Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [10:02:02]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): I proposisjonen med endringar i statsbudsjettet for inneverande år melder regjeringa om fleire omdisponeringar. Dei mest omfattande er knytte til kap. 2440 og 5440, som handlar om staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, og det som går på kapittel 1833 CO₂-handtering.

Når det gjeld staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, handlar endringane om reduserte investeringsbehov, m.a. på grunn av utsette borings- og utbyggingsinvesteringar, og knyter seg til ein sum på nærare 5 mrd. kr. Regjeringa melder vidare på det tidspunktet proposisjonen er lagt fram for Stortinget, at det er stor uvisse kring investeringsbiletet i det kvartalet som vi er inne i no.

Driftsinntektene på kap. 5440 post 24.1 og 24.2 er samtidig tydeleg nedjusterte. Når det gjeld kap. 1833 CO₂-handtering, er det framdrifta i prosjektet som medfører vesentlege endringar og reduserte utgifter på 2010-budsjettet. Også på kap. 1810, 4810, 1820 og 4820 og det som går på NVE-anlegg, og på kapitlet for Olje- og energidepartementet er det gjort endringar, og dei er det gjort greie for i proposisjonen.

I handsaminga av denne saka i komiteen viser fleirtalet til endringane melde frå regjeringa og stiller seg bak regjeringa sitt framlegg til omdisponeringar. Opposisjonspartia peikar på si side på reduksjonen i kap. 1833 post 21 om CO₂-handtering og har merknader knytte til dette. Vidare har ein samla opposisjon òg peika på størrelsen på hushaldningsstøtta i Enova, og eg legg til grunn at representantar frå opposisjonspartia, viss dei finn det nødvendig, gjer grundigare greie for sine merknader.

For Senterpartiet og regjeringspartia er både framdrifta under kap. 1833 CO₂-handtering og tilskottsordninga for elsparing viktige saker. Når det gjeld den fyrste av desse, har statsråden fleire gonger peika på dei teknologiske utfordringane det er med prosjektet. Teknologi kan ikkje vedtakast i denne salen, men må byggjast og utviklast steg for steg, og vi meiner at den omdisponeringa som ligg i den saka vi har her, er nettopp eit teikn på at det er teknologiske utfordringar og ikkje manglande økonomiske ressursar som er den fremste utfordringa knytt til desse prosjekta.

Når det gjeld elsparing i hushaldninga, er det ei sak vi må ha fokus på framover, som eg oppfattar at ein samla komité har eit engasjement for, sjølv om ein ikkje er budd på å stemme for det forslaget Kristeleg Folkeparti har liggjande på bordet i dag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:05:35]: Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å redusere bevilgningene til CO₂-håndtering i 2010 med til sammen 400 mill. kr. Bevilgningene til arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Kårstø reduseres med 40 mill. kr. Bevilgningene til arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad reduseres med 180 mill. kr, og bevilgningene til arbeidet med transport og lagring av CO₂ reduseres med 176 mill. kr. Samtlige reduksjoner er begrunnet med endringer i framdriftsplan og redusert behov for midler til utredning.

Reduksjon i bevilgningene til CO₂-håndtering ved utgangen av året er blitt en årviss tradisjon med den rød-grønne regjeringen. Tidfestede lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 og månelandingen på Mongstad innen 2014 er skrinlagt. Avsatte midler til CO₂-håndtering trekkes tilbake med begrunnelse i endrede framdriftsplaner. I statsbudsjettet for 2011 gir regjeringen ingen signaler om at Kårstø i det hele tatt vil bli renset. Renseprosjektet er lagt på is inntil videre. Kristelig Folkeparti er også urolig for de signaler som gis i statsbudsjettet, om fare for ytterligere utsettelser av fullskala CO₂-fangst og lagring på Mongstad.

Grunnen til Kristelig Folkepartis bekymring for manglende rensing på Kårstø og Mongstad er at det undergraver målsettingene i klimaforliket. Arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger for nasjonal reduksjon av klimagassutslipp blir nå enda vanskeligere fordi man må kompensere for økte utslipp fra gasskraftverk.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2011 foreslår vi å bevilge 55 mill. kr til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala CO₂-fangst og lagring på Kårstø.

I St.meld. nr. 37 for 2008–2009, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet regjeringen at den ønsket å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Da forvaltningsplanen ble behandlet i Stortinget, gikk Kristelig Folkeparti imot tilrettelegging for petroleumsaktivitet i dette sårbare området og ba regjeringen om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet utenfor Jan Mayen. Jan Mayen er et sårbart naturområde hvor vanskelighetene med å drive meningsfullt oljevern er enda større enn ved eventuell utbygging i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

I denne proposisjonen som vi nå har til behandling, foreslår regjeringen å gi Oljedirektoratet fullmakt til å inngå kontrakt med et seismikkfartøy om geologisk kartlegging av havområdene ved Jan Mayen. Oljedirektoratet får i den forbindelse mulighet til å pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger på opptil 110 mill. kr. Vi ønsker å stemme mot forslag nr. 2.

