Sak nr. 5–6 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå det at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [10:20:24]: (ordførar for sakene nr. 5 og 6): Me skal i dag vedta det største forenklingstiltaket for norske småbedrifter nokon gong. Me handsamar her lovproposisjon 51 L og Dokument 8:19 S om revisorplikt og oppbevaringstid for rekneskapsdokument.

I hundre år har me hatt lovpålagt revisjon av alle selskap. Frå og med i år skal me fritaka dei små selskapa. Dette er ei forenkling for næringslivet. Det er god næringspolitikk, og det er god raud-grøn politikk. Med dette forslaget vil desse selskapa sjølve kunna vurdera om kostnadene knytte til revisjon overstig den eigennytta selskapa har med reviderte rekneskap.

Revisjonspliktutvalet vart oppnemnt ved kgl. resolusjon av 11. mai 2007 for å greia ut bl.a. unntak frå revisjonsplikt for små føretak. Utvalet la fram si utgreiing i 2008. Fleirtalet meinte at revisjonsplikta burde vidareførast for alle aksjeselskap, medan eit mindretal gjekk inn for at dei minste selskapa skulle fritakast. Utgreiinga gjekk breitt ut på høyring med frist til oktober 2008.

Fleirtalet la avgjerande vekt på revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsberekning og førebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet.

For mindretalet i utvalet var det avgjerande at kostnadene ved revisjon er betydeleg for små føretak, med bakgrunn i EU-reglar, forenklingssynspunkt, behovet for å redusera dei administrative kostnadene, særleg for dei mindre bedriftene, og eit ønske om å fjerna kostnadskrevjande reglar som ikkje har ein tilsvarande samfunnsmessig nytteeffekt.

Når me har valt å gje små aksjeselskap fritak frå revisjonsplikt, har det vore ei avveging mellom omsynet til skattekontroll og motarbeiding av økonomisk kriminalitet på den eine sida og omsynet til forenkling og internasjonal utvikling på den andre. Det finst gode, saklege grunnar til å vidareføra revisjonsplikta, men forenklingsomsynet til norske småbedrifter har fått avgjerande betyding.

I tillegg har det vore viktig å sikra likestilling mellom norske aksjeselskap og norskregistrerte utanlandske selskap, NUF, når det gjeld revisjonsplikta.

Forslaget fritek aksjeselskap som oppfyller følgjande kriterium:

• årlege driftsinntekter mindre enn 5 mill. kr

• balansesum mindre enn 20 mill. kr

• gjennomsnittleg tal på tilsette som ikkje overstig ti årsverk

I tillegg må generalforsamlinga gjera vedtak om å nytta revisjonsfritaket.

136 086 aksjeselskap oppfyller desse tre kriteria. Men blant desse er det 16 954 morselskap som ikkje vert omfatta av fritaket. I tillegg er det 25 688 reine dotterselskap blant dei 136 086 aksjeselskapa. Det totale talet på aksjeselskap som kan velja vekk revisjon, vert da 119 132.

Lovforslaget medfører isolert sett ikkje revisjonsplikt for dotterselskap under terskelverdiane. Det kan ikkje utelukkast at revisor vil måtta ha noko arbeid med dotterselskap, men det treng ikkje vera full revisjon. Og det er viktig for meg å presisera at staten ikkje pålegg revisjon av dotterselskap.

Det er godt mogleg at ein del bedrifter vil behalda revisjon. I så fall er det frivillig.

Til Dokument 8:19 S for 2010–2011 om oppbevaringsplikt: Finansministeren har sagt han skal koma tilbake med ein lovproposisjon om dette seinare i vår. Men her vil jo òg spørsmålet handla om kontrollmoglegheitene på den eine sida og forenkling/innsparing for bedriftene på den andre sida. Dette må vegast opp mot kvarandre, og det må stillast spørsmål ved om innsparinga for bedriftene veg så mykje at det er viktigare enn kontrollomsyn. Dette vil me koma tilbake til.

Den raud-grøne regjeringa ser på denne saka som ein del av sin aktive næringspolitikk. Fredag la ho fram ny eigarskapsmelding. Me har ute på høyring eit forslag om EDAG, elektronisk dialog med arbeidsgjevarar. Regjeringa skal fortsetja det gode arbeidet – for bedriftene og for god næringspolitikk.

I dag skal me altså vedta fritak frå revisjonsplikt for små selskap. Eg møtte ein som har jobba i rekneskaps- og revisjonsbransjen sidan 1976, og han sa at dette var det største forenklingstiltaket han hadde opplevd. Og det er tidenes forenklingstiltak for norske småbedrifter, som òg inneber ei potensiell innsparing i milliardklassen. Bedriftene vil kvar for seg kunna spara mellom 10 000 og 30 000 kr i revisjonsutgifter per år. Dette kjem i tillegg til ei rekkje tiltak som regjeringa har gjort for å redusera kostnader og byrder for norsk næringsliv.

Eg tilrår med dette innstillinga frå finanskomiteen. Eg tek òg opp eit forslag som per no ikkje er delt ut, men som sekretariatet har motteke.

Presidenten: Representanten Gunvor Eldegaard har tatt opp det forslag hun refererte til.

Jørund Rytman (FrP) [10:25:54]: Etter at jeg ble valgt inn på Stortinget i 2005, gjenvalgt i 2009 og i alle disse årene har vært medlem av finanskomiteen, har jeg naturligvis vært mye i kontakt med dem i Norge som driver småbedrifter, og ikke minst deres interesseorganisasjoner.

En av deres hovedkampsaker har vært å få opphevet revisorplikten for dem som har mindre enn 5 mill. kr i omsetning, noe som vil komme landets gründere og små selskaper til gode. Derfor har Fremskrittspartiet støttet dette fullt ut og har fremmet forslag om det tidligere.

Jeg har sågar hatt den glede gjennom årene å delta i flere politiske paneldebatter der dette har vært tema, og der tilhørerne og ofte arrangøren av debatten har vært tilhengere av frivillig revisjon. Men jeg har også flere ganger vært i debatt der mer eller mindre 99 pst. av tilhørerne, og arrangøren av debatten – ofte byråkrater – har vært hoderystende og ekstremt negative til en slik forenklingsløsning. Den interessante observasjon har vært at mine motdebattanter, gjerne fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, nærmest har hånliggjort forslaget fra Fremskrittspartiet om at det skal være frivillig for småbedrifter å ha revisor. Men slik er det ofte når folkepartiet Fremskrittspartiet fremmer forslag.

Slik sett er jeg veldig fornøyd med at vi i dag skal endre revisorloven og enkelte andre lover, bl.a. unntak fra revisorplikt for små aksjeselskaper. Det kommer til å bli flertall for disse forslagene.

Regjeringens snuoperasjon, at den nå foreslår at de minste aksjeselskapene skal få mulighet til selv å kunne avgjøre om det er hensiktsmessig for dem å ha revisjon, støttes fullt ut av næringslivets interesseorganisasjoner, som f.eks. NHO, Bedriftsforbundet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening – NARF – og Norges Bondelag.

Sistnevnte organisasjon, Norges Bondelag, og vi i Fremskrittspartiet mener imidlertid at ansvarlig selskap som har under 5 mill. kr i omsetning, også bør unntas fra revisjon, selv om antall deltagere overstiger fem. Slik sett stusser jeg litt over at Senterpartiet ikke støtter forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Denne selskapsformen er jo relativt vanlig innen jordbruk og skogbruk, og noe Senterpartiet i valgkamper gjerne fremstiller seg som en forkjemper for.

Når det gjelder andre foretaksformer, savner jeg drøfting og forslag om forenkling og kostnadsbesparelser med hensyn til revisjon. Jeg tenker f.eks. på stiftelser. Ofte dreier det seg om stiftelser som har som formål å ivareta og rehabilitere fredede bygninger. Frivillige har kanskje nedlagt flere tusen arbeidstimer uten å ta betalt. Stiftelsenes egenkapital kan være alt fra 1 kr til 100 000 kr. Da synes jeg det er urimelig at staten skal pålegge disse revisjonsplikt.

Det samme synes jeg også bør vurderes når det gjelder eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag. Bygårder med felles gårdsplass og andre fellesarealer er ofte organisert som et sameie. Kanskje er det butikker, et par kontorer og noen leiligheter. Da er det gjerne ikke snakk om mer enn 100 000 kr eller 200 000 kr i omsetning i året. Likevel er et slikt sameie pålagt å ha revisor. Det betyr årlig ca. 15 000 kr til regnskapsfører og kanskje 15 000–20 000 kr til revisor. Det er en ganske stor ekstrakostnad, som medfører enda større felleskostnader for dem som bor i denne bygården, eller som driver butikk der.

Så jeg har et håp om at statsråden i løpet av denne debatten vil varsle at han vil legge fram en sak om frivillig revisjon for andre foretaksformer enn aksjeselskaper.

