Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:16:22]: (ordfører for saken): Finansiering og utbygging av rv. 2 på strekningen Kongsvinger–Slomarka i Hedmark har hatt en noe kronglete vei fram til endelig behandling.

Jeg skal ikke gå gjennom hele historien, men bare minne om at allerede 14. mai 1984 påpekte Sør-Odal kommune i en uttalelse til utredningen Næringslivets utviklingsmuligheter i innlandet at utbyggingen av rv. 2 er viktig i den forbindelse. Jeg understreker at i den tiden som har gått, har veien bare forsterket sin betydning i så måte. Men det er 27 år siden, og det har skjedd mye underveis i denne saken, men det sier noe om det viktige arbeidet som regjeringen nå er i gang med for å se om det er mulig å forenkle planprosessene med byggingen av infrastruktur i Norge.

Rv. 2 er en meget viktig regional og nasjonal vei. Vi snakker om et regionalt samband fra Solør og Glåmdalsregionen til Oslo og Akershus. Veien er den nest mest trafikkerte grenseveien mellom Norge og Sverige.

Rett før helgen fikk vi en gladnyhet. FN har nå godkjent at rv. 2 blir omdøpt til europavei og blir en del av E16 mellom Bergen og Gävle. Det betyr mye at status på denne veien heves, og at den blir en del av det europeiske veikartet.

Det er viktig å merke seg at rett på andre siden av grensen til Sverige ligger Värmland med 273 000 innbyggere, som har Gardermoen som nærmeste hovedflyplass. Rv. 2 er helt sentral i utviklingen av det grenseoverskridende samarbeidet om næringsutvikling og kultur mellom hovedstadsregionen og den nærmeste regionen på svensk side. Derfor har man også fra svensk side vært en pådriver i denne saken. Med andre ord: Veien er en viktig rute både for trafikk over grensen til Sverige, forbindelsen til Oslo og internt i regionen.

Veien er også en lokalvei, og på lange strekninger er det boliger langs veien, mange avkjøringer og manglende tilbud for gående og syklende. Veien har i dag dårlig standard, og det er nedsatt fartsgrense på 55 pst. av strekningen. I tillegg er den svært ulykkesbelastet med ca. 20 ulykker med personskader i året. Fra 1996–2010 har det vært tretten dødsulykker og 47 personer har blitt hardt skadet.

Som jeg har vært inne på, har ikke denne saken vært helt lett, og det har vært ulike syn når det gjelder trasévalg. Et av argumentene for et annet valg har vært hensynet til jordvernet. Men prosjektet og den valgte traseen har bred lokalpolitisk tilslutning, og det er av stor viktighet at veien nå blir realisert.

Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker at det gjenstår en utbygging på 33 km mellom Slomarka og Nybakk når denne parsellen er ferdig. Det vises til Nasjonal transportplan for 2010–2019, der det legges til grunn at det skal vurderes om det er mulig å bygge ut hele strekningen sammenhengende.

På det nåværende tidspunkt foreligger det dessverre ikke tilstrekkelige avklaringer til at et samlet forslag til finansieringsopplegg for den gjenstående strekningen kan legges fram for Stortinget, og flertallet imøteser derfor at hele strekningen vil bli vurdert i forbindelse med rulleringen av NTP.

Statsråd Meltveit Kleppa har uttalt, bl.a. i et svar til Høyres Gunnar Gundersen i april i fjor, at hun forsikrer om at hun vil arbeide for kontinuitet i den videre utbyggingen av rv. 2, forutsatt at de nødvendige avklaringer foreligger. Opposisjonen har egne merknader i denne saken som de sikkert vil redegjøre for.

Men det er én merknad jeg finner grunn til å kommentere, og det handler om det jeg nå har snakket om. For samtidig som Kristelig Folkeparti og Høyre imøteser at det arbeides med en kontinuerlig utbygging, har de sammen med Fremskrittspartiet en merknad der de konstaterer at det dessverre ikke blir sammenhengende utbygging fra Kongsvinger til Nybakk. Dette forstår jeg ikke. Det har ikke på noe tidspunkt verken fra regjeringen eller fra vår side vært sagt eller skrevet at det ikke blir noen sammenhengende utbygging! Som representant fra regionen og fylket synes jeg det er synd at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forsøker å skape et slikt inntrykk. Det er et dårlig signal til, og om, regionen, og til alle dem som kunne tenke seg å etablere seg der.

