Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [15:27:00]: (ordfører for saken): I dag utvider vi Husbankens låneramme til et historisk høyt nivå. 5 mrd. kr er en betydelig påplussing. Totalrammen blir nå 20 mrd. kr. Det er mange penger og vil gi mye bolig. Både påplussingen og totalrammen er et uttrykk for den viktige rollen Husbanken har. Med sine ulike virkemidler har Husbanken vist seg å være et usedvanlig godt redskap for å nå de boligpolitiske målene. Gjennom robuste ordninger, fleksibilitet og god lokalkunnskap bidrar Husbanken til at kommunene får gjennomført en aktiv boligpolitikk.

Bolig er et like viktig og grunnleggende velferdsgode som helse, utdanning og arbeid. For Arbeiderpartiet er arbeidslinjen viktig. At folk kan forsørge seg selv og sin familie, er viktig for selvrespekt og verdighet, men også viktig for samfunnet. Likevel opplever mange at de må stå utenfor arbeidslivet i perioder av sitt liv. Det kan være dramatisk. Det er likevel noe helt annet å stå uten bolig. Å vite hvor man skal sove neste natt, handler om grunnleggende trygghet. Å vite hvor man skal bo neste år og året etter det, handler om å kunne planlegge et liv. Forskjellen på å ha og ikke å ha et trygt sted å bo er stor. En god bolig kan være avgjørende for om den enkelte evner å håndtere livets øvrige utfordringer eller ikke. Husbanken bidrar hvert år til at mange mennesker får en trygg bolig, og er dermed et viktig redskap i velferdspolitikken.

Per 1. mars var hele 12,2 mrd. kr belastet Husbankens opprinnelige låneramme på 15 mrd. kr. Da Stortinget utvidet Husbankens låneramme i 2009, var kredittmarkedet fortsatt preget av finanskrise. Det skapte en ekstraordinær etterspørsel etter lån i Husbanken. I år er det ingen slike forhold som skulle tilsi økt etterspørsel. Årets økning i låneopptak skyldes med andre ord at aktiviteten øker, dvs. at det bygges mer, og at flere får mulighet til å etablere seg i egen bolig. Det er en god utvikling.

Jeg har i denne sammenheng spesielt lyst til å trekke fram økningen i bruk av startlån. I 2007 ble det gitt startlån til 5 955 boliger. I 2010 var tallet 9 529. Det er en økning på 60 pst. på tre år. Etter to måneder av 2011 var startlån på 4,8 mrd. kr belastet Husbankens låneramme, nesten like mye som i hele 2010, da tilsagnsbeløpet var på totalt 5,5 mrd. kr. Det viser at Husbankens ordninger treffer, og ikke minst at kommunene gjør en god jobb.

Det er en samlet kommunal- og forvaltningskomité som støtter regjeringens forslag. Med ett unntak er også merknadene positive. Kristelig Folkeparti hadde allerede i fjor en åpenbaring om hvordan det ville gå i år. De føler behov for å påpeke dette. Det har jeg forståelse for. Selv om regjeringspartiene ikke kan påberope seg samme visshet om fremtiden, var også vi klar over muligheten for økt etterspørsel etter lån i Husbanken. I våre merknader til statsbudsjettet ba flertallet regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer. Vi er veldig godt fornøyd med at regjeringen har gjort nettopp det, at den har fulgt utviklingen nøye og fremmet forslag om å utvide lånerammen, slik at Husbanken er sikret tilstrekkelig med lånemidler.

Godt boligsosialt arbeid handler om mange ting. Etter Arbeiderpartiets syn er kanskje det aller viktigste å sikre at det bygges et tilstrekkelig antall nye boliger. Det bidrar til en nødvendig fornying og oppgrading av boligmassen, ikke minst når det gjelder miljøkrav og utforming. Men det bidrar også til noe annet som er veldig viktig, at boligprisene holdes stabile.

Bak oss har vi noen år med lav boligbygging og stadig økende boligpriser. Vi ser nå tegn til at dette snur. Det er bra. Arbeiderpartiet er opptatt av at det offentlige legger til rette for økt boligbygging. Ikke minst er det behov for at hindringer ryddes av veien, og at det offentlige ikke bare står på bremsen, legger inn innsigelser, krever at skjemaer fylles ut osv., men også tar aktive grep, tar initiativ til samarbeid med utbyggere og sørger for å regulere tilstrekkelig areal til boliger. I tillegg til den betydningen det har for vanskeligstilte i boligmarkedet, er dagens utvidelse av Husbankens låneramme et viktig bidrag i retning av å øke aktiviteten i boligmarkedet. Det er med andre ord mye å glede seg over ved dagens vedtak.

