Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Georg Dale (FrP) [16:03:18]: (ordførar for saka): Denne saka omhandlar på mange måtar eitt av tiltaka som er omtalt i den store fråfallsdebatten i norsk utdanningsløp. Det er jo slik at ein av tre av dei som startar på det 13-årige utdanningsløpet, fell frå, anten i overgangen frå ungdomsskulen til vidaregåande, eller under utdanningsløpet i vidaregåande opplæring.

Dette forslaget omhandlar etter mitt syn eitt konkret tiltak som kunne ha vore med og bidrege til å gjere det lettare i overgangen mellom ungdomssskule og vidaregåande og mellom skuleåra i det vidaregåande utdanningsløpet, nemleg moglegheita til å ta opp igjen eksamen innanfor studieåret for deretter å kunne følgje ordinært studieløp på lik linje med det studentkullet du allereie er ein del av.

Komiteen har, nærast som vanleg, delt seg også i denne saka. Fleirtalet meiner framleis at dette er komplisert å få til reint praktisk, mens mindretalet i komiteen meiner dette må vere mogleg å løyse dersom ein faktisk legg godviljen til.

Forslaget som omhandlar i kva grad ein f.eks. skal kunne ta ekstra eksamen dersom ein ikkje består den ordinære eksamen i engelsk og norsk, er eit naturleg skritt vidare i etterkant av det vi har sett i mange fylke, der ein har lokale eksamenar. Det har ein f.eks. i Østfold, i Rogaland, i Hedmark, i Aust-Agder og i Buskerud. Erfaringane frå Østfold i 2009 viser heilt eintydig at av dei som får anledning til å ta opp igjen ein eksamen i eit fag dei stryk i, innanfor den normerte studietida, er det 80 pst. av elevmassen som greier å bestå etter intensiv opplæring i sommarhalvåret. Det igjen medfører at dei greier å fullføre studia i det ordinære studieløpet. Det er det denne saka handlar om.

Det gjer at eg synest det er merkeleg at regjeringa så klart vel – frå departementet si side i alle fall – å avvise heile problemstillinga med at det er praktisk vanskeleg å gjennomføre. Fylka får det altså til. Fylka får det til i dei faga dei har ansvaret for. Så er det slik at i dei faga der ein har sentralt gitt eksamen er det vesentleg verre. Og då er mindretalet i komiteen i alle fall oppteke av at det ikkje skal liggje statlege føringar til hinder for at det er mogleg å gjennomføre dette lokalt. I tillegg til det trur mindretalet, og det skulle elles berre mangle, at departementet er fullt ut i stand til å finne praktiske innretningar på denne typen eksamensopplegg som gjer at det er praktisk mogleg å gjennomføre.

Eg har ofte inntrykk av at statsråden er oppteken av å forhindre fråfall i utdanningsløpet. Då er det merkeleg at statsråden og regjeringspartia i denne saka utelukkande vel å støtte seg på byråkratiet sine vurderingar av kor vanskeleg ting skal vere å få til, framfor å halde på linja si for å avgrense fråfallet i utdanningsløpet. Det er det dette dreiar seg om, etter mi oppfatning.

Og slik er det no eingong: Dersom ein faktisk søkjer praktiske løysingar som bidreg til at fleire kan gjennomføre eksamen innanfor det ordinære studieåret gjennom f.eks. sommarstudium og ein ekstra eksamen før nytt skuleår begynner, dersom ein finn praktiske innretningar på det, ville det bidra til – det viser tala frå Østfold – at fleire kom seg gjennom utdanningsløpet. Då vert det dessverre feil heile tida å fokusere på systemet og vanskane ved systemendringa framfor faktisk å bekymre seg mest for dei elevane som i dag fell ut av vidaregåande opplæring. Det er forskjellen, slik saksordføraren oppfattar det, mellom mindretalet og fleirtalet i denne saka.

Så skal eg vere tydeleg på at også fleirtalet peikar på at det er moglegheiter innanfor dagens handlingsrom, og at det ikkje er dei sentrale retningslinjene som er til hinder for å gjennomføre eksamen på dette viset. Då stiller eg meg spørsmålet: Dersom det er slik, kvifor ønskjer ikkje fleirtalet å gjere meir for å bidra til at færre av elevane våre fell ut av utdanningsløpet?

