Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:22:27]: (ordførar for saka): Motorferdsel i utmark har vore til debatt gjentekne gonger dei seinare åra, basert på representantforslag frå ulike parti. Departementets manglande evne eller vilje til å skjere igjennom i denne saka blir vist tydeleg gjennom at forsøksprosjekt framleis er i gang, ti–elleve år etter oppstart.

I sitt tilsvar til komiteen viser Miljøverndepartementet til Direktoratet for naturforvaltnings tilråding. På bakgrunn av denne gjennomførte regjeringa i juni 2009 nokre endringar i forskrifta for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagde vassdrag. Blant anna blei det utvida høve til bruk av motorkjøretøy ved transport av materiell og utstyr til utmarksnæring, til gruppeturar med snøscooter for bebuarar på helse- og omsorgsinstitusjonar mv. og for kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og anna hjortevilt ved veg eller jernbane.

I den politiske plattforma for fleirtalsregjeringa står det at regjeringa vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Dette betyr at regjeringa skal vurdere om det er behov for fleire justeringar eller endringar i eksisterande regelverk, utover det som blei gjennomført i 2009.

Det er særleg to hovudproblemstillingar som det står att å avklare: om det skal opnast for rekreasjonskjøring sør for Nord-Troms, og om det skal etablerast heimel i motorferdsellova for å trekkje tilbake kommunanes dispensasjonsmoglegheit.

Gledeleg nok kan rapportane frå NINA vise til ei rekkje positive effektar av prøveprosjekta. I mange av kommunane har det blitt mindre ulovleg kjøring, meir taxi- og turistkjøring, mindre kjøring i dei mest sårbare områda, betre kommunal planlegging og ein sterkare indre justis i scootermiljøa. Dei kommunane som har vore med i prosjektet, har hatt høve til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Det har gjort at både tilreisande og lokalbefolkninga har hatt høve til å komme seg ut i marka.

Når det gjeld barmarkskjøring, som er svært kontroversielt, er det brei politisk semje om at ein legg til grunn ei svært restriktiv linje der, noko eg opplever at kommunane også legg til grunn for å unngå skade på naturen.

Sjølv var eg ein tur og besøkte Fauske kommune, som er ein av kommunane som har etablert løype, som ligg i Sulitjelma. Ordninga med rekreasjonsløyper har gjort at eldre og funksjonshemma har kunna komme seg ut i naturen også på vinterstid. Like eins har det ført til at reiselivsbedriftene i kommunane har kunna tilby sine gjester naturopplevingar på snøscooter, slik alle svenske og finske reiselivsbedrifter har moglegheit til. Prøveordninga der blei omtala som ein klar suksess, og det var klare forventingar om at ordninga var permanent.

Lokal forvalting gjennom plan- og bygningslov verkar godt og er eit godt og hensiktsmessig verktøy å bruke knytt til motorferdsel i utmark. På denne måten blir politikarar og innbyggjarar bevisste sin bruk av utmark og natur, slik at ein unngår motorferdsel der naturen er sårbar, eller der ein ikkje ønskjer slik ferdsel.

Framstegspartiet meiner at alle kommunar gjennom plan- og bygningslova bør få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark. Dette vil medføre auka vilje i kommunane til å gjennomføre god kommunal planlegging og kartlegging av dei mest sårbare naturområda, og vil utmerka godt kunne ta vare på alle interessene knytte til forvalting av motorferdsel i utmark.

Framstegspartiet har også fremma forslag til endringar i lova gjennom Dokument 8:79 L for 2009–2010. Forslaga i dette dokumentet tek utgangspunkt i dei positive erfaringane ein har frå forsøksprosjektet. Ved å leggje desse endringsforslaga til grunn, kan regjeringa spare tid og krefter på ytterlegare utgreiingar, og i staden avslutte saka til glede for det norske folk, som er oppteke av å kome seg ut i naturen, også gjennom bruk av snøscooter. Ikkje minst har dette også eit klart folkehelseperspektiv.

Avslutningsvis vil eg ta opp Framstegspartiets forslag i saka. Eg meiner det er på tide å få på plass denne saka no. Subsidiært støttar vi Høgres noko meir byråkratiske og tidkrevjande forslag.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eirin Sund (A) [14:27:09]: Støy, skade på natur, forstyrrelser av dyrelivet og potensielle konflikter med friluftsinteresser er potensielle konsekvenser av motorferdsel i utmark. Motorferdsel i utmark er forbudt i dag, med mindre særlige unntak foreligger.

Det er klart at bruk av motorkjøretøyer i utmark har positive sider også, og tjener gode formål bl.a. i reindriftsnæringen og i annen forvaltning av utmark. I tillegg er det viktig for politi og redningstjenester. Det er viktig å ha balanse mellom disse hensynene.

Regjeringen skriver i Soria Moria II at den vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Basert på denne gjennomgangen skal det vurderes om det er behov for flere justeringer eller endringer i eksisterende regelverk utover det som ble gjennomført sommeren 2009. I 2009 endret vi forskriftene om adgang til næringskjøring, gruppeturer med snøscooter og kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og annet hjortevilt.

Miljøverndepartementet er nå i gang med gjennomgangen av problemstillinger som gjenstår i Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning fra 2008.

Jeg er opptatt av at vi skal finne en løsning som legger til rette for en balanse mellom enkelte gruppers behov for bruk av motorkjøretøyer i utmark og beskyttelse av natur og friluftsliv.

Motorferdsel i utmark er omstridt. Jeg registrerer likevel at flere undersøkelser mellom 2001 og fram til nå viser at et klart flertall i befolkningen er imot en mer liberal lovgivning på dette området. Særlig hensynet til friluftsliv trekkes fram i undersøkelsen som en grunn til en restriktiv holdning. En vesentlig mer liberal holdning til dette vil kunne gi interessene til et mindretall forrang framfor interessene til flertallet. Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet viser til en undersøkelse om disse forholdene, og at denne undersøkelsen er foretatt i de syv mest scooterrike fylkene i landet vårt.

Miljøverndepartementet startet en forsøksordning, som saksordføreren var inne på, med ny forvaltning av motorferdsel i utvalgte kommuner i 2000. Kommunene Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino var med i ordningen. Kautokeino trakk seg senere ut av ordningen. I disse forsøkene overførte man mer forvaltningsmyndighet til kommunene.

Det er, som saksordføreren sier, påvist gode resultater fra forsøket, men det er ikke helt entydige resultater heller. Evalueringen av resultatene vil inngå i regjeringens videre arbeid i saken.

For Arbeiderpartiet har det i denne saken vært viktig å finne den gode balansen mellom hensynet til nødvendig motorferdsel i utmark og hensynet til friluftsliv og ivaretagelse av landskapet. Det kommer vi også til å legge til grunn når vi skal behandle saken videre når regjeringen kommer med sin evaluering.

Gunnar Gundersen (H) [14:30:15]: Noen typer saker er velegnet til å produsere motsetninger mellom det sentrale byråkrati og maktapparat og Distrikts-Norge. Motorisert ferdsel i utmark er en av de beste i så henseende. Departementet behandler saken som om man tror at enhver beboer ute i Distrikts-Norge elsker hestekrefter og bråkende motorer og vil slippe dette helt fritt om ikke en eller annen fredselskende sentralt plassert byråkrat holder sin beskyttende hånd over utviklingen og beskytter Distrikts-Norge mot seg selv.

Motorisert ferdsel må være en av de sakene som sier mest om regjeringens handlingslammelse. Større lokal frihet ville være en tillitsgest til Distrikts-Norge i en sak som neppe kan sies å være av vital karakter for landet, men som betyr ganske mye for en del av Distrikts-Norge. Flere distriktsforankrede politikere i alle regjeringspartier har kommet med klare synspunkter på at her må myndighet delegeres lokalt. Men det blir med praten. Har man glemt at tillit avler ansvar, og at mistillit og unødige reguleringer stimulerer til å bryte påleggene? Det burde være barnelærdom, men synes helt glemt i dagens regjering – dessverre.

Dette er en type forvaltning og ansvar som det lokale demokrati vil forvalte på en utmerket måte. Forsøksprosjektet som ble startet av Børge Brende, som flere har vært inne på, viser nettopp det. Ved å få ansvar lokalt får man også legitimitet lokalt. Uten legitimitet lokalt vil en politikk, reguleringer og et lovverk bli undergravd. Ulovlig kjøring og de mange konfliktene rundt motorisert ferdsel understreker akkurat det. Statsråden bør legge seg det på minne i mange sammenhenger.

De lokale forsøkene viser jo nettopp at man gjennom å delegere myndighet lokalt, slik som saksordføreren sa, får mindre ulovlig kjøring, mer taxi- og turistkjøring, mindre kjøring i sårbart terreng, bedre kommunal planlegging, og det utvikles en selvdisiplin i motormiljøene. Man får i tillegg en aktiv debatt lokalt om hvordan man skal håndtere dette. Da skapes legitimitet. Det er jo også det vi ønsker. Dette skal ikke slippes fritt. Tvert imot dokumenterer prøveprosjektet at ikke alle kommuner åpnet for motorisert ferdsel engang da man fikk friheten. Sirdal har ikke åpnet for traseer. Vi får et større mangfold – ja. Motorisert ferdsel i utmark skal imidlertid skje innenfor ansvarlige rammer, og det viser jo nettopp kommunenes måte å behandle dette på.

Jeg kommer fra grensestrøkene mot Sverige. I min kommune har man ønsket å lage en led som snøscooterfolket kan følge for å komme til Sverige. Rekreasjon og turisme ville kunne få litt drahjelp. Men alt stoppes. I tillegg har man bøtelagt snøscootermiljøet for å benytte en brøytet vei for å kjøre noen hundre meter til svenskegrensen. Folk rister på hodet.

Vi har flere eksempler i fylket. I Åmot har man lenge ønsket å etablere et offroadsenter der bilentusiaster kunne utfolde seg. Åmot er som kjent landets forsvarskommune. Store deler av kommunen er benyttet til skytefelt. Kommunen har derfor også regulert et i skytefeltsammenheng lite område som ligger mellom de to skytefeltene til offroadformål, men får nei. Kommunen kan ikke selge ro og fred, slik departementet synes å tro at hele Distrikts-Norge skal leve av. De kunne ha plassert motorisert ferdsel inn i et miljø der et slikt senter umulig kunne forstyrre særlig mye annet, men får nei.

Til Eirin Sund: Hun leter etter balansen. Disse to sakene kan neppe synes å representere noen som helst balanse. Det er en massiv overstyring av lokale ønsker som skjer. At ikke Senterpartiet har klart å løse opp i denne saken i løpet av perioden, må være flaut. Det å kunne forvalte sin egen utmark, sine egne verdier, står mye av Distrikts-Norge nært. Senterpartiet har vel ikke helt forlatt det. Ved å kreve at det skal skje innenfor noen nasjonale rammer og stimulere til lokal debatt vil dette skje på en god måte som skaper legitimitet.

Jeg tar med dette opp de forslag Høyre fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslag han refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:35:43]: Jeg synes alltid det er interessant å høre EU-tilhengere belære andre i massiv overstyring av norske bygder, og å høre Høyre-medlemmer, med den historikken Høyre har på finansiering av kommunesektoren og tvangssammenslåing av kommuner osv. – tvang mot kommuner. At «tillit avler ansvar», har representanten Gundersen helt rett i. Det burde han kanskje ha tenkt over før han var med på å vedta datalagringsdirektivet i går – men jeg skal la det ligge.

