Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Borten Moe (Sp) [12:05:35]: (ordfører for saken): Da har jeg gleden av å legge fram en samstemmig innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om en ekstra bevilgning fra Stortinget for å være med og avhjelpe situasjonen for dem som trenger det mest grunnet høye energiutgifter.

Bakgrunnen er veldig enkel. Lite vann og lite regn kombinert med mye kulde og et svært høyt strømforbruk har økt strømprisene betydelig. For dem av oss som har minst, kan det være dramatisk. Derfor fremmer regjeringen denne proposisjonen om en engangsutbetaling til alle husstander som mottar bostøtte.

Det er to kommentarer knyttet til det. For det første tror jeg det er fornuftig at man hjelper dem med svak økonomi på en så treffsikker måte som dette representerer, dernest at man gjør dette så enkelt og regelstyrt som det blir foreslått.

Ordningen går ut på at hver husstand får en ekstra utbetaling på 2 500 kr for første medlem, og deretter 100 kr i tillegg for hvert ekstra medlem i husstanden. I det ligger det også en gradering som gjør at store husstander vil få mer enn små. Samtidig er dette ikke en ordning som tar høyde for individuell behandling og individuelle forskjeller. Det tror jeg heller ikke ville ha vært formålstjenlig. Det ville ha krevd svært mye byråkrati og sannsynligvis ført til at det tok lengre tid før pengene nådde dem som trenger dem. Det er det neste.

Når Stortinget nå vedtar dette, er det svært kort tid til pengene blir utbetalt, de blir utbetalt tidlig i mars. Det betyr at det er tidlig nok til å møte de utfordringene som folk har stått overfor i løpet av vinteren knyttet til høye energiutgifter. Det er en bevilgning på inntil 318,5 mill. kr, og det er som sagt en samstemmig komité som legger fram dette. Det er jeg glad for.

Det skal bli interessant å høre hva opposisjonen sier, men en skal ikke se bort fra at de kommer til å gå på denne talerstolen og si at vel, dette har vi foreslått før, og vi er veldig glad for at regjeringen følger etter. Til det har jeg to ting å si: Vi kan bruke mye tid på å krangle om det her, men jeg mener likevel at regjeringen kom tidlig nok på banen. I tillegg mener jeg det var fornuftig å se an utviklingen i strømmarkedet og i værsituasjonen. Dernest kan det også hende at regjeringen av og til har godt av gode innspill og forslag fra opposisjonen, og at regjeringen kanskje rett og slett er som trøndere flest – spontane og fremoverlent når man får tenkt seg ørlite grann om.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:09:00]: Som saksordførar Ola Borten Moe sa, er det ein samrøystes komité som står bak dette forslaget, og det er bra. Men det som er litt underleg, er det som også saksordføraren sa på slutten her, at dette er noko som posisjonen ikkje har meint heile tida, mens opposisjonen har meint dette ei stund. Allereie den 25. november i fjor fremma Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti eit forslag som blei nedstemt av posisjonen. Det forslaget lydde som så:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.»

Dette forslaget blei altså nedstemt, og det betyr altså at stortingsfleirtalet sa at regjeringa ikkje skulle følgje utviklinga i strømprisen nøye, og ein skulle heller ikkje vurdere å bruke bustøtte for å avhjelpe situasjonen for dei mest vanskelegstilte.

No er det på mange måtar bra at regjeringsfleirtalet har snudd, og det burde vi vere glade for. Men denne saka synleggjer likevel eit stortingsfleirtal og ei regjering som ikkje har respekt for Stortinget, men tvert imot har degradert Stortinget til eit sandpåstrøingsorgan for regjeringas politikk og ein prateklubb utan politisk makt. Det synest eg er respektlaust, det synest eg er trist, det synest eg er leit, men det er lite opposisjonen kan gjere med det. Vi får berre håpe på at vi får ei ny regjering i 2013, og at vi då får eit fleirtal og ei regjering som har større respekt for Stortinget enn det fleirtalet vi har no, viser, og det den regjeringa vi har no, viser overfor Stortinget.