Anna Ljunggren (A) [16:08:28]: Først vil jeg si at det har kommet inn en feil i den første merknaden fra flertallet i innstillingen. I den nest siste setningen i merknaden skal det stå: Slik flertallet ser det, kan elevene like gjerne delta i den ordinære høsteksamen i november/desember, som er for elever som har fått karakteren 1 i standpunkt, osv. Så har vi det rett.

Kristelig Folkeparti foreslår å avholde en eksamen ekstra i fagene norsk og engelsk for å hindre bortvalg og sikre at flere får studiekompetanse. Hele komiteen er enige om at frafallet i videregående opplæring er for høyt, og vi vet at regjeringen har igangsatt en rekke prosjekter for å hindre dette, bl.a. gjennom partnerskapet Ny GIV.

Det er stor enighet i komiteen – naturlig nok – om at flest mulig bør fullføre utdanningen sin på normert tid, og at f.eks. sommerkurs eller intensivopplæring kan hjelpe elevene til å nå dette målet.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti er konkret, og innebærer at regjeringen skal innføre ekstra, nasjonale eksamener i to utvalgte fag.

Det er ikke sentrale føringer eller andre juridiske bestemmelser som hindrer gjennomføring av f.eks. en eksamen i engelsk på slutten av sommerferien. Hindringene er først og fremst praktiske – f.eks. utforming av eksamensoppgavene og tid til å gjennomføre sensurering i løpet av sommeren.

Selv om en ekstra eksamen gjennomføres på slutten av sommerferien, vil det likevel ikke være praktisk mulig å få resultatene før september/oktober. Da kan elevene like gjerne delta i den ordinære høsteksamen, som er for elever som har strøket til eksamen eller har vært syke. Disse elevene har rett til å gå opp til den første påfølgende eksamen i faget. For elever som stryker til eksamen i et fag i vårsemesteret i 3. klasse, Vg3, vil mulighetene for å komme inn på høyere utdanning samme høst være spolert, uavhengig av om muligheten for å ta opp faget i sommerferien er der eller ikke, siden opptak til høyere utdanning skjer i løpet av sommeren – og oftest i juni.

Engelsk fellesfag er en eksamen som elevene tar enten etter Vg1 eller Vg2, og disse elevene kan fortsette sin videregående opplæring en stund til, og kan ta denne eksamenen på nytt ved neste ordinære eksamen. Vi vet at elevene kan gjøre seg ferdig med eksamen i engelsk på Vg1 eller Vg2. Om de har strøket i engelsk, kan f.eks. skoleeier legge til rette for sommerskole og høsteksamen.

Jeg har problemer med å se hvorfor en skal legge til rette for dette tilbudet kun i fagene norsk og engelsk. Hvis en legger til rette for eksamen i norsk og engelsk, er det vanskelig å forsvare hvorfor man ikke gjør det i andre fag. Tilbyr man eksamen i mange andre fag, vil ordningen bli kostbar og tidkrevende.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre skriver i merknadene at fylker som har eksamen fastsatt lokalt, har gode resultater ved å tilby ekstra eksamen. Men det vil alltid være opp til skoleeier å bestemme organisering, gjennomføring og sensurering av lokalt gitte eksamener. Utfordringen er jo å utforme nye eksamensoppgaver og få gjennomført sensureringen i løpet av sommerferien.

Elisabeth Aspaker (H) [16:12:10]: Frafall i videregående opplæring er antagelig et av de mest høyfrekvente ordene i Stortinget i denne stortingsperioden. Og det å legge til rette for at elevene kan få fullføre, kan vi nesten ikke gjøre godt nok.

