Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Rudihagen (A) [10:20:39]: (ordførar for saka): I innstillinga fremmar mindretalet, som består av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, det same forslaget som ligg i Dokument nr. 8:147 for 2009–2010, om å be regjeringa jamleg fremme ei stortingsmelding om rikets energitilstand, som omhandlar forventa kraftforbruk og produksjon i Noreg, tilgangen på ulike energiteknologiar, strategiar for satsing på utvikling av nye energikjelder og status for norske internasjonale energiforpliktingar.

Det er ikkje tvil om at vi må sjå energifeltet i samanheng med klimautfordringar, næringsutvikling, regionale forskjellar, kraftbalanse, nettutbyggingsbehov, spørsmål om teknologimoglegheiter for ny fornybar kraftproduksjon og det å sjå Noreg som ein energinasjon òg i internasjonal samanheng. Kraftutveksling med andre land er eit av dei punkta som ein må ta med når ein skal vurdere energipolitikken vår i tida framover.

Ein må òg så klart ta med den fordelen Noreg har i kraftutvekslinga med andre land, at vi har mykje vasskraft som kan magasinerast, og dermed bidra til ei stabil kraftutveksling med andre land når vind og sol varierer produksjonen. Kort og godt må vi føre ein heilskapleg energipolitikk. Det er òg det som er regjeringas mål og politikk, slik den m.a. er trekt opp i regjeringas plattform, Soria Moria II for 2009–2013.

Målet er at Noreg skal vere ein miljøvennleg og verdsleiande energinasjon. Det betyr at miljøet og klimamåla òg vil vere førande for det produksjonsomfanget, og at det er nødvendig å forsøkje å avgrense veksten i energiforbruket.

Desse måla, og denne politikken, er òg førde opp med ei rekkje tiltak frå regjeringa: Vi har fått auka ny fornybar kraftproduksjon. Enova er kraftig styrkt. Det same gjeld kapasiteten til NVE. Vi har fått ei ny havenergilov, som opnar for nye moglegheiter for nye energiformer i åra som kjem. Det blir førebudd bygging av nye sentrale kraftliner, som Sima–Samnanger og Ørskog–Sogndal. Den nokså nylege avtala med Sverige om felles grøne sertifikat, som skal gjelde frå 2012, er no på plass, noko som vil føre til stor ny utbygging av fornybar energi.

Det er òg behov for auka opptrapping og satsing på energieffektivisering, noko som regjeringa har ført opp. Det er òg ein del av EUs fornyingsdirektiv, der Noreg no er med på å forhandle om kva for plikter vi skal ta på oss i den samanhengen.

Olje- og energiministeren har i ei pressemelding av 13. desember m.a. varsla at det vil bli ein brei gjennomgang av kraft- og energibalansen. I den samanhengen vil det bli sett ned eit energiutval som skal sjå på den langsiktige utviklinga i kraft- og energisektoren fram mot 2030 og 2050. Utvalet skal utgreie og vurdere energisektoren svært breitt – produksjon, forbruk, nettutbygging og kraftutveksling med utlandet.

Eg deler derfor ikkje det som blir påstått av mindretalet her, at det ikkje har blitt lagt fram eit einaste dokument frå regjeringa som gir Stortinget anledning til å diskutere utfordringane i energipolitikken på ein overordna måte på mange år. Ein fyldig omtale av regjeringas energipolitikk blir lagd fram for Stortinget m.a. i dei årlege statsbudsjetta. I tillegg varslar no statsråden i pressemeldinga at det vil bli lagt fram ei energimelding. Eg reknar da med at statsråden sjølv vil gjere greie for det i eit seinare innlegg her i dag, men eg vil berre nemne at grunnlaget for denne meldinga er det arbeidet som energiutvalet vil leggje fram.

Dette er veldig bra, og dermed vil Stortinget få ei moglegheit til å diskutere framtidig politikk og strategi på energisektoren på ein brei måte. Eg har registrert at opposisjonen fleire gonger har teke til orde for det, så eg reknar med at dei er veldig nøgde med dette.

Da tek eg opp forslag nr. 2 (presidenten klubbar), om at representantforslaget skal leggjast ved protokollen.

Presidenten: Da har representanten Torstein Rudihagen – på overtid – tatt opp det forslaget han refererte til.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:18]: La meg begynne med å ta opp forslaget fra opposisjonen.

I denne saken kunne en brukt mye tid på å illustrere en del paradoks i energipolitikken, men la meg først begynne med å vise hva slags paradoks det er at Stortinget i det hele tatt gidder å møte i en situasjon som dette.

Her fremmer altså opposisjonen forslag der vi ber om å få en energimelding – periodevis – om det er hvert år, annethvert år, tredjehvert år, ja det er vi helt åpne for å diskutere. Med så mange internasjonale forpliktelser Norge nå får gjennom EUs fornybardirektiv og grønne sertifikat, er det helt naturlig at vi med jevne mellomrom diskuterer om energipolitikken er i tråd med de målene og forpliktelsene vi har, for å se om Stortinget må korrigere lite grann, eller om alt går greit.

Men da Stortinget skulle behandle det i komiteen, sa de rød-grønne representantene at nei, et slikt forslag vil vi ikke ha. Da komiteen avga innstilling den 2. desember, var reaksjonen fra de rød-grønne altså ikke at en skulle vedlegge forslaget protokollen. Reaksjonen var at nei, det «bifalles ikke» – altså, forslaget avvises, man vil ikke ha noe sånt, man vil ikke diskutere det. Det er det det betyr når man i en innstilling sier at forslaget «bifalles ikke». Så på mandag – altså etter at komiteen har avvist forslaget vi nå står og diskuterer, kommer det et innfall fra en energiminister i dette kongeriket om at jo, en energimelding, det skal vi ha! Da er det plutselig greit for de rød-grønne representantene i denne salen. Da skal dette forslaget plutselig vedlegges protokollen, for nå har regjeringen selv varslet at den vil ha det.

