Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:34:15]: (ordfører for saken): CO₂-rensing på Mongstad har en lang forhistorie, ja man kan egentlig dra den tilbake til Bondevik-regjeringen, selv om dagens regjering liker å ta all æren. I 2004 fremmet Bondevik-regjeringen St.meld. nr. 47, Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.

Mongstad-prosjektet ble derimot født i 2006, som et nødvendig kompromiss i regjeringen for å få realisert kraftvarmeverket og oppgradering av raffineriet. Historien deretter har vært turbulent – stadig nye utsettelser, uenighet om informasjonsflyt, som medførte mistillitsforslaget i 2010, og en stadig vekst i kostnadene. Det gjør at spesielt i opposisjonen har vi veldig vaktsomme øyne i denne saken.

Like fullt ser vi i dag et enstemmig storting som ønsker prosjektet realisert og som støtter justeringene i prosjektet rundt testsenteret på Mongstad. Det vitner om en opposisjon som strekker seg langt, men det vitner også om en posisjon som i denne saken har snakket godt med opposisjonen. For mange, inkludert undertegnede, er strikken strukket bortimot så langt den kan gå uten å ryke med tanke på tålmodighet i denne saken. Når det er sagt, tyder mye på at prosjektet nå er på det sporet det burde ha vært i en tidlig fase. Jeg håper at vi unngår tilbakefall.

Man har nå tydelig delt prosjektet i to klare deler. Først skal man bygge testsenteret – og gi det tid til testing. Det gir prosjektet en sentral rolle i forsøket på å utvikle kommersiell CO₂-renseteknologi. Denne presiseringen er viktig, for i stortingsdebatten i mai 2009 var signalet fra regjeringspartiene at fullskala investeringsbeslutning skulle tas uavhengig av om testsenteret var ferdig. Denne linjen har regjeringen derved frafalt, og det er bra. Dernest skal man ta en investeringsbeslutning om fullskala rensing på Mongstad. Beslutningen er utsatt til senest 2016, så sånn sett var Bergens Tidende, som allerede i mai 2009 spådde at månelandingen ville finne sted i 2018 eller senere, ganske forutseende. Men allerede nå ser det ut som om man faktisk var optimistisk.

Når det gjelder punktet om fullskala rensing på Monstad, skiller nok partiene lag i denne innstillingen også, hvor enkelte partier fortsatt gir inntrykk av å ville investere på Mongstad nærmest koste hva det koste vil, mens bl.a. Fremskrittspartiet og Høyre ser på ressursbruken her opp mot alternative prosjekter.

Komiteen tror at løpet som nå er lagt, bidrar til å gjøre testsenteret på Mongstad mer interessant for forskningsmiljøer og industriaktører. Komiteen understreker også at regjeringen har et ansvar for å sikre et bredt engasjement i forskningsmiljøene.

Komiteen står samlet om å imøtese at flere teknologier kan involveres på testsenteret. Dette er spesielt viktig når regjeringen sår tvil om aminteknologien er egnet til storstilt CO₂-rensing. Vi viser til at f.eks. Siemens varsler at de ønsker seg inn på testsenteret på Mongstad. Dette håper vi regjeringen håndterer på en god måte.

Gassnova er satt til å gjøre et kartleggingsarbeid for mulige CO₂-renseprosjekt utover Mongstad. Jeg ser gjerne at statsråden spesifiserer litt hva han har tenkt rundt dette. Er det snakk om et tre års utredningsprogram som skal gå til en ser på testanlegget, eller er det et fortløpende arbeid som åpner for at beslutningen kan tas før?

I Innst. S. nr. 205 for 2006–2007 uttalte en samlet energikomité at regjeringen bør «legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for CO₂-håndtering». For enkelte av oss blir det nærliggende å peke på både Hammerfest Energi og Sargas’ prosjekt på Melkøya og på Industrikraft Møre og Siemens' prosjekt i Møre og Romsdal.

En samlet opposisjon vil åpne for at industriaktører utenfor Mongstad raskere skal kunne gjennomføre prosjekt med fullskala CO₂-rensing, og at de skal få nødvendige avklaringer om rammer fra regjeringen. Det er altså ikke nok at Gassnova utreder det, selv om det er et godt skritt i riktig retning.

En samlet komité understreker at helse, miljø og sikkerhet skal ligge til grunn i arbeidet med testsenteret på Mongstad, og vi peker spesielt på arbeidet som nå gjøres med å kartlegge mulig kreftfare ved bruk av aminer. Jeg vil minne om at komiteen også påpekte dette i 2009. Så dette er ikke et nytt tema, sånn som man kan få inntrykk av gjennom media.

Suksessfull utvikling av CO₂-renseteknologi er avhengig av at man reduserer kostnadene betydelig ved fangst av CO₂ samt at man også håndterer CO₂-en på en god måte etterpå. Dette er det viktig å presisere hvis vi skal få suksess, for det bare å ha utviklet fullskala teknologi som blir så dyr at ingen vil ha den, har ikke gitt det gjennombruddet en trenger. Men det har også regjeringen forstått.

Komiteen påpekte i 2009 at man bør forsøke å gjøre CO₂ til en ressurs fremfor til avfall. Jeg håper at regjeringen fortsetter det arbeidet i større grad enn i dag, og at de ser mer på bruk av CO₂ til injeksjon i oljebrønner for å øke utvinningen der.

Eirin Sund (A) [18:39:35]: En av de aller største utfordringene verden står overfor, er klimaendringer. Om vi skal nå togradersmålet, kreves det en stor omlegging av måten vi produserer og bruker energi på.

Store punktutslipp står for en omfattende del av utslippene av CO₂ internasjonalt. I Norge står de ti største punktutslippene for 20 pst. av totalutslippet.

Rensing av CO₂-utslipp fra punktkilder vil spille en viktig rolle for å løse klimautfordringene, både i Norge og internasjonalt.

Det internasjonale energibyrået, IEA, uttalte for en tid siden at om vi skal nå våre klimamål, så kreves det en teknologisk revolusjon. Vi trenger ny teknologi for produksjon av fornybar energi, vi trenger gode løsninger for energisparing, og vi trenger teknologi som kan fange og lagre CO₂. Jeg er glad for at Norge har tatt en ledende rolle internasjonalt for utviklingen av fangst- og lagringsteknologi.

Analyser av hvordan framtidens energisystem vil se ut, viser at teknologi for fangst og lagring er helt sentralt for å nå målene våre. Det er en stor mengde kullkraftverk i drift i dag, og det bygges stadig nye. Nettopp derfor er det ekstremt viktig å utvikle teknologi som kan fange og lagre utslippene fra disse.

Stortingsmeldingen om fullskala fangst og lagring av CO₂ vitner om at regjeringspartiene har lagt et ambisiøst løp for å bidra til å utvikle, teste og kommersialisere en sånn teknologi. Jeg synes det er veldig gledelig å se at det også i all hovedsak er så bred enighet på Stortinget om de perspektivene som meldingen trekker opp.

Fangst og lagring av CO₂ i den skalaen vi snakker om her, er ambisiøst. Det er nødvendig for å nå klimamålene, det er nybrottsarbeid, og vi er nødt til å gå opp løypa selv.

Testsenteret på Mongstad utvikles etter planen. Når det står ferdig, vil det være det første i sitt slag i verden, og det er ingen andre testsentre som tester så mange teknologier og som kan variere CO₂ i røykgassene i den størrelsesorden som en gjør på testsenteret.

Jeg er veldig glad for at regjeringen har lagt vekt på at de partnerne som er med i testsenteret, er aktører som alle har et industrielt behov for den teknologien som testes. Dette gir prosjektet en viktig forankring.

Gjennom forskningsprogrammet CLIMIT og forskningssenteret om CCS og flere andre aktiviteter bidrar vi til utvikling, testing og kommersialisering av teknologi for fangst og lagring av CO₂.

Fullskala fangst og lagring av CO₂ er målet med dette arbeidet. Vi må legge til rette for fangst og lagring av CO₂ både i nye kraftverk og i såkalte varme kraftverk, slik vi gjør på Mongstad. De eksisterende punktutslippene i verden, og i Norge, er formidable.

Arbeidet med fullskala CO₂-rensing på Mongstad er veldig viktig. Tidlig i løpet ble det valgt å bruke aminbasert teknologi, for det var den teknologien som ble oppfattet som klart mest moden.