Michael Tetzschner (H) [15:31:25]: Jeg har ikke tenkt å bruke så mye av Stortingets tid på en enstemmig innstilling fra komiteen. Jeg har bare lyst til å minne om at noen av de viktigste boligpolitiske poengene ikke står å lese i saken, men befinner seg utenfor den.

Det er en samlet komité som anbefaler Stortinget å vedta en utvidet låneramme i Husbanken. Men man kan også stille seg spørsmålet om Husbankens økte låneramme er mer egnet til å behandle symptomer enn å løse problemer.

Det som nå bør bekymre de som er interessert i offentlig boligpolitikk, sammen med dem som driver i bransjen og er utbyggere, er det veldige presset som er etablert fordi boligprisene stiger uten at det har sin bakgrunn i arealknapphet eller stigning i arbeidsinnsats og materialer. En del av stigningene i boligprisene skyldes rett og slett velmente vedtak i denne sal og utformingen av politikken i hverdagen fra departementet. Det jeg tenker på, er at vi i mange andre sammenhenger vedtar ideelle standardkrav som pålegges byggebransjen, og som ikke umiddelbart fører til tilsvarende stigning i bruksverdien for dem som er i markedet og etterspør boliger. Det er et grunnleggende problem som jeg tror vi skal reflektere mer over, og i andre sammenhenger enn det akkurat denne saken, med sin begrensede horisont, innbyr til. Det er nettopp summen av innsigelser, barrierer og ideelle standardkrav som til slutt lager en prislapp som gjør det vanskelig for mange, ikke minst våre nye landsmenn og våre kommende generasjoner, å etablere seg i boligmarkedet. Derfor er den beste boligsosiale politikk å angripe det kostnadsbildet som rammer alle som er på boligmarkedet, enten den boligen de etterspør, er finansiert av Husbanken, eller den er finansiert av det vanlige kredittmarkedet.

For øvrig viser jeg til merknadene fra komiteen. Det er ikke noe eget forslag fra Høyre, idet vi er med i den enstemmige innstillingen fra komiteen.

Karin Andersen (SV) [15:34:38]: Bolig er «basic», og bolig er dyrt. Derfor er jeg og SV veldig glad for den bevilgningen som kommer i dag. Det er helt riktig å gjøre dette, slik som saksordføreren, Haugli, sa, og jeg slutter meg fullstendig til det innlegget han hadde.

Jeg er spesielt opptatt av det som handler om å kunne gi startlån, for det er så uhyre viktig i det boligmarkedet vi har, at ungdom kommer inn. Jeg er også spesielt opptatt av at kommunene må ha gode boligsosiale planer og følge dem opp, slik at det blir mulig for vanskeligstilte å etablere seg i en egen bolig og få den tryggheten det er, for det er helt umulig å få orden på et liv hvis en ikke har et sted å bo, og det stedet må være trygt. Det aller viktigste her er at staten nå forsterker sin innsats i boligmarkedet så kraftig som den gjør. Det er en svært stor økning på en allerede stor sum.

Så var representanten Tetzschner oppe her og inviterte litt til en større boligpolitisk debatt. Den regner jeg med vi skal ha når vi får en stor boligmelding. Men jeg må si at jeg ikke er enig i den innfallsvinkelen som Tetzschner har til dette temaet. Boliger skal vare lenge. Da bør de ha en kvalitet som gjør at de holder seg. Det kan ikke være noen særlig fordel for folk om de er bygd på en slik måte at fyringsutgiftene er store, at alle pengene ryker opp i fyringsutgifter. Vi må ha energiøkonomisk gode hus.