I fjor sommer besøkte jeg en sommerskole i videregående opplæring hjemme i Harstad. Det var elever som hadde bommet på målet under den ordinære eksamen i henholdsvis matematikk og kjemi, og elevene hadde da gjennom et to ukers oppfriskingskurs mulighet til å komme opp til eksamen. Den eksamenen ble avholdt umiddelbart etter dette sommerkurset. Og jeg tror det er litt av poenget. Å tilby elevene et sommerkurs, for så å tilby dem å vente i to–tre måneder før de skal gå opp til eksamen, tror jeg faktisk er en dårlig deal. Når de først har motivert seg og tatt dette kurset, er det ganske viktig at de også får en mulighet til å sette et punktum. Dette kan jo også være elever som ikke alle skal videre i skolesammenheng. Noen av dem skal kanskje ut i lære og i bedrift. Og det er slett ikke sikkert at deres hverdag er så tilrettelagt at de greier å holde ved like det faget til de skal gå opp til eksamen.

Jeg er veldig ening med saksordføreren, som hadde fokus på at man var veldig systemopptatt, og hvor vanskelig alt skal være. Men jeg tror i sannhet at vi ikke kan strekke oss langt nok når det gjelder å legge til rette for elever som av en eller annen grunn enten har fått en svært dårlig karakter og ønsker å forbedre den, eller har kommet i skade for å stryke fordi de ikke hadde kunnskaper nok til å bestå eksamen. Innenfor Ny GIV er det jo satt av midler til mange tiltak. Da synes jeg at sommerskole og eksamen er et tiltak man burde prøve ut i større målestokk enn det som gjøres i dag.

Så sies det her at dette er noe fylkeskommunene kan ordne selv. Jeg vil si at det er ikke spesielt god ressursbruk om 19 fylkeskommuner hver for seg skal sitte og finne opp hjulet, når dette er noe sentrale myndigheter faktisk hadde kunnet koordinere, og på den måten lett lagt til rette for at man fikk gjennomført eksamener i bakkant av sommerskoler. De erfaringer som er gjort med sommerskoler, og i Troms har man til alt overmål dette vårhalvåret prøvd påskeskole for elever som følte at de kanskje lå litt tynt an og skulle perfeksjonere seg i oppkjøringen til eksamen, viser at det gjøres mye arbeid ute for å hente opp og gi elevene nye sjanser.

Det som også var ganske utrolig i møtet med de 15–20 elevene i fjor sommer, var at de innrømmet glatt at våren hadde gått bort til tøv og tant, og de hadde ikke tatt seg sammen i timene. Men nå hadde de liksom motivasjonen og var klare til virkelig å sette inn støtet for å få den nødvendige kunnskapen til å kunne gå opp og føle seg forberedt til å ta eksamen.

Jeg synes altså ikke at å henvise til en høsteksamen i november/desember når elevene går på sommerskole i juli/august, er et godt svar fra flertallet. Så jeg appellerer igjen til statsråden å ta dette med seg videre inn i arbeidet med Ny GIV, lære av de erfaringene som så langt er gjort med sommerskoler i en god del fylkeskommuner, se på der man har fått til eksamensordninger, og hvordan dette i så fall kan videreføres også til flere fag.

Så er jeg enig med representanten Anna Ljunggren i at: Hvorfor skal det bare være de to fagene? Jeg synes vi skal strekke oss langt. Jeg synes vi så langt det er mulig, skal legge til rette for at flere av elevene kan få gjort seg ferdig med eksamen i fag de egentlig skulle vært ferdig med, og før de starter på en ny høst, før de skal gå i gang med nye oppgaver, for å slippe å ha den byrden liggende på toppen av de fagene de har det semesteret de da starter på.

Da skal jeg ta opp forslaget i innstillingen, for det tror jeg saksordføreren kom i skade for å glemme.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Johannes Rindal (Sp) [16:17:02]: Å redusere frafallet i videregående skole er en av våre største samfunnsutfordringer. Vi når aldri nullvisjonen, men vi må jobbe ut fra at vi skal nærmest mulig. For Senterpartiet starter kampen mot frafall tidlig, ja før barna starter første skoledag. Barn har ulikt utgangspunkt, og vi har et skolesystem som i for stor grad reproduserer sosiale forskjeller. Slik sett er også fordelingsmeldingen som regjeringen snart skal legge fram, viktig i kampen mot frafall.

Senterpartiet har lenge uttrykt bekymring for den teoretiseringen vi har sett i norsk skole. De grepene som er tatt i bl.a. ungdomsskolemeldingen, med mer valgfrihet og mer praktisk rettet undervisning, er et viktig steg på veien til mer motiverte elever som fullfører videregående opplæring. Det handler om å stille krav, om å se den enkelte og om å oppleve mestring. Og det handler ikke minst om oppfølging.

Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV-satsingen er riktig og viktig, men er også et uttrykk for at vi ikke klarer å tilpasse opplæringen og følge opp elevene godt nok tidligere i utdanningsløpet, spesielt når det gjelder grunnleggende ferdigheter. Likevel: Prosjektet utgjør med stor sannsynlighet en viktig forskjell for de elevene som er med, og det skal bli spennende å se hva slags resultater overgangsprosjektet gir, når vi fra høsten følger disse elevene inn i videregående opplæring. Lykkes vi med Ny GIV og øker gjennomstrømmingen i videregående, vil dette for ettertiden stå igjen som velferdsreformen alle tjente på og selv Finansdepartementet applauderte.

Eksamen er siste milepæl på veien til høyere utdanning eller ut i lære. Vi må gjøre det vi kan for at flest mulig består eksamen. Som forslagsstillerne viser til, stryker en andel i fagene norsk eller engelsk. Forslagsstillerne foreslår å avholde ekstra eksamen i disse fagene for å sikre at flere fullfører. Senterpartiet deler målet, men som det er vist til i svarbrevet fra statsråden og i innstillingen, er det ingen formelle hindre mot et slikt forslag, men det er store praktiske utfordringer. Elever som ville tatt opp igjen norsk studieforberedende, ville ikke rekke å få bestått vitnemål før etter at opptak til høyere utdanning er gjennomført. Disse elevene vil kunne ta opp igjen eksamen semesteret etterpå.

Som det vises til i forslaget, organiserer mange fylkeskommuner i en del fag ny lokal eksamen kort tid etter at sensur har falt. Dette er positivt og en praksis vi må oppmuntre til og forsterke. Dette vil etter all sannsynlighet bedre frafallsstatistikken.

Så målet er godt, men forslaget er praktisk vanskelig å gjennomføre, og ressursene kan brukes på andre og minst like treffsikre tiltak.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:20:28]: Det er noen ganger, når jeg hører på Senterpartiet, jeg skulle ønske at de besatte alle statsrådsstolene – men nok om det.

Om lag ⅓ av dem som starter videregående opplæring, har ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Disse fordeler seg i to grupper: de som har sluttet underveis, og de som har fullført uten å bestå alle fag. Våren 2010 strøk 14 pst. av elevene som hadde eksamen i norsk sidemål, 8 pst. i norsk hovedmål og 11 pst. i engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram. Disse elevene må enten avslutte sin utdanning eller ta en ny eksamen før de får bevis på fullført videregående opplæring.

Selv om videregående skole ikke er obligatorisk, er det for de fleste nødvendig med denne kompetansen i et arbeidsliv som setter stadig høyere krav til kompetanse og effektivitet.

NIFU STEPs rapport 13/2008 undersøkte gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant ungdommer på Østlandet. Undersøkelsen viser at omtrent ⅔ av dem som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de gikk ut av grunnskolen, hadde gjennomført uten å bestå. Halvparten av disse var registrert med stryk i ett eller flere fag – hele 10 pst. av det totale kullet. De fleste av disse har trolig ikke ønsket å avslutte sitt skoleløp, men mangler bestått standpunkt eller eksamen i alle fag. Av disse er det godt over halvparten som har strøket i kun ett fag. En bestått eksamen i det faget eller de fagene de har strøket i, vil gi elevene et vitnemål.

For å gi denne gruppen en enkel mulighet til å få et fullverdig vitnemål har mange fylkeskommuner startet med sommerskoler. Fylkeskommunene har mulighet til å arrangere lokale eksamener, men det er begrenset til de fagene der eksamen er gitt lokalt. I fag der eksamen er gitt sentralt med lik dato for hele landet, må elevene vente til ordinær eksamen før jul, noe som naturlig nok både begrenser deres motivasjon for å bruke ferie på sommerskole og reduserer effekten av en slik sommerskole. Blant fagene som er gitt sentralt, er norsk og engelsk de fagene man stryker mest i. Grunnen til at vi peker spesielt på de to fagene, er at man stryker nettopp i ett eller i begge disse fag. En NIFU STEP-rapport viser at over 20 pst. av dem som har strøket på VK II allmennfaglig påbygging, kun hadde strøket i norsk. I tillegg hadde over 20 pst. strøket i norsk og/eller engelsk og minst et annet fag. Nesten halvparten av dem som har strøket, er det altså mulig for fylkene å gi et tilbud til om ekstra eksamen.

