Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:00:51]: (ordfører for saken): Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd. kr årlig. Staten alene sto for over 170 mrd. kr i 2009. Brudd på reglene om offentlige anskaffelser har vært en gjenganger i Riksrevisjonens rapportering om statlige virksomheter. Feil og mangler har vært påpekt en rekke ganger. Situasjonen har bedret seg noe på enkelte områder, men det gjenstår et betydelig forbedringspotensial.

Manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket kan føre til høyere priser og lavere kvalitet på de varer og tjenester som det offentlige kjøper inn. Det øker også risikoen for korrupsjon og for misligheter. Det er derfor positivt at Riksrevisjonen fokuserer på temaet.

En samlet komité har merket seg at departementet overfor Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at de har et bredt fokus på bedre etterlevelse av regelverket. Dette er selvfølgelig bra.

Og det er nok å ta tak i. Det er påvist 1 196 regelverksbrudd i de 616 sakene hvor det er konstatert manglende etterlevelse av anskaffelsesreglementet i perioden 2006–2009.

Det regelverksbruddet som oftest går igjen, er manglende konkurranse. Dette gjelder i over halvparten av alle sakene. Ofte skyldes dette videreføring av utgåtte rammeavtaler, hvor det skulle ha vært utlyst nye anbud. Et annet regelverksbrudd som går igjen, er manglende eller mangelfull protokollføring. Dette gjelder i 45 pst. av sakene.

Andre regelverksbrudd som påvises, er manglende sporbarhet, manglende HMS-attest eller skatteattest, manglende skriftlig kontrakt, feil valg av anbudsprosedyrer, mangler ved konkurransegrunnlaget, feil ved kunngjøring og brudd på reglene om habilitet.

Hvorfor er det da slik at reglementet ikke følges?

Dette er en sammensatt problemstilling, hvor det er vanskelig å trekke frem én enkelt årsak som forklaring. I rapporten er det oppgitt elleve mulige årsaksforklaringer, basert på spørreundersøkelser til de berørte virksomheter og departementer.

Manglende regelverkskompetanse er den årsaken som flest virksomheter oppgir. En annen årsak som nevnes, er manglende bestillerkompetanse, dvs. kjennskap til hvilke behov virksomheten har, og hvilke leverandører som kan være aktuelle. Ofte tror innkjøperne at det kun er én aktuell leverandør og henvender seg direkte til vedkommende når varer og tjenester skal anskaffes.

Manglende regelverkskompetanse og bestillerkompetanse skyldes ofte en lite formålstjenlig organisering av innkjøpsarbeidet. Dette er drøftet i komiteens merknader, og komiteen viser til Innst. S. nr. 348 for 2008–2009, jf. St.meld. nr. 36 for 2008–2009, der tiltak for å forbedre situasjonen også blir skissert. Økt lederforankring, bedre internkontroll, økt kompetanse og økt bruk av elektroniske løsninger skal bidra til bedre innkjøp.

Komiteen viser også til at departementet, etter anbefalinger i NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, er i gang med et arbeid med utforming av nye regler for håndheving av offentlige innkjøp.

Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi – har en sentral plass i arbeidet med å få offentlige virksomheter til å fokusere på forbedringer i innkjøpssektoren. Blant annet driver Difi doffin.no og gir ut nyhetsbrev med relevant informasjon på fagfeltet. Målgruppen er alle som arbeider med offentlige anskaffelser, og spesielt de som er direkte eller indirekte ansvarlige for innkjøp i kommuner og fylkeskommuner.

Difi har ansvar for at statlige og andre offentlige virksomheter har tilbud om kurs om anskaffelser. Dette er et tiltrengt og nyttig tiltak for å rette opp situasjonen. Kunnskapsportalen, www.anskaffelser.no, og Difis arbeid med å videreutvikle denne med informasjon, tilrettelegging og hjelpemidler er også noe som vil styrke dette feltet.

Difi gir som sagt ut et nyhetsbrev på feltet. Riksrevisjonens rapport er omtalt i nyhetsbrev nr. 9/2011. Nyhetsbrevet omtaler også ordningen med digital signatur for offentlige innkjøp i Europa. Ved å signere elektronisk går innkjøpene raskere og med større sikkerhet om hvem som har levert tilbud, og om at det som er levert, ikke er endret underveis. Samtidig senkes terskelen for å innhente tilbud over landegrensene. Ifølge direktøren for Difi gir dette bedre konkurranse om leveranser til offentlig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker også på en rekke tiltak som kan vurderes for å styrke feltet, slik som en egen «innkjøpsstatsråd», økt fokus på småbedrifter og frivillige organisasjoner i offentlige innkjøp, og revidering av prosedyren med å prekvalifisere tilbydere.