En annen skuffelse er kontrameldingen om at færre aksjeselskaper slipper revisjon enn det som var intensjonen. Jeg tenker da på morselskap i små konsern, som også burde unntas fra revisorplikt. Det betyr at forenklingen ikke er så stor som regjeringen først ga inntrykk av. Nær 17 000 morselskaper vil ikke slippe revisjonsplikt selv om disse er mindre enn de satte grensene. I tillegg vil revisor sannsynligvis måtte se på de ca. 26 000 datterselskapene.

I denne debatten har vi også et representantforslag fra Fremskrittspartiet som handler om andre ting i revisjonsplikten. Vi fremmer forslag om å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale fra ti til fem år samt at vi fremmer forslag om endringer i tilstøtende lovverk der bestemmelsene har betydning for oppbevaringsplikten.

Jeg vil avslutningsvis ta opp disse forslagene og forslagene vi fremmer sammen med andre.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunvor Eldegard (A) [10:31:11]: For det første vil eg seia at eg er veldig glad for at me er såpass einige i denne saka. Eg trur det er veldig viktig for bedriftene og for næringslivet at det er eit såpass samla storting som står bak denne saka.

Framstegspartiet og me er veldig einige, men Framstegspartiet ønskjer å gå litt lenger gjennom òg å frita morselskap i konsern. Det kan sjølvsagt diskuterast. Men i proposisjonen seier ein at «det kan være et særleg behov for uavhengig kontroll med rapporteringen til konserner», sjølv om dei er under terskelverdiane. Eg veit at Per Hanstad i Revisorforeningen spår at mange av desse selskapa no uansett vil fusjonera og få fritak etter dei nye reglane. Eg berre undrar meg: Ser Framstegspartiet ingen problem med å utvida fritaket til òg å omfatta morselskap i konsern?

Jørund Rytman (FrP) [10:32:11]: Jeg har også registrert den debatten som pågår via Revisorforeningen, som kanskje er litt inhabil i denne saken. Men de andre interesseorganisasjonene – NHO, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Bedriftsforbundet – er helt uenig. Jeg har selvfølgelig også vært i dialog med mange selskaper som vil bli berørt av dette. Men nå er det slik at revisors arbeid ikke er rettet inn for å avdekke misligheter og økonomisk kriminalitet når det gjelder akkurat morkonsern. Så nøye går ikke ordinær revisjon til verks, vil jeg påstå.

Jeg vil bl.a. vise til Økokrims rapport for 2009, der det kom inn ca. 6 000 rapporter om mistenkelige transaksjoner, hvorav 97 kom fra revisorer og nærmere 6 000 fra banker og virksomheter for betalingsformidling. I tillegg er det også regnskapsfører som oftest oppdager slike mistenkelige transaksjoner. Så jeg er faktisk ikke så bekymret som representanten fra Arbeiderpartiet er.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:33:36]: Dette er et farvann hvor det er en del skjær i sjøen, og hvor vi kan risikere, hvis vi ikke holder tunga rett i munnen og går forsiktig fram, at vi går for langt.

Vi har fått mange bekymringsmeldinger i forbindelse med denne prosessen. Men Fremskrittspartiet skiller seg ut ved at de ikke tar hensyn til noen av bekymringsmeldingene. Man ønsker f.eks. ikke at selskapene skal sende melding hvis de beslutter fravalg av revisjon. Man ønsker heller ikke at styrene nødvendigvis må treffe vedtak om fravalg av revisjon fra stiftelsen av et selskap.

Da er mitt spørsmål om Fremskrittspartiet er uenig i at det er verdt å være ekstra oppmerksom på selskaper som beslutter fravalg av revisjon, og at det særlig for Skatteetaten vil være en viktig informasjon for dem når de skal gjøre et arbeid for å sikre at selskapene oppfører seg etter loven.

Jørund Rytman (FrP) [10:34:38]: Jeg merker meg tilnærmingen til representanten fra Sosialistisk Venstreparti og at man mistenkeliggjør alle selskaper. Det er en mistenkeliggjøring som jeg ikke er enig i. Det har vært gjennomgående gjennom hele debatten i alle år vi har diskutert dette, at man i utgangspunktet er mistenksom og tror at alle landets bedrifter driver med snusk. Det er jeg faktisk uenig i.

Det virker også som om representanten Inga Marte Thorkildsen faktisk ikke har vært i en bedrift eller kjenner noen som har en bedrift alene, for da må faktisk styret, som ofte er bedriftseieren selv, drive med dobbeltrapportering. Det synes ikke jeg er hensiktsmessig. Noe av intensjonen med denne lovendringen som vi gjør nå, er nettopp forenkling. Når styret må sende inn rapport om det, blir det enda et skjema som vi pålegger bedriftene.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:35:43]: Jeg merker meg at representanten Rytman tyr til nokså billige poenger som svar på et helt seriøst ment spørsmål, som handler om at vi nå med dette vedtaket egentlig fatter en tillitserklæring fra det norske storting til småselskaper. Det vil, etter SVs skjønn i hvert fall, være helt rimelig å stille som motkrav at man i det minste da sender en melding med beskjed om at man har gjort et valg, som er helt legitimt etter det vedtaket som blir fattet, men hvor man allikevel gir en mulighet for fellesskapet til å kikke nærmere på disse selskapene dersom man mener at det er nødvendig. At det skulle være så forferdelig, kan jeg virkelig ikke forstå.

Et annet spørsmål er hensynet til å få flere NUF-er hjem til Norge. Jeg lurer på om representanten Rytman kan forklare meg hvorfor Fremskrittspartiet har skrevet seg ut av den merknaden som handler om NUF, en kritisk bemerkning knyttet til NUF-selskaper, som heller ikke er en mistenkeliggjøring av alle NUF-er, men som i hvert fall er et ønske om at vi skal ha ekstra fokus på NUF-ene.

Jørund Rytman (FrP) [10:37:03]: Når det gjelder det første spørsmålet, kan jeg bare vise til det første svaret mitt. Intensjonen med det vi debatterer i dag, er jo forenkling. Da må vi ikke pålegge et selskap enda et skjema, for staten eller Skatteetaten uansett kan finne ut av det. Det er bare å gå inn på nettsidene til Brønnøysundregistrene, så finner man ut om et selskap har revisor eller ikke.

Hvis jeg skal ta et billig poeng: I tillegg til den statistikken som jeg henviste til i stad, om hvor mistenkelige tips faktisk kommer fra, var det en ligningssjef et sted i Buskerud som i et radiointervju ble spurt om hvor de beste tipsene om skattesnusk kom fra. Da sa han – det var et morsomt poeng, men det er helt sant – at ni av ti av de tipsene de fikk om skatteunndragelser, var fra forbannede ekskoner som ville tipse om skattesnusk fra eksmannens side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arve Kambe (H) [10:38:20]: Fjerning av revisjonsplikten for små akseselskaper er en sak Høyre har hatt på sitt program, på sin ønskeliste, veldig lenge. Fjerning av revisjonsplikten er en vesentlig bidragsyter til å gjøre hverdagen noe enklere for tusenvis av norske småbedrifter, ikke minst for en del av dem som har valgt å organisere seg enten som NUF i utlandet eller som enkeltpersonforetak, og er et av flere hindre som gjør at folk lar være å starte eget selskap fordi det er for mange skjemaer, og fordi det er for mange oppstartskostnader og driftskostnader før man faktisk får driftsinntekter. Derfor er dette en god dag for småbedriftene, og det er bra at regjeringen for en gangs skyld også gjør som Høyre ønsker, og som Høyre har etterlyst lenge. Revisorutvalget, NHO-utvalget, foreslo jo dette i 2008. Det var dermed på høy tid at saken ble fremmet for Stortinget.

Forenkling er viktig for Høyre. Et enklere Norge med færre skjemaer er en vesentlig faktor for at gründere og småbedrifter skal trives og videreutvikle seg, og dermed skape vekst for hele Norge.

Vi vil fjerne revisjonsplikten for småbedrifter med under 5 mill. kr i omsetning og færre enn ti ansatte, slik vi gjør i dag. Selvfølgelig vil det være krav til balansen og til at generalforsamling og styre også får et ansvar. Vi vil også fortsette å støtte den kampen som er nå, om å redusere kravet til aksjekapital for aksjeselskapene. Det har vært et forslag om å redusere den til 30 000 kr. Det synes Høyre er en god idé. Vi har også vært med på flere forslag i dag om å redusere kravet for oppbevaring av regnskapsbilag. Og vi ser at i den NOU-en som denne saken bygger på, ramses det opp 80 særattestasjonskrav som småbedriftene har, som for øvrig også regjeringen vil ha en ny gjennomgang av nå, for å gjøre det noe enklere.

For Høyre er det også viktig å ha en økt satsing på elektroniske løsninger via Altinn og andre ting samt at man bl.a. også har den kapasiteten som er nødvendig for næringslivet.

