Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Dahl (H) [19:12:37]: (ordfører for saken): Som saksordfører har jeg gleden av å fremme næringskomiteens innstilling i representantforslaget fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden fra Venstre om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial.

Jeg har først lyst til å uttrykke både glede og støtte til Venstres engasjement for denne typen bedrifter, og jeg er helt sikker på at jeg har en samlet komité med meg når det gjelder å uttrykke den type støtte.

Forslaget berører viktige næringspolitiske spørsmål – Norges evne til å tilrettelegge for innovasjonsevne og nyskapning innenfor næringslivet. Dette spørsmålet er av vital betydning for vår framtidige verdiskapning og vår velferd.

Så er det slik at Venstre er opptatt å få støtte for et konkret forslag om å erstatte dagens etableringsstipend med en «pre-seed»-ordning. Høyre støtter i sitt fellesforslag med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at dette konkrete forslaget skal inngå i en bredere vurdering av tilgangen på risikokapital for små og mellomstore bedrifter i oppstartfasen.

Høyre ser at det kontinuerlig må være en evaluering av dagens virkemiddelapparat for å underlette etableringsfasen for entreprenører med gode forretningsideer. Vi er kjent med sårbarheten for nystartede bedrifter; kun 50 pst. av nyetablerte bedrifter er i fortsatt drift etter ett år, og kun en av tre bedrifter er i drift etter fem år.

Vi vet at tilgangen på privat risikokapital i Norge – såkalt såkornkapital – til dels er helt fraværende i idéfasen for svært mange bedrifter. Risikoen oppleves som for stor. Derfor er faktisk etableringsstipendordningen, som kan gis både før og etter etablering, av stor betydning i denne tidlige fasen. I tillegg vet vi at inkubatorordningen ofte kan være avgjørende i oppstartfasen, for disse bedriftene trenger mer enn risikokapital. Manglende markeds- og forretningsmessig kompetanse er i mange tilfeller kritiske faktorer både i tidligfasen og egentlig også i kommersialiseringsfasen. I tillegg mangler disse bedriftene ofte god rådgivning når det gjelder mangfoldet i både offentlige og private ordninger.

Høyres poeng er at det trengs et bredt virkemiddelapparat for å stimulere innovasjonsevnen og nyskapingen innenfor næringslivet. Ulike virksomheter trenger ulike løsninger til ulik tid; vi trenger mer skreddersøm. Derfor mener vi regjeringen snarest må legge frem en bred vurdering og evaluering av dagens ordning, og se på hvordan tilgangen på risikokapital for små og mellomstore bedrifter kan forbedres. Her kan Venstres forslag inngå som et godt og spennende element.

På dette grunnlaget anbefaler jeg komiteens enstemmige tilråding om at representantforslaget vedlegges protokollen. Videre tar jeg opp forslaget som Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Dahl tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [19:16:37]: Forslagsstillarane ønskjer ei vriding av offentlege hjelpemiddel i startfasen for nye selskap med stort vekstpotensial. Forslaget er mykje detaljert og gjennomarbeidd, men eg kan ikkje fri meg frå at det òg verkar noko byråkratisk, m.a. at krava til forretningsplanen skal innhalda beskriving av personlege og profesjonelle kvalifikasjonar til kvar enkelt som skal hjelpa oppstartselskapa, då med ei avgrensing på maks 200 ord per person, og at kvar person i tillegg må laga ei personleg motivasjonsbeskriving på maks 50 ord.

Når det er sagt, forstår eg og støttar intensjonen i forslaget – å fremja etablering og vekst av bedrifter – og eg er einig i påpeikinga om at fasen frå idé til kommersialisering er vanskeleg, og det er mange bedrifter som fell frå. Risikoen er faktisk for stor til at private investorar er villige til å gå inn.

Treffsikre verkemiddel er viktig, og å drøfta korleis vi betre kan bidra til å tilføra slike selskap nødvendig kapital og kompetanse, er særs viktig.

Arbeidarpartiet er samd i at det er særs viktig at det finst ordningar for å sikra god kapitaltilgang til næringslivet, og at det er spesielt viktig at regjeringa har eit særleg fokus på dette i sitt arbeid med å vidareutvikla verkemiddelapparatet.

