Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt

Eirik Sivertsen (A) [13:45:13]: (ordfører for saken): Staten Norge er etablert på territoriet til to folk: samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Sametinget er derfor også etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110a. Dette gir Sametinget en særstilling som et folkevalgt organ med stor frihet.

Komiteen har hatt et godt samarbeid, og jeg er glad for å kunne slå fast at det er så stor enighet her i landet om synet på samiske spørsmål. En samlet komité, dvs. samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, står sammen om merknadene i denne saken. Fremskrittspartiet har sine egne merknader, og jeg er helt sikker på at de vil redegjøre for innholdet i dem.

Sametingets årsmelding for 2009 gjør rede for arbeidet i Sametinget, de oppgavene Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer. Meldingen tar for seg en lang rekke områder som Sametinget arbeider med. Det er alt fra diskriminering og likestilling, samisk samarbeid på tvers av landegrenser, regionalpolitiske spørsmål, areal- og miljøpolitiske spørsmål, via kultur, kulturminnevern og språk til barnehager, skoler og sikring av tradisjonell kunnskap.

Det er ikke mulig i et kort innlegg å komme inn på alt som berører de samiske samfunn. Jeg må trekke fram noe, og det er ikke slik at det som ikke blir nevnt, ikke anses som viktig.

Komiteens flertall har merket seg at regjeringen har fulgt opp merknadene fra behandlingen av Sametingets årsmelding i 2008 om å få en avklaring på hvilke budsjettprosedyrer som skal gjelde mellom regjeringen og Sametinget. Det er forståelse for at Sametinget i likhet med kommunene har behov for en viss forutsigbarhet i budsjettrammene fra år til år. Det samme gjelder behovet for å få avklart rammene for neste års virksomhet så tidlig at det er mulig å gjøre en forsvarlig budsjettering for det kommende år. Disse behovene er det mulig å ha forståelse for uavhengig av Sametingets formelle stilling. Samtidig er det grunn til å minne om at det er flere formelle sider ved budsjettprosessene som skal ivaretas, og at det til slutt er Stortinget som vedtar statsbudsjettet. Jeg håper Sametinget vil bidra til konstruktive samtaler og delta i dialog om å finne en løsning, selv om man kanskje ikke får innfridd alle sine primære ønsker.

Da kommunal- og forvaltningskomiteen besøkte Sametinget på sin komitéreise i indre Finnmark i fjor, erfarte vi at Sametinget ikke hadde simultantolking av sine forhandlinger til lule- og sørsamisk, bare til nordsamisk. Språket er én av de aller viktigste faktorene, om ikke den aller viktigste, som sikrer en kultur. De samiske språkene – og da særlig lule- og sørsamisk – er truet i den forstand at det bare er et hundretalls personer som snakker språket. I så måte kan ikke symbolverdien av at Sametinget bruker også disse språkene, overvurderes. Flertallet ber derfor Sametinget vurdere en plan for hvordan man kan få på plass en simultantolking.

Dessverre er vi ikke ferdig med motsetningene, fordommene og konfliktene mellom samer og nordmenn, selv om vi i dette landet har kommet et langt stykke på vei. Da Bodø kommune nylig satte opp et skilt med det samiske navnet «Bådåddjo» ved innkjøringen til byen, tok debatten i det offentlige rom en slik form at Avisa Nordland måtte stenge debattforumet på nettet. I Tromsø har en lokalpolitiker blitt drapstruet etter å ha tatt til orde for at kommunen skal inn i forvaltningsområdet for det samiske språk.

Etter min mening hviler det da et tungt ansvar på oss som politikere og ombudsmenn, uansett om vi er lokalpolitikere, eller om vi sitter på Stortinget. Det er lov til å være uenig i sak, men vi må være tydelig på at det er helt uakseptabelt med personangrep, fordommer, hærverk og drapstrusler som debattgrep. Vi skal være ombudsmenn for alle innbyggerne i landet, uavhengig om man er same eller nordmann, eller for den saks skyld en utlending som har lovlig opphold her. Vi skal tenke på hvordan vi ter oss, og hvordan vi ordlegger oss i disse sakene som vekker så sterke reaksjoner. Vi skal bidra til å dempe og løse konflikter, ikke til å nøre opp under dem og øke konflikter mellom folk.

Med dette har jeg på vegne av flertallet gleden av å anbefale innstillingen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:49:53]: Da er vi tilbake med den årlige debatten om samepolitikken, som gjerne henges på når vi behandler årsmeldingen til Sametinget.

La meg starte med å si meg helt enig med forrige taler i at man ikke kan akseptere at debattklimaet rundt konfliktlinjen når det gjelder samiske interesser og den øvrige befolkningen, munner ut i uakseptable trusler og oppfordring til vold, den type ting. Det må vi være klare og tydelige på her i denne sal – og også utenfor denne sal – at vi ikke aksepterer. Men når det er sagt, tror jeg også det er en indikasjon på – det at vi opplever den type trusler – og illustrerer litt av engasjementet mange i Nord-Norge har rundt disse spørsmålene. Jeg vil på ingen måte unnskylde – det understreker jeg – den type utfall, men det viser at her er det sterke følelser i sving. Det er nettopp fordi man er i ferd med å rokke ved noe fundamentalt når man går så langt som man har gjort, takket være en feilslått politikk fra denne sal, hvor man har lagt opp til forskjellsbehandling mellom mennesker basert på etnisitet. Det er situasjonen i Nord-Norge, det er situasjonen slik som den oppfattes i den nordnorske befolkningen.

