Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [16:28:42]: (ordfører for saken): Anskaffelse av og anskaffelsesprosess for nye redningshelikoptre er en omfattende sak. Jeg vil berømme forslagsstillerne for å ta opp dette viktige temaet, for det gir Stortinget anledning til å diskutere selve saken. Samtidig har jeg lyst til – og jeg er ganske sikker på at jeg gjør det på vegne av hele justiskomiteen – faktisk å gi honnør til dem som arbeider i helikopterredningstjenesten, for den viktige og flotte jobben de gjør.

Det er altså på høy tid å skifte ut helikoptrene. De har vært i tjeneste i mange år. Det er absolutt behov for nye, ut fra den estimerte tekniske levetiden til de eksisterende helikoptrene. Det er et stadig dyrere vedlikehold av disse maskinene etter hvert som levetiden øker, samtidig som vi ser at oppdragsmengden øker.

Som sagt er det også viktig å bruke tid på anskaffelse av nye helikoptre. Én ting er at det er en stor investering i kroner og øre, men det er også snakk om å velge de rette tekniske løsningene som gjør at man kan løse oppdragene best mulig for dem det gjelder.

Derfor er dette en komplisert prosess, samtidig som det haster. Og Stortinget har jo diskutert denne saken i flere omganger tidligere og gjennom flere år, og det er grunn til å peke på at det nok er en betydelig utålmodighet i denne sal knyttet til prosessen.

Når det gjelder justiskomiteens behandling, er det min oppfatning som saksordfører at det er stor grad av enighet om behovet, om behovsbeskrivelsen, men vi skiller lag når det gjelder konklusjonene.

Regjeringspartiene er beroliget av regjeringens forsikringer i saken, og vil dermed at hele saken og representantforslaget vedlegges protokollen. Fra Fremskrittspartiets og Høyres side er det uttrykt et sterkt ønske om en forsert prosess knyttet til at dette er en nødvendig oppgradering av både selve maskinene og det tilhørende utstyret, kanskje spesielt varmesøkende kameraer. Opposisjonspartiene har da fremmet forslag om at det innen utgangen av inneværende år legges fram et ferdig beslutningsgrunnlag om både den eksisterende og den nye helikopterflåten.

Jeg tar opp det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp det forslaget han refererte til.

Thor Lillehovde (A) [16:32:11]: Jeg er enig med saksordføreren i at dette er en omfattende sak.

Innledningsvis vil jeg slå fast at Norge har en av verdens beste redningstjenester. I denne redningstjenesten inngår en kombinasjon av offentlige og frivillige aktører. De frivillige er i stor grad avhengig av et godt fungerende statlig engasjement og en redningshelikoptertjeneste som på kort varsel kan rykke ut til nødstedte som trenger akutt hjelp. Samspillet mellom det offentlige og de frivillige er bærebjelken i vår redningstjeneste.

I den saken vi har til behandling her i dag, står vi overfor en lenge etterlengtet fornyelse av vår redningshelikopterflåte. Dagens helikoptre, de nær 50 år gamle Sea King-ene, drives på overtid. Det har flere ganger vært etterlyst en oppstartprosess for anskaffelsen, og jeg har forståelse for den utålmodighet som er utvist av både redningstjenestens ansatte, de frivillige aktørene i redningstjenesten og Stortinget. På den annen side er dette en svær investering. Det er en investering i trygghet for folk til havs og til lands for de neste 30–50 årene. Det blir derfor viktig å gjøre det optimale valget med utgangspunkt i helikoptrenes hastighet, rekkevidde og kapasitet.

Det er brukt mye tid på anskaffelsesprosessen, og en stund lå det i kortene at en ville benytte seg av en opsjonsavtale knyttet til Forsvarets forhandlinger om helikopterkjøp. Dette sporet er forlatt, og i gjeldende runde er det nå en åpen anbudsrunde knyttet til anskaffelsesprosessen som er valgt. Dette åpner for flere tilbydere og mer konkurranse. Det er også viktig i denne prosessen at vi ikke stiller så spesielle kravspesifikasjoner at vi utelukker enkelte tilbydere og til slutt blir stående med kun én aktuell leverandør. Det kan bli et kostbart eksperiment.