Representanten Sund må ha redegjort godt for flertallets syn i denne saken, som hun har gjort tidligere. Forrige gang vi debatterte denne saken, var i mai i fjor. Da haglet karakteristikkene fra en rekke Høyre-representanter. Det er grunn til å håpe på en litt mer edruelig debatt denne gangen, og gjerne uten at representanter omtaler materialet fra statens fagetater som søppel, slik tilfellet var i fjor.

Jeg har tenkt å bruke litt tid på å justere det inntrykket en kan få av Fremskrittspartiets og Høyres ganske selektive bruk av meningsmålinger i sine merknader, og som viser at representanten Gundersens forestillinger om hvordan regjeringspartiene oppfatter norske distrikter, er helt ubegrunnet. Det er tvert imot representanten Gundersen som tar feil. I Nationens distriktsbarometer – og dette vet vi jo – spurte man folk både i by og bygd om de mener at det bør bli enklere å kjøre snøscooter i skogen og på vidda, og det er kanskje ingen overraskelse at det i byene var et stort flertall som var imot å liberalisere reglene. Men, som Nationen skriver, det er også mer enn 40 pst. i bygdene som sier at de er imot en oppmykning av reglene, i tillegg til alle dem som mener at regelverket i dag er bra. Det er altså ikke noe belegg for å hevde at det er et stort flertall og et stort folkekrav å ønske en liberalisering av disse reglene. Det er flere, både i bygdene og i byene, som ønsker at vi skal ha dagens regler, eller strengere regler.

Noen tjener på å skape konflikter mellom by og bygd. Det ser vi også i debatten om rovdyr. Det er noe vi ser på begge sider i debatten: Man skaper et inntrykk av en slem sentralmakt som overkjører ofre i distriktene. Dette bidrar aktører på begge sider i debatten med. Men ingen er tjent med å prøve å sko seg på å lage permanente motsetninger i Norge, basert på geografi. Det synes jeg også vi skal være veldig forsiktige med å gjøre i stortingssalen. De aller fleste av oss er valgt inn fra fylker som både har urbane innslag og distriktsinnslag. Sånn er Norge. Å framstille det annerledes er uredelig. Høyre har f.eks. i tidligere debatter om dette temaet bl.a. omtalt SV som et kaffe latte-parti. Det er plump retorikk.

Regjeringen skal fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det betyr at vi vil få muligheten flere ganger til å debattere denne saken. Så håper jeg at det inntil neste gang blir litt mindre mistenkeliggjøring av meningsmotstandere, og at man ikke bare forholder seg til de meningsmålingene som viser de resultatene man selv ønsker seg i de mest snøscooterorienterte fylkene, men tillater seg å se hele bildet, uten å anklage noen for å være en slem, sentralistisk urbanist.

Knut Magnus Olsen (Sp) [14:39:25]: I Soria Moria II slås det som kjent fast at regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Senterpartiet er opptatt av å få sluttført denne saken i regjering. Men selv om det fortsatt er gjenstående avklaringer som må tas i dette spørsmålet, må det også sies at mye er gjort.

Som kjent inneholdt Direktoratet for naturforvaltnings forslag til nytt regelverk for motorferdsel en rekke forslag til innstramminger. Disse ble til dels kraftig kritisert fra mange hold, og denne kritikken er tatt på alvor. Hele 20 av innstrammingsforslagene er tatt bort.

Blant dem er følgende: Det blir fortsatt lov å kjøre på snødekt innmark, det er fortsatt lov for hytteeiere å kjøre til hytta dersom det er over 2,5 km dit, det er fortsatt fri løypekjøring i Nord-Troms og Finnmark, og lovforslagets formål å begrense motorferdsel til et minimum, droppes.

I tillegg har regjeringen liberalisert på flere områder: Næringsdrivende i utmark har fått utvidet adgang til kjøring. Regjeringen vurderer å åpne for rekreasjonsløyper for scooter i hele landet, og det er blitt lettere å arrangere snøscooterturer for pensjonister og bevegelseshemmede.

Senterpartiet er opptatt av lokal styring, også her. Forholdene varierer enormt fra kommune til kommune, og lovverket må gjenspeile det.

Motorferdselsloven må ta hensyn til næringsutvikling i utmark, og til utøving av tradisjonell høsting. Kommunene må få mulighet til å opprette avgrensede løyper for fritids- og rekreasjonskjøring med snøscooter.

Sagt med andre ord: Vi ønsker et lovverk som er praktisk, i tråd med folks rettsoppfatning og minst mulig byråkratisk.

Senterpartiet er godt fornøyd med det som så langt er gjort i denne saken. Men bl.a. spørsmålet om rekreasjonskjøring er, som nevnt, ikke avklart ennå.

Selv om vi langt på vei har fått en lov som ivaretar praktisk og nødvendig bruk av naturen, er vi i Senterpartiet opptatt av at også dette kommer på plass.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:41:36]: Kristelig Folkeparti mener at det fortsatt skal føres en restriktiv nasjonal politikk for motorferdsel i utmark. Vi ønsker å verne sårbar natur mot skader som følger av motorisert ferdsel i form av barmarkskjøring eller snøscooterkjøring i utmark. Vi ønsker å ivareta folks behov for stillhet og ro når de ferdes ute i naturen. Vi ønsker også å verne dyrelivet mot skadelig støy.

Samtidig mener Kristelig Folkeparti at det må være gode ordninger for forsvarlig nyttekjøring og for kjøring til og fra hytter. Kristelig Folkeparti mener også at det bør kunne åpnes traseer for snøscooterklubber o.l. i områder der det ikke har store negative miljøkonsekvenser.

Norge er et langstrakt land med varierende befolkningstetthet og ulike behov. Klimatiske forhold tilsier også at det er behov for en differensiert politikk på dette området, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i at mennesker med redusert førlighet, slik som eldre og funksjonshemmede, må ha mulighet til naturopplevelser, selv om de vil være avhengige av motorisert framkomstmiddel for å oppnå dette. Her må vi finne enkle og ubyråkratiske ordninger.

Regjeringen har, i løpet av de 5½ årene de har styrt landet, gitt svært sprikende og uklare signaler om politikken de ønsker å føre når det gjelder motorferdsel i utmark. På oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet Direktoratet for naturforvaltning et lovforslag som ble sendt på høring sommeren 2007. Basert på dette sendte direktoratet i mars 2008 inn sitt forslag til ny lov om motorferdsel i utmark til regjeringen. Lovforslaget innebar kraftige innstramminger i politikken. Regjeringen hadde da i lang tid allerede forberedt et lovforslag, først gjennom forsøksprosjektet Motorferdsel og Samfunn, i perioden 2000–2005 – et forsøk med økt lokalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner, og en evaluering av det i ettertid. Da saken viste seg å skape mye støy i valgkampen i 2009, valgte regjeringen å stanse hele prosessen. Nå skal man altså fullføre det man en gang satte i gang, med en gjennomgang av regelverket, som det heter i brevet fra statsråden til komiteen.

Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre hovedlinjene i dagens regelverk for motorferdsel, med enkelte tilpasninger for å sikre større grad av kommunalt selvstyre og for å videreføre noe av den fleksibiliteten i forhold til lokale behov som forsøksordningen viste det var mulig å få til.

Kristelig Folkeparti støtter flertallet i at representantforslaget vedlegges protokollen, og vi venter i spenning på regjeringens vurdering av de gjenstående behov for eventuelle endringer i eksisterende lover og forskrifter.

Statsråd Erik Solheim [14:44:53]: I et også ellers meget godt innlegg framhevet Eirin Sund behovet for balanse i denne debatten. Jeg mener at det kan være et nøkkelord, for dette er et område hvor det opplagt er behov for balanse mellom ulike hensyn. Vi hører ingen i debatten heller som sier noe annet, men det er forskjeller i vektlegging av det.

På den ene siden tjener motorisert framkomstmiddel i utmark åpenbare nytteformål. Det kan være nyttig for reindriften, det kan være nyttig for å få funksjonshemmede ut i friluft, det kan være nyttig for næringsdrivende og turisme. Det tjener en rekke opplagte nytteformål, selvfølgelig også politiet, Røde Kors og mange andre. På den annen side har også folk behov for fred og ro og stillhet når man er ute i naturen, og motorferdsel kan føre til terrengskade, forstyrrelse av dyrelivet, konflikt med friluftslivet osv., så for meg er det opplagt at man må finne en balanse.

Det er også inkorporert i selve motorferdslovens formålsbestemmelse, der det står:

«Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.»

Begrepet å «fremme trivselen» her inkluderer, slik jeg oppfatter det, bl.a. det Kristelig Folkeparti og Line Henriette Hjemdal var inne på, nemlig behovet for også å kunne være i naturen i stillhet og fred og ro. Det er denne balansen regjeringen er ute etter å få til. Vi har oppmyket motorferdselsloven på noen punkter. Det er blitt anledning til gruppeturer for funksjonshemmede, folk som bor på institusjoner. Ulike former for næringsformål har fått mer anledning til å drive motorisert ferdsel, og det er også andre oppmykinger.

Så er det jo en betydelig misforståelse i debatten – som det heldigvis ikke har vært så mye av nå, men som det har vært tidligere – nemlig at debatten dreide seg om Direktoratet for naturforvaltnings forslag. Jeg minner igjen om den policyen jeg har, og som jeg gjentatte ganger har fortalt i denne sal, at de ulike fagetatene, enten det er Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, eller hva det måtte være, bør og skal få lov til å fremme sitt syn, og så foretar regjeringen og jeg de nødvendige politiske avveiningene av dette. Regjeringen har aldri fremmet Direktoratet for naturforvaltnings forslag, men det har vært et innspill i vår debatt, på samme måte som vi får innspill fra stortingsrepresentanter og andre samfunnsaktører. Senest nå i vinter justerte jeg et forslag som kom fra Direktoratet for naturforvaltning om hvordan kjøring til hytte var å forstå – hvor kommunene har anledning til å gi dispensasjon for en hytteeier til å kjøre fram til en hytte med snøscooter – og oppfattet det slik at det gjelder også barn og svigerbarn av den som har denne anledningen, og ikke bare barn, for å nevne et eksempel på justeringer.

Jeg er helt overbevist om – og det ble også veldig godt dokumentert av flere av talerne, Snorre Serigstad Valen og andre – at den politikken regjeringen står for, er en politikk for det tause, brede flertallet i Norge. Høyre og Fremskrittspartiet har en stor tendens til å blande sammen små, taleføre og høytsnakkende mindretall med flertallet. Alle målinger viser at et bredt flertall i befolkningen stiller seg bak en slik nyansert, balansert snøscooterpolitikk. 79 pst. av befolkningen er ganske eller helt uenig i at det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke motorkjøretøy i norsk utmark. Når det gjelder snøscootere, svarer spesifikt 74 pst. at de er helt eller ganske uenig i at «det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke snøscooter i norsk utmark». Det er langt, langt flere som tar til orde for en meget positiv eller ganske positiv holdning til innskjerping. Det er ikke noe regjeringen har foreslått, men selv innskjerping er det mange flere som ønsker enn de som ønsker en oppmyking. Så regjeringens politikk er simpelthen en politikk for det brede, tause flertallet i Norge, i motsetning til politikken til noen grupper – og de har selvfølgelig full ytringsfrihet – som snakker veldig høyt, men som ikke representerer flertallet i befolkningen.