La oss ta eksempelet med Bodø og Tromsø og den debatten som raser nå om innlemming av disse byene i samisk forvaltningsområde for språk. Det er klart, språk handler om identitet, språk står de fleste nært, og når man opplever at en forsvinnende liten minoritet skal overkjøre en majoritetsbefolkning, slik som mange i Tromsø og Bodø faktisk oppfatter det, setter man sterke følelser i sving.

Dessverre og av en eller annen merkelig grunn har aldri Norge gjort det arbeidet man burde gjøre knyttet til språk, nemlig å få en oversikt over hvordan folk faktisk prater i dette landet. Den oversikten eksisterer ikke. Spør man Statistisk sentralbyrå, vil de avvise det, fordi man ikke har datagrunnlag for å føre den type statistikk. Men hvis man gjør seg noen antakelser her og ser til Tromsø og tar utgangspunkt i hvem som står i valgmanntallet til Sametinget, er det altså under 1 000 personer i denne byen. Vi vet at et mindretall av dem som står i samemanntallet, forstår samisk, og at et lite mindretall av dem igjen kan lese og skrive samisk. Vi snakker altså om promiller av befolkningen i Tromsø, som vil forstå disse skiltene – promiller. Det skal man altså legge opp kommunal forvaltning, kommunal service og kommunale tjenestetilbud etter, ikke ut fra et behov. Da er jo det spørsmålet man burde ha stilt seg: Har vi behov for særlig språklig samisk tilpasning i disse kommunene? Det har man ikke gjort. I Finland ville man ha gjort det. Der ville man spurt: Har vi et behov? Man har noen regler i Finland som sier at dersom 8 pst. av befolkningen er minoritetsspråklig, legger man særlig til rette for det. Men det spørsmålet har man aldri stilt seg her. Det man derimot gjør, er at velmenende politikere er så åpne og inkluderende overfor en forsvinnende liten minoritet at man i prosessen ekskluderer majoritetsbefolkningen. Det er det vi opplever, og derfor har vi denne type debatter.

Dessverre er det altså slik at utformingen av denne politikken, det være seg opprettelsen av Sametinget, de etniske reglene – det siste landet jeg har hørt praktisere dem er Sør-Afrika – man har lagt til grunn for valgbarhet til Sametinget, rett til å avgi stemme til Sametinget, opprettelsen av finnmarksloven, det samiske forvaltningsområdet – et helt sett av politikk – har bidratt til å skape konflikter nordpå. Men dette er altså gjennomført av politikere sørpå, som jeg vil påstå, og hevde med styrke, ikke har forståelse for situasjonen i Nord-Norge. Så min beskjed her, og det fremgår også av Fremskrittspartiets merknader, er at vi ikke aksepterer den utviklingen vi har sett. Derfor mener vi at samepolitikken må reverseres: etnisk likhet for alle i dette kongeriket.

Trond Helleland (H) [13:55:16]: Først til Sametingets årsmelding: Den har komiteens saksordfører redegjort for på en god måte, og Høyre slutter seg til de merknadene som foreligger der.

Jeg har lyst til å komme med en kommentar. Vi hadde høring i anledning saken, og det var helt åpenbart at det rådet en ganske sterk – jeg holdt på å si – uenighet mellom Sametingsrådet, som var representert ved en arbeiderpartirepresentant på høringen, og Arbeiderpartiets fraksjon i Stortinget om budsjettprosedyrene for Sametinget. Det var nærmest en konsultasjon, ikke en høring, for det ble en diskusjon fram og tilbake over bordet. Dette har senere gitt seg utslag i at flere fra Sametinget har sagt at de føler at regjeringen ikke tar dem på alvor i konsultasjonsprosessen angående Sametingets budsjett. Erna Solberg la opp til konsultasjoner i forkant. Jeg kunne godt tenke meg at ministeren berører dette etterpå når vi får anledning til et replikkordskifte, og at hun også eventuelt tar det opp i sitt innlegg. Det er vel mulig å rydde den type misforståelser og uenighet av veien, dersom en følger en prosess der Sametinget blir tatt med på konsultasjoner i forkant av budsjettframleggelsen. I dag framstår det mer som et diktat fra regjeringen, skjønner jeg. Da er det litt vanskelig for oss som sitter utenfor, å komme inn i dette. Men det virker som dette er en problemstilling som det er stor interesse for. Det virket på temperamentet under høringen som om dette er noe som opptar representanter for kommunalkomiteen, og det kan det være greit å få ryddet opp i.

Så til andre saker som angår det samiske: Jeg holdt på å si at det ikke er rart det blir krig i verden, når en ser hvordan debatten om veiskiltet i Bodø og debatten i Tromsø nå har tatt av. Det som det kanskje kan være verdt å merke seg, er at det ikke er en liten minoritet eller et lite utfolk som pålegger Bodø eller Tromsø å fatte den type vedtak. Jeg går ut fra at dette er forankret i lokalpolitiske fora, der den store majoriteten er valgt inn i kommune- eller bystyrene. Jeg håper iallfall at det går an å holde debatten på det nivået den hører hjemme, nemlig i folkevalgte organ og ikke med pistol, skyting på skilt, tagging osv.