Veien åpner for det potensialet som ligger i denne regionen for vekst og utvikling. I tillegg kan den avlaste eller dempe det befolkningstrykket som Oslo står overfor, noe som vi mener er positivt.

Men merknaden får stå for partienes egen regning, og jeg regner med at regionen merker seg at det kan virke som at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har gitt opp. Jeg vil understreke at vi fra Arbeiderpartiets side vil gjøre hva vi kan for at hele denne strekningen står ferdig i 2019.

Men i dag skal vi glede oss over at dette veiprosjektet omsider blir en realitet. Det er viktigere enn noen gang, fordi det nå er definert som en viktig transportkorridor i europaveisystemet også.

Jeg legger med dette fram flertallets innstilling i saken.

Arne Sortevik (FrP) [12:21:18]: Fremskrittspartiet gleder seg over hver ny vei som blir bygd. Men vi er samtidig ganske bedrøvet over at staten, som har alle pengene, som er søkkrik, som er rikere enn noen gang, med en regjering som har mer penger til disposisjon enn noen annen regjering noen gang har hatt, ikke bruker penger på å investere i infrastruktur, men serverer ekstraskatter – ekstra transportskatt – til bilistene. Det er det denne saken også dreier seg om. Det som også gjør at denne proposisjonen kommer til Stortinget, er at det nå skal fattes beskatningsvedtak i Stortinget, mot Fremskrittspartiets stemmer.

Denne saken gjelder en viktig og nødvendig modernisering av rv. 2. – jeg tror presidenten skal sette på klokken, selv om jeg er takknemlig for litt ekstra taletid!

Fremskrittspartiet vil gjerne bygge vei – moderne og effektiv vei, men vi vil bygge med statlig finansiering. Dette er også en sak om bompengefinansiering. Vi er imot – det vet alle her, tror jeg. Argumentene er de samme i denne saken som i den forrige saken.

Det blir også tydeligere i denne saken, det vi så i forrige sak, hvor dyr denne finanseringsformen blir for bilistene. Av samlet investeringskostnad på 1 700 mill. kr skal bilistene bidra med 985 mill. kr gjennom bompenger. I tillegg skal de betale 655 mill. kr i finanskostnader og 135 mill. kr i innkrevingskostnader. Samlet regning til bilistene blir altså på 1 775 mill. kr, dvs. litt mer enn det koster å bygge hele prosjektet.

Det spesielle med denne saken er at man bygger ny vei på smal måte – på gammeldags måte, kan man kanskje si. Det spesielle med denne saken er også at Miljøverndepartementet har gitt føringer for hvilket alternativ som skal velges, føringer som gjør at det bygges smal firefelts vei på 16,5 meter, i stedet for moderne motorvei med 22 meters bredde etter dagens veinormal. Dette avviser Fremskrittspartiet. Vi avviser både løsningen i saken og varsel om en ny veinormal, omtalt som smal motorvei.

Også dette fremstår som en ny versjon av det politiske ønsket fra 1996. For et par uker siden ble det omtalt i Aftenposten, der man mente:

«Det er behov for å sørge for at vi ikke overinvesterer i veistandard.»

Det gjør man jo åpenbart ikke her. Nå har saksordføreren minnet oss om det gledelige som har skjedd, nemlig at denne veien blir en europavei. Da er det enda mer uforståelig at vi velger en smal firefelts løsning. Vi ønsker moderne og sikre veier med tilstrekkelig kapasitet, god sikkerhet og høyere hastighet enn 90 km/t.

Dessverre blir det ikke sammenhengende utbygging – i hvert fall hvis vi skal tro det som står i proposisjonen – på de to prosjektene på rv. 2, altså Kongsvinger–Slomarka og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk. Det er et nytt eksempel på at planprosess og fremdrift vedrørende veibygging i Norge trenger omfattende fornyelse for å sikre nettopp samlet utbygging av store prosjekter og med kortere planleggingstid. Fremskrittspartiet mener at en slik fornyelse må skje så snart som mulig, og helst uavhengig av den pågående rulleringen av Nasjonal transportplan.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Så skal jeg bruke et par ord på II i innstillingen, som er en flertallsinnstilling på det punktet fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Jeg siterer II:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget i løpet av 2012 om tiltak for å sikre enklere og raskere planleggingstid for store samferdselsprosjekt og tiltak for å sikre samlet utbygging.»