Komiteen viser også til at NHO og KS har startet et nasjonalt program for leverandørutvikling. I den forbindelse har de gitt ut en brosjyre som viser hvordan åpen dialog mellom kunder og leverandører i anskaffelsens tidlige fase bidrar til nye produkter, ny teknologi, bedre løsninger og merverdi for alle involverte parter.

Komiteen mener det bør settes fokus på størrelsen for offentlige anbud. Det er en kjent problemstilling at mange offentlige oppdragsgivere sliter med at det er for få deltakere i konkurransen. Når bare et fåtall leverandører er med, kan konkurransen bli kraftig redusert.

Difi viser til en svensk undersøkelse som viser at mange småbedrifter aldri deltar i offentlige anbudskonkurranser, fordi kontraktene som lyses ut, er for store for dem. Ved å legge bedre til rette er det stort potensial for flere konkurrenter, større konkurranse og bedre offentlige kjøp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette f.eks. kan løses ved at man legger rammeavtalekonkurranser eller andre store oppdrag ut på anbud i mindre deler, geografisk eller produktmessig. Da kan mindre foretak legge inn tilbud på de deler hvor de har sin ekspertise eller sitt geografiske nedslagsfelt. Store rammeavtalekonkurranser bør bare gjennomføres der hvor en kan oppnå et bedre sluttresultat ved en samlet utlysning enn ved at oppdraget lyses ut i mindre separate konkurranser.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, behandler brudd på anskaffelsesreglementet. Utviklingen der er illevarslende. KOFA har hatt en merkbar økning i antall klagesaker. Selv om staben er økt, er saksrestansene nesten doblet fra 2009 til 2010. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er nå rundt seks måneder. Dette er det dobbelte av det målet som ble satt for fire år siden.

Men ikke alle ulovlige direkteanskaffelser kommer på KOFAs bord. Klagenemnda har ikke fullmakt til selv å etterforske saker der det er mistanke om at en oppdragsgiver har unnlatt å kunngjøre en anskaffelse. Klagenemnda er avhengig av at leverandører, organisasjoner, politikere og andre klager saker inn.

Komiteen er tilfreds med at KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om regler i konkurranseloven om ulovlig anbudssamarbeid.

Samtlige departementer har omtalt anskaffelser i styringsdialogen med de underliggende virksomheter. Føringene er i hovedsak generelle med få konkrete tiltak som berører den enkelte virksomhet.

Det må forutsettes at departementene i sin fremtidige styringsdialog i større grad fokuserer på etterlevelse av reglementet, og eventuelt spesifiserer hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen påpeker at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i større grad bør arbeide med tiltak for å forebygge brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen er enig i denne oppfordringen til departementet, og ber om å bli holdt orientert om utvikingen.

Riksrevisjonen uttaler at departementet bør arbeide videre med tiltak for å sikre en god forvaltningspraksis på anskaffelsesområdet. Komiteen ber departementet følge denne oppfordringen og fortsette sitt arbeid med rettledning, tilrettelegging og økt bruk av elektronisk handel, og ikke minst kompetanseoppbygging på feltet.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber også om at det vurderes om det er behov for en forenkling av dagens regelverk, og ber regjeringen i så fall komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer.

Jette F. Christensen (A) [18:10:21]: Det er alltid ugreit når regler brytes og ting ikke blir gjort på en skikkelig måte. Derfor er det bra at Riksrevisjonen setter fokus på det. Ikke minst er det veldig bra at departementet tar disse tilbakemeldingene på høyeste alvor og har svart med en rekke tiltak – som saksordføreren også gjorde rede for i sin veldig gode gjennomgang av denne saken som vi har hatt oppe.

Departementet har omtalt veldig mange av de påpekningene som Riksrevisjonen har hatt, og kommet med en rekke forslag til hvordan de kan forbedre seg, bl.a. i St.meld. nr. 36 for 2008–2009, der tiltak for å forbedre situasjonen blir behørig omtalt. Der nevnes økt lederforankring, bedre internkontroll, økt kompetanse og økt bruk av elektroniske løsninger som skal bidra til bedre innkjøp. Det er en samlet komité som anser dette som tiltrengte virkemidler for måloppnåelse, og som tror at det over tid vil gi løsninger på de utfordringene som Riksrevisjonen påpeker. Departementet er også i gang med et arbeid med utforming av nye regler for håndheving av offentlige innkjøp.

