Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:46:12]: (ordfører for saken): La meg få begynne med å takke komiteen for en grei og konstruktiv behandling. Det har faktisk også vært en bevegelse i saken gjennom behandlingen, og det synes vi er positivt. For skattyters rettssikkerhet er et omfattende og komplisert tema. Det å bekjempe skatteunndragelser er viktig, men skattyters rettssikkerhet må ikke drukne i den debatten. Det er viktig at man opprettholder systemets legitimitet, at rettferdighet får en plass, og at skattyter føler seg rettferdig behandlet. Det er helt sentralt for å opprettholde den skattemoralen vi har i Norge.

Komiteens behandling foregikk med et bakteppe med mange medie- og avisoppslag. Titler som «Skattegjelden slettet etter 15 år, men livet er ødelagt», «Ligningstabbe ga restskattmareritt» og Riksrevisjonens i og for seg ganske kritiske rapport til en del lokale variasjoner og forskjellsbehandling i Skatteetaten var bakteppet. Så noe av dette må tas i forvaltningen, mens andre ting må tas gjennom lover og regelverk.

Da vi så finansministerens brev til komiteen, ga ikke det mye håp. Der var det ikke mye tegn til at man så behov for endringer. Men så gjennomførte komiteen en høring med et ganske bredt sammensatt utvalg, og signaler fra i hvert fall alle de eksterne i det utvalget gikk ganske entydig i retning av at fokus bør rettes mot skattyters rettssikkerhet. Sett på den bakgrunn skjedde det en utvikling hos flertallet, og de har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det regner jeg med at de kommer til å redegjøre for selv, og jeg regner også med at Fremskrittspartiet kommer til å redegjøre for sine forslag, så heretter vil jeg redegjøre for Høyres syn i innstillingen.

Som sagt, rettssikkerhet og skatteunndragelse er komplisert, og en sammensatt problemstilling. Derfor har vi valgt ikke å støtte enkeltforslag, bortsett fra det første forslaget. Flere av forslagene er gode, men vi mener at hele problematikken må ses i et helhetlig perspektiv. Derfor ønsker vi en sak til Stortinget og ikke en stykkevis og delt behandling, og jeg fremmer derfor det forslaget som Høyre er med på.

Til bakteppet her: Vi hadde et skatteunndragelsesutvalg, og enkelte forslag fra det skatteunndragelsesutvalget ble behandlet i statsbudsjettet for 2010. Jeg synes på mange måter at det utvalget oser litt av mistillit til skattyter, at man ser skatteunndragelser i enhver skattyter, og det er ikke temaet tjent med. Derfor har vi både hatt en interpellasjon for et knapt år siden rundt temaet skattyters rettssikkerhet, og vi har som sagt hatt en ganske omfattende debatt i media. For det vi alle bør sette pris på, er at vi har en veldig høy skattemoral i Norge, vi har en høy vilje til å finansiere fellesgodene. Men som sagt, det krever legitimitet og rettferdighet i behandlingen. Derfor er dette en viktig debatt.

Å ta hensyn til skattyters rettssikkerhet behøver ikke være verken dyrt eller veldig komplisert. Det dreier seg om slike ting som uavhengig klageinstans, lik representasjon i behandlingsprosessen og en gjennomgang av lover og regler, slik at skattyter føler at han får en fair behandling og ikke er underlegen i hele prosessen. All rettssikkerhet bremser selvfølgelig noe – det er noe vi er vant til å ta hensyn til, men det er en pris vi også i alle andre sammenhenger betaler for å sikre nettopp rettssikkerheten.

Norge er et godt land å bo i. Vi har en levestandard resten av verden kan misunne oss, og viljen til å finansiere er høy. Slik skal vi jobbe for å fortsette å ha det. Legitimiteten til systemet må ha fokus. Rettferd og rettssikkerhet er viktige elementer. Høyre vil ha et utvalg i gang snarest og med mandat til å sluttføre sitt arbeid innen 1. januar 2012. Regjeringspartiene har ikke satt noen frist, men vi håper det ikke tar år og dag før det kommer.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Thomas Breen (A) [11:51:23]: For alle oss som er opptatt av en sterk og god offentlig sektor, er det også viktig at vi har et kritisk blikk på hvilke tjenester som leveres fra denne sektoren. Når det kommer til Skatteetaten, føler jeg at det går en linje fra Bondevik II-regjeringen og fram til i dag, hvor man kontinuerlig har drevet en prosess for å fornye og forbedre Skatteetaten, og heldigvis er det slik at brukerundersøkelser viser at et flertall av dem som har kontakt med skattemyndighetene, er veldig fornøyd med den tjenesten man får. Jeg vil understreke at Skatteetaten årlig behandler over 4 millioner ligninger, og det sier litt om den kvaliteten som den etaten leverer.

Gjennom de årene som har gått, er det mange tiltak som er trådt i kraft for både å forenkle og forbedre tjenesten fra Skatteetaten. Her kan man nevne forhåndsutfylte selvangivelser, leveringsfritak for dem som er lønnsmottagere eller pensjonister og som ikke har endringer – en stor omorganisering av etaten for å bedre kvaliteten. Saksordføreren var inne på at i denne saken har det vært en bevegelse – noe jeg regner med at finansministeren kanskje gir en liten redegjørelse om – som viser at regjeringen er opptatt av å fortsette det arbeidet som nå har pågått med etaten gjennom mange år.

Når det er sagt, er det er all grunn til å ta inn over seg de virkelighetsbeskrivelsene man får. For dem som husker litt tilbake: Det var en ganske lang runde i dagspressen, spesielt i et par aviser, hvor det ble trukket fram enkeltsaker som har pågått i årevis mellom selskap og Skatteetaten, noe som viser at vi fortsatt har et forbedringspotensial.

Nå viser heldigvis erfaringen fra det nye systemet, hvor man har en bedret dialog mellom selskaper og Skatteetaten, at en del av de tvistene som tidligere har oppstått på grunn av kompliserte ligninger, nå unngås på grunn av en forbedret dialog. Så det er klart at på det området er en underveis, og på vei til å bli bedre.