Men uansett: Dette er eit bra forslag frå ein samrøystes komité. Vi meinte dette var ein bra politikk den 25. november i fjor, og det meiner vi framleis, og vi synest det er bra at også posisjonen meiner det same i dag.

Elizabeth Skogrand (H) [12:12:04]: Som alle vet, har vi hatt en ekstremt lang og kald vinter, og særlig i november og desember opplevde vi lavere temperaturer enn vanlig, og det tørre, kalde været har også ført til høyere strømpriser. Når det er så kaldt over lang tid, er det mange som fryser – også inne. Leger har vært ute og advart pensjonister, barnefamilier og andre mot å spare på strømmen. Det kan faktisk være helseskadelig, i tillegg til utrivelig.

Under disse omstendighetene tenkte vi i Høyre på dem som ikke har råd til å dekke en større strømregning enn vanlig. Som nevnt av forrige taler, foreslo vi dette allerede i budsjettbehandlingen 25. november i fjor, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Vi foreslo økt bostøtte i forbindelse med de høye strømprisene. Da ble forslaget nedstemt, men vi synes det er positivt at regjeringen nå er enig i at vi skal avhjelpe situasjonen for de aller mest vanskeligstilte.

Høyre har tidligere pekt på at bostøtte er et treffsikkert, ubyråkratisk og målrettet tiltak for dem som trenger det mest. Med denne ekstra bevilgningen – på nesten 320 mill. kr – vil mange av dem som har slitt i vinter, gå en litt varmere vår i møte.

Heikki Holmås (SV) [12:13:36]: (komiteens leder): Dette er egentlig historien om hvordan regjeringen både lytter til opposisjonen og hvordan regjeringen gjennomfører grep for å sørge for å bedre situasjonen for dem som sliter mest med høye strømpriser.

Jeg har sittet i komiteen en stund og var med forrige gang det var strømkrise, der du hadde skyhøye strømpriser, nemlig i 2003. Daværende energiminister gikk ut og ba folk gå på sosialkontoret for å få hjelp, hvorpå en samlet opposisjon, bestående av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, fremmet forslag nettopp om å gjennomføre grep for å sørge for at folk fikk tildelt ekstra bostøtte, akkurat slik som vi gjør nå. Men den gangen stemte både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imot, og senere benyttet de anledningen til å stemme ned hele bostøtteøkningen som vi gjennomførte, og utbetalingene kom ikke før etter et halvt år – med andre ord lenge etter at folk fikk strømregningen. Men nå er vi i en situasjon der vi har gitt klar beskjed: Så mye penger – 2 500 kr, pluss en hundrelapp pr. ekstra beboer – skal på plass, og vi får det på plass, og vi får det utbetalt i løpet av mars. Det betyr at alle de som får regninger i postkassen, avmålt etter januar og februar – tradisjonelt de kaldeste månedene i landet – nå vil få ekstra penger for å betale de strømregningene. Det mener jeg er bra, og jeg vil referere til representanten fra Høyre som sa akkurat det riktige, at dette er treffsikkert og en ubyråkratisk måte å sørge for at disse pengene kommer på plass på. Men det sa altså ikke Høyre i 2003, den gang flertallet vedtok nøyaktig det samme mot Høyres vilje. Det er veldig bra at også tidligere regjeringspartier ser at de kan ha tatt feil tidligere, og at de nå er enige.

Jeg vil bare understreke det saksordføreren, Ola Borten Moe, sa, nemlig at her har vi en sak der vi har lyttet til opposisjonen, der vi har gått en ekstra runde og sett på hvordan vi kan se an prisutviklingen, og hvordan vi kan gjøre dette på en ordenlig måte. Nå tar vi konsekvensen av det, og vi gjorde tidlig veldig klart – slik statsråd Liv Signe Navarsete varslet før jul – at nå kommer det penger for å avhjelpe situasjonen når det gjelder strømregningene.

