Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [19:49:45]: En stabil og sikker forsyning av kraft er helt sentralt – både for husholdninger og for næringslivet. For Arbeiderpartiet og regjeringen er forsyningssikkerhet en viktig bærebjelke i energipolitikken.

Forsyningssikkerhet kommer også opp i en av sakene vi skal diskutere senere i kveld, nemlig Hardangersaken.

Denne vinteren har vi hatt, og har fortsatt, en vanskelig situasjon i kraftmarkedet. Vi har hatt lav fyllingsgrad i vannmagasinene og kaldt vær. Arbeiderpartiets og regjeringens politikk for å bedre situasjonen i kraftmarkedet er tredelt:

• Vi må produsere mer strøm.

• Vi må ruste opp kraftlinjenettet og bygge nye kraftlinjer.

• Vi må satse på energiøkonomisering.

Regjeringens satsing på automatisk måleravlesning er også et positivt bidrag.

Når det gjelder å produsere mer kraft i Norge, vil jeg særlig trekke fram avtalen med Sverige om grønne sertifikater. Sammen skal vi produsere 26 TWh ny fornybar kraft. Det er et stort bidrag til kraftsituasjonen, og det vil komme Norge til gode.

Fra 2006 til 2009 ble det gitt tillatelser til ny produksjon for 6 TWh per år. Det er dobbelt så mye som i forrige periode. Vi har doblet saksbehandlingskapasiteten i NVE, og det vil bidra til kortere saksbehandling i slike saker. NVE har også fått beskjed om å prioritere områder med kraftunderskudd.

En styrking av kraftsystemet er helt sentralt for å bedre forsyningssikkerheten. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen har fattet gode vedtak for å få på plass en slik styrking.

Kraftlinjen fra Sima til Samnanger i Hordaland skal vi diskutere senere i dag – så nå nøyer jeg meg med å si at den linjen vil styrke kraftsituasjonen i bergensområdet. Regjeringens stadfesting av vedtaket var veldig positivt.

I forrige uke fattet regjeringen første delvedtak for kraftlinjen fra Ørskog til Sogndal. Denne kraftlinjen er svært viktig for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. For Arbeiderpartiet og regjeringen er det viktig at den linjen kommer på plass så snart som mulig.

Regjeringen har satset stort på energieffektivitet. Gjennom Enova har det blitt gitt støtte til prosjekter både i husholdninger og i industrien. Fra 2006 til 2011 er det satt av over 8 mrd. kr til en satsing på energieffektivitet gjennom Enova. Fra 2006 til 2009 har Enova gitt støtte til prosjekter som vil spare inn 8,3 TWh per år. Dette er et utrolig viktig bidrag.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på den langsiktige utviklingen av energipolitikken i Norge. Utvalget består av representanter fra de relevante aktørene i sektoren og skal se på utviklingen av energisektoren fram mot 2030 og 2050. Basert på utvalgets rapport kommer regjeringen med en stortingsmelding om temaet. Det gir oss anledning til å ta den store debatten om energipolitikken i denne salen.

Vi har fått på plass en del viktige vedtak for utvikling av kraftsituasjonen. For Arbeiderpartiet og regjeringen er hensynet til forsyningssikkerhet, gode vilkår både for husholdninger og ikke minst for industrien og målet om én kraftpris i Norge en rettesnor i energipolitikken.

Jeg anbefaler herved innstillingen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:53:50]: Denne debatten er en klassiker, til glede for nye lyttere. Dessverre, må en si, for dette er noe som vi burde hatt bedre kontroll på enn det vi har. Kraftsituasjonen er anstrengt. Vinterprisene på strøm vil nå vare hele året, kunne vi lese i avisen i dag, og det er i realiteten karakterboka på en feilslått energipolitikk de siste fem og et halvt år.

I Stortinget i fjor, den 3. mars 2010, sa statsministeren i Stortingets spørretime:

«Så jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Dette er et gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det aller meste.»

Det er grunnlaget for denne debatten. Dette er altså ikke bare et marked som har gått amok på egen hånd. Dette er ikke noe som har skjedd plutselig; dette er noe som vi som politikere har hatt sjansen til å styre i veldig, veldig stor grad. Derfor er det også en debatt som må tas i denne sal, når vi vet at kraftsituasjonen fortsatt er anstrengt og vi går mot vinterpriser hele året.

Tor-Arne Strøm fra Arbeiderpartiet sa at løsningen her er mer kraft, mer enøk og mer linje. Det samme kunne vi lese da representanten Borten Moe i august 2006 i Klassekampen sa at kraftsituasjonen skulle være et tema på Senterpartiets gruppemøte, for nå måtte det skje noe. Og det måtte bygges mer kraft og mer linje og drives mer enøk. Løsningen her er ikke ny, det er bare det at en har gjennomført det på en utilstrekkelig måte. Da sier jeg ikke at det ikke har skjedd noe, men det har ikke skjedd nok i forhold til behovene som vi vet er der.

Det viser egentlig hvor mye penger Enova disponerer – for så vidt hyggelig for Enova – men det er i realiteten prisen på dårlig samvittighet. Enova hadde ikke hatt den summen penger å bruke hvis vi hadde fått til den politikken som alle egentlig ønsker i utgangspunktet, nemlig grønne sertifikater, fra 2006.

Men jeg er optimistisk i forhold til en ny statsråd. Han har nye muligheter. Han kan snu steinene i ruinene av den energipolitikken han har overtatt – og der er det mange steiner å snu. Han slipper kampen om det skal gjennomføres en energimelding. Den forrige statsråden mente det bare var papirarbeid og unødvendig byråkrati, som han skrev i en kronikk som ble publisert på Senterpartiets webside 31. august 2009. Nå vet vi at regjeringen ikke lenger mener det, og det er bra. Så vil regjeringen skryte av at nå kommer linjen Ørskog–Fardal på plass, forhåpentligvis i 2015 – det er kjempebra. Det triste er bare at da Statnett var i Ålesund i mai 2006, sa de at den linjen skulle være på plass i 2011. Nå er vi i 2011, og nå snakker vi om 2015. Det er igjen en karakter over regjeringens politikk: forsinkelse og forsinkelse.

Ny kraftproduksjon er viktig, fornybar energi er viktig. Jeg stoler på at statsråden her vil kjempe fram en sterkere satsing på vannkraft enn det vi har sett ikke bare når det gjelder opprustning og utvidelse av eksisterende verk, men også når det gjelder å våge å se på nye kraftverk og større kraftverk.

Jeg håper statsråden vil gjøre som han sa i Adresseavisen i fjor høst: delegere mer av konsesjonsmyndighetene for småkraftverk til lokale myndigheter. Og jeg håper at statsråden når grønne sertifikater kommer i gang, vil sikre at vi ikke får en propp i konsesjonssystemet som gjør at vannkraften blir liggende, mens vindkraften går igjennom – eller der gjerne, uheldigvis, vindkraften også kan bli liggende.