Høyre har tidligere også fremmet et forslag om å innføre et regelråd etter svensk modell for å gjøre det noe mer brysomt for byråkratiet å komme opp med gode forslag til nye regler. Vi tror kanskje et regelråd ville stoppet det famøse baderomsforslaget til den rød-grønne regjeringen, som går ut på at man må ha 20 skjemaer for å få byttet ut en flis på badet sitt.

Bedrifter som har hatt generalforsamling før loven iverksettes, altså rimelig snart, nemlig 1. kvartal 2011, kan måtte ha ny generalforsamling for å slippe revisjonsplikt, selv om de vedtar dette før loven trer i kraft. Vi har i merknads form bedt regjeringen ta høyde for dette, slik at dobbeltarbeid unngås og intensjonen i lovforslaget ivaretas, nemlig at dette skal være en reell forenkling.

Ansvarlige selskaper med omsetning under 5 mill. kr er i dag fritatt for revisjonsplikt, men plikten inntreffer hvis det er flere enn fem eiere, eller om det f.eks. er ulike AS-er som eier ANS-et. Det er foreslått i NOU-en at også disse skal få unntak fra revisjonsplikten, fordi de oppfyller intensjonene om mindre enn 5 mill. kr i omsetning, og fordi balansekravet er – hva skal jeg si – oppfylt, og tilsvarende i forhold til ansatte. Det er en vanlig organisasjonsform i landbruket, særlig i skogbruk, og til og med Justisdepartementet har foreslått å oppheve revisjonsplikten for disse. Derfor er det underlig at Senterpartiet ikke bidrar til å følge opp landbrukets interesser i en sak som både NOU-en har tatt opp, og som en samlet opposisjon i dag inviterer Senterpartiet til å være med på.

Det som er litt verre for oss, er at da departementet og finansministeren og næringsministeren lanserte dette, skulle dette gjelde 137 000 selskaper. Så kommer det etter hvert fram at morselskaper – til og med morselskaper som ikke har noen andre oppgaver enn å eie aksjer i et annet selskap, per definisjon ingen annen aktivitet – får en revisjonsplikt. Dermed får de en økt kostnad. Det betyr at en har 17 000 morselskaper, og logisk nok har de minst ett datterselskap. Dermed får en et mageplask, slik Høyre ser det, i forhold til hvordan regjeringen gjør det. 31 pst. færre bedrifter enn det regjeringen opplyser i proposisjonen, får ikke fritak for revisjonsplikten. Det er ikke godt nok, og derfor er Høyre med på forslag som ivaretar også disse.

Jeg tar med dette opp de forslagene som Høyre er med på.

Presidenten: Disse forslagene er tatt opp tidligere, og de vil bli behandlet på ordinær måte.

Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [10:44:00]: Eg vil starta med å seia at det er tydeleg at representanten Kambe og Høgre trivst veldig godt i opposisjon. Eg håpar verkeleg at Høgre held fram med å vera eit opposisjonsparti, for dei er tydelegvis mest handlekraftige når dei er i nettopp den rolla.

Grunnen til at eg seier dette, er sjølvsagt alle framlegga og alle formuleringane vedrørande endring og forenkling som dei korkje hadde evne eller vilje til å gjennomføra då dei faktisk hadde høve til det.

Eg har eit par spørsmål til Høgre. Kvifor slikt hastverk med å ta bort revisjonsplikta også for morselskap, at ein ikkje kan avventa til evaluering og utgreiing av bl.a. forholdet vedrørande fysiske personar som majoritetseigarar, morselskap i konsern og eventuelle konsekvensar av utviding og endring av rekneskapsplikt?

Det andre spørsmålet går på at Høgre tydelegvis ikkje er fornøgd med dei forenklingsgrepa vi gjer, så eg undrast: Kva er eigentleg Høgre sine krav vedrørande forenkling?

Arve Kambe (H) [10:44:58]: Det er kjekt å registrere at Arbeiderpartiet synes at Høyre er handlekraftig i opposisjon. Da kan de jo glede seg til vi kommer i posisjon, for vi har gjennom snart seks år klart å opparbeide oss et arsenal med gode saker. Én av dem som representanten etterlyser, er Høyres alternativer. Vi har bl.a. sagt at vi ønsker en mer konkret målbarhet når det gjelder reduksjon av skjemaveldet. EU har jo sagt 25 pst. reduksjon. Næringsstatsråden har uttalt noe annet.

Men det som var hovedspørsmålet, var hvorfor vi har det travelt når det gjelder morselskapene. Det er nettopp fordi vi mener intensjonen med denne forenklingen er å unnta alle selskaper som har under 5 mill. kr i omsetning og færre enn ti ansatte. Det var det inntrykket regjeringen skapte da denne saken ble lagt fram, men som er blitt avslørt etterpå som et gedigent mageplask for forenklingen. En tredjedel av forenklingen har forsvunnet uten grunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:46:28]: Jeg vil gjerne starte med å takke saksordføreren for arbeidet. Så vil jeg, først som sist, si at dette har vært en vanskelig sak. Overfor dem som lurer på hvorfor det har tatt tid, kan jeg avsløre at det bl.a. har vært fordi det har vært behov for å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre og for å se på hvilke eventuelle avbøtende tiltak som man måtte få inn her – nettopp på bakgrunn av den replikkvekslinga som jeg hadde nå nylig med representanten Rytman, og som har sin bakgrunn i advarsler som kom meget tydelig fram under høringene.

Fakta i saken er redegjort for på en utmerket måte av representanten Eldegard. Fordelene har også fått sin berettigede plass, ikke minst fra opposisjonens side, så jeg føler et ørlite behov for å være en liten festbrems oppi det hele og vil trekke fram noen ulemper som vi også er nødt til å være bevisste på, hvis vi skal være en seriøs komité.

Det kan, som også representanten Eldegard var innom, bli nødvendig med avbøtende tiltak seinere. Det mener jeg er vår plikt som finanskomité å være særlig bevisst på og opptatt av. Det er ikke så reint sjelden vi har diskusjoner i denne sal som handler om både sosial dumping, forholdene i arbeidslivet, skatteunndragelser, økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Det er klart at noen av de advarslene som vi har fått underveis i høringene, og fra flertallet i det utvalget som vurderte unntak fra revisjonsplikten, gikk nettopp på denne type forhold som noe vi må være bevisste på.

Jeg sier ikke at dette kommer til å skje. Det er heller ikke ment som en «mistenkeliggjøring» av alle selskap, som representanten Rytman forsøkte å framstille det som. Men når advarsler kommer såpass tydelig fram, både fra et utvalg som har jobbet seriøst med dette, og i høringsrunden fra mange ulike aktører – fra LO til Økokrim – er det nødvendig at vi også har oppmerksomheten rettet mot det.

SV er faktisk opptatt av å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vi ønsket heller ikke i utgangspunktet å fjerne denne revisjonsplikten, nettopp på bakgrunn av de høringene. Men det har vært klart – helt fra starten av – at vi er det eneste partiet i Stortinget som har hatt den holdninga. Derfor har vi, i den prosessen som vi har hatt i komiteen, vært mest opptatt av å sikre at vi ikke går for langt, men i størst mulig grad legger oss på Revisjonspliktutvalgets sekundære anbefaling – da snakker jeg om flertallet i Revisjonspliktutvalget – og at vi nå bruker tida framover til å skaffe oss erfaringer med det opplegget som legges i dag, og deretter sørger for en seriøs evaluering, inkludert åpning for eventuelle avbøtende tiltak, hvis det skulle vise seg nødvendig.

Vi har også vært opptatt av at skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollarbeid skal styrkes. I den forbindelse vil jeg trekke fram den muligheten disse nå får til å pålegge både AS og NUF, altså norskregistrerte utenlandske foretak, revisjon. Det er viktig. Det er også viktig å understreke at selskaper som velger bort revisjon, må gi melding om dette. Det er selvfølgelig fordi at hvis man får denne tillitserklæringa, er det også helt rimelig at man får et ansvar. Billige poenger om at det nærmest skulle ødelegge alle fordelene ved dette tiltaket som i dag vedtas, er rett og slett ikke seriøse. Her handler det om at skattemyndighetenes arbeid også skal forenkles, men det er det jo ett parti som ikke er spesielt opptatt av. Det kan man jo også se i partiets alternative statsbudsjett, hvor man kutter 645 mill. kr i Skatteetaten.

