Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:14:36]: (ordfører for saken): Reindrift er et viktig ansvarsområde for næringskomiteen. Det er også derfor det er et tema som komiteen stadig har oppe til behandling. Én av grunnene er nok at reindrift etter den norske modellen er forholdsvis komplisert, og at den har en spesiell plass i norsk lovverk. Det viser også komitéinnstillingen, som spriker både i merknader og forslag. En del av bildet er også at vi med frydefull forventning ser fram til den varslede landbruksmeldingen, der statsråden varsler at reindriften får behørig plass, omtale og behandling.

Det kan også nevnes at de rød-grønne merknadene i lit til statsråden forventer at reindriften nå skal bli mer bærekraftig både økologisk, økonomisk og kulturelt, et – etter min mening – ganske så fantastisk spennende bilde. For øvrig forutsetter jeg at de andre partiene redegjør for sine merknader og eventuelle forslag i saken.

I reindriftsloven innledes det med å stille følgende krav til reindriften: Reindriften skal drives både økologisk, økonomisk og ikke minst kulturelt bærekraftig. Hva som menes med «økologisk bærekraftig» er hyppig oppe i den offentlige debatten. Begrepet rommer både hensynet til dyrehelse og til fauna. Det innbefatter driftsstørrelse, driftsformer og driftsmidler. Selv om det er komplisert, ser det kanskje ut til at man de senere år i alle fall har klart å stanse ut en form for definisjon som flere kan enes om. Det vil etter hvert være til stor hjelp.

Begrepet «økonomisk bærekraftig» i en så gjennomregulert næring som reindriften er, etter min mening, feil bruk av begrepet. Næringslivets vanlige økonomiske virkemidler, som investeringsfond, avgiftsfritak for driftsmidler og avskrivninger, har man kuttet helt ut, i stedet baker man alt inn i reindriftsavtalen. Når man i tillegg ved hjelp av samme avtale kutter alle elementer som kunne gjort næringen markedsrettet, er det å bruke et begrep som «økonomisk bærekraftig» nesten å regne som et spill for galleriet.

Det siste kravet til næringen er at den skal være kulturelt bærekraftig. Her er det mange, meg selv inkludert, som sliter med hva man skal legge i dette begrepet. Som sagt forventer de rød-grønne ikke bare kulturell bærekraft, men mer kulturell bærekraft etter at den nye landbruksmeldingen er lagt fram.

Bruk av slike begreper uten klart å fortelle hva som ligger i dem, vanskeliggjør en fornuftig debatt. Jeg ser derfor fram til at statsråden, eller representanter for flertallet, kan opplyse meg om hva de legger i begrepet.

Høyre ser med betinget forventning fram til den varslede landbruksmeldingen. Allikevel mener vi at det å se helhetlig på reindriften er så viktig at vi ikke vil støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, men foreslår at det vedlegges protokollen.

Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [16:17:48]: Fremskrittspartiets forslag i denne saken er ikke et godt og hensiktsmessig forslag nå – ikke fordi alt er på stell i reindriften, det tror jeg saksordførerens innlegg understreket. Vi i Arbeiderpartiet er enig i mange av problembeskrivelsene til forslagsstillerne. Det har vi etter mitt skjønn gjort rede for i våre merknader. Men midt oppe i innspurten med å få på plass bruksregler, og når Riksrevisjonen nå starter opp en ny undersøkelse av bærekraftig bruk av ressursene i Finnmark, mener vi at det ikke er rasjonelt å bruke ressurser på å opprette et uavhengig granskingsutvalg for å gå igjennom støtteordninger i reindriften. Mange av de elementer som omfattes av Riksrevisjonens gjennomgang, vil være gjeldende for hele det reindriftspolitiske virkeområdet.

Jeg oppfatter det ikke slik at vi er samlet her i dag for å diskutere formuleringene av paragrafene i reindriftsloven. Det var noe vi tok for oss i forrige periode.

