Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Gjelseth (A) [09:03:50]: (ordførar for saka): Lat meg først starte med ei gladnyheit. Tal frå Samordna opptak viser at det i år er 35 pst. fleire førstevalsøkjarar til maritime høgskuleutdanningar samanlikna med fjoråret. Det er svært gledeleg at stadig fleire ungdommar ser for seg ein karriere innanfor maritim sektor. Å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjerande for at vi framleis skal vere ei maritim stormakt.

Noreg har lange og stolte tradisjonar med skipsfart, verftsindustri, utstyrsproduksjon og anna maritim tenesteyting. I ei verd som vert meir og meir globalisert, må vi jobbe aktivt for å sikre fornya konkurransekraft gjennom omstilling, innovasjon og nyskaping i heile den maritime sektoren.

Vi skal aldri konkurrere på låge løningar eller svekt stillingsvern. Noreg skal derimot vere verdsleiande på kunnskap, teknologi og smarte løysingar. På den måten kan vi ta det maritime industrieventyret inn i framtida.

Denne regjeringa har store ambisjonar for kunnskapsnasjonen, også når det gjeld dei maritime utdaningane. Innsatsen har så langt gitt gode resultat:

• Rekrutteringa til maritime utdaningar er på full frammarsj.

• Gjennom strategien Stø kurs har regjeringa sidan 2007 sett av over 115 mill. kr til å styrkje maritim utdanning.

• I revidert nasjonalbudsjett vert det tilført 18,5 mill. kr i friske midlar til MARKOM 2020, slik at dei fire høgare utdaningsinstitusjonane som tilbyr maritim utdaning, kan samarbeide om å levere denne kompetansen i verdsklasse.

• SAK-prosjektet, som skal bidra til betre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, inneber ei rekkje «gulrøter» for å stimulere utdaningsinstitusjonane til å følgje opp anbefalingane til arbeidsgruppa som vart leidd av Petter Aasen.

Eg merkar meg at opposisjonen er ivrig etter ei eiga stortingsmelding om maritim utdaning. Sjølv er eg meir oppteken av dei konkrete resultata vi fortløpande leverer til næringa.

Merknadene frå opposisjonen kan dessutan tyde på eit ønske om at Stortinget skal styre strukturen i dei maritime utdaningane. Eg vil derfor minne om universitets- og høgskulelova, som i klartekst peikar på at det er institusjonane sjølve som bestemmer kva utdaning dei vil tilby.

Fylkeskommunane eig og driv vidaregåande opplæring. Forvaltningsreforma inneber at fylkeskommunane også har fått det strategiske ansvaret for fagskulane. Stortinget kan med andre ord heller ikkje her leggje føringar på struktur eller innhald.

Tilbydarane av maritim utdaning bør likevel merke seg innvendingane frå delar av næringa om at tilbodet er for fragmentert og fagmiljøa for små. Noreg er eit lite land, og det er avgjerande at kompetansemiljøa er robuste og heilskaplege. Sektoren kan difor sjølv vurdere om samanslåing, betre arbeidsdeling eller større einingar er nødvendig for å møte framtidas behov.

Målet bør vere ei heilskapleg og saumlaus maritim utdaning i verdsklasse som startar i vidaregåande opplæring og fortset gjennom fagskulane, høgskulane og universitetet, og som resulterer i livslang læring.

Det er ikkje nødvendig med ei eiga stortingsmelding for å få til dette. Lat oss heller diskutere verkemiddel og offensive tiltak. Arbeidarpartiet har tillit til at dei maritime utdaningane samarbeider tett og godt med næringslivet og med kvarandre. Vi vil bidra til å kunne gjennomføre tiltak som styrkjer kvaliteten og sikrar betre arbeidsdeling og spesialisering. På den måten kan sektoren sjølv definere sine utfordringar og moglegheiter. Eg har stor tru på at vi vil lukkast med denne strategien.

Heilt til slutt vil eg takke komiteen for godt samarbeid og forslagsstillarane for å setje ei viktig sak på dagsordenen i Stortinget.

Presidenten: Vi har utfordringer med både voteringssystemet og representantenes mulighet for å melde seg elektronisk. Vi får bruke den gamle metoden – det klarer vi!

Jon Georg Dale (FrP) [09:09:03]: Eg kunne ha snakka vel og lenge om maritim sektor si betydning i Noreg. Saksordføraren var også inne på det. Eg skal la det liggje i dag og konsentrere meg om det denne saka handlar om, nemleg det maritime utdanningsløpet. Det er slik at Aasen-utvalet har lagt fram ein rapport som er ganske tydeleg på råd for korleis ein kan betre dei maritime utdanningane totalt sett. Då dreier det seg om å ha fleire tankar i hovudet på ein gong. For vi har mange måtar å utdanne kompetanse som skal inn i maritimt næringsliv på, innanfor dagens utdanningssystem. Det viktige er at når ein no har laga Stø kurs, som regjeringa skal ha ære for, hjelper ikkje det dersom ein faktisk ikkje følgjer han opp gjennom konkrete tiltak. Derfor er det nødvendig med ei eiga stortingsmelding, slik Høgre har teke initiativ til i dette representantforslaget, og som Framstegspartiet meir enn gjerne sluttar seg til. Kvifor det? Saksordføraren er inne på at søkjartala er høgare enn nokon gong tidlegare – ein auke på 35 pst. og det er prisverdig – men så lenge ikkje finansieringssystemet faktisk tek høgd for at desse skal inn i skulen, som krev enorm kompetanse, som krev enorm teknologi, og dermed også er ekstremt kostbar, så hjelper det ikkje med fleire søkjarar dersom ein faktisk ikkje har moglegheit til å finansiere utdanningslinjene. Derfor er fagskulane viktige, for 80 pst. av dei som i morgon skal jobbe i næringslivet, kjem gjennom fagskuleløpet. Då kunne alle sagt som saksordføraren har gjort: Stortinget kan ikkje bestemme det, vi må oppmode fylka om å gjere det. Men det vert ikkje fleire sjøfolk i næringslivet i framtida dersom vi ikkje tek denne situasjonen på alvor.

Derfor er det avgjerande at Stortinget faktisk gjev tydelege signal om at vi må ha ein fornuftig struktur som gjer at vi ikkje berre har maritime utdanningsløp, men som gjer at dei maritime utdanningane faktisk har nødvendige middel til disposisjon for å møte morgondagens teknologiske utfordringar, slik at studentane er utdanna på same teknologiske utstyret som det dei møter når dei skal tilbake til næringslivet. Derfor må ein gjere noko med fagskulestrukturen, og derfor er Stortinget nøydt til å ha ei kvalifisert oppfatning av dette. Alt anna er ansvarsfråskriving.

Så kan ein gjerne seie at ein no satsar på høgskulane. Ja, det er rett. På dei siste 20 pst. gjer regjeringa no eit lyft. Likevel er det avgjerande at vi greier å styrkje kompetansen til dei høgskulane vi allereie har, og at vi må få dei til å samarbeide tettare med fagskulane. Skal ein få til det, må politikken hengje saman for fagskular og høgskular i langt større grad enn han gjer i dag. Når ein då likevel skryter av at ein no får eit større søkjartal, og samtidig underfinansierer fagskulane basert på søkjartal to år tilbake i tid, når ein overfører pengar til fylka, så heng ikkje dette saman.

Denne næringa er ei av dei aller, aller viktigaste vi har i Noreg. Denne næringa krev ein kompetanse og ein teknologi som få andre næringar har behov for, tidleg i utdanningsløpet. Derfor må ein styrkje desse utdanningane.

Så er det slik at regjeringa har laga Stø kurs. Lat meg ta det først: Det er ikkje berre opposisjonen som er så tydeleg på kva som må skje med dei maritime utdanningane. Det er også eit samla næringsliv. Eit samla næringsliv ser behovet for ein ny fagskulestruktur, og eit samla næringsliv ser behovet for å styrkje desse utdanningane. Men når ein har laga Stø kurs, er det prisverdig. Eg har det inntrykket, på lik linje med mange i næringslivet, at dei i Nærings- og handelsdepartementet er flinke på å følgje opp Stø kurs. Likevel er det slik at når ein ikkje ser på finansieringsmodellane, som er avgjerande for om ein greier å rekruttere folk inn i desse utdanningane, og gjev dei eit kompetanselyft mens dei er inne som matchar det næringslivet etterspør, så kan ein spørje seg om engasjementet i Kunnskapsdepartementet er like stort. Derfor er det avgjerande at vi er tydelege her på at ein er nøydd til å jobbe betre også på tvers av departementa i denne saka. Det er kanskje naturleg når ein har ein eigen samordningsminister, at ein kan bruke den statsråden i slike saker.

Eg skulle ha sagt mykje også om y-vegen, som er heilt avgjerande for at vi greier å hente inn folk som forsvinn ut i næringslivet tidleg, og gje dei eit kompetanselyft seinare. Det er det ikkje rom for her. Men eg vil likevel ta opp det forslaget som Framstegspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Jon Georg Dale har tatt opp det forslaget han refererte til.