I Aftenposten i dag kan vi lese med overskrift «Statens veibygger føler seg maktesløs» at Vegdirektoratet sier: Vi trenger lovendringer. Her må det lovendringer til for å kutte i tiden det tar å planlegge vei i Norge. Det er Vegdirektoratets egen utbyggingssjef som konstaterer det i Aftenposten i dag. Fremskrittspartiet er helt enig. Det er viktig at veibyggeren faktisk gir klare meldinger til dem som sitter med politisk makt og myndighet. Det har denne regjeringen gjort i snart seks år, så det hadde vært fullt mulig å gjøre noe med dette for lengst. Det er mulig i dag, det er mulig for Stortingets flertall å si ja til II om at regjeringen legger frem sak for Stortinget til neste år om tiltak for å sikre enklere og raskere planleggingstid for bl.a. store veiprosjekt.

Utbyggingssjefen i Vegdirektoratet er veldig tydelig på at det er en lovendring som må til. Han sier bl.a. at gjeldende plan- og bygningslov gir liten mulighet til å forsere prosessen. Selv om veibygger og Vegdirektoratet går inn i rutinene sine etter gjeldende plan- og bygningslov og ser på om de kan gjøre dette noe fortere enn det som skjer i dag, er hovedmeldingen at her må det politiske vedtak til, det må lovendringer til. Det er Fremskrittspartiets oppfordring, hvor Høyre og Kristelig Folkeparti er med, til regjeringen om å gjøre noe med det – ikke bare snakke om det, men gjøre noe med det. Derfor håper vi at II kan bli vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [12:27:50]: Det må kunne sies at dette er en gledens dag for Sør-Hedmark. Rv. 2 er selve livsnerven for Glåmdalsdistriktet, slik saksordføreren var inne på, og det er en hovedåre til Sverige og Stockholm. En utbygging skjer på overtid, for dette veiprosjektet har versert i minst 20–25 år, og manglende framdrift har hemmet distriktets utvikling og har gjennom sommel, krangel og rot vært en fare for politikkens anseelse. Slik sett er det lett å si seg enig med saksordføreren når hun sier at saken har hatt en noe kronglete vei fram til beslutning.

Jeg har kjørt denne veien minst én gang i uka i et halvt liv. Trafikkøkningen er formidabel, og Thons kjøpesenter ved Charlottenberg kommer nok til å fortsette å tiltrekke seg flere. Nå er det kø også på lørdager!

De fleste tok for gitt at veien ville komme da selveste statsministeren prydet forsiden i lokalavisen Glåmdalen under valgkampen i 2007. Blomsterbuketten statsministeren hadde fått, var så stor at den nesten tok glansen fra ham. Den har visnet siden da. Noen begynte faktisk å lure på om den måtte tilbakekalles, forgylles og sendes inn igjen for at ikke veien skulle bli glemt.

Det er imidlertid mye som forundrer i det som legges fram. Netto nytteverdi av prosjektet er beregnet til negative -210 mill. kr. Dette er altså en av landets mest trafikkerte veier utenom Oslo, og en av hovedårene mot Sverige. Jeg finner det ganske utrolig at man da får en netto nytteverdi. Det sier vel kanskje mer om modellen som brukes, enn behovet for veien. Dette er en vei som hele Sør-Hedmark er avhengig av, hele Romerike bruker den for å harryhandle i Sverige, og trafikkøkingen på den utbygde delen, Kløfta–Nybakk, er høyere enn forventet da det prosjektet ble vedtatt. Under overskriften «Pengene strømmer inn» meldte Glåmdalen allerede i januar for halvannet år siden at bompengeselskapets gjeld ville være nedbetalt før de forutsatte 15 år. La meg også si at smal firefelts vei, som jeg ser det, er en aldeles utmerket løsning for en vei som rv. 2, og jeg tror den kommer til å dekke kapasitetsbehovet i mange år framover. Jeg tror heller ikke vi skal glemme at en vanlig firefelts vei tar 7–8–9 meter mer jord enn den løsningen som her er valgt. Så jeg vil absolutt anbefale at det utredes også på andre strekninger i landet.

Det er imidlertid skuffende at regjeringen ikke har vedtatt at hele strekningen mellom Nybakk og Kongsvinger nå skal utbygges kontinuerlig. Jeg hører at saksordføreren kanskje tolker det i retning av at vi har gitt opp. Det har vi definitivt ikke. Men nå er jo situasjonen den at vi altså får firefelts vei fra Kongsvinger og et stykke sørover, og så får vi firefelts vei fra Kløfta og et stykke nordover, og midt imellom står det igjen 33 km med det som da nærmer seg litt kjerrevei. Det er en tragedie for planlegging av vei i Norge, og hele prosjektet burde egentlig vært vedtatt som et sammenhengende OPS-prosjekt, slik Høyre har foreslått en rekke ganger.