Jeg vil si en ting helt til slutt, og det er at dette er en god måte – etter min oppfatning – å løse dette på nå. Men vi skal ha en bredere debatt om energisituasjonen her i Stortinget på torsdag, for det er ingen tvil om at vi er i en situasjon der folk som har dårlig råd, har liten mulighet til å komme seg ut av den strømfellen de er i. Vi har gjort mye for å sørge for å løse situasjonen når det gjelder nybygde boliger. Der har kommunalministeren stilt veldig strenge krav til energiforsyning, noe som gjør at man gjennom de kravene som stilles, er klare på å spare strøm gjennom å finne andre energikilder og gjennom å sørge for å ha så energieffektive hus som mulig. Men dette har vi i liten grad fått muligheten til å få gjort med tanke på den store massen av gamle hus. Her mener jeg vi har noe å lære fra andre, og vi er nødt til å jobbe mer med det i tiden som kommer.

I Storbritannia har de f.eks. en ordning med hvite sertifikater, eller strømsparebevis, som sikrer folk som har lave inntekter. Energiselskapene pålegges å spare strøm nettopp i denne typen husholdninger. Slike forslag har vært tatt opp av flere partier i Norge, og flere kommer til å bli tatt opp i diskusjonen på torsdag. Her mener jeg vi må se på både den stortingsmeldingen som statsråd Liv Signe Navarsete og regjeringen kommer til å legge fram i løpet av våren – der vi går inn i byggenæringen og ser på hvordan den samlede byggenæringen kan legge til rette for bedre energieffektivitet i eksisterende bygningsmasse – og hele den debatten som skal være framover. Her er det mange som gjør mye bra, mange forslag som er kommet. Vi må selvfølgelig som regjeringspartier se dem i en helhetlig sammenheng, både på energisiden og i forhold til de budsjettene som vi legger fram, for dette må finansieres på en skikkelig måte. Men det er ingen tvil om at trykket bør rettes inn mot de familiene som har dårligst råd. Det er det vi gjør nå i forbindelse med den bostøtten som vi enstemmig vedtar i dag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:18:47]: Jeg skal ikke holde noe langt innlegg, dette er en samlet komité enig om. Det er et treffsikkert tiltak å bruke bostøtten og gi tilskudd på den måten vi nå har valgt å gjøre. Jeg er glad for at vi har kommet fram til en tverrpolitisk enighet om det. Vi har det på mange måter godt i Norge, men så vet vi at det er noen som sliter. At vi da er enige om at vi prøver å avhjelpe situasjonen for dem så godt vi kan, er jeg glad for.

Nå kan det kanskje virke som om opposisjonen syter og klager litt fordi vi ikke har blitt hørt. Jeg må jo si at når vi ser den tverrpolitiske enigheten som er i denne saken, synes jeg for så vidt den kritikken er berettiget. Jeg regner med at regjeringspartiene mente det samme 25. november 2010 som det de mener i dag. Når opposisjonen opplever å bli nedstemt, slik vi ble 25. november, kan jo det være med på å undergrave den tverrpolitiske enigheten som det tross alt er i denne saken. Og at opposisjonen har behov for å bemerke det, tror jeg at regjeringspartiene bare må leve med. For det er jo slik at når Ola Borten Moe forklarer dette med at regjeringen trengte noe lengre tid på å vurdere strømsituasjonen, var det denne vurderingen de faktisk stemte imot 25. november. Når representanten Heikki Holmås sier at dette er et godt eksempel på hvordan regjeringen lytter til opposisjonen, lurer jeg på hva han egentlig mente med det.

Men nok syting og klaging – dette er en bra sak, det er et treffsikkert tiltak, og jeg håper at dette kan komme til nytte for dem som trenger det aller mest.

Håkon Haugli (A) [12:21:07]: La meg først slutte meg til siste talers sluttappell: nok syting og klaging. Arbeiderpartiet kan slutte seg til alt det saksordføreren har sagt, og alt representanten Holmås sa.