I sine merknader stiller Fremskrittspartiet seg kritisk til de nye kravspesifikasjonene fra regjeringen til nye redningshelikoptre og viser til at regjeringen «nå legger til grunn at helikoptrene kun skal ha en rekkevidde på inntil 150 nautiske mil». Dette er feil forståelse av kravspesifikasjonene. De krav som er stilt, er minimumskrav. Kravene ligger riktignok på 150 nautiske mil – ikke fra land, men fra ethvert punkt på grunnlinjen. Dette blir noe helt annet, og gjør således at rekkevidden langt overskrider avstanden til alle installasjoner på norsk sokkel med god sikkerhetsmargin. Som et eksempel vil dette bety at i triangelet mellom Bodø og Banak vil helikoptrene måtte kunne hente inntil 20 personer 270 nautiske mil ute i havet.

Når det gjelder Fremskrittspartiets merknad om at regjeringen nå legger opp til at militære helikoptre kan benyttes i redningstjenesten, er dette en pussig vinkling. Dagens Sea King-helikoptre er militært sertifisert, og det er Forsvaret som drifter helikoptrene. Det er ikke tatt stilling til om de nye helikoptrene skal være militært eller sivilt sertifisert, men for egen del ser jeg ikke dette som noen stor sak. Det viktigste er at de nye redningshelikoptrene blir en tilvekst til redningsmannskapenes og folkets trygghet. I det store og hele vil det viktigste nå være at vi klarer å få til en god og ryddig framdrift, og at vi unngår ytterligere forsinkelser.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:37:00]: Anskaffelse av nye redningshelikoptre til den norske redningstjenesten er, som tidligere har blitt sagt, utrolig viktig. Det er en tjeneste som nyter stor respekt, og som gjør et fenomenalt arbeid langs den norske kysten og på kontinentalsokkelen.

Når vi nå etter hvert skal bytte ut de gamle Sea King-helikoptrene, er det faktisk på høy tid. Disse helikoptrene begynner etter hvert å bli utdatert og utgått på dato. Noen av utfordringene vi har med disse helikoptrene nå, er tilgang på reservedeler. Norge er snart det eneste landet som benytter Sea King-helikoptre i sin tjeneste. Selv om produsenten ifølge departementet har garantert at de skal klare å levere deler til de norske Sea King-helikoptrene, sier det seg kanskje selv at når Norge blir den eneste kjøperen til delene, vil prisen også bli deretter. Når vi også vet at helikoptrene i dag står veldig mye på bakken – vi har faktisk bare omtrent halvparten av dem operative, i og med at de andre må stå på bakken til enhver tid – så sier det seg selv at utfordringene blir store.

Representanten Lillehovde sa i sitt innlegg at det er en stor investering å skulle anskaffe disse helikoptrene. Det er riktig, det er en stor investering vi skal gjøre. Vi skal ta hensyn til en hel rekke forhold, som bl.a. representanten Lillehovde også sa, som rekkevidde, hastighet og kapasitet. Derfor er det utrolig viktig å velge riktig helikopter. Representanten Lillehovde sier at om de skal klassifiseres som sivile eller militære, er ikke noen viktig sak. Jo, det er faktisk en ganske viktig sak når det gjelder akkurat opp mot nordområdene. Den norske redningstjenesten nyter stor respekt i alle land, og spesielt hos våre naboer i øst, nemlig Russland. Redningstjenesten for dem er viktig. De stoler på redningstjenesten og har tillit til den på grunn av at det er en sivil redningstjeneste. Da har det faktisk en del å si om disse helikoptrene klassifiseres som sivile eller militære.

Hvis man nå f.eks. skulle velge 91-helikoptre – uten at jeg nå skal si at det er gjort – så er det militære etterretningshelikoptre som kan og skal brukes i militære oppdrag og i etterretningsoppdrag. Når et sånt helikopter blir militært klassifisert, vil jeg nok påstå og tro at russerne får en viss skepsis til det helikoptret.