Det har skjedd noe annet som også er veldig spennende, og som statsråd Aasrud kanskje kunne komme til å berøre i sitt innlegg. Det er at det har vært et første konsultasjonsmøte på Røros om de sørsamiske rettighetene, altså oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling, der sju fylker sør for Finnmark nå vil bli berørt. Der synes jeg at Sametinget har lagt seg på en veldig klok linje, nemlig at man først skal kartlegge rettigheter før en tar andre grep. Med finnmarksloven er det motsatt. Der vedtok vi loven først, og så skulle en identifisere og kartlegge rettigheter. Retterigheter er noe en har, det er ikke noe en finner på, eller noe som blir tatt ut av lufta. Derfor er det å få en kartlegging – og det kan ta lang tid – av rettighetene i de sørsamiske områdene veldig riktig, tror jeg, og å gjøre det først før en eventuelt foretar politiske grep, slik vi gjorde med finnmarksloven. Det var en annen situasjon i Finnmark. Vi vet at dette fortsatt er en vanskelig sak, men der er prosessen nå at en skal kartlegge rettigheter. Da vil en finne ut hvor inngripende dette vil bli. Men når det gjelder det sørsamiske, som ikke dekker områder som er statsgrunn, som i Finnmark, er det veldig riktig å begynne med en kartlegging av rettigheter før en går videre med andre politiske prosesser. Der skjønner jeg at regjeringen allerede har hatt en første konsultasjon med Sametinget og opptrer dermed etter hensikten ifølge de vedtak som ble fattet da vi behandlet finnmarksloven.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:00:07]: Vi har i Norge et urfolk, samene. Samene kommer som kjent fra det som i dag er fire land – Norge, Sverige, Finland og Russland. Og Norge er det landet som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, som stadfester urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Kristelig Folkeparti vil være med på å sikre samenes rett til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner.

Det må bygges opp under mangfoldet i det samiske samfunnet. Samepolitikken krever oppfølging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Sametinget er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkning og må derfor være regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål.

Samenes egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Her har sentrale myndigheter et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur.

Assimileringspolitikken som ble ført fra 1800-tallet og framover, var til stor skade for det samiske språk og dets anseelse. Språket er en svært viktig del av kulturen. Det er derfor viktig at det samiske språket blir bevart og videreført. Samisk er heller ikke bare samisk – det finnes hele ti hoveddialekter eller språk i denne gruppen, og en rekke underdialekter. Kristelig Folkeparti er fornøyd med at det i 2009 ble lagt fram en handlingsplan for samisk språk, med en virketid på fem år, hvor det overordnede målet er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge, få flere samiske språkbrukere, og at de tre samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal få likeverdige utviklingsmuligheter. For å bevare den samiske kulturen er det helt vesentlig at man satser på det samiske språket.

Så er det, som saksordføreren også redegjorde for, noen utfordringer i forhold til tolketjeneste, særlig gjelder dette for lulesamisk og sørsamisk. Komiteens flertall har oppfordret Sametinget til å vurdere en tidfestet plan for å få til simultantolkning av Sametingets forhandlinger til disse tre samiske språkene. Det vil være et viktig bidrag for å gi både lulesamisk og sørsamisk en ny arena hvor språket kan brukes.

Ellers må jeg også få understreke viktigheten av det som saksordføreren pekte på angående debattklimaet rundt konfliktlinjene. Vi må forvente at uenighet og konflikter, enten de er nye eller gamle og kjente, blir håndtert på en voksen, ryddig og demokratisk måte.

Kristelig Folkeparti støtter selvsagt innstillingen i denne saken.

Heikki Holmås (SV) [14:03:38]: (komiteens leder): Vi diskuterer nå og har en runde rundt den årsmeldingen som Sametinget behandlet for ett års tid siden.

Samepolitikk og politikk overfor den samiske befolkning er jo et mye, mye bredere felt enn bare det som omhandles i sametingsmeldingen. Det handler om bred politikk på mange områder. Det handler om hvordan samenes levekår er. Vi har tidligere hatt undersøkelser som har slått fast at levekårene i den samiske befolkningen er dårligere enn for mange andre. Man har brede politikkområder som ligger utenfor dette, og som går direkte inn i den samiske befolkningens hverdag, som reindriftspolitikken. Men disse sakene er altså i utgangspunktet ikke til behandling her i dag. Det er årsberetningen som ligger her, slik den gjør.

