Marit Nybakk (A) [14:42:47]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som legger fram innstillingen om Riksrevisjonens undersøkelse av Navs oppfølging av sykmeldte. Utgangspunktet for denne undersøkelsen er for det første at personer med langvarig sykefravær har økt sannsynlighet for å bli permanent utstøtt fra arbeidslivet, for det andre at den politiske begrunnelsen for å opprette Nav var å få flere i arbeid og færre på trygd.

Hva slags virkemiddel har så Nav for å få sykmeldte i jobb, enten det er heltid eller deltid, eventuelt aktiv sykmelding? Det er selvfølgelig å stimulere arbeidsgivere til å tilrettelegge for sykmeldte, slik Riksrevisjonen understreker. Det er også stille krav til de sykmeldte om å være i aktivitet, og å iverksette arbeidsrettede tiltak. Men det er også å stille tøffe krav til leger og andre sykmeldere om å endre holdninger og praksis, og å stille krav til seg selv om det samme.

Etter min oppfatning må både Nav og legene i mye større grad være opptatt av at det eventuelt også er mulig å pendle mellom jobb og sykmelding, og at det gjøres i altfor liten grad. Aktiv sykmelding og gradert sykmelding er viktige tiltak. Ja, det er faktisk også slik at det av og til kan være bedre å gå på jobb enn å bli sittende hjemme.

Jeg har ett eksempel fra en frisørsalong ikke så langt fra Stortinget. Lise og Lotte, for å kalle dem det, er frisører. Begge ble sykmeldt, på ulike tidspunkter, av samme grunn, vondt i nakke eller skuldre, fordi det er belastende for nettopp nakke og skuldre å drive med frisørarbeid. Lise sa: Jeg vil ha aktiv sykmelding. Det fikk hun ikke av Nav. Men hun gikk på jobb likevel, og hva gjorde hun? Jo, hun gjorde selvfølgelig resepsjonsarbeid. Hun tok telefonen, hun drev med data – alt kontorarbeidet. Lotte, derimot, ble sykmeldt og var hjemme – og hun er ikke kommet tilbake på jobb, etter to år.

Personer med langvarig sykefravær kan fort bli permanent utstøtt fra arbeidslivet. Komiteen mener derfor det er nødvendig å ta initiativ overfor leger og andre sykmeldere, slik at både gradert sykmelding og aktiv sykmelding blir et reelt alternativ, og at sykmeldte ikke mister fellesskapet som de er en del av.

Komiteen understreker også behovet for å bevisstgjøre de organisasjonene som organiserer leger osv., f.eks. Legeforeningen, og at dette følges opp av Helsedepartementet overfor fastleger eventuelt ved tillegg i fastlegeavtalen. Dette er helt nødvendig når bare 18 pst. har gradert sykmelding, og bare 15 pst. av Nav-kontorene har lagt fram statistikk om legenes bruk av gradert sykmelding. Det er for dårlig informasjon fra legene og for dårlig kartlegging av informasjon fra Navs side.

Departementet har i sitt svar til Riksrevisjonen gjort det klart at det i løpet av våren blir fremmet en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og i folketrygdloven om nettopp oppfølging av sykmeldte, som ventes å tre i kraft 1. juli i år. Det synes jeg er et veldig viktig skritt på veien.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:46:56]: Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet med saken og hennes redegjørelse fra denne talerstol her i dag. Det er, som saksordføreren påpekte, en bred enighet i denne innstillingen. Jeg slutter meg i hovedtrekk til de synspunkter som hun tok opp fra talerstolen. Likevel er det behov for å påpeke enkelte forhold.

Det er ikke første gang at forhold innenfor Nav-sektoren er i søkelyset for Riksrevisjonen og kontrollkomiteen. Både i de to siste Dokument nr. 1-behandlingene og i egne særrapporter har vi hatt Nav på bordet, og det har vitnet om store feil og utfordringer i sektoren. Det er ganske dramatisk når vi snakker om et felt som er så stort og viktig for velferdsstaten Norge.

Det var sentralt da man opprettet Nav, at man skulle få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Oppfølging av sykmeldte er helt sentralt i et slikt arbeid. Jo lenger man går sykmeldt, jo større er sjansene for varig utstøting fra arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å ha fokus på dette.

Resultatet av Riksrevisjonens undersøkelser er ikke tilfredsstillende. Det er for lite bruk av gradert sykmelding, dialogmøte 2 er ikke gjennomført i mange tilfeller, det er ikke godt nok med hensyn til informasjon, man følger ikke opp med rapportering, osv. osv.