Jeg har vært med i mange år nå å slåss for at vi skal ha tilgjengelighet for funksjonshemmede, at folk som har en funksjonsnedsettelse, skal kunne velge hvor de vil bo, akkurat på samme måte som vi andre. Derfor er det stilt noen krav til boliger, og boliger er, som sagt, noe som varer lenge, i veldig mange år, og skal omsettes og kanskje byttes mellom folk. Og ikke bare skal man kunne velge hvor man vil bo hvis man skal flytte, men jammen har vi lyst til å ha folk på besøk også. Noen av oss har venner som sitter i rullestol, og noen av oss har gamle foreldre som trenger å komme på besøk, og det er viktig at boligene er tilpasset og har bedre livsløpsstandard enn det vi har hatt. Jeg tror vi har gjort mye feil i Norge. Vi har stilt for få slike krav til boligene, og derfor har vi så mange boliger som ikke fyller kravene. Det betyr at den vekten vi må legge på den sosiale boligpolitikken framover, må være enda sterkere, for det er riktig at det kan heve prisene å gjøre dette på kort sikt. Derfor må den sosiale boligpolitikken forsterkes framover. Det er helt nødvendig, fordi Norge har en sammensetning i boligmassen som er veldig annerledes enn i de fleste andre land. De fleste andre land har litt større skjermede sektorer sånn at folk kan bo sjøl om de har dårlig råd, og ikke minst velge seg over i en billigere bolig hvis de kommer i vanskeligheter i livet. Det er litt ugreit i Norge å få det til, også fordi mange kommuner – heriblant landets hovedstad – gjennom flere år har forsømt boligpolitikken sin kraftig. Mange kommuner har gjort det og endt opp med et for dårlig tilbud til folk som er vanskeligstilt, og det gjør at man kommer inn i en vanskelig sirkel.

Derfor er det regjeringen nå gjør, så gledelig og riktig, og SV støtter det alt vi kan. Vi ser fram til å kunne diskutere boligpolitikken når regjeringen legger fram boligmeldingen sin, for det å ha et sted å bo er av de aller viktigste levekårsområdene vi har, og ikke minst er det utrolig viktig i det politikkfeltet som jeg steller med til daglig, nemlig sosialpolitikken. Der er bolig helt «basic» for at det skal gå bedre med folk som har havnet i en vanskelig livssituasjon.

Heidi Greni (Sp) [15:39:03]: På grunn av stor etterspørsel etter lån i Husbanken ba flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en økning av lånerammen for Husbanken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Lånerammen for 2011 er på 15 mrd. kr, samme nivå som foregående år. Gjennomgangen viser at lånerammen for Husbanken er belastet med vel 12 mrd. kr per 1. mars 2011, noe som viser at etterspørselen er stadig økende. Senterpartiet er derfor grundig fornøyd med at regjeringen nå foreslår å øke lånerammen med 5 mrd. kr, fra 15 til 20 mrd. kr.

Lånerammen består av flere deler: grunnlån til utbedring, grunnlån til oppføring, grunnlån til kjøp, lån til bygging av barnehager og ikke minst startlån. Startlån er prioritert innenfor lånerammen, og det er ventet en stadig økende etterspørsel på grunn av Husbankens strategiske kommunesatsing, men selvsagt også på grunn av situasjonen på boligmarkedet.

Ungdom og enslige er grupper som sliter med å komme inn i boligmarkedet. Senterpartiet mener det må føres en boligpolitikk som gjør det mulig også for dem med lavere inntekter og liten egenkapital å skaffe seg egen bolig. Senterpartiet vil bruke Husbanken aktivt som et instrument i en sosial boligbygging og har derfor programfestet å legge til rette for at flere kan få startlån i Husbanken. Førstegangsetablerere uten egenkapital sliter med å få fullfinansiert egen bolig. Startlån som toppfinansiering er ofte eneste mulighet til i det hele tatt å komme inn på boligmarkedet.

Egen bolig er en viktig del av grunnlaget for et godt liv. Senterpartiet mener alle skal ha rett til å kunne eie eller leie en bolig til en pris de har råd til å betale, og er derfor grundig fornøyd med regjeringens forslag, som vil øke rammen fra 15 til 20 mrd. kr, dvs. en økning på 33 pst.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:41:42]: Regjeringas mål er at alle skal bu trygt og godt. Bustadpolitikken er sentral i velferdspolitikken vår og i kampen mot fattigdom. Alle treng ein god heim å organisere livet sitt ut frå. Husbanken har vore sentral i norsk bustadpolitikk og har under denne regjeringa fått sterkt auka rammer. Mellom anna kan fleire som treng bustøtte, no få det, bygginga av kommunale utleigebustader er auka, og det er gjort forbetringar i tilskotsordninga for omsorgsbustader og sjukeheimar.