Eg er meir usikker på om desse selskapa som er heilt i startgropa, vil ha nytte av fjerning av formuesskatten og endring av grensa i SkatteFUNN-ordninga, slik Framstegspartiet og Høgre viser til som tiltak òg i denne innstillinga . Det vert litt som å seia at skattelette er svaret, men, unnskyld, kva var eigentleg spørsmålet?

Det har vore mange drøftingar frå denne talarstolen og i andre fora vedrørande rammevilkår og verkemiddelapparat, og vi i Arbeidarpartiet, med næringsministeren i spissen, er alle opptekne av at ein følgjer nøye med i utviklinga i kapitalmarknaden for nystarta bedrifter, og at ein jobbar kontinuerleg med å forbetra eksisterande verkemiddel og vurderer behovet for eventuelle nye tiltak.

Forbetringane med verkemiddelapparatet er som sagt ein kontinuerleg prosess, som vi òg må sjå i samanheng og i ein heilskapleg næringspolitikk, og å byggja eventuelle endringsforslag på evalueringar av ordningane, attendemeldingar frå organisasjonar, bedrifter og andre er etter vårt syn ein heilt rett måte å handsama dette på. Ein fekk sjølvsagt med seg gode innspel som vert fremja òg i denne salen.

Eg vil påpeika at inkubatorordninga og etablerarstipendordninga er viktige verktøy for mange, og det er ikkje slik som forslagsstillarane antydar, at offentlege pengar er berre pengar og ikkje intellektuell kapital.

Innovasjon Norge står til teneste med mykje rådgjeving. Det gjer ein òg via kommunale eller interkommunale næringssjefar og andre offentlige ordningar. Til dømes stiller òg Investinor krav om å gå inn i styre der dei går inn med midlar – det same gjeld såkornfondkapital.

Innovasjon Norge sine verkemiddel kan delast inn i fem hovudtypar. Finansiering er som forslagsstillarane påpeikar, eit verkemiddel. Dei andre fire verkemidla går på rådgjeving, nettverk, kompetanse og profilering. Rådgjevingsdelen er dialog med både enkeltverksemder og grupper av bedrifter. Arbeidarpartifraksjonen har på sine bedriftsbesøk fått mange attendemeldingar på at rådgjevingsdelen er veldig viktig, spesielt i den tidlege fasen.

Den raud-grøne regjeringa fører ein aktiv næringspolitikk for auka verdiskaping og auka sysselsetjing, og dermed auka velferd. Velferda vår er, som fleire har påpeika, avhengig av at det vert etablert, vidareutvikla og drive lønnsamme bedrifter. Men eg held fast ved at denne aktive næringspolitikken er eit klart kursskifte frå førre regjering. Det er ein politikk som faktisk har ført til nesten 300 000 nye arbeidsplassar, og av desse er to tredelar i privat sektor.

Dette er viktige arbeidsplassar, og det viser at det fint lèt seg gjera å etablera bedrifter i Noreg med eit raud-grønt styre. Vi har òg vore gjennom ei finanskrise i denne perioden.

Vi er slett ikkje i mål. Verkemiddelapparatet må framleis vidareutviklast, og det kan godt vera at det òg må nye verkemiddel på plass.

Det er ei viktig problemstilling som forslagsstillarane reiser. I forslaget vert det òg vektlagt at eventuelle offentlege tiltak for betra kapitaltilgang for nyetablerte bedrifter samtidig bør utløysa privat kapital i tillegg til at det vert tilført naudsynt kompetanse. Dette er eit synspunkt som vi i Arbeidarpartiet òg vektlegg, og framlegga i det private forslaget tek vi med oss i det vidare arbeidet med å forbetra og vidareutvikla verkemiddelapparatet og betra kåra for nyetablerte bedrifter, òg dei bedriftene som ligg heilt i startgropa.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:21:49]: Først vil jeg takke Venstre for forslaget som tar opp noen av problemene som små og mellomstore bedrifter har.

I 2009 ble det i gjennomsnitt etablert mellom ni og ti nye foretak hver dag. Imidlertid er det bare litt over halvparten av disse som forventes å ha fortsatt drift etter ett år. Innen en femårsperiode fra opprettelsen av foretakene regner en med at kun én av tre virksomheter fremdeles vil være i drift. Dette er tall som det er viktig å ta med seg i denne saken, og i andre saker.