Departementet har gitt uttrykk for at de har et bredt fokus på bedre etterlevelse av regelverket. Difis ansvar for at statlige/offentlige virksomheter har tilbud om kurs om anskaffelsesprosessen er et veldig nyttig tiltak for å rette opp i situasjonen. Kunnskapsportalen, som heter www.anskaffelser.no, og Difis arbeid med å videreutvikle denne med informasjon, tilrettelegging og hjelpemidler er også noe som vil styrke regelverkskompetansen.

Det er på bakgrunn av dette at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har gått ut av enkelte av merknadene som flertallet legger fram i komiteens innstilling. Der vi går ut gjelder forslag til tiltak som flertallet mener vil forbedre situasjonen. Vi har tro på at departementet vil høste forbedringer etter de tiltakene de selv har satt i gang, og vi vil avvente resultatene av det før vi eventuelt setter inn nye tiltak.

Per-Kristian Foss (H) [18:12:48]: Den manglende etterleving av regelverket for offentlige anskaffelser, som Riksrevisjonen i mange år har konstatert, fører ikke bare til ineffektiv ressursutnyttelse av statlige midler, men også til det Riksrevisjonen kaller lite «gjennomsynlighet». Det er et stikkord for det folk på folkemunne kaller «fare for korrupsjon». Det er et faktum at ved lite åpenhet om innkjøp kan man risikere at forvaltningen blir utsatt for et press som kan føre til det vi kaller korrupsjon. Derfor er dette regelverket strengt. Da er det desto mer skuffende at det går år etter år uten at det er synlige forbedringer i anskaffelsespolitikken.

Jeg må jo si at det kan nesten lyde som et litt humoristisk understatement når Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mener at det er behov for å øke kunnskapen til og kompetansen om regelverket for å styrke og videreutvikle nettverket for innkjøpere. Det samme sa Fornyingsdepartementet under den forrige statsråd, og det samme kommer Fornyingsdepartementet til å si – tror jeg – om tre–fire–fem år. Hvorfor skjer det da ikke noen ting? Det spørsmålet har ikke jeg noe svar på, men jeg ser frem til statsrådens innlegg.

Det er en enstemmig komité som står bak, som støtter kritikken fra Riksrevisjonen, så kritikken er ikke mildnet av regjeringspartiene selv eller av opposisjonen gjennom behandling i komiteen. Det har jeg lyst til å understreke, for av og til får man det inntrykket at Riksrevisjonen taler for døve ører. Det kan man nok mene i forhold til departementene, men i forhold til Stortinget får man her full backing, som det vel heter i et mindre byråkratisk språk.

Det eneste som er litt underlig med innstillingen, er jo at regjeringspartiene hopper av hver gang man peker på at det finnes måter å løse problemene på. Man skulle jo tro at hvis man var i regjeringspartiene, så var man opptatt av å gi gode råd til sine folk i departementene, og ikke minst til fornyingsministeren som på en måte har det overordnede ansvar, men som samtidig vet at de fleste innkjøp ikke skjer i det departementet. De skjer i en rekke andre departementer, ikke minst også i underliggende etater.

Når vi fra opposisjonens side peker på en del gode tiltak, så er det faktisk tiltak som enten er praktisert i andre land – Sverige og Storbritannia nevnes her – eller som departementets eget direktorat, Difi, selv peker på. Så det burde være relativt ufarlige forslag. Når man f.eks. peker på at den svenske regjeringen har en egen såkalt innkjøpsstatsråd, er det selvfølgelig ikke meningen å blande seg borti hvordan regjeringen fordeler sitt arbeid seg imellom, men det nevnes som en idé som man jo i det internasjonale samarbeidets navn kan se om har virket i andre land.