Så er det et annet viktig poeng, og det er at likestilling av AS og NUF forhåpentligvis vil føre til at færre registrerer selskaper som NUF. Hvis man velger bort revisjon, må det besluttes i generalforsamlinga. Det må derfor sies at mange bedrifter nok også vil velge å revidere sine regnskaper. Det kan også være på bakgrunn av krav fra kreditorer, kunder eller andre forretningspartnere. Fordelene med det forslaget som vi vedtar i dag, er jo at de administrative byrdene for de minste selskapene reduseres betydelig. Det er klart at det er et sterkt behov for forenklinger for næringslivet. Jeg vil trekke fram Altinn som kjempeviktig, men også EDAG, som nå er på høring, og som kan bidra til besparelser i milliardklassen for bedrifter i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:51:41]: Først av alt vil jeg få lov til å si at det var et interessant innlegg fra representanten Thorkildsen – interessant, for etter å ha lest gjennom innstillingen klarte jeg ikke helt å finne ut hva SV faktisk mener. Men det har jo representanten nå gjort rede for, at SV nok en gang i regjering ikke har fått viljen sin, og at de andre i regjeringen sørger for å kjøre over SV. Det er faktisk veldig positivt i denne saken.

Representanten viser også til det fantastiske med Altinn. Ja, folk prøvde jo faktisk å søke i skatteoppgjøret på Altinn her om dagen, og det som skjedde da, var at alt brøt i hop. Så det kan jo hende at man må se litt på måten ting er innrettet på.

Representanten sier hele tiden at det er bra med de begrensningene man har lagt inn. Jeg har noen spørsmål til representanten Thorkildsen: Når det gjelder ikke-fritak for morselskap, hva er representantens absolutte begrunnelse for det? Så når det gjelder det å melde at man ikke skal revidere: Ser ikke Thorkildsen at det kan man faktisk hente ut gjennom Brønnøysundregistrene?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:52:49]: For det første har ikke SV for vane å skrive særmerknader. Hvis Fremskrittspartiet noen gang skulle komme i regjering – noe jeg ikke tror eller håper at de gjør – vil de raskt oppdage at de heller ikke vil få for vane å skrive særmerknader.

Det siste spørsmålet svarte jeg egentlig på. Det handler om å forenkle arbeidet for Skatteetaten. Til det første spørsmålet om morselskaper: Det er vurdert både av Revisjonspliktutvalget og av Finansdepartementet, som er kommet til at det er spesielt viktig å sikre at man har denne plikten for disse selskapene, bl.a. på grunn av behovet for uavhengig kontroll med rapporteringa til konserner. Så skal vi da ha en evaluering etter hvert, og da får se hva erfaringene viser når det gjelder selve fritaket.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet – men det er tydelig at Rytman ber om replikk. Det er egentlig veldig enkelt å gjøre det på vårt nye dataanlegg, og disse dataene har begrenset lagring.

Rytman – vær så god!

Jørund Rytman (FrP) [10:54:01]: Det var det jeg fryktet!

Som jeg nevnte i mitt innlegg, stusser jeg litt over hvorfor regjeringen kun legger opp til en forenkling og frivillig revisjon når det gjelder AS-er. Hvorfor gjør man ikke det samme når det gjelder stiftelser, som jeg også nevnte i mitt innlegg, eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag? For å illustrere det slik at representanten Thorkildsen forstår det bedre: Jeg regner med at mange av velgerne til SV bor i byer og kanskje bor i bygårder – enten eier eller leier. Det er ingen tvil om at hvis det er en bygård ikke så langt herfra som kanskje har 100 000 kr i omsetning, hvor alle betaler fellesutgifter, og hvor alle seksjonseierne, eller de som leier av en seksjonseier – alle butikkene og alle boligeierne – ikke ser noe behov for å ha revisjon – de er fornøyde med en autorisert regnskapsfører – hvorfor skal staten da pålegge dem revisjon, hvis det bare er snakk om 100 000 kr, eller kanskje mindre, som går til felleskostnader?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:55:08]: Jeg vil gjenta noe av det jeg sa i mitt hovedinnlegg.

Grunnen til at vi har ønsket å begrense dette til det som har vært den sekundære anbefalinga fra flertallet i Revisjonspliktutvalget, handler nettopp om de alvorlige og vektige innvendingene som er kommet mot selve forslaget. Det er mange gode grunner til å være for dette forslaget i forenklingsøyemed for næringslivet, og det har vi full forståelse for. Men det er også viktig å merke seg innvendinger som er kommet fra særdeles tunge aktører i høringsrunden, da dette forslaget var på høring. De kom bl.a. fra Byggenæringens Landsforening som frykter økt useriøsitet i byggebransjen, som allerede er mye preget av det, fra LO og ikke minst fra justismyndighetene. Derfor er det ingen grunn til å skynde seg med dette, men heller ta det litt med ro.

Jørund Rytman (FrP) [10:56:14]: Jeg lurer på: Hvis f.eks. alle i denne sal gikk sammen og kjøpte en bygård, med hver vår seksjon, og felleskostnader til noen korridorer som skal ha strøm, kanskje påløp seg til 30 000 kr i året: Hvilke motargumenter er det representanten henviser til, som seriøse bransjer og interesseorganisasjoner har vært imot? Frykter man svart omsetning? Eller hva frykter representanten det er snakk om? Det gjelder en omsetning på 30 000 kr i året. Skal man ha revisorplikt på det?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:56:53]: Vi frykter ikke den seriøse delen av bransjen, vi frykter den useriøse delen av bransjen. Det jeg syns er trist med representanten Rytman og det partiet han representerer, er den manglende vektlegginga nettopp på den useriøse delen.

Jeg mener at næringslivet i større grad ville vært tjent med – f.eks. i debatten om sosial dumping – å være mer opptatt av hvordan vi skal hindre at de useriøse aktørene får for gode vilkår på bekostning av de seriøse aktørene. Hvis vi bare skal ta utgangspunkt i at vi hele tida skal gjøre det enklest mulig, billigst mulig, og vi skal se til de landene som har gjort dette så enkelt og greit, særlig for å forhindre at flere blir useriøse, risikerer vi til slutt «a race to the bottom». Det er noe vi ikke ønsker oss, men som jeg registrerer at Fremskrittspartiet absolutt ikke er redd for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:58:13]: Først vil jeg takke saksordføreren for å medvirke til å drive fram denne viktige saken.

I Senterpartiets handlingsprogram for denne stortingsperioden har vi en viktig næringspolitisk forenklingsreform. Det heter i vårt program:

«Senterpartiet vil fjerne revisjonsplikten for små bedrifter.»

Et langsiktig, hardt arbeid for saken er fullført når regjeringa nå gjennomfører dette. Løsningen innebærer at alle aksjeselskaper som både har under 5 mill. kr i driftsinntekter, under 20 mill. kr i balansesum, sum egenkapital og gjeld, og gjennomsnittlig antall ansatte som ikke utfører mer enn ti årsverk, får mulighet til å velge bort revisjon fra årsregnskapet. Dette betyr en betydelig lettelse i administrative kostnader for de små aksjeselskapene. Om lag 140 000 aksjeselskaper vil kunne benytte seg av revisjonsfritaket, og dette er om lag 68 pst. av alle aksjeselskapene i Norge.

Gjennomsnittlig revisjonskostnad antas å ligge på 10 000–15 000 kr for disse selskapene. Samlet sett vil det kunne bety 1,5–2,5 mrd. kr i besparelser for de små aksjeselskapene.

Samtidig som små aksjeselskaper fritas for kravet til revisjon, vil også norskregistrerte utenlandske foretak, såkalte NUF, pålegges revisjonskrav når aktiviteten er større enn de refererte tall for norske aksjeselskaper.

Saken har vært grundig drøftet blant regjeringspartiene, der hensynet til skattekontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet på den ene sida, og hensynet til forenkling og økonomisk besparelse for selskaper på den andre sida, har vært dilemmaer som måtte avklares. Når revisjonsplikten nå tas bort, er hensyn til forenkling og besparelser for aksjeselskapene det som har veid tyngst. Med fjerningen av revisjonsplikten står imidlertid selskapene fritt til å vedta på generalforsamlingen om de likevel ønsker å engasjere revisor, for derigjennom å tilfredsstille krav fra eksempelvis kreditorer.

Denne reformen innebærer en likestilling av aksjeselskaper og NUF-selskaper med hensyn til revisjon, noe som bidrar til å svekke interessen for å benytte NUF som foretaksform. For Senterpartiet er dette en ønsket utvikling. Senterpartiet har lenge sett NUF som en uheldig selskapsform ut fra sin hovedkontorplassering i utlandet, og derved tilhørende vanskeligheter for norske skatte- og avgiftsmyndigheter for å kontrollere deres virksomhet.

Reformen vil gjøre det enklere for gründere å etablere og drive egne aksjeselskaper med Norge som selskapsadresse. I Senterpartiet håper vi at dette er starten på en epoke hvor småbedrifter, enten dette er aksjeselskaper med begrenset ansvar, samvirkeselskaper med begrenset ansvar eller sjølstendige næringsdrivende med ubegrenset ansvar, skal få en økt positiv oppmerksomhet framover.