Årsakene til at så mange virksomheter faller fra innen en femårsperiode er sammensatte, bl.a. skyldes det høye administrative kostnader knyttet til strenge krav til rapportering og dagens skatte- og avgiftssystem ikke minst.

Fremskrittspartiet er opptatt av å gi gode rammevilkår som kan være med på å bedre næringslivets egenkapital samt redusere næringslivets administrative kostnader, og vi mener at det må satses mer på såkornfondordningen enn i dag. SkatteFUNN-ordningen bør styrkes, og det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt, og som det må satses videre på.

Regjeringen Stoltenberg har gått motsatt vei og har faktisk svekket SkatteFUNN-ordingen. Omfanget av ordningen ble redusert ved at regjeringen Stoltenberg begrenset antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer per år og satte maksimal timesats til 500 kr.

Dessuten mener Fremskrittspartiet at formuesskatten har en rekke uheldige konsekvenser, bl.a. for innovasjonslysten – dette har vi sagt før, og vi sier det fortsatt – og de endringer regjeringen har gjort i formuesskatten, har i liten grad avhjulpet dette, selv om regjeringen både på inn- og utpust skryter av hvor mange som har sluppet formuesskatt. Når det gjelder bedrifter, er det ingen nevneverdig bedring for de mer kapitalkrevende.

Fremskrittspartiet er helt klar på at de små og mellomstore bedriftene er den viktigste kilden til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv, og det å sørge for at bedrifter kommer seg gjennom den vanskelige oppstartsfasen må være sentralt i en helhetlig innovasjonspolitikk. Det er et paradoks at det nettopp er i denne fasen at mange bedrifter opplever mangel på kapital. Fremskrittspartiet mener derfor at regjeringen for lengst burde ha gjort en helhetlig vurdering av situasjonen og kartlagt aktuell virkemiddelbruk.

Fremskrittspartiet vil understreke at det vil være en rekke tiltak i tillegg til en eventuell PS-ordning, som kan være aktuelle for å bedre tilgangen på risikovillig kapital, både for nyetablerte selskaper og i norsk næringsliv generelt, særlig i små og mellomstore bedrifter.

Endringer i SkatteFUNN-ordningen når det gjelder grenser, definisjoner og attraktivitet, direkte fradragsføring av FoU-investeringer, styrking av BIA-programmet, særlig i forhold til kommersialisering av forskning, mer hensyn til innovasjon ved regler for offentlige innkjøp og nøytral moms i staten, inkludert helseforetakene, vil virke positivt for kapitaltilgangen i slike selskaper som forslaget tar sikte på, og i SMB-bedrifter for øvrig.

Når det gjelder de virkemidler som finnes i dag, og som det offentlige disponerer over, herunder Innovasjon Norge, må de være landsdekkende. Det er den gode ideen som utløser støtte- og tilskuddsmidler, uavhengig av kjønn og bosted og type produkt eller tjeneste.

Fremskrittspartiet mener det er markedets etterspørsel av varer og tjenester som vil være avgjørende for om virksomheten har et vekstpotensial eller ikke. Denne vurderingen er det ikke opp til det offentlige å foreta.

Når det gjelder PS-ordningen, er Fremskrittspartiet av den formening at økt aktivitet med SkatteFUNN, Argentum fond-i-fond-løsninger og såkornfond vil være en bedre ordning enn det forslagsstillerne legger opp til, men samtidig tar vi det med i en vurdering – alt for å bedre muligheten for at bedriftene skal lykkes og utvikle seg videre til lønnsomme foretak.

Det å si at den eller den bedriften kommer til å lykkes, er en umulig oppgave både for det offentlige og de private, og bra er vel det. Det mangfold som starter opp en bedrift, gjør at det er spennende å være forbruker, men også spennende for andre i næringslivet. Alle kan ikke være frisører, og alle har heller ikke hele tiden samme behov for å oppsøke denne type tjenester. Derfor trengs det nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Fremskrittspartiet har gjennom alle år fremmet forslag som bl.a. ivaretar næringslivet. Vi har i debatter, interpellasjoner og gjennom forslag fremmet næringslivets interesser – og det vil vi fortsatt gjøre.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:27:14]: Det er eit svært viktig spørsmål som blir teke opp i dette forslaget. Eg har jobba ein del med kommersialisering av forskingsresultat og kjenner veldig godt dei problemstillingane som blir tekne opp her.