Dette er en viktig sak. 125 000 husstander som mottar bostøtte, får nå en tilleggsutbetaling på 2 500 kr for første husstandsmedlem, og i tillegg 100 kr for hvert ekstra medlem. Det er litt trist at opposisjonens eneste bidrag i merknadene og delvis her i debatten i dag er å insistere på at de var først ute med forslaget. Det er nå engang slik at det er opposisjonens privilegium å kaste fram forslag over bordet uten utredning, men slik kan ikke en regjering og et flertall jobbe. Det er ikke respektløst å vurdere økonomiske og andre konsekvenser av forslag, snarere tvert imot.

Fremskrittspartiet har hatt mange sprell i denne saken. Jeg vil minne representanten Hagesæter på at Fremskrittspartiet samtidig i fjor foreslo å redusere momsen på strøm. Det var et forslag som ville gitt hver familie en reduksjon i moms på 215 kr og staten et provenytap på 660 mill. kr. Det var altså langt mindre treffsikkert og mye dyrere enn det vi diskuterer i dag. Når det gjelder treffsikkerheten, kan det være verdt å nevne at også bedrifter ville dratt nytte av Fremskrittspartiets forslag om momsreduksjon.

Arbeiderpartiet deltar ikke i noen konkurranse om hvem som er raskest til å fremme forslag. Framfor å sutre over at de ikke fikk gjennomslag i høst, burde opposisjonen glede seg over at de nå er lyttet til, og at vi er enige. Jeg synes Elizabeth Skogrand sa det godt – bostøtte er et treffsikkert, ubyråkratisk og målrettet tiltak for dem som trenger det mest.

Økningen i bostøtte er et effektivt virkemiddel for å redusere virkningen av uventet høye strømregninger for dem som rammes hardest.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:23:12]: Eg er glad for at ein samla komité støttar opp om forslaget om ekstra bustøtte. Etter ein kald vinter er det mange som får høge energirekningar, og for dei med dårleg økonomi er det ei spesiell utfordring. Difor er det godt at me er einige om ei ekstra utbetaling til mottakarar av bustøtte for å dekkje dei høge energiutgiftene. Om lag 125 000 husstandar som får bustøtte for februar månad, vil no få ei ekstra utbetaling. Det vil kome vel med. Ein familie på fire vil t.d. få ei ekstra utbetaling på 2 800 kr, og utbetalinga vil kome rundt 10. mars.

Bustøtta er, som det har vore sagt frå denne talarstolen, målretta og ubyråkratisk. Ho er retta mot husstandar med låge inntekter og høge buutgifter og er det viktigaste bustadsosiale verkemidlet me har. Det er òg eit sentralt verkemiddel i kampen mot fattigdom. Etter at bustøtta vart utvida og forenkla i 2009, har vel 25 000 nye mottakarar kome inn i ordninga. Det er eg svært glad for. Ei evaluering som vart ferdig på nyåret, syner at det framleis er om lag 10 000 som kan få bustøtte med dei nye reglane. Eg vil difor be Husbanken og kommunane om å halde fram det gode arbeidet med å gjere ordninga kjend, spesielt overfor barnefamiliar.

Evalueringa frå Enova og Fafo konkluderte med at omlegginga av bustøtta i 2009 i hovudtrekk var vellukka, og at ho har vore eit viktig tiltak i kampen mot fattigdom. Mange unge, spesielt einslege menn, har kome inn i ordninga, men evalueringa synte òg at mange fattige barnefamiliar framleis ikkje kan få bustøtte. Difor vil eg ta med meg tilrådingane frå evalueringa om å sjå på inntektsgrensene i bustøtta, som ligg lågare enn grensene for fattigdom, og eg vil vurdere buutgiftstaket. For bustøtta er god, ho verkar, ho er målretta og ubyråkratisk, og mange nyt godt av henne i ein tøff busituasjon. Men me skal heile tida arbeide kontinuerleg for å gjere henne endå betre.

I innstillinga gir opposisjonen framlegget si fulle støtte. Det vert likevel gjort eit poeng av at dei i haust hadde eit liknande framlegg, som fleirtalet frå regjeringspartia då stemde imot. Eg er samd med dei som har sagt at i dag er dagen for å gle seg over at me har fått eit vedtak som me står saman om, heller enn å peike på ulikskapar. Det har òg vore drege fram historikk frå tidlegare som eg ikkje skal kome inn på. Me kan bruke mykje tid på den slags diskusjonar, men det viktige er å få gjort vedtaket – det viktige er at dei som treng det, får hjelp.