Det er en forutsigbar innstilling som har kommet fra komiteen, i den forstand at det store flertallet slutter seg til og tar til etterretning de punktene som Sametinget selv melder, og som de selv diskuterer. Hele komiteen hadde gleden av å være til stede nettopp på det tidspunkt da Sametinget behandlet sin egen årsmelding fra i fjor – den som vi nå behandler her. Det forutsigbare i dette er jo at Fremskrittspartiet velger å stille seg på siden. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen har jeg tidligere møtt i debatter om menneskerettigheter, og de mener han ikke gjelder for alle. Men la meg si det sånn: Den grunnloven som gjelder for Norge, og som Stortinget har vedtatt, håper jeg at Fremskrittspartiet velger å forholde seg til. Den sier det som flertallet så treffende sier i sin innledning, «at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn». Det sier altså Grunnloven. Grunnloven har inne i seg de grunnleggende rettighetene som samer har. Når man da ser hva Fremskrittspartiet sier, at «enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter», er det nettopp det det handler om i denne saken. Ett av disse spørsmålene handler om retten til å snakke sitt eget språk, retten og muligheten til å drive med språkutøvelse og muligheten til å drive med utøvelse av egen kultur. Da reiser jeg det enkle spørsmålet til Fremskrittspartiet: Anerkjenner Fremskrittspartiet det Grunnloven sier, nemlig at samer og nordmenn har de samme rettigheter til å drive med utfoldelse av egen kultur og sitt eget språk? Hvis man gjør det, da lurer jeg på hvordan i all verden Fremskrittspartiet kan mene at det at det settes samiske navn på norske byer, er å overkjøre noen deler av befolkningen. Nordmenn har da alltid kalt Tromsø for Tromsø, og nordmenn har alltid kalt Bodø for Bodø. Hvis man har samiske navn, er det ingen nordmenn som snakker norsk, som har noe grunnlag for å føle seg overkjørt på noen som helst måte. Så er det likevel noen som protesterer. Jeg vil be Fremskrittspartiet om å la være å nøre opp under den misnøyen, men heller være med på å forsvare det som er Grunnlovens intensjon, nemlig at det samiske skal være likestilt det norskspråklige.

Jeg er bekymret over den utviklingen som skjer over hele Europa. Flere av statslederne i Europa, både i Frankrike og Tyskland og David Cameron i Storbritannia, har den siste tiden vært ute og sagt at det mangfoldige samfunnet er noe de har mistet troen på. Jeg er veldig bekymret over den utviklingen, og jeg er veldig glad for at Høyre her i Norge ikke har hatt den samme innretningen og snakker på samme måte. For i det øyeblikk vi begynner å si at vi ikke skal ha et mangfoldig samfunn, men et samfunn der ensretting inn mot majoritetens syn, språk og kulturelle identitet skal legges til grunn, blir jeg bekymret. Det var nettopp en sånn type politikk som førte til assimileringspolitikken som ble ført tidligere, som gjorde at det var forbudt for samer å snakke samisk på skolen, og som gjorde at veldig mange samer skammet seg over at de var samer, og ikke sa det til ungene og på en måte nektet å være det. Sånn kan vi ikke ha det. Jeg mener at dreiningen i politikken i den retningen som vi har hatt de siste årene, der en nettopp anerkjenner minoriteter og urfolk, som samene, og deres rettigheter til språk og kultur, er ekstremt viktig for å sørge for en politikk som er inkluderende, og legger grunnlaget for et godt, mangfoldig samfunn. Det er et samfunn jeg vil leve i.

Statsråd Rigmor Aasrud [14:08:49]: Behandlingen av denne årsmeldingen viser at det fortsatt i all hovedsak er bred enighet i synet på de samiske spørsmål. Et bredt flertall i komiteen, dvs. samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, står sammen om innstillingen og flertallsmerknadene.

Jeg vil gjerne få kommentere enkelte av de spørsmålene som tas opp i innstillingen, og som har vært oppe i debatten hittil.

Komiteens flertall og Høyres Trond Helleland har kommentert budsjettprosedyrene, og man har merket seg at det ikke er oppnådd enighet om nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget, og at Sametinget overfor departementet har signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Flertallet peker på behovet for en avklaring om budsjettprosedyrene mellom regjeringen og Sametinget.

Jeg kan orientere om at departementet fortsatt er i dialog med Sametinget om spørsmålet. Saken ble sist tatt opp av Sametinget på det halvårlige politiske møtet mellom Sametingsrådet og meg den 14. desember 2010. Sametinget er av den oppfatning at verken dagens budsjettrutiner eller den skissen til nye budsjettprosedyrer som departementet har lagt fram for Sametinget, er tilfredsstillende.

I denne dialogen har jeg pekt på at det er viktig å se på hvordan de eksisterende budsjettprosedyrene kan forbedres. Det er bl.a. enighet om at Sametinget og mitt departement ser nærmere på hvordan Faglig analysegruppe for samisk statistikk kan brukes for å sørge for at budsjettarbeid bygger på et best mulig faktagrunnlag. Jeg har også framhevet at det er etablert en praksis med at Sametingets politiske ledelse har møter med finansministeren i forkant av regjeringens årlige budsjettkonferanser i mars, i tillegg til den ordinære kontakten som skjer med de ulike departementene og fagstatsrådene. Det ble også slått fast at det ikke er aktuelt for regjeringen å etablere en ordning med forhandlinger med Sametinget i budsjettspørsmål.