Når de rød-grønne partiene har fremmet en merknad i saken, et Dokument 8-forslag, hvor vi ber finansministeren komme tilbake til Stortinget på egnet måte, er det nettopp – som saksordføreren også var inne på – i respekt for kompleksiteten i saksfeltet. Skattyters rettssikkerhet har veldig mange innfallsvinkler, og jeg mener at det neppe er egnet for et Dokument 8-forslag å gå inn og endre disse store tingene, fordi det er så komplekst.

Så her må man se saken i en langt større bredde. Og jeg mener at det kan ikke tas til inntekt for noen uvilje mot å gå inn i denne debatten at vi nå ikke kommer til å stemme for noen av de forslagene som er fremmet fra Fremskrittspartiet. Men nettopp i respekt for både etaten, som gjør en god jobb, og den enkelte skattyter, mener vi at dette fortjener en bredere prosess enn det et Dokument 8-forslag legger opp til.

Anders Anundsen (FrP) [11:55:07]: La meg først si til foregående taler at vi er fornøyd med at vi skal komme tilbake til disse problemstillingene underveis, og at en på den måten ikke avviser de veldig gode forslagene fra Fremskrittspartiet.

Formålet med virksomheten til Skatteetaten er å sikre at rett skatt betales av rett objekt til rett tid. Skatteetaten besitter betydelig makt for å oppfylle samfunnets krav til fastsettelse av rett skatt. Dersom ligningsbehandlingen skal være effektiv, er det viktig at det er et tillitsforhold mellom skattyter og ligningsmyndighetene.

De fleste av oss får antagelig ikke spesielt mange kontaktpunkter med Skatteetaten, annet enn å få et skattekort og ligningen. Andre utsettes for runde etter runde i skattesystemet fordi de er kritiske til Skatteetaten, eller fordi det går prestisje i saker. Atter andre blir maktesløse tilskuere til at mulige lekkasjer fra ligningsbehandlingen fører til dramatisk verdifall i selskapet, og setter driften av egen arbeidsplass i fare.

Derfor ble jeg litt overrasket over at finansministeren var så avvisende til disse problemstillingene i sitt første svar til komiteen. Det er ikke akseptabelt at en finansminister lener seg tilbake og regner med at alt fungerer greit nok. Det må være et vedvarende fokus på å gjøre Skatteetaten bedre, sett med skattyters øyne. Derfor er jeg fornøyd med at finansministeren i ettertid har kommet på bedre tanker og vil se nærmere på en del av disse problemstillingene.

Det er mye bra i Skatteetaten, og det har skjedd mange vesentlige forbedringer de siste årene. Likevel er det fortsatt mange som opplever å bli kjeltringstemplet av Skatteetaten når det oppdages enkle feil eller mangler. Da er det ikke serviceinstinktet som er det første en oppdager, men en prestisjefylt motstander som gjør alt for å vinne over deg.

De forslagene som tas opp i innstillingen, er i utgangspunktet ment å skulle sikre skattyters interesser. Men det vil også bidra til å sikre samfunnets interesser, for dersom en får en ligningsbehandling som er mer åpen og innstilt på å finne løsninger fremfor å fremme konflikt, bedres skattemoralen enda mer.

Skatteklagenemndene er en nyvinning som var ment å skulle styrke fagligheten i nemndenes klagebehandling. Dette tror jeg også har skjedd. Jeg har erfaring både fra tidligere og nåværende nemndsystemer, og dagens ordning er klart bedre, faglig sett, enn den gamle ordningen med ligningsnemnder og overligningsnemnder og fylkesskattenemnd. Det er imidlertid fortsatt en del svakheter.

For det første er det merkelig at kontradiksjonsprinsippet bare skal ivaretas ved nemndbehandling dersom skattyter eksplisitt ber om det. I all annen offentlig forvaltning er det en forutsetning at dette skjer for at saksbehandlingen skal anses som forsvarlig.

For det andre er det klart at nemndene er svært avhengige av de faglige vurderingene til Skatteetaten. Til tross for at kompetansen til nemndmedlemmene nå er bedre enn den har vært før – fordi det stilles særskilte krav for valgbarhet – er det Skatteetaten som fører i pennen skatteklagenemndas vedtak. Det er en merkelig konstruksjon, som er uheldig. Nemnda bør ha anledning til å skrive sine egne påtegninger, uavhengig av Skatteetaten. For det første er det praktisk enklere, for det andre vil det sikre en reelt mer uavhengig nemndbehandling.

Skatteetaten er også i den særstilling at den krever inn skatt, uavhengig av om det foreligger rettskraftig avgjørelse eller ikke. I alle andre sammenhenger stanser innkrevingen av et krav når kravet er bestridt. Skatteetaten kan imidlertid i realiteten tvangsselge hus og hjem for å dekke et skattekrav de senere taper i retten. Da er det vanskelig å erstatte tap av barndomshjemmet og få kona til å flytte tilbake etter skilsmisseoppgjøret. Disse beslutningene river opp familier, og det får ingen konsekvenser for dem som gjør det – uavhengig av om de har rett eller ikke.

Derfor bør inndrivelse utsettes i saker hvor det er rimelig tvil om skatteplikten. På samme bakgrunn bør også tap som følge av feilaktig behandling eller fastsettelse fra skattemyndighetenes side, erstattes fullt ut. Det skaper tillit hvis de som behandler skattesaker, også må ta konsekvensen av det når de gjør feil.

Den ulovfestede gjennomskjæringsregelen er en regel som er utenfor lovgivers kontroll. Den er skapt av Høyesterett og utviklet videre av Skatteetaten. Etter vår oppfatning er det ikke akseptabelt at denne formen for inngripen i den private rettssfære ikke skal vedtas av Stortinget. Stortinget bør derfor erstatte den ulovfestede gjennomskjæring med en lovfestet gjennomskjæringsregel, slik at Stortinget legger premissene for hva som skal ligge til grunn for innholdet i gjennomskjæringsregelen.

Jeg har over tid hatt kontakt med mange som mener at Skatteetaten begår alvorlige overgrep mot enkelte skattytere. Media har også referert mange av disse sakene. Derfor må arbeidet med servicetenkning i Skatteetaten intensiveres. Mulighetene for forbedring er åpenbare, selv om de fleste fortsatt har et relativt godt forhold til Skatteetaten.

