Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Solveig Horne (FrP) [10:03:38]: (ordfører for saken): Det er i grunnen en glede å være ordfører for en slik viktig sak, og at det er en samlet komité som står bak innstillingen i saken. Det er noen små nyanser mellom partiene, men ellers er det en samlet komité som er veldig glad for at denne saken har kommet på bordet.

Vi har altfor ofte fått eksempler i media som viser at det skjer overgrep mot barn som er i statens varetekt, som overhodet ikke skal skje. Det nå å få på plass skikkelige tiltak for å prøve så godt vi kan å motvirke dette, er veldig bra. Men så må vi understreke at kravet om de attestene som vi nå vedtar i dag, kan ikke stå alene. Det er også andre tiltak som må på plass og hele veien må fokuseres på, slik at vi kan beskytte de barna som trenger det, mot overgrep.

Det vi legger til grunn i saken, er politiregisterloven, som ble vedtatt i Stortinget for en tid siden, når vi nå får på plass barneomsorgsattester i barnevernet for å få bedre beskyttelse mot overgrep eller skadelig innflytelse på mindreårige barn som er i statens varetekt.

For de barna der ute som kanskje har blitt utsatt for overgrep og skadelig innflytelse i heimen sin, og der staten har gått inn og overtatt, er det viktig at vi sikrer en trygg oppvekst. Da må vi gjøre alt det vi kan for å få på plass rutiner og et lovverk som gjør at de som skal ha den daglige omsorg for disse barna, er skikket til å gjøre den jobben.

Det som er hovedessensen i en del av disse sakene, er hvem det kan kreves avgrenset barneomsorgsattest av. Det som er viktig, er om den oppgaven den enkelte har, gir en posisjon som gjør det mulig å opparbeide seg et tillitsforhold til barnet. Derfor er det viktig og avgjørende at vi sikrer barna mot overgrep. Det er det en samlet komité som er enig i.

Så er det en forskjell i synet på om en skal ha uttømmende barneomsorgsattester. Slik det er i dag, har det ikke vært hjemmel for å kreve uttømmende politiattester i barnevernet. Derfor er vi nå glad for at vi får det på plass i dag. Men så vises det til veldig mange høringsinstanser. Jeg synes det veier tungt at Statens helsetilsyn mener at uttømmende attester også bør kreves av støttekontakter og andre som har tilsvarende jevnlig kontakt med barn. De offentlige myndigheters mulighet til å ha innsyn og kontroll er begrenset, så det er viktig at det har vært gjort en skikkelig grundig sjekk av de personene som skal ha ansvar for barnet.

Derfor går Fremskrittspartiet litt lenger enn resten av komiteen. Vi ønsker at Stortinget skal få til behandling en ny lovendring som gjør det mulig å kreve uttømmende barneomsorgsattester også av flere. Jeg fremmer dette forslaget.

Så til hvilke konsekvenser anmerkning skal få. I dag er det ikke noen regler for hvilke konsekvenser det skal få hvis en har anmerkning. Derfor er vi glad for at dette kommer på plass, slik at en kan få utvidet beskyttelsen også her.

Så til det som gjelder fornyet barneomsorgsrett. I dag er det slik at en ikke kan kreve politiattest av en som allerede er ansatt. Derfor er det viktig at vi nå i dag får dette på plass, slik at en kan kreve ny politiattest av de ansatte. Det er viktig med en slik adgang til å kunne kreve fornyet politiattest, for vi vet at det kan skje ting, og det er viktig å få på plass en mulighet til å kunne gå tilbake og kreve dette. Det må tydeliggjøres, slik i hvert fall jeg ser det.

Så er det en liten sak angående fylkesmannens tilsyn med kommunene. Komiteen var på besøk i Tromsø, og det som kom opp der i forhold til fylkesmannen i Troms, var at han faktisk etterlyste konsekvenser av at kommunene ikke overholdt de lovene og reglene som de var satt til å holde. Det som fylkesmannen ønsket, var å ha sanksjonsmuligheter. Det skal ligge i kommuneloven, men likevel mener vi at det bør komme på plass mye klarere instrukser for fylkesmannen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lene Vågslid (A) [10:09:10]: Det er heilt avgjerande at me sikrar eit barn som har vore utsett for omsorgssvikt, eit trygt og godt barnevern, og at barna møter vaksne personar i barnevernet som dei kan stole på, og som dei føler tillit til. Me må ha eit heilt klart lovverk som sikrar barn den beste beskyttelsen mot overgrep eller annan skadeleg innflytelse. Endringane som no blir foreslått i barnevernslova, om krav til politiattestar mv., er svært viktige å få på plass for vidare å styrkje beskyttelsen av barn i barnevernet.