Når vi nå har fått de opplysningene vi har om mulig helsefare ved aminteknologien, er jeg veldig glad for at vi tar oss tid til å avklare eventuelle helseproblemer, og at det nå gjennomføres et teknologikvalifiseringsløp på Mongstad med flere teknologier – før investeringsbeslutningen fattes.

Det nye løpet på Mongstad innebærer at det brukes inntil tre år på teknologikvalifisering og deretter inntil to år på prosjektering. Dette er en vanlig industriell prosess for arbeid med umoden teknologi. Jeg vil likevel understreke at dersom spørsmålet om helsefare avklares før det har gått tre år, vil spørsmålet om teknologivalg tas opp igjen umiddelbart.

I tillegg til fullskalaarbeidet på Mongstad er det viktig at Gassnova har fått i oppdrag å utrede eventuelle andre prosjekter for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Sammen med innsatsen i CLIMIT og den internasjonale innsatsen, testsenteret på Mongstad og fullskala aktivitet på Mongstad gir dette en omfattende og offensiv politikk for utviklingen av denne viktige teknologien, fra idé til produksjon.

Til slutt ønsker jeg å takke saksordføreren, representanten Ketil Solvik-Olsen, for gode samtaler og konstruktiv jobbing som har gjort at vi i all hovedsak – jeg holdt på å si – fant sammen.

Nikolai Astrup (H) [18:44:32]: Det er bred enighet om at Norge skal bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO₂. Derfor har Stortinget akseptert overskridelsene ved teknologisenteret på Mongstad, og totalregningen, som nå ser ut til å bli 6,5 mrd. kr.

En høy pris forutsetter imidlertid god anvendelse. Det må være en ambisjon at teknologisenteret kan spille en betydelig rolle i utviklingen av ulike fangst- og lagringsteknologier for CO₂ i flere tiår fremover, og at nytteverdien ikke begrenser seg til å teste og videreutvikle de to teknologiene som nå benytter teknologisenterets fasiliteter. Det er derfor positivt at flere internasjonale selskaper har valgt å kjøpe seg inn på eiersiden i teknologisenteret. Det må sikres et bredt engasjement i forskningsmiljøet i Norge og internasjonalt, slik at man får utviklet en sterk forsknings- og næringsklynge rundt Mongstad-miljøet.

Det er også bred enighet i denne sal om at gode helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder må ligge til grunn for arbeidet med fangst av CO₂. Ambisjonen må være å løse utfordringene ved bruk av aminer i renseprosessen. Høyre har merket seg at Aker Clean Carbon mener utfordringene er overkommelige, men vi merker oss også at Statoil er av en annen oppfatning. Forskningen på helsefare ved bruk av aminer må forseres og intensiveres. Det hjelper lite å løse et problem gjennom å skape et nytt.

I den forbindelse er det interessant dersom enten Italia og/eller Storbritannia velger å ta aminteknologi i bruk i forbindelse med at disse to landene skal fatte investeringsbeslutning om fullskala renseanlegg i tredje kvartal 2011. Dersom tidsplanen holder, vil begge disse anleggene være i drift før det fattes beslutning om fullskala renseanlegg på Mongstad, en beslutning regjeringen varsler at vil komme i 2016.

Den reviderte tidsplanen på Mongstad vil sannsynligvis åpne for betydelig erfaringsoverføring fra bygging og drift av andre ettermonterte anlegg.

Regjeringen varsler også at den vil legge til rette for at flere aktører og teknologier skal vurderes i forbindelse med fullskala CO₂-håndtering. Det oppfatter vi som et riktig og tydelig linjeskift fra regjeringens side.

Enda viktigere er det imidlertid at regjeringen åpner for å demonstrere CO₂-renseteknologi andre steder enn på Mongstad, noe den hittil har argumentert sterkt mot. Statsministeren, tidligere statsråd Terje Riis-Johansen, miljøvernministeren og andre fremtredende representanter fra regjeringen har alle utelukket å støtte andre prosjekter enn fullskala rensing av Mongstad.

Kanskje bygger denne snuoperasjonen på en erkjennelse av at det ikke var Apollo 1 som landet på månen, men Apollo 11, eller at det kan bli folksomt på månen dersom vi skal vente til Mongstad letter.

Uansett er det positivt at regjeringen har snudd. Det betyr at man allerede nå bør sende signaler til aktører som Industrikraft Møre om at regjeringen kan være villig til å gi støtte til rensekostnad utover kvotepris dersom Industrikraft Møre realiserer et nytt gasskraftverk.

Et nytt gasskraftverk med rensing fra dag én representerer en annen teknologi enn ettermontering på Mongstad vil gjøre, men det å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO₂ fra et gasskraftverk i verden innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling. Et slikt renseanlegg bør bygges etter en åpen anbudsprosess, der skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset.

Siemens har anslått prisen på rensing av et nytt gasskraftverk til omtrent 2 mrd. kr – og da bygget med en renseteknologi som ikke har noen av helseutfordringene forbundet med aminteknologien. Det er to tredjedeler av beløpet som regjeringen anslår at forprosjekteringen av fullskala rensing på Mongstad vil utgjøre, altså de kostnader som påløper før Stortinget har besluttet om fullskala rensing skal bygges på Mongstad eller ikke.

Regjeringen anslår kostnadene for fullskala rensing på Mongstad til 20–25 mrd. kr. Det er et svært høyt tall. Prisen må ned dersom teknologien skal være interessant for flere enn verdens rikeste land. Og det må være det overordnede målet med hele prosjektet. Prisen må ned dersom Stortinget skal kunne forsvare prosjektet i et klimaperspektiv. Den alternative klimagevinsten av 25 mrd. kr vil være betydelig. Prisen må ned dersom prosjektet skal motivere andre land til å satse på CCS.

Det er verdt å merke seg at andre land budsjetterer langt lavere enn det regjeringen gjør på Mongstad. Den britiske regjeringen anslår f.eks. at rensing av 2 mill. tonn CO₂ fra kullkraftverket Longannet vil koste 9 mrd. kr inklusive transport og lagring.

Det er lenge til investeringsbeslutning skal fattes på Mongstad. I mellomtiden bør regjeringen prioritere arbeidet med å få kostnadene ved fullskala rensing ned, løse og legge til rette for transport og lagring av CO₂ fra flere punktutslipp og bidra til at det realiseres et nytt gasskraftverk med rensing fra dag én på et egnet sted i Norge.

Ambisjonen om å rense Mongstad må stå fast, men prisen må ned. Forhåpentligvis vil svaret ligge i teknologisenteret vi nå bruker over 6 mrd. kr på.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:49:27]: Aller først vil jeg bare bemerke at dette, så vidt jeg vet, er den første debatten komiteen har i salen med en ny olje- og energiminister til stede. Det er endatil en minister fra Trøndelag. Det er ikke dumt på energifeltet.

Så vil jeg til saken si at det er liten tvil om at veien til et utslippsfritt samfunn er vanskelig, utfordrende og dyrt. Men det er det vi må sikte etter. Målet med å utvikle teknologi for rensing av CO₂-utslipp er ikke prestisje og heller ikke absolutt å komme først, men det er å bidra til løsninger på en av menneskehetens mest presserende kriser. Det at vi har det travelt, handler jo om den rollen vi kan spille på teknologiutviklingsfronten, og for å bidra til at CO₂-rensingsløsninger blir aktuelle i store deler av verden – for det må det.

I denne salen har vi jevnlige diskusjoner om hvilke scenarioer som skal legges til grunn for framtiden når det kommer til energiproduksjon, og de mer oljeglade av oss liker vel å legge Det internasjonale energibyrås «business as usual»-scenarioer til grunn, og bruker det som bevis på at vi nærmest ubegrenset kan fortsette å bruke olje og gass i høyt tempo uten konsekvenser. Jeg tilhører dem som ser på en sånn tenkning med betydelig skepsis. Likevel er det liten tvil om at forbruket av fossile energikilder vil fortsette i lang tid, og derfor er det helt avgjørende å få løsninger på plass som bidrar til rensing av disse CO₂-utslippene.