Jeg har jo registrert i debatter at det litt har utviklet seg til en debatt om man skal takke bilistene. Det synes jeg absolutt det er grunn til når de skal dekke 60 pst. av kostnadene ved en vei, selv om det ikke er en del av beslutningsgrunnlaget. Jeg føler meg absolutt heller ikke som noen sosialist, selv om jeg innser at skal man få vei, må man faktisk også være med og betale for den. I Glåmdalsdistriktet er jeg i hvert fall helt sikker på at utålmodigheten nå er så stor at det aksepterer folk for å få en tidsmessig vei.

Så når dagens avstemning er klar, og prosjektet er vedtatt, må det feires litt. Men jeg gremmes samtidig på vegne av rasjonell utvikling av norsk infrastruktur. For: Hvor lenge skal vi vente, og hvor mye politisk spill kan en forvente før neste etappe er i gang?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:32:24]: (leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti sluttar seg til bygging av ny riksveg mellom Kongsvinger og Slomarka. Eg vil òg nytte høvet til å takke saksordføraren for ein god jobb.

Dette er eit viktig vegprosjekt. Det betyr veldig mykje for Solør/Glåmdalsregionen, men det er òg ein viktig sambandsveg til Oslo og Akershus og òg som riksveg til Sverige.

Det har vore ein debatt om me skal takke bilistane. Eg stemmer for at me takkar bilistane, fordi det er jo ein så stor lokal tilslutning til dette prosjektet. Her har det altså vore lokalpolitisk behandling i Kongsvinger kommune, i Grue kommune, i Sør-Odal kommune, i Nes kommune, i Ullensaker kommune og både i Hedmark fylkeskommune og Akershus fylkeskommune, og det viser jo nettopp den store lokale semja om dette prosjektet.

Så tek representanten Sortevik opp kor dyrt det er. Ja, det er eit stort prosjekt. Det er eit prosjekt som kostar 1 700 mill. kr, og her er altså finansieringa 985 mill. kr frå bilistane og 715 mill. kr med statlege midlar. Men det er jo ikkje sånn at dei statlege kronene nødvendigvis er gratis, dei har jo òg ein alternativ kostnad. Eg legg merke til at representanten Sortevik i sine reknestykke ikkje tek med den alternative kostnaden.

Til slutt vil eg òg kommentere saksordføraren sin kommentar om dette med samanhengande utbygging, for det er Kristeleg Folkeparti veldig oppteke av at me får på plass. Det er òg bakgrunnen for at me har gått inn på den merknaden. Eg høyrer i dag at det er gode intensjonar om at her skal det kome meir i neste Nasjonal transportplan. Det er eg glad for. Men eg opplever ikkje at det er nokon garanti som er god nok til at me får ein samanhengande utbygging. Sjølv med dette vedtaket som me får her i dag, vil det stå igjen 33 km utbygging. Kristeleg Folkeparti og Høgre er veldig opptekne av å få ei samanhengande utbygging. Derfor har me òg valt å gå inn på den fleirtalsmerknaden som tek opp dette.

Presidenten: Presidenten beklager at klokken ikke virker, idet vi er litt dårlig bemannet her oppe. Men alle har holdt seg godt innenfor taletiden, og i den grad de ikke har gjort det, har de fått tillegg.

Presidenten gjør oppmerksom på at det ikke foreligger noe forslag til votering i dag om å takke bilistene, men skjønner ellers poenget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:35:26]: Hedmark og Akershus fylkeskommunar har vurdert utbygginga av heile rv. 2 mellom Kongsvinger og Kløfta som eitt bompengeprosjekt og har slutta seg til at heile strekninga skal delfinansierast med inntil 60 pst. bompengar. Fyrste etappe, som omfattar strekninga Kløfta–Nybakk, vart opna for trafikk i 2006/2007. Manglande planavklaringar gjer at regjeringa kjem tilbake til dei resterande strekningane på eit seinare tidspunkt. Det er lokalpolitisk tilslutning til at strekninga Kongsvinger–Slomarka skal byggjast som andre etappe.

Rv. 2 er ei viktig rute både for trafikk over grensa til Sverige og internt i regionen. Den er regionalsambandet frå Solør/Glåmdalsregionen til Oslo og Akershus. Vegen er òg mellomriksveg til Sverige. I tillegg har vegen ein funksjon som lokalveg. På lange strekningar er det bustader langs vegen, mange avkøyrsler og manglande tilbod for gåande og syklande. Vegen har dårleg standard i forhold til trafikkmengda og er ulukkesutsett.