Så vil jeg til slutt si at regjeringen skal legge fram en oppsummering av de forsøkene som er blitt gjort, og ytterligere materiale om denne saken. Men det er altså ikke behov for noen ny lov. Det er ikke behov for regjeringen å komme med tilsvar til de ulike interessegruppene i samfunnet. Regjeringen baserer seg på den politikken som er. Den fungerer ganske bra, men det er også åpent for justeringer og diskusjon om enkelte punkter, bl.a. det Knut Magnus Olsen var inne på i spørsmålet om rekreasjonskjøring. Når det gjelder spørsmålet om kommunenes dispensasjonsmyndighet og noen andre spørsmål, vil vi komme tilbake igjen til Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:50:01]: Under mitt besøk i Fauske kommune kom det fram at på grunn av mangel på føreseielegheit smuldrar næringsverksemda knytt til naturen meir og meir bort. Manglande føreseielegheit gjorde at ein ikkje fekk finansiering av tiltak, og dei som hadde idear eller stod for aktivitetar til ungdom, torde ikkje å satse og fekk heller ikkje bankfinansiering.

Grunnen til dette er at ein ikkje veit om denne prøveordninga som har gått føre seg i så mange år, blir permanent eller trekt tilbake, og om eventuelle investeringar då blir bortkasta. Det blei sagt at det verka nesten som om Miljøverndepartementet venta på ei negativ tilbakemelding og skal finne ei unnskyldning for å kunne trekkje tilbake igjen denne forsøksordninga som har gitt så gode erfaringar.

Spørsmålet blir då: Stoler ikkje statsråden på dei gode erfaringane ein har hausta frå dette forsøket, der ein også kan sjå at kommunen forvaltar dette på ein veldig god måte, og der mykje av den striden som har vore tidlegare, faktisk er borte?

Statsråd Erik Solheim [14:51:07]: Vi skal selvsagt komme tilbake med en enda grundigere vurdering av erfaringene med dette i Fauske og andre steder.

Jeg erkjenner fullt ut at det vil være delte oppfatninger av hva som er riktig politikk. Det varierer forskjellige steder i landet, og det varierer fra menneske til menneske. Men det store, store, brede flertallet er enig i regjeringens politikk på dette området.

Hver gang Fremskrittspartiet ser noe i Distrikts-Norge som de ikke liker, enten det er rovdyr- eller motorferdselspolitikk, sier de at dette er en trussel mot Distrikts-Norge. Men den store, fundamentale trusselen mot Distrikts-Norge er jo Fremskrittspartiet selv. Hvis man skal anlegge en landbrukspolitikk i Norge etter Fremskrittspartiets mål, vil det virkelig være en fundamental, eksistensiell trussel mot bosettingen i Distrikts-Norge. Selv de verst tenkelige utslagene av rovdyrpolitikken og motorferdselspolitikken, sett fra Fremskrittspartiets ståsted – gitt at de var riktige – er ikke i nærheten av å være en sånn trussel mot Distrikts-Norge som Fremskrittspartiets generelle politikk.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:52:12]: No blir det gjeve klåre signal frå Distrikts-Noreg om at det ikkje er overflod av næringsaktivitet og næringsmoglegheiter der.

Sidan statsråden er inne på dette med rovdyrpolitikk: Dei er veldig tydelege i distrikta på kva som bør gjerast med den, slik òg Framstegspartiet er oppteke av, at ein skal redusere rovdyrtrusselen og uttaket av beitedyr, slik at det er mogleg å kunne leve av dei avgrensa ressursane som distrikta har.

Når det gjeld moglegheitene for å kunne gje eit tilbod om overnatting og servering, ser vi at også dei er smuldra opp i distrikta. Ser ikkje då statsråden at dette vil føre til at ungdomen blir sitjande i heimane sine med Apple på PC-en sin og ikkje blir aktiviserte? Mange av desse treng faktisk å få noko motorisert, noko meir moderne enn det som har vore tradisjonen?

Statsråd Erik Solheim [14:53:15]: Det er ikke noe vanskelig for noen av oss å finne mennesker i Distrikts-Norge som deler enkelte punkter i Fremskrittspartiets politikk, verken når det gjelder rovdyr eller når det gjelder motorferdsel. Det jeg sier, er at det store, brede flertallet deler regjeringens politikk på begge disse områdene. Vi må ha en balanse mellom rovdyr og sauehold i Norge, mellom utmark og rovdyr. Vi skal ha begge deler. Vi må ha en balanse mellom anledningen til å drive motorferdsel, gitt spesielle forutsetninger, og det behovet for stillhet, ro og beskyttelse av naturen som det store flertallet også ønsker.

For Distrikts-Norge er det også et fundamentalt spørsmål å ha en slik naturtilstand at mange sider ved reiselivet, jordbruket og fiskeriene eksisterer på en god måte.

Gunnar Gundersen (H) [14:54:18]: Jeg må jammen si at statsråden ikke blir lei av å dumme seg ut når det gjelder å bruke meningsmålinger. Innlegget til Snorre Serigstad Valen var etter min mening et typisk eksempel på hvordan man misbruker meningsmålinger. Snorre Serigstad Valen snakket om at det var meningsmålinger som viste at folk ikke ville ha en liberalisering i bruk av snøscooter, og så overførte han det til at det var motstand mot Høyres forslag. Men det er jo ikke liberalisering Høyre har foreslått. Høyre har foreslått at det er de lokale kommunene som skal få mer råderett over sine egne muligheter og rettigheter på dette området. Der kunne de prøve en meningsmåling og se hvordan den ville slå ut da.

Statsråden bruker dette med tause flertall gjentatte ganger og tar meningsmålinger som sannhet. Når skal han komme ut av sin villfarelse i denne typen spørsmål?

Statsråd Erik Solheim [14:55:17]: Jeg tror vi skal være forsiktige med å beskylde politiske konkurrenter for å være dumme, for klokskapen er nok relativt likt fordelt mellom de forskjellige politiske partiene, i hvert fall er IQ-en relativt likt fordelt, klokskapen kan kanskje variere.

En grunnleggende tese som jeg har brukt veldig mye fra denne talerstolen, er at det norske folk på en serie av disse områdene ønsker en balansert politikk. De ønsker faktisk ikke at man skal lytte til dem som roper høyest. Man skal altså ikke lytte mest til de rovdyrmotstanderne som roper høyest. Man skal for den del heller ikke lytte mest til – la meg kalle det – naturvernere i byene som ikke har vært så veldig mye i Distrikts-Norge, og som synes det er lett å verne rovdyr langt fra sine egne kafébord, slik Gundersen pleier å parodiere dem. Man skal ikke lytte mest til noen av disse. Man skal føre en politikk som har bred oppslutning i de store gruppene i befolkningen. Det er det jeg har forsøkt å dokumentere tydelig her. Både når det gjelder en balansert rovdyrpolitikk og når det gjelder en balansert snøscooterpolitikk, er det det som har bred tilslutning i Norge.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:56:34]: Det er mulig å tolke statistikk på forskjellige måter. Vi kunne sikkert holde på mange dager og fortelle om hva som er godt, og hva som er dårlig. Men det som folk i innlandskommunene har veldig vanskelig for å forstå, er at man ikke kan drive mer med rekreasjonskjøring etter oppmerket løype enn det som er tilfellet i dag. Da sammenligner de gjerne med skjærgården om sommeren. Alle slags typer båter ferdes da langs kysten, de har mange hestekrefter og lager mye bråk. Det synes befolkningen i innlandet er rart. Synes statsråden at det er en skjevhet her, slik at man enten må forby båttrafikken langs sørlandskysten, eller så må man være litt mer lempelig med hensyn til snøscootertrafikken i innlandskommunene?

Statsråd Erik Solheim [14:57:28]: Nei, jeg ser ikke noen klar parallell her. Og jeg gjentar: Man skal være veldig forsiktig med å uttale seg om hva befolkningen langs kysten eller her og der mener, for så er disse egentlig bare partifeller i ulike kommuner, eller de som mener det samme som en selv, og det er det man refererer til.

La oss erkjenne at det er delte meninger om både rovdyr- og scooterpolitikken i Norge. Det finnes noen ytterpunkter, men det store, brede flertallet er imellom og ønsker en balanse i det. Jeg refererer til meningsmålinger som er foretatt i 2001, 2008 og 2010, og de viser i bunn og grunn det samme resultatet, nemlig at et stort flertall er imot en generell liberalisering av snøscooterpolitikken i Norge. Man ønsker snøscooter for visse spesifikke formål, og man ønsker også å ha anledning til å kunne gå på skitur og gjøre andre ting i fred og ro uten den forstyrrelsen som en snøscooter representerer. Og det skal være de samme menneskene som ønsker både det ene og det andre.

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at det er motorferdsel i utmark som er temaet, ikke rovdyr- eller landbrukspolitikk.

Nikolai Astrup (H) [14:58:41]: Takk for den påminnelsen. Den var nok snarere rettet mot statsråden enn mot denne representanten, for jeg har tenkt å forholde meg til temaet. Man kan lure på om statsråden har lest innstillingen som i dag foreligger, hvor det er gjengitt både hva forslaget består i, som jo er økt lokalt selvstyre innenfor nasjonale retningslinjer for motorferdsel i utmark, og en evaluering av det forsøksprosjektet som man hadde i åtte utvalgte kommuner i perioden 2000–2005. Det er altså ikke grunnlag for å snakke i så store bokstaver om andres politikk som det statsråden her har gjort.

Så er det også gjengitt i innstillingen en meningsmåling som kanskje representerer det tause flertallet som statsråden er opptatt av, nemlig at 80 pst. sier at det må være lov å bruke scooter til og fra egen hytte. 75 pst. sier at kommunen må kunne merke opp egne scooterløyper. 68 pst sier at snøscooterkjøring på skogsbilveier bør være lov. 65 pst sier at snøscooterkjøring på islagte vann bør være lov. 62 pst. sier at kommunene skal overta reguleringen av snøscootertrafikken.

Statsråd Erik Solheim [14:59:46]: Det var nettopp fordi Høyre og Fremskrittspartiet brakte dette inn i innstillingen at jeg følte det var nødvendig å ta til motmæle på akkurat det punktet. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid har lest alle stortingsdokumenter like godt, men i dette tilfellet har jeg lest innstillingen veldig grundig. Et av de interessante fenomenene er jo igjen at det er et bredt flertall her i Stortinget, som inkluderer Kristelig Folkeparti, og det er en Høyre–Fremskrittspartiet-allianse på område etter område i miljøpolitikken. Det ser nå ut til å bli et systematisk bilde. Det tror jeg ikke Fremskrittspartiet har store problemer med. Men jeg tror Høyre har problemer med systematisk å stille seg sammen med Fremskrittspartiet på nær sagt alle områder i miljøpolitikken.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:00:56]: De spørsmålene som omtales i denne saken, er noe som engasjerer mange. Særlig er dette et viktig tema i distriktene – forståelig nok.