Derfor mener Kristelig Folkeparti at fylkene bør få mulighet til å tilby denne typen kurs. Om det er formelle eller praktiske hindringer, betyr det at det må gjøres noen grep for å få dette til å bli en realitet. Det er behov for å få et visst elevgrunnlag for å kunne arrangere og sensurere eksamener i disse fagene på en god måte. Når så mange fylkeskommuner allerede arrangerer sommerskole, betyr det imidlertid at mange vil gripe muligheten til å arrangere eksamen i disse fagene, og at elevgrunnlaget da vil bli tilstrekkelig.

Flertallet argumenterer i denne saken med at en slik ordning vil hindre opptak til høyere utdanning, på grunn av tidspunktet man får sensur og eksamensbestått. Men denne gruppen får jo ikke tilgang til høyere utdanning den kommende høsten uansett. Spørsmålet er om vi skal gi det på en tid de er motivert, eller om vi skal vente til de er i gang med et lærlingløp eller andre ting som gjør at de ikke har mulighet til å bruke like mye tid til å konsentrere seg om eksamen. Det må jo være bedre å få tatt eksamen mens man ennå har stoffet godt inne. Spørsmålet jeg mener vi burde ha stilt, er: Kan de ikke like godt få lov til å gå opp til eksamen med en gang, når de er motivert? Det må jo være mye bedre at de sitter igjen med en eksamen enn det en del velger å gjøre i dag, at de dropper hele eksamen. Alternativet er ikke høsteksamen, det er å droppe eksamen.

Jeg ønsker meg en regjering som er villig til å legge hindringer til side, som er villig til å sette i gang praktiske ordninger som gjør at man får gode resultater, som er villig til å se at vi må gjøre det vi kan for at folk får fullført videregående. Fylkene er klare, og spørsmålet er om regjeringen er klar til å hjelpe dem med det.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:25:52]: Når jeg sitter og hører på denne debatten, synes jeg egentlig det framføres bedre argumenter enn det argumenteres for i selve forslaget. Til argumentet om at noen som har strøket i ett eller to fag, ønsker å gå videre og studere f.eks. fra samme høst, er det ikke mulig å få det til. Uansett om man skulle arrangere ny eksamen i august, er det opptaket allerede gjort. Men det jeg synes er gode argumenter, gjelder motivasjon. På hvilket tidspunkt er man eventuelt motivert til å prøve å stå i et fag som man har strøket i? Er det lettere å få til det gjennom et sommerkurstilbud når nederlaget nylig har vist seg, eller er det slik at man blir mer motivert når man kommer til november/desember?

Jeg tror det kan være argumenter, som har vært framført av flere, for at det er lettere å bli motivert i det øyeblikket man er på vei ut av videregående. Jeg vil tippe, hvis jeg skal vurdere dette litt på høyttenkning nå, at når det gjelder elever som vil ta fagbrev, som f.eks. har strøket i engelsk etter Vg2 er det ikke like vanskelig å ta opp det mens man er lærling, fordi det er to år til fagbrevet skal være ferdig. Men jeg vil tippe at for dem som går studieforberedende, som har strøket i et fag eller to, kan motivasjonen til å ta opp igjen den eksamenen umiddelbart etter at man har strøket og etter et sommerkurs, være større. Den motforestillingen jeg har mot å gjøre det i stort omfang – i tillegg til at det er ressurskrevende og praktisk utfordrende – er at det er klart at i løpet av et sommerkurs på en uke eller to, kan man klare å være i en studentmaskin som gjør at man ikke stryker og får en karakter og kan gå videre. Men vi ønsker jo ikke å oppmuntre til den type skippertak og slik svingdørskunnskap. Så jeg mener at hovedvekten for å få flere til å gjennomgå videregående opplæring må vi legge inn i forkant.