Trygge vaksenpersonar er viktige i eit barns liv. Mange av barna som er under barnevernets omsorg, har opplevd stor mangel på dette, og fleire har store vanskar med å stole på og føle tillit til vaksne. Barn skal ikkje oppleve overgrep og omsorgssvikt eller annan skadeleg innflytelse under barnevernets omsorg.

Det er mange ulike tiltak og verkemiddel som må verke saman for at barna i barnevernets omsorg skal føle seg trygge og danne gode, trygge relasjonar til vaksne. Ei heilt primær og svært alvorleg oppgåve barnevernet har, er å beskytte barn mot nye overgrep eller vidare omsorgssvikt. Me skal gje barna den beste tryggleiken i møte med nye vaksenpersonar, som skal vere trygge for dei. Gjennom å innarbeide politiregisterlovas reglar om barneomsorgsattestar i barnevernslova oppnår ein å gje betre beskyttelse mot overgrep eller alvorleg skadeleg innflytelse på mindreårige barn.

Barneomsorgsattestane er meir omfattande enn politiattestane som ein krev i dag. Barneomsorgsattestane omfattar merknader knytte til seksualbrotsverk mot vaksne, drap, narkotikabrotsverk og grov valds- og ranskriminalitet i tillegg til merknader knytte til seksualbrotsverk mot barn. I tillegg skal det krevjast uttømmande politiattest av fosterforeldre og foreldre i avlastingsheimar. Ved innkrevjing av uttømmande politiattest meiner me at det er heilt greitt at ein skal opne for å bruke skjønn ved dei mindre alvorlege hendingane, som ikkje ville kome fram av ein avgrensa attest. På den andre sida meiner komiteens fleirtal at det ikkje skal kunne brukast skjønn på avgrensa attest, då denne viser berre dei mest alvorlege forholda. Eg meiner at me den siste tida har sett alvorlege og viktige eksempel på at dette ikkje bør basere seg på skjønn. På dei avgrensa attestane treng me klare reglar for å unngå tvilstilfelle, til beste for barna.

Framstegspartiet foreslår å krevje uttømmande attest òg av støttekontaktar og andre som har tilsvarande og jamleg kontakt med barn. Arbeidarpartiet meiner at dette forslaget er uforholdsmessig strengt, då ein avgrensa attest vil vere dekkjande. Ein uttømmande attest omfattar alle reaksjonar på brot på alle straffebod utan tidsavgrensing. Mindre alvorleg vinningskriminalitet frå lang tid tilbake vil ikkje nødvendigvis gje høve til tvil om personens eigenskap i dag. Det er viktig å påpeike at beskyttelsen av barn blir teken vare på av langt fleire verkemiddel i ein institusjon enn i ein fosterheim eller i ein avlastingsheim, og at det vil vere vanskeleg i praksis kanskje å velje ut kva type institusjonsstillingar det skal krevjast uttømmande attest for. Eit slikt krav er òg etter vårt syn uforholdsmessig streng kontroll av tilsette.

I den nye politiregisterlova er det opna for å krevje ny politiattest knytt til eventuelle straffbare høve som har funne stad etter tilsetjinga. Det er òg viktig å sjå dette i samanheng med politiets plikt til å førebyggje kriminalitet. Eg ynskjer òg å vise til at det i samband med behandlinga av politiregisterlova blei drøfta eit forslag om å krevje ny attest kvart tredje år, slik Framstegspartiet no foreslår på nytt. Berre for to år sidan vart det vedteke at ein slik heimel ikkje skulle innførast i lova, men at det i staden skulle vedtakast ein heimel for å fornye vandelskontroll for tilfelle der brukaren av opplysningane, f.eks. arbeidsgjevar, har fått tilgang til informasjon som gjev grunn til å tru at det føreligg nye opplysningar av betydning. Departementet har lagt til grunn at fornya vandelskontroll på barnevernsområdet må følgje tilsvarande avgrensing. Likevel meiner me det er viktig at barnevernstenesta har gode interne rutinar for å vurdere behovet for fornya vandelsattest.

FNs konvensjon om barnerettane seier at staten skal sørgje for at dei institusjonane og tenestene som har ansvaret for omsorga for eller vernet av barn, har den standarden som er fastsett, særleg med omsyn til tryggleik, helse og talet på tilsette og deira kvalifikasjonar så vel som kompetent tilsyn. Dette er etter mi meining heilt vesentlig for vårt politiske arbeid, og eg er derfor svært glad for dei viktige endringane som no blir gjorde i barnevernslova.