I mine ett og et halvt år i kontroll- og konstitusjonskomiteen her på Stortinget har jeg fått stor respekt for det arbeidet som regjeringspartienes representanter gjør. Man driver ikke med ukritisk forsvar av regjeringen, men stiller de forhold som fremkommer, under et kritisk lys. Det er bra at man tar sakene på alvor. Det inngir respekt fra oss i opposisjonen. Men det holder ikke at man bare innrømmer kritikken og tar sakene på alvor. Det må også handles, for å sørge for å rette opp de forhold som fremkommer, og det fremgår av innstillingen og merknader at det er en del tiltak på gang for å rette på forholdene. Det er behov for handling, og det er regjeringens representanter som skal stå for den fremdriften. Så utfordringen går nå til statsråden og hennes folk, som jeg håper vil sørge for at Nav ikke blir en stadig tilbakevendende sak for oss i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [14:49:46]: Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte. Datainnsamlingen i Riksrevisjonen ble gjennomført i perioden august 2009 til juni 2010. Parallelt har oppfølgingen av sykmeldte vært tatt opp til drøfting i forbindelse med undertegning av IA-avtalen. Som komiteen er klar over, undertegnet regjeringen og partene i arbeidslivet 24. februar 2010 en ny IA-avtale og protokoll. Regjeringen har på denne bakgrunn allerede tatt initiativ til å gjennomføre tiltak som møter Riksrevisjonens bemerkninger.

Som kjent vil regjeringen om kort tid fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven med sikte på å få til en bedre oppfølging av sykmeldte. Dialog og bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom arbeidsgiver, sykmelder og Nav er viktige elementer i flere av lovforslagene. Samtidig arbeides det med å utvikle faglige veiledere for sykmeldere med sikte på økt bruk av gradert sykmelding, som etter planen skal ferdigstilles samtidig med lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, 1. juli 2011.

Departementet følger aktivt opp Arbeids- og velferdsetatens gjennomføring av deres oppgaver knyttet til oppfølging av sykmelder – unnskyld, av sykmeldte, men for så vidt også sykmelder, det vil være en del av det forslaget vi legger fram. Departementet har særlig satt fokus på etatens måloppnåelse i forhold til gjennomføring av dialogmøte 2.

Komiteen uttaler at det må tas grep for å bidra til at bruk av gradert sykmelding blir hovedregelen, slik at sykmeldte ikke mister kontakt med arbeidsfellesskapet. Lovendringene og verktøyene rettet mot sykmeldende behandlere bygger opp under økt bruk av gradert sykmelding. Drøftingene med partene legger også opp til dette. Det er positivt at vi gjennom 2010 har registrert at en økende andel av sykefraværstilfellene er gradert. Det er slik at i tredje kvartal 2009 var det rundt 17,1 pst. graderte uføretilfeller, mens det i tredje kvartal 2010 var 19,5 pst.

Komiteen peker på behovet for bevisstgjøring av sykmeldere og organisasjoner som representerer sykmeldere. I arbeidet med å utvikle faglige veiledere for sykmeldere, med større fokus på bruk av gradert sykmelding, er representanter fra Legeforeningen sentrale samarbeidspartnere. Videre har det i forbindelse med lovarbeidet vært dialog med arbeidslivets parter og med Legeforeningen om sentrale endringer. Hvorvidt det er behov for et eget tillegg i fastlegeavtalen, vil bli vurdert i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser til manglende oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med vurdering av arbeidsrettede aktiviteter etter åtte uker. Riksrevisjonen påpeker at Arbeids- og velferdsetaten i de fleste tilfeller godtar at den sykmeldte ikke er i aktivitet, selv om sykmelder ikke har dokumentert de medisinske årsakene til inaktivitet. Mangler ved oppfølgingen av sykmeldte kan ha sammenheng med at etaten har vært gjennom en krevende reformperiode. En tidvis økt saksmengde innen sykefraværsområdet som følge av økt sykefravær gjennom 2009 har også komplisert arbeidet med oppfølgingen av sykmeldte.

Arbeids- og velferdsetaten er viktig i sykefraværsoppfølgingen og har blitt tilført midler i 2011 for å styrke innsatsen for sykmeldte som trenger oppfølging tidlig i sykmeldingsperioden. Samtidig må det påpekes at det er arbeidsgiver i samarbeid med arbeidstakerne som har hovedansvaret for oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte i virksomhetene. Dette følges også opp av myndighetene gjennom Arbeidstilsynets virksomhet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger opp reglene i arbeidsmiljøloven også når det gjelder sykefraværsarbeidet. De siste årene har Arbeidstilsynet blitt styrket for særlig å følge opp virksomhetenes IA- og sykefraværsarbeid, og etaten har bl.a. gjennomført særlige satsinger i bransjer med høyt sykefravær. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte følges opp av departementet gjennom virksomhetsrapporteringen. Etaten skal bl.a. rapportere på andelen sykmeldte som er på gradert ytelse etter ni ukers sykmelding, og andel dialogmøter som er gjennomført for sykmeldte innen 26 uker.

Et særlig problem er sykmeldte som mister arbeidsgiver. Det er en gruppe som har høy risiko for overgang til varige trygdeytelser. Dette er en gruppe som må prioriteres særskilt, og som tilhører gruppen av sykmeldte som trenger oppfølging tidlig i sykmeldingsperioden.

Oppfølgingen av sykmeldte er en prioritert oppgave i Arbeids- og velferdsetaten. Samtidig er det viktig å understreke at alle aktører i sykefraværsoppfølgingen har et selvstendig ansvar for å følge opp sine forpliktelser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.