Hvor er den selvstendige tanken hos de rød-grønne politikerne når de går fra å avvise et forslag til plutselig å juble for det, fordi deres egen regjering gjør det? Det viser bare at dette storting har ingen betydning for regjeringens politikk. Regjeringen gjør det den vil, når den vil, og de rød-grønne partiene på Stortinget gjør det de får beskjed om fra regjeringen sin. Det synes jeg er å vise forakt for denne sal. Jeg synes det er ganske pinlig å høre saksordføreren i denne salen stå og snakke om saken som han her har gjort.

Som jeg nevnte: Det er mange ting som kommer til å forplikte Norge energipolitisk framover. De grønne sertifikatene og EUs fornybardirektiv er to ting som forplikter oss internasjonalt. I tillegg har det vært en rekke løfter fra denne regjeringen om hva de skulle gjøre, som også burde forplikte oss, og derfor burde vært med i en energimelding uavhengig av internasjonale forpliktelser.

En energimelding sikrer at de langsiktige målsettingene og virkemidlene henger noenlunde sammen. Det kan godt hende at vi tar feil i våre antakelser, men vi har i hvert fall forsøkt å kvantifisere dem. Man sier at dette blir gjort i statsbudsjettet. Hvis det er holdningen fra denne regjeringen, hvorfor i alle dager legger en fram en stortingsmelding om noe som helst? Statsbudsjettet omfatter jo stort sett alt som skjer i kongeriket! Likevel har denne regjeringen funnet det nødvendig å ha en museumsmelding. Ingenting galt om norske museum, men: Hvorfor er det viktig å ha en stortingsmelding om norske museum, men ikke om norsk energipolitikk? Er det sånn at norske museum ikke omtales i statsbudsjettet av denne regjeringen? Jo, selvsagt gjør de det, men det er rett og slett lettere for denne regjeringen å enes om hva slags museumspolitikk den skal ha, enn å enes om hva slags energipolitikk den skal ha.

Når saksordføreren står og lister opp alt det denne regjeringen har gjort og skal gjøre, ja så må jeg bare minne om at de grønne sertifikatene har det vært enstemmighet om i Stortinget. Det har vært litt uenighet om de skulle være teknologinøytrale eller ikke. Den uenigheten har vært mest prekær i regjeringen og er årsaken til at denne ordningen ikke kom på plass i 2006, men man måtte vente til 2012, slik at regjeringen i mellomtiden kunne snu vekk fra Soria Moria I, og inngå teknologinøytrale sertifikater – det tillot ikke Soria Moria I.

Jeg må minne om at de kraftlinjene som man snakker om – den som nå har blitt bygd fra Sverige – ble påbegynt under Bondevik-regjeringen. Den kraftlinjen som skulle redde Midt-Norge-situasjonen, da vi diskuterte problematikken i 2005, skulle komme på plass i 2010 – i de første debattene. Nå skryter regjeringen av at den skal komme på plass i 2015. Det er ingen offensiv politikk, det pleier å kalles en utsettelse – på samme måte som grønne sertifikat.

Jeg vil minne om at alle de fire gasskraftprosjektene som har vært framme under den rød-grønne regjeringen i Midt-Norge, har blitt skrinlagt eller står uten å bli realisert. Havvind ble dratt fram her. Da vi diskuterte havvindloven i mars i vår, spurte vi energiministeren om hvor mange havvindmøller han trodde det ville bli bygd i Norge de neste ti årene. Svaret var null. Det å dra fram det som et tegn på offensiv satsing, får stå for de rød-grønnes egen regning.

Presidenten: Presidenten vil bare informere om, i og med at det omtalte forslaget fra saksordføreren, representanten Rudihagen, ikke er omdelt i salen ennå, og det kanskje kan ha betydning for den videre debatt, at det forslaget gjelder, er at innstillingen endres fra «bifalles ikke» til at representantforslaget «vedlegges protokollen» – dette bare til informasjon av hensyn til den videre debatt.

Siri A. Meling (H) [10:32:01]: Jeg er glad for at statsråd Terje Riis-Johansen sist mandag kunne meddele at han har planer om å foreta en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen og legge frem en stortingsmelding om energipolitikken. Et energiutvalg skal nedsettes for å se på den langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen frem mot 2030 og 2050.

Det er viktig at Norge som en energistormakt ivaretar vår posisjon for å utnytte de industrielle mulighetene dette gir oss, arbeidsplassene og verdiskapingen, samtidig som vi har et ansvar for å være en pålitelig energileverandør og bidra til at energiforsyningen skjer på en mest mulig bærekraftig måte i forhold til klimautfordringen. I henhold til IEAs analyser vil verden trenge mye energi fremover, og Norge må sørge for å ta sin del av både ansvaret og mulighetsbildet dette gir for næringsutvikling.