Et av våre største bidrag til dette er prosjektet på Mongstad, både teknologisenteret, der flere teknologier skal prøves ut og utvikles, og fullskalaprosjektet, som skal vise at fullskala rensing av et allerede bygd punktutslipp er mulig og gjennomførbart. Det er store og kompliserte prosjekter.

Ofte reduseres debatten om disse prosjektene til innenrikspolitisk spill. Det synes jeg er synd, men det er ikke noe nytt i dette. Regjeringer har tidligere falt på CO₂-rensing. Så er det nok også underholdende å slå månelandingsmorsomheter. Men forsinkelser og utfordringer vi møter på veien, mener jeg jo tvert imot er et bevis for at det vi jobber med, er så viktig. Ingen har gjort dette før. Det er nybrottsarbeid vi driver med. Vi må regne med at det er vanskelig, og vi må være sikre på at det vi gjør, er trygt. Det går til og med an å si at enkelte av forsinkelsene og problemene vi møter, gjør at teknologisenteret spiller den rollen det skal spille, at vi får avklart disse tingene, at vi får prøvd dem ut.

Så mener jeg at de justeringene som regjeringen nå har varslet i prosjektet, er veldig kloke. Vi åpner for kvalifisering av flere fangstteknologier, og så legger vi til rette for bredere teknologiutvikling som kan vise seg å være anvendelig ved flere ulike situasjoner. Jeg tror nok dette prosjektet bl.a. har lært oss ikke å stole 100 pst. på kostnadsanslagene til enkeltaktører tidlig i en prosess, så jeg går nok ikke like god for de anslagene representanten Astrup siktet til, som det han selv kanskje gjør.

Dessuten mener jeg det ikke er tvil om at det er riktig å forsikre seg om de helsemessige sidene ved prosjektet. Ekspertisen sier at dette sannsynligvis går helt fint, men at en likevel bør legge føre-var-prinsippet til grunn. Det er jeg helt enig i. Om aminteknologien, som sannsynligvis er den mest modne teknologien i dag, viser seg å være trygg i et helseperspektiv, vil vi kunne vi få en raskere framdrift i prosjektet enn det som er tegnet opp. Men selv de mest ivrige klimaforkjempere i SV er helt klare på at en ikke kan ta snarveier når denne teknologien skal utvikles, for den skal nettopp være anvendelig. Den skal være tiltrekkende, det er hele poenget. Tusenvis av utslippspunkter rundt omkring i verden må renses i løpet av min levetid. Det er vanskelig nok å få til om ikke unødvendig usikkerhet skal hefte ved prosjektene.

Så er det helt riktig, som saksordføreren sier, at helseproblemstillingen ved bruk av aminteknologi ikke er en ny problemstilling. Det har komiteen omtalt også i forrige periode, men det er like fullt svært viktig å avklare, og det er hele komiteen enig om.

Det er veldig gledelig at komiteen er så samlet som den er i denne innstillingen. Jeg slutter meg til rosen av saksordføreren. Det gir forhåpentligvis en forutsigbarhet for dette prosjektet også politisk, som til tider har manglet, og jeg ser at det fortsatt er et lite stykke å gå. Fortsatt er det sånn at ikke alle opposisjonspartier vil forplikte seg til å rense Mongstad og andre store utslippspunkter om de skulle ta over styringen av landet. Men dette er et godt skritt på veien.

Jeg merker meg også at komiteen er samlet i ønsket om å heve blikket og se på muligheten for renseprosjekter ved andre store utslippspunkter i Norge. Det mener jeg er et veldig godt og konstruktivt innspill til regjeringen i arbeidet med klimameldingen, og det henger godt sammen, synes jeg, med statsrådens varslede utredning av modeller for store CO₂-renseprosjekter i Norge.

Knut Magnus Olsen (Sp) [18:54:34]: Senterpartiet mener at teknologi for fangst og lagring er noe av det viktigste Norge kan medvirke til for å redusere de globale utslippene av klimagasser. CO₂-håndtering er et av mange, men viktige verktøy for å få ned de globale CO₂ -utslippene. Norge har tjent godt på petroleumsressursene. Det gir oss også et moralsk ansvar for å bidra til å få fram nødvendig teknologi for å fange klimagasser. Det er det vi gjør på Mongstad.

Dette er, som flere har sagt, nybrottsarbeid. Det er derfor vi gjør det. Noen må gå i bresjen for å utvikle helt nødvendige teknologier for å bremse skadelig temperaturøkning på jorden. Testsenteret på Mongstad er det første av sitt slag i verden. Den nødvendige velstandsutviklingen utenfor OECD-landene vil medføre betydelig økning i det globale energiforbruket, og fossil energi vil være nødvendig i energiforsyningen i tiår framover. Det internasjonale energibyrå har slått fast at det er behov for over 3 000 fullskala renseanlegg i 2050 om togradersmålet skal nås. Arbeidet vi gjør på Mongstad, er en viktig brikke i dette.

Regjeringen har en omfattende satsing på CO₂-håndtering i tillegg til produksjon av fornybar energi og energieffektivisering i industri og bygg. Vi må stå på flere ben for å nå våre egne klimamål, samtidig som vi utvikler teknologi som vil få internasjonal betydning. Samtidig er det viktig at vi har best mulig oversikt over hvilke andre utfordringer CO₂-fangst og -lagring kan medføre. Mulige negative helse- og miljøkonsekvenser ved utslipp av aminer er en av dem, og vi må ha nok kunnskap til å kunne ha trygghet. Helse, miljø og sikkerhet skal ligge til grunn.

Senterpartiet mener at staten må spille en viktig rolle i utviklingen av renseløsningene, men at industrien i størst mulig grad selv må ha ansvaret for rensingen når den er kommet i drift. Vi ser derfor fram til Gassnovas kartlegging av mulige renseprosjekter i tillegg til Mongstad, herunder både eksisterende gasskraftverk og industriutslipp. Det er viktig med flere prosjekter for CO₂-håndtering for å kunne utvikle og kvalifisere teknologiene som trengs.

Meldingen viser at arbeidet med prosjektene på Mongstad står sentralt i regjeringens energi- og klimapolitikk. Det er en krevende og kostnadskrevende satsing, men en satsing som kan få store og viktige resultater, ikke bare for de norske klimautfordringene, men for de store globale klimautfordringene.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:57:42]: Jeg begynner aller først med å ta opp de forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet i denne sak. Så vil jeg starte mitt innlegg med å sitere statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale til det norske folk i 2007:

«Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO₂. Vi skal gjøre dette mulig. Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene. Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.»

Dette var en usedvanlig klar tale fra en statsminister vi kjenner godt. Budskapet ble framført 1. januar 2007, men det kunne kanskje like godt vært holdt første dag i en annen måned. Statsminister Jens Stoltenberg satte seg et mål, men han har flyttet målet sitt – ikke én gang, men to ganger. Jeg tror at regjeringens buklanding på Mongstad vil prege Stoltenbergs ettermæle. Regjeringen har endret strategi og forlatt pionerrollen. Strategien og fokuset for Mongstad-prosjektet er ikke lenger raskest mulig realisering av fangst og lagring av CO₂, men billigst mulig.

Den opprinnelige tidsplanen for fullskala CO₂-fangst på Mongstad ble fastsatt da Statoil fikk konsesjon til bygging av kraftvarmeverket i 2006. Fullskalarensing skulle være på plass innen utløpet av 2014, og investeringsbeslutningen skulle fattes i 2012. Tidsfristene ble satt som vilkår i utslippstillatelsen gitt av Miljøverndepartementet.

Som en del av kompromisset i regjeringen ble utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad gitt direkte fra Miljøverndepartementet, og ikke fra SFT, slik vanlig praksis er. Det er en svært detaljert utslippstillatelse. Dette skulle være riset bak speilet hvis Statoil vurderte å løpe fra avtalen. Derfor er det forstemmende å se at den samme utslippstillatelsen nå endres fortløpende av miljøvernministeren fra SV etter hvert som Statoil ber om stadig nye utsettelser.