Jeg håper statsråden vil gjøre som ha sa i Adresseavisen i fjor høst, nemlig å ta i bruk de mobile gasskraftverkene, hvis de kan påvirke pris. Jeg aksepterer fullt ut at i noen tilfeller, når det ikke er flaskehalsproblemer, vil de ikke nødvendigvis bety mye for pris, det kan bety noe for hvordan vi rasjonerer vannet. Men jeg håper at man i hvert fall følger opp at når det er flaskehalser, skal de mobile gasskraftverkene brukes mer offensivt enn det som er tilfellet i dag.

Så håper jeg statsråden sørger for at regjeringen får klarhet i hva de mener med kraftlinjepolitikken. Jeg tror alle er enige om og kan konstatere at det er blitt investert for lite i kraftlinjer de siste årene, men det er jo litt fordi NVEs inntektssystem faktisk belønner dem som ikke investerer i kraftlinjer, men som bare vedlikeholder det som allerede er der. Da er det faktisk et politisk ansvar og ikke nettselskapenes ansvar. Så håper jeg at han blir enig med regjeringen om hva en vil med utenlandskabler. Skal vi være Europas batteri, eller skal vi holde igjen? Det er to ulike retninger.

Når det gjelder AMS, altså toveiskommunikasjon, ble også det løftet fram som et skalkeskjul for at mye skjer. Jeg tror ikke det er noen i denne sal som er imot toveiskommunikasjon, men la oss ikke overdrive effektene. Det er mulig at det tar 20 år før vi i det hele tatt får tilbakebetalt investeringen. Da er ikke det et tiltak som reduserer strømregningen, men det er et tiltak som gjør at du blir mer trygg på at du betaler riktig for strømmen.

Bjørn Lødemel (H) [19:59:13]: Dei to siste vintrane har vi opplevd ein langt vanskelegare forsyningssituasjon enn normalt. Lite nedbør, problem med kjernekraftverk i Sverige og høgt straumforbruk har ifølgje Statnett vore dei viktigaste årsakene til ei anstrengd kraftforsyning og høge straumprisar.

I langt større grad enn vanleg har vi fått erfare kor sårbar vår vassbaserte kraftforsyning er. Så lenge vasskrafta utgjer den dominerande delen av den norske kraftproduksjonen, må vi akseptere at vi periodevis vil oppleve store variasjonar mellom tilgangen på og forbruket av kraft, som statsråden heilt riktig skriv i brevet sitt til komiteen.

Han har også heilt rett i at det er avgjerande at vi har eit rammeverk som gjer oss i stand til å handtere denne typen kortvarige kraftsituasjonar utan at det gir store konsekvensar for forbrukarane av kraft.

Høgre er derfor glad for at regjeringa endeleg har bestemt seg for å fremje ei energimelding for Stortinget. Den siste var det dåverande statsråd Einar Steensnæs som la fram for Stortinget, i desember 2003. Det er langt på veg ein skandale at det har teke så lang tid.

Statnett viser til at magasinfyllinga denne vinteren var endå lågare enn ho var i 2003, i tillegg til at straumforbruket no er langt høgare. Når situasjonen likevel ikkje er meir dramatisk i dag, kjem det av at vi har betre samband til utlandet og dermed større moglegheiter for import av kraft, i tillegg til at vi har eit gasskraftverk i gang på Kårstø.

På den bakgrunnen er det eit stort paradoks at vi i dag har ein energiminister som vil avgrense utbygginga av overføringskapasiteten til resten av Europa. Olje- og energiministeren vil dermed gjere oss endå meir avhengige av at det regner og blæs her i landet. Han representerer dessutan eit parti som i si tid gjekk ut av regjering på grunn av sin motstand mot nettopp gasskraftverket på Kårstø.

Medan dåverande statsråd Steensnæs la fram ei stortingsmelding om forsyningssikkerheita, har altså dagens olje- og energiminister signalisert ein politikk som vil svekkje vår forsyningssikkerheit.

Høgre er fundamentalt ueinig med olje- og energiministeren i dette spørsmålet. Vi meiner at vi treng fleire, ikkje færre utanlandslinjer. Det vil styrkje vår forsyningssikkerheit, fordi vi då kan importere kraft produsert med andre energikjelder når det er tørt og kaldt her i landet, og det er lite vatn i magasina, slik vi har gjort dei to siste vintrane. Det seier seg sjølv at det er grenser for kor lenge vi kan tappe av reservane i vassmagasina.

Høgre meiner at Noreg har vore tent med den liberaliseringa av kraftmarknaden som energilova førte med seg. Det at vi har ein open marknad i Norden, i tillegg til kraftutveksling med resten av Europa, gjer at vi er mindre sårbare, fordi vi får tilgang til ein større marknad og meir differensiert produksjon. På same tid treng våre kraftprodusentar ein marknad å eksportere til i periodar med overskot på kraft.

Representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti inneheld mange gode punkt som Høgre vil slutte seg til. Høgre er einig i behovet for å styrkje overføringssambandet innalands, så vel som å styrkje det nordiske samarbeidet gjennom etablering av nye overføringslinjer til utlandet. Vi er også einige i satsinga på produksjon av ny fornybar energi i Noreg gjennom grøne sertifikat.

Vi er heilt einige i at myndigheitene må seie ja til bygging av eit nytt gasskraftverk i Midt-Noreg med CO₂-handtering, der staten dekkjer meirkostnadene med fangst av CO₂ utover kvotepris og tek ansvaret for transport og lagring av CO₂.

Høgre er også heilt einig i at det er behov for ei betydeleg satsing på energieffektivisering, og at det så raskt som praktisk mogleg bør innførast avanserte målesystem hos straumkundane.

Høgre er likevel ikkje einig i alle forslaga. Det gjeld bl.a. å innføre ein parallell til KILE-kostnader dersom eit kraftselskap ikkje er i stand til å levere straum. Det vil vere eit tilbakeskritt når det gjeld energilova. Ein kan ikkje utan vidare overføre prinsippet om KILE-kostnader frå nettet til kraftproduksjon.

I motsetning til kraftproduksjonen, som er ein del av ein marknad med fleire konkurrerande aktørar, er nettselskapa i en monopolsituasjon. Det blir derfor ikkje rett å samanlikne produksjon og nett på denne måten, og etter Høgre sitt syn vil det vere negativt for straumkundane.

For å hindre at magasina går tomme, med svært høge straumprisar som konsekvens, bør i staden overføringssambandet til utlandet bli styrkt, slik at det kan bli importert meir kraft når Noreg er i ein underskotssituasjon, og eksportert kraft i ein overskotssituasjon.

Kraftproduksjonen i Noreg bør også bli styrkt, bl.a. gjennom grøne sertifikat og kortare sakshandsamingstid for konsesjonssøknader om kraftproduksjon og overføringsnett. Dette må det også leggjast til rette for i den nye energimeldinga som er lova ein gong i framtida.