I statsbudsjettet for 2010 foreslo regjeringen å bevilge 40 mill. kr under tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger i regi av Enova. Kristelig Folkeparti visste allerede da at dette beløpet var for lite, og foreslo betydelig økte bevilgninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår langt de midlene regjeringen har stilt til disposisjon. Ifølge en artikkel på nettstedet E24 torsdag 2. desember har Enova opptil 200 henvendelser om strømsparing hver dag, men støttekvoten for norske hjem er brukt opp for lenge siden. Alle bevilgede midler for 2010 er disponert. Kristelig Folkeparti mener at tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger bør økes betydelig, og mener derfor at noen av de frigitte midlene fra arbeidet med CO₂-håndtering bør kunne omdisponeres til dette feltet. Derfor fremmer jeg Kristelig Folkepartis forslag i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:09:54]: De samme tre temaene som har vært oppe, vil jeg også berøre.

For det første Enova: En burde brukt denne saken til å sørge for at Enova fikk litt friere fullmakter til å disponere den kapitalen de tross alt besitter. Det er ikke tomt i alle Enovas kasser, men det er tomt i den kassen som gjelder husholdningsstøtte i forhold til energisparing. Nå er det en tid med høye strømpriser, og da blir det også automatisk en økt bevissthet hos folk flest til å ville gjøre noe med det. På Enovas webside ble en først møtt av en liten gul nonstopfigur med rødt flagg, som sa at pengekisten var tom. Figuren ble fjernet, men realitetene ble ikke endret av den grunn. Så en lurer jo folk til å tro at her er det ikke midler til stede. Men fordi en nå er så nær neste budsjettår, sier en: Søk likevel. En burde gi en håndsrekning til folk flest ved å gjøre det litt mer fleksibelt for Enova, slik at de selv kan disponere midlene der de mener det er fornuftig. Det signalet skulle jeg ønske regjeringen kom med. Jeg skulle ønske at energiministeren tok ordet i denne debatten og kommenterte akkurat det.

Så er det Jan Mayen. For oss er det ok at det bevilges penger til å kartlegge områdene, og det er helt greit for oss at det gjøres en konsesjonsrunde på Jan Mayen. Men la oss ikke forlede noen til å tro at dette er den offensive oljepolitikken Norge trenger. Det er å kaste blår i øynene på folk å late som om dette er viktig for Olje-Norge. Dette ligger fryktelig langt fram i tid, hvis det er ressurser der. Jeg stiller meg spørsmålet: Når en verner Jan Mayen, slik at en ikke får lov til å sette opp en utedo der en gang, hvordan skal en da få lov til å bygge en oljeinstallasjon og eventuelt benytte seg av å prosessere noen oljeressurser der ute? Det er ingen som jeg har snakket med i olje- og gassbransjen, som synes Jan Mayen er veldig spennende. Men jeg registrerer at energiministeren har sagt at dette er en offensiv satsing, og da begynner jeg å frykte for at dette går på beskostning av eventuell virksomhet i Lofoten og Vesterålen og i de nye norske områdene i Barentshavet. Det vil ikke Fremskrittspartiet være med på. Vi støtter det som skjer på Jan Mayen, men en forutsetning og et premiss er at det ikke går på bekostning av de mer reelt attraktive områdene langs vår kyst.

Så gjelder det CO₂-rensing. Jeg registrerte at komitélederen sa at teknologi ikke kan vedtas, den må utvikles. Det er en visdom som jeg deler 100 pst. Fremskrittspartiet har hatt som valgslagord for en del perioder siden – og det er et prinsipp vi står inne for ennå: «Fremtiden vedtas ikke, den skapes.» Problemet er jo bare at det er denne regjeringen her som hadde en framdrift, et opplegg og et vedtak som tilsa at en skulle vedta en teknologi innen et gitt årstall. En skulle rense på Kårstø i 2009, en skulle rense på Mongstad i 2014, og når vi nå først har kommet til den erkjennelsen at dette ikke er noe som politikere kan vedta, skulle jeg også ønske at vi i den sammenheng sa at derfor skal vi heller ikke holde fast ved kun Kårstø og Monstad som mulige fullskala CO₂-renseplasser i Norge. Vi må ha en større fleksibilitet. Hvis det kommer andre aktører som for egen regning og risiko utvikler teknologi som viser seg mer anvendbar enn den som regjeringens prosjekt har fått til, må vi åpne for at staten skal kunne bidra der de finner det hensiktsmessig å bygge slike i kongeriket.