Samvirkeselskaper som har begrenset økonomisk ansvar, med en økonomisk aktivitet tilsvarende som for aksjeselskaper, bør likebehandles med aksjeselskaper. Det er ikke en del av foreliggende lovforslag. Etter Senterpartiets syn er dette nødvendig å gå nærmere inn i, fordi andelslag med begrenset økonomisk ansvar er en like oversiktlig selskapsform som aksjeselskapene. Forskjellene er bare at eierandelene har forskjellige navn – aksje kontra andel.

Finansdepartementet har presisert i lovarbeidene at en vil følge denne forenklingssaken nøye framover. Som en del av dette må Finansdepartementet ha spesiell oppmerksomhet på både andelslag med begrenset ansvar og stiftelser. Kravet til økonomisk aktivitet må være tilsvarende som for de aksjeselskaper som fritas fra revisjonsplikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arve Kambe (H) [11:02:27]: Først vil jeg gi honnør til Senterpartiet som både har programfestet å fjerne revisjonsplikten for små selskaper og også nå klarer å gjennomføre det. Det skal man ha skryt for. Det er Høyre veldig glad for, for det viser at Senterpartiet ikke helt har glemt hvor de opprinnelig kommer fra.

Det som er viktig, er: Jeg føler at det må være en stor arbeidsglipp i Senterpartiet, for Lundteigen og Senterpartiet har vel fått det samme brevet som Bondelaget sendte til finanskomiteen 4. februar 2011, hvor det stilles spørsmål om hvorfor ikke, til tross for at faginstansene anbefaler det, ANS-er med tilsvarende terskelverdier kommer inn under dette. Dette er alt fra skogeiendommer som eies av flere, til utmarkslag og fiskesameier der jakt- og fiskerettigheter leies ut. Mange av disse har gjerne større revisjonskostnader enn inntekter i enkelte år.

Spørsmålet til Lundteigen er: Har Senterpartiet glemt ANS-ene i landbruket når man fjerner revisjonsplikten?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:03:29]: Samvirkeselskaper har to muligheter, enten samvirkeselskaper med begrenset økonomisk ansvar eller med ubegrenset økonomisk ansvar. Som jeg presiserte i innlegget, er det sentralt her at samvirkeselskap med begrenset økonomisk ansvar er helt å kunne likestille med aksjeselskaper, som jo i sin logikk har begrenset ansvar.

Det er imidlertid annerledes for samvirkeselskaper med ubegrenset ansvar. Denne poengteringen har ikke i tilstrekkelig grad vært påaktet av de høringsinstansene som har spilt inn til departementet. Derfor har den prosessen ikke vært gjort på en grundig måte, naturlig nok, og det er én av de oppgavene som jeg påpekte i mitt innlegg at finansministeren med fordelaktighet bør se på i den videre prosessen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:04:41]: Jeg vil også gi Senterpartiet honnør for å ha fått gjennomslag for en viktig programpost i sitt program.

Så brukte Lundteigen tid på det som forrige replikant også tok opp, altså hvilke andre selskapstyper som naturlig bør komme inn under de samme ordninger som flertallet her nå vedtar i dag. Mitt spørsmål er da: Hvordan ser Lundteigen for seg at dette arbeidet skal følges opp, og kan vi etter hans syn forvente et forslag fra regjeringen i nær fremtid som innbefatter også de selskaper som Lundteigen selv mente at det egentlig ikke var noen grunn til å forskjellsbehandle ved de ordninger vi nå vedtar?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:40]: Som sagt har det vært en manglende poengtering i forhold til samvirkeselskap, som jeg sa i mitt forrige replikksvar, som kan ha to forskjellige innhold. Det som er kjernen i saken nå, er at aksjeselskaper med begrenset økonomisk ansvar og samvirkeselskaper med begrenset ansvar er i henhold til revisjon like enkle – eller vanskelige – å revidere, og dermed med fordel må likebehandles. Jeg håper at finansministeren i sitt innlegg kan presisere det nærmere. Men fra Senterpartiets side ser vi det som helt naturlig at i det kommende arbeidet blir dette spørsmålet ivaretatt, slik at det blir likebehandling.

Gunnar Gundersen (H) [11:06:38]: Jeg reagerer litt på ordene «manglende poengtering». Saksbehandlingen har gitt mer enn nok mulighet til å rette opp igjen den åpenbare skjevhet det er å utelate ansvarlige selskaper innenfor landbruket fra det fritaket som nå vedtas.

Så det må jo bare gå an å konstatere at her har ikke Senterpartiet fått gjennomslag. For det er klart – og Lundteigen vet det like godt som meg – at det er ganske mange sameier, særlig innen skog, som nesten ikke har omsetning i ganske mange år. Revisjonshonoraret ville være større enn omsetningen. Så det er utrolig upraktisk å opprettholde et revisjonskrav til den type selskaper. Når man samtidig regulerer markedet så sterkt som man har gjort innenfor jord og skog, hvor man ikke får i gang den naturlige omsetningen, burde dette vært inkludert. Jeg ser også fram til at finansministeren kan si litt mer om tidsframdriften på det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:07:41]: Ansvarlige selskap – det er mange ulike typer av juridiske betegnelser på det. Derfor er det sjølsagt nødvendig å ha et høyt presisjonsnivå på hvilke selskapsformer vi her snakker om. Jeg er glad for at opposisjonen har en særdeles oppmerksomhet knyttet til andelslag. Det er sjelden i denne salen, og det takker Senterpartiet for. Nå kommer representanten Gundersen med sameie, som er en annen selskapsform. Dermed er vi med en gang inne i spørsmålet om å ha et presisjonsnivå når det gjelder begrepene, som altså har ulikt innhold. Det er jo nettopp derfor folk velger å organisere sin økonomiske aktivitet under ulike paraplyer.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:08:42]: Jeg vil også benytte anledningen til å takke saksordføreren for et godt utført arbeid. Når Inga Marte Thorkildsen sa at hun ville være festbrems, så er vel min oppfatning at saksordføreren føler det på en helt annen måte. Jeg tror at hun har vært en sterk pådriver nettopp for det resultatet vi i dag kommer til å vedta. Det har jeg merket på hennes engasjement i flere sammenhenger akkurat på dette området. Så jeg tror det er en god dag for saksordføreren, for å si det sånn.

Men jeg vil allikevel si at jeg synes Inga Marte Thorkildsen har vesentlige poenger i sitt innlegg. Dette er ikke et ensidig plussregnskap, for å kalle det det. Det er både debet og kredit. Det er bare å se på ganske tunge høringsinstanser til dette forslaget som har vendt tommelen ned. Vi har også veid dette, men vi har funnet ut at fordelene tross alt oppveier ulempene. Men vi er på ingen måte blinde for at det også kan ha noen negative konsekvenser knyttet til at det kan bli enklere med skattesnusk og annen form for økonomisk kriminalitet, som jo også flertallet adresserer ved å peke på at det kan være nødvendig med avbøtende tiltak. Men, som sagt, fra Kristelig Folkepartis side har vi funnet ut at plussene tross alt er flere enn minusene, og så får vi håpe at erfaringene viser at det også vil være tilfellet.

En viktig årsak er også å se hvordan man organiserer seg rundt omkring i nærliggende land, og det er ikke noe vi kan lukke øynene for, heller ikke etableringen av norske selskaper i utlandet, som uansett unngår disse reglene som vi har hatt knyttet til revisjon. Det er et poeng i seg selv å hindre en ytterligere sterk vekst av den typen selskaper og heller få dem inn i folden her hjemme i større grad enn tilfellet er i dag.

Så har det vært nevnt at Bondelaget har tilskrevet komiteen knyttet til at ansvarlige selskap som har mer enn fem deltakere, men under 5 mill. kr i omsetning, også burde omfattes av samme regelverk. Det tok vi opp i komiteen, og jeg er glad for at en samlet opposisjon støtter at disse også burde komme inn under regelverket. Så hørte vi nå Lundteigen, og vi imøteser også finansministerens svar på den utfordringen han har fått om på hvilken måte regjeringen vil følge opp arbeidet, slik at det som kan synes som en forskjellsbehandling som det ikke er saklig grunnlag for, kan oppheves i det videre arbeidet.

Med dette anbefaler vi også innstillingen.

Presidenten: Neste taler er Borghild Tenden . – Det er bedt om replikkordskifte.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:12:21]: Jeg vil starte med å takke representanten Syversen både for vennlige ord til saksordføreren og i det hele tatt for en vennlig framtoning, og for at han også ser at det er avveiningshensyn her.

Men på den bakgrunnen stusser jeg litt over at Kristelig Folkeparti har skrevet seg inn på en merknad, hvor man «viser til at revisors arbeid ikke er rettet inn for å avdekke misligheter og økonomisk kriminalitet». Økokrim har nettopp påpekt i sin høringsuttalelse:

«Rollen som forebygger er en av de viktigste rollene revisor har. Det at det skal komme en – forutsetningsvis dyktig og profesjonelt skeptisk – revisor virker, slik vi ser det, forebyggende mot blant annet økonomisk kriminalitet. Tilbøyeligheten til å begå bevisste uønskede handlinger reduseres i takt med økt opplevd risiko for å bli oppdaget.»