Alle tidskravene i utslippstillatelsen er nå fjernet. I sitt svar på spørsmål fra undertegnede har Miljøverndepartementet oversendt de reviderte vilkårene i utslippstillatelsen fra desember 2010. I den reviderte utslippstillatelsen er de opprinnelige kravene om investeringsbeslutning innen 2012 og fullskala rensing innen 2014 erstattet med følgende formulering:

«Det skal etableres fullskala CO₂-håndtering fra kraftvarmeverket så raskt som mulig innen rammene for normal industripraksis»

Dette må vi si er langt fra en månelanding – dette er normal industripraksis. Derfor fremmer Kristelig Folkeparti i dag forslag om at gjennomføringsavtalen må reforhandles med ny frist for når fullskala rensing skal være på plass og med en insentivstruktur som bidrar til at prosjektet gjennomføres på tid og kostnad.

Regjeringen løfter fram helserisiko ved bruk av aminteknologi når de nå begrunner behovet for ytterligere utsettelser av prosjektet. Kristelig Folkeparti deler bekymringen for potensiell kreftfare. Vi er ikke beredt til å gamble med folks liv og helse for å realisere regjeringens fremste prestisjeprosjekt. Faktisk var det Kristelig Folkeparti, ved representanten Laila Dåvøy, som første gang reiste dette spørsmålet i Stortinget ved skriftlig spørsmål i mars 2009. Hun ba om garanti for at regjeringen ikke ville gå inn for en løsning som vil gå på bekostning av liv og helse til innbyggerne i Nordhordland. Undertegnede tok saken videre i Innst. S. nr. 206 for 2008–2009.

Faktum er at regjeringen valgte å kjøre videre på samme spor i to år etter at disse bekymringene var kommet fram. Dersom regjeringen hadde valgt å ta disse bekymringene på alvor i 2009, og åpnet opp for alternative teknologier på det tidspunktet, hadde vi i dag vært to år lenger fram i løypa. Nå er vi tilbake til start igjen. Regjeringen varsler fem nye år med teknologikvalifisering, og forspranget som vi hadde i 2006, er nå tapt. Av proposisjonen framgår det også en viss risiko for ytterligere utsettelser utover dette.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Borghild Tenden (V) [19:03:00]: Mye er sagt i denne saken allerede, så jeg tar ordet bare til en kort stemmeforklaring.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme merknadene fra Kristelig Folkeparti i innstillingen. Hadde Venstre sittet i komiteen, hadde vi stått sammen om dette. Vi stemmer følgelig for forslagene fra Kristelig Folkeparti i innstillingen.

Kort oppsummert: Venstre står selvsagt fast på rensing på Mongstad og Kårstø, og vi står fast på rensing fra dag én på nye anlegg.

Statsråd Ola Borten Moe [19:03:53]: Meld. St. 9 gir en bred gjennomgang av CO₂-håndtering nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet på Mongstad er sentralt i regjeringens politikk, og utgjør hoveddelen av meldingen.

På Mongstad er vi i gang med et arbeid som ingen har gjort før oss. Det krever at vi gjør et ordentlig grunnarbeid. Planlegging og forberedelser av store prosjekter er krevende, og det vil skje endringer underveis.

Det første steget i arbeidet på Mongstad er byggingen av teknologisenteret. Planleggingen og byggingen har allerede gitt verdifull kunnskap. Testingen som starter neste år, vil gi ytterligere kunnskap om fangst av CO₂. Dette vil også være kunnskap om aminutslipp og mulige helse- og miljøeffekter.

Vi tror og håper at det ikke vil være negative helse- og miljøeffekter av utslipp av aminer til luft, men vi vet det ikke. Vi er avhengig av å ha trygghet om dette.

Forskning de senere årene har framskaffet kunnskap om utslipp og dannelse av aminprodukter. Noe av den kunnskapen er gode nyheter, men det er også avdekket behov for enda mer kunnskap. Vi gjør derfor et betydelig arbeid for å sikre kunnskap, slik at aminteknologi kan tas i bruk innenfor trygge rammer for helse og miljø.

Fullskalaanlegget på Mongstad er både teknologisk nybrottsarbeid og et gigantisk industriprosjekt. Når vi nå åpner for å ta inn flere fangstteknologier enn amin i kvalifiseringsprosessen, gjør vi samtidig justeringer i prosjektmodellen. Kvalifiseringen av fangstteknologi skal foregå i forkant av prosjekteringen av selve anlegget. Det gjør prosjektet mer robust.

Teknologikvalifiseringen er anslått til å vare i opptil tre år og prosjekteringsfasen til å vare i rundt to år. Dette tilsier at vi med dagens informasjon kan legge fram et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016. Hvis en fangstteknologi blir tilstrekkelig kvalifisert tidligere, vil dette kunne bidra til en raskere framdrift.

Det arbeides med å etablere en løsning for transport og lagring av CO₂ som skal være på plass ved oppstart av fullskala fangst på Mongstad. Deltakelse fra industrien er en ambisjon i dette arbeidet.

Den 5. april signerte staten og Statoil «Steg 2 Utviklingsavtalen». Avtalen er en oppfølging av gjennomføringsavtalen fra 2006, og regulerer statens og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Avtalen beskriver hovedtrekkene i det utviklings- og planarbeidet som må utføres for at det skal kunne fattes beslutning om bygging og drift av fangstanlegget.

Avtalen er offentlig, og hovedpunktene i avtalen er omtalt i stortingsmeldingen. Jeg vil også redegjøre for avtalens innhold i revidert nasjonalbudsjett.

Andre del av Steg 2-avtalen, som skal regulere utbyggings- og driftsfasen, skal inngås senere. Det er partenes felles målsetting at denne avtalen skal inngås innen utløpet av 2013.

Jeg vil også sette i gang et arbeid som skal se nærmere på potensialet for CO₂-håndtering utover det arbeidet som gjøres på Mongstad. Utredningsarbeidet vil bidra til en oppdatert kartlegging av mulighetene for realisering av fullskala CO₂-håndtering i tillegg til prosjektet på Mongstad. Mitt mål er at Gassnova skal gå inn i dette arbeidet med et åpent sinn og snu de steiner som er nødvendig og formålstjenlig.

Jeg mener at det er naturlig at Gassnova har dialog med store industrielle aktører på dette feltet i samband med utredningen.

Det er viktig at det etableres en god evalueringsmetodikk og kriterier for kartleggingsarbeidet. Ulike geografiske lokasjoner i Norge må vurderes og sammenlignes på en metodisk måte. OED er i ferd med å utarbeide et mandat for dette arbeidet. I den sammenheng har jeg merket meg komiteens merknad om å se på mulighetene for CO₂-håndtering ved nye gasskraftverk, ved eksisterende gasskraftverk og ved industriutslipp.

Mongstad-prosjektet er et politisk prosjekt. For noen år tilbake trodde vi det skulle gå greit å etablere et fullskala CO₂-fangstanlegg på Mongstad. Det har vist seg både teknisk og økonomisk krevende, men jeg er glad for at det er full enighet på Stortinget om at arbeidet som gjøres på Mongstad, er viktig. Regjeringen er opptatt av at fangst og lagring av CO₂ skal skje til lavest mulig kostnad, og jeg mener at et bredere teknologikvalifiseringsløp for Mongstad, sammen med utredningen Gassnova nå skal gjøre, vil legge til rette for at aktørene med den beste og mest kostnadseffektive teknologien skal nå fram.

La meg avslutte med å gi ros til komiteen og til sakens ordfører for det jeg oppfatter som en samstemt og god innstilling. Det tror jeg er viktig, ikke minst fordi det er med på å gi den forutsigbarheten som denne typen prosjekt er avhengig av å ha for å lykkes.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:09:22]: Gassnovas utredning skal kikke på alternative teknologier, og det er bra, det er et skritt i riktig retning. Men det som regjeringen har sagt, er at denne utredningen skal gå parallelt med teknologikvalifiseringen på Mongstad, og den er anslått å vare til 2014.

Vi har sendt skriftlig spørsmål for å prøve å få klarhet i hva dette betyr, i forhold til andre aktuelle steder en kan gjøre fullskala renseprosjekter. Men svarene har vært veldig diffuse, og det vitner om at regjeringen, da den svarte, ikke helt visste hva den selv ville. Jeg håper at statsråden nå kan utdype litt mer: Kan vi forvente at f.eks. Industrikraft Møre og Siemens, eller Hammerfest Energi og Sargas, eller andre aktører, kommer på banen og sier at vi er villige til å bygge fullskala rensing? «No cure, no pay», altså: Får de suksess, er det til glede for alle, da skal de få en form for kompensasjon, får de det ikke til, er det på egen risiko. Vil en åpne for dette før 2014, eller har regjeringen lagt bånd på alle alternative prosjekter fram til i hvert fall 2014?