For befolkningen i distriktene er utmarka ofte både et næringsområde, en arbeidsplass og et område for rekreasjon og fritid. Utmarka er en ressurs som kan gi svært mye, men den må behandles med omhu, og den må pleies. Vi vet at store skader i slike naturområder trenger lang tid for å bli rettet opp, særlig i arktiske strøk. Derfor er det viktig å kunne kombinere bruken av utmarka med god ivaretakelse av naturen, slik flere har nevnt her i dag. Jeg føler meg trygg på at dette ligger i bunnen for departementets arbeid med dette spørsmålet. Dette er både en kommunal, regional og nasjonal sak. Mye er gjort, slik representanten Knut Magnus Olsen nettopp listet opp.

For Arbeiderpartiet er det viktig å styrke allemannsretten og å sikre alle tilgang til rekreasjonsarealer. Vi ser det som viktig å forvalte naturen på en måte som sikrer nåværende og framtidige generasjoner mulighet til å kunne oppleve naturen på en god måte. Samtidig er også utmarka viktig for de naturbaserte næringene og for flere distriktsnæringer. For å kunne ivareta og kombinere disse interessene er det viktig med en god og samordnet arealpolitikk. Vi er i likhet med forslagsstillerne opptatt av å finne gode løsninger for dette.

Vi som bor ute i distriktene og helt inntil utmarka, er opptatt av disse spørsmålene og av å kunne benytte framkomstmidler for å komme ut i marka til forskjellige gjøremål. Jeg tror at alle, ikke minst naturen selv, er tjent med å få flere egne merkede løyper for snøscooterkjøring. Dette vil redusere problemet med ulovlig og uvettig kjøring overalt, også i områder der det overhodet ikke bør være slik trafikk. Slike ordninger vil også gjøre det lettere å finne løsninger for dem som vil bruke scooter til egne eiendommer – og til næringsformål.

Jeg er også opptatt av at folk som av helsemessige grunner ikke kan ta seg ut i naturen ved egen hjelp, skal få mulighet til å nyte naturens kvaliteter. Derfor må det også planlegges løyper og traseer, slik at det kan bli mulig også for disse menneskene å komme ut i naturen. Vi har alle behov for naturopplevelser, og vi bør alle ha rettigheter i denne sammenheng, men på en måte som ivaretar både naturen og de som søker ro i naturen, enten det er i utmarka eller på fjorden.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:04:14]: Representantforslaget om motorferdsel i utmark, og utfallet av dagens debatt, er en test på hvordan regjeringen håndterer lokaldemokratiet. Lokalpolitikerne kan best vurdere om og hvor snøscooterkjøring kan utøves. Forsøksprosjektet med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i åtte kommuner startet i 2000 og ble evaluert av Norsk institutt for naturforskning, NINA, i 2005. Evalueringen ble grunnlaget for NINAs forslag til nytt regelverk.

I mitt hjemfylke, Vest-Agder, har Sirdal vært en forsøkskommune. Kommunen utarbeidet i 2002 plan for motorferdsel i utmark. Sirdal kommune er en meget stor hyttekommune. Sirdals politikere la i utarbeidelsen av planen stor vekt på at mesteparten av kjøringen var basert på næringskjøring. Planen skulle virke i tre år og fornyes årlig. Nå gjelder planen som ble laget i 2002, inntil videre. Basert på erfaringene fra prøveprosjektet ønsker politikerne i Sirdal å revidere planen, med bl.a. områder for rekreasjonskjøring. Både innbyggerne og politikerne i innlandskommunen har problemer med å forstå forbudet mot rekreasjonskjøring når de sammenlikner dette med båtkjøring i skjærgården i sommerhalvåret.

Spørreundersøkelsen fra TNS Gallup i august 2007 viser, som det er nevnt tidligere, at 80 pst. sier det må være lov å bruke scooter til og fra egen hytte, 75 pst. mener at kommunene kan få merke opp egne scooterløyper, og 62 pst. sier at kommunene må overta reguleringen av snøscootertrafikken.

Fremskrittspartiet mener at alle kommuner bør få retten til å forvalte loven om motorferdsel i utmark. Når lovforslaget foreligger, skal det bli meget interessant å se om departementet har tatt hensyn til de klare og entydige galluptallene. Fremskrittspartiet er opptatt av at mer makt blir overført fra sentrale myndigheter til kommunepolitikerne. Lov om motorisert ferdsel i utmark blir en test.

Norge er et stort land. Gode prosedyrer og et strengt regelverk må gjøre det mulig å legge opp til omfattende sammenhengende rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring.

Ingen kjenner sine områder bedre enn lokalpolitikerne. Derfor bør politikerne bestemme bl.a. om snøscooterkjøring.

Den rød-grønne regjeringen har vist gjennom skjerpingen av plan- og bygningsloven og innføring av INON-begrepet i arealhåndteringen i naturmangfoldloven at sentralmakten skal styrkes på bekostning av lokaldemokratiet. Regjeringspartiene hevder at dette ikke er tilfellet. Derfor utfordres nå de samme politikerne til å snu denne utviklingen. Blir lokalpolitikerne gitt råderett til å håndtere lov om motorferdsel i utmark, vil dette være et godt signal til lokalpolitikerne.

Lars Myraune (H) [15:07:31]: Det beste som har skjedd meg i dag, er å høre statsråden si at han skal slutte å lytte til naturvernerne som sitter på sine kafeer i byene og har liten kontakt med naturen ute i Distrikts-Norge. Det var gledelig, og det håper jeg virkelig han fortsetter med.

Vi er alle opptatt av at vi skal bevare naturen, vi skal beskytte dyrelivet og vi skal unngå skadelig støy ute i naturen. Derfor var det nødvendig i sin tid å få et nasjonalt regelverk. Det mener vi alle. Nå er det slik at det regelverket ikke gjorde noen forskjell på en kommune som Oslo og Finnmarksvidda, i og for seg. Men vi vet alle at det må være en forskjell her, og det tok ikke det regelverket hensyn til. Derfor hører vi stadig om tilfeller der lokale myndigheter blir overkjørt av fylkesmannen i saker der kommunen ber om moderat tillatelse til aktivitet. Det kan gjelde f.eks. forespørsel om rekreasjonskjøring for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller begrenset næringskjøring.

Jeg var på besøk i Lierne og Røyrvik kommuner i forrige uke. I begge disse kommunene var motorisert ferdsel i utmark et hovedtema. Og når Senterpartiet sier at de er fornøyd med den måten dette er gjort på, så kan jeg love at ikke alle senterpartiordførere utover i distriktene er like godt fornøyd, og heller ikke alle senterpartivelgere. Hver uke, rett før helgen, kjører lange rekker av biler med scooter på tilhenger over til Sverige. De passerer Lierne, de passerer Røyrvik. De kunne hatt en næringsutvikling i de to kommunene, som ville vært et kjærkomment tillegg til det spede grunnlaget for næring ellers der oppe. Og det ville vært mulig å gjennomføre det uten å ødelegge naturen.

Scooterkjøring opp til fiskevann har vært tillatt i en del kommuner – bl.a. i Røyrvik og i Lierne – hvis du har med deg fiskesnøre og fiskekort, men kun til enden av vannet. Noen av disse vannene er så store at du må gå kilometervis for å komme inn til fiskeplassen, fordi det ikke er lov å kjøre på det islagte vannet. Noen av oss skjønner ikke dette. Det er helt uforståelig.

Det er riktig at det nå synes som om flertallet i byene – og vi kommer til å ha et enda større flertall i byene etter hvert – skal få enda større makt til å forvalte områder der andre bor. Det er jo heller ikke slik at de som bor i distriktene, forvalter og bestemmer over dem som bor i byene. Så det bare å telle antall individer rundt omkring, i forhold til flertallet – «det tause flertall», som ministeren kalte det – synes vi ikke blir riktig. Vi i Høyre mener at forvaltningen av den type aktivitet bør gis til kommunene, innenfor rammen av statlige lover.

Tor-Arne Strøm (A) [15:10:58]: Jeg tror det er én ting vi kan være veldig enige om: I hvert fall der jeg kommer fra, Nordland fylke, har vi god plass. Vi har mye natur, og det er plass til veldig mange.

Behovet for en justering av lov om motorferdsel i utmark har vært stort i lang tid, og arbeidet startet med nasjonal forskrift allerede i 1987. Siden er det blitt fulgt opp av flere utredninger og forsøk. Det er riktig som representanten Knut Magnus Olsen fra Senterpartiet sier her, at det har skjedd fremskritt i dette arbeidet. Men vi er som sagt ikke i mål ennå.

Flere kommuner i Norge – også i Nordland, der bl.a. Hattfjelldal og Fauske har vært forsøkskommuner i snart ti år – har gjennom sine forsøk vist at dette er et område som kommunene styrer på en veldig god måte. Etter det jeg kjenner til, er det vel åtte kommuner som er med i dette prøveprosjektet. Og når man skal ta lokaldemokratiet på alvor, tror jeg det også er viktig at man lytter til disse kommunene og hører hvordan disse forsøkene har gått. For det har gått veldig bra. Forsøkene viser at kommunal styring har skapt større bolyst, optimisme i bygdene og i forsøkskommunene, spesielt hvis du snakker med unge mennesker. Og det er svært viktig. Det er svært viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, og ikke minst bosetting.

En annen ting som jeg synes vi må ta inn over oss når vi skal gå videre med dette, er at det også er skapt flere nye arbeidsplasser, og nye planer foreligger. Men det krever at rammebetingelsene blir forutsigbare med et permanent lovverk som gir rom for bruk av snøscooter i faste løyper, hvor det ikke minst åpnes for rekreasjonskjøring, som flere har vært inne på i dag, slik at alle som vil og har muligheter til det, kommer seg ut. Det er viktig å ha med dette i det videre arbeidet.

Forsøkene viser også at nye kommuner har et betydelig potensial innenfor turistnæringen ved å legge til rette for bruk av snøscooter. Det gjelder spesielt på innlandet i Nordland, men også andre steder. Derfor er det desto viktigere nå at man fra regjeringens side legger fram for Stortinget et forslag om justeringer i lov om motorferdsel i utmark. Dette innebærer at det blir en del av kommunenes arealplanlegging, slik at det kan åpnes for å regulere inn løyper også for rekreasjonskjøring. Det handler om lokaldemokratiet, det handler om arbeidsplasser, det handler om bosetting, og det handler ikke minst om distriktspolitikk. Og jeg er sikker på at denne regjeringen vil klare å finne gode løsninger for å gå videre med dette arbeidet, slik at man får en god sak som kan fungere godt for disse distriktene. Disse forsøkskommunene har vist at de har tatt sitt ansvar, og det tror jeg også at alle sammen vil gjøre.

Torgeir Trældal (FrP) [15:14:10]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i debatten. Men jeg satt på kontoret mitt og hørte statsråden svare i replikkordskiftet, og som vanlig registrerte jeg at statsråden overhodet ikke svarte på de spørsmålene han fikk fra representantene – han begynte å trekke inn landbrukspolitikken til Fremskrittspartiet. Og dette er, som vi vet, ikke en landsbruksdebatt, men en snøscooterdebatt.