Gina Knutson Barstad (SV) [10:14:06]: Som både saksordføreren og andre representanter har vært innom, er det viktige endringer vi gjør i lovverket i dag, og jeg er glad for at det er enighet om en så viktig sak.

Barn som kommer til barnevernet, er i en ekstra sårbar posisjon, og de har ekstra behov for beskyttelse. Det er derfor ekstra viktig at de voksne som skal ha et ansvar for og et tillitsforhold til disse barna, er verdige oppgaven. Endringene vi gjør i dag, kan være et verktøy til bedre å vurdere det.

Tillit er en skjør ting, og sviket kan oppleves dobbelt så tungt og være dobbelt så skadelig hvis det skjer igjen og igjen.

Endringene vi gjør i dag, øker beskyttelsen til barn i barnevernet. Det er ett viktig virkemiddel, og vi må se på mange flere i tiden som kommer.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:15:25]: Høyre er glad for at hele komiteen stiller seg bak denne saken, for det er viktig at vi nå får på plass lovendringer som legger til rette for bedre beskyttelse av barn i barnevernet. Ved å innarbeide politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester i barnevernsloven oppnår en å gi bedre beskyttelse mot overgrep eller alvorlig skadelig innflytelse på mindreårige barn.

En av våre viktigste oppgaver er å beskytte de minste. Å beskytte barn – særlig de mest sårbare barna – mot overgrep er vårt aller viktigste ansvar. Høyre vil understreke at krav om politiattester alene ikke er nok. Selv om det er viktig å kreve politiattester for å forhindre at personer begår overgrep eller har skadelig innflytelse på mindreårige barn, er det viktig at vi også understreker at krav om politiattester ved ansettelse bare er ett av flere virkemidler for å beskytte barn mot overgrep. Vi mener derfor at det er veldig viktig å se dette i sammenheng med andre tiltak for å beskytte barn i barnevernet. Det er avgjørende at en nå skal kreve avgrenset barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39 første ledd av den som skal ansettes i barnevernstjenesten, i institusjon, eller som utfører nærmere bestemte oppgaver i barnevernet.

For Høyres del har vi noen særmerknader. Den første går på at vi mener at selv om det er hensyn som taler for at alle som er i jevnlig og nær kontakt med mindreårige barn hvor det offentliges mulighet for innsyn og kontroll er begrenset, burde være gjenstand for uttømmende attest, kan dette gå utenfor det politiregisterloven åpner for. Et slikt generelt krav vil kunne føre til en uforholdsmessig kontroll av mennesker som har ulike typer tette relasjoner med barn i forbindelse med f.eks. jobb som støttekontakt. Høyre vil derfor understreke viktigheten av at rettssikkerheten til det enkelte barn blir ivaretatt.

Høyre vil også understreke at det er viktig å være åpen for at også personer med en belastet fortid kan ha mye å tilføre barn og ungdom. En opplever selv hvis en snakker med en del ungdommer på institusjon, at det kanskje er de som har vært ute en vinterdag før, som ungdommene føler at de kan hente mye styrke fra. Derfor er det viktig at en her bruker litt sunn fornuft, rett og slett, i forhold til disse menneskene. Dersom en person gjennom et langt liv har tatt et oppgjør med fortiden sin og ønsker å starte på nytt, skal man gjøre en skjønnsvurdering og gi folk en ny sjanse, ikke minst fordi kanskje noen av dem kan ha muligheter til å bidra i disse ungdommenes liv.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:19:48]: Krav om attester ved ansettelse er ett av flere virkemidler, men et sentralt virkemiddel, for å beskytte barn mot overgrep. Derfor er det også en veldig viktig sak vi har til behandling.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene i proposisjonen. Jeg vil bare knytte noen kommentarer til et par av elementene ved lovendringene.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt samtlige anmerkninger skal medføre utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige, eller om det i enkelte tilfeller skal åpnes for skjønn, er Kristelig Folkeparti opptatt av at det er viktig å være åpen for at også personer med en kriminell fortid, men som har lagt denne fortiden bak seg, kan ha mye å tilføre barn og ungdom. Dersom en person gjennom et langt liv har tatt et oppgjør med fortiden og ønsker å starte på nytt, er det viktig at det skal være mulig å gjøre en skjønnsvurdering. Regjeringen foreslår skjønnsadgang ved uttømmende attest på alt annet enn det som også framkommer på den avgrensede attesten. Men regjeringen foreslår ikke skjønnsadgang ved avgrenset attest, slik det altså ble gjort for noen tilfeller i høringsnotatet. Seksuelle overgrep mot barn er eksempel på en forbrytelse der det ikke bør være rom for en ny sjanse ved ansettelse i barnevernet. Kristelig Folkeparti mener likevel at det er viktig å ha en holdning der vi er åpne for å gi folk en ny sjanse, og vi gir derfor i innstillingen uttrykk for at vi mener at regjeringens forslag er noe stramt.