På den bakgrunn vil jeg ta opp de forslag som er fremmet av Fremskrittspartiet i innstillingen.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:00:26]: Det er fristende å starte med å avlegge representanten Anundsen, min gode kollega fra Vestfold, som er opptatt av å bedre folks skattemoral en liten visitt.

Vel, da vil jeg i hvert fall utfordre på to punkter. Det første gjelder formuesskatten. Hvis man går inn for, som Fremskrittspartiet, å fjerne formuesskatten, vil man gjøre de fleste av landets milliardærer til nullskattytere. Det vil i så fall ha betydning for skattemoralen.

Et annet punkt er skatteparadisene. En av de største truslene mot skattemoralen, ikke minst til bedriftene, er hvis man oppfordrer og oppmuntrer til bruk av skatteparadiser. Også på akkurat dette området tror jeg at representanten Anundsen bør ta en liten prat med sine kollegaer, som både titt og ofte har rykket ut i mediene med støtte til bruk av skatteparadiser.

Når det er sagt, vil jeg starte med å gi honnør til det samme partiet, som har satt en viktig sak på dagsordenen. Rettssikkerheten for innbyggerne er generelt viktig og noe som bør oppta oss. Det gjelder også når vi er skattebetalere. Om vi ikke ønsker glade skattebetalere, ønsker vi i hvert fall forståelsesfulle skattebetalere som ønsker å bidra til spleiselaget. Det forutsetter selvfølgelig at man føler seg rettferdig behandlet. Det gjelder i forhold til skattenivå, som jeg var inne på – det at andre bidrar, og at de bidrar etter evne – men også i forhold til at praktiseringen av skattesystemet er slik at folk i praksis føler seg rettferdig behandlet. Vi må alltid ha et kritisk blikk på staten og statens møte med innbyggerne. Det gjelder i særdeleshet oss som er opptatt av at vi skal ha en sterk offentlig sektor, som bl.a. representanten Thomas Breen fra Arbeiderpartiet var inne på.

Skatteetaten behandler altså, som det også står i innstillinga, fire millioner selvangivelser hvert år. Det har vært gigantiske endringer og forenklinger som primært er av det gode på dette området, men som også kan ha sine ulemper. Men jeg må jo si at forhåndsutfylte, elektroniske selvangivelser som vi ikke engang trenger å levere, høres jo nesten ut som en drøm, men det er faktisk virkelighet for mange.

Riksrevisjonen har kritisert Skatteetaten for bl.a. regionale forskjeller i måten samme spørsmål behandles på. Det er det viktig at vi tar på alvor, og det har også vært debattert i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens oppfølging av denne rapporten. Likevel er det viktig å understreke, som komiteen gjør, at de fleste saker behandles på en god måte – på en imponerende god måte egentlig, tatt i betraktning alle de sakene som de har til behandling, og alle selvangivelsene som de har til behandling. Samtidig er det soleklart at det ikke hjelper for enkeltindivider som opplever at de behandles urettferdig i møte med Skatteetaten, at vi kan si at de aller fleste saker behandles på en god måte. Vi må alltid være opptatt av dem som opplever at møtet ikke er all right.

Både finansminister Johnsen og tidligere finansminister Halvorsen har vært opptatt av rettssikkerheten til skattyterne og av forenklingstiltak på skatteområdet. Jeg kan nevne at vi i forrige periode omorganiserte Skatteetaten, bl.a. for å forhindre at klager ble behandlet av samme saksbehandler som traff det opprinnelige ligningsvedtaket. I tillegg har økt spesialisering i Skatteetaten ført til at rettssikkerheten blir bedre ivaretatt. Videre ble ligningsnemndene og overligningsnemndene erstattet av fem skatteklagenemnder. Tidligere finansminister Halvorsen var for øvrig særlig opptatt av de såkalte vanskeligstilte skattyterne. Blant annet endret vi reglene, slik at det ble unntak fra tilleggsskatt ved «unnskyldelige forhold», som det heter, hos skattyter, f.eks. der manglende opplysninger fra skattyteren skyldtes en vanskelig livssituasjon. Det er jo en viktig gruppe å være oppmerksom på.

Regjeringa kommer til å komme med flere forenklingsgrep i framtida, og vi skal også gjøre mer for å forbedre rettssikkerheten. Det er nevnt en del igangsatt arbeid i innstillinga. Dette skal vi selvsagt følge opp, men vi ber også regjeringa komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:32]: Som flere har vært inne på, er dette en viktig sak. Det å bedre rettssikkerheten for skattyter er en kontinuerlig prosess, og statsmakten må derfor arbeide for å forbedre sin praksis ut fra det som ses på som rettferdig behandling blant folk flest.

Jeg håper at opposisjonen legger merke til den holdning som regjeringspartienes representanter her har til saken, hvor vi nettopp går inn i saken med det sjølsagte perspektiv. For det er jo helt fundamentalt at vi når det gjelder det som står i innstillinga om høy skattemoral og en effektiv, rettferdig innkreving, greier å sikre bred oppslutning om det. Det som vi gjør på denne måten, er vel det som er det viktigste for å sikre at vi får en skatteinnkreving som er i tråd med det som er formålet med det hele.

Som flere også har vært inne på, er det ganske sentralt hvilke skatteprinsipper en legger til grunn i beskatningen av privatpersoner. Jeg synes at flere fra denne talerstol burde ta fram det fundamentale skatteprinsipp som vi har tradisjon for å bygge på, nemlig skatt etter evne. Har du økonomisk evne, har du evne til å betale. Dermed fikk vi allerede på slutten av 1800-tallet utledet inntektsskatt og formuesskatt. Vi ser poenget der: Uavhengig av hvilken tilknytning personer har til partier, blir det sagt at det prinsippet anser vi som rettferdig. Der kan vi gjerne yte etter evne når vi har penger å betale med, ut fra økonomisk overskudd ved vår inntekt og vårt arbeid, enten det er lønnsmottakere eller næringsdrivende.