Eg er nøgd med at kommunal- og forvaltingskomiteen har slutta seg samrøystes til framlegget om å auke låneramma til Husbanken med 5 mrd. kr. Med dette har den raud-grøne regjeringa auka låneramma med 6,5 mrd. kr.

Husbanken gir lån til barnehagar, startlån til unge og vanskelegstilte på bustadmarknaden og grunnlån til oppføring av nye eller utbetring av eksisterande bustader. Bustader som får grunnlån, må ha miljøkvalitetar og/eller vere universelt utforma, vere til sosiale føremål eller sikre bustadbygging i distrikta.

Den store etterspurnaden etter lån viser kva for viktig rolle Husbanken har for finansieringa av gode bustader med høg kvalitet i Noreg og for sysselsetjinga i byggje- og anleggsbransjen. Husbanken er eit viktig og naudsynt supplement til dei private bankane.

Husbanken skal supplere kredittmarknaden og gi lån til føremål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ynskjelege, m.a. er startlånet eit godt verkemiddel for unge og vanskelegstilte på bustadmarknaden og er difor prioritert innanfor låneramma til Husbanken. Me gler oss over at Husbanken kan få midlar til å tette etterspurnaden frå denne gruppa.

Regjeringa har slått fast at vi legg stor vekt på Husbanken som bustadpolitisk verktøy. På den måten vil regjeringa bidra til å sikre at fleire nøkterne, rimelege bustader med gode energiløysingar og god tilkomst vert bygde.

På grunn av auka etterspurnad etter lån frå Husbanken er det trong for ei låneramme på 20 mrd. kr i 2011. Fram til 2009 låg ramma til Husbanken på 13–13,5 mrd. kr i fleire år. Regjeringa styrkte ramma i 2009 under finanskrisa med 4 mrd. kr samla sett, til ei ramme på 16 mrd. kr – det låg 12 mrd. kr i budsjettet det året. Heile den ramma vart brukt. Dei føregåande åra var det til dels store løyvingar som ikkje var vortne brukte, opptil 2 mrd. kr. I fortsetjinga, etter 2009, ser me at etterspurnaden har halde seg oppe.

Mykje av etterspurnaden etter lån i Husbanken kjem av strengare kvalitetskrav på grunnlag av at låneramma vart brukt opp seint i 2010. Det førde til ein ekstraordinær låneaktivitet i Husbanken i vår, og om lag 5,5 mrd. kr gjeld saker på vent frå 2010, som har gått frå låneramma i 2011. Det er jo ein ekstraordinær situasjon, som ikkje vil vare over fleire år.

Eg meiner at Husbanken gjer ein viktig jobb både i distrikta og i dei store byane. Lokalkunnskap er Husbanken sin styrke og gjer at det er ekstra viktig at låneramma i Husbanken vert godt ivareteken frå staten si side.

Nokre av låna i Husbanken vert gitt i samband med tilskot. Dette gjer at både tilskot og lån vert betre nytta. Styrkinga vil gjere Husbanken betre rusta til å møte problema med bustadetablering for unge, for vanskelegstilte og for andre.

Til no i år er om lag 5 mrd. kr av låneramma brukt på startlån, om lag 7 mrd. kr til grunnlån og om lag ein halv milliard kr til barnehagelån. Med dei 5 mrd. kr ekstra som vert vedtekne i Stortinget i dag, står det igjen 7,5 mrd. kr i 2011. Det skal vere tilstrekkeleg for at Husbanken skal kunne gjere ein god og solid innsats òg resten av året.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Fredrik Sletbakk (A) [15:46:24]: La meg først få berømme medlemmene av kommunal- og forvaltningskomiteen for å være så samstemte i en så viktig sak. Saken vi i dag debatterer, er særdeles viktig for ungdom.

De siste årene har det blitt vanskeligere og vanskeligere for unge å etablere seg på boligmarkedet. Unge og lavtlønte har de høyeste boligutgiftene i forhold til inntekt. Boligmarkedet når nye høyder år for år, og dermed rammer det lavtlønte grupper, gjerne unge, nyutdannede mennesker som skal kjøpe sin første bolig.