Det er likevel viktig å erkjenne at ingen opplegg for krav til politiattester og forhåndskontroll av ansatte i barnevernet kan gi oss noen garanti for at vi unngår at det skjer misbruk og overtramp i forhold til barna i barnevernet. Det vil alltid være et spørsmål om tillit til de ansatte og til de voksenpersonene som får ulike oppgaver i barnevernet. Det kommer vi aldri unna. Men ikke desto mindre er det viktig å ha et godt rammeverk for å gjennomføre en skikkelig og rimelig kontroll av de personene som vi engasjerer i arbeidet for de mest sårbare barna.

Når det gjelder forslaget til justeringer på tilsynsområdet, vil jeg understreke det komiteen påpeker, at det flere ganger har kommet eksempler på at kommuner bryter barnevernsloven, og at det er viktig at det blir gjennomført et skikkelig tilsyn med kommunene. I innstillingen viser vi også til at enkelte fylkesmenn ikke utnytter sin hjemmel til å ilegge kommuner som bryter barnevernsloven, sanksjoner godt nok. Jeg vil understreke at Stortinget må sikre at barnevernsloven følges, og det må ikke herske noen tvil om at alle brudd på loven er uakseptable.

Ressurssituasjonen i kommunene på barnevernsområdet er vel kjent. Her er det store utfordringer. Det nærmer seg valg, og vi vet allerede at vi vil se mange løfter og ambisiøse utspill fra regjeringspartiene innenfor eldreomsorgen og innenfor opptrapping av kultursektoren, og vi har sett ambisiøse politiske prosjekter for opptrapping innenfor barnehagesektoren.

Det ser fortsatt ut til at vi ikke får noen løfter om opptrapping på barnevernsområdet. Det er prisverdig at regjeringen har lagt inn øremerkede midler i budsjettet for i år, men vi har ingen garantier, og det foreligger ingen opptrappingsplan som sier at vi skal fortsette opptrappingen til vi har full barnevernsdekning, og til kommunene har tilstrekkelig kapasitet. Det er uttrykk for en prioritering fra regjeringens side. Det er trist, og det er alvorlig for barnevernet.

Kristelig Folkeparti kommer ikke til å gi seg før en slik opptrappingsplan er på plass. Så langt har vi sett at de rød-grønne har valgt å ikke prioritere barnevernet opp mot andre områder, som får langsiktige satsinger og opptrappingsplaner, som har gitt andre sektorer et løft. Nå er det barnevernsbarnas tur, og jeg håper at regjeringen snart åpner ørene for det viktige budskapet.

Statsråd Tora Aasland [10:25:03]: Barnevernet ivaretar de mest sårbare barna vi har. Dette er et stort ansvar. Ett av tiltakene for å beskytte barn i barnevernet er å kreve politiattest av personer som skal arbeide med barna. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til forslaget om bruk av mer omfattende politiattester enn i dag. Forslaget bygger på reglene om barneomsorgsattester i politiregisterloven, som ble vedtatt i fjor. Slike barneomsorgsattester skal vise seksuelle overgrep mot barn og voksne, drap, grov volds- og ranskriminalitet og narkotikaforbrytelser.

I samsvar med lovforslaget skal alle som skal ansettes i barneverntjenesten og på institusjon, legge fram slik attest. Jeg er videre glad for at komiteen slutter seg til forslaget om at slik attest også skal kreves av personer som ikke ansettes, men som skal utføre oppgaver som medfører kontakt med barn og unge. Dette vil bl.a. gjelde personer som har oppgaver som ledd i hjelpetiltak eller for institusjon. Dette vil bidra til økt tillit til barnevernet.