Som det står i innstillinga, har Riksrevisjonen gått gjennom dette temaet og sagt at i all hovedsak fungerer dette bra, men det er også ting som må ses på. Som flere har vært inne på, er det alt fra de enkle ting, hvor det gjelder å forbedre rutinene rundt frafall av skattekrav ved opplagte feil, såkalte enkle rettelser, til det langt mer krevende, å gå inn i dilemmaet ved behandling av saker hvor det er begrunnet mistanke om skatteunndragelser av skattyter.

Dette har hele tida to sider. Vi kjenner jo til at enkelte har en rimelig stor kreativitet for å sikre sine interesser på bekostning av fellesskapets interesser. Det er sjølsagt noe vi som lovgiver må ta hensyn til, slik at vi sikrer at de mange som oppfører seg ordentlig, får en fortjeneste ved det.

Jeg vil til slutt bare si at det som flertallet her har kommet fram til, og som er tatt inn i innstillinga, er at vi ønsker at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med ei vurdering av dette. Det er et krevende tema. Det krever et grundig forarbeid. Men det er en viktig sak som er satt på kartet. Regjeringspartiene er svært opptatt av at vi her får endringer i tråd med det folk oppfatter som en rettferdig beskatning som ivaretar både dem som oppfører seg helt eksemplarisk, og dem som kanskje i enkelte tilfeller viser en adferd som ligger på kanten av det som er tilrådelig, og som dermed må slås ned på.

Borghild Tenden (V) [12:09:25]: Takk til saksordføreren for en god gjennomgang.

Jeg vil starte med å rose Fremskrittspartiet for å ha tatt opp en viktig sak. Dypest sett handler det om det enkelte menneskets rettigheter i møte med det store, ofte ugjennomtrengelige «systemet». Det er en problemstilling vi i Venstre er svært opptatt av, både i denne saken og i andre tilsvarende saker.

Som også forslagsstillerne peker på, forvalter Skatteetaten og skattekontorene et komplisert regelverk, men har samtidig en stor frihet til å benytte ulike virkemidler som for mange skattytere kan virke både uforståelige og udemokratiske. Det har vi i de siste årene sett mange eksempler på, bl.a. i en rekke oppslag i Dagens Næringsliv sist høst.

Det er menneskelig å feile, og vårt engasjement for en bedre rettssikkerhet for skattytere er ikke det samme som et angrep på Skatteetaten. Det er en vanskelig balansegang å være både servicekontor, kontrollorgan, avgjørelsesinstans og innkrever samtidig – slik Skatteetaten i praksis er. Derfor er det behov for en bred gjennomgang hvor alle forslagene fra Fremskrittspartiet inngår, slik at vi kan få styrket skattyters rettssikkerhet.

Det er absolutt enkelte forslag av de 15 konkrete forslagene fra Fremskrittspartiet som Venstre kunne ha stemt for, og som jeg virkelig håper at statsråden vil ta med seg i det videre arbeidet. Det gjelder f.eks. forslag nr. 5, om at skattekrav ikke kan inndrives før vedtak om skatt er rettskraftig, og forslag nr. 6, om tilbakebetaling av skatt med forsinkelsesrente.

Helt til slutt: Det er fint at de aller fleste er fornøyd i sitt møte med Skatteetaten. Men det hjelper svært lite for dem – og det er altfor mange – som føler seg helt maktesløse og rettsløse. Av respekt for disse burde Stortinget i dag vedtatt å sette ned et utvalg som styrker skattyterens rettssikkerhet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:11:52]: Dette er en viktig debatt. Jeg hører av debatten at vi i hovedsak er enige om hva vi vil oppnå, men at det kan være litt ulike vurderinger av vegen dit. Så hører jeg også at det blir understreket at Skatteetaten gjennomgående gjør en god jobb. Men det er, som i andre etater og i andre sammenhenger i livet, alltid rom for forbedring. Så dette er viktig og langt framme i det samarbeidet Finansdepartementet har med sine underliggende etater i det som på fagspråket heter «styringsdialog», f.eks. med Skattedirektoratet og Skatteetaten.

Oppslutningen om skattesystemet hviler på flere forhold. Det ene er selvsagt den jobben som skatteinnkrever, skatteetat og de som er satt til å forvalte lov- og regelverket, gjør. Det er avgjørende. Det andre som er avgjørende, er at vi har et fornuftig, godt og rettferdig skattesystem. Det tredje henger nok i hop med hvordan folk der ute oppfatter at de pengene som kommer inn gjennom skattesystemet, blir brukt til de ulike gode formål i samfunnet vårt gjennom bl.a. de vedtak som Stortinget gjør i forbindelse med statsbudsjettet. Med andre ord: Skatteetaten har og skal ha fokus på kvalitet i alle deler av sitt arbeid, og hensynet til borgernes rettssikkerhet er helt sentralt. Så er det vist til at brukerundersøkelser viser at dette i all hovedsak blir godt ivaretatt, men, som jeg sa, det skal hele tiden jobbes med å forbedre servicenivået.

Jeg har også lyst til å peke på at det er både enkle og mer kompliserte ligningsforhold. Særlig i de mer kompliserte forholdene vil nødvendigvis saksbehandlingen i en del tilfeller ta lang tid. Både regelverk og faktum i saken kan være komplisert, og da er det to måter å angripe det på. Det ene er å se på selve saksbehandlingen i etaten. Det andre er at vi som politikere ser på om regelverket er enkelt nok og godt nok, så det må være et samspill mellom forvaltning og dem som gir regelverket.

Andre spørsmål dreier seg om behandling av skattytere der det er åpenbart at ligningen har blitt feil, men der de likevel må betale restskatten. For noen tar det for lang tid før slike ting blir rettet opp, og det skaper selvsagt problemer for den som blir rammet. Derfor er det viktig at vi nå jobber med å forbedre rutinene for å unngå den typen problemer i framtiden.

Et tredje eksempel er at for å styrke skattyters rettssikkerhet ytterligere får skattyter nå automatisk tilsendt utkast til vedtak i klagesaker. Hittil har det vært slik at vedkommende skattyter må ha bedt om det for å få slikt innsyn.