Statsråd Ola Borten Moe [19:10:28]: For å gjøre det helt klart: Vi anslår at teknologikvalifiseringsløpet kommer til å ta tre år. Hvis det tar kortere tid, så er det til glede for prosjektet og vil muliggjøre en kjappere realisering.

Som jeg også sa i innlegget mitt, mener jeg det er naturlig – med det arbeidet Gassnova nå skal gjøre – at man går bredt ut, kvalitetssikrer alle interessante prosjekter, alle interessante teknologier, og ser hva som er mulig å få til. Det som imidlertid ligger fast, er at Mongstad skal gjennomføres. Eventuelle andre prosjekter vil i så fall komme i tillegg til prosjektet på Mongstad.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:11:11]: Allikevel: Forstår vi da statsråden rett at det ikke under noen omstendighet er aktuelt for regjeringen f.eks. å kikke nærmere på realisering av Industrikraft Møre og Siemens sine prosjekter før 2014? Statsråden vektla jo selv, da han var stortingsrepresentant, at gasskraftverk i Midt-Norge er en del av løsningene. Tidligere energiminister Odd Roger Enoksen hadde jo sågar gasskraftverk og rensing som en del av sin løsning på kraftsituasjonen i Midt-Norge allerede i 2006. Og her er det altså en teknologi med rensing, men der en trenger avklaringer på hvordan staten skal bidra i forhold til ekstrakostnadene som det medfører.

Det er viktig for de aktørene som faktisk kan bidra til å styrke CO₂-rensearbeidet i Norge, at de vet hva de har å forholde seg til. Hvis regjeringen mener at ingen prosjekter vil bli vurdert før Gassnova har gjort sitt – og det blir i 2014 – så er det et greit signal. Det er et dårlig signal etter mitt skjønn, men det er likevel veldig klart hva regjeringen egentlig mener. Kan statsråden bekrefte om jeg har fortsatt ting riktig, eller vil han utdype det litt mer?

Statsråd Ola Borten Moe [19:12:18]: Jeg er usikker på om det jeg sa var veldig uklart, men jeg tar det én gang til: Det som ligger fast, er at vi nå går inn i en periode på opptil tre år der vi skal kvalifisere ulike teknologier. Noe av det arbeidet kommer til å skje på Mongstad, på testsenteret, og med de aktørene som allerede er kjent der. Så kommer Gassnova til å få et mandat der jeg sier at det er naturlig, og det er i tråd med en enstemmig innstilling fra komiteen, at man går bredt ut for å se hvilke teknologier som finnes i markedet, om de holder det de lover, og om det er noen av de teknologiene som det er naturlig å gå videre med. Det vil i så fall være noe som regjeringen kommer til å ta opp og melde tilbake til Stortinget i en egen sak. Det som ligger fast, er at Mongstad skal gjennomføres, og at eventuelle anlegg som skal gjennomføres utover det, kommer i tillegg til og ikke i stedet for Mongstad.

Nikolai Astrup (H) [19:13:42]: Jeg forsto statsråden dit hen at eventuelle nye prosjekter måtte baseres på en teknologi som først var kvalitetssikret på Mongstad etter tre år. Det er vel i så måte kroken på døren for et gasskraftverk med rensing i Elnesvågen, så det var i og for seg oppklarende, om enn ikke spesielt oppmuntrende.

Jeg deler statsrådens ambisjon om at vi skal rense Mongstad – fullskala – men er det noen grense for hva fullskala rensing av Mongstad kan koste før statsråden legger prosjektet på vent? Og er den kostnaden som regjeringen anslår, på 20–25 mrd. kr, innenfor eller utenfor den grensen?

Statsråd Ola Borten Moe [19:14:33]: Aller først hadde det vært hyggelig om representanten Astrup ikke hadde lagt ord i munnen på meg, for jeg mente ikke å si det som han sa at jeg hadde sagt. Jeg mener at vi nå går inn i et arbeid der vi skal kvalifisere en teknologi, og noe av det arbeidet skal skje på Mongstad. Vi vet at det skjer andre ting andre steder i verden. Det ville vært veldig rart om vi ikke trekker den kunnskapen inn i det videre arbeidet og i de beslutningsprosessene som skal gå i Norge.

Når det gjelder hva som er grensen for den endelige kostnaden: Vel, den grensen er det Stortinget som kommer til å trekke. Regjeringen har sagt at vi skal legge fram et beslutningsgrunnlag for Stortinget i 2016, slik som det ser ut i dag. Da vil det være opp til Stortinget å si om man ønsker å gjennomføre det eller ikke. Det er Stortinget som er bevilgende myndighet. Vårt mål er selvsagt helt klart, og det er å få ned prisen. For dette er nødt til å være anvendelig ikke bare i Norge, men også i andre deler av verden. La meg avslutte med å si at det kan godt hende, (presidenten klubber) som komiteen nå innstiller, at det blir en høyere pris på …

Presidenten: Taletiden er ute.

Nikolai Astrup (H) [19:15:50]: La meg først beklage overfor statsråden hvis jeg har misforstått ham. Han gjentok svaret to ganger, og da trodde jeg at jeg hadde forstått, men det var altså over denne representantens evne å ta inn over seg det statsråden sa. Jeg beklager det.

Når det gjelder svaret, oppfatter jeg at statsråden – hvis han kan bekrefte det – sier ja til at man kan gå i gang med rensing av andre gasskraftverk i Norge før det er gått tre år, og uten at teknologien er kvalitetssikret på Mongstad. Det er i så fall positivt. La meg også spørre statsråden en gang til om det er slik at en kostnad på 25 mrd. kr etter statsrådens mening er akseptabel for rensing av Mongstad.

Statsråd Ola Borten Moe [19:16:46]: For å ta det første først: Jeg håper vi nå er enige om hva jeg sa og ikke. Det er faktisk opp til enhver å søke om å bygge gasskraftverk i Norge. Det er denne regjeringen for, så lenge man renser fra dag én. Det vi har forpliktet oss til å være med og finansiere, derimot, er gjennomføringen av testsenteret og kvalifiseringsprogrammet på Mongstad. Utover det har jeg nå varslet at Gassnova kommer til å gå inn i sitt videre arbeid med et bredt mandat, et bredt tilfang av teknologier, og det er kunnskap som vi alle har nytte av.

Når det så gjelder mine og regjeringens målsettinger med Mongstad, er det å gjennomføre prosjektet. Det er Stortinget som skal ta den store og endelige vurderingen på grunnlag av et beslutningsgrunnlag som vi ennå ikke har. Ambisjonen min er å få ned prisen, og så må vi vurdere når vi er der, hva som er forsvarlig eller ikke. Det kan hende at det er en sum som er forsvarlig, hvis det betyr at vi løser de globale klimautfordringene. Hvis man kunne løse Mongstad, er det i hvert fall gjenstand for nærmere debatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:18:01]: Alle regjeringspartienes representanter har i sine innlegg vektlagt CCS som et viktig redskap i verdensdugnaden med tanke på klimaet. Statsråden sa at rensing er sentralt i regjeringens politikk, men statsråden sa også at det vi er i gang med på Mongstad, har ingen gjort før oss. Nei, det er ingen som har gjort dette før oss, og derfor var det en månelanding, men en månelanding er det usikkerhet ved. Statsråden har i replikkordskiftet nå vektlagt teknologiløsninger, men mitt spørsmål går på om statsråden tror at vi har renset Mongstad innen 2020.

Statsråd Ola Borten Moe [19:18:49]: Det vi nå melder, er at vi skal legge et beslutningsgrunnlag fram for Stortinget i 2016. Så må det vedtas å bli bygd, og så må vi gjennomføre et fullskalaprosjekt. Men for å legge det helt på plass: Vår klare ambisjon og vårt klare mål er at dette anlegget skal bygges, at det skal bygges på Mongstad, og at det skal bygges så fort som overhodet mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove-Lise Torve (A) [19:19:38]: Stortingsmeldingen om fullskala CO₂-håndtering gir en god redegjørelse for status i arbeidet med CO₂-håndtering i Norge. Utvikling av teknologi for CO₂-håndtering vil være helt avgjørende dersom vi i det hele tatt skal ha mulighet til å bremse de økende utslippene av klimagasser.