Fosterforeldre og private som tar imot barn som avlastningstiltak, skal legge fram uttømmende politiattest som viser anmerkninger knyttet til brudd på samtlige straffebud. Dette vil føre til bedre kontroll med personer som jevnlig og over tid skal ha heldøgns omsorgsansvar overfor mindreårige. Dette er også i samsvar med politiregisterlovens regler for hvilke formål som berettiger bruk av uttømmende attest. Jeg har imidlertid merket meg mindretallets forslag om at uttømmende attest også skal kreves av støttekontakter og andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn.

Det vanskeligste spørsmålet i denne saken er hvilke konsekvenser anmerkninger på avgrenset barneomsorgsattest skal ha. Flere av talerne har vært inne på det. Å bli utelukket fra arbeid i barnevernet er alvorlig. Det var stor uenighet blant høringsinstansene om det burde være adgang til bruk av skjønn eller ikke ved vurderingen av konsekvensene. Komiteens mindretall uttaler at det bør være en skjønnsregel. Lovforslaget åpner imidlertid ikke for bruk av skjønn. Dette er særlig begrunnet med at avgrenset barneomsorgsattest bare viser overtredelser knyttet til svært alvorlige forhold. Barnevernet har videre ansvar for barn i særlig sårbare situasjoner. Et skjønn med hensyn til om en person med anmerkning skal ansettes eller ikke, bør derfor ikke overlates til den enkelte arbeidsgiver. Jeg er glad for at flertallet har sluttet seg til denne vurderingen. Utelukkelsen vil for øvrig være tidsbegrenset når det gjelder grov volds- og ranskriminalitet, samt ved narkotikaforbrytelser.

Når det gjelder uttømmende attest som kreves av fosterforeldre, skal det imidlertid brukes skjønn dersom det framkommer anmerkninger knyttet til brudd på andre straffebud enn dem som omfattes av avgrenset attest. Det vil ikke alltid være slik at et mindre alvorlig lovbrudd fra lang tid tilbake – f.eks. en vinningsforbrytelse – gjør en person uegnet til å være fosterforelder. Vurderingstemaet er også nettopp om anmerkningen kan skape tvil om vedkommendes egnethet.

Kravet om politiattest gjelder ved ansettelse. I enkelte tilfeller vil det være behov for fornyet kontroll. Dette kan arbeidsgiver kreve dersom det er grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning. Slik Stortinget vurderte det ved behandlingen av politiregisterloven, vil imidlertid etterfølgende rutinemessig kontroll av ansatte være uforholdsmessig ressurskrevende. Vi har lagt tilsvarende til grunn på barnevernsområdet. Det er likevel viktig at barnevernstjenestene utvikler gode rutiner for å sikre fornyet kontroll der dette er påkrevet.

De endringer i barnevernsloven som Stortinget vedtar i dag, betyr et enda bedre vern for de mest utsatte barn og unge. Det er barnets beste som må veie tyngst i disse vurderingene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:29:04]: Det er viktig å påpeke at det ikke er en menneskerett å få lov til å jobbe med barn. Det er jo slik at blir man dømt for økonomisk kriminalitet, har man heller ikke anledning til å jobbe f.eks. i bankvesenet. Det er viktig å ha på plass skikkelige retningslinjer også når det gjelder dem som skal jobbe med barn.

Vi vet at politiregisterloven § 36 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norske attester. Det innebærer jo at man kan ha mulighet til å sjekke dem som kommer fra andre EØS-land, når de søker jobber i barnevernet. Men vi har sett flere ganger at det kanskje ikke er det som har blitt prioritert, og vi har sett at politiet ikke har hatt tid eller anledning til å sjekke dette opp. Det som er viktig, er at det blir sørget for at det er gode rutiner, slik at de som kommer fra andre EØS-land, også blir sjekket. Hva vil regjeringen gjøre for å få gode rutiner på dette?

Statsråd Tora Aasland [10:30:05]: Det er helt riktig som det antydes her, at dette spørsmålet ikke er grundig omhandlet, bortsett fra at det står i proposisjonen at spørsmålet «vil vurderes nærmere i samarbeid med øvrige departement med ansvar for sektorer med tilsvarende utfordringer». Dette vil selvfølgelig tas med i arbeidet, og her tenker man da på EØS-situasjonen.

Det høringsnotatet vi har, inneholdt en drøfting av dilemmaet knyttet til vandelskontroll av utlendinger utenfor EØS. Så ble det bedt om generelle synspunkter på om det ville være hensiktsmessig å innføre krav om botid på inntil fem år til erstatning for vandelskontroll. Politiregisterloven åpner for en slik mulighet. Men her var det delte meninger i høringsinstansene. Mange la vekt på beskyttelseshensynet for barna, og mente at et krav om botid ville være ønskelig. Men det var en generell, stor støtte til forslaget om å vurdere spørsmålet samlet for andre sektorer.