Jeg vil gjerne komme med et eksempel på hvorfor snøscooter er viktig for landbruket, siden man bl.a. trekker det inn. Jeg vil ta et eksempel fra Troms. Der var det en bonde som drev med turistnæring, og det gikk dårlig. Han kjører turister opp med traktor om sommeren, på en traktorvei som han har laget. Han lar turistene få fiske, så lager han mat til dem etter at de har fått fisk, og så frakter han dem ned igjen, og tjener penger på dem. Når det blir vinter, ønsker han å gjøre det samme med scooter – trekke dem opp til vannet med scooter, drive næringsvirksomheten sin og få inntekt til familien, slik at de kan leve av det. Men hva skjer da? Jo, da kommer Solheim inn med sitt reglement og sier at man ikke får lov til å kjøre med snøscooter på den veien som er ubrøytet. Men man kan selvfølgelig brøyte veien 13 kilometer opp.

Det er klart at hvis man er vant til å sitte ved et bord på Theatercaféen og finne ut hvordan Norge er bygd opp, slik som statsråd Solheim tydeligvis gjør, blir dette galt. Det er kanskje på tide at Solheim tar seg en tur ut i distriktene og ser hva de sliter med der, og ikke verner alt man ser, stopper all rekreasjon og all næringsutvikling som er i Nord-Norge.

Jeg kan ta et annet eksempel – jeg kunne tatt mange eksempler – og da går vi til der jeg kommer fra, Narvik i Nord-Norge, der det er 18 500 innbyggere. Det er registrert 600 scootere i den kommunen med 18 500 innbyggere! Hvor tror Solheim at de scooterne havner hen? Fem mil unna er Sverige. Der bygger de ut for milliarder – næringslivet i Sverige blomstrer, mens næringslivet i Nordland går nedover. Det gjør det, selvfølgelig, med Solheim i førersetet.

Det blir litt tragikomisk å høre på representantene Arnesen og Strøm fra Nord-Norge. Jeg hører at de vil jo så gjerne gjøre noe med dette, men de sitter som gissel for statsråd Solheim, som oppholder seg på Theatercaféen i stedet for å være ut i distriktene og se hva distriktene sliter med. Det jeg foreslår, er egentlig at man gir Solheim en enveisbillett opp til distriktene for å se hva som skjer der, og at han sier opp bordet sitt på Theatercaféen.

Torstein Rudihagen (A) [15:17:26]: Som ein representant frå distriktet føler eg meg som alt anna enn gissel for statsråden. Ein treng sanneleg min hatt ikkje sitje på Theatercaféen for å sjå at det behov for ei nasjonal lovgiving og eit regelverk når det gjeld motorferdsel i utmark.

Ein som er glad i både natur og friluftsliv, kan sjå for seg korleis situasjonen hadde vore dersom det ikkje hadde vore eit nasjonalt regelverk som hadde styrt da motorkøyretøya kom og utvikla seg for fullt for nokre år sidan. Takke meg til at det var ein stat som var på offensiven der, og det var faktisk noko som norske kommunar sjølve bad om.

Det er slik at den lovgivinga og det regelverket vi har på dette området i dag, stort sett blir oppfatta som veldig positivt. Som statsråden var inne på, har det vore ein god del oppmjuking i regelverket. Det er, som sagt, ikkje DN sitt forslag til regelverk som ein no rettar seg etter, det er stor oppslutning om dette i befolkninga. Det er altså ikkje eit spørsmål om sentralt plasserte byråkratar, eller om folk i distrikta, og korleis ein skal balansere forholdet mellom motorferdsel og omsynet til naturen. Det vil bli behandla ulikt frå kommune til kommune, og det er jo nettopp det denne forsøksverksemda viser. Nokre kommunar har opna for å ha rekreasjons- og turistkøyring på regulerte område, noko eg meiner er veldig positivt og bra. Det vil førebyggje mykje ulovleg køyring, og det vil bli ein auka respekt for regelverket på dette området.

Mi oppfordring til statsråden er stutt og godt, når ein no skal fullføre – hadde eg nær sagt – denne elles veldig gode, fornuftige lovgivinga og regelverket på dette området: dra nytte av den forsøksverksemda som har vore, og opne for at dei kommunane som finn den løysinga mest fornuftig, får moglegheit til å opne for rekreasjons- og turistkøyring på regulert område. Andre kommunar vil sikkert gjere ei anna vurdering og seie at det vil dei ikkje. Men her har vi veldig tillit til at dei norske kommunestyrerepresentantane gjer det som er den beste vurderinga, både i forhold til nødvendig motorferdsel og omsynet til naturen.

Kenneth Svendsen (FrP) [15:20:29]: Jeg vet ikke om representanten Rudihagen er klar over det, men han er altså enig med Fremskrittspartiet og ikke med SV. Det var i hvert fall det han sa.

Jeg satt og hørte på debatten, og jeg skulle egentlig ikke ta ordet. Men jeg har sjelden blitt så provosert som da jeg hørte statsråden. Han fremstiller her Fremskrittspartiets representanter fra distriktene og velgerne ute i distriktene som om de ikke forstår sitt eget beste, for de stemmer på et parti som skal legge ned distriktene! Nå er det slik at ute i distriktene ligger Fremskrittspartiet ca. 15 pst. høyere enn SV ved alle valg. Det er kanskje fordi velgerne ute i distriktene har forstått at det er SV som er i ferd med å legge ned distriktene, og ikke Fremskrittspartiet.

Så hørte jeg at statsråden var så opptatt av meningsmåling og hva folket synes. Ja, det var en kjempestor meningsmåling i Nordland for et par år siden. Den kalles for valg. Der gikk SV og Venstre, de to som var mot oljeboring, kraftig tilbake i Lofoten og Vesterålen, og i Nordland. Tok statsråden hensyn til det? Nei, han tvang gjennom at man skulle stoppe utviklingen der også.

Og så er det interessant å høre at han legger vekt på den tause majoritet. Ja, når det gjelder den tause majoriteten: Hvor er det flertallet i dette landet bor? Det er i Oslo og Akershus, på det sentrale Østlandet. Jeg aksepterer ikke at det er de som skal lage reglene for hvordan jeg skal bo ute i distriktet. Det er grunner til at jeg bor i distriktet. Jeg er glad i å kjøre båt, jeg har aldri hatt snøscooter og kommer ikke til å kjøpe det heller, og jeg går på ski. Statsråden burde ta seg en tur opp i fjellheimen i nord. Der er det slik at man kan gå en skitur opp på en topp og sette seg. Sitter man og holder seg bak ørene for å høre, hører man ikke en snøscooter om den kjører forbi. Det er jo det som er poenget. Det er plass til begge deler, det er god plass til begge deler.

Jeg, som liker meg på havet og bor ute ved kysten, kan bruke båten til rekreasjon, mens de som bor i innlandet, der det ikke er havområder, kjører de samme turene som jeg gjør, bare at de kjører på snøscooter. De kjører der de har lov til å kjøre, men vanligvis drar de til Sverige og kjører der. Så griller de pølser og koser seg med familien – akkurat det samme som jeg gjør med båten. Jeg kjører bortover med båten, ankrer opp, ror i land, griller pølser – men det skal man ikke gjøre hvis man kjører snøscooter. Jeg har to motorer i båten min, som brumler godt, mye mer enn en snøscooter, med det er ingen restriksjoner på det. Men det kommer vel hvis vi får ha SV ved makten lenge nok. Poenget er at her er det muligheter for begge deler. Men SV har funnet et miljøalibi, og det er snøscooteren. Det er det store hatobjektet, som de utnytter til fulle. Det er tragisk å høre på.

Så prates det om at man kan dra på scootertur med pensjonister, osv. Nei, det har også SV stoppet, for det er bare de ideelle organisasjonene som kan gjøre det. Snøscooterklubben i Beiarn, som har gjort det fra 1997 til i dag, har fått forbud mot det. Man mener at en ideell organisasjon skal gjøre det, og det har de ikke.

Willy Pedersen (A) [15:23:37]: Det er sjelden det er debatter som er mer engasjerende enn debatter om ferdsel i utmark.

Jeg tok ordet fordi det ble referert til noen statistikker tidligere i debatten, der man sa at det var et stort flertall som ønsket mer ferdsel i utmark. Vel, man spurte 1 000 stykker i Finnmark, fylket jeg kommer fra, hva de syntes om motorisert ferdsel i utmark. Over halvparten sier at det må vi redusere, rundt 10 pst. ønsker mer. Vi må få fram det riktige bildet i denne debatten.

Hvis vi skal drive med ferdsel i utmark, må vi vekte det opp mot ulike hensyn. Hvis vi tar Finnmark, som er et svært fylke, er det ironisk nok et fylke som har næringer som krever mye areal. Da er det ikke udelt positivt å slippe løs en liberalisering av scooterløyper i øst og vest, bokstavelig talt. Det går ut over bl.a. reindriftsnæringen og andre typer næringer. Det er derfor jeg mener at regjeringens politikk på dette området er fornuftig – den vektlegger ulike behov. Den tar hensyn til rekreasjon, men den tar også hensyn til næringer. Den tar også hensyn til dem som er avhengige av barmarkskjøring for å kunne drive sin type næring. Jeg tror at den liberalisering som Fremskrittspartiet ofte snakker om i denne typen saker, ikke er heldig, i hvert fall ikke for Finnmark, mitt fylke. Jeg tror ikke det er heldig for Nordland heller, fordi man ikke vekter de hensynene som det er viktig å ta, nemlig miljøvern, næringer og folks velferd.

Mine anbefalinger til statsråden er å følge opp det gode arbeidet. Han skal også vite at det er ulike syn på denne saken. Det er ikke alltid sånn at det store flertallet ønsker en stor, stor liberalisering. Arbeiderpartiet har nok flertall i hvert fall i Finnmark fylke for å kunne si at det motsatte er tilfellet.

Nikolai Astrup (H) [15:25:45]: Debatten i denne saken har utviklet seg på et interessant vis, for hvis representanten Strøm, som det som vanlig var kraft i, og representanten Rudihagen stemmer som de prater, har jo disse forslagene flertall. Det gleder meg stort, for representantene Strøm og Rudihagen har forstått hva vi egentlig debatterer.

Vi snakker om økt lokalt selvstyre innenfor nasjonale retningslinjer. Det er det vi er bedt om å ta stilling til her i dag. Statsråden, derimot, svarer på spørsmål som aldri er blitt stilt, reiser opp stråmenn og argumenterer mot dem, istedenfor å ta stilling til den innstillingen som ligger til grunn for debatten. Det er svært skuffende, og, jeg vil også si, overraskende lettvint av statsråden.

Det han også gjør, er å skyve det såkalte tause flertallet foran seg. I innstillingen er det også referert til en god del meningsmålinger som klart fastslår at dette samme flertallet ønsker at det skal være økt lokalt selvstyre. De ønsker at de som har skoen på, og som vet hvor den trykker, selv skal få lov til å forvalte dette innenfor nasjonale retningslinjer som ivaretar de forpliktelsene vi har til å ta vare på naturen og nærmiljøet.

Det er noe statsråden velger ikke å kommentere. Isteden fremmer han – hva skal man si – litt overdrevne påstander om andre partiers politikk. Og det var en forsiktig karakteristikk. Det kunne være en fordel for debatten om også statsråden hadde fulgt eksemplet til representantene Strøm og Rudihagen og faktisk holdt seg til det vi her diskuterer, i stedet for å diskutere rovviltpolitikk, landbrukspolitikk og andre saker som statsråden åpenbart synes å være svært interessert i i dag.