Det er gledelig, synes jeg, å registrere at Fremskrittspartiet er inne i komiteens merknader. Slik gir Fremskrittspartiet også tilslutning til at økningen i klimautslippene er en av jordklodens aller største utfordringer og trusler for framtiden, og at vi må gjøre noe med det.

Norge sitter i førersetet når det gjelder å ta ansvar for å utvikle viktig teknologi for CO₂-håndtering, og det er jeg stolt av. Så er det jo slik at teknologien ikke utvikles over natten. Det viser erfaringene på Mongstad oss. Selv om prosessen for teknologiutviklingen ikke har gått så smertefritt som mange hadde håpet på, er det viktig å holde fast ved målet vårt om at fullskala renseanlegg på Mongstad vil gi unik erfaring med å etablere CO₂-fangst ved allerede eksisterende gasskraftverk. Verden trenger denne teknologien.

Jeg registrerer at enkelte tar til orde for å flytte teknologiprosjektet fra Mongstad til Industrikraft Møres planer i Elnesvågen i Møre og Romsdal. Jeg er for å realisere gasskraftverket Elnesvågen, men jeg mener det må la seg gjøre uten å avslutte prosjektet på Mongstad. Derfor er jeg fornøyd med at regjeringen åpner for å utvikle flere teknologier i testsenteret ved Mongstad. Dette tror jeg vil initiere et bredt samarbeid med flere aktører, som igjen kan bidra til at flere fullskala CO₂-prosjekt kan realiseres raskere, inkludert gasskraftverket Industrikraft Møre. Jeg er derfor veldig glad for det statsråden sa både i sitt innlegg og i replikkordskiftet.

Jeg er også glad for at regjeringen og Stortinget har store ambisjoner for å redusere utslippene av CO₂. Dette medfører at industrien utvikler teknologi for å redusere CO₂-utslippene. Et eksempel er bilindustrien, et annet eksempel er teknologiutviklingen som foregår hos Hydro.

Hydro jobber systematisk for å redusere utslipp av miljø- og helsefarlige stoffer til luft og vann, samtidig som de er målbevisste med tanke på energieffektivisering. Nå har Hydro et interessant prosjekt på gang, hvor målet er å fange all CO₂ fra elektrolyseprosessen ved framstilling av aluminium. Når denne teknologien er på plass, vil aluminium produsert på ren vannkraft være karbonnøytral. Det vil være et fantastisk framskritt.

Men utvikling av ny teknologi hadde aldri kommet dersom ikke myndighetene hadde satt krav til reduksjon og rensing av miljø- og helsefarlige utslipp.

Oskar J. Grimstad (FrP) [19:22:31]: Regjeringa og Stoltenbergs månelandingsprosjekt, som blei annonsert med brask og bram under nyttårstalen i 2007, har møtt store utfordringar og framstår meir og meir som ugjennomførleg både teknisk og økonomisk. Enkelte har sågar karakterisert det som eit gedigent politisk mageplask.

At utfordringane ville bli store, visste ein på førehand, men når prosjektet ikkje er gjennomførbart innanfor dei gitte rammene, bør ein begynne å sjå etter andre alternativ. Når SINTEFs konserndirektør, Torstein Haarberg, i Adresseavisen 13. november 2010 seier at regjeringa bør droppe planane om eit fullskala CO₂-reinseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjerast betre og billigare i Midt-Noreg, bør ein lytte til rådet. Haarberg kjenner teknologien, da det ved SINTEF blir forska på nettopp den reinseteknologien som er tenkt nytta ved gasskraftverket på Mongstad. SINTEF-sjefen seier at ein knapt finn ein dyrare stad å byggje fullskala reinseanlegg enn akkurat Mongstad. Det må vere lov å setje spørsmålsteikn ved klokskapen i å byggje det første fullskala fangstanlegget for CO₂ frå gasskraft på ein stad der det samtidig er ei rekkje faktorar som gjer det både teknologisk komplisert og svært dyrt.

Lat meg understreke at det er tverrpolitisk einigheit om at teknologisenteret – TCN – som vil vere eit svært viktig og nødvendig bidrag på veg mot ei teknologisk løysing, blir realisert. Representanten Torve misforstår når ho meiner at å flytte Mongstad-prosjektet betyr at teknologisenteret ikkje skal realiserast. Men slik saka står no, ville det mest fornuftige vere å flytte månelandingsprosjektet til Elnesvågen i Møre og Romsdal. Der står Industrikraft Møre klar til å byggje, og Siemens lovar reinseteknologien på plass på vilkår av «no cure, no pay agreement». Sist, men ikkje minst, trengst straumen desperat i dette området. Eit anlegg i Elnesvågen kan stå ferdig før ein har fått teke det fyrste spadetaket på Mongstad, så no bør regjeringa og statsråden kjenne si besøkstid og bidra til at eit gasskraftverk med full CO₂-reinsing blir bygd der det er mogleg, og der behovet er størst.

Eg fekk i dag mail frå elleve ordførarar på Nordmøre, der dei ber om at prosjektet Ironman blir gitt moglegheit til realisering. Dette vil gi 120 arbeidsplassar på Nordmøre. Det kan dei nok sjå langt etter med energipolitikken til denne regjeringa, sjølv med ein trønder som statsråd.

Magne Rommetveit (A) [19:25:25]: For eit par veker sidan var eg saman med tre andre stortingsrepresentantar på synfaring ved industrianlegga på Mongstad. Det er imponerande å koma dit og sjå dette mangfaldige og høgteknologiske industriområdet, som kvar bidige dag året rundt bidreg sterkt til verdiskaping og arbeidsplassar både i Hordaland og i landet elles. På besøkslista stod også Technology Centre Mongstad. I dag handsamar me Meld. St. 9 om fullskala CO₂-fangst. Men saka har òg i seg ein grundig omtale av teknologisenteret, og eg vil nytta høvet til nettopp å peika på det fantastiske og innovative prosjektet som TCM er.

Eg har ofte undra meg over den kritikken som har kome mot dette prosjektet. Eg meiner denne kritikken har vore heilt ufortent, og at han ofte har vitna om kunnskapsløyse og i enkelte tilfelle billig retorikk. Det har vorte framstilt som om det å innhenta kunnskap og prøva ut ny teknologi, som me no er i ferd med å gjera på Mongstad, er heilt forgjeves og mislukka. Det er ikkje noko som kan vera fjernare frå sanninga. At det ofte er media som kjem med denne kritikken, er uforståeleg, i alle fall for meg. Me byggjer dette senteret fordi me ønskjer å gå føre i kampen mot klimaendringane og utfordringane knytte til å dekkja energibehovet i verda. Dette er fundamentet for satsing på fangst og lagring av CO₂. Gjennom kunnskap og erfaring opparbeidd frå eigne prosjekt vil me i Noreg kunna vera eit føregangsland i denne samanhengen.

TCM er det største senteret i verda for testing og forbetring av CO₂-fangstteknologi. Når det no vert brukt 5 200 mill. kr – eller om det no skulle verta sånn som representanten Astrup antyda tidlegare: 6 500 mill. kr – til dette prosjektet, ja, så må vel det vera den største og djervaste miljøteknologisatsinga i vår del av verda. Eg er derfor glad for at komiteen i sine merknader understrekar den sentrale rolla TCM har i å utvikla kommersiell CO₂-reinseteknologi. Den teknologien som no vert utvikla, skal vera ein nøkkel i kampen mot CO₂-utslepp – ikkje berre i Noreg, men i heile verda. Lat oss alle hjelpa dei i å lukkast med det.

Tove Linnea Brandvik (A) [19:28:39]: Fullskalarensing av varmekraftverket på Mongstad er et løft for industriell forskning uten sidestykke i Norge. Dette er et prosjekt som jeg har fulgt veldig tett gjennom de ulike fasene og under ulike regjeringer. Da jeg var ordfører i vertskommunen, var dette en stor del av min arbeidsdag.