Høyre mener denne saken er overmoden, og at det i altfor mange år har manglet fokus i energipolitikken. Mens energipolitikken har stått høyt på dagsordenen i nesten alle andre land, har det ikke vært noen overordnet debatt om dette i energistormakten Norge på mange år. Siden dagens regjering overtok i 2005, har det kun blitt lagt frem en eneste stortingsmelding om energipolitikk fra Olje- og energidepartementet. Den var på fire sider, omhandlet fornybar energi, og forslagene ble trukket tilbake året etter. Ja, regjeringen Stoltenberg er i ferd med å bli husket som regjeringen der det var flere energistatsråder enn antall sider med energipolitikk den har lagt frem for Stortinget. I stedet for noen overordnede prinsipper i energipolitikken har det vært stadig skiftende signaler og hyppige løftebrudd. De som ville bygge ut ny fornybar energiproduksjon, har f.eks. måttet forholde seg til fire ulike støtteregimer de siste fem årene. De virksomheter innen kraftintensiv industri som i 2005 lot seg forføre av de rød-grønnes løfter om billig kraft til under markedspris, har blitt sittende med skjegget i postkassen og sliter i dag i et tøft kraftmarked med å få kontrakter på kommersielle vilkår som de kan leve med.

Resultatene av denne politikken kan vi nærmest daglig lese om i media i form av motstand mot nettutbyggingsplaner, høye strømpriser i deler av Norge, industri som vurderer permitteringer som følge av at de sliter med å få på plass langsiktige industrielle kraftavtaler under en regjering som ikke har fått en lovet garantiordning iverksatt, og som også sitter nærmest maktesløs i forhold til den monopollignende posisjonen Statkraft har, som sitter på rundt 80 pst. av magasinkapasiteten i Norge og dermed må sies å være den eneste reelle kontraktspartner i Norge. Denne regjeringen har sviktet rundt 120 småkraftverk ved ikke å innlemme disse i en overgangsordning med grønne sertifikater, og dermed skapt usikkerhet rundt hvilken tillit energiaktørene faktisk kan ha til politiske myndigheter – en regjering som på tross av nærmest en dobling av saksbehandlerkapasiteten i NVE fremdeles bruker rundt fem år på å konsesjonsbehandle en søknad om etablering av småkraftverk, og en regjering som blir drevet fra skanse til skanse i nettutbyggingspolitikken fordi den ikke har evnet å kjøre tilstrekkelig gode lokale prosesser, vektlagt naturhensyn og vært åpen for å benytte nye teknologiske løsninger.

De debattene vi har hatt i denne sal i de siste årene, har stort sett vært initiert av opposisjonen enten gjennom representantforslag som det vi behandler i dag, eller gjennom interpellasjoner og spørsmål stilt om energipolitikken. Regjeringen selv har produsert sørgelig lite på dette området, med unntak av rammeverket for utvikling av havenergi. Men selv innenfor dette området synes politikken lite fokusert på å utnytte det mulighetspotensial som byr seg rett utenfor vår egen stuedør. De fleste synes å ha en felles forståelse av at havenergi i form av flytende havmøller har et stort teoretisk potensial, men at det er relativt langt frem før teknologien er kommersielt tilgjengelig. Samtidig foreligger store planer for utbygging av bunnfaste installasjoner i våre naboland i EU, spesielt i britisk sektor. Norge har mange kompetansemiljøer og leverandørbedrifter som kan være aktuelle for leveringer i disse markedene, men flere av de mindre aktørene trenger demoanlegg som referansepunkter for å komme i posisjon i dette markedet. Her har dessverre regjeringen ikke klart å stille opp med tilstrekkelige FoU-midler, og jeg vil på ny oppfordre statsråd Riis-Johansen til å bidra gjennom sine statsrådskollegaer til at dette skjer. Denne industrien har ikke tid til å vente på et regjeringsskifte i 2013 – disse togene går nå.

Det varslede energiutvalget skal levere sin rapport vinteren 2012. Det betyr at vi sannsynligvis ikke får en stortingsmelding om energipolitikken til behandling i Stortinget før tidligst om halvannet til to år. I en sak som er viktig for en energistormakt som Norge, synes dette å være å bruke altfor lang tid. Saken er overmoden for beslutninger og praktisk politikk.

Norge er en integrert del av Europa når det gjelder energi. EU har nylig lagt frem sin energistrategi. Norge må være aktiv i å benytte seg av den muligheten dette gir, bl.a. har EU som sin førsteprioritet å utvikle infrastrukturkoblinger mot nord. EU er allerede langt på vei med sin fornybarstrategi, mens Norge ennå ikke har forhandlet ferdig hvordan vi skal ta vår del av implementeringen.

Høyre støtter det fremlagte forslaget.

Presidenten: Presidenten går ut fra at det gjelder det framlagte forslaget i innstillingen, og ikke det forslaget som saksordføreren la fram.

Siri A. Meling (H) [10:37:13]: Vi stiller oss bak og støtter representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Nettopp – det er nemlig etter hvert lagt fram to forslag.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:37:34]: Den debatten vi hadde for noen dager siden, viser jo at opposisjonen i liten grad er samlet om energipolitikken. De er samlet om noe: Denne saken er vel ett av de få tilfellene. Opposisjonen illustrerte dermed egentlig på en ganske god måte en bredere problemstilling i norsk energipolitikk, og det er at virkelighetsoppfatningene spriker mellom svært mange aktører i hvordan man oppfatter energi- og kraftpolitikk i Norge, forsyningssikkerhet, energisparing og ulike problemstillinger knyttet til miljøkonsekvensene av utbygging og distribusjon av kraft. Dette er problemstillinger vi har brukt svært mye krefter på i Stortinget det siste året. Det er veldig bra. Det gjør at påstandene fra opposisjonen om at det leveres færre sider om energipolitikk til Stortinget enn antall statsråder vi har hatt, stilles i et litt pinlig lys. For er det én ting vi ikke mangler i Norge – heldigvis – så er det bred debatt om energi- og kraftpolitikken. Det er bra, for det er en veldig viktig politisk sak.