En annen sak som er like viktig, er rekkevidde og kapasitet. Når representanten Lillehovde var inne på det med 150 nautiske mil og 20 nødstedte og slikt, er ikke det noe som Fremskrittspartiet sier i sine merknader. Det er HMS-fagsjef Kjetil Karlsen i Industri Energi som sier det, og som er veldig opptatt av at disse helikoptrene skal ha en rekkevidde, en kapasitet og en hastighet som gjør at de kan brukes over hele norskekysten.

Det som også er viktig, er at det i spesifikasjonen står at alle krav er vurdert ut fra normalvær. Normalvær? Hvor mange oppdrag utfører redningstjenesten i normalvær? Og da tenker jeg på søk- og redningsoppdrag – hvor mange oppdrag utføres i normalvær? Etter min ringe forståelse er det faktisk når det er dårlig vær, når det faktisk er vær som gjør at fartøy forliser, at det skjer ting ute på sjøen. Det er da redningstjenesten skal ut. Det er da redningstjenesten skal vise hva den er god for. Det er da redningstjenesten skal ut og berge liv – i dårlig vær når folk har forlist. Hva som skjer i normalvær, er kanskje ikke riktig så viktig. Den kapasiteten disse helikoptrene skal ha, må være en kapasitet som gjør at de kan gå ut i det ruskeværet, for å si det mildt, som vi har langs hele den norske kystlinjen. Da kan vi ikke velge et helikopter som går på minimumskrav.

Akhtar Chaudhry (SV) [16:41:43]: Når ting først er gjort, prosesser fullført og avsluttet, vil folk sjelden spørre om hvor lang tid det tok. De vil heller spørre om hvem det var som sto bak disse prosessene, uansett om ting ble gjort på en god måte eller en dårlig måte. Det å kjøpe 15–20 nye store helikoptre til redningstjenesten i Norge, er en slik stor prosess.

La meg si det med én gang: Vi bør jobbe raskt. Dagens helikopterflåte er slitt. Det koster mye å holde de gamle i tjeneste, og ikke minst har de som tjenestegjør om bord på disse helikoptrene, krav på at utstyret er godt og moderne. Jeg vil rette en stor takk til dem som gjør en fenomenal tjeneste på vegne av nasjonen, og ikke minst redder liv. Men igjen, prosessen må ha høy kvalitet. Det dreier seg om store penger, og helikoptre som skal gjøre tjeneste lang tid framover.

SV er derfor glad for at arbeidet med anskaffelsesprosessen er godt i gang, at det er gjennomført en konseptstudie samt at første fase av kvalitetssikringen er fullført og konseptvalg foretatt. SV er også enig med regjeringen i at konseptvalget basert på en enhetlig flåte med anslagsvis 15–20 store helikoptre og et basemønster tilsvarende dagens, videreføres i anskaffelsesprosessens neste fase.

I en god og ryddig anskaffelsesprosess legger regjeringen opp til at vi vil motta de første helikoptrene i 2017/2018. Jeg er derfor fornøyd med framdriften slik det nå legges opp til, og ser fram til at regjeringen i løpet av 2011 kommer til Stortinget med et samlet beslutningsgrunnlag for både anskaffelse av nye helikoptre og drift av dagens redningshelikoptre.

Regjeringen vil følge utviklingen nøye, og jeg forstår og har respekt for at dersom det vil være behov for å underrette Stortinget om ting som Stortinget bør bli underrettet om, vil regjeringen gjøre sin plikt overfor Stortinget i egnet form i denne saken.

Jenny Klinge (Sp) [16:44:32]: Sjølv om Sea King-helikoptra kan levere dei nødvendige tenestene i endå nokre år, er det gode grunnar til å ha fullt trykk på det å skaffe nye redningshelikopter. Det er heilt vesentleg at vi i Noreg har oppdatert utstyr og eit kompetent og trent apparat som kan redde menneske i naud og avgrense konsekvensane av ulykker og andre uønskte hendingar.