Snorre Serigstad Valen (SV) [20:04:15]: Innledningsvis må jeg jo si at det er interessant å høre statsråden bli belært om forsyningssikkerhet og kraftkrise av en representant som langt på vei ble valgt inn på Stortinget på sin motstand mot ny overføringskapasitet til Midt-Norge. Dessuten er kritikken av statsråden urettferdig, nettopp fordi det under statsråden gjøres en rekke ting for å forhindre framtidige kraftkriser i Norge. Og så vil jeg i denne debatten, som i mange tidligere debatter, påpeke at en kilowattime spart alltid er den beste og billigste kilowattimen.

De kraftig økte midlene Enova har fått til disposisjon under denne regjeringen, har vært veldig viktige både for industri og husholdninger. Over 8 mrd. kr er gitt de siste fem årene. Det handler ikke, som representanten Solvik-Olsen hevder, om «dårlig samvittighet», men om en stor satsing. De fantastiske prosjektene vi f.eks. har fått til og fått gjennomført i samarbeid med industrien, handler om noe helt annet enn de grønne sertifikatenes virkeområde.

På fornybar energi skjer det også mye. Behandlingstiden per sak i NVE er redusert. I perioden 2006 til 2009 ble det gitt tillatelser til nesten dobbelt så mye ny produksjon som under Bondevik II-regjeringen. I 2010 avgjorde NVE fire ganger så mange saker som i 2004 – mye som et resultat av den rød-grønne regjeringens politikk. Enova har tildelt over 2 mrd. kr til vindprosjekter og over 200 mill. kr til prosjekter for demonstrasjon av ny teknologi.

Nea–Järpströmmen er på plass, med de økningene i kapasitet det gir. Regjeringen har varslet en ny energimelding, og jeg merker meg at enkelte i opposisjonen beklager seg over at det i forkant av meldingen skal gjøres et grundig faglig arbeid. Dem om det – jeg er glad for at vi gjør en grundig jobb for å skaffe oss oversikt over landets energisituasjon i de kommende tiårene, for det er en stor og veldig viktig debatt.

Et spesielt gledelig tiltak mener jeg er framskyndingen av automatisk måleravlesning. I seg selv betyr dette mer nøyaktig avlesning av strømforbruk, men det gir ikke minst muligheten for det Fremskrittspartiet ikke snakker om, nemlig strømstyring på et helt annet plan enn i dag. Det vil kunne bidra til reduserte effekttopper, lavere forbruk og lavere strømregninger for folk. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet harselerer med dette virkemiddelet både i salen og i sine merknader, og jeg anbefaler dem en tur til Malvik, der det lokale e-verket demonstrerer et helt annet potensial i denne teknologien enn det Fremskrittspartiet later til å innse. I denne teknologien ligger det også rom for – om Stortinget skulle være så vist i framtiden å støtte SVs ønske om å utrede det – et flerprissystem på strøm. Da lar det seg gjennomføre.

Det er også grunn til å merke seg opposisjonspartienes bruk av sitater i merknadene. Jens Stoltenberg siteres fra et avisutklipp i 2002, der han uttaler:

«En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene (…). Alt man trenger å gjøre, er å montere nye strømmålere og å lage et flerprissystem.»

Men det er jo nettopp dette regjeringen nå legger til rette for og gir muligheten til. Olje- og energiministeren redegjør jo nettopp for en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Flere av forslagene som stilles i denne saken, er ting regjeringen allerede jobber godt med. Fremskrittspartiet får bestemme seg – enten synes de nye og smarte strømmålere er sløseri som bare gir folk en besparelse på det de hevder er en femtilapp i året, eller så får de støtte opp om nettopp det Stoltenberg tok til orde for i 2002, og som regjeringen nå jobber med, i tråd med det statsministeren sa den gangen.

Det samme kan sies om forslagsstillernes parti – enten så tar man ansvar for kraftsituasjonen når viktige avveininger skal tas, eller så gjør man ikke det. Da Kristelig Folkeparti styrte Olje- og energidepartementet, kastet de Midt-Norge inn i en alvorlig kraftkrise ved uten betenkeligheter å gå inn for byggingen av Ormen Lange, trass i SVs og andres advarsler om hva dette ville gjøre med kraftsituasjonen i regionen. Uten dette uansvarlige vedtaket ville situasjonen i Midt-Norge kunne sett ganske så annerledes ut. Det bærer derfor litt preg av avlat når Kristelig Folkeparti såpass kraftig angriper regjeringen i denne saken, og de viser at de har frekkhetens nådegave – Kristelig Folkepartis egen rolle i kraftkrisen tatt i betraktning. Men frekkhetens nådegave er vel også en nådegave!

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om «frekkhetens nådegave» er et parlamentarisk uttrykk.

Knut Magnus Olsen (Sp) [20:08:51]: Regjeringen er svært opptatt av å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre framtidige kraftkriser. Vi har stor forståelse for den utfordringen høye og ustabile kraftpriser har vært for både næringsliv og husholdninger. Nettopp har vi iverksatt en rekke tiltak for å bøte på situasjonen både på kort og lang sikt, og fokus er på bergensområdet og Midt-Norge, der utfordringene er størst.

Arbeidet med å sikre forsyningssikkerheten og hindre framtidige kraftkriser må gjøres fra flere vinkler. Vi må produsere mer kraft, og husholdere bedre med den vi har. Vi må sørge for at kraften kommer fram, og vi må kunne håndtere kortvarige ubalanser i kraftsystemet. Senterpartiets mål er tilstrekkelig kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og like kraftpriser i hele landet.

Senterpartiet har arbeidet hardt for å få gjennom avtalen med Sverige om grønne sertifikater. Den vil føre til et kraftig oppsving i produksjon av ny fornybar energi i begge land. De slunkne vannmagasinene minner oss jevnlig om behovet for å produsere mer kraft, fra både vann, vind og bio.

Vi må bruke den kraften vi har, mer fornuftig. Senere i dag vil vi diskutere hvordan vi kan få bygningsmassen til ikke bare å bruke mindre kraft, men på sikt også produsere kraft selv. Samtidig er det også mye å hente i energieffektivisering av anleggsbransjen. Vi har også satt i gang tiltak som gir husholdningene mulighet til aktivt å holde kontroll på sitt eget strømforbruk, og dermed ha incentiver til sparing. Satsing på AMS – automatisk måleravlesing – som flere har nevnt, rulles som kjent først ut i Midt-Norge.

Kraften må fram dit den trengs. Derfor har Senterpartiet stått på for å realisere overføringsforbindelse mellom Ørskog og Sogndal, og vi er også utålmodige etter å få Sima–Samnanger ferdigstilt. Samtidig ser vi at også Nord-Norge har behov for bedre nett. Statnett planlegger å investere 40 mrd. kr i nettutbygging, og det er ikke så rent lite.