Det ble ut fra dette konstatert at det ikke er enighet mellom Sametinget og regjeringen om hvordan det videre arbeidet med budsjettprosedyrer for samiske saker skal legges opp. Samtidig anmodet jeg Sametinget om å se nærmere på muligheten for å drøfte saken på grunnlag av skissen til budsjettprosedyrer som tidligere er oversendt.

Levende samiske språk er sentralt for opprettholdelse av samisk kultur. Mister vi de samiske språkene, mister vi en viktig del av vår kulturarv. De samiske språkene er i dag i en utsatt stilling. Spesielt gjelder dette i områdene utenfor forvaltningsområdet for samiske språk og i det sørsamiske og lulesamiske området. For regjeringen er det derfor viktig å legge til rette for at de samiske språkene skal være levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden.

På denne bakgrunn fremmet regjeringen i 2009 en handlingsplan for samiske språk. Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget. Regjeringen vil i handlingsplanperioden legge grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting samt bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. En forutsetning for en trygg framtid for de samiske språkene er å fremme språkenes status samt å synliggjøre etablerte språklige rettigheter for brukere og myndigheter på ulike nivåer.

Handlingsplanen har en virketid på fem år. Det vil lages årlige rapporteringer på gjennomføringen av mål og tiltak i handlingsplanen. Den første statusplanen ble lagt fram 10. februar i år og viser at regjeringen, i samarbeid med Sametinget, legger ned et betydelig arbeid for de samiske språkene.

Sametinget er regjeringens fremste dialogpartner i samepolitiske spørsmål, og Sametingets synspunkter tillegges vekt. Jeg synes vi har et konstruktivt samarbeid med Sametinget, og det håper jeg vi også vil få i 2011.

Så har Fremskrittspartiet og Per-Willy Amundsen tatt opp forholdet til skilting. Jeg vil si at det er ingen skilt som kommer opp verken i Tromsø eller i Bodø uten at det har vært grundige lokale prosesser, utredninger, høringer og vedtak i de aktuelle bystyrene. Derfor forstår jeg ikke den kritikken at det er noen få personer som tvinger igjennom en sånn løsning. Det er altså lokale prosesser som er helt avgjørende for de vedtakene som blir fattet.

Så har vi startet opp arbeidet med Samerettsutvalget II. Vi har hatt de første møtene med Sametinget, og vi går inn i noen krevende runder. For, som representanten Helleland sa, det er sju fylkeskommuner, det er mellom 100 og 200 enkeltkommuner, og det å finne en god prosess er krevende.

Så er jeg enig i at det vil være naturlig, tror jeg, å begynne med de rettighetene som vi skal se på, men antakeligvis trenger vi noe lovverk for å komme videre i det arbeidet, og så får vi begynne med organene etter hvert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:14:14]: Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å gjøre seg noen tanker rundt den situasjonen vi opplever nordpå nå, i de nordnorske fylkene, med et klarere og sterkere konfliktnivå i forhold til samiske spørsmål, debatter som til og med får utslag som vi ikke skal akseptere, og som vi skal slå hardt ned på. Det er likevel en indikasjon på noe mye større, nemlig det Fremskrittspartiet har advart mot i mange, mange år, at når man gir en minoritet særrettigheter på bekostning av den øvrige befolkningen, ja så er det en oppskrift på konflikt. Og det er det vi ser resultatet av nå: Sametinget, finnmarksloven, og nå i forhold til språk og språkbruk og samisk forvaltningsområde for språk.

Kan statsråden gjøre seg noen tanker rundt dette? Er det kanskje en sammenheng her med at man har gått for langt på det samepolitiske feltet på bekostning av den øvrige befolkningen?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:15:22]: Jeg er enig med representanten Amundsen i at det er en urovekkende situasjon vi ser i Finnmark. Det er mye misforståelser, og det spres mye usannheter omkring hvilke rettigheter samer har. Jeg tror vi alle sammen har et ansvar for å bidra til at vi får ut riktig informasjon.

Sametinget er etablert og er et virkemiddel for at vi skal etterleve Grunnlovens forpliktelser og de internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til, bl.a. FNs konvensjons om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen. Jeg tror det er viktig nå at vi tar et ansvar for å spre informasjon om hva Sametinget jobber med, og hvilke rettigheter Finnmarks befolkning har i henhold til finnmarksloven.

Så er jeg veldig klar på at hvis man skal kunne ha en god utvikling i de samiske områdene og ta vare på det samiske som urfolket representerer, er vi nødt til å legge avgjørende vekt på at man har god språkkunnskap i de samiske områdene og blant dem som snakker samisk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:16:31]: Vi er tilsluttet ILO-konvensjon nr. 169, som er mye av fundamentet for den samepolitikken som føres i dag. Norge er det eneste landet blant de landene hvor det bor samer, som er tilsluttet denne konvensjonen, og som også er med på å legge føringer for definisjonen av samer som såkalt urfolk.

ILO-konvensjonen kan sies opp. Den kan sies opp hvert tiende år. Og ut fra de spørsmål jeg har stilt til statsråden for dette feltet tidligere, kan vi si opp ILO-konvensjon nr. 169 i år, men da må vi gjøre det innen 5. september.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken prosess må man ha, og hvor tidlig må man legge frem et slikt forslag i Stortinget dersom Norge, gitt at vi får et flertall her, skal kunne trekke seg fra ILO-konvensjon nr. 169?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:17:32]: Jeg har ikke oppsigelsesfristene for når ILO-konvensjonen må sies opp; det går det an å komme tilbake til representanten Amundsen med. Men regjeringen har i alle fall ingen planer om å legge fram noen sak for Stortinget om å si opp ILO-konvensjonen.