Så vil jeg til slutt si at rettssikkerhet generelt er en grunnpilar i velferds- og rettsstaten. Som fylkesmann var en av de hovedoppgaver jeg hadde, å se til at folks rettssikkerhet ble ivaretatt på ulike områder i forhold til de rettigheter som folk har i samfunnet. Det gjør at jeg er opptatt av dette arbeidet, ikke minst spesielt i forhold til det Finansdepartementets underliggende etater, herunder Skatteetaten, gjør. Rettssikkerheten er hele tiden langt framme i det arbeidet vi skal holde på med.

Så vil det være slik at uansett hvor flink man er, er det ikke mulig, tror jeg, til enhver tid å gjøre alle til lags. Derfor må man i noen tilfeller ty til rettsapparatet. Det er derfor vi har rettsapparatet. Men det er viktig at før man kommer dit, bør man være trygg på at forvaltningen har gjort en så god jobb som mulig. På bakgrunn av det som står i innstillingen, og på bakgrunn av den debatten vi har her i dag, vil jeg komme tilbake til Stortinget, som det står i innstillingen, på en egnet måte med en vurdering av rettssikkerheten i en litt større sammenheng, slik komiteens flertall ber om. Jeg vil også vurdere om det er mulig å legge fram dette slik at vi i størst mulig grad får en samlet diskusjon i Stortinget. Det får vi komme tilbake til, som det står.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:17:09]: En samlet utredning, sier finansministeren. Mange aksepterer selvangivelsen i dag, slik de får den oversendt elektronisk. De ser ikke engang på selvangivelsen. Da ilegges man 30 pst. tilleggsskatt dersom den innholder feil. Bergens Tidende og Aftenposten har vist til en rekke eksempler som viser hvor urimelig dette slår ut for enkelte. Under høringen i finanskomiteen uttalte professor Ole Gjems-Onstad at dette sannsynligvis også var urimelig. Fremskrittspartiet foreslår i dag at det innføres et opportunitetsprinsipp, dvs. at man ser på størrelsen av en eventuell tilleggsskatt i ulike eksempler. Dette sier finansministeren at han vil se på i en bredere sammenheng.

Men jeg vil ha et mer prinsipielt svar av finansministeren – i stedet for å gå tilbake til Finansdepartementet og byråkratene, som jeg selv har vært før, og få dem til å utarbeide et eller annet svar: Mener han at dette er korrekt, ut fra hans egen samvittighet? Mener han det er korrekt at det bør være 30 pst. uansett, selv om det ikke har vært intensjonen når en feil er begått?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:18:12]: Det er vanskelig for meg å gå inn i mer detaljerte ting i det vi nå skal gå gjennom. Men et generelt synspunkt når det gjelder selvangivelsen, er at vi som skattytere har plikt til, når vi skriver under på ære og samvittighet, å sjekke at de opplysninger som er i selvangivelsen, er riktige, og vi har plikt til å ta vare på lønnsoppgaver og oppgaver vi får fra banken, for å kunne sjekke det som står i den elektroniske selvangivelsen. Jeg tror at det fortsatt må være slik, om vi skal se på forenklinger og en mer prinsipiell tilnærming, at vi ikke kan frata folk det egenansvaret de har for på en måte å kontrollere at de opplysninger de faktisk står inne for, er riktige. Det er viktig at i et samfunn der det er rettigheter, også er plikter. Jeg mener at plikten til å sjekke selvangivelsen er forholdsvis enkel og bør være mulig å overkomme.

Anders Anundsen (FrP) [12:19:22]: Med respekt å melde: Det siste svaret var ikke spesielt godt. Det var ikke spesielt praktisk heller. Tidligere hadde man mulighet til å ilegge tilleggsskatt med lavere sats i spesielle tilfeller. Det er en mulighet som er fratatt både Skatteetaten og skatteklagenemndene, som nå skal ilegge 30 pst., som man skal ilegge i hovedsak, med unntak av noen helt konkrete, smale tilfeller.

Så er virkeligheten den at man har litt ulike erfaringer med hensyn til hvordan man klarer å håndtere livet sitt. Noen ganger er ting vanskeligere for enkelte enn det det er for andre. Noen ganger er det slik at det finnes helt plausible, naturlige årsaker til at man har gjort en feil eller at man har innlevert for sent, eller at det foreligger konkrete forhold som rett og slett burde ført til at man ikke fikk en tilleggsbelastning ved en så høy tilleggsskatt. Jeg vil derfor be statsråden konkret å vurdere om det ikke er nødvendig å gjeninnføre muligheten for å ilegge tilleggsskatt med lavere sats.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:20:26]: Jeg er nok uenig i karakteristikken som ble gitt av det forrige svaret jeg ga, for det dreide seg om den plikten vi har som skattytere til å sjekke at de opplysningene vi faktisk gir til Skatteetaten, er riktige. Jeg mener at det er en relativt sett overkommelig plikt for de aller fleste av oss.

Så ser jeg også at det kan være enkelttilfeller som gjør at folk av forskjellige grunner ikke klarer det. Jeg ser at representanten har et poeng når det gjelder det som dreier seg om tilleggsskattens størrelse. Det jeg kan love, er at vi også vil vurdere det spørsmålet i forbindelse med det vi nå skal jobbe med, for å kunne få en mest mulig samlet diskusjon om rettssikkerheten i Stortinget. Jeg skal love at vi da tar med en vurdering av spørsmålet om en annen innretning på tilleggsskatten.

Gunnar Gundersen (H) [12:21:27]: Jeg setter pris på selverkjennelsen til finansministeren. Det var ikke mye spor av det i det første brevet, men det er veldig bra at man har kommet til at det her er en viktig problemstilling som man må se på.

Jeg synes representanten Thorkildsen kom med et litt interessant innspill, og i flere av replikkene har man i og for seg vært inne på det. Man får jo nå inntrykk av at de forhåndsutfylte selvangivelsene man får, er det nærmest bare å skrive under på, og så er man ferdig med saken. Men det er helt riktig, som finansministeren sier, at skattyter har rett og plikt til å sjekke informasjonen som står der, og undertegne på at det faktisk er riktig.