Som vi har vektlagt i tidligere debatter om saken, vil vi gjennomgå rammevilkårene for nedtapping av kraftmagasinene. Vi vil at regjeringen i den nye avtalen med Enova vurderer å endre formålet til også å gi mulighet til styrking av forsyningsbalansen i områder med en anstrengt kraftsituasjon. Hvis olje- og gassnæringen skal utvide produksjonen i underskuddsår, skal de bidra med finansiering av utbyggingskostnader samt mer produksjon inn på nettet.

Temaet som tas opp av forslagsstillerne, er stort og komplekst og krever derfor en rekke ulike tiltak. Arbeidet med å styrke kraftforsyningen gir resultater. Regjeringen har nådd mange viktige milepæler i energipolitikken. Senest 4. april i år ble det fattet et delvedtak i byggingen av kraftlinjen mellom Sogndal og Ørskog. Samtidig er det nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og energiutviklingen. Utvalgets rapport vil bli viktig i det videre arbeidet med dette temaet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [20:12:23]: De siste to vintrene har Norge opplevd en svært anstrengt kraftsituasjon med høye strømpriser som varierer etter hvor i landet man bor. Befolkningen i Midt-Norge har opplevd pristopper på 12–14 kr per kilowattime strøm enkelte tider på døgnet. Strømregningen for siste del av 2010 ble tidenes høyeste. Mange strømkunder fikk dobbelt så høy strømregning som på samme tid i fjor.

Ifølge siste rapport fra NVE var magasinfyllingen i norske vannmagasiner på slutten av uke 13 18 pst. Det er 21,4 pst. under normalen, og 4 pst. under det laveste nivået som noen gang tidligere er målt. Regjeringen har satt en ny rekord.

Økt nedbør og tiltakende snøsmelting har bedret utsiktene noe, men Norge er fremdeles avhengig av høy import av strøm, og vi er svært sårbare for feil. Faren for strømrasjonering er ikke avblåst.

Forrige gang Norge opplevde en liknende kraftsituasjon, var vinteren 2002–2003. Den gangen var det Einar Steensnæs fra Kristelig Folkeparti som var olje- og energiminister. Han måtte tåle knallhard kritikk i Stortinget og i mediene for høye strømpriser. Statsråden tålte knallhard kritikk. Nåværende statsminister Jens Stoltenberg sa til Dagbladet 16. desember 2002:

«Jeg er rystet over at olje- og energiminister Einar Steensnæs skyver ansvaret for de høye strømprisene fra seg (…). En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke (…). Alt man trenger å gjøre, er å montere nye strømmålere og å lage et flerprissystem.»

SV og Senterpartiet fremmet forslag i Stortinget den vinteren om å innføre krav til magasinfylling i vannkraftverkene, og slik hindre energiselskapene i å selge strøm ut av landet. Kristin Halvorsen uttalte til NTB at «det som nå skjer er jo at den kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk».

Jeg konstaterer at kreativiteten og de lettvinte løsningene, vil jeg legge til, forsvant som dugg for solen – og godt er det – i det øyeblikket de rød-grønne gikk inn i regjeringskontorene. Der olje- og energiminister Einar Steensnæs svarte med en energimelding med konkrete forslag til tiltak samme år som strømkrisen fant sted, har dagens regjering svart med å bytte statsråder. Statsråd Einar Steensnæs svarte med å legge til rette for grønne sertifikater, som skulle være på plass innen 2006. Ja, vi kjenner historien – kanskje 2012. Statsråd Steensnæs svarte med planleggingen av nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge. Vi kjenner svaret – kanskje 2012–2013. Statsråd Einar Steensnæs svarte med toveis kommunikasjon – ja, vi kjenner svarte en gang i løpet av noen år.

Kristelig Folkeparti mener Norge nå trenger en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre framtidige kraftkriser. Vi har også behov for å gjennomgå energiloven med formål å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet, og tydeliggjøre det politiske ansvaret for forsyningssikkerheten. Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør ha det overordnede ansvar for forsyningssikkerheten.

En handlingsplan for økt forsyningssikkerhet bør fokusere på økt kraftproduksjon, nye kraftlinjer, sterkere satsing på energieffektivisering – spesielt i byggesektoren. Kristelig Folkeparti mener vi må få på plass flere overføringslinjer til utlandet for både å sikre import av strøm når vi trenger det, og samtidig sikre avsetning for overskuddskraft når det regner mye i gamlelandet.

Kristelig Folkeparti tar også til orde for bygging av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge, forutsatt krav om rensing fra dag én, og at staten tar regningen for renseanlegget. Men dette fikk vi avklaringer på i forrige debatt.

For øvrig viser jeg til representantforslaget, og tar også opp vårt forslag som er fremmet i innstillingen.

Så til representanten Serigstad Valen som mener at jeg har en nådegave. Ja, kanskje jeg har noen nådegaver. Ikke vet jeg, men jeg vet iallfall at Kristelig Folkeparti har en nådegave i forhold til handlingskraft, både når vi sitter i regjering og når vi sitter i opposisjon. Det er den Kristelig Folkeparti etterlyser å se nå i dagens regjering. Vi kom med forslag i 2002 og 2003, som er de samme forslagene som jeg regner med at neste taler vil gjenta i sitt innlegg, for det har ikke skjedd noe etter fem og et halvt år med flertallsregjering. Det har ikke skjedd noe i den tiden vi har lagt bak oss.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ola Borten Moe [20:17:45]: I likhet med Solvik-Olsen slår det meg at jeg har vært med på dette før. Det slo meg også at vi diskuterer snøen som falt i fjor, både bokstavelig og metafysisk. Men jeg ser fram til en viktig debatt om et viktig tema med Stortinget.

Forsyningssikkerheten for strøm handler om vår grunnleggende evne til å dekke forbruket av strøm over tid, dvs. utviklingen i produksjon, forbruk og overføringskapasitet. For det norske vannkraftsystemet innebærer dette at vi må ha en kraftforsyning som er robust nok til å tåle de store variasjonene vi opplever i værforhold fra år til år, i dette tilfellet flere år på rad. Samtidig avhenger forsyningssikkerheten av at vi organiserer kraftforsyningen på en måte som gjør oss i stand til å håndtere svikt i nedbøren når slike situasjoner oppstår.

For å få en varig sikring av forsyningen av kraft nasjonalt og regionalt trenger vi en langsiktig satsing på både

• nettutbygging

• ny kraftproduksjon

• energieffektivisering

Vi ser i dag at flere regioner har utfordringer med tilstrekkelig produksjon og overføringskapasitet. Nettutbyggingen har en avgjørende rolle i å binde forbruk og produksjon sammen på tvers av landsdelene. Her vil jeg understreke viktigheten av at de planlagte kraftlinjene til bergensområdet, Midt-Norge og Nord-Norge blir gjennomført, i tillegg til noe overføringskapasitet til utlandet.