I dag diskuteres det også hvorvidt vi skal tillate at kommuner skal få praktisere økt kommunalt selvstyre innenfor nasjonale rammer, slik det ble gjort i åtte utvalgte forsøkskommuner – med svært gode resultater. Statsråden har altså valgt ikke å forholde seg til det vi i dag diskuterer, og isteden føre en polemikk basert på et skremmebilde av andre partiers politikk. Det er skuffende.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:28:49]: Det har vore ei underleg førestelling å høyre representantar frå regjeringa på mange måtar argumentere mot statsråden sin. Vi registrerer også at den einaste som har følgt statsråden, er han som kjem fra same parti. Vi hadde òg eit innlegg frå ein representant frå Finnmark, som måtte oppkonstruere ei problemstilling for å vere ueinig, fordi han også tydelegvis kjenner til fordelane med ei god lovgiving bak bruk av snøscooter på ein formålstenleg og god måte for å auke naturopplevingar og for at fleire skal komme seg ut i naturen.

Kva er det vi har som basis her? Vi har gjennomgåande positive tilbakemeldingar frå alle forsøkskommunane, og dette har naturlegvis gitt forventningar om ei positiv haldning, altså ja til auka sjølvstyre, fordi ein har vist at ein klarer å ta det nødvendige ansvar. Vi ser også at NINA si undersøking er positiv.

Så blir det hevda av representanten Sund at opposisjonen tek fram undersøkingar som er positive, og dei er tekne opp i dei sju mest scooterrike fylka. Ja, kva så? Er det dei gåande eller syklistane som skal leggje premissane for bygging av motorvegar? Eller skal dei få vere med og bestemme, dei som brukar han? Er det dei som bur i område der scooter er ønskjeleg, som skal få leggje premissane, eller er det den urbane bybuaren som vel og vrakar i tilbod?

Lat meg berre understreke avslutningsvis: Det er ingen som har teke til orde for at det skal vere fritt fram for scooterkjøring på land og strand, hadde eg nær sagt – eller land og fjell er vel meir korrekt. Men den raud-grøne regjeringa vel altså å bryte forsøkslova, som seier at forsøk skal kunne halde på i seks år, og så skal det stansast, framfor å erkjenne at forsøksordninga har vore vellukka. Det er eit paradoks oppi dette.

Thomas Breen (A) [15:31:13]: Det har vært en forfriskende debatt. Uten å kjenne statsråden personlig var det vel ikke Theatercaféen det første jeg tenkte på da jeg tenkte på hans private preferanser. Heller ikke miljøbevegelsen tror jeg frekventerer Theatercaféen spesielt mye. Derimot kan jeg jo lett forestille meg medlemmer av både Fremskrittspartiet og Høyre på Theatercaféen. Når den type argumentasjon blir brukt i en debatt som er så krevende, sier det noe om nivået.

Det var en representant, Kenneth Svendsen, som var her og brukte argumentet om at han i lokalvalget hadde 15 pst. flere stemmer enn SV i ryggen. Jeg kommer selv fra en kommune hvor jeg hadde vel 63,7 pst. av stemmene i ryggen ved forrige lokalvalg, og da jeg satt i kommunestyret for dette partiet lokalt og vi diskuterte dette spørsmålet, var vi slettes ikke enige. Grunnen til det er jo selvfølgelig at her er det helt legitime motsetninger. Den som starter denne debatten med ikke å forstå det, ender fort i den ene eller den andre grøften. Det er det som gjør denne debatten særs krevende, for det er helt legitime motsetninger i debatten.

Personlig mener jeg at dagens lovverk har hull. I dag praktiseres unntaksbestemmelser i mange kommuner altfor liberalt, noe som fører til at du ikke styrer trafikken av scooter på vinteren i områder, og du får i tillegg, ved at du kan ha unntak på grunn av næring, en sum i belastning som mange steder er uheldig. Spesielt i mine områder hvor vi har fire villreinstammer, ser man at det er en utfordring. Fordi man ønsker at det skal være en mulighet for å kjøre scooter samtidig som man har et lovverk som åpner for unntaksbestemmelser, kan man ikke gi unntaksbestemmelser til noen hytter, mens andre hytter ikke får. Det er en utfordring som ligger i dagens lovverk, som jeg mener vi må gå inn i.

Hvis man f.eks. hadde sett for seg en plan- og bygningslovbestemmelse som hadde regulert dette, kunne man ha regulert det geografisk innenfor kommunene og på en måte skjermet områder som er mer utsatt naturmessig enn andre. Det synes jeg er en helt relevant innfallsvinkel, og noe jeg mener man ikke har fått til gjennom de åtte forsøkskommunene, men gjennom andre erfaringer man har høstet. For eksempel når man skal lage en lokal forvaltningsplan for Dovrefjell, Sunndalsfjellene og de elleve landskapsvernområdene rundt, impliserer det åtte kommuner og tre fylkeskommuner. Der endte man opp med å kjøre den strengeste kommunes regi – altså Dovre kommunes regi – når det gjelder scooterkjøring, og ikke Oppdals regi, som er veldig liberal. Det viser jo at man kan ta ansvar når man skjønner mekanismene, og når man får en bred debatt rundt problematikken.

Men jeg mener at debatten fortjener oppmerksomhet, at en ikke havner i den ene eller den andre grøften, for da kommer vi ingen vei, og sånn som det er i dag, er heller ingen gunstig løsning.

Kenneth Svendsen (FrP) [15:34:27]: Jeg synes det innlegget som Thomas Breen hadde, var et godt innlegg. Jeg er langt på vei enig i det han sier. Det er jo langt på vei det som det tas høyde for i forslaget som ligger her. Problemet er jo at vi har en statsråd som drar fram helt andre ting: befolkningsutviklingen i distriktene osv., osv., og at et parti står for fraflytting, osv., osv. Jeg er helt enig i at det skal tas hensyn til begge deler. Jeg mener at kommunene gjør det. De har gjort det i Fauske, der jeg kommer fra, og de har gjort det i de aller fleste kommuner som jeg har hørt om, som har vært i den nye prøveordningen.

Så er det sånn at jeg hørte Finnmarks representant si at flertallet i Finnmark er imot. Ja, men da er jo det greit. Da kommer vel ikke kommunestyrene til å tillate snøscooterkjøring i Finnmark. Da er jo det problemet løst. Poenget er jo at dette er det kommunestyrene som skal bestemme, ut ifra et nasjonalt regelverk. Det er ikke sånn. Jeg har ikke hørt noen i denne salen som har tatt til orde for at vi skal ha frislipp av snøscooterkjøring. Det vil ikke jeg heller ha. Jeg vil at det skal være ordnede forhold, i løyper, men jeg ser også at det er muligheter for at det er plass til både de som ønsker å bruke snøscooter til rekreasjonskjøring, og de som ikke har lyst til det. Det er så store områder at det er plass til begge deler. Men hver gang vi har sånne debatter, hopper den ene siden på gjerdet og sier at vi ønsker fullt frislipp på scooterkjøring. Det er ikke korrekt.

Så er det ikke sånn som det blir sagt, som statsråden gjør, at han legger til grunn at det er den tause majoriteten – altså, tilligger ikke Stortinget eller regjeringens virke til enhver tid å skulle legge til rette for et lovverk som bare tar hensyn til den tause majoriteten. Et lovverk skal ta hensyn til at mindretallet også skal få utøvd sin rettmessige rett til å drive en fritidssyssel. Men her gjør man ikke det. Man sier at flertallet ønsker å forby det, og så forbyr man én gruppe å drive med det de har lyst til å gjøre. Det ville jo vært helt vanvittig hvis et flertall i Norge syntes at båttrafikk ikke var noe særlig, og så skulle ikke noen få lov til å drive med båttrafikk – alle måtte ro. Det er sånn man har lagt det opp til i politikken som gjelder snøscooter.

Men jeg er enig med Thomas Breen i at her må man være edruelig og lage et forslag som går på at kommunene i større grad får ta avgjørelsen selv. Jeg er helt sikker på at de fleste kommunene er i stand til å gjøre dette på en ordentlig og god måte. Hvis ikke de gjør det i kommunestyrene, så er det sånn at det er lokalvalg hvert fjerde år, og jeg er sikker på at man er i stand til å fjerne politikere som gjør ting som de ikke burde gjort.

Torgeir Trældal (FrP) [15:37:36]: En liten kommentar til representanten Willy Pedersen: Han er tydeligvis på kollisjonskurs med sine andre kolleger i nord. Det er kanskje ikke så rart, for som representanten Svendsen var innom, er det et spesielt lovverk i Finnmark. I Finnmark er det faktisk lov å kjøre scooter, i Finnmark er det faktisk lov i næringsdrift.

Hurtigruta har et konsept der oppe, der man tar turistene ut fra Hurtigruta og kjører dem med scooter over fjellet og kommer på Hurtigruta igjen på den andre siden. Dette ønsker vi å gjøre i Nordland og Troms også. Men da er det representanter, som Willy Pedersen, som sier: Nei, Finnmark skal ha lov, men resten av Nord-Norge skal ikke ha lov. Det har han helt rett i, og derfor burde han kanskje få et bord på Theatercaféen i lag med Solheim. Kanskje er det slik som Thomas Breen sier, at Solheim ikke er på Theatercaféen. Det er mulig at man finner ham på Grünerløkka – jeg vet ikke, men du finner ham i hvert fall ikke i distriktene. Du finner ham i hvert fall ikke i Nord-Norge. Der har vi ikke sett ham unntatt når han verner.

Hva har statsråd Solheim gjort? Jo, han har fra talerstolen her tatt opp problemet med verning av skog i Ballangen. Der svarte han at han ikke kan ta stilling ennå fordi de ikke har tatt en avgjørelse, men han vil lytte til folket. Folket skal tale! Det jeg lurer på, er hva slags folk han lytter til.

Det er et enstemmig kommunestyre som har sagt nei til verning – til og med SV. Nå er vi så heldig at SV antakelig blir radert ut av Nord-Norge ved valget på grunn av at Solheim har vernet alt sammen. Det som skjer der, er at også de som har kunnet kjøre på grunn av et handikap, nå ikke får kjøre opp til hyttene sine, fordi området er vernet. Det verste av alt er at Røde Kors, som driver med beredskap, påskeberedskap, heller ikke får kjøre. De får ikke kjøre nyttekjøring, får ikke hjelpe folk, men de skal få lov til å kjøre utrykning hvis politiet tar dem ut. Hvordan skal våre folk i Røde Kors, som gjør en glimrende jobb med å holde en beredskap oppe, få mulighet til å gjøre en jobb hvis det skjer noe, når man ikke har hatt mulighet til å øve? Ja, det er mulig man ikke trenger å øve for å gå fra toalettet på Theatercaféen og tilbake til bordet, men man trenger det i distriktene. Vi har en natur, og vi har en fauna til det.

Så til lokalt selvstyre. Hvor er det lokale selvstyret? Det er i hvert fall ikke i partiprogrammet til Solheim. Det ser vi med alt som skjer i Nord-Norge. Ved stortingsvalget sist ble SV så å si radert ut. De mistet representanten sin i Finnmark, de mistet representanten sin i Troms, men de beholdt representanten i Nordland med rundt 20 stemmer. Dessverre var Nord-Norge så uheldig at det var 20 som stemte feil. Det får vi håpe blir rettet opp i neste omgang.