Dei offentlege støtteordningane i form av stipend og den typen ordningar som ikkje skal betalast tilbake, dekkjer den første idéfasen. I den andre enden har vi jo dei ordningane som baserer seg på at du får lån. Dei baserer seg på ei risikovurdering som bankane gjer, eller som såkornfonda gjer med noko høgare risiko, men ikkje nødvendigvis veldig høgare risiko.

Det som er ei utfordring, er nettopp fasen mellom der du sluttar med å få støtteordingar som etablerarstipend og den typen ikkje-tilbakebetalingsordningar, til den fasen der du kan få lån som er basert på ei eller anna kommersiell vurdering i ein bank eller i eit såkornfond. Det er vel kjent at veldig mange gründerar meiner at den fasen er veldig dårleg dekt i den norske kapitalmarknaden, og at det er behov for å diskutere om det kan lagast betre ordningar akkurat i den overgangsfasen som Venstre her påpeikar er eit viktig problem. Det er ein debatt som eg trur det er viktig at vi tek. Eg vil ikkje konkludere på kva ordningar som er dei beste, men det er behov for å finne ordningar som er betre enn i dag. Mellom den fasen der ein får stipend og direkte støtte, og den fasen der ein kan gå til dagens ordningar å få ei vurdering av sitt potensial og få eit lån, er det eit hol, ei utfordring, som Venstre påpeikar, og som vi i SV meiner det er veldig viktig å gå inn i, for å diskutere kva som er den beste løysinga for å dekkje det holet. Den debatten skal vi veldig gjerne vere med på.

Mi erfaring er at det ikkje er nok å leggje til rette for gode kapitalordningar. Det er også viktig å leggje til rette for gode rådgivingsordningar. For vi ser at bedriftene som etablerer seg i ein inkubatorsituasjon eller i ein annan type nettverk, i næringshagar eller liknande, har vesentleg større sjanse for å komme ut i andre enden i live enn dei som ikkje har fått anledning til å vere i eit inkubatorprogram eller i ein næringshage. Så det viser at kapital i seg sjølv berre er eit av verkemidla. Det å ha god rådgiving er også veldig viktig for at bedriftene skal overleve den kritiske fasen.

Det er fleire grunnar til at rådgiving er viktig. Det eine poenget er at ein gründer ofte er ein fagmann som ikkje har spesiell kompetanse i jus. Ein gründer som kjem inn i ein kapitalmarknad utan kompetente rådgivarar, kan veldig ofte bli overkøyrd av dei som sit på risikovillig kapital, og kome ut med ein så liten eigardel, etter at denne har vorte utvatna av kapital, at han har mista all makt. Det med å ha ei god, kompetent rådgiving som sikrar at gründeren beheld ein rettmessig posisjon i bedrifta han har skapt, er ein viktig del av rådgivinga.

Den andre viktige delen av rådgivinga har for så vidt det same utgangspunktet. Veldig ofte er gründeren ein fagmann som har ein god idé – han kan vere ingeniør, teknolog eller kva det måtte vere. Han kan business, han kan produktutvikling, men han kan ikkje dette med marknaden og det å lage forretningsplanar. Det å få ei rådgiving som gjer at dei sjølve blir i stand til å vurdere om dette er kommersielt liv laga og ikkje berre teknisk mogleg og fornuftig, er òg ein viktig del av rådgivinga.

Min bodskap er at det – parallelt med at vi, som Venstre peikar på her, ser på om vi må ha andre meir risikovillige låneordningar, om vi må ha andre stimuli til å lokke ut risikovillig privat kapital – er minst like viktig at vi styrkjer vidareutviklinga av dei nettverka som vi har gjennom SIVA og andre program, og ikkje minst at vi vidareutviklar slikt som FORNY-programmet, som har spesialisert seg på å kommersialisere forskingsresultat, og som i tillegg til å gi stipend, gir veldig god rettleiing av den typen eg nemner her.

Min konklusjon er at problemstillinga er veldig viktig. Konklusjonen er ikkje aleine slik som Venstre føreslår. Det er ei sak vi må jobbe med og ta veldig alvorleg i tida framover.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:32:26]: La meg innledningsvis berømme forslagsstillerne for å legge fram et godt dokument.