Parallelt med at eg står her i dag, har me eit seminar i Kommunal- og regionaldepartementet med grøne energikommunar. Det er eit potensial for energisparing, for energieffektivisering, som òg handlar om å gjere husværa betre og mindre energikrevjande. Det er eit potensial i kommunesektoren som er stort, som me arbeider med godt saman med KS for å vurdere korleis me best kan realisere, og som sjølvsagt må ha sin plass i klimameldinga som er varsla. Det er ei breidd i tiltak som òg er viktige for den gruppa som har høge buutgifter og låge inntekter.

Eit viktig grep vil òg vere at me syter for å bidra til at dei husværa som desse bur i, kan få lågare energikostnader, noko som sjølvsagt også vil gi ei betre utvikling i klimakampen. Energikostnadene og energibruken i bygg er ei viktig sak i så måte. Men i dag er eg fyrst og fremst glad for støtta til dei som treng og no skal få utbetalt ekstra bustønad.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne June Iversen (FrP) [12:28:29]: Siden jeg ikke har tenkt verken å klage eller syte, trenger jeg bare en liten replikk. Jeg ser i punkt 4 i konsekvens- og økonomiutredningen i proposisjonen at det ikke er sagt noe om merarbeidet dette vedtaket vil føre til for Nav.

Nav gir løpende strømvedtak. Det har de gjort siden oktober–november. Dette er vedtak som går på seks–tolv måneder. Det Nav nå må gjøre, er å gjøre stoppvedtak, utligningsvedtak, som periodiserer den støtten som disse nå får gjennom et meget godt vedtak her i Stortinget. Det som er min bekymring, er at Nav nå er i en reform med en merutgift og et stort arbeidspress. Veilederne sitter typisk med 150–300 klienter som de nå må gjøre tre til fem nye vedtak på – alle dem som har strømvedtak.

Det er da jeg er litt bekymret for hva vi skal gjøre for for det første å tilføre Nav de ressursene de trenger for å håndtere dette vedtaket, og også hva vi skal gjøre for å sikre brukerne at de får den økonomiske støtten som trenger.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:29:47]: Det er sjølvsagt alltid slik at nokre vedtak kan ha konsekvensar inn mot andre sektorar. Då er det viktig for meg å streke under at då denne saka vart diskutert i regjeringa, var sjølvsagt arbeidsministeren med i dei diskusjonane, og har slik sett teke høgd innanfor sine rammer for at det skal verte handtert på ein god måte. Dette var ein debatt som me sjølvsagt hadde i heile regjeringa, der ein såg på ulike konsekvensar av vedtaket. Så eg føler meg trygg på at det vert teke hand om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:30:46]: Grunnen til at eg tek ordet igjen, er innlegget frå representanten Håkon Haugli, som grunngir det at ein ikkje kunne stemme for forslaget frå opposisjonen, med at regjeringa hadde behov for å vurdere saka. Det synest eg, med respekt å melde, er ei veldig dårleg forklaring. I dette forslaget bad ein jo nettopp regjeringa om å vurdere. Eg har lyst til å lese forslaget, som altså blei nedstemt av posisjonen, ein gang til:

«Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes Regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.»

Dersom ein ikkje kunne stemme for dette, men måtte vurdere, vil eg vite kva det er i dette forslaget som altså var vanskeleg for posisjonen. Det var eit veldig diplomatisk og rundt forslag som opposisjonen fremma, og som vi rett og slett rekna med at det ville vere uproblematisk for alle å samle seg om. Det var det ikkje. Då hadde eg rett og slett sett større pris på om ein hadde vore ærleg og sagt at ein automatisk stemmer ned alle forslag frå opposisjonen. Uansett om ein er einig eller ueinig i forslaga som kjem frå opposisjonen, stemmer ein dei ned. For det er sånn eg opplever det, og det er sånn – trur eg – mange opplever det, at alt som kjem frå opposisjonen, blir nedstemt, uavhengig av om ein er einig i forslaget eller ikkje. Det meiner eg er ein manglande respekt for Stortinget, for her har stortingsfleirtalet ved at ein den 25. november stemde ned dette forslaget altså sagt at regjeringa ikkje skal følgje utviklinga i straumprisen nøye og heller ikkje vurdere å bruke bustønad for å avhjelpe situasjonen for dei mest vanskelegstilte.