Det er helt riktig at dette verken starter på videregående eller i ungdomsskolen. Grunnlaget for motivasjonen starter i barnehagen. Motivasjon og mulighet til å utvikle seg vet vi har stor betydning gjennom hele løpet.

Som vi har tenkt om Ny GIV-tiltakene så langt, er det f.eks. lagt vekt på å ta tak i elever på 10. trinn ved juletider og sørge for at de som har de største faglige utfordringene i regning, skriving og lesing, får hjelp da, før de begynner på videregående. Hovedvekten på tiltakene i forhold til Ny GIV bør være der. Jeg er helt sikker på at forslagsstillernes intensjon med forslaget ikke er at det ikke skal gjøre noe for mange elever å stryke til avgående eksamen, etter tre års videregående opplæring, men være en liten sikkerhetsventil for dem som har strøket i et fag. Vi må i tilfelle klare å gå den balansegangen, slik at man ikke kan – la oss si – gange russetiden med to og så regne med at man kan slenge seg på et kurs i løpet av sommeren og likevel klare å hangle gjennom. Det undergraver veldig mye av motivasjonen i løpet av et år.

En motforestilling til er at selv om norsk og engelsk er en utfordring, er det veldig vanskelig å begrunne at det f.eks. ikke skal være mulig å ta opp igjen matematikk, som også er et fag som mange stryker i, eller andre fremmedspråk. Så begrunnelsen for å begrense dette til noen fag synes jeg også er liten.

Men etter debatten synes jeg at de argumentene som går på motivasjon, motivasjon til faktisk å klare å fullføre og få et vitnemål, fortjener at vi går en runde til med diskusjon, der vi avveier: Hvor store er de praktiske motforestillingene om hvordan dette kan gjennomføres? Hvor store er motforestillingene med hensyn til smitteeffekt når det gjelder innsats – tidligere, eller gjennom hele det videregående løpet? Og: Er dette en hensiktsmessig måte å legge til rette på? For min hovedintensjon med Ny GIV er at hovedinnsatsen vår skal settes inn før man kommer til eksamen tredje året på videregående.

Men la meg se en runde til særlig på det som dreier seg om motivasjon rundt det å avslutte vitnemålet sitt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Georg Dale (FrP) [16:31:14]: Eg er glad for at statsråden brukte fire av fem minutt til å argumentere for mindretalsforslaget. Det gir håp om at regjeringa på sikt kanskje vert meir einig med mindretalet enn dei kjem til å gje uttrykk for ved voteringa i dag.

Men det er likevel slik at når ein seier at det er utelukkande praktiske årsaker som gjer at ein på ein måte stoppar dette no, samtidig som ein ser alle dei fordelane som statsråden glimrande framførde i sitt eige innlegg, så er jo då spørsmålet: Kvifor blir ein så oppteken av systemtenkinga framfor faktisk å gå inn og løyse utfordringa for desse elevane – som vi veit det er stor risiko for ramlar ut av utdanningsløpet viss ein ikkje følgjer dei tettare opp? Kvifor avviser statsråden det så tydeleg som ho gjer i brevet som er sendt til komiteen, når ein samtidig i dag brukar fire–fem minutt på å argumentere for mindretalet sitt forslag?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:32:13]: Jeg har veldig sjelden opplevd at man kritiseres for å være åpen og imøtekommende når man hører noen argumenter i en diskusjon som kanskje fortjener at man tenker på det en runde til.

Men mine motforestillinger når det gjelder dette forslaget, er at en hovedbegrunnelse i Dokument 8-forslaget er at flere elever skal kunne fortsette fra videregående til studier samme høst, til tross for at de har strøket i et fag eller to. Det får vi uansett ikke til, for opptaket til videre studier er gjort. Men argumentet om at man kan være mer motivert rett etter at man har strøket i et fag enn et halvt år etter, tror jeg kan gjelde for en del.