Dette forslaget løfter en viktig sak, nemlig myndighetenes muligheter til å legge forholdene til rette for at bedrifter kommer seg igjennom den vanskelige oppstartfasen. Eller sagt på en annen måte: Dette handler om selve grobunnen i såkornfasen.

Det er innovasjon og nytenkning som er den største pådriveren for å utvikle samfunnet vårt. Vi har i dag tjenester og produkter som vi knapt nok kunne drømme om for bare 30 år siden. Dette kan vi takke smarte gründere og oppmerksomme investorer for. Men det er også vår jobb som politikere å sikre at denne utviklingen får fortsette å blomstre. Vi trenger bedrifter som skaper verdier, og vi trenger innovative bedrifter. Derfor er jeg nok en gang skuffet over at ikke regjeringspartiene støtter dette forslaget.

Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Innovasjon og nytenkning er det som driver Norge fremover. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig at staten legger til rette for å gi nye innovative og nytenkende selskaper en god start. Vi mener også at økt satsing på forskning, innovasjon og god, offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv, som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker derfor et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, ikke ødelegger for innovasjon og vekst i næringslivet.

Kristelig Folkeparti støtter dette forslaget og mener at ordningen kan være både smart og virkningsfull. Ordningen, slik den er forstått, kan føre til at flere nystartede selskap kan få sårt tiltrengt privat kapital på et tidligere stadium, og gi dem en mulighet til å få en raskere utvikling og til å øke lønnsomheten tidligere. Ordningen vil også føre til at nystartede selskap kan ha fokus på drift av selskapet og utvikling av produkter og konsepter fremfor å bruke tid på å hente kapital eller søke om støtte gjennom ordninger. Det er også positivt at ordningen vil gi investeringsselskaper både risikoavlastning i en tidligere fase, flere prosjekt å velge mellom og mulighet til å være med og forme selskapet allerede fra begynnelsen. Alt dette vil bidra til å øke interessen rundt det å investere i nystartede selskap.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslag nr. 1, slik det fremgår av innstillingen.

Ola Elvestuen (V) [19:35:50]: For temmelig nøyaktig ett år siden ble Venstres stortingsgruppe kontaktet av Håvard Bjor, som har jobbet mye med kommersialisering og utvikling av typiske oppstart- og vekstselskaper. Han er for øvrig også tilhører her i dag. Han hadde et viktig ærend, nemlig å forsøke å konkretisere det alle tilsynelatende er opptatt av – hvordan en god forretnings- eller næringsidé kan komme forbi idé- og oppstartstadiet og bli et selskap som kan vokse, og forhåpentligvis ha et potensial av internasjonal karakter.

Håvard Bjor hadde ett hovedbudskap. De offentlige virkemidlene bør deles opp i generelle virkemidler for alle oppstartselskaper og spesielle virkemidler for vekstselskaper, altså selskaper som åpenbart har et potensial til å bli noe stort, men som trenger hjelp over kapitaltørkekrisen – eller dødens dal, som vi har illustrert det i vårt forslag. Resultatet av det møtet og flere påfølgende møter er det representantforslaget vi behandler i dag.

Venstre er som kjent ikke representert i næringskomiteen. Det bærer dessverre den innstillingen som vi i dag debatterer, preg av. Nå setter jeg riktignok pris på de positive ord som saksordføreren har kommet med. Forslaget møtes for all del med mye velvilje, men ikke minst i merknadene fra regjeringspartiene møtes det med det sedvanlige: Greit nok dette, men regjeringen gjør allerede alt som er mulig å gjøre. Eller enda mindre forpliktende: Regjeringen følger utviklingen. Svaret komiteen har fått i brevet fra næringsministeren datert 19. januar, er med respekt å melde en vits, og det blir ikke spesielt bedre av at flertallet viser til nettopp dette brevet i sine merknader.

Dersom det er slik at regjeringen og regjeringspartiene «følger utviklingen», har de en svært underlig måte å gjøre dette på. Et godt eksempel er den landsdekkende etablererstipendordningen i Innovasjon Norge, som ble lansert som et motkonjunkturtiltak i forbindelse med krisepakken 2009. Nærings- og handelsdepartementet bemerker selv i sin budsjettproposisjon for 2011:

«Det ble i 2009 øremerket 150 mill. kr til landsdekkende etablererstipend. 88 pst. av det bevilgede beløpet er gitt til prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå og 81 pst. er bevilget til prosjekter med produkt-/tjenesteinnovasjoner.»