Henning Warloe (H) [09:14:37]: Av og til er det jo nesten morsomt når teknologien svikter. Da blir vi gjort oppmerksom på hvor avhengig vi er av den. Det gjelder jo strengt tatt også for denne saken, hvor vi har en næring som er teknologitung i betydelig større grad enn folk flest kanskje er klar over, og som har et stadig større behov for kompetanseutvikling og rekruttering av høykompetent arbeidskraft.

I likhet med forrige taler vil også jeg på vegne av Høyre si at det er noe litt underlig og tafatt over regjeringens politikk når det kommer til maritim utdanning. Forrige taler fremhevet at næringen selv hadde vært veldig klar i sin analyse og i sine krav til utdanningssektoren innenfor de maritime næringene, men det har jo også regjeringen selv vært. Regjeringen har gitt en veldig klar og god analyse, tror jeg, av det maritime utdanningstilbudet i Stø kurs, som er regjeringens strategi for vekst i de maritime næringene. Jeg skal sitere følgende avsnitt:

«Det er få som velger en maritim utdannings- og karrierevei. Spredte utdanningstilbud med lite samarbeid, mangel på lærerkrefter og store utfordringer i forhold til gjennomstrømning av kandidater indikerer at verken struktur eller kvaliteten på tilbudene er gode nok. Situasjonen for maritim utdanning og forventet behov for framtidig arbeidskraft tilsier at det må fokuseres på kvalitet og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Regjeringen vil utrede hvordan kvalitet og framtidig struktur på maritim utdanning kan bedres med sikte på å få flere elever/studenter til å velge og gjennomføre en slik utdanning.»

Det er en veldig klar analyse som altså munner ut i løftet om at regjeringen vil utrede fremtidig struktur og kvalitet. Dette har forundret oss når vi i mellomtiden – fra i fjor og frem til i dag – har behandlet den store stortingsmeldingen om utdanningslinjen, hvor altså maritim utdanning, til tross for det jeg nettopp har sitert, ikke var nevnt med et eneste ord. Dette tok vi opp fra Høyres side i merknader til den samme stortingsmeldingen. Vi har senere tatt opp dette temaet her i Stortinget i spørsmål, i interpellasjoner – til og med til flere ulike statsråder – og likevel blitt møtt med en litt uforståelig tilbakelent holdning, kan vi kanskje si. Det kunne være fristende å si at regjeringen har flagget ut i denne saken, men det ville kanskje være et litt for billig ordspill. Så derfor dette representantforslaget fra Høyre, hvor vi altså ber om en stortingsmelding.

Etter vår oppfatning vil en stortingsmelding være en helt naturlig og handlekraftig konsekvens av regjeringens eget arbeid så langt. Regjeringen har gjort en del. Man har fulgt opp Stø kurs, man har bevilget midler, og man har bevilget SAK-midler til samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene – og vi er også fra Høyres side enig i at det er viktig. Men når det gjelder de litt større grepene, hvor faktisk noen må sette seg i førersetet og ta de tunge initiativene – de viktige initiativene – vegrer regjeringen seg for å gjøre det.

Vi snakker altså om en næring som sysselsetter ca. 100 000 årsverk i Norge. Det er en næring som akkurat nå viser seg frem på den store Nor-Shipping-messen, og som utvilsomt har en stor, stor nasjonal betydning. Det er vel én av to næringer som i internasjonal sammenheng betraktes å ha en klynge som er stor nok til å være verdensledende. Dette er altså en teknologitung næring, en næring med store krav til rekruttering og kompetanse. Bare rekrutteringsbehovet har blitt oppjustert kraftig i løpet av de siste årene, og det betyr at selv om det har skjedd mye positivt siden Stø kurs ble skrevet, så har også behovene økt, kanskje enda mer enn det regjeringen har klart å gjøre.

Så spørsmålet må jo da bli om denne næringen og om denne delen av utdanningssektoren fortjener en egen stortingsmelding. Vi mener det. Vi mener at det er rart at regjeringen ikke ser det. Det ville være naturlig for regjeringen å ta konsekvensene av sitt eget arbeid og sine egne analyser og legge en slik melding frem for Stortinget, slik at vi sammen kunne diskutere de relativt store grepene som næringen fortjener, og som vi som politikere her i Stortinget må være villig til å ta på vegne av en viktig sektor.

Øyvind Håbrekke (KrF) [09:19:57]: Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Vi er et av de få land i verden, om ikke det eneste, som har en så komplett maritim næringsklynge.

Vår oppgave som myndigheter er å legge til rette for at denne utviklingen kan fortsette, at næringen kan utvikle seg slik at Norge beholder sin enestående posisjon i det globale landskapet. Derfor er det også nødvendig med en proaktiv holdning og et sterkt fokus på den maritime utdanningen for å sikre at denne utviklingen fortsetter.

MARUT var initiert av Bondevik II-regjeringen og en arena for samarbeid mellom den maritime klyngen og myndighetene. Som MARUT også har påpekt, har vi ulike strukturelle utfordringer. Jeg vil særlig trekke fram fagskolenes situasjon. I de senere årene har det skjedd en utvikling der fagskolen har blitt mer akseptert som en yrkesrettet høyere utdanning nå enn det den har vært tidligere. For de elevene som velger maritime yrkesfag i videregående skole, er fagskolen et naturlig karrierevalg. Det er bra, og det vil vi støtte opp om. Det er viktig å harmonisere fagplanene og regelverket for fagskolene og høyskolene, slik at elever enkelt kan gå fra en fagskole og videre til en maritim høyskole. Samtidig er det også en balansegang, for det er viktig at selve fagskoleutdanningen – det å få et fagbrev – også er en fullverdig utdanning.

Det er også viktig at undervisningen ved de maritime fagskolene strekker seg utover minstekravene som gjelder for å få sertifikat.

Den maritime næringen er bekymret over den nedbyggingen som i dag skjer etter at fylkene overtok ansvaret for fagskolene. Vi mener at selv om fagskolene ligger under fylkeskommunene, må det være regjeringen som tar ansvaret for en samlet vurdering av strukturen, slik som også MARUTs arbeidsgruppe har foreslått.

Vi ønsker jo i Norge å gi studentene verdens beste maritime utdanning, og den maritime næringen er også avhengig av å vinne konkurransen om de unge talentene i framtiden.

I dag er situasjonen, til tross for at vi har sett en økning i de senere år, at det er for få unge som velger en maritim utdannings- og karrierevei. Vi må ha økt rekruttering til realfag, maritim fagutdanning, maritime høgskoler og studier på masternivå.

Maritimt Forum har hatt en meget vellykket kampanje de siste årene, som heter «Ikke for alle», der man ikke minst fokuserer på det eksklusive og spesielle ved å satse på en maritim næring. Vi trenger flere sånne kampanjer. Vi trenger å se framover. Vi trenger å tilrettelegge utdanningstilbudet etter de behovene vi ser at næringen trenger i framtiden.

Som tidligere prosjektleder i MARUT i en tidlig fase har jeg på nært hold sett verdien av et samspill mellom næringen selv, rederinæringen, industrien, forsknings- og kompetansemiljøene og myndighetene, at man kan sitte rundt samme bord og drøfte de overordnede utfordringene og sammen peke ut kursen videre. Norges unike maritime posisjon er knyttet til at vi har vært bedre enn mange andre til å se inn i framtiden og velge de løsningene som faktisk vinner fram i framtiden.

Det har etter hvert dannet seg et bilde av en internasjonal arbeidsdeling der aktivitet som krever lave arbeidskraftkostnader, har blitt utviklet i andre land, mens kompetanse og innovasjon basert på teknologi og høy kompetanse har skjedd i bl.a. Norge. Det er også et bilde som er i utvikling. Det er det viktig å ha med seg. I dag ser vi at det f.eks. i Kina utdannes mange ganger flere ingeniører hvert eneste år enn Norge overhodet har studenter. De landene som tidligere gjorde det enkle arbeidet basert på sine lave arbeidskraftkostnader, utvikler nå en kompetanse som etter hvert konkurrerer med kompetansen i norsk maritim næring. Det gjør at det kreves enda mer av oss i framtiden. Det krever økt fokus på norsk kompetanse i maritim næring.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning.

Statsråd Tora Aasland [09:25:22]: Regjeringens visjon er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og at vi skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Ambisjonsnivået stiller selvfølgelig krav til den maritime utdanningen: Den må være relevant, framtidsrettet, ha høy kvalitet og må legge til rette for at kandidatene har kunnskap som møter den maritime næringens kompetansebehov. Ambisjonsnivået stiller også krav til rekrutteringen. Både yrket og utdanningen må være attraktiv og interessant, slik at ungdom ønsker å velge en karriere innenfor den maritime næringen.

Så over til representantenes forslag: I dette vises det til rapporten som ble laget av en arbeidsgruppe nedsatt av MARUT i 2009. Gruppen ble ledet av rektor Petter Aasen og skulle komme med anbefalinger om hvilke nasjonale grep og prioriteringer som må til for å møte utfordringene og innfri kravene til framtidsrettede maritime profesjonsutdanninger. Arbeidsgruppen anbefalte at antall fagskoler bør reduseres betydelig. Differensierte utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, infrastruktur og økt oppmerksomhet på forskningsbasert utdanning var blant forslagene. I representantforslaget bes regjeringen om at MARUT og Aasen-utvalgets innstilling følges opp.

