Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [16:45:05]: (ordfører for saken): Det er et viktig anliggende som reises i dette Dokument 8-forslaget, rett og slett fordi det handler om noe av det vi nettopp hadde en debatt om tidligere i dag, nemlig trafikksikkerhet.

Det betyr selvfølgelig også mye for regularitet og framkommelighet på norske vinterveger at trailere og store kjøretøy er godt og forsvarlig skodd, men først og fremst er vi opptatt av sikkerheten også for andre trafikanter.

Stortinget har tidligere behandlet et Dokument 8-forslag om intensivert kontroll og registrering av utenlandske kjøretøy. Dette sluttet regjeringen seg til, og jeg har skjønt at det er under arbeid i departementet.

I denne saken er det slik at en samlet komité forutsetter at departementet og myndighetene bedriver en effektiv kontroll, og at statsråden sørger for tiltak overfor utenlandske vogntog så vel som norske vogntog, slik at vi får sikre kjøretøy på norske veier.

Fremskrittspartiet er forslagsstiller her, og de har et eget forslag til vedtak som jeg regner med at de vil redegjøre for, og det er det bare de som støtter. Derfor vil jeg bare kort si, i alle fall på vegne av Høyre, men som saksordfører også, at grunnen til at vi ikke gikk inn på det, er at her er oppmerksomheten nærmest utelukkende rettet mot utenlandske kjøretøy, og ikke mot norske. Det kan nok være viktig nok, men i en sak hvor vi fokuserer på sikkerhet på norske vinterveger, må også norske trailere ta sin del av ansvaret. Der er man heller ikke feilfri, og mange husker disse avisoppslagene i hele vinter om kjøretøy som sto og sperret viktige fjelloverganger, ja gjerne i flere timer, før trafikken kunne slippes på igjen. I det oppslaget jeg hadde med meg, var det dessverre norske kjøretøy det gjaldt.

Jeg tror jeg gir meg der som saksordfører. Jeg regner med at forslagsstillerne vil redegjøre for sitt syn.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:48:14]: Denne vinteren har til fulle vist hvor omfattende og alvorlig situasjonen er når det gjelder dårlig vinterskodde vogntog. Som saksordføreren var inne på, er dette et problem som ikke bare gjelder utenlandske trailere. Det omfatter også i høyeste grad norske vogntog.

Det har vært mange eksempler på fjelloverganger og på veier som nærmest har vært sperret på grunn av vogntog som har vært for dårlig skodd. Vi hadde f.eks. et eksempel nordpå hvor en bygd var stengt i nesten et døgn på grunn av et vogntog som havnet på tvers. Derfor er det en viktig problemstilling som forslagsstillerne tar opp.

Samferdselsdepartementet og underliggende etater har iverksatt en rekke tiltak og vurderer også flere nye tiltak for å sikre trafikken bedre. Ett av de tiltakene jeg er glad for at departementet ser på, er at man nå har på høring forslag om åpning for bruk av tyngre pigger på biler og tilhengere med tillatt totalvekt over 12 000 kg og på busser. Dette har vært et viktig krav for bl.a. lastebileierne og har vært tatt opp med bl.a. nordnorske stortingsrepresentanter, fordi den typen pigger som man bruker i dag, gir ikke et godt nok veigrep på glatte veier i kyststrøk og Nord-Norge.

Vegtrafikkloven er også nylig endret, sånn at Statens vegvesen nå har hjemmel til selv å fjerne kjøretøy som har kjørt seg fast. Tidligere var det bare politiet som hadde den myndigheten. Det blir nå enklere for veimyndighetene å gjenopprette framkommeligheten på norske vinterveier.

Jeg er også glad for at samferdselsministeren skriver i brevet til komiteen at Statens vegvesen har intensivert antallet kontroller, og at også politiet har gjort det samme med forsterket fokus på kontroll av dekk og kjettinger for å kunne stoppe trailere som ikke er godt nok utstyrt. Samferdselsdepartementet vurderer også om det skal innføres påbud om bruk av vinterdekk i bestemte vintermåneder.