Økokrim sier også:

«Revisjonsinstituttet har også en annen funksjon i arbeidet mot økonomisk kriminalitet: Når en virksomhet er undergitt revisjon, vil revisors forklaring og dokumenter fra revisor arbeidspapirer ofte være viktige bevis i økonomiske straffesaker.»

Er representanten enig i dette?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:13:30]: Jeg er enig i det. Samtidig mener jeg også at dette er ikke for så vidt revisors hovedoppgave, men det er en følgevirkning av at man har hatt revisjonsplikt. Jeg er helt enig i at det å ha krav på revisjon har en forebyggende effekt, som jeg absolutt anerkjenner er til stede. Men, som sagt, det er ikke revisors hovedoppgave å avdekke kriminalitet. Det er det faktisk andre i dette samfunnet som har til oppgave å gjøre. Men som en naturlig følge av det arbeidet revisor gjør, og i det hele tatt at en revisor er der, blir det et sterkere fokus, som jeg tror har en forebyggende effekt. Derfor tror jeg nok også at en del selskaper like fullt vil velge å ha revisjon, fordi f.eks. kreditorer vil kreve det også i fremtiden.

Arve Kambe (H) [11:14:45]: Grunnen til at jeg tar ordet nå, er at jeg aner i forhold til Thorkildsen og også Syversen, som har gode innlegg, at ja denne saken har også sine begrensninger.

Jeg vil fra Høyres side understreke at revisjon i seg selv er en styrke for næringslivet. Mange banker trenger det, mange investorer trenger det, og det gir gode informasjonsmuligheter for aksjonærer, for kreditorer, for myndigheter og for media. Mange – de aller fleste – revisorer gjør en veldig god jobb. Det skal de faktisk gjøre, og derfor har de en lang og god utdannelse. Så når Høyre går inn for å fjerne revisjonsplikten for de små selskapene, har ikke det noe med at vi har noen aversjon mot revisorer som sådanne – det er faktisk fordi vi mener at her har næringslivet byrder og kostnader som ikke oppveies. Det er derfor Høyre går inn for å fjerne revisjonsplikten, ikke fordi vi ikke mener at revisjonen faktisk fører noe positivt med seg.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:15:51]: Jeg oppfattet vel ikke det store spørsmålet. Men siden Inga Marte Thorkildsen – og nå går bort fra talerstolen også – sa at det var et vennligsinnet innlegg, kan jeg jo si, for å få litt politisk balanse i et innlegg fra Kristelig Folkeparti, som jeg alltid er veldig opptatt av, at den kommentaren fra Arve Kambe kan jeg slutte meg fullt og helt til.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Presidenten vil bare bemerke to ting. Det ene er at det er en fordel om man ber om ordet til replikk under innlegget, eller ved avslutningen, for da slipper man å annonsere noen som ikke skal tale ennå. Det andre er at replikantene skal bli stående ved sin talerstol inntil man har fått høre svaret. Det er vanlig – og ganske høflig også, dessuten.

Borghild Tenden (V) [11:16:44]: Jeg vil også takke saksordføreren for en god gjennomgang, og som saksordføreren sa, er det helt klart at for mange mindre bedrifter er dette en gledens dag. Og det er en glede Venstre deler med mange av dem som har fått et lite pusterom både i forhold til skjemavelde og i forhold til økonomiske kostnader.

Venstre er svært opptatt av vilkårene for de minste bedriftene. Dagens vedtak er et skritt på veien for å gjøre forholdene bedre, men vi har en lang vei å gå før Venstre er fornøyd. Og vi kommer til å være utålmodige.

Vi vil være minst like utålmodige som vi har vært i denne saken. Vi kan godt være rause i dag og gratulere regjeringen med at det er mange selskaper som etter dette vedtaket slipper revisjonsplikt, men det er grunn til å minne om at en samlet opposisjon allerede 29. mars 2006 – altså for temmelig nøyaktig fem år siden – fremmet forslag om å fjerne revisjonsplikten for de minste selskapene. Etter det har både Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet hver for seg og sammen gjentatte ganger utfordret ulike statsråder og representanter fra regjeringspartiene om akkurat dette temaet. Uten en utålmodig og standhaftig opposisjon er jeg usikker på utfallet her i denne saken.

På lik linje med andre representanter stiller jeg meg undrende til at Senterpartiet ikke har fått gjennomslag for å frita ansvarlige selskaper med mer enn fem deltakere, men med under 5 mill. kr i omsetning for revisjonsplikt. Ansvarlige selskaper er en vanlig selskapsform både i jordbruk og skogbruk. Særlig mange skog- og utmarkseiendommer som drives som ansvarlige selskaper, har begrenset aktivitet som omsetning. Typiske eksempler på slike aktiviteter er utleie av jakt- og fiskekort, der revisjonskostnadene utgjør en betydelig andel av omsetningen i disse selskapene. Men som vi hørt, skal finansministeren redegjøre for det senere. En samlet opposisjon vil oppheve revisjonsplikten for denne typen selskaper også.

Til slutt en liten merknad knyttet til saken vi behandler parallelt, men som faktisk få har vært inne på, Dokument 8:19 S, representantforslaget fra Fremskrittspartiet og konkret forslag om å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale fra ti til fem år. Jeg registrerer at finansministeren har lovet å komme tilbake til Stortinget med en egen sak i løpet av våren. Vi konstaterer for øvrig at våren er her, og det er av den grunn a) håp om at saken kommer til Stortinget i løpet av kort tid, og b) at utfallet blir identisk med forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om å halvere oppbevaringsplikten. Som det også fremgår av finansministerens brev, er næringslivets samlede kostnader knyttet til oppbevaring av regnskapsmateriell ca. 630 mill. kr årlig. En halvering av oppbevaringstiden vil derfor være et viktig og riktig bidrag til å redusere både unødvendige kostnader og unødvendig skjemavelde.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:20:11]: Det er mye å glede seg over i Norge, og det er også grunn til å glede seg over det vedtaket Stortinget skal gjøre senere i dag når det gjelder revisjonsplikten – og det har for så vidt også vært understreket av flere talere, som har uttrykt den samme gleden.

Dette er jo et forslag som har flere avveininger. Det ene er forholdet til forenkling for de selskaper det gjelder. Det er en avveining mellom kontroll, opplysninger, tilsyn og det å for så vidt se i kortene til folk på den andre siden, men samtidig er det også all grunn til å understreke at dette i seg selv er en stor tillitserklæring til de bedrifter det gjelder.

Så har jeg også lyst til å understreke det som var sagt i en tidligere replikkveksling, at det er jo ikke slik at en ikke bør ha revisjon. Revisjon er viktig. I tillegg til den jobben en skal gjøre i henhold til lovverket, er det også slik at revisjon er en viktig bidragsyter til det å ha gode kontrollrutiner, det å ha gode systemer i den enkelte bedrift for å sørge for at en gjør dette på en riktig og god måte. Det som også skjer, er at forslaget innebærer at rammevilkårene også for de minste selskapene blir tilpasset den internasjonale utviklingen. De fleste land i EU og i EØS-området har allerede gitt unntak fra eller har aldri hatt revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene. Slik sett betyr dette også en styrking av norske selskapers konkurransesituasjon.

Når du får en rett til å gjøre noe, er det ofte slik at du også har en plikt, og noe av den plikten som er knyttet opp mot det forslaget som nå ligger der, er å gi utvidede opplysninger til Brønnøysundregistrene, f.eks. i forhold til autorisert regnskapsfører, og hvordan regnskapene i de enkelte selskap blir ført.

Så har flere i debatten vært inne på at saken har en viktig side knyttet til skattekontrollspørsmål. Det er viktig at en tar hensyn til det, slik at skatte- og avgiftskontrollen har muligheter for å kontrollere og bekjempe økonomisk kriminalitet. Det betyr også at skatte- og avgiftsmyndighetene får adgang til å pålegge aksjeselskap som har fravalgt revisjon, samt NUF med begrenset ansvar som er unntatt revisjonsplikt, revisjonsplikt i inntil tre år dersom nærmere vilkår er oppfylt.

Den løsningen som nå blir valgt, vil bli evaluert etter en tid, bl.a. i forhold til om det faktisk har oppstått negative effekter på skattekontroll og økonomisk kriminalitet.

Så har jeg lyst til å kommentere noen av de spørsmålene som er tatt opp i innstillingen, og som også har blitt tatt opp i debatten så langt.