Så er det også sånn at de er veldig opptatt av miljøet. Det er de fæle scooterne – jeg vet ikke om det er firtaktere, totaktere eller hva det er som gjør at statsråden er så fortvilt. Når partilederen kommer opp i nord – hun har vært i distriktet – kan hun ikke kjøre bil sånn som oss andre. Nei, da skal hun fly i helikopter. Hun flyr helikopter. Når hun svarer på hvorfor hun flyr helikopter med tanke på miljøet, sier hun: Jeg gjør det billigere enn statsministeren, for han tar privatfly.

Presidenten: Presidenten er svært usikker på om Theatercaféen trenger mer omtale i denne saken, som gjelder motorferdsel i utmark.

Anders Anundsen (FrP) [15:40:53]: Jeg skal ikke si noe om Theatercaféen, men jeg er opptatt – tro det eller ei – av levende bygder, og jeg er opptatt av at folk flest skal ha muligheten til å få gode naturopplevelser. Denne diskusjonen har egentlig alltid vært veldig rar, fordi det er det rød-grønne alternativets egentlige kamp mot distriktene.

Hvis man reiser en del rundt, og jeg vet at miljøvernministeren gjør det, så treffer man folk i disse små bygdene – folk som bor der fortsatt, som kan fortelle om et aktivitetstilbud som er relativt beskjedent etter at skolen, posten, grendelaget og butikken er lagt ned. Møteplassene er vekk. Men de har en fantastisk natur, en utrolig fjellheim som de elsker å være i. Da er denne salens flertalls svar: Så flott, da kan du jo skru på deg skiene og gå en tur! Folk flest gjør faktisk ikke det i dag. De setter seg på en snøscooter og bryter loven, kjører inn på vidda, får nydelige, fantastiske naturopplevelser, og så reiser de hjem og ser utover et hogstfelt med så store sår at det ikke vil bli leget på flere generasjoner. De lager bare spor oppå snøen. Det er ulovlig. Hogstfeltet er en lovlig og en god form for drift, men det viser litt om hva slags perspektiver vi har noen ganger i denne salen. Det å lage et spor oppå snøen, det er skummelt, det! Det å lage en meter dype, svære renner for å ta ut skog, det er flott, det! Det er en merkelig diskusjon.

Jeg har en bestemor på snart 82 år. Hun har en hytte på fjellet, så hun tenkte at hun skulle få løyve for å komme seg inn på denne hytta om vinteren. Svaret er: Beklager, men du må nok gå 1 km på ski fordi alder skal ikke være noen begrunnelse for at du skal få snøscooterløyve for å komme inn på hytta di. Du får gå på ski, hvilket sier seg selv at det kan hun ikke gjøre. Barnefamilier, som har veiløs hytte, som på alle måter er fantastisk, får beskjed: Femåringen får gå på ski, selv om det er 2,5 km uten vei. Hva er dette for slags politikk? En ødelegger for friluftsopplevelsene til barna. En ødelegger for friluftsopplevelsene til bestemødre og oldemødre. Hva er dette for slags politikk?

Så vil man ikke engang at kommunene selv skal få lov til å håndtere denne problemstillingen! Nei, da skal staten sette foten ned. Lokalt selvstyre skal ikke gjelde for kjøretøy som kan kjøre oppå snøen. Det er en merkelig politikk.

Kåre Simensen (A) [15:43:58]: Denne debatten kom jeg litt sent inn i, men den engasjerer meg på mange måter. Den engasjerer meg fordi jeg representerer et fylke der friluftsliv og motorferdsel betyr mye.

Jeg skal ta utgangspunkt i det som skjer i Finnmark. Representanten Pedersen synliggjorde noen av de mulighetene vi har. Vi har veldig mange muligheter, og vi er heldige på den måten at vi har egne forskrifter som gjelder for vårt eget fylke, og friluftsmulighetene gjennom motorisert kjøring på vinter og sommer er absolutt til stede.

Denne saken handler også om kommunens medvirkning, og jeg skal være så ærlig å si at jeg savner at det kommunale engasjementet har større forankring enn det i realiteten har. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen stort ansvar, og kommuneplanen er vel kanskje det største planverket som en kommune har ansvar for. Gjennom kommuneplanene legger man til rette for ulike aktiviteter.

Så er det litt viktig å ta hensyn, slik Willy Pedersen var inne på i sitt innlegg, til møte mellom næringer og også møte mellom interesser, de som vil ha motorisert ferdsel, og de som ikke vil ha det, for det finnes også ganske mange som ikke vil ha det. Det føler jeg at man gjør gjennom det kommuneplanarbeidet vi har i dag. Men jeg skulle ønske at også det motoriserte løypenettet var et eget kommunalt ansvar, og ikke slik som i dag, at det overstyres via fylkesmannen som statens representant. Det er erfaringer som vi har gjort gjennom mange, mange år. Jeg tror også at kommunen har en bedre mulighet for å koordinere ting og også se ting i sammenheng. Den tilliten har jeg til kommunene. Jeg skulle ønske at den debatten som vi nå møter framover, også tar hensyn til det kommunale selvstyret, også når det gjelder at motorisert ferdsel får en større forankring i de politiske debattene enn det det nå har.

Jeg skal bare nevne et eksempel. Når det gjelder motorisert ferdsel på vann, har man en regel som sier at man ikke kan bevege seg mer enn 300 meter fra motorløypa. Ergo: Hvis man søker til land for å fiske, får man bot hvis man kjører over 300 meter. Det synes jeg er en uting. Det har jeg hevdet i mange sammenhenger. Jeg har hevdet det overfor Solheim og også andre. Så det er små justeringer som bør gjøres i et løypenett for å kunne få et løypenett som fungerer godt.

Så har jeg bare lyst til å si at når det gjelder motorferdsel på barmark, tror jeg vi har hele Finnmark med oss i at det bør og skal være restriktivt. Men jeg skulle ønske vi var litt mer åpne og litt mer liberale når det gjelder å tilrettelegge for løyper på vinterstid.

Thomas Breen (A) [15:47:11]: Jeg må nok ha uttrykt meg ganske uklart i det første innlegget siden to av de påfølgende fremskrittspartirepresentantene var veldig enig med meg. Jeg var også livredd for at den tredje som var oppe her, skulle være enig med meg, for mitt hovedpoeng i det første innlegget var at debatten fortjener at man ikke går i den ene eller andre grøfta. All argumentasjon etter at de har uttrykt sin enighet med meg, har for så vidt vært i den ene grøfta.

Hvis man tror at snøscooterdebatten handler om å sette et spor i snøen, har man så til de grader havnet i den grøfta. Når jeg i tillegg hører en levende beskrivelse av hvordan vi som bor i disse små, stakkars bygdene som Anundsen omtalte, lever våre liv, skjønner jeg at det er lenge siden han har vært ute på bygda. Det er jo ikke sånn at klokken fem når butikken stenger, skjer det ikke noe annet, og den siste mulighet er å møtes på fjellet med snøscooter. Nei, vi har et ganske levende kulturliv, vi har levende idrettsliv, vi liker å gå på ski, ja sågar oppe på fjellet. Så det var en veldig underlig retorikk – jeg vil nesten kalle det sarkasme – i Anundsens innlegg, og jeg er litt usikker på hvor han ville hen, utover at det ikke var så farlig om man satte spor i snøen.

Da er jeg tilbake til hovedpoenget mitt. Hvis vi skal debattere ferdsel i utmark, og det handler om at det er spor i snøen eller spor på barmarka du er for eller imot, har man redusert denne debatten til en ganske intetsigende og kjedelig sak. Tvert imot mener jeg at debatten har så mange dimensjoner i seg og fortjener et annet saklighetsnivå enn bare å handle om det. Vi har – og tar – ansvar lokalt for langt mer enn spor i snøen. Vi som bor i disse bygdene, er gjerne opptatt av et levende dyreliv. Vi ønsker å forvalte fritiden vår, som også inkluderer jakt og fiske, på en ordentlig måte, slik at også våre barn og barnebarn kan drive med det samme som oss. Det handler om å ha en edruelighet i denne debatten, hvor det ikke enten er for eller imot. Nå har jeg altså ikke hørt en eneste representant fra Fremskrittspartiet som anerkjenner dilemmaet i debatten. Det skremmer meg litt hvis Fremskrittspartiet skulle finne på å vokse, sånn at det blir et statsbærende parti om noen år.

Før den tid får vi andre politikere som klarer å debattere dette på en ordentlig måte, finne en løsning på saken som gjør at dette står seg ved eventuelle skifter, også i framtiden.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:50:02]: Det har vært en interessant debatt. Det har vært svært interessant å høre på de representantene fra Arbeiderpartiet som fullt ut er enig med folk flest, som er Fremskrittspartiets syn. Det er SV og – skal vi si – få representanter fra Arbeiderpartiet som er uenig med Fremskrittspartiet. Det er ikke snakk om arroganse, dette her er snakk om realpolitikk.

Jeg forstår godt at man ikke ønsker snøscooter i Nordmarka, og heller ikke ulv, tror jeg. Men landet er så stort, det er så mye plass. Jeg nevnte i mitt innlegg gode prosedyrer og strengt regelverk. Når en skal legge opp til kjøreløype, er det masse plass.

Det er jo viktig å tenke på at desibelene som kommer ut fra snøscootere, kanskje ikke er noe særlig større enn desibelene som kommer ut fra Kenneth Svendsens og min båt når vi kjører på sommeren – og det går fort også. Men det kan tillates – enn så lenge, gudskjelov.

Vi må forsøke å se at bruk at scootere til rekreasjonskjøring også er en del av trivselen på landet. Det kan godt være det er slik Breen sier: Vi har masse kultur, basarer og møter. Jeg har også vokst opp på landet, så det har vi. Men vi har også behov for snøscooterkjøring, og det bør kunne tilpasses. Det kan ikke være sånn at alt som smaker av fornøyelse når det skjer ute på landsbygda, skal være forbudt, fordi det er noen få – om de sitter på den ene eller andre kafeen, skal være usagt – politiske mennesker som sier at dette ikke er brukbar politikk.

Fremskrittspartiet, sammen med store deler av Arbeiderpartiet og Høyre, er enige om at her må vi bruke fornuften, og her må rekreasjonskjøring kunne gå hånd i hånd med yrkeskjøring dersom prosedyrene ligger innenfor regelverket. Det er ingen som vil slippe dette løs, heller ikke vi. Men vi må være litt mer liberale enn det det legges opp til fra SVs side.

Anders Anundsen (FrP) [15:52:32]: Jeg skal gi Breen rett i én ting, og det er at jeg var ikke spesielt nyansert i mitt innlegg. Det var heller ikke hensikten med innlegget.

Det handler altså ikke bare om å sette spor i snøen. Breen sa at han bodde i en av de bygdene jeg beskrev. Det gjør han nok ikke. Hvis han hadde fulgt med på innlegget mitt, hadde han hørt at jeg beskrev en bygd hvor butikken også var lagt ned. Alle de sosiale møtepunktene forsvinner. I de små bygdene er det faktisk en utfordring. Når det er kaldt, det er vinter, og de sosiale møtepunktene forsvinner, er det faktisk en utfordring for bygda, særlig i bygder som holdes oppe av pendlere, som er hjemme en periode, og som er borte en periode, og som en ønsker skal bli værende i bygda, nettopp for å holde liv i Bygde-Norge, nettopp for å ha folk der ute og lys i vinduene.