Sjølv om jordvernomsyn gjer at det er ulike syn lokalt på traséval, har prosjektet brei lokalpolitisk tilslutning.

Ny trasé vil betra situasjonen for trafikken mellom Oslo og Kongsvinger/Sverige. Ny veg vil òg føra til redusert ulukkesrisiko både på eksisterande rv. 2, som blir lokalveg med gang- og sykkelvegfunksjon, og på ny rv. 2.

Strekninga frå Kurusand i Kongsvinger til Slomarka i Sør-Odal er om lag 16,5 km lang. Ny veg blir bygd langs fv. 175 og kryssar Glomma med ny bru. Ny veg gjennom Sør-Odal blir bygd langs noverande rv. 2 nord for Glomma. I tillegg inngår m.a. tre planskilde kryss og ei omfattande omlegging av fylkesvegar, kommunale vegar og private tilkomstvegar.

Eg synest det er viktig å understreka her kva trafikantane får. Det fortel denne opplistinga noko om. Det høyrest jo ut som om kvart nytt prosjekt no er ei plikt som bilistane blir pålagde, men dei får faktisk nye og betre vegar, så òg her – ein svært etterlengta veg, ein firefelts veg, med vegbreidd 16,5 meter. Det blir ei prøvestrekning for å sjå om det ved seinare revisjonar av vegnormalen kan bli aktuelt å normera ein ekstra smal firefelts veg. Det er viktig å merka seg at når dette prosjektet tek om lag 1 000 daa matjord, vil ein ved å byggja ein smalare veg unngå ytterlegare nedbygging av dyrka mark. Denne vegen blir òg utstyrt med midtrekkverk, og kryssa skal som hovudregel byggjast planskilde. Fartsgrensa skal skiltast til 90 km/t. Statens vegvesen reknar altså med å kunna starta anlegget seint i år og opna vegen for trafikk hausten 2014.

Lat meg òg seia nokre ord om temaet planarbeid, for eg er veldig utolmodig etter å få forkorta den tida som det no tek frå planlegging til realisering, sjølv om nokre av desse hindra allereie er forserte, fordi vi er inne i ein periode der det blir bygd betydeleg meir veg enn for nokre få år tilbake.

Som eg har opplyst Stortinget om tidlegare, arbeider både Statens vegvesen og Jernbaneverket kontinuerleg på mange område for å sikra kapasitet og kompetanse og for å effektivisera planprosessen. Statens vegvesen har nyleg sett i gang eit arbeid for å sjå på korleis planlegginga kan effektiviserast. Det er eit arbeid som eg ser fram til, og som eg vil koma tilbake til Stortinget med på eigna måte. På kort sikt er det viktig å ha tilstrekkeleg med planmidlar for å følgja opp Nasjonal transportplan 2010–2019 og for å gjennomføra planlegginga mest mogleg effektivt. I statsbudsjettet for 2011 er løyvinga til planlegging av riksveg auka til 430 mill. kr frå eit nivå på om lag 260 mill. kr. Ramma er òg foreslått auka med ytterlegare 40 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett.

Lat meg seia til slutt ein gong til: Når Kongsvinger–Slomarka er ferdigstilt, står det igjen 33 viktige kilometer. Det er altså ei utbygging som skal vurderast i samband med Nasjonal transportplan 2014–2023. Det er fyrst då vi kan snakka om ei samanhengande utbygging.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:41:15]: Det bilistene får, er jo anledning til å betale ca. 800 mill. kr ekstra for å bidra til denne finansieringen. Men det var ikke hovedhensikten med replikken.

Litt om planlegging, siden statsråden selv var inne på det: I april uttalte statsminister Stoltenberg til Aftenposten at ni år til planlegging av nye veiprosjekter er for lang tid. Er statsråden enig?

I dag uttaler Vegdirektoratets egen utbyggingssjef at gjeldende plan- og bygningslov gir liten mulighet til å forsere prosessen, og at det må lovendring til. Er statsråden enig? Hvis hun er enig, ikke minst til det siste: Hva kan vi forvente oss med hensyn til nødvendige endringer i gjeldende plan- og bygningslov, slik at vi kan få opp tempoet i veibyggingen og redusere planleggingstiden?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:42:11]: Ja, eg er einig med statsministeren i at ni år er for lang tid. Eg har sjølv sagt det same i Stortinget før, og eg kan gjerne gjenta det.