Dermed er jeg også helt enig med regjeringen, som legger opp til en utredning før man tar fatt på en ny energimelding, som ble varslet for kort tid siden. Jeg mener behovet for en utredning som kan avklare en del viktige debatter, og som kanskje kan bidra til å bygge bro mellom ulike fronter, absolutt er til stede. Det vil jeg også tro at alle er enig i. Det spriket i hvordan man oppfatter norsk kraft- og miljøpolitisk virkelighet som finnes mellom mange aktører som egentlig alle har de beste intensjoner, og ganske like intensjoner, mellom ulike miljøorganisasjoner og mellom ulike aktører innenfor energi- og kraftnæringen, er ganske påfallende i norsk debatt. Jeg tror absolutt at behovet for en slik utredning derfor er til stede.

Selv om opposisjonen har vært samlet om kravet om en energimelding, er det grunn til å påpeke at det har vært et visst sprik i ønsket om hva en energimelding egentlig er, hva den skal dreie seg om, og hva den skal inneholde. Jeg har jo i debatten opp gjennom hørt alt fra atomkraft til norsk olje- og gasspolitikk til norsk forsyningssikkerhet og kraftbalanse være oppe som ulike temaer en slik energimelding bør omfatte. Derfor er jeg også glad for at regjeringen i sine kunngjøringer har gjort en god avgrensing av feltet.

Jeg er glad for at regjeringen kommer dem som lenge har ønsket en energimelding, i møte. Og da velger jeg heller å overse polemikken fra Høyres side om færre sider med energipolitikk enn antall statsråder osv. Det er også grunn til å minne Høyre om at Høyre selv har svært få meritter hva nettutbygging angår, at vedlikehold og utbygging av det norske sentralnettet stupte etter at Høyre liberaliserte kraftmarkedet, og liberalisering av kraften i seg selv gjør det ganske spesielt å høre Høyre leke overrasket over at vi har ulike og svingende kraftpriser i Norge, og at Høyre ikke hadde det minste problem med f.eks. å bygge Ormen Lange, trass i advarslene om de konsekvensene det ville få for forsyingssikkerhet og kraftpriser i Midt-Norge.

Heldigvis vil utredningen som nå er varslet, holde et langt høyere saklig nivå enn polemikken fra deler av opposisjonen. Det er bra, og det betyr at vi kanskje også vil ha gode og konstruktive runder om energipolitikk neste år og årene etter det.

Erling Sande (Sp) [10:41:28]: (leiar i komiteen): Saksordføraren har på ein god måte både gjort greie for kva som ligg i saka, og også omtala det som er regjeringa sitt initiativ i forhold til ei kunnskapsinnhenting og ei melding som ser dei lange linjene i energipolitikken. Og eg må få lov å påpeike at det er ein viss forskjell mellom det å ha ei årleg, eller «jevnlig» rapportering til Stortinget om energipolitikken og det å nedsette eit utval og jobbe fram dei lange linjene og sjå dei store perspektiva for energipolitikken i åra som kjem.

Så skal det med rette seiast at opposisjonen òg tidlegare har bedt om ei energimelding, og på den måten lyfta fram noko som ligg nærare det som regjeringa no presenterer. Men vi har frå posisjonen si side, òg Senterpartiet, teke opp att ei rekkje saker som treng – og trong – å finne ei avklaring før ein har eit grunnlag for ei slik melding. Vi har nemnt her tidlegare både grøne sertifikat, som det no er kome ei tydeleg avklaring på, og arbeidet med implementering av EU sitt fornybardirektiv. Linjespørsmål har òg vore omtala, og det nye regelverket på havvind osv. Derfor er timinga riktig no.

Ein vil alltid kunne føre ein argumentasjon som går på at når ein har samla inn epla for hausten, kan nokon hevde at dette jo kunne vore gjort tidleg i sommar, så hadde ein spart mykje arbeid. Men det er ei tid for alt. Og no er ei god tid for å gjere det som regjeringa gjer, nemleg å starte arbeidet med ei omfattande melding og ei kunnskapsinnhenting i forkant av ho.

Så meiner eg òg at det er riktig, når opposisjonen no stadig peikar på dette med å sjå heilskapen i energipolitikken, å minne om at ein også har bedt om sektorvise meldingar på vind, på vatn, på CO₂-handtering, på olje- og gasspolitikk osv. Ein har heller ikkje hatt noko samla synspunkt frå opposisjonen på kva ei energimelding skal innehalde. Det var jo òg peika på av representanten Serigstad Valen. Så sånn sett eksisterer det ikkje nokon alternativ, samla energipolitikk i denne salen i forhold til den som regjeringa fører.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:44:27]: I brevet fra statsråden, og også i innstillingen til dagens sak, står det:

«Den helhetlige energipolitikken, som er trukket opp i regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013, ligger fast.»

På mandag fikk vi melding om at regjeringen varsler en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen. Hvis vi ser på den pressemeldingen og det mandatet som ble tilsendt oss gjennom pressen denne dagen, så står det der at man skal se på «produksjon, forbruk, nettutbygging og kraftutvekslingen med utlandet». Hvis vi ser på dagens forslag, det vi behandler nå, skal vi visst også der se på kraftproduksjon, kraftforbruk. Det er egentlig det samme som står i pressemeldingen av 13. desember 2010, som det vi diskuterer i dag.