Mange av tiltakene som foreslås av arbeidsgruppen, følges opp i regjeringens generelle politikk for høyere utdanning, slik som samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og differensierte og profilerte utdanningstilbud. Jeg har stor tro på at det beste er om sektoren selv tar det faglige ansvaret og jobber seg fram til gode løsninger på de utfordringene som maritim utdanning står overfor.

Departementet har samtidig en klar rolle. Gjennom dialog, klare politiske signaler og økonomiske insentiver legger jeg betydelig trykk på institusjonene for å jobbe nettopp med samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon.

De fire høyere utdanningsinstitusjonene som gir maritim utdanning – Høgskolen i Vestfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø – samarbeider nå tett i MARKOM2020. Dette er et utviklingsprosjekt for maritim kompetanse der de overordnede målene er å løfte utdanningen til et høyere og mer spesialisert nivå og å levere utdanning i verdensklasse. Målet med MARKOM2020-prosjektet er å følge opp MARUT-rapporten.

I år støtter departementet MARKOM2020-prosjektet med 13,6 mill. kr, mens 4,9 mill. kr vil gå til kompetansehevingstiltak for lærere innen maritime utdanninger på fagskolenivå og til tiltak for økt erfaringsutveksling og samarbeid mellom fagskolene og med høyskolene. Regjeringen har de siste fire årene gjennom regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, Stø kurs, satt av ca. 115 mill. kr til styrking av maritim utdanning – både på fagskolenivå og i høyre utdanning. Midlene har bl.a. gått til kompetansehevingstiltak for lærere, tilpassing av bachelor- og mastergrader, tilrettelegging for økt bruk av professor II- og lektor II-stillinger, stipendordninger for å rekruttere utenlandske studenter og til økt erfaringsutveksling og samarbeid. Størstedelen av midlene har gått til kompetanseheving i fagskole og høyere utdanning. 25 mill. kr ble gitt til nytt utstyr og oppgradering av infrastruktur ved maritime utdanningsinstitusjoner. Så her satses det, som flere av talerne også har vært inne på.

Ifølge forslagsstillerne bør de maritime utdanningene sentraliseres i større grad enn i dag. Etter universitets- og høyskoleloven er det de høyere utdanningsinstitusjonene selv som bestemmer hvilke utdanninger de vil tilby. Jeg kan derfor ikke styre disse prosessene, men jeg ser med glede at de fire universitets- og høyskoleinstitusjonene nå jobber tett sammen. MARUT-rapporten anbefaler også at det skal være fire høyere regionale utdanningssentre, og jeg ser ikke grunnlag for å konsentrere maritim høyere utdanning på færre institusjoner enn i dag.

Når det gjelder fagskolene og videregående opplæring, er disse underlagt fylkeskommunen. Regjeringen kan ikke styre struktur eller ressursinnsats på dette området. Jeg har imidlertid stor tro på at faglig samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon vil ha positive effekter på fagskoleområdet, og jeg forventer at fagskolene i dialog med arbeidslivet de skal betjene, ser på hvilke strukturer som er best egnet for å gi fagskoleutdanning med god kvalitet. Jeg er også kjent med at de høyere utdanningsinstitusjonene jobber med å utvikle samarbeidet med fagskolene.

Forslagsstillerne peker på at de maritime profesjonsutdanningene ikke har en nasjonal rammeplan eller et nasjonalt råd som skaper en felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. Det er et mål i MARKOM2020 at det innen 2015 skal være på plass et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere maritim utdanning, godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Dette skal stille faglige krav som går lenger enn sjøfartsorganisajonenes sertifikatkrav, den såkalte STCW-konvensjonen, slik at vi gir våre kandidater best mulig kompetanse.

Kort sagt: Regjeringen har gjennom Stø kurs hatt stor oppmerksomhet om maritim utdanning og satt inn tiltak på mange av de områdene som forslagsstillerne etterlyser, og de maritime utdanningene er inne i en god utvikling.

Jeg mener derfor at det ikke er behov for en melding, slik representantene foreslår, men at maritim utdanning er best tjent med at regjeringen støtter opp under de gode prosessene som er satt i gang.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Jon Georg Dale (FrP) [09:30:44]: At statsråden møter motbør frå opposisjonen, vil eg tru at statsråden kan leve med. Men kan statsråden i like stor grad leve med at fylka er misfornøgde og næringslivet er misfornøgd med regjeringas politikk, spesielt knytt til fagskulane? Det er det som er interessant.

Statsråden kan gjerne skryte av innsatsen ein legg ned, men når ein ikkje vil sørgje for fullfinansiering av fagskuleplassane, slik at dei er i stand til å satse på teknologisk utstyr, og heller ikkje vil ta ansvar for strukturen, slik både statsråden og saksordføraren her er inne på, korleis kan då næringslivet og fylkeskommunane verte fornøgde?

Så spørsmålet mitt er: Er statsråden komfortabel med at næringslivet er misfornøgd med at ein ikkje evnar å handle på dette området, slik opposisjonen vel å gjere gjennom dette forslaget?

Statsråd Tora Aasland [09:31:45]: Det er mulig at enkelte deler av næringslivet kan uttrykke sånn misnøye som representanten her redegjør for, men mitt hovedinntrykk er at næringen er meget fornøyd med regjeringens innsats når det gjelder både Stø kurs, og når det gjelder de maritime utdanningene.

Vi har stått her – denne representanten og jeg – og diskutert fagskolene, og jeg må si at jeg er overrasket over at man fra fremskrittspartihold i Møre og Romsdal er så misfornøyd med sin fylkeskommunes muligheter – som man faktisk har – til å kunne ha ansvaret for fagskolene. Dette er jo en beslutning Stortinget har tatt. Her inviterer vi til et veldig spesielt og godt samarbeid mellom fagskoleutdanningen i det enkelte fylket og høyere utdanningsinstitusjoner, som er de fire vi har nevnt spesielt i denne saken. Her skulle alt ligge til rette for et godt samspill mellom arbeidsliv, fagskoler og høyskoler for å sikre en best mulig maritim utdanning framover. Rekrutteringen har vi. Finansieringssystemet er der – der er vi uenige. Det er fullfinansiert, slik regjeringen har foreslått og Stortinget har sluttet seg til og vedtatt, så her har vi et godt grunnlag.

Henning Warloe (H) [09:33:03]: Når det gjelder fagskolefinansieringen, som Høyre også har tatt opp i spørsmål tidligere, er det betydelige utfordringer. Det tror jeg statsråden selv er veldig klar over.

Men jeg vil gå tilbake til det regjeringen selv lovet i Stø kurs:

«Regjeringen vil utrede hvordan kvalitet og framtidig struktur på maritim utdanning kan bedres med sikte på å få flere elever/studenter til å velge og gjennomføre slik utdanning.»

Dette med strukturendring er jo også noe som Aasen-utvalget har vært opptatt av og anbefalt.

Så mine spørsmål til statsråden er: Har regjeringen gjort denne utredningen av fremtidig kvalitet og struktur på maritime utdanningstilbud? Og hva viser i tilfelle den utredningen, hvis regjeringen har gjennomført dette, slik den lovet?

Statsråd Tora Aasland [09:33:56]: Regjeringen satte ned Aasen-utvalget, som har gått grundig gjennom denne næringens behov for utdanning og den maritime utdanningen. Det er utvalgets innstilling som bl.a. ligger til grunn for det arbeidet som vi nå gjør, og som jeg har redegjort for i mitt innlegg, og som helt sikkert også ligger til grunn for representantforslaget i denne debatten.

Som jeg sa i mitt innlegg: Parallelt med at dette er utredet fra Aasen-utvalget har regjeringen satset på en prosess som vi kaller SAK, altså samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, som er helt i tråd med de behovene som det redegjøres for også når det gjelder maritim utdanning. Så her ser vi, gledelig nok, at fire høyere utdanningsinstitusjoner samarbeider om dette, og at det i seg selv gir motivasjon til samarbeid både med fagskoler og med næringsliv. På den måten får man altså oppfylt mange av ønskene for og kravene til denne utdanningen. Vi stiller også opp med økonomiske midler til dette.

Arve Kambe (H) [09:35:08]: Da jeg i februar i år satte maritim utdanning på dagsordenen gjennom en interpellasjon til næringsministeren, må jeg si at jeg ble overrasket over næringsministerens fokus. Han så nesten ut som et spørsmålstegn under hele interpellasjonsdebatten, og han ante ikke hvorfor han var i salen. Det avstedkom et representantforslag fra meg og noen kollegaer i Høyre for å gjøre noe med maritim utdanning.

Det er altså sånn at maritim utdanning faktisk trenger en nasjonal agenda og et nasjonalt fokus, og det ønsker ikke regjeringen. Da blir det litt underlig at Tora Aasland kommer til stortingssalen uten å ha koordinert det med kunnskapsministeren eller med næringsministeren. Det vakuumet som denne regjeringen har når det gjelder maritim utdanning, viser hele poenget med at en stortingsmelding om maritim utdanning er på sin plass.

Når statsråden snakker om maritim utdanning i forhold til høyskolene, sier hun at de ikke skal sentraliseres, men fokuset i forslaget er faktisk på fagskolene og de videregående skolene.