Jeg vil legge til at reindriften vil få sin plass i den varslede stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken, og at meldingen vil ta for seg systemer for hvordan uavklarte rettighetsforhold skal avklares. Der er vi etter mitt syn ved kjernen av problemet. Rettighetene til vinterbeitene på vidda i Vest-Finnmark har ingen så langt klart å løse. Men skal vi få til en økologisk, kulturell og bærekraftig reindrift i dette området, ja så må det løses, og det må drøftes på en grundig måte i meldingen, det forutsetter jeg. Hvis statsråden er interessert i et forslag fra meg, vil det være å sette en kompetent jordskifterett på saken, en jordskifterett med bemanning i forhold til de oppgavene som skal løses. Det har jeg tro på. Men det kan jo sikkert også finnes andre muligheter for å løse disse rettighetsproblemene. Men at det haster, er jeg enig i, og det må komme på plass før en på en god måte klarer å få bruksreglene på plass. Når rettighetsforholdet er avklart, har vi systemer som sørger for at bruksregler vil komme på plass. Da er mye gjort, uten at jeg vil antyde at problemene i reindriften i Finnmark er ute av verden med det. Men det som da gjenstår, er etter mitt syn identifiserbare utfordringer som forvaltningen sammen med reindriften selv burde være i stand til å møte.

Når det gjelder konklusjonen på denne saken, anbefaler jeg flertallstilrådingen.

Torgeir Trældal (FrP) [16:21:38]: Først vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og også gi beskjed om at vi subsidiært kommer til å stemme for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag.

I de siste 15–17 årene har staten bevilget nær 2 mrd. kr til reindriften. I hele landet er det 550 personer som er berettiget til tilskudd i reindriftsavtalen. De store overføringene skulle bl.a. føre til at reintallet ble brakt i balanse med beitegrunnlaget. Men reinflokkene har isteden vokst over alle grenser, og mange beiteområder er kritisk dårlige. Hvert år forhandler Norske Reindriftssamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet om en reindriftsavtale. De siste årene har det ligget bevilgninger i reindriftsavtalen på over 100 mill. kr pr. år.

Fremskrittspartirepresentanter har ved flere anledninger satt søkelys på situasjonen i reindriftsnæringen når det gjelder økonomi og økologisk bærekraft, og når det gjelder konflikter, både internt i næringen og med andre næringsaktører. Det vises i denne sammenheng til en rekke skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål og en interpellasjon til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, hvor man har påpekt konflikter mellom store lokalsamfunn, bønder og reindriftsnæringen samt situasjonen i reindriftsnæringen generelt.

Derfor haster det å få på plass en bærekraftig reindrift, med bakgrunn i at rein gir et sterkt press på ressurssituasjonen i Finnmark og skaper problemer for bl.a. bønder.

I forbindelse med Stortingets behandling av næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2011 påpekte representanter fra Fremskrittspartiet at reintallet i Finnmark var for høyt, og at det utspilte seg store dyretragedier på grunn av matmangel.

I et intervju med Aftenposten 15. januar 2011 uttaler professor i reindrift ved Sveriges lantbruksuniversitet, Öje Danell, at risikoen for kollaps i reindriftsnæringen er overhengende.

Vi har registrert jevnlige, negative medieoppslag om reindriftsnæringen, der aktører fra reindriftsnæringen selv står åpent fram med hvordan man manipulerer med reintall etc. Næringen står overfor store utfordringer, og det er behov for en grundig gjennomgang av næringens rammebetingelser.

Jeg beklager at jeg stadig konstaterer statsrådens forsøk på ansvarsfraskrivelse når det kommer til erstatning for tap av rein til rovvilt. Jeg er selvsagt vel kjent med at dette ligger inn under Miljøverndepartementet, men vil hevde at dette er en så viktig problemstilling med hensyn til både økonomisk og kulturell bærekraft, at det framstår som meget uheldig at statsråden ikke vil se dette i sammenheng med de andre problemene.

Vi har registrert at det de siste årene er avdekket konfliktforhold i tilknytning til reindriftsnæringen på flere steder i alle de nordligste fylkene. Dette gjelder bl.a. vesentlig misforhold mellom tillatt reintall og reelt reintall, noe som igjen får vesentlige, negative konsekvenser for dyrevelferden, da reintallet ikke er i samsvar med forsvarlig ressursforvaltning, grunnet rovdrift på beitegrunnlaget.

Vi har også registrert at konflikten reineiere seg imellom samt konflikten med andre næringsinteresser i og i tilknytning til reinbeitedistrikter har fått eskalere, uten at offentlige myndigheter har gått inn for å kontrollere reindriftsnæringen. Dette er også bekreftet av reinpolitiet ved flere anledninger.

Man kan se hva som skjer, f.eks. på øya Senja: Den er nå invadert av rein. Dette er tatt opp med statsråden, som har sagt han skal ta kontroll over situasjonen og få gjort noe med dette. Det som skjer, er at situasjonen eskalerer. Det har blitt dobbelt så mange rein, noe som igjen truer drikkevannsforekomstene osv.