Sima–Samnanger skal styrke forsyningssikkerheten inn mot Bergensregionen og legge til rette for utbygging av fornybar energi i regionen. Statnett gjenopptok byggearbeidene denne måneden med sikte på å ferdigstille forbindelsen innen utgangen av 2012.

Regjeringen gikk i november 2010 inn for at det kunne fattes vedtak for deler av kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal. Dette er nødvendig for å opprettholde framdriften i arbeidet med kraftledningen, samtidig som vi imøtekommer lokale ønsker om ytterligere utredninger og søknader for alternative løsninger. Vi har nå fattet et første delvedtak i saken, og legger opp til at det fattes vedtak for resten av kraftledningen i løpet av året. Prosessen muliggjør dermed ferdigstillelse av kraftframføringen innen utgangen av 2015. Dette gjør det også mulig å realisere et potensial for økt kraftproduksjon i området på mellom 4 og 5 TWh.

Jeg mener også at det er nødvendig med nettutvikling i Nord-Norge for å bedre forsyningssikkerheten i den landsdelen, og for å sikre forsyning til planlagt nytt kraftforbruk fra bl.a. petroleumsindustrien. Fjerning av flaskehalser i nettet sørover fra Finnmark vil også legge til rette for økt utnyttelse av et stort vindkraftpotensial i denne regionen. Statnett har konsesjonssøkt en ny 420 kV fra Ofoten til Balsfjord og en ny 420 kV fra Balsfjord til Hammerfest.

Vannkraft har mange fordeler, men en utfordring er at produksjonen varierer betydelig over sesonger og år. Det innebærer at vi i perioder vil ha et overskudd på kraft, og i andre perioder et underskudd. For å kompensere for disse variasjonene er forbindelser til utlandet viktig. Landene rundt oss har en bredere og annen sammensetning av kraftproduksjonen enn det Norge har. Gjennom utenlandsforbindelsene kan vi dra veksler på hverandre og hjelpe hverandre når det trengs. Det er det ingen som er uenig i. Det har vi hatt lange tradisjoner for. Men dette er et spørsmål der jeg vil advare mot en svart-hvitt-tilnærming, der man enten er for alt eller mot alt, og gjøre dette spørsmålet til et altfor enkelt spørsmål. Det er viktige avveininger som må gjøres, og Stortinget vil få rik anledning til å diskutere og debattere dette senere.

Utbyggingen av ny kraftproduksjon legger grunnlaget for forsyningssikkerheten i årene framover. Norge og Sverige skal gjennom felles elsertifikater bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 og fram til 2020. Dette utgjør 13 pst. av dagens totale fornybarproduksjon i de to landene. Det er en formidabel satsing på fornybar kraftutbygging – et taktskifte – vi nå er vitne til.

I tillegg er vi i samtaler med EU-kommisjonen om hvilke målsetninger vi skal ha i etterkant av fornybardirektivet. Vi deler EUs ambisjoner når det gjelder fornybar energi, og vi er innstilt på å øke vår fornybarandel utover nivået i 2005.

Også på området energieffektivisering har det skjedd mye. Enova har utvidet sine rammer betydelig, og man leverer hele tiden resultater.

Jeg skal avslutte med å si at regjeringen har varslet at vi kommer til å legge fram en stortingsmelding om energipolitikken. Vi kommer også til å ønske å diskutere nettpolitikk med Stortinget. I denne forbindelse er det nå nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og energiutviklingen fram mot 2030 og 2050. Dette vil bli et viktig bidrag, men jeg vil også si at vi kjenner mange av variablene, og at vi derfor leverer politikk på alle de viktige utfordringene fortløpende.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjørn Lødemel (H) [20:23:13]: Det har skapt stor bekymring det ministeren sa om at kablar til utlandet bør kuttast for å sikre Noreg låg nok og lik pris på straum. Vi veit at det er store planar for utbygging av fornybar energi i Noreg. Vi veit at det er eit stort potensial for småkraft og anna kraftutbygging, og vi har sett dei siste to åra at vi er svært avhengige av å ha import frå utlandet for å kunne dekkje innanlandsbehovet.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden villig til både å gamble med vår forsyningstryggleik og til ikkje å utnytte potensialet for produksjon av kraft ved å kutte kablane til utlandet?

Statsråd Ola Borten Moe [20:23:58]: Som statsråd har jeg aldri sagt at vi skal kutte kablene til utlandet. Jeg vil anta at representanten refererer til en uttalelse som sto i avisen i 2006 – som altså er fem år tilbake i tid – og i den grad jeg som statsråd er nødt til å si at jeg er uenig med meg selv som stortingsrepresentant, så måtte det være på akkurat det punktet. Når det er sagt, synes jeg også at vi alle sammen skal være åpne for og ærlige på at dette ikke minst er et spørsmål om dosering. Det er ikke uinteressant om vi har ti forbindelser til utlandet, eller om vi har 100 forbindelser til utlandet. Det er også et spørsmål om hvilken infrastruktur vi er villig til å bygge ut i bakkant av disse utenlandsforbindelsene, og hvilke formål det er vi skal tjene. Men bare la meg slå fast kategorisk: Forsyningssikkerhet er noe denne regjeringen aldri kommer til å gamble med.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:25:20]: Hvis jeg forstår statsråden riktig, er det altså ikke snakk om en svart-hvitt-tilnærming når det gjelder kabler til utlandet, men en fornuftig tilnærming til både hva slags kraftproduksjon en har og hvilken forsyningssikkerhet en ønsker å oppnå. Og da er jeg veldig glad for det, for det har vært akilleshælen i den rosen jeg har gitt statsråden før, men da kan vi altså kvittere ut den og satse på at han heller følger opp de andre offensive tingene han har sagt.

Men jeg skulle likevel ha hørt hvilke visjoner statsråden har med hensyn til å være Europas batteri – det var en kjernesak både for tidligere energiminister Åslaug Haga og for tidligere energiminister Terje Riis-Johansen. Det ble faktisk fremmet som en av de fremste sakene de skulle jobbe for. Da handler det jo mer om å ivareta energiforsyningen til utlandet enn at vi har til eget behov. Det vil bety en rovdrift på egen vannkraft som vannkraftsystemet vårt i dag ikke er bygd for. Hvilke visjoner og tanker har en i forhold til Europas batteri?

Statsråd Ola Borten Moe [20:26:25]: La meg starte med å si at det er en svært viktig problemstilling som representanten Solvik-Olsen reiser, og at det kanskje er litt utakknemlig å skulle forsøke å svare fyllestgjørende på det i løpet av 1 minutt i et replikkordskifte. Men utgangspunktet mitt når vi går inn i de debattene – og da vil jeg også si at dette er ting som vi får anledning til å diskutere bredt i Stortinget – det er jo at det er norske hensyn som er nødt til å ivaretas, det er våre behov for forsyningssikkerhet, det er våre behov for å ha god tilgang på kraft til forbrukere og industri, og det er å sikre kraftprodusenter stødige og gode rammevilkår som sikrer nødvendige investeringer, og så byr vår reguleringskapasitet på en del spennende muligheter knyttet opp mot land i Europa som har helt andre utfordringer. Men vi er nødt til å vite hva vi gjør, og gå stegvis framover.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [20:27:37]: Jeg legger til grunn at statsråden mener at han og regjeringen har det overordnede ansvar når det gjelder tilgang på energi, deriblant forsyningssikkerheten.