Trond Helleland (H) [14:17:54]: Det er mange land i verden som ikke har undertegnet ILO-konvensjonen, men som allikevel via rettsvesenet har tilkjent sine urfolk ganske betydelige rettigheter. Ett av de landene er Canada, der høyesterett har vært en førende kraft i forhold til rettighetstankegangen.

Når nå statsråden sier at en er i gang med en krevende prosess, nemlig oppfølging av Samerettsutvalget II, blir spørsmålet – jeg ser også at det kan være behov for en lovgivning, og den regner jeg med at statsråden vil komme tilbake til: Hvordan informerer nå staten lokale myndigheter og befolkningen i disse områdene om den forestående prosessen? Er det noe man holder litt rolig og tyst, eller er det en aktiv informasjon à la det statsråden etterlyste for Finnmark? Der har det jo vært gjort mye informasjonsarbeid, men det er tydelig at ikke alt har nådd fram.

Statsråd Rigmor Aasrud [14:18:52]: Vi startet arbeidet på Røros nå på mandag i forrige uke, så vi er ikke kommet veldig langt i den prosessen. Men jeg er helt enig med representanten Helleland i det jeg oppfatter er intensjonen i innlegget, at det er viktig at vi får på plass god informasjon, at vi har gode prosesser på det, at vi tar oss nok tid til å høre befolkningen og kjøre prosesser. Derfor er jeg opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid med Sametinget og de berørte lokale myndigheter for å finne fram til løsninger som er gode.

Så er det jo vanskelig å begynne å informere før vi har bestemt oss for hva vi skal gjøre. Men vi starter altså arbeidet nå, og vi ser at det er nødvendig med noe lovverk før vi begynner med kartleggingen. Det arbeidet starter Justisdepartementet på.

Så må vi jobbe med å finne gode forankringsprosesser og gode informasjonsopplegg som inkluderer både de sju fylkeskommunene og alle kommunene som er i området. Fylkesmennene er også viktige aktører i arbeidet for å få til gode dialoger.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [14:20:12]: Språk er kultur, og kultur er språk. For en liten kulturell gruppe som den samiske er det to faktorer som er spesielt viktig for å styrke den samiske kulturen:

• de samiske språkene, både nord-, sør- og lulesamisk

• reindriftens rolle som kulturbærer

Reindriften ligger ikke under Sametinget, så jeg vil ikke berøre den i denne sammenhengen, selv om den er en svært viktig kulturbærer. Språk og språkstyrking ligger derimot under Sametingets område og er kanskje det viktigste området å ha fokus på for å utvikle det samiske samfunnet på flere felt. Det å ha mange språkbærere, altså mennesker som bruker de samiske språkene, er avgjørende for et språk og for å utvikle språkene videre.

Vi vet at både sørsamisk og lulesamisk språk er truet, ikke minst fordi det er få brukere og lite i bruk. Nordsamisk er i en noe bedre situasjon, men også her må språket styrkes.

Språk som skal utvikles, må brukes. Det må brukes i skole og undervisning, i radio og i tv, i teater og i sang, og ikke minst i hverdagssamtaler mennesker imellom. Regjeringen har vektlagt hverdagsutfordringer for de samiske samfunn for å nå målene om språkstyrking.

Det er for tiden store debatter om skilting av samiske stedsnavn i Nord-Norge, sist i Bodø, som flere har vært inne på. I Finnmark har vi hatt samisk stedsnavnskilting i mange kommuner i mange år. Det er mulig at det har vært mye debatt knyttet til dette tidligere, men per i dag kan jeg ikke registrere debatt knyttet til ulike kommunenavn i Finnmark. Porsanger kommune har endog skilting på tre språk, norsk, finsk/kvensk og samisk, og representanter for Porsanger sier med stolthet at det er den eneste trespråklige kommunen i Norge.

Fremskrittspartiet spør om vi har behov for særlig språklig styrking overfor en «forsvinnende liten minoritet». Svaret er ja. Og hvis vi ikke satser på språket, blir det en forsvunnet minoritet. Det ønsker ikke Arbeiderpartiet.

Språkpolitikk er viktig, og stedsnavn er en viktig del av språket og identiteten. Som finnmarking ønsker jeg Sametinget lykke til med dets viktige arbeid for de samiske språkene.