Det blir på en måte en fallitterklæring når man altså belønner dem som bryter loven, som flytter rein inn i et område der man ikke har lov å ha rein, et område som er erklært som ikke lovlig for reindriftsnæring. Når man lar næringen gjøre dette uten å gripe inn, og uten å gjøre noe med det, premierer man lovbrudd. Det mener jeg ikke er heldig.

Derfor er det nødvendig å gå inn i de støtte-, tilskudds- og erstatningsordninger det offentlige årlig overfører over statsbudsjettet og gjennom reindriftsavtalen til næringsaktørene innen reindrift, for å få avdekket det reelle omfanget av situasjonen i reindriftsnæringen.

Så påpeker man her at man ikke vil ha gransking, fordi man har Riksrevisjonen. Riksrevisjonen skal gå inn og se på problemet. Men med all respekt: Nærmest hvert år kommer Riksrevisjonen med knallhard kritikk av store problemstillinger, en kritikk som man må ta til seg. Problemet er at man ikke gjør noe med det – Stortinget gjør ikke noe med det, statsråden gjør ikke noe med det. Man bare stikker hodet i sanden og håper at problemene er over når hodet kommer opp igjen.

Det eneste som skjer nå, er dessverre at problemene eskalerer. Derfor må vi få satt ned et uavhengig granskingsutvalg nå.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:26:54]: Det er eit viktig forslag som blir teke opp i den saka som vi behandlar no. Reindriftsnæringa står overfor store utfordringar, og det er nødvendig å finne fram til tiltak som kan betre situasjonen.

Det er viktig å leggje til rette for ei berekraftig reindriftsnæring, både økologisk, kulturelt og økonomisk. Frank Bakke-Jensen utfordrar oss til å definere kva vi legg i dei omgrepa. Eg trur ikkje eg skal ha ei lang utgreiing om dette i dag, men det ligg jo i omgrepa at det bør vere eit fornuftig forhold mellom ressursgrunnlaget og måten vi utnyttar ressursgrunnlaget på. Og det bør vere mogleg å ta vare på historiske tradisjonar innanfor næringa. Så eg synest det ligg ganske mykje i sjølve omgrepa som vi må ta omsyn til når vi skal utvikle ein berekraftig politikk for reindriftsnæringa.

Forslagsstillarane er opptekne av kontroll med støtte- og tilskotsordningane. Riksrevisjonen har ansvaret for riktig bruk av offentlege midlar. Det gjeld også midlar til reindrifta. Som det går fram av brevet frå landbruksministeren, skal Riksrevisjonen starte opp ei ny undersøking av berekraftig bruk av ressursar i Finnmark. Denne gjennomgangen vil vere relevant for reindrifta òg.

Reindriftslova av 2007 innførde eit nytt prinsipp for styring av reindrifta. Det erstatta eit forvaltingsregime som hadde vist seg å vere lite effektivt. Implementeringa av den nye lova er inne i ein viktig fase, der ein skal få på plass godkjende bruksreglar som også omfattar talet på rein. Alle distrikt skal ha godkjende bruksreglar i løpet av 2011, og departementet følgjer denne prosessen nøye. Vi ser fram til at dette arbeidet vil redusere konfliktnivået i næringa.

Reindriftsnæringa vil også bli ein del av den varsla stortingsmeldinga om norsk landbrukspolitikk. Vi ser fram til ein brei diskusjon om ei berekraftig reindriftsnæring i den samanhengen.

På bakgrunn av dei prosessane som er i gang, ser vi ikkje at det er føremålstenleg med eit uavhengig granskingsutval.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:29:20]: Det er ingen tvil om at deler av reindriften står overfor betydelige utfordringer, og at det er viktig at det snarest mulig blir tatt grep for å rette opp i situasjonen. Jeg kjenner også til en rekke konkrete hendelser over lang tid. Det understreker den store oppmerksomheten dette har også blant befolkningen for øvrig.

Senterpartiet vil også understreke betydningen av at næringen blir mer bærekraftig, både økologisk, kulturelt og økonomisk.

Jeg vil i denne sammenheng også vise til statsrådens brev av 15. februar 2011 til komiteen, og Senterpartiet er helt enig i at det ikke vil være effektiv ressursbruk å nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå støtteordningene til reindriftsnæringen.