Statsråd Tora Aasland [09:36:16]: Vi trenger maritim utdanning både på fagskolenivå og på høyskolenivå. Jeg er veldig glad for det samarbeidet som er innledet både mellom høyskoler og Universitetet i Tromsø og også fagskolene. Jeg har fått bekreftet fra disse høyskolene at de har med seg samarbeidet med fagskolene som en viktig del av det hele.

Så tror jeg faktisk at jeg vet mer om regjeringens kontakter mellom statsrådene enn det representanten Kambe vet. Jeg vet i hvert fall at nærings- og handelsministeren, kunnskapsministeren og jeg har god kontakt om disse sakene. Det var representanter både fra Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i Vestfold for litt siden da vi presenterte våre felles tanker og visjoner om denne utdanningen og dens framtid. Så her er det ikke nødvendig med noe mellomledd med andre statsråder, som andre representanter har vært inne på, her har vi god kontakt. Både fra Nærings- og handelsdepartementet og fra Kunnskapsdepartementet ønsker man å videreføre de gode prosessene som er i gang, både oppfølgingen av Stø kurs og også den satsingen vi nå gjør på maritime utdanninger i en større sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [09:37:39]: Vi behandler nå en sak om utdanning innen maritim sektor. Det er den nest største næringen i Norge, og den har kjempestor betydning for mer eller mindre alle deler av landet. På Haugalandet og i Sunnhordland står maritim sektor for godt og vel 35 pst. av lønnsinntektene. Dette sier mye om hva et godt utdanningstilbud betyr.

Jeg må si at jeg har problemer med å skjønne regjeringens manglende vilje til å føre politikk på dette området. Her har altså regjeringen via ulike departement vært med på å støtte utarbeiding av MARUT-rapporten. Når så denne er ferdig og anbefalingene om hvilke nasjonale grep som må bli tatt for å møte utfordringene, blir presentert, er regjeringens verktøykasse tom. Og ansvaret for å finne gode løsninger blir overlatt til sektoren selv og til departementet.

Dette gjelder landets nest største næring, og jeg må konstatere at regjeringen ikke ønsker å ha en hånd på rattet i forhold til å ivareta kvaliteten på den maritime utdanningen, selv om næringen ber om det. Dette står heller ikke i stil med at Norge har som mål å være en ledende sjøfartsnasjon på verdensbasis.

Når regjeringspartiene sier at departementet generelt må legge til rette for og stimulere til å arbeide med utfordringene i sektoren, lurer jeg på hvilket departement de sikter til. Utfordringene som næringen står overfor, er jo nettopp det at de har flere fagkomiteer og departement å forholde seg til.

Dette representantforslaget viser at det også er stor politisk uvisshet om hvem som behandler hva når det gjelder maritim utdanning. Denne saken ble for kort tid siden fremmet for næringsministeren, som viste til at saken var sendt til feil adresse; han ville ikke ha noe med saken å gjøre.

At næringen ber om at det må samarbeides på tvers av ulike politiske fagfelt og på departementsnivå, er fullt ut forståelig.

Det er positivt at det er satt av 115 millioner statlige kroner til styrking av maritim sektor de siste fem år. Til sammenligning har bransjen selv siden 2004 betalt inn 390 mill. kr gjennom Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse til ulike formål og tiltak for å styrke næringen og norsk maritim kompetanse. Det viser at næringen bidrar med store beløp for å sikre rekruttering og kompetanse. I forbindelse med Maritimt Forums arrangement Nor-Shipping Campus tidligere i uken ble følgende spørsmål stilt: Har Norge råd til ikke å satse på fagskolene? For Fremskrittspartiet er svaret nei. Vi støtter derfor forslaget i saken. Fremskrittspartiet mener at bransjen må stå fritt til å satse på etablering, men staten må satse på utdanningen innen Norges nest største næring i samarbeid med næringen selv.

Arve Kambe (H) [09:40:58]: Norsk maritim profesjonsutdanning og norske sjøoffiserer har et svært godt omdømme og har hatt det veldig lenge. Behovet for maritim kompetanse i Norge er økende. Bransjen trenger tusenvis av ansatte framover, rett og slett fordi skipsfarten vil øke i pakt med globalisering, verdenshandel og befolkningsøkning og også en målsetting fra dette hus og denne sal om en overgang fra vei til sjø når det gjelder transport.

Jeg synes både denne debatten og interpellasjonsdebatten der jeg utfordret Giske, avslører én ting: Regjeringen er rett og slett tatt på senga når det gjelder saken om maritim utdanning. Man har ikke hatt fokus i det hele tatt. Og da skjer den ryggmargsrefleksen den rød-grønne regjeringen dessverre har i alle saker i denne salen, at man stemmer det ned av prinsipp. Det er smålighet av verste sort når det i den type saker som dette går ut over dem som skal utdanne seg til å bli offiserer på våre norske skip framover. Det er sterkt beklagelig.

I Norge i dag – og det er dette statsråden må merke seg, ikke at det er fire høyskoler, for det var faktisk ikke poenget med forslaget – er det 21 videregående skoler som tilbyr maritim utdanning, det er 15 maritime fagskoler, og så er det altså de fire høyskolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Dagens system vil i framtiden gi et for dårlig tilbud, rett og slett fordi elevmassen på den enkelte skolen er for liten, utstyret er for gammelt, og det nye utstyret som må på plass, blir for dyrt. All statistikk viser også at den arbeidskraften som er der, enten velger å jobbe om bord på båtene, i rederiene, i Kystverket, i Sjøfartsdirektoratet eller i Det Norske Veritas. Det er bedre betalte jobber enn å undervise maritimt personell for framtiden.

Derfor er det veldig skuffende å lese innstillingen, for regjeringen forstår ikke og ser heller ikke ut til å ønske å gjøre noe med den utfordringen som er der – verken fra Kunnskapsdepartementet, fra Næringsdepartementet eller fra statsråden som har ansvar for den høyere utdanningen, kommer det fram – og det viser at dette åpenbart er et fragmentert ansvar. Det som skjer når ansvar fragmenteres, er at det blir ingen politisk regi, ingen politisk styring. En samlet næring, Maritimt Forum, Rederiforbundet, Maritimt Opplæringskontor, Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, hvem det måtte være som var på høringen, sa at dette forslaget bør vedtas. Og da er det underlig at regjeringen er så handlingslammet i denne saken som de dessverre er her.

Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom institusjonene som tilbyr høyere maritim utdanning og mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner, er lite utviklet, men det er i klar bedring. Det er ikke der utfordringen ligger, men på nivået under, og det er det Stortinget som må ta tak i. Høyre ønsker økt nasjonal oppmerksomhet for å sikre en styrket maritim utdanning i Norge. Derfor fremmer vi i dag dette forslaget om en styrket norsk maritim utdanning.

Harald T. Nesvik (FrP) [09:44:25]: Først av alt vil jeg si at jeg er meget skuffet over at statsråden inntar en så passiv holdning som hun gjør i denne saken. Det kan virke som om det man er mest redd for, er at denne sal skal få en sak fra regjeringen, slik at vi skal kunne få en bred debatt om maritim utdanning.

Denne uken har den største happening i verden knyttet til shipping og rederivirksomhet skjedd – i alle fall dette året. Det har skjedd på Lillestrøm og i Oslo den siste uken. Jeg har selv vært deltager på flere av disse seminarene, og vært rundt og møtt næringen hver eneste dag. Det kan se ut som om verden nesten har gått forbi regjeringen, for det er klart at når man ikke følger opp det som har med antallet fagskoler å gjøre, og når man ikke ser på organiseringen av utdannelsen ved de videregående skolene, kan man ikke ha fått med seg den utviklingen som har skjedd innenfor maritim sektor.

Hvis man ser på det tekniske utstyret som finnes, og som man skal operere på båtene, enten det gjelder kraner, vinsjer, det som skjer i styrhuset, i maskinrommet, etc., så er det høykompetanse innenfor datateknologi.

Statsråd Giske har faktisk gjort mye bra for næringen. Han har fulgt opp på en rekke forskjellige områder. Men det gjenstår en del, og det er særlig knyttet til utdanning. Den veksten vi kommer til å oppleve innenfor sektoren hvis vi gjør tingene riktig, kan være formidabel. Men vi kan også sette oss i en posisjon der verden nærmest reiser fra oss.

Jeg skal bruke et par eksempler: Utviklingen når det gjelder antallet skip, særlig innenfor offshoresektoren, er relativt konstant i våre egne havområder, i Nordsjøen. Den store veksten skjer utenfor Brasil, gjennom Petrobras’ utbygginger der, det skjer utenfor Australia, Nigeria og andre plasser i verden. Da må vi være i stand til å tilby den høykompetansen det er behov for i framtiden.

Hvis man en av de siste dagene har vært og besøkt Campus, som har vært her nede på rådhusplassen, har man kunnet se at de simulatorene og det som man bruker i utdannelsen, koster svært mye penger. Det er ikke mulig at hver enkelt fagskole har disse tingene på plass for å kunne yte den beste opplæringen innenfor dette.

Derfor vil det være fornuftig om vi fikk en stortingsmelding om den maritime utdannelsen, slik at man får på plass ting – vise at det er en sammenheng mellom regjeringens plan Stø kurs, det næringen trenger, og ikke minst den kompetansen som de som skal jobbe i næringen, har behov for – for å møte framtiden.