I de første tiårene etter krigen var boligpolitikk høyt oppe på den politiske dagsordenen. Man klarte gjennom Husbanken å sikre en sosialt rettferdig tilgang på rimelig boligkreditt. Man innså at boligpolitikk er fordelingspolitikk. Men Husbanken har gått fra å være den sentrale kilden til finansiering av boliger til å bli en velferdsetat rettet mot spesielt vanskeligstilte grupper. Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget i dag kommer til å vedta økte lånerammer for Husbanken, for det er et skritt i riktig retning.

Startlån er i dag en ordning som bl.a. nyetablerte og unge kan søke på for å finansiere sin første bolig. Men kriteriene for å få startlån kan i dag virke veldig urettferdige. Et av kriteriene er at boligen du søker lån til, må være rimelig i forhold til prisnivået i kommunen der du bor. Det betyr altså at det er boligmarkedet i den kommunen du bor i, som styrer hva som blir et billig lån for hver enkelt – ikke Husbanken. Og som hovedregel gis startlån i tillegg til banklånet, såkalt toppfinansiering. Dette fører ikke bare til at noen må ta opp høyere og dyrere lån, men at mange rett og slett ikke får toppfinansieringen av Husbanken fordi de ikke har råd til det som blir en billig bolig i boligmarkedet. En nyutdannet sykepleier i Bergen vil f.eks. ha større problemer med å kunne benytte seg av startlån enn en nyutdannet sykepleier i Bodø.

Det blir feil at boligmarkedet skal legge føringer på unge menneskers mulighet til å få sin første bolig når vi har en husbank som nettopp skal gjøre det motsatte. Statsråden nevnte her startlån som et virkemiddel. Det kunne være interessant å høre hva statsråd Navarsete tenker om mulige endringer i kriteriene for å få startlån. Det må være en viktig oppgave for en rød-grønn regjering, og ikke minst en kommunal- og regionalminister som har et så brennende engasjement for distriktene, at alle, og spesielt unge mennesker, får like muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet, uansett hvor de bor.

Ingalill Olsen (A) [15:49:47]: Det er svært gledelig at regjeringen øker lånerammen til Husbanken. Det betyr at det er økende byggeaktivitet og er et godt eksempel på at det går i riktig retning i Norge. Det bygges nye boliger, det er aktivitet, og økonomien fungerer. Sånn sett er landet vårt i en unik situasjon hvis vi løfter blikket og ser til resten av Europa.

Husbanken er viktig, men har tidligere hatt en enda sterkere rolle for hele befolkningen. Husbanken har i etterkrigstiden hatt en unik stilling i utviklingen av Velferds-Norge. I Finnmark var Husbanken med på gjenreisningen etter tyskernes brenning av hele fylket under andre verdenskrig. Riktignok var det ganske sentralistisk, med kun to husmodeller – et lite, eller et litt større hus. Men hvem brydde seg om at alle husene var like, det viktigste var å få tak over hodet. I tillegg har det ført til at vi har en ensartet gjenreisningsbebyggelse som er unik og et eksempel på tidsånden da. Det er attpåtil ganske pent.

Gjenreisningen etter krigen var et gigantisk boligsosialt tiltak – og nødvendig der og da. I dag har vi ikke bruk for den type boligsosiale tiltak, men definitivt har vi behov for andre, mer målrettede virkemidler for å forbedre boligsituasjonen til mange mennesker i Norge.

Arbeiderpartiet mener at alle skal disponere egen bolig – ikke nødvendigvis eie den, men ha tilgang til en god og egnet bolig. For oss er det viktig at boligpolitikken skal være et virkemiddel i bekjempelse av fattigdom og for inkludering. Vi er ikke i mål og vil neppe komme dit i løpet av denne perioden, men det er vår klare visjon at vi skal ha økt fokus på sosial boligbygging. Husbanken er et redskap for å nå dette målet.

Vi vet at mange kommuner har altfor få utleieboliger både for mennesker som er på leiemarkedet, og for studenter. Økt antall utleieboliger i kommunal regi vil dempe prispresset og virke sosialt utjevnende.