I denne sammenheng vil jeg vise til at Riksrevisjonen foretar kontroller og revisjoner av bruken av offentlige midler til reindriftsnæringen. Riksrevisjonen starter nå opp en ny undersøkelse av bærekraftig bruk av ressursene i Finnmark. Mange av de elementene som omfattes av denne revisjonen, vil være gjeldende for hele det reindriftspolitiske virkeområdet.

Fra Senterpartiets side vil jeg også vise til at det nå arbeides aktivt med å få på plass godkjente bruksregler i tråd med den nye reindriftsloven. Jeg forutsetter at departementet følger opp dette arbeidet nøye i tiden som kommer, og følger opp med sanksjoner dersom det blir nødvendig.

I den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikk vil også reindriftspolitikken inngå, og meldingen vil bl.a. ta for seg systemer for hvordan uavklarte rettighetsforhold skal avklares. Da får vi flere anledninger til å debattere temaer rundt reindriften.

Senterpartiet støtter flertallets innstilling i saken.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:31:13]: Reindriftspolitikk er en avveining mellom tre områder: dyrehelse, næringsgrunnlag og økologisk bærekraft. Det er utfordringer med reindriften på alle disse tre områdene. Kristelig Folkeparti mener reindriften kan gi en god utnyttelse av ressurser i marginale fjell- og utmarksområder, og at den er en sentral bærer av samisk kultur. Kristelig Folkeparti mener tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen blir mer bærekraftig i både økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Vi har gjennom regjeringspartiene blitt kjent med at reindriftspolitikk vil bli en del av den varslede stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikk. Det er etter vår mening ikke nok. Reindriften er en så viktig næring at den ikke må drukne i en landbruksmelding.

Det er nesten 20 år siden Stortinget behandlet en egen stortingsmelding om reindrift, St.meld. nr. 28 for 1991–1992. Kristelig Folkeparti mener at det må utarbeides en ny reindriftsmelding på bakgrunn av de store endringene som har skjedd i reindriften i denne perioden. Dette gjelder på det økologiske plan, med arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap og klimaendringer, på det rettslige plan, med økt fokus på sedvanerett, ny reindriftslov og ny reinbeitekonvensjon, og på det økonomiske plan, med omlegging av tilskudds- og erstatningsordninger.

I tillegg har reindriftsnæringen, særlig i Finnmark, utfordringer knyttet til produksjonsvariasjoner, lave slaktevekter, svært høye rapporterte rovdyrtap og lav produktivitet. Kristelig Folkeparti etterlyser derfor en helhetlig gjennomgang av næringen i en egen stortingsmelding.

Våren 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov i Stortinget. Loven var resultat av en lang og grundig prosess, og de nye reglene er en nyvinning både for reindriften og for samfunnet. Den nye reindriftsloven legger på en helt annen måte enn tidligere til rette for internt selvstyre i reindriften, samtidig som det gir myndighetene mulighet til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig.

Det ble også etablert nye virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres. De virkemidlene trenger vi akkurat nå. Situasjonen for lavbeitene på Finnmarksvidda er langt fra god nok.

Kristelig Folkeparti er bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid, og er opptatt av at dette viktige arbeidet følges opp, slik at man sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift.

Kristelig Folkeparti ber om at forslaget vedlegges protokollen, slik det fremgår av innstillingen.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:34:45]: Forslaget om å nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå støtte- og tilskuddsordningene til reindriftsnæringen samt erstatningsordningene til reindriften begrunnes bl.a. med at det har vært store overføringer til denne næringen over år, uten at reintallet har kommet i balanse med ressursgrunnlaget. Videre vises det til dårlige beiter og konflikt mellom reindrift og jordbruk.

Innledningsvis må jeg presisere at alle offentlige midler skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre er det viktig at de brukes effektivt og på en slik måte at fastsatte mål og resultatkrav oppnås. Disse grunnleggende forutsetninger gjelder selvsagt også for støtte til reindriftsnæringen og for en kontinuerlig vurdering av reindriftspolitikken og forvaltningssystemet. I tillegg til dette foretas det kontroller og revisjoner av bruken av offentlige midler til reindriftsnæringen, bl.a. av Riksrevisjonen.

Jeg erkjenner at det fortsatt er store utfordringer med hensyn til å nå de reindriftspolitiske mål. Selv om man har hatt et rekordstort slakteuttak siste sesong, vil behovet for en reduksjon av reintallet innebære behov for ytterligere å øke slakteuttaket kommende høst. Dette kan bli utfordrende om den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt vedvarer.

