Torgeir Trældal (FrP) [11:09:12]: «I Nordland fylke sier de nei til gjesteelevgaranti for elever. Dette er elever som ønsker å gå på videregående skoler som kan tilby idrettslinjer som ikke Nordland har. Det er her snakk om søknader til tilbud som er etablert ved ordinære videregående skoler. Dette fører til at elever i Nordland fylke ikke får samme tilbud som ellers i landet.
Hva mener statsråden om behandlingen Nordland fylke gir sine skoleelever, og vil statsråden gripe inn slik at fylkeskommunen stiller gjesteelevgaranti?»
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt her presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:09:53]: Ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne retten gjelder i utgangspunktet det fylket hvor man er bostedsregistrert ved søknadsfristens utløp.
Ungdom som søker Vg1, skal oppgi tre alternative utdanningsprogram de ønsker, i prioritert rekkefølge. De har rett til plass på ett av disse programmene, men det er ikke rett til plass ved én bestemt skole.
Etter gjennomgått Vg1 har man rett til to års videregående opplæring innen et programområde som bygger på det utdanningsprogrammet man har valgt, men man har ikke rett til å få det programområdet man prioriterer. Hvilke programområder det gis tilbud om det andre og tredje året, er avhengig av tilbudet i fylket.
Fylkene skal altså i stor grad komme elevene i møte når det gjelder ønske om videregående opplæring, men de skal også ta hensyn til nasjonale mål og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger.
Jeg vil også peke på ordningen med at noen tilbud i videregående opplæring er landslinjer eller landsdekkende tilbud. Dette er tilbud det bare er grunnlag for å ha i ett eller noen få fylker. Disse tilbudene har elevene rett til å søke uansett hvor i landet de bor, og søkere fra hele landet stilles likt ved inntak. Staten finansierer landslinjene, mens de landsdekkende tilbudene finansieres av fylkeskommunene.
Fylkeskommunene kan i tillegg velge å kjøpe plasser i andre fylker og/eller å selge plasser til andre fylker. Dette skjer i relativt stor grad, men omfanget av dette er opp til fylkeskommunene selv å bestemme. Det er også opp til fylkeskommunene selv å bli enige om gjesteelevsoppgjøret i slike tilfeller.
Jeg synes det er svært positivt at fylkeskommunene på ulike måter samarbeider slik at elevene får et så godt og bredt tilbud som mulig. Jeg vil imidlertid ikke pålegge dem noen plikt til å stille gjesteelevgaranti utover de ordningene som eksisterer i dag.
Torgeir Trældal (FrP) [11:11:52]: Jeg vil takke for svaret. Det var vel slik som jeg hadde forventet.
Da vil jeg følge opp overfor ministeren. Det er rett som statsråden sier om hvordan regelverket er. Og at vi ikke kan gå inn og gripe inn i demokratiet i Nordland fylke, har jeg forståelse for. Men ser ikke statsråden at det blir en forskjellsbehandling slik som det er nå?
Kan statsråden være åpen for å lovfeste fritt skolevalg, slik at vi kan slippe å få forskjell på fylkene – noen fylker er dårlige, og noen fylker er bedre – slik at det blir likhet uansett hvor man bor i landet? Vil statsråden nå – forhåpentligvis – legge fram en ny lov som gjør at alle blir stilt likt, uansett bosted i Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:44]: Jeg tror fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser over hele landet ville medført noen utfordringer som kunne være veldig krevende for fylkene å håndtere – f.eks. når det gjelder å planlegge kapasitet, og f.eks. i forhold til de elevene som, la oss si, bor i Oslo, men som bare kommer inn i Finnmark. Man kan se uante problemstillinger knyttet til det. Derfor er det viktig at fylkene har en viss fleksibilitet. Jeg vet at veldig mange fylker samarbeider godt for å imøtekomme elevene så langt som mulig. Men jeg har ingen planer om å legge fram et lovforslag om fritt skolevalg uansett hvor man bor, og et felles karakterbestemt opptak for hele landet.
Torgeir Trældal (FrP) [11:13:34]: Da vil jeg utfordre på en litt mykere modell, siden man ikke vil ta alt i bruk.
Vi er jo en idrettsnasjon. Vi som er på Stortinget, og folk i resten av landet kan være stolte av det våre idrettsutøvere presterer over hele verden, i alle slags idretter.
Det problemet som jeg tar opp, gjelder idrettslinjer. Vil det være mulig for statsråden om ikke å se på det totale frislipp, så å lage ordninger for idrettslinjer, som ikke finnes i hvert fylke, som gjør at det blir lettere å søke seg bort for elever som bor i distriktene, slik at de har like muligheter til å nå opp i en idrettskarriere og gjøre en god jobb for nasjonen Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:26]: Jeg overskuer ikke hva slags andre utfordringer det vil gi. Jeg tror bare jeg har lyst til å komme med én oppfordring. Jeg vet at det er krevende for fylkene å sørge for at de har god bredde i tilbudet på videregående opplæring i sitt fylke. Og særlig for et fylke som Nordland, som er et desentralisert fylke, er det krevende både å prøve å imøtekomme ønsket om at elevene kan bo hjemme mens de går på videregående skole – det er ganske avgjørende for å fullføre og trives mens man går på skolen – og samtidig ha god bredde i tilbudene.
Jeg har ikke lyst til å gå lenger enn til å oppfordre fylkene til å samarbeide, slik at elevenes førstevalg så langt som mulig kan innfris. Men dette er et spørsmål som til syvende og sist må avgjøres lokalt.