Hans Olav Syversen (KrF) [11:06:55]: Spørsmålet er enkelt, i hvert fall enkelt formulert:
«Mener regjeringen at Hamas er en terrororganisasjon eller ikke?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:20]: Om representanten etterspør en juridisk bindende kategorisering av Hamas som terrororganisasjon, må svaret bli at vi ikke setter slike merkelapper. Som representanten er kjent med, har ikke Norge etablert en liste over bevegelser og organisasjoner som antas å organisere terrorhandlinger. Heller ikke FN har en slik liste, utover Sikkerhetsrådets sanksjonsliste mot Taliban og Al Qaida, som vi er forpliktet til å følge. Utover denne mener jeg vi skal være forsiktige med å sette merkelappen «terrororganisasjon» på organisasjoner, hvis det skal ha en juridisk mening.
Ser vi på historien, finner vi at en lang rekke organisasjoner i sin fortid – og nåtid – har begått handlinger vi vil kunne kalle terrorhandlinger, og som vi har tatt avstand fra, men der vi ikke av den grunn har definert organisasjonen som en terrororganisasjon. Spørsmålene er nemlig: Hva fører definisjonen til? Hva legger vi i en slik status? Mange organisasjoner kan ha mange merkelapper – politisk, religiøs, sosial, militær, væpnet – uten at vi bruker den ene eller den andre merkelappen som en juridisk meningsfull kategorisering.
La meg slå fast at regjeringen tar skarpt avstand fra enhver terrorhandling, uavhengig av hvem som står bak. Enhver som medvirker til å utføre terrorhandlinger, må stilles rettslig til ansvar, uavhengig av hvilke politiske, ideologiske, religiøse eller andre beveggrunner som påberopes.
Det er også truffet særlige tiltak for å bekjempe internasjonal terrorisme. Disse er solid forankret i en rekke bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd, herunder resolusjon 1373 av september 2001. Dette har avgjørende betydning for våre forpliktelser til å bekjempe internasjonal terrorisme i samsvar med norsk lov og relevante folkerettslige forpliktelser, inkludert forbudet mot finansiering av terrorisme.
Hamas har påtatt seg ansvaret for flere angrep mot sivile, inkludert selvmordsaksjoner.
Spørsmålet om hvorvidt organisasjonen eller bevegelsen anses å være ansvarlig for terrorhandlinger, bør ikke være avgjørende for å ta stilling til hva slags kontakt regjeringen kan ha med en slik gruppering. For eksempel førte både den forrige og den nåværende regjering dialog med LTTE på Sri Lanka da andre mente man ikke kunne snakke med dem fordi de sto på EUs terrorliste. Formålet vårt var og er ikke å ha dialog i seg selv, men å bidra til mindre vold og en fredelig utvikling. Vi tok, som sagt, klar avstand fra mange av LTTEs handlinger som kunne grupperes som terrorhandlinger.
Utfordringen knyttet til politisk dialog oppstår i møte med aktører som begår terrorhandlinger og med det stiller seg på utsiden av det internasjonale samfunn og normale politiske relasjoner. Hamas er i dag i en slik kategori. Men jeg mener det er uklokt å avskjære muligheten for dialog overhodet.
Norge opprettholder det syn at Hamas må etterleve det internasjonale samfunns krav om anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, avstå fra bruk av vold og respektere inngåtte avtaler. Samtidig er det norsk politikk å være i dialog med alle parter i Midtøsten. Slik har det vært gjennom mange år. Denne kontakten skal vi bruke til å være utvetydige og kompromissløse når det gjelder vår forankring i universelle verdier og normer og vår motstand mot enhver handling som kan kalles terrorhandling.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:10:23]: Jeg takker for svaret fra utenriksministeren og merker meg at han ikke ønsker å sette noen merkelapp på denne organisasjonen eller andre, men er mer opptatt av de handlinger som utføres av vedkommende organisasjon. Dette står jo litt i kontrast til hvordan EU, USA, Australia og Japan, f.eks., ser på organisasjonen og definerer den. Det tar jeg til orientering.