Det er viktig å behalde dagens basemønster, og eg er særleg glad for at regjeringa har sikra døgnkontinuerleg tilstadesvakt på alle basane. Tidlegare var det berre Sola som hadde slik beredskap. I tillegg har redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet blitt betydeleg forbetra, med ein eigen redningshelikopterbase i Florø frå 2009. Desse tiltaka har naturlegvis gjeve betydeleg redusert responstid og forbetra kvaliteten på tenesta.

Som fleirtalet viser til i innstillinga, blir arbeidet med å erstatte dagens Sea King-flåte ført vidare gjennom eit eige prosjekt for å skaffe nye redningshelikopter. Prosjektet er lagt under statens kvalitetssikringsregime for store investeringsprosjekt. Eit kvalitetssikra avgjerdsgrunnlag vil bli lagt fram for Stortinget i 2011.

Dagens Sea King-flåte er i god driftsmessig stand og vil dekkje Noregs redningshelikopterbehov inntil nye helikopter er på plass i 2020. Men, som fleirtalet peiker på, er det grunn til å vere merksam på at det vil medføre store ressursar å halde flåten i stand fram til 2020, då dei nye helikoptra skal vere ferdig innfasa. Helikoptra nærmar seg 40 år og ber naturleg nok preg av mange oppdrag under tøffe forhold.

Redningstenesta i Noreg er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege etatar og private og frivillige organisasjonar. Når vi står overfor slike enorme investeringar som desse redningshelikoptra, med fascinerande teknologi, er det lett å gløyme at dei fleste redningsaksjonane blir baserte på frivillige mannskap i samarbeid med offentlege etatar. Både no og for all framtid er det grunnleggjande viktig å leggje til rette for den frivillige innsatsen og for eit godt samspel mellom ulike aktørar i redningstenesta.

Statsråd Knut Storberget [16:46:52]: Jeg skal prøve å gjøre det så kort som mulig, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er en stor tilhenger av at vi får en best mulig redningstjeneste. Representanten Klinge var også inne på det frivillige element i dette, men bærebjelken er redningshelikoptertjenesten – i dag organisert under 330-skvadronen, som etter mine begreper gjør en fortreffelig jobb, men med svært gammel redskap. Det er det ingen tvil om.

Det er betydelig behov for å få nye redningshelikoptre. Vi ser jo det på antall oppdrag. Det er krevende oppdrag. Men regjeringas satsing i løpet av de siste årene med tilstedevakt fra Banak i nord til Rygge i sør, med lege på alle basene, og det forhold at man har etablert en base i Florø, gjør jo sitt til at det blir enda mer krevende med tanke på at Sea King-helikoptrene er gamle og trenger oftere vedlikehold og ettersyn. Det er derfor nå åpenbart behov for å kjøpe nye.

Anskaffelsesprosessen følger statens regime for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter. Vi har nettopp gjennomført første fase, og et kvalitetssikret konseptvalg er foretatt. Et flerbrukskonsept basert på en enhetlig flåte av anslagsvis 15–20 store helikoptre og med baser som i dag, ved Banak, Bodø, Ørlandet, Florø, Sola og Rygge, skal videreføres i anskaffelsesprosessens neste fase. Jeg er veldig glad for at regjeringa har klart å avslutte dette nå. Disse kvalitetssikringsregimene er tunge, men helt nødvendige prosesser for å få best mulig redskap for pengene. Men det er også et økonomisk element i dette. Hvis man ser på livsløpskostnadene for framtidige nye redningshelikoptre, blir de faktisk raskt lavere per år enn kostnadene for de gamle fordi det nå kreves så mye vedlikehold for å holde dem oppe.