Samtidig vet vi at 80 pst. ikke forstår sin egen selvangivelse, og at de fleste skriver under og tror at dette er riktig. Jeg tror vi kommer til å se en rekke saker, der skattyter blir ansvarliggjort for feil man faktisk tror Skatteetaten på mange måter er litt ansvarlig for. Det vil svekke systemets legitimitet. Spørsmålet mitt er: Ser finansministeren utfordringen i forhold til den retningen teknologien faktisk bringer oss, og som de aller fleste oppfatter som en ganske stor forenkling?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:22:38]: Som jeg også sa i innlegget mitt, har både finansministeren og den permitterte fylkesmannen et bankende hjerte for rettssikkerhet, fordi det er en så viktig del av folks oppfatning av rettssamfunnet, rettsstaten og velferdsstaten. Det er klart at det selvsagt også skal gjelde på dette området, for skatt er jo noe som berører alle mennesker etter hvert i samfunnet vårt.

Det er riktig, som representanten Gundersen sier, at det er en balanse her mellom enkelhet på den ene siden og slik det på en måte var i gamle dager, da du satt i flere dager i slutten av januar og saumfor de enkelte postene i selvangivelsen. Det å finne den rette balansen her kan være krevende, men jeg tror det til slutt koker ned til at det er viktig at en har god opplysning, det er viktig at en har utviklet systemer som gjør at det er lett å få tak i informasjon. Samtidig bør både vi og andre være klare på at det er viktig at folk prøver å sette seg inn i regelverket rundt forenklet selvangivelse.

Borghild Tenden (V) [12:23:51]: I mitt innlegg nevnte jeg to av forslagene fra Fremskrittspartiet, nemlig forslag nr. 5, om at skattekrav ikke kan inndrives før vedtak om skatt er rettskraftig, og forslag nr. 6, om tilbakebetaling av skatt med forsinkelsesrente. Hvilke vurderinger gjør finansministeren seg rundt disse forslagene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:24:14]: Jeg tror jeg må begrense meg til å si at dette er av de spørsmål som vi skal vurdere, for dette berører de regler som i dag er i skattebetalingsloven. Men jeg kan love representanten Tenden at dette også er blant de spørsmål som vil bli vurdert, og at en vil se på om det her er muligheter for forbedringer opp mot det som er hensikten med lovverket i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:25:02]: Jeg har sittet og observert debatten i dag, og det er slående hvordan man hele tiden sier at man skal komme tilbake til ting. Til visse ting burde man rett og slett bare si at «ja, det er jeg enig i, så får vi finne en løsning på det», i stedet for å si at «dette kan jeg ikke ta stilling til», eller «dette er ikke utredet nok», eller «det var ikke jeg som kom på det». Det er den type tenkning som foregår i denne salen.

Det er faktisk slik at Fremskrittspartiet har tenkt mye på dette. Vi har innhentet eksterne for å tenke, og så har vi fremmet dette forslaget. Det har vært høring i finanskomiteen. Vi har diskutert det ut og inn og opp og ned. Og så får man dette svaret, at vi må tenke enda mer på det, og da skal vi komme tilbake, og da blir det bra. Man kunne vel si: Her er det mange gode ideer som vi egentlig slutter oss til, men vi vil gjerne ha vår implementering av det og vår vri på det. Da hadde jeg akseptert det. Jeg synes det er svakt at man hele tiden må skyve ting foran seg – noe som er så åpenbart urimelig at det står side opp og side ned om det i både VG, Dagbladet, Aftenposten og Bergens Tidende! Da burde man jo si: Ja, det er urimelig, jeg er enig i det.

Jeg tok egentlig ikke ordet for å si akkurat det jeg sa nå, men jeg vil tilbake til innleggene, og de brevene som er sendt fra Finansdepartementet, hvor kommentaren hele tiden er: De aller fleste skattyterne har det bra. Ja, det skulle bare mangle! Det er altså ikke «de aller fleste» skattyterne dette dokumentet er rettet mot, men mot dem som ikke blir behandlet bra, eller som potensielt ikke vil bli behandlet bra, dem som Anders Anundsen nevnte i sin replikk i sted. Det er dem vi ønsker å møte med dette forslaget – ikke de 98 pst. som blir behandlet bra. Representanten Breen var inne på at de aller fleste har det bra, og statsråden var inne på at de aller fleste har det bra.

Representanten Thorkildsen sier at man skal skatte etter evne. Det er det gamle mantraet til Sosialistisk Venstreparti, at man skal skatte etter evne, og det sa også representanten Lundteigen. Ja, men hva er dét? Det høres da flott ut, det, representanten Lundteigen, at man skal skatte etter evne. Er det når man har 5 mrd. kr i formue – er dét riktig? Og noen som ikke har noe – er det da urettferdig? Er det når man har betalt halvparten av de 5 mrd. kr til staten – er det da rettferdig? Er dét etter evne? Er det når ingen har noe formue igjen – er det da det er etter evne? Dette er et begrep som flyter. Man skal via skattesystemet gjøre andre ting også. Man skal lage incentiver for å gjøre kaken større, for å skape vekst. Det skal jo være incentiver for å stå i jobb. De dynamiske effektene må på plass, det at folk vil bidra fordi de ikke har så høy skatt. Det er mange effekter av skattesystemet – ikke bare at man skal dele en kake, men gjøre kaken større. Så skal man skatte, etter ulike kriterier. Det er det som skaper vekst i samfunnet, som skaper positivitet og positivitet til skattesystemet.

Thomas Breen (A) [12:28:18]: Tidvis er jeg misunnelig på Tybring-Gjeddes – hva skal jeg si – svart-hvitt-verden. Hvis det var slik at vi bare kunne hoppe på noe, så hadde alt vært så mye enklere. Hvis det var tilfellet, hvorfor har da Tybring-Gjedde selv endret sitt opprinnelig fremsatte Dokument 8-forslag etter høringen? Viser ikke det nettopp at det er en kompleksitet i denne saken som gjør at den fortjener en bredere tilnærming?

For eksempel fikk forslag nr. 5, som også Venstre mener er et godt forslag, veldig liten støtte i den høringen vi hadde. Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg gikk faktisk imot det, fordi de så for seg at her kunne det treneres med vilje, noe som ville skape en masse brudulje. Dette har Fremskrittspartiet tatt inn over seg, og så har de endret forslaget noe, eller modifisert det, som jeg vil kalle det. Det viser jo at kompleksiteten på dette feltet er såpass stor at det fortjener en bredere tilnærming enn – holdt jeg på å si – å fremsette i et Dokument 8-forslag en rekke forslag, som også endres underveis. Og så skal man være høy og mørk på at ikke vi bare hopper på det. Det er en underlig tilnæring til et så komplekst felt.