Men utfordringen er jo statsrådens svar til Stortinget, at energipolitikken er trukket opp i Soria Moria-erklæringen, og at den ligger fast. Og det står tydelig i mandatet at innstillingen til dette utvalget skal leveres vinteren 2012. Vi hørte også fra lederen av komiteen at dette utvalget skal se på de lange linjer.

Min konklusjon i forhold til den prosessen vi har hatt de siste dagene, og hvorfor regjeringspartiene nå velger å vedlegge denne saken protokollen, går på ordet «jevnlig» – det er der vi egentlig er uenige – og at regjeringen ikke ønsker å ha en jevnlig framleggelse av en energimelding til Stortinget. For i innhold er vi enige.

Hvis vi leser videre i brevet til statsråden, og også i innstillingen, står det:

«En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget.»

Hvis vi skal se på aktuelle og sentrale energisaker – det er da det vi skal få oss forelagt her i Stortinget – må en med respekt å melde si at det har ikke vært noen aktuelle og sentrale energisaker, for Stortinget har ikke fått seg forelagt noen saker. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende, for blant folk flest diskuteres energisaker. Dette er tema som drosjesjåføren tar opp med meg, og også min gode venn i Narvesen-kiosken på Askim stasjon – dette er tema dag ut og dag inn. Men vi har ikke fått noen saker, og da er det altså ingen sentrale, aktuelle energisaker. Og det er det vi skal få oss forelagt.

Representanten Serigstad Valen var opptatt av at opposisjonen spriker. For Kristelig Folkeparti er det ikke noe mål – det har aldri vært et mål – at det skal være en samlet opposisjon. Kristelig Folkeparti fremmer sin politikk. Men siden det ikke kommer noe fra regjeringen, må jeg også spørre tilbake: Det er vel et tegn på et tydelig sprik når regjeringen ikke klarer å levere noen saker? Når det ikke er noen sentrale, aktuelle saker å levere på, kan det ikke være noe annet svar på det enn at årsaken er at her er det så stort sprik innad i regjeringen. Statsråd Halvorsen har jo nettopp sagt at det er på energiområdet og utenriksområdet at regjeringen strever mest.

Men så til dette utvalget og den meldingen som vi en gang får – de av oss som sitter på Stortinget neste periode, for det er da vi får en slik melding. For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi i en slik melding får et samspill mellom klima og energi, for målsettingene i klimaforliket stiller store krav til endringer innen energipolitikken fram til 2020 og også 2050. Derfor er det viktig for Kristelig Folkeparti å påpeke at en framtidig energipolitikk er en politikk som ser sammenhengen mellom klima og energi, og også ser utfordringen mellom disse to områdene.

Borghild Tenden (V) [10:49:21]: Dette blir kun en kort markering fra Venstres side, siden olje- og energiministeren har varslet at en energimelding vil bli fremlagt for Stortinget. Venstre mener det er behov for en energimelding. Innføring av grønne sertifikater, EUs fornybardirektiv, mer overføringskapasitet til Europa, ombygging av eksisterende oljeinstallasjoner og bygging av nye, som bør elektrifiseres – alt dette tyder på at vi trenger en langsiktig plan for utnyttelsen av norsk energi. Jeg spår at nettopp en slik energimelding vil skape debatt og vil klarlegge skillelinjer i politikken. Det er bra.

Venstre er enig i kritikken som kommer fra de andre opposisjonspartiene når det gjelder regjeringens forhold til Stortinget. I et brev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen, datert 5. november 2010, heter det:

«En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner om energipolitikk.»

Dette kom 5. november og blir henvist til i regjeringspartienes merknader som en begrunnelse for ikke å gå inn for forslaget. I overkant av en måned senere varsler den samme olje- og energiministeren at han vil fremme nettopp en slik melding. Likevel vil ikke regjeringspartiene stemme for forslaget i innstillingen her i dag. Vel, jeg tror de hadde tjent på nettopp det. Venstre vil stemme for forslaget i innstillingen, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:51:08]: Jeg viser til mitt svar til Stortinget om denne saken i begynnelsen av november. En jevnlig framleggelse av en energipolitisk stortingsmelding vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke aktuelle og sentrale energisaker som det er aktuelt å forelegge Stortinget.

I løpet av dette året har vi imidlertid fått på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. I vår fikk vi på plass den nye havenergiloven, som åpner nye muligheter for en helt ny energiform i åra som kommer. Samtidig har regjeringa lagt et løp for bygging av sentrale kraftlinjer, som Sima–Samnanger og Ørskog–Fardal. Nå i desember har vi sammen med den svenske regjeringa undertegnet en protokoll for et felles marked for elsertifikater fra 2012. Dette vil føre til en storstilt utbygging av fornybar energi i de to landene. Regjeringa har også trappet opp satsingen på energieffektivisering til et rekordnivå i 2011.

Med disse avgjørende forutsetningene på plass mener jeg tida er inne for å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet og bred energipolitisk plattform, dette i form av en ny energimelding som gjør oss i stand til å møte utfordringene i energisektoren i tiåra som kommer. Det skal derfor nedsettes et energiutvalg som skal se på den langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid skal danne et viktig grunnlag for en stortingsmelding om energipolitikken. Utvalget skal utrede, vurdere, sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen i Norge, bl.a. produksjon, forbruk, nettutbygging og kraftutveksling med utlandet. Energiutvalget skal få en bred sammensetning der både interessegrupper og personer med særlig fagkunnskap deltar.