Framdrift for å finne løsninger for teknologiutvikling og sikring av eksisterende industri kom først med Stoltenberg I. Raffineriet på Mongstad har over tid vært Norges største utslippspunkt for CO₂. Raffineriet, før varmekraftverket ble bygd, baserte seg delvis på teknologi utviklet på tidlig 1970-tall. Et raffineri bruker mye energi i produksjonen, mye i form av varme. Mongstad produserte varmen i oljefyrte kjeler. Gasskraftverk som produserer elektrisk kraft, har et relativt hyggelig «avfallsprodukt», og det er varme – raust med varme. Ved ombyggingen av Mongstad ble de gamle oljefyrte kjelene erstattet med varme fra energiverket. Energiverket leverer energi til raffineriet, både i form av elektrisk kraft og varme, og det leverer strøm til Gjøa og inn på det lokale nettet. Energiverket er nå i drift, slik at det kan levere røykgass til TCM. Den røykgassen kan være av ulik kvalitet, med høyt innhold av CO₂ og med lavt innhold av CO₂. Det gjør det svært godt egnet til forskning. Prosjektet gjennomføres i det man betegner som et varmt anlegg – det er i drift. Det gir særlige utfordringer som man er nødt til å håndtere underveis.

For å nå de overordnede målene om reduksjon av CO₂-utslipp globalt er det avgjørende å finne teknologier som kan benyttes i eksisterende anlegg. Anslagene fra IEA er et behov for ca. 3 000 fullskala renseanlegg for CO₂ innen 2050. Mange av disse må nødvendigvis bygges på eksisterende kull- og gasskraftverk. Det er derfor det må utvikles løsninger som enkelt kan bygges inn i kraftverk som er i drift.

Høyresiden ønsker nå å vurdere å flytte fullskalarensingen etter prinsippet «no cure – no pay» og billigste løsning. De argumenterer for at det vil bli billigere å gjøre dette på nye anlegg. Ja, mye mulig det, men gjør vi det, så mister vi viktig kunnskap om hvordan dette kan løses for anlegg som er i drift, og det er de som må renses. Høyresidens utspill om å flytte fullskalaprosjektet bryter opp kompetansemiljøet som nå bygges opp rundt TCM, hvor forskning og industribyggingen ikke bare organisatorisk, men faktisk fysisk er samlokalisert for en gangs skyld.

Lokalt vil jeg påpeke at man allerede har tegnet avtaler om bruk av CO₂ for industriell utvikling, og det er for å gjøre CO₂ om fra avfall og et problem til en industriell ressurs.

Hvis vi flytter fullskalarensingen, mister Norge de positive ringvirkningene. Det er derfor fullskala renseprosjektet må gjennomføres på Mongstad. Det er da man bruker de store pengene på de store utfordringene, der det monner mest.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:31:50]: Jeg må få legge vekk saksordførerhatten litt og være ren opposisjonspolitiker.

Jeg blir litt provosert når representanten Rommetveit later som om det er kunnskapsløst å kritisere dette prosjektet. Det er historieløst å hevde noe sånt, er min påstand. Jeg har vært saksordfører samtlige fire ganger denne saken har vært oppe i Stortinget fra 2007 og fram til nå.

Regjeringens salgsbrosjyre i denne saken har ikke tilsvart det produktet de har levert. Da er det faktisk reelt og på sin plass å gi kritikk. Det betyr ikke at en er imot prosjektet, men en kritiserer måten regjeringen har håndtert dette på.

Det er noen av oss som synes det er legitimt å reagere når regjeringen sier de skal bruke 6,5 mrd. kr på et prosjekt som de solgte inn til en pris på 1,2 mrd. kr. Rommetveit må gjerne synes at 6,5 mrd. kr er lite penger, men det er altså fem ganger dyrere enn det en lovte til å begynne med. Det er noen av oss som synes det legitimt å reagere når et prosjekt når en prislapp på 25 mrd. kr, der regjeringen sa det skulle koste 5 mrd. kr. Det er en vesentlig forskjell, og det mener jeg det er legitimt å kritisere.

Det betyr ikke at vi er imot prosjektet. Det gjorde jeg godt rede for i starten. Det er ikke nytt at dette anlegget er et varmt anlegg, altså på et eksisterende raffineri. Det er ikke noe nytt at det er helseutfordringer. Det er ikke noe nytt at det er et storskalaprosjekt som aldri er blitt gjort før. Det var veldig godt kjent også da regjeringen skrøt i 2007, at dette skulle være på plass i 2014. Det er også en del av historien som Rommetveit må ta med seg.

Denne saken viser bl.a. f.eks. SVs flukt i politikken. Der representanten Serigstad Valen nå omtaler regjeringens endringer som kloke, så var representantene Sørensen og Thorkildsen fullstendig i harnisk da Fremskrittspartiet hevdet at det samme var fornuftige løsninger i 2007 og 2009.

Tove-Lise Torve snakker om at Industrikraft Møre må realiseres uten å avslutte TCM. Det er ingen her som argumenterer for at vi kun gjør IKM og ikke testsenteret.

Det er heller ikke sånn at om du faktisk sier at Industrikraft Møre og Siemens i 2011 kan begynne å bygge et fullskala renseanlegg i Møre og Romsdal, ødelegger du et miljø på Mongstad, som ikke er tenkt ferdig oppbygd før 2016. Det betyr bare at du framskynder en satsing, får flere folk til å jobbe med dette nasjonalt enn det du nå gjør. Jeg ser ikke det som negativt.

Det som jeg ser som negativt, er at denne regjeringen tviholder sånn på Mongstad at når det kommer andre aktører som Sargas, Siemens og andre som sier at vi kan ta risiko her, men vi må vite at det er en gulrot i andre enden, så sier regjeringen fortsatt nei, dette få dere ikke svar på før i 2014. Det er det som er det bekymringsfulle her. Regjeringen skryter så utrolig av hva de skal få til, men når det kommer andre og mer praktiske løsninger, sitter den musestille og skjuler seg bak Gassnova. Det er faktisk en blå regjering i 2013 som kan få fortgang på dette, i stedet for å sitte og vente til 2014.

Nikolai Astrup (H) [19:35:13]: La meg først si til representanten Rommetveit at prisforskjellen skyldes moms, så du kan si at pengene finner sin vei tilbake til staten – deler av dem i alle fall.

Så til representanten Tove Linnea Brandvik og andre som også har hevdet at høyresiden ønsker å forlate Mongstad, flytte månelandingsprosjektet, og at det vil bryte opp teknologimiljøet på teknologisenteret på Mongstad. Det mener jeg bygger på en grunnleggende feilslutning.

Punkt 1: Vår ambisjon om å rense Mongstad står fast, men det kan ikke være for enhver pris. Det er nettopp her teknologisenteret spiller en så avgjørende rolle. Det er nettopp derfor vi velger å bruke 6,5 mrd. kr og aksepterer de kostnadsoverskridelsene, som representanten Solvik-Olsen viste til, fordi vi mener at den satsingen kan bidra til å få prisen på fullskalarensing ned og dermed gjøre det realistisk å rense Mongstad. Det er ikke realistisk å rense Mongstad til 25 mrd. kr, fullskala. Den prisen må ned hvis prosjektet skal ha relevans for andre renseprosjekter i resten av verden.

Til det at det skulle være mer relevant å bygge ettermonterbare anlegg kontra det å bygge nye anlegg, vil jeg si at det er verdt å minne om at i Kina bygges det et kullkraftverk i uken. At det da ikke skulle være positivt at man i nye anlegg monterer rensing fra dag én, og at Norge kunne være først i verden med å bygge et fullskala renseanlegg på et gasskraftverk – det ville vært fantastisk og et bidrag til teknologiutviklingen uten sidestykke. Det vil kunne stå ferdig før man stikker spaden i jorden på et fullskalaanlegg på Mongstad. Det er også verdt å ta med seg i den sammenhengen.

Så representanten Serigstad Valen var bekymret for at det ville nok helt sikkert bli kostnadsoverskridelser der også. Vel, hvis en privat aktør har lyst til å ta på seg den risikoen og sier at greit skattebetalerne, staten, tar 2 mrd. kr av regningen, og hvis det blir dyrere enn det, må den private kommersielle aktøren ta nedsiden selv. Hvis noen er villig til å ta den risikoen, hvorfor skal vi da stå i veien? Da er vi tilbake til statsrådens noe vage svar, som iallfall var vanskelig for denne representanten å forstå. Er det sånn at staten vil bidra til å dekke rensekostnad utover kvotepris på andre prosjekter enn Mongstad, eller er det ikke sånn at staten vil gjøre det? Dette er jo et avgjørende spørsmål. I fremtiden vil det være helt nødvendig å rense nær sagt alle punktutslipp i Norge. Vil staten bidra til dette så lenge det ikke er kommersielt lønnsomt og teknologien ikke er tilgjengelig, eller vil de ikke gjøre det? Dette ble vi ikke noe klokere på.