Så snakket utenriksministeren om kontakt med Hamas. Jeg siterer nå hva Hamas’ øverste leder, Khaled Meshaal, sa til TV 2 27. januar 2011, at Norges posisjon er forskjellig fra de europeiske og vestlige land både når det gjelder Palestina-saken generelt og Hamas spesielt. Det setter vi stor pris på. Derfor har det oppstått et forhold mellom oss og Norge. Vi ønsker å utvikle forholdet, ha møte med ansvarlige politikere om klar anerkjennelse av Hamas.
Er dette en beskrivelse – som er dekkende ifølge Khaled Meshaal – som utenriksministeren deler?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:11:36]: Nei, det er nok ikke det. Her taler han for egen regning.
Det som er korrekt, er at det er et litt annet forhold i dialogen mellom oss og Hamas og det som vises til av EU og USA.
Når det er sagt, vil representanten ha fått med seg at det går en strøm av amerikanske delegasjoner til Damaskus, av senatorer og andre sendemenn, som lytter og formidler budskap. Det tror jeg er klokt, og de går i mange kanaler. Likeledes går det en strøm av europeiske delegasjoner fra europeiske hovedsteder til Damaskus og andre steder for å ha den type kontakt.
Denne Hamas-lederens ønske om anerkjennelse fra Norge kan vi gi et utvetydig nei til. Norge anerkjenner ikke bevegelser, vi anerkjenner stater. Det at vi har en dialog som gjør det mulig å formidle budskap, forstå hva som rører seg i en representativ og viktig aktørs tenkning, tror vi er klokt, og det kommer vi til å fortsette med. At han ønsker å beskrive det på den måten, får stå for egen regning og kanskje være et uttrykk for at det er en bevegelse som føler seg isolert. Det er jo mange gode grunner til det.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:12:38]: Jeg merket meg også i spontanspørretimen at utenriksministeren snakket om ulike aktører og deres viktige rolle i det som skjer i Midtøsten. Jeg må vel si at når det gjelder Hamas, er det grunn til å plassere den organisasjonen i en litt annen kategori enn de fleste andre.
Jeg skal nå referere fra charteret, artikkel 22. Dette er fra 1988, så det er ikke noe eldgammelt charter. Der sies det at den franske revolusjon, den russiske revolusjon, kolonialiseringen og begge verdenskrigene ble skapt av sionistiske jøder. Annen verdenskrig skal ha blitt startet av jøder som et påskudd for å danne staten Israel. Det finnes ikke én krig noe sted uten at jødene har en finger med i spillet. FN ble også skapt av jøder, ifølge Hamas. Det var jøder som la grunnlaget for FN og Sikkerhetsrådet for å gjøre dem i stand til å styre verden.
Alt dette er fra artikkel 22. Er utenriksministeren enig i at vi har et problem når det gjelder å få i stand en fredsprosess med dette som utgangspunkt?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:13:46]: Svaret er enkelt. Svaret er ja.
Det var også grunnen til at da Hamas satt i regjering alene i Midtøsten og charteret lå til grunn, kunne ikke Norge ha kontakt med den regjeringen. Vi kuttet all pengeoverføring til de palestinske selvstyremyndighetene. Da det var snakk om å lage en samlingsregjering på president Abbas’ grunnlag derimot, hadde vi en helt annen situasjon.
Jeg tør også minne om at PLO i mange år hadde formuleringer om Israel som jeg vil kalle helt uakseptable, men hvor det likevel pågikk forhandlinger, kontakter, med sikte på en fredsavtale. I det øyeblikket fredsavtalen Oslo-avtalen ble underskrevet, var det fortsatt formuleringer i PLOs ulike chartre som klart ville være på utsiden av det vi mener er akseptabelt.
Alt det representanten her viser til, tar jeg sterkt avstand fra. Vi gjør det i internasjonale sammenhenger, og det er de som er ansvarlige i denne organisasjonen, også veldig klar over.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 1.