Jeg er glad for det sterke fokuset fra samferdselsmyndighetene og politi på å sikre at trailere og andre tunge kjøretøy er utstyrt for vinterføre. Det er viktig både i et trafikksikkerhetsperspektiv og også for å sikre framkommeligheten langs norske veier. Denne vinteren har vist at det er for mange dårlig utstyrte trailere på veiene og for mange sjåfører uten tilstrekkelig kompetanse til å mestre vinterforhold. Derfor er det forholdet som saksordføreren var inne på, viktig, nemlig at det er en samlet komité som er enig om at Samferdselsdepartementet fortsatt må følge denne utviklingen og vurdere mulige tiltak for å kunne hindre dårlig skodde trailere, og at det er viktig at bl.a. flere kontroller gjennomføres.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [16:51:39]: Utenlandske trailere er hver eneste vinter involvert i ulykker på norske veier, både fordi trailere ikke er utstyrt for vinterføre, og fordi mange sjåfører har liten erfaring med kjøring på våre vinterveier. Det finnes skremmende historier fra folk som kjører over norske fjelloverganger og møter utenlandske sjåfører med dårlig utstyrte kjøretøy. Det er selvfølgelig positivt for norsk økonomi at utenlandske aktører får levere varer i Norge uten kostbar omlastning.

Men noe må gjøres med sikkerheten. Vi kan ikke ha det slik at norske lover og bestemmelser praktiseres mindre strengt for utenlandske vogntog enn for norske, for det er slik våre norske yrkessjåfører opplever det. På Sørlandet er det et stort problem med utenlandske vogntog på sørlandske vinterveier.

Politikk blir aldri bedre enn det beslutningsgrunnlaget som vi politikere har tilgang til, og i forbindelse med denne saken har det vært en teknisk diskusjon om mønsterdybde på dekkene. Diskusjonen har gått mellom samferdselsministeren på den ene siden og Fremskrittspartiet og Norges Lastebileier-Forbund på den andre.

I representantforslaget omtalte vi krav om 10 mm mønsterdybde for kjøretøy over 12 tonn på styrende og drivende hjul, som ett av flere mulige tiltak. I samferdselsministerens svar til komiteen av 9. mars hevder statsråden at nye dekk til tungtransport leveres med en mønsterdybde på 12–15 mm, og at Fremskrittspartiets forslag av den grunn var problematisk.

Norges Lastebileier-Forbund sendte deretter et brev til komiteen 23. mars, hvor de påpekte av drivhjulsdekk leveres med mellom 18 mm og 22 mm mønsterdybde. Norges Lastebileier-Forbund påpeker at Fremskrittspartiet også hadde rett når det gjelder toakslede trekkvogner i forbindelse med treakslede semitrailere. Samferdselsministeren sendte så et brev til komiteen igjen 7. april, der det ble innrømmet at Fremskrittspartiet og NLF hadde rett når det gjaldt mønsterdybde. Allikevel opprettholdt ministeren sin konklusjon angående representantforslaget, selv om de nye faktaene endrer hele forutsetningen for statsrådens konklusjon.

Mønsterdybde er selvsagt bare én av flere ting man bør se nærmere på, og jeg er glad for at departementet har gitt Vegdirektoratet i oppdrag å undersøke om innføring av vinterdekkpåbud i Sverige og Finland har gitt en lavere ulykkesfrekvens på vinterføre, selv om svaret på dette egentlig burde være opplagt. I representantforslaget lister vi også opp flere andre tiltak som man bør se nærmere på.

Norge er dessverre en sinke på trafikksikkerhet, noe som først og fremst skyldes at det ikke er blitt investert nok i gode og trygge veier. Hele E18 fra Oslo til Kristiansand burde f.eks. ha vært motorvei for lenge siden. Ja, samferdselsministeren ville vel også ha vært enig i at hele strekningen E39 fra Kristiansand til Stavanger også burde ha hatt motorveistatus.

Når utenlandske trailersjåfører kommer til Norge og opplever både dårlig føre og elendige veier på én gang, skaper dette ytterligere utrygghet. Derfor bør noe gjøres, og jeg er skuffet over at Fremskrittspartiets forslag ikke ble støttet av et eneste av de andre partiene, til tross for at alle vet at dette er et stort problem på norske vinterveier.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:55:18]: Òg i vinter har det vore situasjonar der vogntog har køyrt seg fast eller vore involverte i ulukkar på vegane våre. Årsaka til hendingane har dessverre ofte vist seg å vera at køyretøya er for dårleg skodde i forhold til føreforholda. Lat meg seia det med ein gong: Eg er særs oppteken av dei problema som dårleg skodde vogntog skaper på norske vegar. Det er ein uhaldbar situasjon at vogntogførarar ikkje i tilstrekkeleg grad tek omsyn til vêrforholda. Det er trafikkfarleg. Det går òg ut over trafikkavviklinga, med dei kostnadene det medfører.