Selv om tilgangen på innovative prosjekter av høy kvalitet altså er dokumentert høy, og Nærings- og handelsdepartementet i sin budsjettproposisjon viser til at etablererstipendordningen fokuserte spesielt på innovasjonselementet, velger regjeringen og regjeringspartiene altså å fortsette å kutte midlene til denne ordningen. I statsbudsjettet for 2011 er det kuttet fra 50 til 20 mill. kr. Dette er nettopp det motsatte av den politikken regjeringspartiene foreskriver i sine merknader.

Hvordan kan man vite at et oppstartsselskap har et stort vekstpotensial? Det kan man selvfølgelig ikke vite helt sikkert. Men en god pekepinn er om det er kvalifiserte investorer som er villige til å satse, og satse rimelig risikobasert kapital i selskapet. Det er nettopp dette som er grunnleggende for det forslaget Venstre har fremmet, og som vi nå behandler. Vi foreslår å vri dagens støtteordninger slik at de selskapene som er kvalifisert, og som kan vise til at de har tilsagn fra investorer, oppad begrenset til f.eks. 1,5 mill. kr, får et tilsvarende offentlig stipend eller støtte.

Etter å ha fulgt debatten så langt er jeg vel nølende og betinget optimist. Det er mulig jeg blir litt mer optimistisk etter å ha hørt statsråden, som kommer etter meg. Jeg mener at Venstres forslag er svært konkret og målrettet når det gjelder å legge til rette for flere av de kunnskapsbedriftene vi trenger for å sikre velferden i framtiden. Ikke minst er det viktig innenfor et større perspektiv når det også gjelder klima- og miljøvennlige løsninger. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at dette er et forslag han ikke vil ta med seg for å legge nederst i skuffen, men faktisk noe som han og regjeringen vil vurdere seriøst. Som det framgår av forslaget, trenger ikke dette å være spesielt kostnadskrevende heller.

Jeg tar til slutt opp det forslag som er omdelt i salen, og som er identisk med det forslag som er fremmet i Dokument 8:47 S.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trond Giske [19:40:29]: Det er et grundig og gjennomarbeidet forslag representantene Tenden og Skei Grande har lagt fram. Forslaget tar opp mange av de ulike problemstillingene rundt å utforme effektive virkemidler for å fremme etablering og utvikling av oppstartsselskaper med stort vekstpotensial. Det hører vel med til sjeldenhetene at Stortinget går så detaljert til verks i forslag i denne sal. Det betyr at det er et stort engasjement bak det, det betyr antakelig at det er gjort et godt forarbeid med kontakt med folk som har erfaring på dette området, og jeg oppfatter forslaget som et konstruktivt innspill til hvordan de ordningene vi har, kan bli enda bedre. Inntrykket av forslaget er at det ikke er noe som skal komme i tillegg til de virkemidlene som allerede eksisterer, men at det går på hvordan de virkemidlene vi har, enda bedre kan vris inn mot hva bedriftene faktisk trenger.

Vi er, som i en tidligere debatt her nevnt, inne i en stor gjennomgang av de virkemidlene vi har. Behovet for kapital i ulike bedrifter er noe vi følger i den prosessen, og vi jobber løpende med å se hvordan de systemene vi har, passer til de ulike fasene i en bedrifts etablering og vekst. Som regjeringen varslet i sin politiske plattform, vil vi gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet er at vi kommer fram til et system som sørger for at bedrifter med gode og lønnsomme ideer kan få finansiering.

Jeg er glad for det underliggende premiss som egentlig ligger i forslaget, nemlig at staten og det offentlige har en viktig rolle å spille i næringslivet. Det er ikke alle som mener det, men det skinner veldig godt gjennom i forslaget fra representantene at man mener at det offentlige med et godt virkemiddelapparat kan bidra til vekst- og næringsutvikling.