Håkon Haugli (A) [14:23:15]: Selv om jeg representerer den største samekommunen i landet, hadde jeg i utgangspunktet ikke tenkt å tegne meg i debatten. Men representanten Helleland brukte en del tid på den høringen som kommunal- og forvaltningskomiteen hadde med Sametinget den 10. november, og antydet bl.a. at Arbeiderpartiet på Stortinget er uenig med Arbeiderpartiet på Sametinget om budsjettprosessen. Men dialogen mellom staten og Sametinget og budsjettprosessen var ikke tema for høringen og de spørsmålene som ble stilt. Det som var tema, var hva som hadde vært utviklingen i Sametingets økonomi, og hvilket ansvar Sametinget har for de prioriteringene som skjer innenfor sine økonomiske rammer. Og for å være helt klar på hva som ble sagt da: Sametingets midler til kulturformål er mer enn doblet siden 2005, fra 32 mill. kr i 2005 til 68 mill. kr i 2011. Når vi på høringen ble konfrontert med at Beaivvàš samiske teater må legges ned på grunn av statlige rammeoverføringer, var det nødvendig for oss å påpeke at hvordan Sametinget disponerer innenfor rammene, er Sametingets eget ansvar.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:24:59]: Jeg fikk noen utfordringer fra representanten Heikki Holmås fra Sosialistisk Venstreparti, som gikk direkte på om Fremskrittspartiet anerkjenner Grunnlovens beskyttelse for samisk kultur og språk. Hvis man virkelig skulle være i tvil om noe sånt, er altså svaret ja, Fremskrittspartiet er svært klar på at vi støtter det. Men det at man anerkjenner og ønsker å legge til rette for å ivareta samisk språk, kultur og identitet, fordrer ikke at man fører den politikken man gjør i dag. Jeg oppfatter Grunnlovens formulering først og fremst som en garanti mot assimilering, mot fornorskningsprosess, og der er Fremskrittspartiet helt på linje: Det ønsker ikke vi heller. Vi skal legge til rette, men det betyr altså ikke at vi skal legge opp til det som i realiteten er en overstyring, og jeg vil si fratar den øvrige befolkningen rettigheter fordi man gir samene særrettigheter. Det er to svært forskjellige ting.

Så refererer representanten Holmås til Camerons oppgjør med den flerkulturelle ideologi, om du vil. Vel, det er ikke bare Cameron som har gjort det. Det har også Sarkozy i Frankrike og Angela Merkel i Tyskland. Man har innsett det SV ikke har innsett, nemlig at det skal ikke være fritt frem og sånn at alle kulturer sidestilles og integrering går seg til hvis man bare – jeg holdt på å si – tilber det frie mangfold. Man må ha en lederkultur i et samfunn. Det har ikke minst integreringspolitikken vist oss er helt nødvendig. Vi må ha noen føringer i forhold til språk.

Men så vil jeg skyte inn at det er veldig viktig ikke å likestille samer som etnisk gruppe med de øvrige etniske gruppene som har kommet til Norge de siste ti årene gjennom innvandring. Samer tilhører de nasjonale minoritetene og er i så måte i en særstilling, sammen med andre nasjonale minoriteter, som jøder og andre. Når man da prøver å trekke den sammenligningen, er man ute på en uheldig vei, etter Fremskrittspartiets syn. For da likestiller man i realiteten somaliere som har opphold i Norge, med samer, f.eks. Det vil i hvert fall ikke Fremskrittspartiet gjøre seg til talsmann for. Vi mener at tilrettelegging for samisk språk og samisk kultur handler om noe helt annet enn de nye minoritetene som etter hvert har kommet til Norge de siste ti årene.

Men Cameron, Sarkozy og Angela Merkel konstaterer det alle andre ser utenom SV, nemlig at den flerkulturelle ideologien er død, og bør som sådan begraves.

Trond Helleland (H) [14:28:20]: Først til Håkon Haugli: Det er riktig at det var en debatt om utviklingen i bevilgningen. Men det som er en underliggende faktor, og som har vært tema tidligere også, er dette spørsmålet som Sametinget stadig tar opp, om forskjellen på bundne midler og øremerkede midler. Og det er der jeg mener at frustrasjonen rundt den manglende prosessen i forkant av budsjettet kanskje kunne vært med å påvirke dette, sånn at en hadde fått litt mindre grad av frustrasjon og sinne blant arbeiderpartirepresentanter på begge sider av bordet i det komitérommet. Men det var artig å høre på.

Så til Heikki Holmås: Sarkozy, Merkel, Cameron – og særlig Cameron, som representanten tar utgangspunkt i – har ikke lagt seg på noen form for kollisjonskurs med det som en kan snakke om som et flerkulturelt samfunn. Men det Cameron sier, er at Storbritannia som «a genuinely liberal country»

«believes in certain values and actively promotes them».

Derfor sier han:

«Freedom of speech. Freedom of worship. Democracy. The rule of law. Equal rights, regardless of race, sex or sexuality.

It says to its citizens: This is what defines us as a society. To belong here is to believe these things.»

Det tror jeg er en riktig understreking av at det Cameron faktisk ønsker å si, er at det er forskjell på religionsfrihet og det at mange, f.eks. i Storbritannia, nå bekjenner seg til islam, og til islamsk ekstremisme. Det er utgangspunktet for den talen Cameron holdt, der han sier veldig tydelig at den nonchalante staten som sier at det er greit at alle gjør det de vil gjøre, ønsker ikke han å stå bak. Han ønsker å si tydelig at det er noen verdier som definerer rettsstaten og demokratiet i Storbritannia, og dette er verdier som han aktivt vil promotere.