Både Statens vegvesen og politiet har auka fokus på kontroll av dekk og kjetting i forbindelse med trafikkontrollar. Slike kontrollar vart gjennomførte m.a. ved ferjekaier, og køyretøy som ikkje har gode nok dekk og kjettingar, vil vanlegvis få nei til å køyra vidare. Forholdet vil kunna bli meldt og føra til straff og tap av førarretten om det er alvorleg nok. Eg tok initiativ til å endra vegtrafikklova. Det er gjort. Statens vegvesen har no heimel til å fjerna køyretøy som har køyrt seg fast og er til hinder for framkomsten. Berre politiet hadde denne retten tidlegare. Det blir slik sett enklare for vegstyresmakta raskt å sikra framkomsten på vegane våre.

Eg ser ikkje behov for fleire regelendringar førebels, men eg legg til grunn at både Statens vegvesen og politiet utnyttar dei moglegheitene som gjeldande regelverk gjev.

Så ganske kort om desse forslaga som her er fremja, og som altså gjeld mønsterdjupne og toaksla trekkvogn i kombinasjon med treaksla semitrailer. Det som er viktig, er å ha med kjetting. Det pliktar førarar allereie etter gjeldande reglar å ha med seg og bruka ved behov. Det nyttar nok ikkje, når det kjem til stykket, å lita på mønsterdjupna på dekka åleine.

Det som i tillegg er viktig å ha klart for seg, er at forskjellen når det gjeld eigenskapane for framkomsten for vogntog med to eller tre akslar, vil vera minimal. Då er det eit stort spørsmål: Skal vi altså i Noreg forsvara at ei heil gruppe køyretøy som er godkjend i dei andre EØS-landa, blir nekta brukt i Noreg? Problema med framkomsten når det gjeld toaksla trekkvogn, kan òg minimerast ved kjettingbruk. Desse to forslaga vil altså òg i seg sjølve i tillegg lett bli vurderte som handelshindringar utan tilstrekkeleg god grunngjeving.

Eg merka meg at representanten Halleraker understreka at i forhold til dei bileta, dei spørsmåla, den merksemda, som var her tidlegare i vinter omkring ein situasjon der mange vogntog vart ståande etter kvarandre, var det dessverre denne gongen norske sjåførar som var årsak til den situasjonen. Det må vi vera klare over, og det må faktisk òg Framstegspartiet ta inn over seg, at av og til skjer dette for utanlandske vogntog – kanskje dei er overrepresenterte, det er vel noko som tyder på det, men det er faktisk òg norske førarar som ikkje held dei reglane som vi har. Då er vi pålagde å sørgja for eit regelverk som varetek at vi ikkje er handelshindrande på den eine sida, og at vi i staden må sørgja for kontrollar både ved overgangar og på norske og utanlandske vogntog, i tillegg til at vi faktisk no har gjeve både politi og Statens vegvesen fullmakter som politiet ikkje hadde.

Så lat meg seia: Det er viktig at vi heile tida følgjer med på praksisen og regelverket i andre land, inklusiv Sverige og Finland, som her vart nemnde. Det føreset eg faktisk at Statens vegvesen heile tida gjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [17:00:37]: Det kunne ha vært moro å spørre om statsråden var tilfreds med kompetansenivået i direktoratet når man først svarer komiteen og så må sende et nytt svarbrev etterpå fordi det viser seg at fakta ikke stemmer i saken.