Så er det slik at Innovasjon Norges ordninger er på et rekordnivå. Riktignok har vi tatt ned noen av de midlertidige innsatsene i finanskrisetider, det varslet vi da vi kom med dem, men fortsatt er altså de virkemidlene Innovasjon Norge har, på et veldig høyt nivå. Det vil de fortsette å være i årene framover, og så får vi jobbe sammen for å gjøre dem mest mulig effektive.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:43:12]: Med all respekt må jeg si at brevet fra statsråden sier meg egentlig ingen ting. Blant annet står det:

«Nærings- og handelsdepartementet følger utviklingen i kapitalmarkedet for nystartede bedrifter og jobber løpende med å forbedre eksisterende virkemidler, basert på evalueringer av ordningene og tilbakemeldinger fra organisasjoner, bedrifter og andre.»

Da er spørsmålet mitt: Hva betyr egentlig dette? Hva er gjort, og hva har det gitt av resultater? Og hva vil dette svaret gi av resultater, og hvilke resultater vil det gi i forhold til de forslag som Fremskrittspartiet har foreslått gjennom alle år, som er blitt nedstemt under denne regjeringen?

Statsråd Trond Giske [19:44:09]: Nå ga jeg nettopp uforbeholden ros til partiet Venstres innstilling til at staten kan spille en meget aktiv rolle i næringsutvikling. Jeg kan nok kanskje ikke gi den samme uforbeholdne hyllest til replikantens parti. Jeg mener at vi gjennom de ulike offentlige kapitalordninger kan bidra til innovasjonslån, etablererstipend, innovasjonstilskudd, tapsavsetninger osv., som vi har 213 mill. kr til i budsjettet for 2011, og jeg mener at staten også spiller en stor rolle gjennom det eierskapet vi har i mange bedrifter. Så jeg tror vi har mye midler til disposisjon. Det jeg oppfatter at Venstre foreslår i dette forslaget, er forbedringer på hvordan dette skal være mer målrettet mot de behovene bedriftene har. Det er en innfallsvinkel jeg synes er konstruktiv, og det er et spor jeg ønsker å følge i det arbeidet vi har framover, bl.a. i den helhetlige gjennomgangen etter evalueringen av Innovasjon Norge.

Torgeir Dahl (H) [19:45:27]: Statsråd Trond Giske er en spennende, uredd og ukonvensjonell politiker, noen ganger frittalende, andre ganger kanskje mer uklar. Jeg vil gå inn på noe der han har vært ganske tydelig. Og Høyre har lyst til å støtte statsråd Trond Giskes åpne erkjennelse av at fjerning av formuesskatten har stor betydning for det private eierskapets evne og vilje til å bidra med risikokapital. Så er det slik at statsministeren har vært like tydelig og sagt at dette ikke er regjeringens politikk. Da er mitt spørsmål: Har statsråden tro på at han kan få gjennomslag for sine ønsker om å fjerne formuesskatten, og kan han opplyse oss om hvordan han har tenkt å oppnå det?

Statsråd Trond Giske [19:46:18]: Det er vel en replikk som ligger litt på siden av saken vi behandler, men jeg vil likevel si at jeg er åpen for alle endringer som bidrar til at næringslivet går bedre. Men jeg har sagt at det er noen forutsetninger for å få til en slik endring, bl.a. må vi sørge for at vi opprettholder de offentlige inntektene. Vi trenger penger til helse, eldreomsorg og skole. Vi kan ikke la skattekutt gå ut over viktige velferdsordninger. Vi må opprettholde fordelingsprofilen. Det vil ikke være bærbart å gi skattelette i millionklassen til de aller rikeste i Norge. Vi må ha en fordelingsprofil som folk flest forstår og godtar. Da må man vri skatten over på andre ting, og der har jeg oppfattet at opposisjonsledere har vært ganske avvisende. Men vi har gjort endringer i formuesskatten. En halv million færre mennesker betaler formuesskatt i dag sammenlignet med slik situasjonen var under Bondevik II-regjeringen. Dette har skjedd under den rød-grønne regjeringen.

Ola Elvestuen (V) [19:47:34]: Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det brevet som statsråden leverte til komiteen den 19. januar vedrørende Venstres forslag. I brevet nøyer statsråden seg med, på fem linjer, å fortelle at han følger utviklingen, og det er det. Det er ingen argumentasjon for forslaget, det er ingen argumentasjon imot forslaget, og det er overhodet ikke problematisert. Dette er på grensen av hva Stortinget med rimelighet bør kunne forvente seg av svar på et seriøst og gjennomarbeidet forslag. Jeg vil imidlertid gi statsråden en anledning til å bruke det neste minuttet på å forklare hva han faktisk mener om forslaget fra Venstre.