Et forhold er såkalt gjennomgang av særattestasjonskrav. Oppfordringen til å gjennomgå særattestasjonskrav for å vurdere om kontrollgevinsten overstiger kostnadene for næringslivet, vil nå bli ført opp ved at Finansdepartementet tar initiativ overfor andre departementer, slik at de kan gå gjennom forhold som krever attestasjoner, bl.a. for å yte tilskudd. De enkelte departementer vil bli anmodet om å gjennomgå sine tilskuddsordninger for å vurdere hva slags kontrolltiltak som er nødvendig å pålegge selskap.

Så er det det som dreier seg om revisjonsplikt for morselskap i konsern. Jeg oppfatter at det i dette forslaget ligger en forutsetning om at fysiske personer skal likestilles med morselskap i konsern dersom vedkommende eier har kontrollerende andeler i flere selskaper. En slik regel vil kunne bidra til å forhindre muligheten for å omgå revisjonskravet ved å ha selskaper i personlig eie istedenfor å utøve eierskapet gjennom et holdingselskap. En slik regel vil i praksis, for å være effektiv, måtte omfatte personer som i dag ikke har alminnelig regnskapsplikt etter regnskapsloven. En forutsetning for et forslag som kan hjemle revisjonsplikt i slike tilfeller, er derfor at regnskapsplikten og dens nærmere innhold avklares for slike personer, eventuelt at revisjonsplikt pålegges direkte på selskaper som disse personer har eierskap i. Begge alternativene krever utredning, og jeg ser det som naturlig at en i den evalueringen en har varslet, går gjennom dette spørsmålet og kommer tilbake til Stortinget med resultatet av evalueringen.

Antall selskap som blir omfattet, har også vært et tema i debatten så langt. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det totalt litt over 136 000 ikke-finansielle aksjeselskaper som oppfyller alle tre terskelverdier. Herunder er det ca. 17 000 morselskaper som ikke vil kunne fravelge revisjon, og antall AS som ifølge lovforslaget kan fravelge revisjon, blir ca. 119 000. I tillegg er det ca. 25 000 rene datterselskaper som kan ende opp med å måtte foreta enkelte revisjonshandlinger i større eller mindre grad, fordi morselskapets regnskap må revideres.

Så har også spørsmålet om revisjonsplikt for ansvarlige selskap vært et tema. Dette vurderte vi i proposisjonen, men den korte historien her er at vi også kommer til å gå gjennom dette i evalueringen i lys av den debatten vi har hatt i dag. Jeg kan understreke at forenklingen kommer til å fortsette, og hvis departementet kommer til at dette er praktisk mulig å gjennomføre på en god måte, vil vi selvsagt gjøre det.

Jeg minnes en valgplakat fra Arbeiderpartiet på slutten av 1940-tallet der det stod: Framskrittet kommer til å fortsette. Slik er det også her. Forenklingen kommer til å fortsette også på dette området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:27:22]: Først av alt vil jeg gi honnør til statsråden for at vi får gjøre nettopp det vedtaket vi gjør i dag.

I forbindelse med framleggelsen av denne proposisjonen ble det sendt ut en pressemelding på vegne av både finansministeren og næringsministeren om at revisjonsplikten blir opphevet fra 1. januar 2011. I ettertid har man kunnet lese i dagspressen at det har vært stilt spørsmål ved om man var i stand til å følge den datoen.

Mitt spørsmål til finansministeren er følgende: Kan statsråden bekrefte at datoen 1. januar 2011 står fast, og at disse selskapene nå kan innrette seg etter det og ikke måtte henge seg opp i den tvil som har blitt skapt gjennom dagspressen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:13]: Som jeg bl.a. har opplyst i svar på spørsmål fra representanten Rytman, skal vi prøve å gjøre alt vi kan for å legge til rette for at dette faktisk kan skje fra og med 1. januar 2011, slik som forutsatt.

Hvis Stortinget slutter seg til saken i dag, og slutter seg til den i neste runde, er det muligheter for å kunne få sanksjonert loven i statsråd 15. april. Så får vi kanskje et forhold til aksjeselskaper som allerede kanskje har avholdt sine generalforsamlinger. Men vi skal se på om det er mulig å lage en overgangsregel her, slik at de også kan bli omfattet.

Så glemte jeg i mitt innlegg å vise til at når det gjelder lovforslaget om oppbevaringsplikten, rekker vi ikke det i løpet av våren, men det vil komme så fort som mulig, slik at Stortinget også får anledning til å behandle det i løpet av året 2011.

Arve Kambe (H) [11:29:19]: Det som har vært den store saken etter framleggelsen, er at det har vært mye fram og tilbake mellom Stortinget, høringsorganisasjoner og Finansdepartementet. Det oppfatter iallfall Høyre som en noe rotete prosess. For finansministeren og næringsministeren står på pressekonferansen og forkynner at over 30 000 flere AS-er skal bli fritatt for revisjonsplikten enn det som skjer. Det jeg lurer på, er: Var den endringen som kom underveis i saksbehandlingen, basert på slurv i Finansdepartementet, eller var det rett og slett at departementet ombestemte seg fra proposisjonen ble lagt fram, til den kom til behandling i Stortinget?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:30:06]: Det kan vel mer betraktes som en glipp at man ikke hadde den fulle oversikt over antall selskaper, men jeg vil nok motsi at det dreier seg om slurv, for Finansdepartementet har ikke for vane å drive med det. Men her var det en glipp, og det viser seg at antallet var noe mindre. Samtidig, som jeg sa i innlegget mitt, er det viktig nå å glede seg over de selskapene som får en mulighet til å fravelge revisjon, og så får vi se hva framtiden bringer i forhold til om nye selskaper kan bringes inn i ordningen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:56]: Jeg stusset litt når finansministeren sa at han husker godt at Arbeiderpartiet hadde et slagord på slutten av 1940-tallet om at framskrittet skal fortsette. Det er mulig jeg har tatt litt feil av finansministerens alder, men det er vel heller slik at det er en del av den kollektive hukommelse i Arbeiderpartiet vi snakker om.

Mitt spørsmål går ikke på det, men på det som statsråden var inne på, nemlig de ansvarlige selskapene. Han varslet for så vidt at hvis Finansdepartementet fant ut at det var en god ordning, så ville man komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring. Vi har hørt Senterpartiets syn på dette, så mitt spørsmål er: Ser statsråden nå at det skulle være noe saklig grunnlag for å behandle den type selskaper på en annen måte enn dem vi i dag gir lettelse, slik at fremskrittet skal kunne fortsette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:57]: Det er fortsatt slik at undertegnede er født i 1950, men det sier kanskje litt om finansministerens kunnskaper om arbeiderbevegelsens historie at han kan vise til en valgplakat som han har lest om fra slutten av 1940-tallet.

Når det gjelder spørsmålet om ANS m.m., synes jeg at representanten Lundteigen hadde gode svar på de replikkene som var. Det er nødvendig å gå igjennom dette, for det er klart at det hadde vært ulike mye enklere hvis alle selskaper var aksjeselskaper – både lovteknisk og på andre måter. Men det er forskjellige eierformer, og det er behov for å gå igjennom saken. Hvis vi finner at dette kan la seg gjøre uten at det blir for mye styr, for å bruke det uttrykket, så vil Finansdepartementet gjøre det, for dette vil også være en del av den framtidige forenklingen på området.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [11:33:11]: Arbeidarpartiet har alltid vore oppteke av å skapa og ta vare på bedrifter og arbeidsplassar. Eit aktivt eigarskap og tilrettelegging av gode rammevilkår for bedriftene er ein kontinuerleg jobb. Vi ønskjer at bedriftene våre skal vera opptekne av å produsera og skapa, og vera gode arbeidsplassar. Derfor ønskjer vi òg å ta vekk unødvendige tidstjuvar og kostnader.

Å fjerna revisjonsplikta har vore ei utfordrande sak i avveginga mellom omsynet til skattekontroll og kampen mot økonomisk kriminalitet på den eine sida og forenkling og internasjonal utvikling på den andre sida. Å gjera kvardagen enklare for om lag 100 000 små bedrifter har vege tyngst for oss.

Med dette forslaget vil dei små aksjeselskapa sjølve få moglegheita til å vurdera om kostnadene knytte til revisjon overstig den eigennytten selskapa har med reviderte rekneskap.

Samtidig likestiller vi norske aksjeselskap og NUF med avgrensa ansvar når det gjeld krav til revisjon, noko som kan bidra til å svekkja insentiva for å nytta nettopp NUF som føretaksform. Dette er ei ønskt utvikling også sett får eit kontrollsynspunkt.

Dei fleste andre land i EU/EØS-områda har allereie gjeve unntak frå, eller har aldri hatt, revisjonsplikt for dei minste selskapa. No vert rammevilkåra for dei minste bedriftene tilpassa den internasjonale utviklinga. Det er bra.