Regjeringas mål er at det skal kunne startes redning av 20 personer i nød innenfor 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen innen to timer, noe som i praksis betyr at de framtidige helikoptrene må kunne fly et sted mellom 220 og 270 nautiske mil innen to timer for å unnsette 20 personer og deretter returnere – dette fordi basen ligger noe unna grunnlinjen, selvfølgelig. I tillegg skal to nødstedte kunne reddes helt ut mot ytterkanten av det norske redningsansvarsområdet. Dette innebærer at nødstedte vil få enda raskere hjelp enn i dag. Den totale levetidskostnaden for den nye helikopterflåten, fra anskaffelse og fram til 2050, vil ventelig være 29–39 mrd. kr. Det er store investeringer vi går i møte.

Som sagt: Anskaffelsen går inn i neste fase – forprosjektet. Her vil det utarbeides detaljerte anskaffelsesløsninger med tilhørende styringsunderlag og kostnadsrammer som skal kvalitetssikres av en ekstern kvalitetssikrer.

Dagens Sea King-flåte har begrenset levetid og utsettes, som nevnt, for økende belastning, men vi jobber likevel med at denne flåten skal fungere godt i operativ tjeneste i årene framover inntil de skiftes ut. Det er her angitt et tidspunkt fram mot 2020.

Til representantenes forslag anføres at regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2011 med et samlet beslutningsgrunnlag for både anskaffelse av nye redningshelikoptre og drift av dagens helikopterflåte. Dette vil være en omfattende pakke, og jeg vil ta sikte på å fremme de samlede budsjettkonsekvenser omkring følgende tre forhold:

• budsjettvirkninger som følge av gjennomføringskostnader for redningshelikopterprosjektet inkludert alle Svalbard-forhold

• budsjettvirkninger som følge av investeringer i nye redningshelikoptre

• risikoreduserende og levetidsforlengende tiltak på den nåværende helikopterflåten, inkludert restfinansiering av resterende nye varmesøkende kamera

Til det siste punktet er det viktig å understreke at de risikoreduserende tiltakenes størrelse til en viss grad vil være avhengige av regjeringas og Stortingets beslutning når det gjelder anskaffelsen. Dette gjør at det er hensiktsmessig at Stortinget får alle budsjettkonsekvensene samlet. Jeg sier dette såpass grundig nå siden man i representantforslaget i veldig stor grad ber om at vi kommer tilbake i 2011, og det bekrefter jeg i så måte at vi gjør.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:51:33]: Jeg skal ikke lage noen alvorlig sak ut av dette, men i Teknisk Ukeblad den 18. november 2010 uttales det fra den tidligere omtalte HMS-fagsjef, Ketil Karlsen, i Industri Energi:

«Lar Ekofisk i stikken. Regjeringen vil kjøpe nye redningshelikoptre som ikke takler en storulykke på Ekofisk.»

Mitt spørsmål til statsråden er som følger: Kan statsråden garantere at regjeringen kjøper inn et helikopter som vil kunne takle en storulykke på f.eks. Ekofisk?

Statsråd Knut Storberget [16:52:13]: Jeg har aldri hatt sans for garantier knyttet til en så vanskelig situasjon som det en storulykke på Ekofisk faktisk kan være, men jeg håper at representanten legger merke til at vi har lagt opp til et konsept som skal fungere raskere og lenger, med andre ord bedre enn dagens helikoptre. Så jeg er ganske fortrolig med det konseptet som er valgt, men det må alltid gjøres avveininger opp mot dette – hvor gode maskinene er, hvor langt de kan fly, og hvor mange personer de kan ta. Dette er motstridende hensyn. Noen ønsker flere inn i helikoptrene, andre ønsker å fly lenger, og på et eller annet tidspunkt må vi finne balansen. Om det fungerer optimalt, enten det er på Ekofisk eller andre steder, vil jo bl.a. være avhengig av hvor raskt man kommer, men det vil også være avhengig av hvor mange man kan ta med seg. Når noen ber om helikoptre som kan gå enda lenger, kan det gå på bekostning av hvor mange man kan ta med.

Vi mener at vi har funnet en god modell og en god balanse, men dette vil det alltid kunne være debatt om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.