Aksel Hagen (SV) [09:47:46]: Denne debatten har fått en temperatur som faktisk overrasker meg litt. På nytt får vi en mål–middel-debatt, der opposisjonen ber om melding – eller nasjonal plan, eller strategi – mens vi i posisjonen mener det er viktig å se på alt som allerede er i gang, i dette tilfellet ikke minst i sektoren selv, og ikke minst ved at det er kommet på plass gode samarbeidsrelasjoner mellom dem som gir slike utdanninger, og de som trenger slike utdanninger – i dette tilfellet næringslivet.

Det er interessant når Fremskrittspartiets Jon Georg Dale sier noe slikt som at vi må ha konkrete tiltak, derfor trenger vi en stortingsmelding. Hva er egentlig en stortingsmelding? En stortingsmelding er ikke minst en god situasjonsbeskrivelse. Etter min mening har vi gode situasjonsbeskrivelser. Vi vet hvordan tilstanden er der ute med hensyn til behovet for slike utdanninger og hva slags utdanninger som er på gang. En stortingsmelding skal bidra til nasjonalt fokus. Jeg syns så absolutt at vi har et nasjonalt fokus. Vi har MARUT-rapport, vi har Aasen-utvalget, vi har Stø kurs. Det er absolutt nasjonalt fokus på dette området. Det tredje en stortingsmelding som regel kommer opp med, er en god tiltaksliste. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi absolutt har tiltak på gang her. Så kan vi diskutere om de er sterke nok, om de er gode nok, om de er dynamiske nok. Men for all del: Det foregår allerede mye i dag.

Så for meg er dette pussig. Jeg har sagt mange ganger før at jeg syns det er veldig rart at opposisjonen skal ha en stortingsmelding på plass, istedenfor at vi kunne samlet oss i enda større grad om å forbedre de tiltak og aktive handlinger som allerede er i gang i denne sektoren, for å få en ønsket vekst og utvikling innen maritime utdanninger i Norge.

Det som også undrer meg, er at Høyre og Fremskrittspartiet så til de grader viser mistillit til fylkeskommunene når det gjelder den type utdanninger. De vil tydeligvis at det skal foretas et nasjonalt grep fra oven, ut fra en forestilling om at en ikke tror at fylkeskommunene i samarbeid med næringen sjøl vil klare å utvikle den type utdanninger. Er dette noe Høyre og Fremskrittspartiet vil gjøre med alle fagskoleutdanninger, eller er det bare denne utdanningen som skal behandles på den måten? Det er ikke bare fagskoleutdanning Høyre og Fremskrittspartiet vil ta tak i, men også videregående utdanninger og strukturen der. Det overrasker meg at de to partiene så til de grader går inn for å innføre et paradigmeskifte i norsk utdanning, der staten skal gå inn og overstyre det fylkeskommunene driver med. Ikke minst den type utdanning tror jeg er tjent med at det er fylkeskommunen, fagskoler og næringen sjøl som får lov til å fortsette å videreutvikle det gode arbeidet som allerede er i gang, istedenfor at vi nærmest skal stoppe opp hele prosessen ved å sette i gang med en stortingsmelding.

Svein Harberg (H) [09:50:57]: Representanten Aksel Hagen er overrasket over engasjementet i denne saken. Jeg er vel mest overrasket over at Hagen er overrasket, for det burde ikke overraske noen at vi er opptatt av kvalitet i utdanningen, og at vi mener at Stortinget skal mene, og har plikt til å mene, noe om kvalitet i utdanningen, og skal være med, og har plikt til å være med, og styre systemet slik at vi kan tilby de utdanningene vi trenger.

Statsråden refererte selv til at vi har ambisjon om å være verdensledende på de feltene vi her snakker om når det gjelder utdanning. Men når vi får høre hvordan det skal gjøres, da skal en bare overlate det til aktørene. Det framstilles her – både fra statsråden og andre – som om vi ikke kan gjøre noe, for det er fylkeskommunen som har det utøvende ansvaret i hverdagen – eller de høyere utdanningsinstitusjonene. Hele tiden driver statsråden og instruerer, har tildelingsbrev, har dialog, gir beskjed om at dette trenger dere ikke å bruke blekk på å søke om engang – jeg har nettopp vært på møte med et universitet – for dere får aldri penger til sånne plasser, og man kan tildele til andre plasser. Dette driver statsråden med hele tiden, men når opposisjonspartiene i stortingssalen ber om at en skal gripe inn i noe, nei da er det helt umulig å gripe inn. Det er tafatt. Hvis vi har en statsråd som ikke kan gripe inn overfor fylkeskommuner eller høyere utdanningsinstitusjoner, vet jeg ikke hva statsråden skal fordrive tiden med, for det er en plikt å drive med akkurat det.

Det andre som jeg reagerer på i debatten, er at det bare er snakk om antallet – ja, nå er det mer rekruttering. Dette dreier seg om en stortingsmelding om kvaliteten i maritim utdanning. Kvaliteten får vi når det er sammenheng fra videregående skole, samarbeid med fagskoler og opp til høyere utdanning, når de har utstyr som kan lære opp folk til den framtiden vi skal inn i.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har nettopp vært på et todagers besøk til Bergen og har sett fantastiske ting som det drives med med hensyn til maritim forskning, maritim utvikling. Dette krever hele tiden folk som er ute i det maritime miljøet, og som kan håndtere den framtiden. Da må vi sikre at det rundt om i landet er utdanningsinstitusjoner på alle nivåer som kan levere folk til det. Dette dreier seg ikke om antall. Det er flott det som regjeringen har gjort, og det som har gitt resultater når det gjelder å øke antallet, men dette dreier seg om kvalitet. Dette dreier seg om hvordan en sammen med næringen skaper de gode kompetansemiljøene, der utstyret er på plass, der de kompetente lærerne er på plass, og der de kompetente miljøene utvikler seg i fellesskap. Det er det altså regjeringens og Stortingets ansvar å få til, og det må vi gripe fatt i.

Jon Georg Dale (FrP) [09:53:56]: Det litt morosame når ein høyrer representantane frå SV, inkludert statsråden, snakke i dag, er å høyre at næringa jobbar med dette. Eg har aldri før høyrt at representantar frå SV har vore så livredde for å involvere politisk myndigheit, som Stortinget faktisk er, som i denne saka, der dei overlèt alt til næringslivet utan noka form for politisk involvering. Lat det vere deira problem. At ein då har ei litt sånn passiv haldning, er vel heller ikkje uventa. Det er jo SV som i si tid ville utfase heile den norske havfiskeflåten, og sånn sett kan det jo vere naturleg at ein ikkje treng like mange på havet i framtida.

Men denne saka er alvorleg viktig for norske sjøfolk. Derfor er det viktig at vi ikkje no, før vi f.eks. har fått ei eiga stortingsmelding om dette, går inn og gjer endringar i sertifikatordninga, slik at ein ikkje får den same sertifikatordninga i fagskulane som det ein har i dag. Det er heilt avgjerande at Stortinget har breie politiske prosessar før ein gjer slike vurderingar. Den moglegheita tek regjeringspartia frå Stortinget i dag. Dei tek frå ein det å ha ei kvalifisert oppfatning av om vi skal tillate alle sertifikatordningane både i fagskulane og i dei høgare utdanningsinstitusjonane. Det er ekstremt skuffande. Det i seg sjølv er ei stor nok problemstilling til at det er nødvendig med ei eiga stortingsmelding.

Som også representanten Harald T. Nesvik var inne på, har det denne veka vore Nor-Shipping-messe. Eg var der og forsøkte å køyre ein simulator der ein styrer ein båt. Ein slik simulator kostar ein million dollar. Den er heilt avgjerande for at den maritime utdanninga skal vere framtidsretta. Men statsråden vil ikkje ha noka kvalifisert oppfatning av om det er for mange eller for få fagskular. Det overlèt vi til fylka å avgjere, trass i at ein på ingen måte finansierer det teknologiske utstyret som er heilt nødvendig for å betre kvaliteten i utdanningane. Dette er ansvarsfråskriving.

Då må eg tilbake ein gong til til det saksordføraren var inne på: Søkjartala går opp. Ja visst gjer dei det. Og det er ekstremt positivt, det synest alle. Men situasjonen er likevel at ein ikkje finansierer fleire studieplassar, fordi ein held seg til søkjartalet to år tilbake i tid. Då er det veldig bra med fleire søkjarar, men det vert ikkje fleire som vert utdanna av den grunn.

Ting heng saman. Dessverre tek regjeringa frå oss moglegheita til faktisk å tenkje langsiktig. Det eg ville ha brukt denne moglegheita til, var også å prøve å vippe Høgre over til å sørgje for ei fullgod nettolønnsordning som gjorde at dei vi faktisk utdanna gjennom systemet, fekk plass i næringslivet etterpå.

Marianne Aasen (A) [09:57:09]: (komiteens leder): La det ikke være tvil: Alle i denne salen har ambisjoner for den maritime næringen, både næringspolitisk og utdanningsmessig. Så den debatten går det faktisk an å roe litt ned. Dette handler mer om hvordan dette skal organiseres og struktureres.