Arbeidarpartiet har vore oppteke av at denne saka også har ei viktig side når det gjeld skattekontrollspørsmål. For å vareta omsynet til skatte- og avgiftskontroll og omsynet til kampen mot økonomisk kriminalitet er det føreslege at skatte- og avgiftsmyndigheitene får høve til å påleggja revisjonsplikt i inntil tre år når nærare vilkår er til stades – dette for aksjeselskap som har valt bort revisjon, samt NUF med avgrensa ansvar utan revisjonsplikt.

Å ta bort revisjonsplikta for små aksjeselskap er eit forenklingstiltak, der bedriftene sparar både tid og pengar. Dette er eit av mange forenklingstiltak som er med på å gjera kvardagen enklare for bedriftene våre. Under dette vil eg òg nemna regjeringas satsing på Altinn.

I stortingsmeldinga om innovasjon, St.meld. nr. 7 for 2008–2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge, varsla vi raud-grøne at det ville kome ein strategi for små og mellomstore bedrifter. I samband med dette er det sett ned eit råd med representantar frå næringsliv, næringsorganisasjonar og LO. Vi i Arbeidarpartiet har òg hatt mange rådslag/samråd der vi har motteke innspel på forenkling.

Eg vil òg nemna at det i Soria Moria II er teke inn at det skal føretakast ei vurdering av aksje- og rekneskapslovgjevinga med sikte på forenkling, og at det no ligg føre ein rapport på dette området, som er til vurdering.

Det er òg varsla ei stortingsmelding om framtidig næringspolitikk.

Avslutningsvis vil eg seia at finansministeren sa det så bra: Vi er ikkje i mål. Forenklinga kjem til å fortsetja, for denne regjeringa handlar.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:36:38]: Først av alt vil jeg igjen rette en takk til statsråden for at vi nå endelig får denne saken på plass. Det har tatt sin tid. Disse forslagene går flere år tilbake i tid. Flere av opposisjonspartiene har fremmet forslag i denne retningen gjentatte ganger. Det ser vi også nå i en annen sak som vi behandler i dag i tillegg til proposisjonen, som nettopp er et representantforslag. Representantforslaget tar også opp i seg det som har med oppbevaringsplikten av regnskapsdokument å gjøre, og det er trist at det ikke blir flertall for den saken i dag. Det er også trist å registrere at statsråden nå, under replikkordskiftet med undertegnede, har bekreftet at det heller ikke vil bli fremmet en sak i vårsesjonen i så henseende. Jeg håper i hvert fall at statsråden sørger for at det blir fortgang i arbeidet, og at det kommer så tidlig til høsten at det er mulig å få behandlet det i løpet av høstsesjonen, at dette ikke kommer så sent at Stortinget ikke får tid til å behandle saken.

Det har også vært litt spørsmål fram og tilbake knyttet til Senterpartiet, og det som har med ANS å gjøre. Jeg synes signalene fra Senterpartiet er veldig gode. Per i dag vil det være flertall i denne sal for akkurat det forslaget. Problemet er jo at det er nettopp Senterpartiet som ikke stemmer for forslag nr. 2. Der ligger jo den åpningen – riktignok vil det bli tatt på et senere møte i Stortinget, i og med at dette er en lovsak, men man har i hvert fall mulighet til å gå inn i det forslaget som ligger her.

Jeg er svært glad for at Sosialistisk Venstreparti, som er det eneste partiet i denne salen som nå har sagt at man er imot dette, har måttet gi seg i regjering. Det synes jeg er veldig positivt.

Men vi trenger å gå et skritt videre. Regjeringen har ennå ikke kommet til Stortinget med eller gitt uttrykk for hvor mye man vil redusere skjemaveldet. Våre naboland og EU har fastsatt sine mål. Denne regjeringen har ikke gjort det, jf. representanten Heggøs utsagn om at dette er en handlekraftig regjering som leverer.

Videre er det også helt klart en diskusjon knyttet til krav om aksjekapital, altså størrelsen på aksjekapitalen og det enmannsutvalget som har gjennomgått disse tingene, og som har kommet med en anbefaling. Jeg håper at regjeringen også kommer raskt med det.

Videre har man snakket mye om Altinn II. Jeg må bare si at det tar forferdelig lang tid. Når man får på plass noe sånt, kan man faktisk gjøre noe med skjemaveldet og måten å rapportere inn på. Så jeg håper statsråden, sammen med næringsministeren, får fortgang i det arbeidet, for det trenger de små og mellomstore bedriftene, som dette landet er tuftet på.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:40:02]: Som dagleg leiar i mindre bedrifter gjennom mange år har eg ofte lurt på hensikta med revisjon for desse små bedriftene. Grunnen var ei dyr teneste og det eg vil omtale som liten eller ingen kontroll. Vi såg at ved bokettersyn hadde likningsmyndigheitene funne manglar som utelukkande hadde si årsak i manglande rapportering av revisjon, som igjen fell på dagleg leiar eller eigar.

Det er også påfallande at dagleg leiar i dag må underskrive erklæringar som fullstendig fritek revisjonsfirmaet for erstatning eller ansvar for feil eller manglar, dette trass i ei dyr teneste og full tilgang for revisor til alt av ønskt kontroll, oversikt eller opplysningar.

Det er derfor ei glede at revisjonsplikta for mindre bedrifter no blir fjerna. Det fører slett ikkje alltid til at denne tenesta ikkje er ønskt av næringsdrivande, men revisjonsfirmaet må bidra til ei teneste som firmaet eller den næringsdrivande ser på som god og nyttig – og derav ønskt. Men samtidig utfordrar mengda av skjema og plikter dei næringsdrivande slik at også dette burde forenklast, spesielt i firma som har låg omsetning og få vedlegg.

Med styreerfaring frå selskap med under 1 mill. kr i omsetning til selskap med 3 mrd. kr i omsetning framstår det for meg som underleg at skjemavolumet er så – relativt – likt. Men det er eit skritt i rett lei for driftige og innovative gründerar som føler seg overkjørte av skjema og kontrollveldet, det som vi i dag skal vedta.

Det er også ei styrking av mindre selskap si konkurransekraft, noko som er svært viktig i eit land med eit av verdas høgste kostnadsnivå. Vidare forenkling forventar også næringslivet, i tråd med uttalte målsetjingar, der bl.a. oppbevaringsplikta bør få stort fokus.

Gunvor Eldegard (A) [11:42:27]: Først vil eg berre takka komiteen for godt arbeid og for ein god debatt. Dette er ei sak som alle er glade for, og som alle nesten har lyst til å ta litt av æra for i dag – og sjølv om det er den raud-grøne regjeringa som gjennomfører dette, kan me vel vera så rause at me kan dela på det. Det viktigaste er no vedtaket og den forenklinga som blir gjennomført for 119 132 bedrifter, som kan fråvelja revisjon.

Men eg har eit par kommentarar til debatten. Dei to sakene som det har vore størst usemje om, er for det første dette med konsern og morselskap, for det andre ANS. Når det gjeld konsern, er det faktisk sånn at idet ein lagar konsernmodellar, er det mindre gjennomsiktig, og det kan kanskje vera behov for større kontroll i desse typane selskap. Eg har lyst til å seia to ting om det. Me skal evaluera dette om to år. Da har ein høve til å koma tilbake til dette. Så er det ganske viktig å seia at me krev ikkje revisjon av dotterselskapa. Det vil i så fall vera arbeid til revisor. Eg har òg snakka med Revisorforeningen, og dei vil sjølvsagt kunna gjera noko arbeid for dotterselskapa, men ikkje ein full revisjon.

Når det gjeld dette med ANS og fleire enn fem deltakarar – som har vore oppe her fleire gonger – er det riktig at utvalet foreslo å ta vekk den føresegna. Men dei foreslo det saman med eit forslag om alminneleg rett for ein einskild deltakar til å krevja revisjon for heile selskapet. Det ville faktisk vorte eit skjerpa forslag for dei med mindre enn fem deltakarar. Difor – i denne omgangen – har me berre valt å vidareføra gjeldande rett. Men sjølvsagt må justering av terskelverdiane vera den same for små aksjeselskap. Men, som eg har sagt før, dette skal òg evaluerast.

Det er òg nemnt andre selskapsformer. Utvalet har sett på andre selskapsformer, men foreslår ikkje endringar i andre selskapsformer. Men det kan me òg sjå på ved ei eventuell evaluering.

Til slutt: Eg tok opp eit forslag på vegner av finanskomiteen i hovudinnlegget mitt. Det er ennå ikkje delt ut. Eg vil berre seia at det handlar berre om at «begrenset revisjon» er endra til «forenklet revisorkontroll». Det kjem ut frå sekretariatet snart.

Presidenten: Presidenten kan i hvert fall nå gjøre oppmerksom på at forslaget representanten Gunvor Eldegard har referert til, vil bli behandlet på ordinær måte.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

(Votering, se sidene 3367 og 3373)