Enda mer underlig blir det på mange måter når man igjen, som sakens ordfører også var inne på, tar opp problemstillingen med restanser og tiden det tar for å få behandlet saker i det som kalles KOFA. Dette var en problemstilling under den forrige statsråden, statsråd Grande Røys. Hun lovet Stortinget at saksrestansene skulle bygges kraftig ned. Det har skjedd, men jeg vil gjerne ha et løfte fra den nåværende statsråden også, om nedbygging av saksrestansene i KOFA, for hvis dette virkemiddelet skal kunne brukes effektivt, må det ikke ta år og dag før sakene blir behandlet. Det er ganske store bøter som kan ilegges offentlige etater og kommuner av KOFA, og det er jeg glad for, men da må det ikke være en stor restanse av saker, slik at virkeligheten – jeg holdt på å si – går tapt innen sakene blir behandlet. Jeg vil etterlyse statsrådens ambisjoner på dette området. Det er jo et spørsmål om å tilføre KOFA midler, og jeg er ingen ubetinget tilhenger av at alle offentlige etater skal få mer midler, men jeg tror at tilførselen til KOFA vil være noe det offentlige vil kunne tjene på fordi det vil bli et mer effektivt virkemiddel for å slå ned på mangel på bruk av anbud i statens innkjøpspolitikk, og det er store midler å tjene på dette området.

Det er ikke mine ord, men jeg siterer statsrådens statssekretær, Inger-Anne Ravlum, som i et foredrag den 3. november i fjor til Difis ansatte sa følgende:

«Kjære verdiskapere, for det er det dere er! Det gjelder både dere innkjøpere og dere som er leverandører til det offentlige.

Det er en ambisiøs tittel Difi har gitt meg. Men de mener altså at det offentlige kan spare 20–30 milliarder ved å effektivisere innkjøpene sine.»

Videre står det, som jeg har understreket:

«Jeg takker for det og har allerede lagt tallene inn i budsjettet for neste år.»

Dette var i fjor, så jeg er veldig spent på å høre statsrådens kommentarer til resultatene av dette, særlig tatt i betraktning at regjeringens første budsjettkonferanse jo er tilbakelagt i et område statsråden kjenner godt.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:18:22]: Det var synd at representanten Foss ikke siterte videre fra den samme talen som min statssekretær holdt på konferansen, for hun sa at det var kanskje like greit og lett å få til den innsparingen ved at man leverte pengene når man gikk derfra. Så det var sagt i en humoristisk tone, men jeg er helt sikker på at vi gjennom å ha mer effektive og riktige innkjøp har penger å spare. Derfor er det viktig at vi har et regelverk som bidrar til at stat og kommune kjøper varer og tjenester på en god og effektiv måte. Bare på den måten utnyttes fellesskapets midler best mulig. Regelverket skal jo bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at de offentlige anskaffelsene skjer på en samfunnstjenlig måte.

Undersøkelsen som er lagt fram av Riksrevisjonen, gjelder virksomheter der det er konstatert brudd på regelverket i perioden 2006–2009. Den sier ikke noe generelt om hvordan regelverket for offentlige anskaffelser etterleves.

Når det er sagt, har Riksrevisjonen gjentatte ganger i Dokument 1 pekt på brudd på anskaffelsesregelverket. Det tar regjeringen på alvor.

Riksrevisjonens undersøkelse gir et nyttig bidrag til å gjøre etterlevelsen av reglene bedre. Den vanligste feilen i sakene som nå er undersøkt, er at varer og tjenester er anskaffet uten at det er gjennomført en konkurranse. Men undersøkelsen avdekker også andre typer feil, som manglende protokoller som dokumenterer anskaffelsesprosessen, mangel på annen type dokumentasjon, mangel på sporbarhet mellom inngåtte kontrakter og regnskapssystem, og feil bruk av rammeavtaler.

Undersøkelsen viser at årsakene til at disse feilene skjer, er sammensatt. Mangel på kompetanse er, som før nevnt, den viktigste årsaken. Videre peker Riksrevisjonens rapport på uheldig organisering av anskaffelsesaktiviteten i virksomhetene, manglende intern kontroll, manglende anskaffelsesstrategier og forankring hos ledelsen.

Riksrevisjonens undersøkelse bekrefter dermed i stor grad det som ble presentert i St.meld. nr. 36 for 2008–2009, Det gode innkjøp. Her ble lederforankring, intern kontroll, formålstjenlig organisering av innkjøpsaktiviteten og kompetanse løftet fram som de viktigste faktorene for å oppnå det gode innkjøp. Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak for å bedre disse forholdene.

Som jeg har redegjort for i brev til Riksrevisjonen, er disse tiltakene fulgt opp i hovedsak gjennom Direktoratet for IKT og forvaltning, Difi. Difi skal bl.a. sørge for at statlige virksomheter har tilbud om kurs og veiledning. Direktoratet skal arbeide for å styrke og videreutvikle nettverk for innkjøpere, slik at innkjøperne kan utveksle kompetanse, erfaring og verktøy. Difis kunnskapsportal, www.anskaffelser.no, inneholder bl.a. informasjon, maler og verktøy tilpasset ulike typer anskaffelser, og for alle ledd i anskaffelsesprosessen. Her kan virksomhetene også finne veiledning om internkontroll, ledelsesforankring og etablering av anskaffelsesstrategier.