Det er noen som påstår at dette er så fragmentert. Ja, det er fragmentert, rett og slett fordi vi har kommunalt selvstyre i Norge. Vi har arbeidsdeling i en kommunal sektor som er delt i enten primærkommuner eller fylkeskommuner. Da er det slik at grunnskolen styres av kommunene, fagskolene og de videregående skolene styres av fylkeskommunene, og så er det staten som har ansvar for høyere utdanning. Det er underlig at man er nødt til å si dette fra denne talerstolen – det må jeg innrømme.

Nylig var jeg på høring i KS, kalt inn sammen med to andre komitéledere som har ansvar for mye av det kommunesektoren driver med. Monica Mæland, som er byrådsleder i Bergen, ledet an denne høringen, og vi ble stilt til veggs for at vi blander oss for mye borti det de driver med. Hold fingrene av fatet, var klar beskjed fra hele kommunesektoren. La oss styre det vi skal styre.

Her har vi altså en opposisjon, ledet an av Fremskrittspartiet og Høyre, som vil inn og styre dette. Særlig er det pussig at det kommer fra vestlandsrepresentantene, som stadig vekk viser til et såkalt vestlandsopprør, hvor de er sinte og frustrerte over at altfor mye skal styres fra Oslo. Ja, hva er det dere foreslår i denne salen i dag? Jo, at dere vil styre hva slags type opplæring man skal ha på videregående skole, hvordan fagskolene skal være. Jeg skulle ønske ut fra den debatten som vi nå ser – eller jeg etterlyser i hvert fall – forslag som går på noe mer enn hva slags type papirer politikere sender mellom seg, dvs. stortingsmeldinger, eller ikke.

Hvorfor er det ikke forslag om at fagskolene skal bli statlige? Hvorfor er det ikke forslag om at videregående skoler når det gjelder et helt spesielt utdanningssjikt, nemlig bare maritime næringer, flyttes over som et statlig ansvar? Det er slik dere egentlig argumenterer. Det må jeg si jeg synes er ganske pussig. Hadde disse forslagene ligget på bordet, hadde det vært samsvar mellom innleggene og det som står i innstillingen, for i innstillingen er vi ganske enige om hva som er problemene. Vi er enige om at det trengs en opprydding når det gjelder at det er for fragmentert, og det er for dårlig kvalitet. Jeg synes vi skal sende ballen rett over til dem som har ansvaret for dette, inkludert Høyres og Fremskrittspartiets representanter, som har makt på Vestlandet. La oss gi beskjed til våre partifeller om at de tar fatt i dette og rydder opp der de har ansvar, og be dem lese innstillingen for å bli inspirert, slik at de gjør den jobben som vi ber om, uten at vi skal forsinkes, og uten at det skal være avhengig av en stortingsmelding, som er en melding mellom regjering og storting. La det kommunale selvstyret også ta fatt i dette, og ikke ta fra de folkevalgte makten der ute.

Henning Warloe (H) [10:00:29]: Jeg kjenner den tidligere omtalte byrådslederen i Bergen, Monica Mæland, særdeles godt, som min tidligere sjef. Jeg må nok si med all respekt for Monica Mæland at det er ganske meningsløst å dra henne inn i denne debatten. Den handler om det maritime utdanningstilbudet og da først og fremst forslagstillernes – Høyre og opposisjonspartienes – fokus på de høyere utdanningsinstitusjonene og fagskoletilbudet i Norge.

For å ta opp tråden fra Marianne Aasens innlegg: Det er Høyres oppfatning at staten burde beholdt ansvaret for finansieringen av fagskoletilbudet og kanskje også spilt en sterkere rolle i forhold til strukturendringer der hvor det behovet er åpenbart. For hvis ikke staten gjør det, hvem skal kunne gjøre det når man skal se et tilbud under ett, og se på strukturendringer, som utredningene har anbefalt.

I min replikkveksling med statsråden ble det klart at det var Aasen-utvalgets rapport som var den utredningen av strukturer og behovet for strukturendringer som regjeringen lovet å gjennomføre. Det var jo et greit svar. Men når det gjelder oppfølgingen av den helt klare anbefalingen og bestillingen fra Aasen-utvalget, gjenstår det å se hva regjeringen tenker å gjøre.

Jeg må innrømme at jeg forstår fortsatt ikke hva som skulle være galt med en stortingsmelding. Aksel Hagen ga en veldig grei beskrivelse av hva en slik stortingsmelding kunne være: en god situasjonsbeskrivelse, et nasjonalt fokus og en god liste over tiltak man ønsket å gjennomføre – altså å se en større sektor under ett. Slik sett må det jo være, for å bruke et engelsk uttrykk, «a piece of cake» å produsere en slik stortingsmelding. Hvis regjeringen og regjeringspartiene her i Stortinget har rett i at det skjer så mye bra, og gjøres så mye, måtte det jo være enkelt å lage en slik stortingsmelding, som egentlig bare ville være en skryteliste og skrytemelding for regjeringen. Vi ville være fornøyd med det, for det ville gi oss en mulighet til å diskutere nettopp de tingene vi har tatt opp i vårt representantforlag.

Slik sett er jo opposisjonens forslag i denne saken ikke å gjøre noe med fagskoletilbudet og finansieringen og ansvaret der, men rett og slett å få en stortingsmelding. Det er en lissepasning til regjeringen, og jeg forstår ikke at ikke regjeringen griper den.

Statsråd Tora Aasland [10:03:44]: Det er jo rørende å høre på opposisjonens bønn til regjeringen om å lage en stortingsmelding. Her kom nesten oppskriften; vi kunne bare lage en ren skryteliste, så var det greit.

Jeg synes dette er en meget merkelig diskusjon, fordi det man ber om, er at regjeringen lager en stortingsmelding om ting som faktisk er i gang på en svært god måte. Jeg har redegjort for – og det har også representanter for regjeringspartiene gjort – hva som er i gang, ut fra f.eks. de anbefalingene som Aasen-utvalget kom med.

For det første følger vi opp Stø kurs. Jeg har faktisk vært i ganske nær kontakt med næringslivet, f.eks. i Møre og Romsdal – jeg har prøvd simulator og snakket med folk i næringslivet. De er veldig fornøyd med satsingen på Stø kurs. Det er veldig spennende å se, f.eks. i Ålesund, at man også der er villig til å ha et godt samarbeid mellom høyskole og fagskoler, også om dyrt og kostbart utstyr. Dette med konsentrasjon av utdanning, differensiert utdanningsløp, rekruttering – som vi vet er god, og som det gjelder å få kanalisert på best mulig måte – er prosesser vi er godt i gang med i regjeringen. Jeg er helt enig med dem som har sagt noe om å utdanne til god kvalitet. Her er det viktig at vi holder kvaliteten, og den bør helst være litt bedre enn kvaliteten vi ser i utdanninger i andre land, for vi skal utdanne de beste sjøfolkene. Det er vi helt enige om.

At vi har behov for samarbeid, arbeidsdeling og kompetanseutvikling, og at det også er nødvendig med forskningsbasert utdanning, er for meg en selvfølge. Jeg er derfor veldig glad for at vi i forberedelsene til de neste forskningsprogrammene innenfor EU har fått med et viktig område for Norge, som handler om det maritime, og som gir oss rom for å kunne forske enda mer innenfor det marine og maritime området, noe som vil være et gode for de utdanningene vi har på området, enten det er i fagskole eller i høyere utdanning.

Noe av det utvalget har kommet med i sine forslag, er jeg ikke uten videre så positiv til, f.eks. at det bør lages en egen rammeplan. Jeg tror det kan forsinke det arbeidet som er i gang med å få et godt innhold i disse utdanningene. Det kan også gjøre situasjonen litt mindre fleksibel enn det man skulle ønske. Jeg har tro på en god fleksibilitet mellom de høyskolene og det universitetet som har innledet et godt samarbeid, som følger opp Stø kurs og Aasen-utvalget på viktige punkter. Jeg kommer selvfølgelig til å stimulere til det, uten at jeg kommer til å styre eller overstyre det, for dette er deres eget ansvar. Jeg er overbevist om at de fortsetter sitt gode samarbeid med fagskolene og trekker dem med, slik at vi får en helhetlig utdanning, med mange ulike fasetter.

Arve Kambe (H) [10:06:56]: Jeg synes det er kjekt at debatten drar seg til, for det viser at denne debatten er ønskelig fra Stortingets side.

Statsråden synes det er «rørende» – det klarer hun faktisk å si fra Stortingets talerstol – at opposisjonen er interessert i dette emnet. Jeg synes rett og slett måten statsråden har svart på dette representantforslaget på, er trist. Jeg synes heller ikke det hun har sagt fra Stortingets talerstol, vitner om at hun har satt seg godt inn i saken. Hun driver rett og slett med høytlesning fra embetsverkets papirer.

Det som har vært et problem for meg, er at når det ikke er et nasjonalt fokus på dette fra Stortingets hold, så er ikke det tatt ut av løse luften. Det er tatt ut av næringen selv. Jeg siterer fra en arbeidsgruppe nedsatt av Maritim utvikling, MARUT:

«Utvalget anbefaler konsentrasjon av utdanningstilbudet, differensiert utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, en nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, investeringer i infrastruktur og økt Forsknings- og utviklingsvirksomhet.»