Jeg er ikke noe mindre opptatt av et levende dyreliv og balansen opp mot fiske, naturvern osv. enn det representanten Breen er. Poenget er at den snøscooterpolitikken som i dag føres, hvor det er den sentrale myndighet som bestemmer at du ikke får lov til å ha lokale tilpasninger, at de avveiningene som Breen er opptatt av, ikke kan bli tatt lokalt, men tas her i denne sal, er det som er problemet. Det er egentlig en ganske nyansert tilnærming. Hvis en tar utgangspunkt i at lokale politikere kjenner sitt område best, og ikke vi som sitter på stolene her inne, er den logiske konsekvensen hvis en vil ivareta de interessene, at det gjøres der de interessene er. Det er underlig at representanten Breen ikke har fått med seg eksemplene om at barnefamilier og eldre som ønsker å benytte seg av de rekreasjonsmulighetene som Breen kan benytte seg av når han tar på seg skiene, hindres i å gjøre det med dagens lovverk.

Det må bety at det er et relativt kraftig forbedringspotensial i dette lovverket. Det er det denne debatten går om. Er det slik at vi skal ha en slags tilnærming fra denne sal hvor prinsipper skal ris, uavhengig av hvilke praktiske konsekvenser det har, eller skal vi ha en mer åpen tilnærming? Vi kommer til å ha denne debatten i denne salen i mange, mange år fremover. Vi kommer faktisk til å ha denne debatten helt til snøscooterpolitikken endres, for det selges stadig flere snøscootere i dette landet. Det deles ikke ut flere løyver enn før, men det selges stadig flere snøscootere. Det betyr at denne virksomheten foregår. Transport på snø skjer, uavhengig av hva denne sal mener om det. Spørsmålet er bare om vi skal lage kjeltringer av vanlige folk, barnefamiliefedre som drar på tur med ungene sine, eller om vi skal lage et regelverk som det går an å leve med i fellesskap, slik at vi ivaretar interessene både til naturvernerne, til jakt og fiske og til dem som ikke går på ski – men ønsker å bruke snøscooter.

Kåre Simensen (A) [15:55:44]: Dette blir en interessant debatt. Jeg synes det er en viktig debatt, fordi den handler om folks velferd og folks velferd ute i distriktene.

Vi skal ikke legge skjul på at motorferdsel er viktig for oss. Men det er viktig at vi legger opp til et lovverk som er tilpasset og tar hensyn til alle ønsker og alle behov, at man tar hensyn til næringene og ikke minst til dem som ikke ønsker scootertrafikk. Det vi ønsker, er regulerte forhold både sommer og vinter. Men vi ønsker ikke frislipp, som representanten Trældal sterkt antydet fra talerstolen. Vi ønsker regulerte forhold.

Jeg ønsker, når denne debatten kommer opp på nytt, at det tas hensyn til innspill som gjelder det kommunale selvstyret. Det er en helt klar føring jeg vil ha inn i en kommende debatt. Det tror jeg er viktig, for gjennom plan- og bygningsloven forvalter vi andre planer, der vi kanskje har et mye mer overordnet ansvar enn akkurat det som gjelder scooterløyper. Jeg synes kommunene skal få ansvar for at det tas inn. Derfor ser jeg for meg at den debatten bør komme.

Jeg synes vi har ventet lenge nok på motorferdselsendringen i loven. Jeg håper at den kommer tidligere enn det som antydes i signaler fra regjeringen. Jeg håper at vi i løpet av denne perioden får lov til å ta den store, overordnede diskusjonen når det gjelder motorferdsel i utmark både sommer og vinter.

Torstein Rudihagen (A) [15:57:44]: Det blir ein litt underleg debatt når Framstegspartiet haussar seg opp til retoriske høgder og framstiller ei verkelegheit som absolutt ikkje er der. Nikolai Astrup hadde eit innlegg her i stad der han sa at det var viktig at vi no diskuterer det som er temaet i dag. Men da er det òg viktig at vi har eit riktig utgangspunkt.

Når ein høyrer Framstegspartiet, får ein inntrykk av at det ikkje er lov å køyre snøscooter, motorkøyretøy, i utmark i Distrikts-Noreg. Da har eg gjort veldig mykje ulovleg. Eg har jobba som lærar på ein leirskule i mange år. Det fyrste eg gjorde om morgonen, var å køyre snøscooter. Eg måtte gjere mange vendingar med snøscooter, noko som var høgst lovleg, fordi det var ei bedrift. Det var ei bedrift som innafor eksisterande lovgiving hadde lov til å bruke snøscooter. Eg har enda i mange år køyrt opp skiløyper med snøscooter om morgonen for Sør-Fron Idrettslag. Det var lov.

No er det snart påske. I min eigen heimkommune, Sør-Fron, er det mange som har fått løyve til å transportere påskegjester frå der dei kjem med bagasje, og innover. Når du kjem inn mot fjellet, møter du dei snøscooterane som gjer det. Det er trakkemaskiner breie – eg heldt på å seie – som eit vondt år som no køyrer opp skiløyper på kryss og tvers over heile fjellet. I mitt eige distrikt har eg titals skiløyper å gå i – fullt lovleg, kontrollert, regulert oppkøyring.

Ja visst er det lov å bruke motorkøyretøy. Det er ei veldig god og liberal lovgiving som har opna for dette, samtidig som ein har kontroll på det. Å framstille dagens lovgiving som noko som er med og øydelegg Distrikts-Noreg fullstendig og ikkje tek utgangspunkt i verkelegheita, er riv ruskande gale.

Det dette dreier seg om, er å fullføre denne lovgivinga. Da er det att eit par spørsmål: Skal kommunane få fullmakt til sjølve å bestemme f.eks. om ein skal ha rekreasjonskøyring/turistkøyring? Eg sa i det førre innlegget at den erfaringa ein har frå forsøket, viser at det kanskje kan vere lurt, at det kan finnast gode, fornuftige vurderingar av dette rundt om i kommunestyra, som gjerne kan vere ulike frå kommune til kommune, fordi dei har ulike føresetnader og ulike moglegheiter. Det er det dette dreier seg om.

Så har vi ei veldig god lovgiving på dette området. Eg meiner at vi har ei rimeleg god praktisering av det. Så gjenstår det noko småtteri som ein i Soria Moria II har sagt at ein skal fullføre i løpet av denne perioden.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er over. Men i og med at vi har en taler igjen på talerlisten i sak nr. 10, slipper vi til den sist inntegnede taler, og det er Nikolai Astrup. – Deretter statsråd Erik Solheim, som også skal få ordet før vi tar pause.

Nikolai Astrup (H) [16:00:56]: Jeg må innrømme at jeg spiste lunsj på Theatercaféen i dag. Det viser at det er mulig å kombinere standpunktet til Høyre med det å spise på Theatercaféen. Det motbeviser en påstand som er hevdet i et tidligere innlegg.

Jeg må også innrømme at jeg er enig med Thomas Breen, og der slutter jeg meg til en lang rekke av talere. Men jeg håper han er mer fornøyd med at jeg er enig med ham enn han var med de tidligere. For Arbeiderpartiets representanter her i dag har nesten utelukkende argumentert sterkt for de to forslagene som Høyre har fremmet. Det er nokså forunderlig at ikke Arbeiderpartiets representanter tar konsekvensen av de argumenter som de har fremmet konsekvent gjennom debatten, og stemmer for disse forslagene, noe som jo ville sikret dem flertall.

I går var jeg nokså lite tilfreds med denne alliansen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Men i dag føler jeg at vi kunne ha kommet frem til noe positivt sammen hvis de hadde stemt for, og da hadde det sikret et bredt flertall i denne salen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Den muligheten har de altså senere i dag. Jeg oppfordrer representantene fra Arbeiderpartiet til å ta konsekvensene av sine standpunkter i denne saken.

Så var representanten Breen også opptatt av at det ikke bare er positive elementer ved økt lokalt selvstyre, og at det er avveininger, og det er det helt åpenbart. Det er avveininger, jeg er helt enig i det. Men det er også viktig å vise til det Norsk institutt for naturforskning, NINA, konkluderte med når det gjaldt den prøveordningen som har vært gjeldende. De sier følgende:

«Prøveordning med lokalt vedtatte snøscooterløyper etter plan- og bygningsloven viste at alle seks delmål for bedre motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene.»

Det viser at de kommunene som har fått ansvar, tar ansvar, og de kan forvalte det ansvaret på en god måte. Jeg tror vi skal ha tillit til kommunene og gjennomføre det forslaget som ligger, nemlig økt lokalt selvstyre innenfor nasjonale retningslinjer, som selvfølgelig også ivaretar de øvrige hensyn til viktige naturverdier og biologisk mangfold.

Statsråd Erik Solheim [16:03:42]: Da jeg hørte på debatten, fikk jeg også behov for å komme med en syndserkjennelse, og den er at i likhet med representanten Astrup har jeg også vært på Theatercaféen. Det var riktignok ikke i formiddag, som i Astrups tilfelle. Jeg tror det var tre år siden jeg var der sammen med kona. Men jeg har vært der, og jeg må bare erkjenne den synden. Jeg vil gå litt lenger og si at jeg skulle gjerne ha vært der oftere, for det er et hyggelig sted hvor det er fint å være, og man kan ha mang en hyggelig prat.

En av grunnene til at jeg får vært der veldig sjelden, er at jeg reiser mye i Distrikts-Norge. Jeg tror jeg har vært i 400 av landets kommuner. Nå hører jeg at Fremskrittspartiets talere er mye mer kjent i Distrikts-Norge enn det jeg er, så jeg vil egentlig bare utfordre til en litt fredelig kappestrid for å få vite hvem av representantene i Fremskrittspartiets stortingsgruppe som har vært i mer enn 400 kommuner. Det er flere representanter her som kan sende over den listen. Så kan vi sammenligne hvor mye rundt i Distrikts-Norge man har vært. I morgen skal jeg for øvrig til Flekkerøya ved Kristiansand for å gå inn i et miljøspørsmål som folk er opptatt av på Sørlandet. Det er fint å besøke det også, ikke bare Nord-Norge.

Når det gjelder debatten ellers, vil jeg si at det er holdt mange gode innlegg. Jeg vil særlig framheve en del av innleggene fra representanter for Arbeiderpartiet – Thomas Breen, Kåre Simensen, og det har vært flere – som alle har vært nyanserte. Det er nettopp det vi ønsker å være. Vi må finne en riktig balanse på dette området. Jeg tar helt avstand fra dem som mener at dette er et enten–eller. Vi skal ha scooterkjøring for en del bestemte formål, også for glede, men vi skal også ha klare restriksjoner som gjør at de som ikke ønsker å kjøre scooter, eller de som kjører scooter den ene dagen, men som ønsker å gå fredelig i fjellet den andre dagen, skal få lov til å gjøre det. Det er den balansen som regjeringen arbeider med. Vi har myket opp på noen områder for å få til en bedre balanse, og vi vil komme tilbake til Stortinget med nye innspill på dette området. Selvfølgelig vil vi da bl.a. ta inn de mange nyanserte synspunktene som har vært i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og møtet settes igjen kl. 18.

Møtet ble avbrutt kl. 16.06.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sakene på dagens kart.