Så er eg er likevel glad for at regjeringa gjer det motsette av det Stortinget seier, men eg hadde sett pris på at ein hadde spelt med litt meir opne kort og vurdert forslag som kjem frå opposisjonen, og faktisk kanskje av og til òg stemt for forslaga, dersom ein er einig i dei.

Ola Borten Moe (Sp) [12:33:32]: Det var selvsagt sistnevnte taler som fikk meg til å ta ordet. Med respekt å melde begynner dette å nærme seg en svært merkelig debatt. Nå har jeg hatt gleden av å være medlem av denne forsamlingen i fem og et halvt år og har hørt en sammenhengende klagesang fra opposisjonen om at man ikke blir tatt hensyn til, at man aldri blir hørt, og at de forslagene man fremmer, aldri blir vurdert. Og gjett hva? Om man vurderer et av de forslagene som blir fremmet, så er det også galt, og så starter man på nytt igjen med uforminsket styrke, bare fra motsatt ende av argumentasjonsrekken.

Dernest vil jeg si at det forslaget som ble fremmet og nedstemt, også er en selvfølge. Selvsagt er det sånn at regjeringen til enhver tid plikter å følge utviklingen i strømprisen nøye. Det har man alltid gjort, og det vil man bestandig være nødt til å gjøre. Det er en faktor i det norske samfunnet som man alltid er nødt til å forholde seg til. Det er klart at om en unormal situasjon oppstår, enten det er på elektrisitetsmarkedet eller i og for seg på andre markeder som handler om forsyninger av nødvendighetsvarer, vil det forventes at både regjering og storting reagerer på det på et eller annet vis. Selvsagt er det sånn. Det er jo akkurat det som har skjedd i denne saken, verken lettere eller vanskeligere eller mer mystisk enn som så. Og så bør kanskje Hagesæter framfor å trekke opp denne debatten nå og bruke tid på det, rett og slett bare slå seg til ro med at nå er det et samstemmig storting som fatter et enstemmig vedtak om at vi nå skal få utbetalt disse pengene som en følge av en unormal strømsituasjon og svært høye utgifter til energi.

Presidenten: Gjermund Hagesæter har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:35:40]: Opposisjonen er sjølvsagt glad for at det er eit samla storting i denne saka. Men eg synest likevel ikkje at dei forklaringane frå saksordføraren, Ola Borten Moe, er spesielt gode. Han seier at regjeringa hadde behov for å følgje utviklinga i straumprisen. Det var jo nettopp det dette forslaget gjekk ut på, at Stortinget ber regjeringa om å følgje utviklinga i straumprisen nøye og vurdere å bruke bustønad. Det meinte altså representanten Ola Borten Moe den 25. november at regjeringa ikkje skulle gjere. Så har regjeringa likevel gjort det – som eg er glad for. Så kjem ein tilbake igjen med ei sak, og då er forklaringa at regjeringa måtte vurdere dette først, altså eit forslag som representanten Ola Borten Moe stemde mot.

Håkon Haugli (A) [12:36:50]: Jeg registrerer at representanten Hagesæter benytter anledningen til å lufte sin frustrasjon over å være i opposisjon. Men det er ikke det denne debatten handler om, og det er ikke det vi bør bruke tid på her i dag. Jeg registrerer også at samme representant ikke kommenterer Fremskrittspartiets andre forslag, om redusert strømmoms, som er langt mindre treffsikkert. Jeg tror det ville ha tjent opposisjonen i dag å ha fokus på det saken faktisk handler om: at folk som trenger hjelp, nå får hjelp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.