Det er dette vi kunne tenke oss å få en diskusjon om – et nasjonalt fokus på – i Stortinget. Da kunne vi fått en diskusjon om hvordan man skal sørge for at fylkeskommunene får et incitament til å sentralisere fagskolene, hvis man ikke ønsker at staten også skal overta finansieringen av dem.

Aksel Hagen fra SV var overrasket over debatten. Opposisjonen – en samlet opposisjon – er ikke det. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med hvor man kommer fra. Jeg tror kanskje også en illustrasjon som Raymond Johansen kom med, der han sier Arbeiderpartiet skal ta over Vestlandet, vitner om dette. Det er få på Vestlandet som har et ønske om å bli tatt over av rød-grønne politikere, enten de sitter i regjering og storting eller som ordførere. Det tror jeg også denne debatten vitner litt om. Det er en helt annen forståelse hos opposisjonens politikere for denne type problemstillinger enn det er hos to SV-statsråder i Kunnskapsdepartementet, som kanskje historisk sett ikke har vært særlig interessert verken i maritim virksomhet, rederier, skipsfart eller sjøfolk. Det er det andre partier, f.eks. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, som har vært interessert i.

Det at Marianne Aasen, komiteens leder, tar ordet i en sak om maritim utdanning uten å snakke om maritim utdanning, sier vel det meste. Hun foreleser for Stortinget om maktfordelingen, noe som er ganske påtakelig. Hun mener at hvis vi ikke hadde foreslått en stortingsmelding, men hadde hatt konkrete forslag, ja, da hadde det vært bra! Jeg tror Stortinget vet at hver eneste gang vi er konkrete på noe som helst, så blir det – i tillegg til selvfølgelig å bli nedstemt – sagt i neste setning at det bør settes inn i en helhetlig sammenheng. Det prøver Stortinget å gjøre, men regjeringen makter ikke å følge det opp.

Svein Harberg (H) [10:10:12]: Jeg må kommentere litt av det som har vært sagt her nå, for det blir ganske underlig.

Marianne Aasen sa at det var underlig at vi engasjerte oss i dette, for vi har jo f.eks. en grunnskole som styrer seg selv. Ja, hvem er det som har lovfestet at det skal være leksehjelp? Jo, det er Stortinget. Er dét at grunnskolen styrer seg selv? Eller hva slags mat de skal få servert? Eller hvordan det skal være med ekstratimer? Det er jo akkurat det vi gjør i dette storting, vi legger føringer for grunnskolen for at den skal bli best mulig – akkurat som vi nå sier at vi vil ha et grunnlag for å se om vi skal gjøre noe sånt når det gjelder den maritime utdanningen.

Så etterlyser hun forslag om fagskolen, om statlig finansiering, eller statlig overtakelse. Ja, de som ikke har fått med seg dét, har i hvert fall ikke fulgt mye med. Vi kan ikke fremme det flere ganger i denne sesjonen, så derfor kan vi ikke foreslå det nå. Men vi kan jo foreslå det igjen neste sesjon. Så får vi håpe at vi får en ny debatt om det da.

Både Hagen og Aasen spør hvorfor vi skal ha en stortingsmelding fra statsråden nå. Hvorfor skal vi ha en stortingsmelding om det vi er enige om? Ja, denne timen har jo vist at vi ikke er enige i det hele tatt! Det er jo en totalt forskjellig virkelighetsforståelse. De tilbakemeldingene vi får fra maritim sektor, på mange nivåer, og fra undervisningssektoren på mange nivåer, det er dét en står her og sier. Hvorfor i all verden skal vi ha to interpellasjonsdebatter her i salen på mandag om fagskolens samarbeid med det private og fagskolens finansiering hvis det fungerer så fantastisk? Det er vel ikke på grunnlag av at alt er så fantastisk, at vi har hatt alle debattene om fagskolefinansieringen? Når vi drar rundt og snakker med institusjoner for høyere utdanning – og statsråden skryter stadig av SAK-midlene, som er flott i selv – så sier de: Jo, det er flott, men hva skal vi bruke det til? Hva er føringene? Vi skal gjerne jobbe med samarbeid, vi skal gjerne jobbe med disse tingene, men vi må ha noen overordnede føringer. Det sier de rundt om på institusjonene. Det er mulig de ikke tør å si det til statsråden, men de sier det i hvert fall til oss. Det er ikke en felles enighet i denne sal og blant partiene som har hatt ordet her i dag, om hvordan den virkeligheten er. Det vil vi ha gjennom en stortingsmelding.

Jeg forstår heller ikke, som min kollega Warloe, hva som skulle være så farlig med å få en stortingsmelding. Ja, hvis det er så fantastisk, så får vi det på bordet. Er det noe vi kan gripe fatt i for å drive det videre, så får vi det på bordet. Og det hadde jeg faktisk forventet at de rød-grønne partiene her i salen var med og bestilte fra Stortinget, slik at regjeringen leverte det. For øvrig hadde jeg også forventet at statsråden ønsket det.

Marianne Aasen (A) [10:13:05]: Denne debatten synes jeg i større grad har handlet om hvordan vi skal organisere, og hvem som skal gjøre hva. Det er det som er litt rart med debatten, og som var mitt hovedpoeng. For meg virker det ikke som om opposisjonen hørte etter, f.eks. når saksordføreren hadde sin innledning, og det virker som om de heller ikke har lest de merknadene som vi har, hvor vi på mange måter imøtegår beskrivelsen. Og de som var til stede på komitéhøringen, vet at vi alle tok inn over oss det som de som ble hørt, sa, og at vi har justert oss i forhold til de innspillene som kom, og dét handler om substansen i saken.

Det jeg synes Høyre og Fremskrittspartiet hopper elegant over, er at dette handler om hvem som skal gjøre hva. Selvfølgelig styrer vi grunnskolen, det er ingen tvil om det, men vi bestemmer ikke hvilke skoler som skal drive med hva – og det er det dere egentlig ber om. Jo, dere vil ha en annen struktur på fagskolene. Ja, nettopp! Vi vedtar ikke her i denne salen hvilke private fagskoler som skal opprettes eller ikke. Vi vedtar ikke hvilke skoler fylkeskommunen skal ha eller ikke ha, hvilke linjer de skal ha på de ulike videregående skolene. Og det er bl.a. dette som næringen har etterlyst – de vil ha bedre kvalitet på det tilbudet som finnes. Men vi detaljstyrer ikke fylkeskommunen på denne måten på noen andre felt. Da lurer jeg på om dere vil gå inn og bestemme hvilke linjer de skal ha på skolene i Sør-Trøndelag, og hvilke utdanningstilbud man skal ha på skolene i Hordaland. Hvis vi hadde gjort det, hadde det vært mye mer krevende for meg som komitéleder å svare Monica Mæland, som tross alt hadde en lederfunksjon i KS, og det var derfor hun sa på denne høringen i regi av KS, at «dere blander dere for mye borti detaljer». Så dette handler i høyeste grad om arbeidsdeling mellom de ulike styringsnivåene, og det anser jeg som et svært relevant element i denne debatten, selv om Høyres representanter synes at dette er belærende. Ut fra den debatten som har vært, synes jeg det absolutt er på sin plass å nevne det, for for meg virker det som om dere hopper elegant bukk over akkurat det, samtidig som dere gjør det til et hovedpoeng. Derfor etterlyser jeg helt konkrete forslag til innholdet, som dere mener at det er så stor uenighet om. Det er det ikke, etter min oppfatning. Derfor må vi fra opposisjonens side, både fra SV og Arbeiderpartiet, med full rett kunne hevde at denne debatten har vært litt pussig, ut fra både innstillingen og slik vi har opplevd behandlingen i komiteen.

Bente Thorsen (FrP) [10:16:00]: Jeg kunne bare ikke dy meg, men måtte benytte sjansen til å si noen ord til.

Så mye utenomsnakk og forbisnakk, og at vi ikke vil forstå – jeg føler det er mye som ikke stemmer her. Når enkelte til og med drar det så langt at de oppfordrer opposisjonen til å komme med et forslag som går på å overføre fagskolen til staten igjen, er jeg forundret. Hvor mange ganger har ikke vi stått her og sagt det i debatter, kommet med muntlige spørsmål og skriftlige spørsmål? Og hva får vi til svar? Vi får til svar fra ministeren at dette har vi til observasjon, dette følger vi nøye med på. Til og med representanter fra posisjonen er enig i disse merknadene som går på at dette skal være til observasjon for å se at fagskolene gagner de næringene som vi er avhengige av i dette landet for å få det til å gå rundt, og for å få arbeidsplasser.

På toppen av alt er fagskolene yrkesfagenes høyeste utdanning. Likevel skal vi galant overlate dem til fylkene, når universiteter og høyskoler er statlig ansvar. På hvilken måte viser regjeringen at en skal bygge opp yrkesfagene, når fagskolene på en måte blir stemoderlig behandlet i forhold til annen høyere utdanning?

Så sier ministeren at utdanningen er voldsomt godt i gang, ja vel, og at de har ambisjoner for utdanningen i sektoren – det er også klart. Ja, det er vi enig i, ambisjonene i sektoren er klare, men hvordan er forholdene for å få utført disse ambisjonene? Vi har altså lærebøker fra 1972 – lærerne må bruke enormt mye tid og ressurser på å lete på Internett for å finne hva de skal undervise i og samordne det. 1972, har vi fått opplyst at lærebøkene er fra – det er helt utrolig i et av verdens rikeste land. Det er en floskel jeg aldri pleier å bruke, men i dag måtte jeg bare ta den fram.