Statsråden sa i sitt innlegg at regjeringen leverer politikk på alle de viktige områdene. Regjeringen kjenner variablene. NVE sier at i uke 13 hadde vi 21,4 pst. under normal magasinfylling.

Mitt spørsmål er da: Hvilke nye tiltak har statsråden i ermet som ansvarlig statsråd for forsyningssikkerheten i Norge?

Statsråd Ola Borten Moe [20:28:27]: Vi kjenner variablene, det er helt korrekt, men det er ikke alle variablene vi kontrollerer. Og nedbørsmengden i de delene av landet der vi har magasin og kraftproduksjon, er én av de variablene vi ikke er i stand til å kontrollere. Det hadde vært fristende å ha den kontrollen, men foreløpig er det ingen som har fremmet konstruktive forslag til hvordan det rett og slett skal oppnås. Så vårt svar på det er selvsagt å gjøre det norske kraftforsyningssystemet mindre avhengig av variasjoner i nedbør, selv om jeg tror at vi i et system som vårt, er nødt til å akseptere at kraftproduksjonen varierer mellom våtår og tørrår. Stort sett er vårt vannkraftsystem en stor glede og en stor styrke for det norske samfunnet. Og da dreier det seg om de tingene jeg snakket om: økt overføringskapasitet, økt produksjon og et økt fokus på hvordan vi forvalter de ressursene og bruker den strømmen vi allerede har.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:29:45]: Statsråden tok opp dette med variasjoner i nedbør som en utfordring. Det er jeg helt enig i. Så har regjeringen selv tidligere valgt å ha mobile gasskraftverk som en viktig del av beredskapen sin. Jeg er uenig med regjeringen i rekkefølgen, at en heller skal stenge ned industri enn å starte opp de mobile gasskraftverkene. Men kan jeg allikevel håpe at statsråden står ved stortingsrepresentant Borten Moes prioritering fra i fjor høst, om at de mobile gasskraftverkene skal kunne brukes mer offensivt enn i dag hvis de kan bidra til å påvirke strømprisene i en region? Jeg respekterer og aksepterer at statsråden helst ikke vil ta dem i bruk hvis en ser at flaskehalsproblematikken ikke er til stede, og dermed ikke påvirker prisene vesentlig. Men i en del tilfeller kan det skje. Da er det ikke nødvendigvis sånn at det er fare for at det går i svart i dag som ligger til grunn, men ønsket om å rasjonere vann og ikke minst ønsket om å spare strømkundene i en region for veldig høye strømpriser som følge av en feilslått energipolitikk.

Statsråd Ola Borten Moe [20:30:51]: Først må jeg få korrigere representanten Solvik-Olsen på det siste. Det er ikke som en konsekvens av en feilslått energipolitikk at vi nå har lav fyllingsgrad i magasinene våre. Det er på grunn av kombinasjonen lite nedbør og svært mye kulde, og dermed et litt for høyt forbruk.

Så regner jeg med at heller ikke Solvik-Olsen har som utgangspunkt i denne debatten at det er et mål i seg selv å skru på de mobile gasskraftverkene. Man kan si hva man vil, men de forurenser noe mer enn vanlig og har lav virkningsgrad. Så det er noe som vi er nødt til å prøve å unngå.

Det er feil at vi stenger ned industrien. Vi bruker muligheten til å kjøpe energiopsjoner. I situasjoner der alternativet er rasjonering, altså tvungen nedstengning, er reglene slik i dag at vi har mulighet til å kjøre denne reservekapasiteten. Jeg håper at vi slipper å gjøre det, at vi får et forsyningssystem som er robust nok til at slike situasjoner ikke oppstår. Skulle vi imidlertid komme dit, vil vi selvsagt alltid diskutere formålstjeneligheten ved inngangsetting, men politikken ligger altså fast, ikke endringer … (presidenten klubber).

Nikolai Astrup (H) [20:32:16]: Jeg har to spørsmål til statsråden.

Statsråden har uttalt at han ønsker lik pris på strøm i hele landet. Mener han det vil svekke eller styrke forsyningssikkerheten? Det var spørsmål 1.

EU har stor innflytelse også på norsk kraftpolitikk, og Norges selvpålagte utenforskap fra det viktigste politiske fellesskap i vår del av verden gir oss dessverre ikke den samme innflytelse over den politikk som EU utformer. Men likevel, spørsmål nr. 2 til statsråden er: Når kan Stortinget forvente en avklaring av hvilke forpliktelser som ligger i fornybardirektivet?

Statsråd Ola Borten Moe [20:33:02]: Aller først til dette med lik pris. Jeg synes det er et unaturlig utgangspunkt ikke å skulle ha som mål at vi skal ha lik pris og lik forsyningssikkerhet i dette landet. Hvis Høyre mener det er feil, ser jeg fram til at man presenterer årsaken til at man ønsker ulik pris, hvor man i så fall ønsker at folk skal betale mer, og hvorfor man mener at det er riktig. Jeg mener at Norge er en nasjon der vi bør tilstrebe å ha et velfungerende elmarked. Det var for øvrig Senterpartiet som innførte dette elmarkedet.

Når det gjelder avklaring av fornybardirektivet, er det vår målsetting at det skal være klart slik at det kan synkroniseres med innføringen av de grønne sertifikatene, dvs. at alle nødvendige vedtak er fattet, ratifisert og i orden til 1. januar 2012.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [20:34:26]: Representantforslaget vi behandlar i dag, er eit viktig og tidsaktuelt tema som regjeringa i altfor lang tid har ignorert. Resultatet av dette ser vi i rekordlåge vassmagasin og like rekordhøge straumprisar, trass i for høgt importvolum frå våre naboland. Når statsråden seier at tomme magasin ikkje er eit utslag av feilslått politikk, er det fullstendig feil, for dei låge og tomme magasina er eit eksempel på manglande eigenproduksjon innafor grensene, spesielt i Midt-Noreg.

At regjeringa inntil nyleg fann det uaktuelt å kome med ei energimelding til Stortinget, viser denne regjeringas mangel på rammevilkår for næringslivet og konsekvensane av det. Arbeidet med meldinga burde ha kome langt tidlegare, slik at nødvendige tiltak kunne setjast inn for å bøte på straumkrisa denne regjeringa har skapt. Då held det ikkje at representantar frå SV finn våre kritiske innlegg såkalla surmaga og grinete. Det seier meir om SVs evne og vilje til å gå inn og ta vare på industriarbeidsplassane som vi har, noko vi berre må konstatere at dei har vore lite opptekne av, trass i at vi eksempelvis har den reinast produserte aluminiumen i verda basert på vasskraft.