Men det jeg er mer opptatt av å få vite fra statsråden, er: Alle sier de forstår dette, og det er definitivt ikke problematisk å finne dokumentasjon på at utenlandske trailere står for en langt større andel av de bilene som står langs veien, enn det norske trailere gjør – både i forhold til utrustning på bilen, hvordan type bil man kjører, og andre ting. Blant annet i Agder vet jeg at politifolk sier at de hadde håpet at man hadde fått på plass et vinterforbud. Så jeg har lyst til å spørre statsråden: Er det ikke sånn at når disse bilene står for en stor andel av de bilene som står stille, havner i grøfta og er en fare for andre trafikanter, burde man ikke ta bort det, etter den debatten vi har hatt tidligere i dag rundt trafikksikkerhet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:01:37]: Lat meg understreka at når det gjeld trafikktryggleik, er årsakene samansette. Løysingane må òg vera det.

Lat meg i tillegg seia at eg er veldig lei meg for å svara feil til Stortinget. Eg trur ikkje at dei i Vegdirektoratet heller er særleg fornøgde med at dei i fyrste omgang svarte feil. Det er noko som kan skje, men det skal òg rettast opp. Ein feil må kunna tolast, men òg bli innrømd. Det har vi gjort i dette tilfellet.

Lat meg òg seia at eg har ein nær dialog med lastebilnæringa. Eg synest det er veldig viktig å ha nær dialog både med dei og med andre som ferdast på vegane, for til kvar tid å ha det rette regelverket. Eg er glad for at dei gjorde merksam på akkurat dette. Men så er spørsmålet: Kva er det då som er framkomelege eigenskapar? Er dette så vanskeleg som Framstegspartiet vil ha det til? Det er det ikkje alle som meiner.

Øyvind Halleraker (H) [17:03:00]: Jeg skal ikke legge meg opp i mønsterdybder og akslinger. Det overlater jeg til fagfolkene. Men jeg er blitt gjort oppmerksom på et problem som faktisk kan være medvirkende til at vogntogene ikke stopper og legger om til kjettinger. Det er at det ikke finnes i tilstrekkelig grad såkalte kjettingplasser før fjelloverganger. Det er kanskje noe vi kunne fokusere litt på, og merke godt med skilting at man kommer til en kjettingplass om noen kilometer eller så.

Hvis det er slik at det her kan treffes noen strakstiltak – det er tross alt ikke så veldig mange fjelloverganger det er snakk om – skal vi love statsråden støtte for det, hvis hun trenger penger i revidert til dette formålet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:03:55]: Eg takkar for tilbodet. Eg trur faktisk at Øyvind Halleraker har eit poeng – det har han frå tid til annan (Munterheit i salen). For kjettingplassar er faktisk ein føresetnad for at ein ikkje lagar ein ny kork før ein har begynt på fjellovergangen. Det er nok òg noko som Statens vegvesen er merksam på, men eg skal ta med meg tilbake både det fysisk å sørgja for plassar og nødvendig merking.

Så vil eg gjerne understreka i tillegg at eg er oppteken av god dialog og innspel på eit felt der vi openbert kan bli betre.

Knut Arild Hareide (KrF) [17:05:03]: Eg har teke med meg statistikken for vogntogulykker i Noreg frå Statistisk sentralbyrå. Vi har i dag gledd oss over at det ikkje var nokon drepne barn i bil i fjor. Vi ser av utviklinga dei siste ti åra at mens vi på nesten alle område har lykkast med forbetring, har vi ikkje det når det gjeld vogntogulykker, dvs. at både i forhold til talet på drepne, alvorleg skadde og lettare skadde er utviklinga dei siste ti åra relativt stabil, mens vi ikkje har sett den forbetringa her som vi har sett på andre område. Mi utfordring til statsråden er: Kva meiner ho er grunnlaget for dette? Og kva tiltak ser ho no er nødvendige for å få til ei forbetring her, sånn som vi har fått på dei andre områda når det gjeld trafikktryggleik?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:05:59]: Lat meg gjenta noko som eg har sagt i ein annan samanheng i dag. Det er at årsakene er samansette, og det trur eg nok at løysingane òg må vera. Men det er svært viktig til kvar tid å vere oppteken av å styrkja køyreopplæringa. Eg trur dei eigne transportlinene som er, og landslinene som er, er veldig gode bidrag i så måte, med den øvinga som dei legg til rette for, og dei fornyingskursa som er.

Så har vi snakka om forholdet mellom sjåførar frå andre land og frå Noreg. Det er klart at der er alt frå språk til krav til køyring og andre forhold svært viktige å vareta og ha felles på tvers av landegrensene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.