Arbeiderpartiets mål er ikke at Husbanken skal bli slik den fungerte i etterkrigstiden, med datidens behov, men være i endring, slik at Husbanken kan være med på å styrke boligmarkedet i Norge, og til en pris som er mulig å betjene for mennesker med en vanlig inntekt. Dagens styrking av utlånsrammen til Husbanken er et skritt i riktig retning.

Michael Tetzschner (H) [15:52:44]: Det er utmerket hvis økt finansieringsbehov utløses av at det er flere boliger som bygges. Det er ikke fullt så utmerket hvis det skyldes at det er det samme antallet boliger som bare er blitt dyrere. Det var derfor jeg i mitt første innlegg henledet oppmerksomheten på at det er en del ikke ønskede effekter av summen av standardkrav som kan være satt her i salen, men jeg skal ikke underslå at det i mange kommuner heller ikke er noe sterkt press for å drive frem en høyere byggeaktivitet og en høyere boligdekning.

Da jeg lyttet til representanten Karin Andersen – som vel kan sies å uttrykke hva regjeringen mener, ettersom hun representerer et regjeringsparti – lå det lite løfter for fremtiden der med tanke på at man kunne se noe mindre fordomsfullt på dette med standardkravene. Så der er det tydeligvis ikke noe særlig hjelp å vente. Da er det vi andre som må bekymre oss for at selve produksjonskostnadene stiger, uten at de som etterspør boligene, føler at de har fått en bedre bokvalitet.

Grunnleggende sett er det også spørsmål om det er det offentlige som skal definere hva den enkelte boligsøker opplever som kvalitet. Det kan være at noen ønsker seg en treværelses leilighet med et normalt utstyrt våtrom, mens andre har ambisjoner om at de skal klare seg med ett rom og et meget stort og overdimensjonert våtrom. Jeg mener at Stortinget må være åpent for å vurdere virkningene av ideelle standardkrav som tidligere er pålagt byggebransjen.

Det er ingen som er uenig når statsråden sier at regjeringen ønsker at alle skal bo «trygt og godt» – det tror jeg enhver regjering vi har hatt i moderne tid, har formulert noe i retning av. Men i praksis kan det vise seg litt annerledes, for vi vet jo at den rød-grønne regjeringen stadig har hatt folks bolig som et meget yndet skatteobjekt. Det skapes usikkerhet, særlig hos dem som etter de rød-grønnes mening bor i litt for store leiligheter i litt for fine strøk – selv om de kanskje har bodd der hele livet. Så der er man også inne på tanken om å presse folks boligkonsum bort fra personlige valg og mer i retning av en kollektivistisk tankegang. Da blir det jo mer problematisk å se at det er innhold i disse flotte programerklæringene.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:56:00]: Ettersom eg fekk eit direkte spørsmål, finn eg det rett å ta ordet, knytt til startlån. Det gjeldande er at prisen på ein bustad må vere mellom dei rimelege i den gjeldande kommunen. Eg meiner det er fornuftig at startlånet er tilpassa kostnadsnivået i den kommunen der ein skal kjøpe bustad. Det vil jo nettopp bety at viss kostnadsnivået er lægre i Bodø enn i Bergen, vil ho eller han som søkjer om startlån i Bergen, kunne få eit høgare startlån enn den som skal ha tilsvarande i Bodø – for det gjeld altså innanfor den enkelte kommunen.

Eg og Kommunal- og regionaldepartementet er i gang med å utforme ei bustadmelding. I den meldinga vil me drøfte ulike sider ved bustadmarknaden, og sjølvsagt også sjå på korleis innretninga på ulike verkemiddel slår ut. Om det er noko som skal endrast, vil me i så fall kome tilbake til det i den meldinga.

Representanten Tetzschner tek opp summen av standardkrav som årsak til at bustadprisane har gått opp. Det er vel i beste fall berre ein liten del av biletet. Det er ingen tvil om at det er mange årsaker til at bustadprisane har auka, og me har jo ei veldig fri prisdanning på bustader i Noreg. Mange andre land har skjerma marknaden meir enn me har gjort. Noko av årsakssamanhengen her er vel òg at det er vorte eit investeringsobjekt og ikkje berre ei investering for å bu. Derfor ser me òg at det er veldig stor forskjell på prisveksten rundt om i landet. Der det er konkurranse, stig prisane mykje meir enn i dei delar av landet der det ikkje er stor konkurranse om bustaden i forhold til kjøp og sal. Men standardkravet gjeld jo overalt, så her er det ein slags samanheng som me må sjå nærare på. Me er i gang både med bustadmeldinga og ei melding om bygningspolitikken. Det vil gi Stortinget moglegheit til å drøfte desse perspektiva i ein breiare samanheng.