Kristin Halvorsen uttalte følgjande til NTB 4. januar 2003, som også representanten Hjemdal var inne på:

«Nå må vi gå skikkelig gjennom energiloven, for det som nå skjer er jo at den kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk.»

Aldri har utfordringane vore større, etter at SV har sete i regjering i snart seks år. Så kvar er SV sine løysingar for dette no? Arbeidsplassar går tapt, og talet på fattige er rekordhøgt. Den relative prisen er betydeleg høgare no enn då Halvorsen indignert slo til verbalt. Derfor er det umåteleg viktig at regjeringa tek inn over seg dei grunnleggjande utfordringane i kraftmarknaden, nemleg mangel på ny produksjon, mangel på overføringsliner og stadig aukande energiforbruk. Noreg treng no ein forpliktande plan for å sikre forsyningssikkerheita for straum og hindre framtidige kraftkriser.

Fleire vintersesongar med ein anstrengjande kraftsituasjon og høge straumprisar krev politisk handlekraft. Først og fremst må det byggjast ut meir kraftproduksjon, nye kraftliner som tek ut flaksehalsar i kraftsystemet, og sterkare satsing på energieffektivisering, spesielt i byggsektoren. Stat og fylke er jo dei største byggherrane, så det handlar kanskje om å begynne i sin eigen bakhage. Så representanten Serigstad Valen har store moglegheiter. Spørsmålet er berre om dei blir effektuerte. Når enkelte peikar på at dei såkalla intelligente straummålarane skal gi eit viktig bidrag til å redusere energiutfordringane, er det ei sanning med visse modifikasjonar. Dei vil bidra til å redusere effekttoppar, men ikkje totalforbruk dersom dei fungerer etter intensjonane – og det er ein føresetnad – men det er det fleire av energiselskapa som har uttrykt skepsis til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [20:37:52]: Jeg skal først gi representanten Hjemdal helt rett – Kristelig Folkeparti har jo vist handlekraft, og det demonstrerte de til fulle da de kjørte igjennom Ormen Lange på tross av kraftige advarsler. Dette er jo ikke bare en teoretisk problemstilling. Det vedtaket Kristelig Folkeparti gjorde, har jo hatt helt konkrete konsekvenser for min landsdel. Tidligere olje- og energiminister Steensnæs har jo tatt selvkritikk på dette, så jeg synes det er rart at ikke representanten Hjemdal kan gjøre det samme.

Så har statsråden helt rett i at dette er debatten om snøen som falt i fjor. Men når forslaget vi faktisk diskuterer i dag, merknadene til Kristelig Folkeparti og innleggene så tydelig bærer preg av at dette egentlig er et prosjekt for å gjenreise Steensnæs' ettermæle som olje- og energiminister, blir jo fjorårets snø litt relevant, spesielt når forslagsstillerne for det første ikke synes å være interessert i å erkjenne at mange av forslagene er del av regjeringens politikk allerede, for det andre at regjeringen gjennomfører god energisparings- og fornybarpolitikk i langt høyere tempo enn det Steensnæs noen gang klarte, og for det tredje at regjeringen har varslet en ny energimelding og nye diskusjoner om nettpolitikk.

Til representanten Grimstads polemikk om industrien og SV er det vel bare å replisere at Fremskrittspartiets totale dereguleringspolitikk nok ikke vil være noen gavepakke til norske arbeidsplasser. Når det gjelder utslagene av de store svingningene i strømprisen, er det nettopp SV i den rød-grønne regjeringen som har sørget for å styrke bostøtten betydelig i de månedene strømprisene er høye – et tiltak som fungerer langt mer effektivt enn Fremskrittspartiets forslag om avgiftslette, som partiet selv vet ikke vil fungere, men som gjør seg mye bedre til populistiske avisoppslag.

Så fortsetter diskusjonen om automatisk måleravlesning, og jeg merker meg at Fremskrittspartiet overhodet ikke har troen på dette virkemidlet. De sier at dette ikke vil redusere forbruket i det hele tatt. For det første åpner automatisk måleravlesning for et system der man kan betale spotpris, og der reduksjonene på effekttoppene vil ha helt konkret effekt på regningen til forbrukerne. For det andre merker jeg meg at representanten Grimstad er av den formening at hvis forbrukerne har en skjerm på kjøkkenet der det står hvor mye strøm man bruker til enhver tid, vil det ikke ha påvirkning på strømforbruket til kunden. Det er i så fall det motsatte menneskesynet av det Fremskrittspartiet vanligvis forfekter, der mennesket bare er en rasjonell, økonomisk aktør som først og fremst er opptatt av å maksimere egen økonomisk vinning i hverdagen. I stedet har Fremskrittspartiet lagt seg på en linje der staten skal ordne alt, og det synes jeg egentlig er gledelig, men jeg stiller spørsmål ved om Fremskrittspartiet fortsatt er sin liberalistiske politikk tro. Jeg håper jeg har rett i at Fremskrittspartiet har fullført reisen fra et en gang så uansvarlig ytterliggående høyreparti på den økonomiske aksen, til et parti som erkjenner at det er behov for offentlig styring.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:40:55]: Det er underholdende å høre på representanten Serigstad Valen, men det blir en parodi på ansvarlighet når man ser på innholdet.

Fremskrittspartiet har ikke argumentert imot toveiskommunikasjon, eller AMS. Alle som har lest historien fra før man selv ble representant, vil se at Fremskrittspartiet var på linje med alle de andre partiene og uttrykte seg positivt til toveiskommunikasjon. Det bør Serigstad Valen merke seg. Det som er argumentet for Fremskrittspartiet, derimot, er at når regjeringen prøver å gjøre dette til et av de store tiltakene som skal gi folk lavere strømregning, viser det seg at det sannsynligvis ikke er tilfellet. Det er noe som man må ta inn over seg. Hvis en skal spille på effektprisingen her, som Serigstad Valen sier, er det altså gjort klare beregninger som viser at prisvariasjonene i døgnet i Norge er så små at man gjerne sparer en 50-lapp i året. Det å investere 2 000 kr for å spare 50 kr i året er ikke nødvendigvis en god investering. Når det gjelder Malvik Everks pilotprosjekt på 41 brukere, er det verdt å merke seg at besparelsene der ikke kom på strømprisen, men på nettleien. Da handler det litt mer om hvilken nettpolitikk kraftselskapet har ført, ikke at en sparer mye strøm.