I tillegg harselerer man nærmest over at vi påpeker at fire millioner selvangivelser behandles årlig, og at de fleste er veldig fornøyd, og at dette nærmest blir tatt som en selvfølge. Nei, det er ikke det. Da har man ikke fulgt med i historien til etaten og den utviklingen som har vært de siste årene, både under Bondevik II og denne regjeringen. Hvis man leser brukerundersøkelsen, ser man at tilfredsheten går betydelig opp. Derfor mener jeg også det er på sin plass å gi ros til en etat som har vært under en ganske stor omstilling, og som faktisk har lyktes i så stor grad. Så skjønner jeg at det ikke ligger veldig nær hjertet til representanten Tybring-Gjedde å gi ros til offentlige etater, men for oss andre er det helt naturlig å påpeke det faktum.

Så har jeg en undring til: Representanten Anundsen er jo kanskje en av dem som i denne sal ofte diskuterer det som gjelder revisjon. Det er ikke så lenge siden Riksrevisjonen påpekte en ganske stor antakelse rundt svart økonomi. Hvor er den betraktningen i denne debatten? Er de helt underordnet, de milliardbeløpene som unndras fra fellesskapets kasse, for representanten Anundsen? Jeg hører ingen – ingen – tilnærming i forhold til den problematikken når Fremskrittspartiet diskuterer dette feltet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:31:28]: Jeg setter stor pris på representanten Tybring-Gjedde. Han er en av de få i denne salen som sier sin hjertens mening. Flere burde gjøre det. Jeg tror vi hadde kommet bedre ut, jeg tror respekten for Stortinget hadde blitt større, interessen hadde blitt større, og vi hadde – ikke minst – fått en større aktivitet blant ungdom fordi de politiske skillelinjene hadde blitt mye klarere.

Jeg prøvde i mitt innlegg å presisere skatt etter evne, som jeg er svært stolt av. Skatt etter evne fikk vi tidlig på 1880-tallet, og det var knyttet til at man skulle skatte av inntekter man hadde. Det var knyttet til inntektsskatten. Når man har inntekt, har man som person mulighet til å skatte av den inntekten man faktisk får. Systemet ble komplettert med at det ble innført formuesskatt på en slik måte at en anså det som riktig å beskatte arbeidsfri inntekt av formuen utover en viss størrelse i form av en formuesskatt, altså ikke sjølve formuen, men den avkastning som formuen gir, som er en arbeidsfri inntekt. Det fradragsbeløp som den gang ble anlagt, var i den størrelsesordenen at en formue som var under tre–fire ganger det som var bruttoinntekt på den tida, ble ansett som det som en burde ha – eller stimulere til å ha – slik at en dermed kunne være en større myndighet som menneske, i betydningen at en kunne takle de økonomiske situasjoner som en kom opp i. Dette er viktige prinsipper også i dag. Størrelser kan vi diskutere fordi velferdssamfunnet i høy grad er annerledes enn den gang.

Men hva er Fremskrittspartiets ideologiske linje? Vi vet: ingen formuesskatt, ingen eiendomsskatt og ingen skatt på akkumulerte verdier. Ingen vestlige land, så vidt jeg vet, har et slikt system. Jeg vil gjerne ha greie på hvilke land som praktiserer det systemet.

Og så inntektsskatten: Er det slik at Fremskrittspartiet fortsatt står på store bunnfradrag, flat beskatning og ingen fradrag i inntekt, bl.a. for pendlere? Kan en klargjøre hva som er Fremskrittspartiets syn, slik at ungdommen kan se det og dermed velge de partiene som er best i forhold til å løse framtidas utfordringer?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:34:30]: Som representanten Lundteigen setter også jeg stor pris på folk, på stortingsrepresentanter og på alle andre som har et klart syn på ting, og som på en måte har evnen til å uttrykke seg på den måten.

Men det er nok slik, og jeg har selv vært medlem av Stortinget som representant i mange år, at stortingsrepresentanter har litt større slingringsmonn enn en statsråd i forhold til grundigheten i det som skal utredes, og grundigheten i de forslag som blir lagt fram for Stortinget. Så jeg vil nok forbeholde meg retten til å være mest mulig trygg på at de forslag som jeg legger fram for Stortinget, er slik at de tåler dagens lys – selvsagt – men også kan bli utsatt for en god behandling i Stortinget. Derfor føler nok jeg et behov for å tenke meg om, tenke litt på de forslagene som i tilfellet skal legges fram.

Så er det slik at rettssikkerheten i et samfunn dreier seg om mange ting. Den dreier seg selvsagt om at en får en fair og god og skikkelig behandling i forvaltningen. Rettssikkerheten dreier seg også – som jeg sa i innlegget mitt – om retten til å få prøvd sin sak for rettsapparatet. Og det krever også at man som borger i landet føler at man får en grundig, god og rettferdig behandling. I en del tilfeller vil det kreve litt saksbehandlingstid. I noen tilfeller, der regelverket er klart og tydelig, kan man si ja eller nei. Det er også en del av dette, men da må den som stiller spørsmålet, være klar over at regelverket er slik at en får ja eller nei på en tydelig og god måte. I mange tilfeller trenger man heller ikke å tenke seg om lenge for å gi et slikt svar som offentlig myndighet.

Så vil jeg til slutt understreke at Skatteetaten gjennomgående – som jeg sa – gjøre en god og grundig jobb, og bidrar til at folk har stor oppslutning om skattesystemet. Men så vil det alltid være slik – som også representanten Lundteigen var inne på i sitt innlegg – at det er et ganske fundamentalt forskjellig syn på skatt og beskatning mellom Fremskrittspartiet og de fleste andre av partiene i salen. Det er også grunn til å minne om at opprinnelsen til Fremskrittspartiet var et større møte i et kinolokale i Oslo på 1970-tallet som hadde ett viktig formål, og det var kamp mot skattenivået i Norge, pluss-minus, i ulike varianter. Så her er det nok også en politisk skillelinje som gir seg utslag i bl.a. denne debatten vi har i dag. Men det er interessant nok.