Et annet viktig tiltak for å sikre gode innkjøp er økt bruk av elektroniske løsninger. Regjeringen har derfor en femårig satsing på økt bruk av e-handel i offentlige anskaffelser. E-handel gir gevinster i form av enklere, sikrere og mer effektive offentlige anskaffelser. E-handel legger også til rette for bedre etterlevelse av regelverket, siden standardisering av prosedyrer og materiell tvinger innkjøperne til å følge reglene. Det blir dessuten lettere å kontrollere og spore anskaffelsesprosessen.

Riksrevisjonens undersøkelser peker også på manglende datagrunnlag om offentlige anskaffelser. Jeg er enig i at vi har for lite statistikk om offentlige anskaffelser. Dette ble også påpekt av mitt departement i stortingsmeldingen Det gode innkjøp. Difi fikk derfor i 2010 i oppdrag å starte et arbeid med å forbedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser. Dette arbeidet tar nødvendigvis noe tid, men det har høy prioritet og fortsetter i 2011.

Riksrevisorkollegiet har pekt på at omfattende krav til gjennomføring av anskaffelsesprosessene kan være en medvirkende årsak til manglende etterlevelse av reglene. Det er det også registrert at flertallet har sagt i sine merknader.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ha ganske detaljerte regler om offentlige anskaffelser. EU-kommisjonen har imidlertid satt i gang en prosess med sikte på å modernisere og forenkle anskaffelsesreglene. I januar i år sendte kommisjonen ut et omfattende høringsdokument. Mitt departement arbeider nå med et høringssvar. Et av hovedsynspunktene som vil bli spilt inn fra norsk side, er behov for forenklinger. Dersom dette blir resultatet av kommisjonens arbeid, vil det selvsagt være naturlig å sette i gang et arbeid med å forenkle de norske reglene.

Representanten Foss nevnte KOFA som et viktig instrument for å ha gode etterlevingsmekanismer for offentlige innkjøp. Vi har hatt en offentlig utredning som har sett på hvordan vi skal håndheve regler om offentlige anskaffelser. Utvalget har avgitt sin innstilling, og vi er nå i ferd med å følge opp den innstillingen. KOFAs arbeidsbetingelser vil være en del av det arbeidet vi gjør der. Når vi har gjennomgått Håndhevelsesutvalgets innstilling, vil jeg få lov til å komme tilbake til Stortinget med hvordan dette skal følges opp. Det vil også inkludere hvordan vi skal jobbe med KOFA i tiden framover. KOFA har i disse årene fått betydelig økte budsjettmidler, men tilgangen på saker er stor, og vi må nok gjøre noen grep, slik at vi skal få unna sakene og se på om det er andre måter vi kan løse enkelte av dem på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:25:43]: I de merknader som kommer fra komiteen, er det noen områder hvor regjeringspartiene ikke følger flertallet fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, særlig med hensyn til å legge til rette for flere konkurrenter ved at man legger rammeavtalekonkurranser og andre store oppdrag ut på anbud i mindre deler, geografisk eller produktmessig. Da kan mindre foretak legge inn tilbud på de deler der de har sin ekspertise, eller sitt geografiske nedslagsfelt. Jeg hørte ikke – det er mulig det er feil – at statsråden i sitt innlegg var inne på dette temaet. Mitt spørsmål til henne er hvordan hun reagerer på denne type idé, og om dette er noe hun vil medvirke til, slik at det blir bedre for de små bedriftene i samfunnet vårt.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:26:39]: Jeg tror ikke det går an å gi et entydig svar på det, til det er de norske innkjøpene for forskjellige. Men jeg er enig i at det kan være ett virkemiddel for at flere kan være med i konkurransen.

Et annet poeng som også ble tatt opp i saksordførerens innlegg, er jo behovet for å få til innovasjon i innkjøp. Jeg er veldig enig med saksordføreren i at det er viktig. Jeg tror vi i dag har for mange som legger ut anbud, uten å tørre å bedrive innovasjon. Det gjør at vi i for stor grad kjøper det samme som vi kjøpte sist. I mitt departement er vi med på å finansiere det arbeidet som KS og NHO gjør, for å få til mer leverandørutvikling i innkjøpene. Det kan også være et bidrag til at flere og nye bedrifter kan være med i anbudskonkurranser.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Svein Flåtten (H) [18:27:47]: La meg først få lov til å bemerke til statsrådens innlegg at jeg synes det høres underlig ut når man sier at den manglende etterlevelsen av regelverket og det som er påpekt av Riksrevisjonen, ikke gir noe generelt bilde av virksomheten. Det er mulig at man kan se det på den måten, men det gir i hvert fall et generelt bilde av at det er gjentatte manglende etterlevelser gjennom mange år, og det er jo det som er alvorlig.