Vi skal også huske, med tanke på noen av de tidligere innleggene her, at når man skryter av Enova, som har fått mye penger, skal man huske at det var ikke en del av planen til regjeringen fra Soria Moria I-erklæringen. Det var en konsekvens av at den kludret det til med grønne sertifikater, og da ble dette en subsidiær tilnærming fordi man ikke fikk til den politikken som alle ønsket. Det er også verdt å understreke at alle partiene på Stortinget har støttet den bevilgningen som har vært til Enova, så det er altså ikke regjeringen som har gjort dette på tross av opposisjonen, men i samarbeid med opposisjonen. Det synes jeg også regjeringen kunne merke seg – i hvert fall de fra regjeringspartiene som deltar i denne debatten.

Jeg forsto rett og slett ikke hva representanten Serigstad Valen snakket om da han snakket om Fremskrittspartiets dereguleringspolitikk. Det må være en konstruert situasjon. Men når han skryter av at SV var det partiet som kjempet for bostøtte, vil jeg understreke at SV – den 25. november 2010 – altså stemte imot å bruke bostøtte som et virkemiddel, da statsbudsjettet ble vedtatt. Det var opposisjonen som mente regjeringen burde ta i bruk det virkemidlet hvis strømprisene ble høye. Men i statsbudsjettet for 2011 sa regjeringen at strømprisen skulle være den samme i år som i fjor, og dermed kan man anta at regjeringen ikke mente at bostøtte var nødvendig. Så har regjeringen snudd fordi den har sett at den politikken den har ført, ikke har medført en stabil strømpris, men tvert imot en høyere strømpris. Det er faktisk det man skal måles opp mot her. Representanten Serigstad Valen og andre kan skryte så mye de vil av alt det de mener at regjeringen gjør, men det vi ser nå, er at vi får vinterpriser på strøm om sommeren. Det tyder på at regjeringen ikke har gjort det som den burde ha gjort. Man har ikke gjort det som opposisjonen i seks år har fremmet forslag om at den burde ha gjort, og da er faktisk ansvaret på regjeringens hender.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [20:44:07]: Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti med dette forslaget treffer en øm tå hos representanten Serigstad Valen, siden han har behov for å fyre av kraftsalve etter kraftsalve.

Kristelig Folkeparti er handlingskraftig. Det var altså Kristelig Folkeparti under Bondevik-regjeringen som etablerte Enova. Det var Kristelig Folkeparti i regjering som tok initiativ til grønne sertifikater i 2002–2003. Det var Kristelig Folkeparti, med Høyre og Venstre i klimaforliket 2007, som presset tidligere statsråd Åslaug Haga til å oppta forhandlingene om grønne sertifikater. Det var Kristelig Folkeparti i regjering som satte vindkraftmål – 3 TWh. Vi var nesten 50 pst. på vei da vi gikk ut av regjeringslokalene i 2005. SV i regjering har skrinlagt dette målet. Ja, når vi mener at politikken blir uthulet, er Kristelig Folkeparti handlingskraftige også. Vi valgte da å gå ut av regjering for å stå for politikken vår. Det gjorde vi i 2001, til forskjell fra SV, som brøt sitt løfte til velgerne om rensing av alle gasskraftverk fra dag én, da de i 2006 inngikk avtalen mellom staten og Statoil. De brøt den samme avtalen i 2009, og de gjør det i salen i dag når det gjelder endringen i utslippstillatelsen, der det nå heter at 2014 er passé, og det er normal industripraksis som legges til grunn.

Man må jo spørre når «normal industripraksis» har reddet klimaet: Er det ikke politikere som har hatt en visjon, som har vært med på å redde klimaet – og så har industrien blitt med på lasset?

Statsråd Ola Borten Moe [20:46:19]: Jeg har et par korte merknader til representanten Solvik-Olsen. Det er først og fremst knyttet til AMS, som Fremskrittspartiet visstnok skal være positive til, men som jeg opplever at man underkjenner potensialet i. Det kan jo være greit at man har sannhetsvitner på det. Jeg tror at potensialet for AMS er langt større og går mye videre enn det Solvik-Olsen her refererer til – altså 50 kr i året. For det første kommer det jo veldig an på folk selv. Det er ikke et påbud, men en mulighet til å få kontroll over egen strømregning og eget strømforbruk på en helt annen måte enn i dag. Det tror jeg er grunnleggende positivt. Det vil gi incitament til at man tenker seg om.

Kanskje enda viktigere er konsekvensene knyttet til nettleie. Hvis du får et velfungerende AMS-system, både i næringslivet og i private husholdninger, vil du oppnå to effekter. For det første utnytter du eksisterende infrastruktur bedre. Det gjør behovet for nye investeringer mindre, noe som igjen selvsagt sparer kostnader for samfunnet, og dermed for forbruker. I tillegg vil du ha den effekten at hvis du reduserer topplasten, reduserer du også strømtapet i nettet, som igjen vil gi akkurat den samme effekten. Fasit er at jeg tror at AMS rett og slett har et potensial utover det Fremskrittspartiet ga uttrykk for fra denne talerstolen. Jeg tror rett og slett at dette kunne vært – ikke hele svaret, men – en ganske viktig bit av den totale kaka når det gjelder hvordan vi skal møte disse utfordringene i framtiden.

Når det gjelder bostøtte, skal jeg nøye meg med å si at her leverer regjeringen varene. Man fattet vedtak i Stortinget i vinter. Jeg var saksordfører for den saken. Folk fikk disse pengene da strømregningen kom, og jeg vil si at det er interessant at opposisjonen allerede før jul var klar over at både vær- og føreforhold kom til å bli av en sånn karakter at det kom til å bli behov for denne bostøtten. Men da vi hadde fått konstatert faktum, leverte vi altså når behovet var der. Så kan vi i hvert fall være enige om at det er bra, det er vår jobb, og i dette tilfellet er jobben gjort.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:49:05]: Når det gjelder bostøtte: Ja, opposisjonen hadde faktisk en analyse, for vi så på fyllingsgraden allerede i fjor høst at det gikk dårlig. Faktisk sa forrige energiminister, Terje Riis-Johansen, allerede for ett år siden at denne vinteren ville bli verre enn forrige vinter, så regjeringen hadde selv trengt en analyse et år før tiden om hvordan dette ville bli. Likevel fulgte de ikke opp med å være føre var med bostøtte. Men at regjeringen snudde og kom etter, var kjempebra. Det skal de ha ros for.

Når det gjelder AMS: At en wattmåler vil gjøre folk bevisste, er veldig bra. Det støtter jeg, og jeg tror også det er flere som vil spare litt penger. Men jeg vil ikke gamble sånn som regjeringen på at effekten skal være så stor som de tror. Det er mange andre tiltak som er mye viktigere. Og det å late som om AMS er det store her, tror jeg rett og slett ikke på – med mindre regjeringens politikk er at det skal være større svingninger i pris natt og dag enn det det er i dag. Men jeg trodde faktisk at regjeringen hadde lagt opp til at det skulle være en jevnere pris, både mellom landsdeler og i døgnet. Da ville det faktisk være mindre å spare enn i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.