Jeg registrerer også at flere av de tiltak som er fremmet av flere regjeringer over tid, og som er behandlet og vedtatt i denne sal, ikke har hatt den ønskede effekt. I forhold til dagens utfordringer i reindriften og de prosesser som nå gjennomføres, vurderer jeg det imidlertid slik at det ikke vil være effektiv ressursbruk å nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå støtteordningene i reindriften. Dette kan begrunnes ut fra flere forhold.

Det sentrale reindriftsområdet er i Finnmark. Det er i dette området man har hatt og har de største utfordringene med å nå de reindriftspolitiske målene. Årsaken er særlig knyttet til at enkelte distrikter har et for stort beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget, og det er gjerne i de samme distriktene det er en ubalanse i forhold til antallet reineiere og næringsgrunnlaget. Disse forholdene har i vesentlig grad bidratt til økte interne konflikter innenfor fellesbeiteområdene. På bakgrunn av de nevnte forholdene har Riksrevisjonen startet opp med en ny undersøkelse av bærekraftig bruk av ressursene i Finnmark. Med bakgrunn i at reindriftens særlige utfordringer er i Finnmark, finner jeg det naturlig at forvaltningsrevisjonen tar utgangspunkt i dette området. Imidlertid vil det være slik at mange av de elementene som omfattes av revisjonen, også vil være gjeldende for hele det reindriftspolitiske området.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Begge disse virkemidlene har i løpet av de siste årene blitt vesentlig endret. Effekten av ny reindriftslov kan man ennå ikke måle fullt ut, men etter min vurdering vil den samlede omleggingen som har funnet sted, bringe reindriftsutviklingen i riktig retning.

Ved reindriftsavtalen 2003/2004 ble tilskuddsordningene lagt vesentlig om. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag ble endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon i kilo, ble ordningene nå knyttet til verdien av det som produseres. Videre ble det satt fokus på tiltak som skulle legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.

Erfaringstall viser klart at kjøttproduksjonen både har økt og ligger på et mer stabilt nivå etter at tilskuddsordningene ble lagt om. Jeg vil også trekke fram at omleggingen har bidratt til en holdningsendring i mange områder, og da særlig blant de yngre reindriftsutøverne. Istedenfor store reinflokker er oppmerksomheten nå i større grad rettet mot produksjon og inntjening. Dette er positivt. Jeg vil for øvrig legge fram en vurdering av denne delen av reindriftspolitikken i stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.

Arbeidet med å få implementert reindriftsloven av 2007 er nå i en viktig og avgjørende fase. Som kjent innførte reindriftsloven av 2007 et helt nytt prinsipp for styring av reindriften. Tidligere system, som virket i 30 år, viste seg lite effektivt både når det gjelder fastsetting av reintall, næringens medansvar og mulighetene til å sanksjonere mot overtredelser. Dette er endret gjennom 2007-loven. Det viktigste redskapet her er å få på plass godkjente bruksregler, herunder reintall.

Det arbeides nå svært aktivt med å få på plass bruksreglene. Alle distrikter skal ha godkjente bruksregler i løpet av 2011.

Når godkjente bruksregler foreligger, vil arbeidet med å få reintallet til et bærekraftig nivå kunne gjennomføres. Da vil det også kunne sanksjoneres overfor dem som ikke følger opp vedtak om øvre reintall. Når det gjelder beitekonflikter internt i reindriften og konflikter med andre interesser, vil mange av disse være sterkt redusert eller borte når reintallet blir redusert. For de områder der de interne konfliktene i reindriften skyldes reelle uenigheter eller uavklarte rettighetsforhold, arbeides det nå i departementet med et system for avklaring. Dette spørsmålet vil også bli lagt fram for Stortinget i den kommende meldingen om landbruks- og matpolitikken.

For øvrig vil jeg påpeke at det er Miljøverndepartementet som er ansvarlig departement for rovvilterstatningene. Til orientering er det nå satt i gang et arbeid med å vurdere ny erstatningsordning for tap av rein til rovvilt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [16:39:57]: Man hentyder jo her hele tiden til at man ikke skal ha en uavhengig gransking, som jeg sa i innlegget mitt også, på grunn av at Riksrevisjonen nå har gått inn.

Men går vi tilbake de siste ti årene, ser vi jo at Riksrevisjonen har vært inne og sett på problemstillingen i Finnmark, og de har kommet med krass kritikk og faktisk bedt om at det skal skje vedtak – at det ikke holder helt mål det som Stortinget har vedtatt. Den forrige næringskomiteen påpekte også under behandlingen at ikke alt var på stell.