Håkon Haugli (A) [15:59:03]: Det var representanten Tetzschners innlegg som fikk meg til å tegne meg på nytt. Jeg deler hans bekymring for at inngangsbilletten på boligmarkedet blir for høy, og jeg er helt enig i at det viktige er å se hvordan hele boligmarkedet fungerer. Men når representanten Tetzschner antyder at det er miljøkrav og krav til universell utforming som fører til at boligprisene går opp, da mener jeg han tar feil. Denne kritikken har vi hørt før, fra representanter fra entreprenørbransjen. Etter hva jeg forstår, er det kun 3 pst. av omsatte boliger som er nye boliger med de krav som representanten Tetzschner refererte til. Ja, det er mulig de har blitt litt dyrere, men om vi skal lete etter årsaker til prisvekst, er vi nødt til å se på de øvrige 97 pst. av omsatte boliger. Og der handler det om tilbud og etterspørsel, og det er begreper som både Tetzschner og hans partifeller er godt kjent med. Når antall boliger ikke øker, men etterspørselen stiger, øker prisene. Bare i Oslo venter SSB at det blir 200 000 nye innbyggere innen 2030. Det betyr at det må bygges 5 000 nye boliger hvert år. Det skjer ikke i dag. Skal vi lykkes, må representantens Tetzschners partifeller i Oslo rådhus ta sin del av ansvaret. Om vi skal peke på tre hovedutfordringer, tror jeg de kan oppsummeres slik: areal, areal og areal. Dette er et ansvar kommunen må ta. Jeg synes det er veldig flott at Oslo Høyres leder er opptatt av dette, og jeg samarbeider gjerne om hvordan vi kan få det til på en god måte.

5 mrd. kr er mye penger, og det er ikke hver dag Stortinget flytter så mye penger enstemmig. Det er heller ikke hver dag vi diskuterer boligpolitikk. Det burde vi gjøre oftere. Jeg synes det har vært mange gode innlegg, og jeg gleder meg over at vi er enige om styrkingen av Husbanken.

Karin Andersen (SV) [16:01:18]: Jeg slutter meg til innlegget som Haugli nå nettopp holdt. Jeg synes nok det er litt spesielt når representanten Tetzschner mener at det er «fordomsfullt», som han sa, å være opptatt av universell utforming, at folk ikke skal få en unødvendig skyhøy strømregning, og at vi skal bruke for mye strøm unødvendig, og at vi lager et boligmarked som er slik at folk, sjøl om de skulle havne i rullestol, fritt skal kunne få velge litt mer hvor de vil bo hen.

Så snakker han også om «et normalt utstyrt» bad, f.eks. Ja, jeg tror det er mange som, for å si det slik, bor på det som kalles understandard, som godt kunne tenkt seg et normalt utstyrt bad. Og det er slik at folk skal kunne komme inn der også om man blir litt skrøpelig.

Så det er litt spørsmål om å tenke litt framover og se på bolig som en langvarig investering, som kanskje også skal omsettes flere ganger. For slik er det jo med boligmarkedet i Norge i dag. Det er et av de mest liberale boligmarkeder som finnes i Europa. Derfor trodde jeg også at representanten Tetzschner var litt mer klar over hvilke effekter man får av det, bl.a. at når det er mye sentralisering og fri prisdannelse, øker prisen voldsomt noen steder. Det er jo en villet utvikling, mens SV ønsker at vi skal ta større ansvar i den sosiale boligpolitikken og også ha en sterkere distriktspolitikk enn det Høyre ønsker seg, nettopp for at det skal være attraktivt å bo mange steder i landet.

Så har jeg behov for, når Tetzschner også svinger innom andre ting som denne regjeringen har gjort, bare å understreke det faktum at de endringene vi har gjort i formuesskatten, som også slår inn på formuesverdsettingen av bolig, har gjort at svært mange mennesker i dette landet nå slipper formuesskatt på boligen sin, fordi vi har økt bunnfradraget vesentlig. Det har hjulpet veldig mange folk, det, som før, da Høyre satt i regjering, betalte formuesskatt av boligen sin, men som nå slipper. Så her har det skjedd mye bra fra denne regjeringen.