Magne Rommetveit (A) [19:38:22]: Eg vil beklaga overfor representanten Solvik-Olsen dersom eg her har fyrt opp for mykje. Eg har litt meir perifert følgt debattar her om Mongstad tidlegare, og då har det vore ei litt anna stemning. Mitt poeng her var, og det sa eg òg, at når det vert satsa så mykje på eit miljøteknologiprosjekt, må me alle vera med og hjelpa det fram og gjera det godt, nettopp òg fordi det vert brukt så mykje pengar. Eg er klar over at 5,2 mrd. kr er veldig mykje pengar, og 6,5 mrd. kr er jo endå meir pengar. Det ser eg.

Det som liksom var mi hovudsak, var å rosa komiteen for at dei er samla i merknadene om at TCM er veldig bra. Det synest eg er ei kjempegreie.

Tove Linnea Brandvik (A) [19:39:38]: Jeg ønsker å benytte anledningen til å gi en liten tilbakemelding til representanten Astrup når det gjelder hva man skal gjøre med utvikling av prototyper. Så langt som man har klart å oppfatte, har alle bekreftet at det er langt mer krevende å bygge dette i et varmt anlegg, altså i et anlegg som er i drift, og nettopp derfor er det viktig å klare å utvikle teknologi i den type anlegg som er rimelig nok til at man kan få implementert den på verk rundt omkring i verden som allerede er i drift. Jeg synes faktisk at representanten Astrup gir den begrunnelsen veldig godt selv. Det bygges i dag ett kraftverk i Kina per dag. Skal vi komme i mål med de framtidige løsningene for å få renset dette her, er det faktisk et stort poeng å klare å rense dem også. Det er vel kanskje den teknologien Norge først og fremst er nødt til å sikre at vi klarer å løse.

Jeg setter veldig stor pris på at det er så stor støtte til Mongstad. Det er sånn at jeg begynte med Mongstad allerede i 2004–2005. Dette har ikke vært en enkel jobb når det gjelder å sikre rensing og sikre teknologiutvikling. Så det å ha et enstemmig storting bak prosjektet gleder en gasskraftforkjemper.

Statsråd Ola Borten Moe [19:41:08]: Jeg skal gjøre nok et forsøk på å forklare posisjonen vår for representanten Astrup, og må vel samtidig beklage at det åpenbart er uklart det som ble sagt.

Men det Stortinget har kommentert, og det regjeringen har kommentert, er altså bygging av testsenteret på Mongstad. Det er nå et løp for å arbeide fram et beslutningsgrunnlag for et fullskala renseanlegg på Mongstad, og det er en ambisjon om å bygge et fullskala renseanlegg på Mongstad. Så vil Gassnova i tillegg få et mandat. Jeg har i dag varslet at vi kommer til å se hen til de samlede merknadene fra komiteen, som betyr at man kommer til å gå ut bredt for å se hvilke teknologier, i tillegg til dem vi tester ut og driver framover på Mongstad, som det kan være aktuelt å benytte. Jeg har ikke nevnt aktører ved navn, men det er klart, sett fra mitt perspektiv, at Siemens er en interessant aktør i så måte. I tillegg til det skjer det jo andre interessante ting rundt omkring i verden som jeg tror det er interessant for Norge, for Gassnova, å holde et øye med, for å benytte seg av den kunnskapen som akkumuleres på global basis. Det vi imidlertid har sagt at vi skal betale for å drive framover, og som Stortinget har kommentert, og sluttet seg til, er det som skjer på Mongstad. Så eventuelle prosjekt som kommer i tillegg til Mongstad, har vi altså ikke sagt at vi kommer til å betale for. Det vil i så fall kreve en bevilgning og et ønske om det fra Stortingets side. I den anledning er det jo verdt å legge merke til at heller ikke opposisjonen fremmer forslag i tilknytning til denne innstillingen om at så skal skje.

Presidenten: Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [19:43:50]: Det var oppklarende å høre statsråden. Min opprinnelige forståelse av hva statsråden mente, står jo da fast, nemlig at staten ikke vil bidra økonomisk til noe rensing av noe nytt gasskraftverk, vil ikke bidra med økonomisk støtte til rensing utover Mongstad egentlig – punktum. Det er oppklarende. Men det er jo på ingen måte ambisiøst på vegne av klima å gå såpass smalt ut som det. Hvis det er slik, som jeg nesten hører statsråden antyde, at det bare står på et forslag fra Stortinget, lar det seg løse, for da kan vi jo fremme et forslag fra Stortinget om at staten skal bidra utover kvotepris til rensing av et nytt gasskraftverk i Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:44:56]: Jeg har mange ganger uttrykt støtte og en positiv holdning til vår nye olje- og energiminister. Jeg håper at statsråden holder på den oppfatningen han hadde som stortingsrepresentant, nemlig at det er bra med gasskraftverk også i Norge, fordi vi er stolte av gassen vår også i Norge.

Grunnen til at det ikke ligger et forslag fra opposisjonen om å si ja til flere gasskraftverk med rensing i tillegg til Mongstad og at staten skal bidra, er at det allerede er fremmet – det er det som er poenget her. Lykkønskninger og god-jul-kort kan vi sende til Sargas og Siemens, og det gjør vi hele tiden – eller i hvert fall hver jul. Poenget er at de må få penger for at det skal være interessant. Det å få heiarop fra sidelinjen hjelper veldig lite når det er penger det stopper på. Når vi ikke fremmer forslag, er det rett og slett fordi vi allerede har fremmet forslag om det i dette stortingsåret. Og vi kan ikke fremme det samme forslaget flere ganger. Når det har blitt nedstemt, har det blitt nedstemt.

Statsråden har i hvert fall min fulle støtte til at han kan ta sine innerste drømmer og prøve å realisere dem, for vi vet at det vil være en viktig del av løsningen i Midt-Norge – i hvert fall når man leser hva Odd Roger Enoksen sa i Adresseavisen 25. november 2006. Da sa han at man må ha både fornybar energi, linje og energisparing, men for å løse situasjonen kommer man ikke utenom å inkludere et gasskraftverk med rensing. Staten skulle bidra økonomisk til at det skulle skje, for å få orden på kraftsituasjonen. Statsråden har opposisjonens fulle støtte til å utvide dette til også å gå på Siemens før 2014.

Det som bekymrer meg, er at en bruker Gassnova-studien, som skal gå parallelt med teknologkvalifiseringen. Kan hende vi kommer dit allerede i 2012, hvis vi er heldige, men regjeringen selv sier 2014. Det betyr tre tapte år for aktører som står klar til å kunne sette i gang i dag. Det er jo det som er det viktige. Jeg ser ikke poenget med at Gassnova skal kvalitetssjekke alle andres investeringsønsker hvis de selv er villige til å ta den risikoen. Det er jo ikke sånn at Gassnova nødvendigvis sitter med den endelige fasiten på hvilke teknologier som kan realiseres og ikke. Faktisk er det mulig at de som sitter i Sargas, har gjort ting som ingen andre har tenkt på og har funnet opp kruttet på ny, eller at de i Siemens har gjort det. Men det kan også hende at de ikke har gjort det. Det er derfor vi sier «no cure, no pay», nettopp fordi vi ikke skal gamble med skattebetalernes penger på vanvittig mange prosjekter. Men hvis vi kan få til et framskritt her som går raskere enn det vi har planlagt på Mongstad, burde vi juble over det.

Derfor viser jeg til hva komiteen sa allerede i 2006–2007 – da tror jeg statsråden satt i komiteen:

«Komiteen anmoder Regjeringen om å legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for CO₂-håndtering, hvor teknologiutvikling, demonstrasjon og kvalifisering av norsk teknologi kan starte raskt.»

Sargas er et sånt eksempel.

Det har vi altså ment i fem år nå. Regjeringen har alle fullmakter fra opposisjonen. Jeg håper statsråden også får det fra sine egne i denne salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.