Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bjørn Lødemel til olje- og energiministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.
Bjørn Lødemel (H) [11:22:42]: Eg har stilt følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:
«I Nationen 4. mai 2010 uttaler styreleiaren i Eidsdal kraft at dei blir skatta til konkurs, og grunnrenteskatten er ein av grunnane til det. Han må no plombere anlegget og redusere produksjonen for å tilpasse seg grensa for grunnrenteskatt. Vi ser fleire liknande eksempel. På Småkraftdagane på Værnes lova statsråden å sjå på grunnrentespørsmålet. Høgre ønskjer å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt til 10 MW for å nytte ut ressursane i vassdraget og investeringane som er gjorde.
Støttar statsråden dette?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:23:19]: Vannkraftproduksjon gir potensielt en særskilt høy avkastning, såkalt grunnrente. Det skyldes at produksjonen av vannkraft er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig utformet skatt på grunnrente vil således ikke påvirke kraftselskapers investeringsbeslutninger. Da vil et prosjekt som er lønnsomt før skatt, også bli lønnsomt etter skatt. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente før en benytter andre såkalte vridende skatter. Grunnrenteskatten på kraftanlegg er derfor i utgangspunktet en nøytral skatt som ikke skal påvirke investeringsbeslutninger.
I grunnrenteskattesystemet for kraftverk er det imidlertid en nedre grense på 5 500 kVA. Kraftverk under denne grensen betaler ikke grunnrenteskatt, men kraftverk over grensen betaler grunnrenteskatt for hele sin produksjon.
Grunnrenteskatten er ikke uavhengig av produksjon og inntekter, men fastsettes – dette blir litt teknisk – som en normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt som skal hindre at risikofri avkastning blir ilagt grunnrenteskatt. Dersom friinntekten er større enn overskuddet, betales det ikke grunnrenteskatt. For kraftverk med marginal lønnsomhet vil grunnrenteskatten dermed ikke påvirke selskapets verdier etter skatt, og grunnrenteskatten vil dermed ikke hindre utbygging av lønnsomme kraftverk.
Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg gir incentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som kanskje er samfunnsøkonomisk optimalt.
Det har vært lansert ulike forslag. Heving av grensen vil ikke løse disse skattemotiverte tilpasningene. Tvert imot vil virkningene av slike tilpasninger bli forsterket siden en høyere grense vil føre til tilpasninger hos større kraftanlegg. Jeg støtter derfor ikke en heving av nedre grense i grunnrenteskatten på kraftanlegg.
Bunnfradrag har også vært nevnt som en mulighet for å avhjelpe de utfordringene som representanten spør om.
Så er det slik at konsesjonsmyndighetene skal foreta en avveining av de samlede fordeler og ulemper for samfunnet. Optimalisering av ressursutnyttelsen vil også inngå i en slik avveining.
For å unngå skattemotivert dimensjonering av kraftverk er faktisk det beste forslaget å oppheve den nedre grensen i grunnrenteskatten. Men det kunne på den andre siden ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige. Regjeringen har således ingen planer om å endre den eksisterende grensen på 5 500 kVA eller å innføre bunnfradrag.
Bjørn Lødemel (H) [11:26:28]: Eg takkar for svaret.
Dette spørsmålet blei stilt til olje- og energiministeren fordi han skapte forventningar då han var på Småkraftdagane på Værnes. Eg er glad for at finansministeren ville kome og svare på vegner av han, men håper han også vil ta med seg desse bekymringane tilbake igjen.
Så ser eg at det ikkje er samsvar mellom det finansministeren og olje- og energiministeren seier om konsekvensane ved at eit botnfrådrag får grunnrenteskatt. I Teknisk Ukeblad viser olje- og energiministeren til at oppsplitting av kraftverk i mindre delar vil bli vurdert i ei konsesjonshandsaming og dermed føre til at det ikkje blir konsesjon for eit kraftverk som er splitta opp på den måten. Talar ikkje også dette for at ein kan gjennomføre tiltak slik som Høgre har føreslege?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:18]: Grunnen til at finansministeren svarer, er jo at skatt er noe finansministeren er opptatt av.
Men for å kommentere det som spørreren var inne på til slutt her, er det jo slik at dersom et kraftverk tilpasses til nedre grense eller splittes opp i strid med det som vil være optimal ressursutnyttelse, vil konsesjonsmyndighetene kunne vurdere om det er grunnlag for å gi konsesjon etter vassdragslovgivningen. Det er imidlertid det enkelte kraftverk som er beregningsenhet for grunnrenteinntekten. Begrepet «kraftverk» er også nærmere presisert i skatteloven med tilhørende forskrift, herunder hva som skattemessig skal anses som ett eller flere kraftverk. Et vannkraftanlegg kan derfor i skattemessig forstand bestå av flere kraftverk, som hver for seg er beregningsenhet for grunnrenteskatt.
Det er et komplisert spørsmål. Det har vært lange diskusjoner, men vi har kommet til at det som nå er systemet, med en nedre grense, i grunnen er det beste som dette systemet kan frambringe p.t.
Bjørn Lødemel (H) [11:28:29]: Eg takkar for svaret.
Høgre ser på småkraftnæringa som pioner i næringsutvikling i distrikta. Dessverre har den raud-grøne regjeringa gjort svært lite for å leggje gode rammevilkår for denne næringa. Ordninga med grøne sertifikat var langt på veg ferdigforhandla då regjeringa overtok i 2005. Alle har sett løftebrotet når det gjeld overgangsordningar for grøne sertifikat.
Det er svært alvorleg når pionerane i småkraftnæringa seier at dei blir skatta i hel og må tilpasse produksjonen til eit skatteregime. Kva vil statsråden gjere for å betre rammevilkåra for småkraftnæringa?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:29:08]: Først en liten merknad som berører skattespørsmålet, og det er at enten det er grunnrenteskatt eller andre skattearter, så skaper det at man har et fribeløp eller en nedre grense, det man kaller terskelvirkninger, som er en krevende utfordring også i andre deler av skattesystemet. Så jeg er klar over at det som skjer her, kan skape en del utfordringer.
Når det gjelder det siste, er jo ordningen med grønne sertifikater det viktigste vi nå skal gjennomføre for også å oppfordre til en bedre utnyttelse bl.a. av småkraftverk. Det vil gjenstå å se hvor stor virkningen blir, men jeg har store forhåpninger om at ordningen med grønne sertifikater er et godt svar på det spørsmålet representanten reiser.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.