Kanskje må det en nasjonal rammeplan til for at regjeringspartiene virkelig skal kunne forstå hvordan dette skal løses framover – for å våge å ta politiske grep?

Aksel Hagen (SV) [10:19:10]: Nå synes jeg debatten har blitt litt ryddigere, i hvert fall for min egen del, siden sist jeg sto her.

Det jeg mener, og vi rød-grønne mener, er at vi vet nok om de store utfordringene vi her står overfor, som veldig mange både fra opposisjon og posisjon har hatt gode innlegg om, til å kunne diskutere tiltak. Så har vi tiltak på gang, og det er veldig viktig å følge med på hvordan de fungerer. Det kan godt hende at de skal forsterkes, slik at vi virkelig klarer å løse de spennende utfordringer som her foreligger – absolutt.

Dette skal være en dynamisk debatt som Stortinget absolutt skal delta i, men vi klarer å delta i den uten at vi skal lage en stortingsmelding. Såpass tiltro må vi ha til oss som stortingspolitikere, at vi heller må kunne delta i gode debatter – i dette tilfellet med næringsliv og fylkeskommuner – for å bidra på vår måte, enn at det må lages en stortingsmelding nærmest for internt bruk. Vi bør vite nok om dette til å gjøre vår del av jobben.

Derimot er jeg enig i at vi trenger en stortingsmelding, og det synes jeg har kommet klart fram gjennom de siste innleggene her, hvis det er slik at vi nærmest vil ha et paradigmeskifte når det gjelder måten vi styrer både høyere utdanning, fagskoler og videregående skoler på. Hvis det er slik at vi vil ha inn en sterkere stat som styrer både struktur og innhold i utdanningen fra oven, trengs det en ny stortingsmelding.

Jeg har per i dag mest sans for at vi spiller den rollen vi nå gjør, at vi heller smører de positive prosesser som er i gang mellom skoleeiere og samfunn og næringsliv der ute, utenfor Stortinget, enn at vi skal gjeninnføre en statlig overstyring. Som sagt mange ganger fra min side, jeg er særlig overrasket over at det er Høyre og Fremskrittspartiet som vil gå i spissen for å samle mer makt på statlig nivå.

Presidenten: Jon Georg Dale har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jon Georg Dale (FrP) [10:21:31]: Det bør ikkje vere noka overrasking for nokon at Framstegspartiet ønskjer å flytte fagskulane tilbake til staten, der alle andre tertiærutdanningar faktisk er. Det er ikkje vi som avvik frå praksis her.

Likevel er det slik, og her har eg enno ikkje fått noko svar, at denne debatten ikkje berre dreier seg om organisatoriske grep, han dreier seg t.d. om ordningar knytte til sertifikatutdanningane på fagskule- og høgskuleutdanninga. Her har Aasen-utvalet konkludert med ei tilråding, og utover det ligg det inga form for vurderingar føre om fordelar og ulemper i slike saker – ingen vurderingar. Når Stortinget ønskjer å setje det på dagsordenen for anten å kunne styrkje den maritime utdanninga eller iallfall sørgje for at ho ikkje vert dårlegare, vert vi frårøva moglegheita til det. Eg ønskjer meg eit heilt eintydig svar frå statsråden her, at det ikkje vert gjort slike endringar utan at Stortinget er involvert gjennom grundige prosessar, slik ein ber om i denne saka.

Presidenten: Henning Warloe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Henning Warloe (H) [10:22:46]: Vi går vel straks inn for landing.

Vi har fra Høyres side fremmet et representantforslag, og opposisjonen har tatt forslaget på alvor. Jeg kan forsikre Marianne Aasen, vår komitéleder, om at vi har lest posisjonens merknader, og det er jo kanskje noe av utgangspunktet for denne debatten.

Vi er forundret over på hvilken linje man legger seg, hvilket språk man bruker, og hvor tilsynelatende passivt man velger å forholde seg til et tema som regjeringen selv har understreket den enormt store betydningen av. Ikke minst gjennom det store arrangementet denne uken har vi fått nok en bekreftelse på denne næringens enorme potensial og store, store betydning for Norge på alle måter – verdiskapingsmessig, strategisk, osv. osv. Det er å ta det på alvor som er utgangspunktet for vårt representantforslag. Sånn sett må jeg dessverre si at regjeringspartienes representanter ikke har tilført denne debatten noe som helst.

Svein Gjelseth (A) [10:24:06]: Eg kjem frå den desidert største offshorekommunen og den største fiskerikommunen i landet, og eg meiner å kjenne denne næringa umåteleg godt. Når eg høyrer på debatten her i dag, får eg eit inntrykk av at mange av dei som har hatt innlegg, ikkje kan ha hatt ein god nok dialog med denne næringa. Eg trur faktisk ikkje dei har vore ute og treft desse matrosane, desse styrmennene og desse maskinistane.

Eg vil også i denne samanhengen nemne at kanskje den største utfordringa for maritim næring er Høgre sin kompetansemodell for nettolønsordninga. Viss den modellen hadde vorte gjennomført, hadde vi rasert heile den maritime næringa, for i den samanhengen er det berre offiserane som skal tilgodesjåast, ikkje matrosane og motormennene som vi skal rekruttere frå for å få offiserar inn i denne utdanninga.

Så har eg lyst til å nemne samarbeidet med vidaregåande skule, fagskule og høgskule. Då kan eg også ta utgangspunkt i mitt eige fylke. Simulatoren i Ålesund kjem heile denne næringa til gode. Her kan heile mannskap vere og få trene på det dei møter i verkelegheita – ute i Nordsjøen, eller gjerne borte i Brasil eller Australia eller kvar det måtte vere.

Vi har også noko vi kallar Vestlandsmodellen ved Høgskolen Stord/Haugesund, der dei har eit samarbeid med vidaregåande skular, fagskular og høgskular. Dette er ein modell som det står respekt av, og ein modell som andre bør sjå til og lære av.

Eg vil igjen hevde at samarbeidet mellom dei forskjellige utdanningsinstitusjonane aldri har vore betre enn det er i dag. Og vi har høgt, høgt kvalifisert personell som kjem ut.

Vi har aldri vore så ettertrakta som vi no er ute i verda, anten vi er i Brasil, i Australia eller kvar vi er, når det gjeld maritim kompetanse. Er det nokon plass verda ser til Noreg, så er det nettopp i denne samanhengen. Det skal vi vere stolte av, og eg synest ikkje vi skal ivre etter å styre korleis desse utdanningane skal sjå ut, korleis dei skal organisere seg, frå denne sal. Det må vere heilt, heilt feil. Eg synest vi skal pleie det gode samarbeidet som er mellom næringa og utdanningsinstitusjonane. Det er der vi løyser desse utfordringane. Vi er på god veg, og eg er sikker på at vi skal verte endå betre i framtida.

Presidenten: Representanten Svein Harberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Svein Harberg (H) [10:27:13]: Jeg har fått en invitasjon, og så skal jeg gi en invitasjon.

Jeg har fått en invitasjon – fra Hagen, var det vel – om at her måtte vi bare framlegge en sak om de tingene vi ville. Vi tenkte kanskje at det var naturlig at regjeringen gjorde et forarbeid, og så fikk vi en sak ut fra det. Men jeg ser jo at det er vi som må gripe fatt i det og gripe fatt i de tingene som vi får tilbakemelding om ikke fungerer. Så den invitasjonen skal vi sette oss ned og se alvorlig på, vi partiene som gjerne vil styrke maritim sektor.

Så var det invitasjonen jeg skulle gi, og det var til Svein Gjelseth, som er en både sindig og god stortingsrepresentant og kan mye om dette. Men jeg har fått klare bekymringsmeldinger fra hans distrikt når det gjelder finansieringen av denne utdanningen. Det hørte jeg ikke at han hadde fått med seg, så jeg tror jeg inviterer Svein Gjelseth med meg på et felles besøk til den maritime utdanningen i Møre og Romsdal, så skal vi se hva vi får ut av det.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Arve Kambe (H) [10:28:24]: Grunnen til at jeg tar ordet, er at saksordfører Gjelseth bringer et nytt moment på banen og kritiserer Høyres kompetansemodell.

Når det gjelder regjeringens Stø kurs, står et enstemmig storting bak den. Den rød-grønne regjeringen har to år på rad nå kuttet i nettolønnsordningen, slik at det er blitt en refusjonsordning. Det har også Høyre gjort. Regjeringen bruker ca. 1,6–1,7 mrd. kr, mens Høyre bruker ca. 1,2–1,3 mrd. kr, avhengig av hvordan det kommer inn. Det er ikke noen dramatisk forskjell.

Det som rederiene i tillegg har sagt er veldig viktig for dem, er tilgang til markedet, kanskje en åpning for NIS-registrene for offshorefartøyer, det har vært formuesskatten, som er en kjempestor belastning, det har vært utflagging, beskatning av aktiv kapital, arveavgift. Det er en hel haug andre rammebetingelser som her er viktige, og som jeg tror Høyre er vel så godt kjent med som Arbeiderpartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.