Statsråd Trond Giske [19:48:22]: Som jeg sa i mitt innlegg, så synes jeg forslaget er interessant, særlig premisset for forslaget, nemlig at vi må se på om de virkemidlene vi har, er innrettet fornuftig i forhold til de ulike fasene et selskap befinner seg i. De tilbakemeldingene jeg får når jeg reiser rundt til bedriftene i Norge – noe jeg bruker mye tid på – er at det ikke nødvendigvis er helt innstilt mot der behovene er størst. Formålet med de offentlige ordningene er på en måte å prøve å tette de hullene som det private markedet skaper, nemlig at de kanskje ikke i tilstrekkelig grad tar risikoen og er til stede for de bedriftene som likevel har et vekstpotensial. Hvis det private markedet løste dette, hadde det ikke vært behov for de offentlige ordningene. Men det er nok kanskje i grenselandet for hvor detaljert Stortinget skal gå inn i de enkelte ordningene i Innovasjon Norge – i hvert fall har det ikke vært tradisjon at vi har vært så detaljert. Men det er et godt innspill som vi tar med oss når vi skal jobbe med dette videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:50:00]: Jeg synes representanten Torgeir Dahl på en fortreffelig måte i sin replikk fortalte oss at statsråden til tider var tindrende klar, og i andre perioder var svært uklar, nærmest slørete. Jeg må si at svarene til Elvestuen i dag, og også til Torgeir Dahl og til Bredvold, vel var av den relativt uklare arten. Og sånt må vi vel venne oss til etter hvert.

Komiteens mindretall gir, gjennom det forslaget som ligger der, støtte til Venstres forslag. Samtidig sier mindretallet at vi ikke bare kan se isolert på dette. Vi må også se litt videre. Det er på mange måter det forslaget fra mindretallet tar opp i seg. Dessverre støtter ikke komiteens flertall dette forslaget. Og forslaget er svært viktig nettopp med tanke på å se på virkemiddelapparatet. Jeg må jo si at jeg blir litt provosert når statsråden i sitt svar til representanten Elvestuen i replikkordskiftet her henviser til de hullene de private skaper når det gjelder finansiering av bedriftene. Det kan jo hende at det nettopp er skatteregimet som gjør at man har problemer med å få på plass tilstrekkelig med risikokapital, at man har problemer med å få tilstrekkelig kapital i den mest innovative fasen, særlig i såkornfasen, der du skal prøve ut ideen din, og der sannsynligheten for å lykkes faktisk kan være relativt liten. Det er nettopp sånne ting som vi inviterte til at vi burde få en debatt om i Stortinget. Men regjeringen har fortalt oss i dag at dette ikke er en sak som passer i Stortinget. Nå har vi til og med hørt at det ikke er vanlig at Stortinget diskuterer virkemidlene til Innovasjon Norge. Statsråden sier at det i hvert fall ikke har vært praksis tidligere. Jo, det har vært praksis tidligere, for etter hvert som de forskjellige pakkene har blitt presentert, etter hvert som endringene har kommet, er det nettopp Stortinget som har vært med og behandlet det – og til tider også vært pådriver for å få det. Og når statsråden i replikkordskiftet med representanten Bredvold sier at man ikke kan gi samme ros når det gjelder bruken av offentlige midler, til Fremskrittspartiet som til Venstre, ja da er det på tide at statsråden begynner å lese innstillingen. Da er det på tide at statsråden begynner å følge med på hva som skjer i denne sal. Fremskrittspartiet har gitt støtte til hele den pakken som han kom med i forbindelse med finanskrisen. Når det gjelder alle de offentlige virkemidlene, var Fremskrittspartiet med på å støtte statsråden, fordi det var viktig i den fasen. Men nå er det på tide at vi drar oss videre og ser på andre typer virkemidler. Derfor burde denne sal ha fått seg forelagt en gjennomgang av hele Innovasjon Norge, og ikke bare få høre at det er regjeringen som skal utarbeide en strategi. Det ville vært et viktig signal, og da kunne vi sett nettopp disse tingene i sammenheng.

Jeg håper at statsråden benytter anledningen til nettopp å vurdere Venstres forslag og mindretallets forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er snarest mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.