Men det er vel slik som kommunal- og regionalministeren sa, at den store endringen i norsk boligpolitikk er at boligen har gått fra å være et hjem til å bli en investering. Det har gjort at vi har fått noen drivere inn i dette boligmarkedet som har gjort at prisen har blitt høy, og at mange ungdommer og andre vanskeligstilte får det vanskelig. Derfor er det grepet som regjeringen nå gjør, så viktig og så riktig, og derfor blir stortingsmeldingen om boligpolitikken også så interessant og viktig framover, slik at vi kan lage et boligmarked som kan være litt mer romslig for noen flere.

Fredrik Sletbakk (A) [16:04:39]: Jeg vil først få takke statsråden for at hun svarer på et så konkret spørsmål. Jeg skal ikke gå inn i noen debatt, men jeg føler bare jeg må få presisere noe av det jeg sa i innlegget.

Statsråden sier at ordningen med at boligmarkedet styrer startlånet du får, fungerer greit. Problemet er jo at startlånet i hovedsak fungerer som en toppfinansiering, og at du da er avhengig av banklån. Derfor vil en hjelpepleier få store problemer i en by med veldig dyrt boligmarked, og vil ikke kunne få banklån, og vil dermed heller ikke kunne få startlån. Men jeg håper statsråden ser videre på denne problemstillingen.

Presidenten: Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) [16:05:41]: For det første vil jeg presisere at jeg ikke har karakterisert representanten Andersen som fordomsfull, men sagt at man etter en tid kan se fordomsfritt på hvordan ideelle krav som man har innført under de beste hensikter, kanskje ikke akkurat virker slik som man trodde på forhånd.

Mens jeg nå er her oppe, kan jeg også avslutte min deltagelse i debatten med å si at om to år er det viktigste boligpolitiske temaet vi diskuterer, formodentlig ikke om det skal bygges for 200 000 nye innbyggere i Oslo, men hva vi gjør for å hjelpe dem som kanskje har overinvestert i forhold til at man har vent seg til det lave rentenivået som et nytt normalnivå. Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden har gjort visse stresstester i departementet med tanke på hva som ville skje med boligmarkedet hvis gjennomgående rente steg fra 3 ½ til f.eks. 7 pst.

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:07:01]: Me har jo stadig oppfordra folk – iallfall har eg gjort det, og eg trur òg andre frå regjeringssida har gjort det – til å tenkje gjennom sine lån, på same måten som kommunane må tenkje gjennom sine lån, og sjølvsagt òg ta høgd for at renta kan stige, som har vore varsla lenge.

I arbeidet med bustadmeldinga er dette òg eit tema – sjølvsagt er det det. Det er ikkje til å leggje skjul på at eg har ei bekymring for folk som har investert i det som for mange framleis er eit livsprosjekt, sjølv om det for fleire og fleire tydelegvis er ei investering meir enn å kjøpe ein bustad som ein har tenkt å bu i resten av livet. Eg har ei bekymring for at folk lånar for mykje, og har ei oppmoding til bankane om å vere merksame på det når ein sit og rådgir folk i ein sårbar situasjon i deira liv, der ein ynskjer å investere i si eiga framtid.

Eg trur det er viktig at me får den bustadmeldinga som me arbeidar med, og at me får diskutere samanhengane i bustadpolitikken på ein betre måte, slik at det ikkje vert fragmentert.

Dagen i dag er ein veldig god dag for mange i dette landet, som no kan få innfridd sine prosjekt. Eg er veldig oppteken av dei unge – ikkje minst dei unge i byen. Eg er brennande distriktspolitikar, men eg må seie at eg har møtt mange, både i denne byen og i andre byar, som slit på bustadmarknaden. Eg har òg eit brennande engasjement for dei, og at dei skal kunne få ein heim – ein nøkkel som er deira. Det jobbar me med, og dagen i dag er eit viktig steg i det biletet.

Stortinget må som sagt òg få høve til å drøfte samanhengane og utfordringane i bustadpolitikken i eit større bilete, og det vil ein få når me legg fram stortingsmeldinga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.