Nå venter vi på at Riksrevisjonen skal komme med en rapport. Statsråden har jo valgt ikke å høre på noe av det som Riksrevisjonen har sagt tidligere. Jeg vil spørre statsråden: Ser statsråden noen muligheter? Hva vil han gjøre med den rapporten som Riksrevisjonen kommer med? Vil statsråden vise handling, eller vil han bare putte den i en skuff?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:40:55]: Jeg vil jo avvise påstanden fra representanten Trældal om at det ikke gjøres en tøddel – det var ikke et begrep han brukte – men at det ikke gjøres noe for å følge opp påpekninger fra Riksrevisjonen.

Jeg vil understreke at når det gjelder arbeidet med reindriftslovgivningen, er det nå gjort mer på kort tid enn det som ble gjort i mange år tidligere med tanke på oppfølging. I løpet av 2011 har reindriftsforvaltningen fått beskjed om å få på plass reintall og bruksregler som gir en utvikling i reintallet som skal være i forhold til beitegrunnlaget – altså et bærekraftig reintall.

Vi har tatt tak i konflikter i Alta, vi har tatt tak i andre konflikter og jobber hardt for å bedre situasjonen. Det er imidlertid ikke slik at det er gjort med et knips å endre en situasjon som har fått lov til å utvikle seg i 30 år. Det må vi ta til etterretning. Det er nødvendig å gjøre noe, og vi gjør for tiden mer enn det som har vært gjort før.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:42:08]: Som svar på mitt innlegg sa representanten Arne L. Haugen at vi ikke var her for å definere begrepene, for det hadde man gjort ferdig i forrige periode.

Nå er det ikke alle som er så gamle at vi har vært her i alle periodene. Kanskje statsråden kan påta seg å gi meg en definisjon på begrepet «kulturell bærekraft», og hva det har å si for reindriftsnæringen?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:42:32]: Da vil jeg anbefale representanten Bakke-Jensen å lese Prop. 1 S og også lese dokumenter i forbindelse med reindriftsavtalen. Der står det en definisjon på begrepene økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft.

Jeg er den første til å innse, som representanten Bakke-Jensen understreker, at det er tolkningsmuligheter, og at det er usikkerhet om hva som menes med de forslagene.

Men mitt utgangspunkt er at man gjennom den politikken som føres, skal sikre at reindriften skal være økonomisk god for de utøverne som driver i næringen. Vi ønsker å bedre inntektene. Når det gjelder det økologiske, er min tolking at vi skal sikre at det er en bærekraftig reindrift, at det er et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget, at det er sunn og god drift. Det jobber vi aktivt med gjennom bruksreglene.

Når det gjelder kulturell bærekraft, må vi innse – det håper jeg representanten Bakke-Jensen er enig i – at reindriften er viktig også for samenes kultur, og at vi skal ivareta også den gjennom den politikken som føres.

Torgeir Trældal (FrP) [16:43:45]: Jeg vil tilbake til det forrige svaret statsråden ga meg, der han sa at man hadde ryddet opp i de konfliktene som var.

Jeg har tidligere her i salen – opptil tre–fire ganger – tatt opp med statsråden problematikken på Senja, der man altså lar lovbrudd skje. Man gjør vedtak i reindriftsstyrene, men man overholder ikke de vedtak man selv gjør, og man følger dem overhodet ikke opp. Bøndene føler seg totalt overkjørt. De hadde fått ned rovdyrstatistikken ganske bra, for de har jobbet iherdig med det i mange år. Nå registrerer man at det kommer rovdyr inn i området, og dette er akkurat en tid på året da man skal begynne å slippe ut sauene også. Så bøndene er fortvilte, og de føler seg sviktet av statsråden.

Mitt spørsmål til statsråden blir nok en gang: Hvorfor rydder ikke statsråden opp i problemene på Senja når man bryter loven, og man kan bruke loven for å rydde opp?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:44:48]: La meg være den første til å understreke at det er uheldig at vi får slike situasjoner som har vært på Senja og på Lenvik-halvøya i det siste, og som har vært tatt opp av representanten Trældal. Det har jeg understreket tidligere.

Områdestyret – de som har ansvaret for forvaltningen der – har fattet vedtak om at det skal skje utrydding. Det har blitt tatt forbehold om dyrevelferd. Det som er opplyst meg i det siste, er at dyrene nå er ute av området. Riktignok er det svært lenge etter at de burde vært ute, men det er i alle fall en bedring av situasjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.