Da er det reelt å vise til at på Melkøya har Hammerfest Energi og Sargas tidligere gått sammen og søkt om konsesjon. Industrikraft Møre snakker om at de kan ha aktører som vil være med og rense på Fræna, men der vet vi altså at per i dag sier regjeringen at de ikke vil gi noen form for støtte. Det synes jeg er veldig beklagelig, for hvis målet er å utvikle CO₂-renseteknologi, må det være et viktigere mål enn at regjeringen skal få utvikle Mongstad-rensing. Vi burde være mer prinsipielle i tilnærmingen og si at de som kan levere ferdig CO₂-rensing som fungerer, skal få en del av den økonomiske potten, ikke at den skal forbeholdes Mongstad – koste hva det koste vil – uten noen garanti for at det fungerer.

Så der vil jeg også oppfordre energiministeren til å komme med litt mer positive signal enn det vi fikk fra statsministeren i går, da han avviste noe som helst alternativ til Mongstad. Prestisjen på Monstad er blitt for stor for regjeringen. Jeg håper at statsråden i denne debatten kan være litt mer åpen, slik at det er teknologiutviklingen som sådan og suksess som er det viktigste, ikke at Mongstad er stedet det gjennomføres på.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:14:54]: Jeg har noen korte kommentarer til de temaene som er nå er tatt opp, dels rundt CO₂ og dels rundt Jan Mayen og Enova.

Først til det som representanten Hjemdal tok opp knyttet til Kårstø. Realiteten i saken er jo at vi har et svært krevende prosjekt på Mongstad, som jeg tror alle i denne salen er enige om kommer til å kreve både økonomiske ressurser og teknologiutvikling framover, som vi skal være veldig godt fornøyd med når vi har fått gjennomført det på en skikkelig måte. Det regjeringa har sagt om Kårstø nå, er ikke at det ikke er aktuelt å se på Kårstø som et klimatiltak framover, men at det vil bli vurdert i forbindelse med klimameldinga og oppfølginga av Klimakur. Der skal vi se på hvor norske utslippsreduksjoner skal komme.

Så har jeg tidligere varslet at jeg kommer til Stortinget med en brei gjennomgang av Mongstad-prosjektet. I det ligger nettopp det som komitélederen på en god måte beskrev i sitt åpningsinnlegg her nå. Det er ikke tvil om at det vi gjør på fangst og lagring av CO₂, er teknologisk krevende. Det er rett og slett teknologiutvikling som veldig mye av prosjektet handler om. Vi ser at det er læring underveis. Vi ser at vi får nye erfaringer underveis. Jeg er opptatt av at vi skal sørge for at vi har en framdrift videre som tar hensyn til det, og som er den sikreste veien for å få teknologien på plass, få rensing på plass og gjennom det bidra til at vi også utenfor Norges grenser kan få CCS som en anvendelig teknologi framover.

Så litt om Jan Mayen. Representanten Solvik-Olsen tok opp liten interesse og langsiktig prosess rundt Jan Mayen som tema her nå. Jeg har ikke i noen sammenhenger latt være å understreke at Jan Mayen har langsiktighet over seg. Jeg tror sågar det står i den pressemeldinga som ble sendt ut fra meg tidligere i denne uka. Det 15-årsperspektivet som jeg har uttalt at i hvert fall ligger til grunn for Jan Mayen, og den åpningsprosessen som vi er inne i nå, er ikke noe argument mot nettopp å gjøre det vi nå gjør. Langsiktighet har jo vært en premiss for olje- og gassvirksomheten i Norge i de 40 årene vi har holdt på. Vi ser at norsk sokkel for øvrig er nedadgående når det gjelder funn, spesielt av olje. Vi må også jobbe med områder, prosjekter, som ligger der framme når det gjelder aktivitet og mulige funn. Så jeg mener at Jan Mayen-prosjektet er et viktig prosjekt. Det er helt riktig som representanten Solvik-Olsen sier, at interessen fra selskapene ikke er stor rundt dette nå, men nettopp ved å gå i gang, nettopp ved å få mer kunnskap om området kan vi skape den interessen. Jeg syns ikke det er noe rart eller noe galt i at selskapene foreløpig er avventende når vi vet så lite om området. Men i det øyeblikket en ser at området er interessant, vil også de kommersielle aktørene vurdere det på nytt og forhåpentligvis fatte interesse for området.

Når det gjelder Enova, er ikke jeg enig i at det som nå skjer rundt husholdningsstøtte, er å lure noen som helst. Vi er nå midt i desember, og vi snakker om 14 dager til et nytt budsjettår. Det å informere potensielle brukere av Enovas husholdningsstøtte om at det er lurt å søke, at det er en ny pott til anvendelse om noen få uker, mener jeg er informasjon og ikke forsøk på å lure noen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.