Så det jeg kan forsikre om, er at vi har sluttet oss til en slik samlet vurdering. Denne saken ble ikke tatt inn i proposisjonen, men vi har fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet et ansvar for å innkalle aktuelle departementer til vurdering av den type saker.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:31:30]: I proposisjonen foreslår regjeringen en presisering av tilsynshjemmelen på barnevernsområdet. Det er bred enighet om at tilsyn med kommunene er en viktig del av barnevernet. Spørsmålet er imidlertid: Hvilket ansvar har statsråden og regjeringen når vi ser at kommunene i altfor stor grad ikke klarer å ivareta sitt ansvar?

Som kjent er det ingen opptrappingsplan for det kommunale barnevernet, enda vi er kjent med hvor alvorlig situasjonen er. Det er ikke lagt fram noen ambisjoner fra regjeringen for Stortinget om hvordan man skal trappe opp bevilgningene. Det gjør jo at en del rådmenn klør seg i hodet med tanke på hvordan man skal bruke de midlene som man har fått på årets budsjett.

Hvilket ansvar har statsråden når tilsynet avdekker at kommunene på bred front ikke makter de oppgavene som barnevernsloven pålegger dem?

Statsråd Tora Aasland [10:32:37]: Jeg hører representanten Håbrekke flere ganger er inne på regjeringens manglende satsing på barnevern. Det er da slett ikke riktig. I det året som vi er inne i nå, har regjeringen stilt opp med nesten 400 nye øremerkede stillinger til det kommunale barnevernet. Dette er selvfølgelig en satsing vi ønsker å fortsette med. På hvilken måte vil framkomme av budsjettdokumentene når de legges fram.

Men det egentlige spørsmålet handler om hva man gjør når tilsynet med kommunene krever at kommunene kanskje følger opp på en enda bedre måte. Da vil jeg svare at det som står om tilsynet i denne saken nå, ikke er noen realitetsendringer, men en understreking av at fylkesmennenes tilsyn er et lovlighetstilsyn, og man vil da følge opp med å lovfeste en henvisning til kommuneloven kapittel 10 A. Det betyr at det er en lovhjemmel for tilsynet, og da står man sterkere fra tilsynsmyndighetenes side også i oppfølgingen av kommunene. Jeg har god erfaring med samhandlingen mellom fylkesmenn og kommuner, og vet at det skal både en lovhjemmel til og en god dialog til for å kunne følge opp på en god måte.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:33:57]: I merknadene viser Høyre og Kristelig Folkeparti til at regjeringen i proposisjonen ikke opprettholder forslaget om en snever unntaksregel, på tross av at flere høringsinstanser har støttet det, bl.a. Bufetat, barneombudet og Politidirektoratet. Barneombudet sier også i sin uttalelse at det er veldig viktig at voksne som har erfaringer som kan være nyttige for barn, f.eks. personer som har gjennomført en vellykket rehabilitering etter fengselsopphold, får muligheten til å jobbe i barnevernet.

Kan statsråden svare på hvorfor det er viktig å utelukke disse personene, at man ikke åpner for en skjønnsmessig vurdering når vi vet at kanskje disse menneskene – som har en del opplevelser og erfaringer, men som har startet et nytt liv – ønsker å tilføre disse ungdommene noe? Hvorfor kan man ikke vurdere i det enkelte tilfellet?

Statsråd Tora Aasland [10:34:59]: Det er en del forhold som har vært grundig vurdert, og som det er viktig å ha med seg som bakgrunn for dette arbeidet og de lovendringene vi gjør nå. Det ene er i størst mulig grad å harmonisere dette med politiregisterloven.

Det andre, som representanten her tar opp, handler om om det er mulig å bruke skjønn. Jeg sa litt om det i innlegget mitt, og jeg vil gjenta at i de tilfellene hvor det ikke er gitt adgang til å bruke skjønn – det gjøres når det gjelder fosterforeldre, men ikke når det gjelder annet personale – er det fordi man her snakker om de aller groveste forbrytelsene. Da er vurderingen slik, selv om det sikkert er delte meninger om det også, at da skal man ikke kunne bruke skjønn og pålegge en arbeidsgiver det tunge ansvaret det er å utforme det skjønnet. Så det er grunnen til at man ikke åpner for det, men at man er åpen for en skjønnsvurdering når det gjelder andre, f.eks. fosterforeldre.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.