Et flertall av virksomhetene som er undersøkt, opplyser at innkjøpene ikke blir konkurranseutsatt fordi man følger den tidligere praksis. Det er selvfølgelig enklere og relativt alvorlig. Det er alvorlig, for høyst sannsynlig skaper det en unødvendig merbruk av statens midler – eller skattebetalernes penger, om man vil. Det er også alvorlig fordi en slik manglende konkurranse ikke gir noen incitamenter til innovasjon, til konkurranse som kunne skape ikke bare mer kostnadseffektive innkjøp, men også bidra til nye produkter, nye løsninger, som kunne komme forbrukerne til gode. Det igjen ville bidra til fremvekst av ideer, av nye bedrifter, av innovasjon, teknologi – i det hele tatt styrke vårt samlede næringsliv. Særlig vil jeg understreke at dette er viktig for småbedrifter, som også har gode kostnadseffektive produkter, men som ikke ofte deltar i offentlige anbudskonkurranser.

Det er et faktum at det ofte er få tilbydere til de offentlige konkurransene. At ikke småbedriftene deltar, kan skyldes størrelsen på oppdragene som lyses ut, men det kan også ha med prosedyrekrav å gjøre, tungvinte godkjennelsesordninger og ikke minst et byråkrati som generelt i første omgang kan virke avskrekkende for mindre bedrifter. Og med et marked fra det offentlige, stat og kommune, på kanskje opp mot 400 mrd. kr i året er den offentlige sektoren en stor og betydningsfull kunde. Det innebærer muligheter for mye, ikke minst for misbruk, men det innebærer også unike muligheter til å være med på å utvikle norsk næringsliv gjennom innkjøpene for våre felles midler. En mer aktiv næringspolitikk enn det kan jeg nesten ikke tenke meg. Derfor må man stimulere til produktutvikling og innovasjon hos sine leverandører, fra det offentliges side, men også til den gode konkurranse – og flest mulig må slippe til. Kravene må utvikles i samhandling med leverandører, som også er innovatører. Og hvis vi har for rigide ordninger, får vi ikke dette til.

For å stimulere mindre foretak til å delta tror jeg at man bør se på muligheten til å dele oppdragene mye mer, både produktmessig, volummessig og også geografisk. Mindre bedrifter har ofte også et lavere kostnadsnivå, samtidig som de faktisk kan ha høy spisskompetanse innenfor spesialområder. Det vil også stimulere mindre bedrifter til å delta hvis man gjør anskaffelsesregelverket så enkelt som mulig. Nå forstår jeg at statsråden henviser til EU, at EU skal være den kompliserende faktor, og at man nå arbeider med noe der, men det er jo fullt mulig å gjøre ting enklere – man bør jo ikke sitte og vente på EU – så lenge det er innenfor reglene. Ved en oppdeling vil det også bli mer oversiktlig for staten som kunde, og det vil være enklere å skifte leverandører, noe som jo er påpekt av Riksrevisjonen at man ikke gjør ofte nok fordi man fortsetter med det samme, og man vil få et større mangfold av leverandører.

Jeg tror at på nye teknologiske områder, som f.eks. innenfor energi, og også innenfor miljø og klima, har det offentlige et stort ansvar som innkjøper for å videreutvikle konkurransen og konkurransekraften i norsk næringsliv. Ved offentlige innkjøp kan bedriftene perfeksjoneres mot de internasjonale markeder, og det er klart at aksept fra hjemlige, offentlige innkjøpsorganisasjoner vil ofte være en meget god referanse når man skal ut i verden. Helse, pleie og omsorg er nye områder som stadig flere aktører definerer som interessante, og hvor det offentlige også har et stort medansvar for å trekke med private leverandører og deres ideer og løsninger. Her bør det være et stort potensial for innovasjon og leverandørutvikling, og ikke minst den nylig fremlagte Samhandlingsreformen vil medføre et stort behov for å se på gamle problemer med nye øyne for å finne de nye løsningene, til beste for norsk næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.