Det vil derfor bli fremmet en stortingsmelding om energipolitikken, slik at Stortinget får anledning til å diskutere nettopp disse overordnede linjene og vår framtidige energipolitikk. Men en slik melding vil ikke bli lagt fram med faste intervaller, eller «jevnlig», slik representantene Solvik-Olsen, Skumsvoll og Grimstad foreslår. Når det gjelder den jevnlige oppfølgingen, vil jeg vise til de årlige budsjettene, som omtaler resultater og viktige strategier på energiområdet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:53:38]: Regjeringspartiene og energiministeren legger opp til en kunstig debatt, for opposisjonen har aldri nektet regjeringen å ha en utredning om energipolitikken før en legger fram en stortingsmelding. Det har de alltid vært velkomne til, men en har så langt fra regjeringens side sagt at alt som trengs å vites om regjeringens energipolitikk, står i Soria Moria. Nå er det åpenbart ikke godt nok, når en føler behov for å utrede det, og det er for så vidt greit.

Representanten Sande fra Senterpartiet sa at det er en tid for alt. Nå er det tid for å ha en energimelding. Ja, 5. november var det ikke det for energiministeren. «Jevnlig» betyr ikke årlig; «jevnlig» kan bety en gang hvert fjerde år, hvert åttende år, hvert andre år. Poenget er at en skulle begynne med å få en stortingsmelding. I og med at en har forpliktelser fram til 2020, er det naturlig at en legger det fram om igjen en gang senere.

Så spørsmålet er: Hva er det som har skjedd i regjeringen eller i samfunnet som gjør at det nå er behov for en energimelding som det ikke var behov for for ti dager siden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:54:44]: Som jeg sa i innlegget mitt, snakker vi her om to forskjellige ting. Det etterspørres fra representantene som har fremmet forslaget, en «jevnlig» tilbakemelding til Stortinget i form av en melding om rikets energitilstand, eller energimelding. Jeg mener – som jeg sa i innlegget mitt, og som jeg også har sagt mange, mange ganger i Stortinget tidligere – at det er viktig å avklare enkeltsaker gjennom de prosessene som der hører til.

Så er det slik at vi nå har et grunnlag for å se lenger fram enn hva vi hadde for et år siden, for to år siden, fordi vi nettopp har fått på plass så viktige elementer i den korte og halvlange energipolitiske horisont. Mitt mål nå er samtidig å starte en prosess som ser lenger fram enn det – 2030, 2050. Det er ikke snakk om et utvalg som skal løse dagens energipolitiske utfordringer, jf. diskusjoner vi nå har, men som skal se lenger fram, og etter det. Så det er min tenkning rundt det, og jeg mener det er en veldig riktig tenkning ut fra energipolitiske behov.

Siri A. Meling (H) [10:56:00]: Noen politikkområder krever en større langsiktighet og kanskje en større grad av enighet enn andre, og energiområdet er et slikt område hvor vi frem til nå, i hvert fall et flertall, har lyktes i å være tverrpolitisk enige om noen store linjer.

Jeg har to spørsmål til statsråden. Det ene er i forhold til å tilrettelegge for et litt bredt kompromiss om energipolitikken fremover. Hvilke tanker har statsråden om det? Det andre går på at vi fra Høyres side mener tiden er overmoden for å få frem en sånn stortingsmelding. Utvalget skal levere sin rapport i 2012. Er det mulig å få dette frem raskere? For landet trenger en helhetlig energipolitikk raskere enn det regjeringen legger opp til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:58]: Vi skal gjøre dette så raskt som mulig. Jeg er ikke enig i det representanten Hjemdal sa i stad, at dette betyr at dette storting ikke får mulighet til å diskutere disse spørsmålene. Jeg ser for meg at en i det første utvalgsarbeidet som nå skal gjøres, trenger rundt et års tid på å gjøre et ordentlig arbeid – det er normalt for den type prosesser – og så skal vi lage en stortingsmelding i forlengelsen av det. Men det betyr at vi skal være ferdig med det tidsnok til at dette storting får god anledning til å diskutere det.

Når det gjelder å få til et bredt kompromiss, vil jeg si at det hadde vært veldig bra. I den grad det er mulig politisk å finne sammen om viktige veivalg innenfor energipolitikken, hilser jeg det velkommen. Så vil jo prosessen vise om det er politisk grunnlag for det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:57:57]: Jeg legger til grunn statsrådens brev om at regjeringens energipolitikk «ligger fast» fram til 2013, for det er det regjeringen informerer Stortinget om. Statsråden sa i sitt innlegg at han ikke vil levere fast noen stortingsmelding om energipolitikk. Jeg legger også det til grunn. Men statsråden sier også til Stortinget i brevs form at en «stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget».

Mitt spørsmål er da, statsråd: Vi vet at fornybardirektivet kommer. Vi vet at vi får en klimamelding. Vi vet at vi skal få en forvaltningsplan for Barentshavet. Vi vet at vi har en sak her i huset som gjelder delingsforholdet mellom Norge og Russland i Barentshavet. Er det noen av disse fire sakene og forhold rundt dem som gjør at vi kan påregne en stortingsmelding om aktuelle saker?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:59:01]: Det må nesten besvares ut fra de enkelte sakene.

Klimaspørsmål er jo åpenbart en sak som Stortinget får seg presentert som en melding. Det er varslet fra regjeringa. Svaret er jo sånn sett der ja. På spørsmålet om forvaltningsplanen og ressursforvaltning til havs er jo også svaret ja. Det vil Stortinget få seg presentert i løpet av kommende vinter. Jeg kan for egen del legge til der at vi har en parallell på det, prosessen knyttet til petroleumsmeldingen, som også Stortinget vil få seg presentert.