Da er det ett motargument igjen, og det er: Skal vi gjøre det veldig lettvint å slappe av fra påske til juni – at det ikke er så farlig om man stryker i et fag, eller to, eller tre, fordi det jo tross alt finnes sommerskoler og en lettvint måte å få tatt igjen dette på likevel? Det er vi ikke tjent med, for vi er tjent med at elevene deltar i undervisningen og at de blir utfordret gjennom hele skoleåret.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:33:34]: Jeg skal gi honnør til statsråden for at hun er så imøtekommende. For jeg tror at det her egentlig har vært noen praktiske utfordringer som har ligget til grunn for at man ikke har fått til dette. Og jeg synes det er veldig interessante signaler at statsråden vil se på de argumentene som faktisk finnes og se om det er mulig å gå en runde til. For det gis jo eksamener lokalt i flere fag, så man får dette til. Spørsmålet er: Kan man løse opp på dem som gis sentralt?

Da kan jeg jo også anbefale statsråden kanskje noen ganger å lese det dokumentet som ligger til grunn for forslaget, for hovedargumentet der er ikke at man skal kunne starte på høyere utdanning samme høst, for det er uansett praktisk umulig. Hovedargumentet der er at mange av disse ikke får eksamen i det hele tatt og får dermed ikke fullført videregående utdanning, og da er jo spørsmålet hva vi kan gjøre for å få til det.

Så mitt spørsmål er om statsråden er så tydelig på dette at hun egentlig ønsker at opposisjonen skal oversende dette forslaget?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:34:38]: Jeg vil gjerne oppfordre opposisjonen til å oversende dette forslaget, men jeg har ganske mange motforestillinger til tross for at jeg ser at det kan være gode argumenter for. Vi er f.eks. ikke tjent med at man forholder seg til eksamen som noe man kan få gjennomført etter en eller to ukers intensivt sommerkurs. Vi er tjent med at elevene har den innstillingen til å gå på videregående opplæring at det er en kontinuerlig læringsprosess gjennom tre år.

Så spørsmålet er: Hva slags sikkerhetsventiler skal man i tilfelle ha for dem som ikke fullfører? Hvis man setter i system at det ordinært skal kunne gjennomføres en eksamen i alle fag tidlig i august, etter at man har gjennomført en slik type intensiv opplæring, så tror jeg jo faktisk at en del slapper av litt mer, at dét kan være en motforestilling.

Men det er et forslag som absolutt kan diskuteres en runde til.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:35:53]: Selv om statsråden trøbler det lite grann til i sitt svar, er jeg innstilt på at vi i opposisjonen oversender dette forslaget.

Men det jeg tenker er veldig viktig at statsråden tar med seg på veien, er at balansegangen mellom hva som skal være ekstraordinære tiltak og hva som skal være ordinære, alltid er vanskelig, men akkurat den gruppen vi snakker om nå, er de som allerede har strøket, og de har ikke hatt noen mulighet til å benytte seg av denne sikkerhetsventilen. Spørsmålet er jo da: Kan vi klare å gjøre noen ting som gjør at de får en fullføring av sin videregående skolegang, og ikke en avslutning der det står ikke bestått i vitnemålet?

Så jeg oppfordrer statsråden til å ta med seg at det skal være en balansegang som går ut på at den beste og mest gjennomførbare skolen skal være i det ordinære, men at det kan hende at dette – når det likevel har gått galt – kunne være en bra sikkerhetsventil.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:36:54]: Ja. Men jeg har vel såpass mye nærkontakt med såpass mange ungdommer at jeg vet at enkelte at dem kanskje kunne tenke seg å ta litt lettere på eksamen – ordinær eksamen – hvis det kun kort tid etter var mulig å gå opp igjen på nytt, med ekstra bistand intensivt. Såpass tror jeg vi kan innrømme at noen ville oppføre seg.

Så er spørsmålet: Er det verre å tilby det enn å gi dem en ny sjanse? Og er det slik at hvis de ikke har det tilbudet, ville de ha fortsatt? Jeg tror at en ulempe ved å gjennomføre det i stor skala vil være at noen som godt kunne ha strukket seg litt mer, som godt kunne ha dempet russefeiringen sin litt, som godt kunne ha hengt i litt mer gjennom de tre årene de hadde, ville falt for fristelsen til å slappe av litt. Men la oss se på om det går an å finne den rimelige balansen, slik at det er en sikkerhetsventil man snakker om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.