Anders Anundsen (FrP) [12:37:22]: Finansministeren gjorde i stad rede for sine gode kunnskaper om Arbeiderpartiets historie. Han har ikke vært like flink til å følge med på Fremskrittspartiets historie. Fremskrittspartiet ble tuftet på tre forhold: kampen mot skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er fortsatt et viktig fundament for Fremskrittspartiet.

Jeg er glad for at statsråden nå er mye mer imøtekommende enn han var i sitt opprinnelige svar til komiteen. Jeg forstår også behovet for at en statsråd skal føle seg sikker. Jeg føler meg ganske sikker på at etter at statsråden er blitt sikker, kommer de fleste forslagene som ligger i dette dokumentet, sikkert til å bli fremmet for Stortinget til forsvarlig, sikker og trygg behandling.

Det er flere som har forsøkt å lage dette til en slags debatt om formuesskatt. Det er ikke det, og jeg hadde ikke tenkt å bite på det agnet. Men jeg synes det er litt spesielt, særlig når representanten Lundteigen dro seg til de store høyder rundt dette og i sitt forrige innlegg sa at man skal betale skatt etter evne. Når man har penger å betale med, tror jeg han brukte som uttrykk, skal man altså betale. Utfordringen med formuesskatten er at man ofte ikke har penger å betale med, fordi formuen er bundet opp i selskaper og arbeidsplasser. Da blir det fort utfordrende. Det er altså en slags skatt på eierskapet, og det er det som er en svært ugunstig kombinasjon. Fremskrittspartiet er ikke imot at man skal betale skatt på utbytte.

Det var egentlig representanten Breen som fikk meg til å ta ordet. Jeg må erkjenne at jeg har litt vanskelig for å forstå dette angrepet som gjelder svart økonomi. Hvis Breen har oppfattet at Fremskrittspartiet forsvarer svart arbeid på noe vis, tror jeg representanten har fulgt dårlig med i timen. Jeg sa jo også til og med i mitt innlegg at det er viktig at man fastsetter rett skatt av rett objekt, og at man sikrer skattemoralen. Begge disse utsagnene går i retning av at vi selvfølgelig ønsker kampen mot svart økonomi velkommen. Det har skjedd mye innenfor det området. Skatteetaten er blitt mye flinkere til å oppdage og avsløre svart økonomi. Det er et arbeid som Fremskrittspartiet selvfølgelig støtter opp om. Så når representanten Breen forsøker å skape et inntrykk av at mitt innlegg tidligere i dag skulle være et slags forsvar for svart økonomi, tror jeg representanten vil ha godt av å lese referatet fra det jeg sa. Det er ikke noen holdepunkter for å komme med en sådan påstand.

Gunnar Gundersen (H) [12:39:46]: Jeg synes det har vært en god debatt. Det var noen som prøvde å skjære ut lite grann når det gjaldt formuesskatt. Den hører jo egentlig ikke hjemme i dagens tema. Jeg tror vi skal konstatere at vi på mange måter har et veldig godt skattesystem, som det er bred enighet om, og som fungerer ganske godt. Så får vi kanskje fortsette debatten rundt det at noen deler av det som i hvert fall Høyre mente var et forlik i 2006, ikke er fulgt opp ved at formuesskatten skal bort. Men det hører hjemme andre steder.

Breen var inne på at de fleste er fornøyd. Det skulle bare mangle, noe annet hadde vært en katastrofe. Det må bare ligge i bunn at de fleste selvfølgelig skal være fornøyd med hvordan de blir behandlet. Så er spørsmålet: Hvordan måler man fornøydhet? Det kan jo være at folk er fornøyd med å slippe særlig mye arbeid med selvangivelsen, gjennom de forenklinger som foregår. Men det er jo også, som jeg var inne på i replikkutvekslingen, faktisk en problemstilling. Kanskje man bare rett og slett fjerner seg fra det man egentlig ikke ønsker å sette seg inn i, men som man allikevel har et ansvar for. Her ligger det ganske mange problemstillinger som vi i hvert fall bør være oppmerksom på.

Forslaget dreier seg om hva vi gjør med dem som havner utenfor, og som ikke blir behandlet på en god måte. Det var der vi ønsket å ha fokus, og jeg synes de fleste i og for seg har hatt det der.

Det er litt underlig, egentlig, at Fremskrittspartiet gikk såpass høyt på banen i noen innlegg, for regjeringen har jo faktisk kommet opposisjonen i møte gjennom at man skal komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte. Det burde man ta til seg som en liten seier – at her er bevisstheten økt rundt problemstillingen. For man kan jo ikke se bort fra at det er en ganske bred og sammensatt og utfordrende problemstilling å gå inn i. Det vil gi seg utslag i forskjellige retninger når man begynner å gjøre grep innenfor et sånt system.

Jeg synes i og for seg Breen hadde rett i at de endrede forslagene fra Fremskrittspartiet illustrerer at dette kanskje ikke er så enkelt. Det fikk vi også fram i høringen. Men i bunn og grunn vil jeg gjenta det jeg prøvde å si i innledningsforedraget. Det dreier seg om makt, og det dreier seg om at maktfordelingen mellom skattyter og samfunnet må være noenlunde lik når man går inn i et tvistespørsmål rundt ligning. Det dreier seg om kompetanse og at kompetansen ikke brukes til å dytte ned skattyter, og det dreier seg om å styre prosessen og gi tilsvarende muligheter for skattyter til å sette krav overfor ligningsvesenet når man først er i en konflikt. Jeg regner med at den saken som vil komme til Stortinget, tar inn over seg hele det brede spekteret av problemstillinger.

Borghild Tenden (V) [12:42:55]: Bare kort til representanten Breen, som var kritisk til meg fordi jeg støttet forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Advokatforeningen var kritisk til nettopp dette forslaget, det var argumentet hans. Jeg vil bare benytte anledningen til å berømme finansministeren fordi han var mye mer åpen i replikkrunden vi hadde her, og ville se på også dette. Det har vært mange tragiske skjebner i kjølvannet av dette. Jeg ser fram til fortsettelsen og vil følge dette nøye.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.