I saker som her nevnes, er det naturlig at vi ender opp i dokumenter, som stortingsmelding, og at Stortinget så har en debatt i forlengelsen av framleggelsene.

Ketil Solvik Olsen (FrP) [11:00:11]: Jeg tror at jeg kan uttale meg på vegne av flere enn bare Fremskrittspartiet nå. Det er litt rart at regjeringen først skal bli enig internt om virkemidlene, og så skal den legge fram strategien for Stortinget etterpå. Kan det innebære at vi nå til slutt får tildelt den tiltakspakken for Midt-Norge som ble varslet i 2005, men som ennå ikke foreligger? Det ser vi i så fall fram til.

I brevet til komiteen den 5. november skriver energiministeren at den helhetlige energipolitikken som er trukket opp i Soria Moria, ligger fast. Når han allikevel nå oppretter et utvalg som skal utrede alle mulige sider ved energipolitikken, kan vi da forvente at energipolitikken ikke ligger fullt så fast når en stortingsmelding kommer, sånn at vi kan ta inn over oss de anbefalinger og råd som dette utvalget gjerne kommer med?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:01:04]: Det er sånn på dette området som i politikken for øvrig, at de vedtak som er gjort, ligger fast inntil andre vedtak blir gjort. Jeg vil nevne at det er rart om alle energipolitiske vedtak som fattes i 2010–2011, er de samme som dem som fattes i 2015–2020. Det er jo en dynamikk på dette området, som det er på andre samfunnsområder. Den vil jeg nesten håpe at en ser, fordi en får ny kunnskap, en får ny teknologi. Det er nye muligheter, men det er også nye utfordringer.

Til det som hevdes å være en rar prosess, at regjeringa skal bli enig seg imellom før Stortinget får seg noe forelagt, før debatten blir tatt, må jeg si at jeg stusset litt over spørsmålet. Jeg mener at det er det mest naturlige i denne verden at en har en intern prosess i enhver regjering, blir enige om politikken på ulike områder og også blir enige om forslag til virkemidler og tiltak og presenterer det for Stortinget. Jeg har litt problemer med å se hva som skulle være alternativet.

Siri A. Meling (H) [11:02:16]: Representantforslaget har noe for seg når det gjelder å få seg fremlagt litt mer jevnlige oversikter over rikets energitilstand. Når vi har rikets miljøtilstand som et eksempel, og andre områder hvor det jevnlig legges frem rapporteringer eller meldinger for Stortinget, kunne jeg gjerne tenke meg at statsråden enda en gang forklarte meg hvorfor energiområdet, et område hvor Norge virkelig er en stormakt, et område hvor Norge har et stort ansvar, et område som berører så mye av vår industri, vår verdiskaping, våre arbeidsplasser, osv., på en måte ikke skulle bli funnet verdig til jevnlige meldinger – altså om rikets energitilstand.

Vil statsråden i forbindelse med at det legges frem en stortingsmelding om energipolitikk, vurdere om det vil være fornuftig med en sånn type rapportering tilbake til Stortinget?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:03:23]: Jeg synes det ligger en form for nedvurdering av de årlige budsjettprosessene som Stortinget har, i det som representanten Meling her sier. Det er ikke sånn at det verken er grunnlag for debatt i Stortinget eller grunnlag for politikkutforming gjennom framleggelse og diskusjon knyttet til budsjettdokumentene.

For min egen del hadde jeg en ganske omfattende redegjørelse, bl.a. om Enova, i budsjettdokumenter, som gir et godt grunnlag for debatter som eventuelt er ønsket i Stortinget. Så jeg mener at dette er betydelig mer omfangsrikt og nyansert enn det som blir tatt opp her. Det er tilbakemeldinger, det er politikkutforming, det er grunnlag for både debatt og vedtak gjennom budsjettproposisjonene, og det er også dagen i dag preget av. Og så er det naturlig å komme med meldinger og proposisjoner knyttet til enkeltsaker, og i dette tilfellet også en samlet energimelding når behovet for det er til stede.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:04:49]: Denne saka står fram som eit tydeleg eksempel på saker opposisjonen har fremma og etterlyst i lang tid, der dei har møtt motargument og fått til dels usaklege kommentarar. Så, etter kort tid, får opposisjonen og Framstegspartiet seg framlagt ei sak som til forveksling er lik ho dei har etterlyst – naturlegvis endra i form og stil, men innhaldsmessig er det likevel veldig stor likskap.

Grunnen er naturlegvis at behovet for ei stortingsmelding om rikets energitilstand for energinasjonen Noreg er veldig aktualisert, og ein kan ikkje lenger skuve frå seg ansvaret og behovet for ein overordna energipolitikk.

Forslagsstillarane meiner at ei av dei store utfordringane i energisektoren er mangelen på overordna, robust og langsiktig energipolitikk. Regjeringas arbeid har i altfor stor grad fokusert på enkeltsaker i energipolitikken, utan i nødvendig grad å sjå heilskapen og handtere utfordringane ut ifrå eit heilskapsperspektiv.

Framstegspartiet meiner at ei heilskapleg stortingsmelding om rikets energitilstand er heilt nødvendig for å sikre ei god, ambisiøs og jordnær tilnærming som kan synleggjere både det kortsiktige og det langsiktige kraftbehovet så vel som produksjonskapasiteten og potensialet der. Det gir det føreseielege som trengst, og eg forventar òg av aktørane innanfor denne industrien at dei er opptekne av det langsiktige innanfor energisektoren.