Det tror jeg er en riktig vei å gå, og det oppfatter jeg er i tråd med de integreringspolitiske signalene som kommer både fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Jeg har ikke hørt SVs stemme i den debatten. Det er sikkert ønskelig for representanten Holmås og andre å få lov å uttrykke hva de mener om f.eks. Arbeiderpartiets integreringspolitiske utvalg, men fra Høyres side sier vi at mange av tiltakene der er bra. Dette er tiltak som jeg også allerede har foreslått.

Eirik Sivertsen (A) [14:31:16]: Jeg er glad for å høre representanten Amundsen fra Fremskrittspartiet anerkjenne og erkjenne de benevnelsene som Grunnloven har knyttet til samene, nettopp at samene er et folk som har vært her opprinnelig, og som dermed også har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Det blir litt merkelig i forhold til de uttalelsene Fremskrittspartiet fremmer både fra denne talerstol og gjennom sine merknader, der politikken nettopp handler om å ta bort alle de særlige beskyttelsesvernene som er for det samiske folk, det samiske språk og den samiske kultur. Det er det ingen sammenheng i. Etter min oppfatning halter sammenligningen med andre utenlandske folk som har flyttet til dette landet og fått opphold her, noe voldsomt. De har ikke vært her opprinnelig. Som Amundsen nettopp påpeker, gir Grunnloven et særskilt vern for det samiske folk fordi nasjonen er dannet på territoriet til to folk – det norske og det samiske. Det er etter min mening altså ikke samsvar mellom den erkjennelsen og den politikken Fremskrittspartiet fronter på det samiske området.

Heikki Holmås (SV) [14:32:47]: Hvis Trond Helleland ikke har hørt oss i den integreringspolitiske debatten, er det fordi han ikke har hørt etter, for vi var jo nettopp ute og sa at det var viktig å sørge for å legge både grunnleggende verdier og en analyse av samfunnet til grunn som på den ene siden handlet om hva slags type problemer vi ser i dag, der det norske samfunn i dag også er preget av saker som diskriminering og rasisme. Noen av dem slår også ut direkte overfor den samiske befolkningen. Det er grunnen til at jeg synes det er viktig å insistere på at mangfold er en styrke for et samfunn, og at det å kjøre samfunnet i retning homogenitet, ikke er bra. Da kommer du lett i en situasjon der noen sier at vi er bedre enn andre, og vi har større rettigheter enn andre. Det synes jeg er skummelt av en majoritet overfor en minoritet som er spesielt sårbar.

Når det gjelder hva slags verdier vi legger til grunn for samfunnet, og som vi ønsker å basere det norske samfunnet på, er det en interessant debatt. Her vil vi være, vil jeg tippe, 90 pst. enige og 10 pst. uenige. Demokrati og likestilling er kjempegrunnleggende verdier som jeg ønsker at det norske samfunnet skal ha.

Så sier jeg at utjevning er en tredje ting som jeg mener er en styrke ved det norske samfunnet, sett opp mot f.eks. det britiske samfunnet, fordi samfunn med små sosiale forskjeller er bedre enn samfunn med store sosiale forskjeller, både når det gjelder tillit mellom mennesker, og når det gjelder andre ting som kriminalitet, levealder – alle de andre tingene. Så utjevning er en verdi vi ønsker å legge til grunn for det norske samfunnet.

Så merker jeg meg at Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet på den ene siden sier at han slutter opp om Grunnloven, men på den annen side er uenig i det som står i Grunnloven. Det er i og for seg straight nok – vi kan være mange her som er uenige i enkeltelementer av det som står i Grunnloven. Men samtidig sier han at det samiske folket skal ha rett til et språk og rett til utøvelse av sitt eget språk, slik jeg oppfatter ham. Det betyr at jeg herved inviterer Per-Willy Amundsen til å stille opp sammen med meg i fellesutspill i alle de nordnorske avisene for å forsvare at vi nå også skal navnsette byene Tromsø, Bodø og kommuner som velger å gjøre det, både på samisk og på norsk. Det hadde vært flott. Det hadde vært bidrag nettopp til å sørge for at du ikke fikk den tilspissede situasjonen, til å anerkjenne det samiske språket på en god måte, og det ville kanskje vært et brudd med den linjen som Per-Willy Amundsen og Fremskrittspartiet oppfattes å stå for.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at all tale skal rettes til presidenten.

Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:35:55]: Når man blander sammen formål og virkemidler, blir det ofte en ganske rotete debatt. Det er det jeg oppfatter at representanten Holmås mfl. gjør. Det er altså ikke slik at det å ivareta og legge til rette for at samisk språk, samisk kultur og samisk identitet skal ha overlevelsesmulighet i det norske samfunnet, er lik den politikken som føres i dag. Det er mange måter å tilnærme seg det på. Fra vårt utgangspunkt handler det om å legge til rette, ikke tvinge andre. Det er en svært stor forskjell på de to tingene å legge til rette og å tvinge andre. Da vil man se at her handler det om virkemidler og ikke om målsetting, for den kan vi godt være enig i. Så er altså poenget det at til syvende og sist, når man snakker som om at samisk kultur, samisk tradisjon er noe man liksom kan vedta eksisterer – i dette storting – er det den enkelte same som selv må ta vare på sin identitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.