I dag såg det lenge ut som om dei raud-grøne ville stemme mot; no blir det visst lagt ved protokollen. Når representanten Serigstad Valen held fram opposisjonen som lite samla, kjem det i eit svært merkeleg ljos, for posisjonen har no heldt på i fem og eit halvt år for å bli einige internt i denne saka.

Torstein Rudihagen (A) [11:06:57]: Eg har òg registrert mange frå opposisjonen som har etterlyst ei energimelding gjennom lang tid. Særleg har vel Framstegspartiet ved Ketil Solvik-Olsen gjort det. Når det no er varsla at ei energimelding vil kome, skulle ein kanskje tru at det ville føre med seg glede og tilfredsheit. Men det høyrest ikkje slik ut.

Det representantforslaget som blir behandla her i dag, peikar på ei rekkje område som ei stortingsmelding om rikets energitilstand bør innehalde. Det er spørsmål om forventa kraftforbruk og produksjon i Noreg, tilgangen på ulike energiteknologiar, strategiar for satsing på utvikling av nye energikjelder og status for norske internasjonale energiforpliktingar. Eg reknar med at mykje av dette vil bli fanga opp i denne varsla energimeldinga, og det er jo på den bakgrunn at regjeringspartia foreslo å leggje dette dokumentet ved protokollen.

Ein skulle da kanskje forvente at det medførte litt positiv omtale frå opposisjonen, men det minner meg eigentleg litt om det som Peer Gynt seier – på mi eiga dialekt: «Om ein slær eller bli sli, like fullt får ein svi!»

Så Ketil Solvik-Olsen vel altså å harselere over regjeringspartia i staden for å sjå verdien i at han no får moglegheit til i framtida å vere med og diskutere den framtidige energipolitikken i si fulle og heile breidd.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:09:03]: For at det ikke skal være noen tvil: Hvis presidenten tillater det, kan vi godt ta tre ganger tre hurra for statsråden som har gjort dette, vi kan godt synge kongesangen, og vi kan godt synge Et barn er født i Betlehem, hvis det bringer munterhet og glede for de rød-grønne partiene.

Det er ingen her som er imot dette! Jeg er kjempeglad hver gang regjeringen snur i politikken sin og gjør at noe blir mulig. Jeg gledet meg stort da regjeringen snudde fra sitt nei til å ha en kraftlinjedebatt i Stortinget til nå å si ja. Jeg gledet meg stort da regjeringen gikk fra å si nei til å ha småkraftverk i ordningen med grønne sertifikater til nå å si ja. Da fikk vi ting på plass. Jeg gledet meg stort da regjeringen gikk fra å si nei til å ha en oljemelding til nå å si ja.

Jeg gleder meg til de neste snuoperasjonene som kommer, for en ser at det en slo fast i Soria Moria I og i Soria Moria II, ikke hørte til i denne verden, fordi det var umulige retoriske kompromisser mellom Arbeiderpartiet og SV, som ikke klarer å forene seg på særlig mange områder. Jeg er glad hver gang regjeringen ser lyset. Men det tar likevel ikke vekk opposisjonens rett til å påpeke at et forslag som vi har fremmet utallige ganger – som en har hatt masse rare argumenter for ikke å ville vedta – ikke henger sammen med den retorikken en bruker for at nå er plutselig tiden inne.

Det er en tid for alt. Ja, det er en tid for alt, men altså: Logikken som regjeringen brukte da klimameldingen ble framlagt, var at nå skal vi først bli enige om de overordnede målene fram mot 2020 og 2050 – og så skal vi fylle opp med virkemidler. Når Erik Solheim de siste månedene har fått kritikk for at klimaforliket ikke ble innfridd – og den kritikken har kommet fra Bondevik II-partiene – så har argumentet vært at vi fylte ikke klimameldingen med virkemidler nettopp fordi dette var ting som måtte gå seg til. Men når det gjelder energipolitikken, er altså argumentasjonen fra de rød-grønne partiene det stikk motsatte – da skal vi først bli enige om virkemidlene i regjeringen, og så skal vi legge fram strategien. Det er jo bare fjas å ha den form for retorikk. Det viser jo bare at det har vært helt andre ting som har gjort at energimeldingen ikke er lagt fram. Det har vært det som statsråden selv har innrømmet i replikkordskiftene, at først måtte en bli enige internt, og det tok altså fem og et halvt år. Jeg tviler sterkt på at denne regjeringen fortsatt er blitt enige, men en har kommet et viktig skritt videre på veien. La meg håpe at den utredningen som nå kommer, vil være grunnlag nok for at de siste store uenighetene internt i regjeringen blir lagt til side, slik at vi kan få en overordnet strategidebatt som både forplikter og gir inspirasjon for politikere og for bransjen til å begynne å gjennomføre mange av de felles målene vi tross alt har. Vi er ikke på særlig mange områder uenige om hvor vi vil, men vi har vært politisk uenige om hvilke virkemidler som funker, men der går en stadig mer i retning av det som opposisjonen har ønsket, nemlig markedsbaserte virkemidler. Det gleder jeg meg over. La oss håpe at vi får slike snuoperasjoner også i de neste sakene vi skal diskutere i dag.

Presidenten: Presidenten må selvfølgelig påtale – og det regner presidenten med at representanten var klar over – at begrepet «fjas» ikke hører hjemme i denne type debatt. Det gjør heller ikke f.eks. «tull» eller «rør», som åpenbart var det representanten mente.

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.

(Votering, se side 1982)