Ja, eg er einig med utbyggingssjef Lars Aksnes i at her må ein sjå på ulike sider av planprosessen, inklusiv det lovverket som i dag ligg til grunn. Plan- og bygningslova høyrer inn under Miljøverndepartementet sitt ansvarsområde. Statleg plan er eit verkemiddel som kan brukast når viktige statlege eller regionale tiltak gjer det nødvendig. Det kan f.eks. vera når kommunane vedtek alternativ som er i konflikt med nasjonale omsyn, eller dei ikkje vil fatta planvedtak. Meir bruk av statleg plan er noko vi ser på, men eg trur det er mykje anna som kan gjerast enklare og raskare og setjast i verk fortare enn ei lovendring.

Øyvind Halleraker (H) [12:43:36]: Jeg vil starte med å si at dette er en fortsettelse av et forsøksprosjekt om smal firefelts vei, som vi i Høyre hilser velkommen. Vi tror det er veien å gå for å få bygd mer trafikksikker og framkommelig vei for en billigere penge enn å bygge store firefelts motorveier. Da kan vi også realisere slike veier på et lavere ÅDT-tall.

Mitt spørsmål går også på planlegging. Det går på helhetlig planlegging, og det går på en henvisning til det statsråden har sagt i sitt strategidokument til Nasjonal transportplan, hvor hun har antydet at nå vil det bli mye mer korridorvis planlegging og mye mer helhetlig planlegging framover. Det hilser vi velkommen. Det har vi etterlyst flere ganger. Ville ikke dette vært et prosjekt hvor det var naturlig? Og er det for sent å gjøre noe med det i denne sammenhengen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:44:39]: Når det er slik at ikkje alle planavklaringar føreligg på dette tidspunktet for dei resterande 33 km, tykkjer eg at vi i dag skal gleda oss over at vi faktisk realiserer Kongsvinger–Slomarka. Så kan vi uroa oss over at det no tek gjennomsnittleg ni år med planlegging av veg, men det som er tilfellet, er at vi i denne salen gjentekne gonger har høyrt om planar som har vore både 30, 40 og til og med 70 år, fordi vi har hatt periodar bak oss der det har vorte bygd lite veg. No er vi trass alt inne i ein offensiv periode. Då får vi gleda oss over at kvart prosjekt som vi får fram. Så skal vi i den nye Nasjonal transportplan så avgjort satsa på at vi ikkje berre planlegg meir samanhengande, men at vi også stiller opp med midlar som gjer det mogleg å byggja meir samanhengande.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:45:49]: Eg registrerer at samferdselsministeren er einig med statsministeren i at ni år er for lang planleggingstid. Samferdselsministeren er òg einig med Lars Aksnes i at det trengst lovendring, som han seier i dag. Da ventar eg òg at det sjølvsagt har kome ei sak til Stortinget om det.

Mitt spørsmål går på samanhengande utbygging. Me høyrde saksordføraren på ein god måte gjere greie for at me treng å få til ei samanhengande utbygging. Statsråden avslutta sitt innlegg med at det er ein tydeleg intensjon at det skal kome i NTP for neste stortingsperiode. Men kan statsråden garantere for at det blir ei samanhengande utbygging? No har me sagt ja til denne etappen – vil det vere klart når vi er ferdige med denne etappen, sånn at me får ei samanhengande utbygging?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:46:41]: Eg må få lov til å koma tilbake når vi ser korleis dei vidare planavklaringane no går. Men eg trur det gjekk an å trekkja ut av mitt innlegg at regjeringa sin ambisjon her er samanhengande utbygging.

Så må eg få lov til å bruka berre nokre få minutt på lovendring og plan- og bygningslova. I dag ligg det ein heimel som har vore lite brukt når det gjeld den overdrevne trua som nokon har på å bruka statleg plan, for dersom det er eit godt plansamarbeid mellom Statens vegvesen som tiltakshavar og kommunane som planstyresmakt, og dersom ein avklarer konfliktane raskt og ting går greitt, så er tida som trengst, kortare. Men det er jo alle desse sløyfene som må takast på grunn av ueinigheit, som gjer at det tek lang tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:48:17]: Som debatten her understreker, har det vært en lang og kronglete vei, bokstavlig talt, for rv. 2 fram til dagens vedtak. Det er mange som har æren for at byggingen av rv. 2 fra Kongsvinger til Slomarka nå realiseres. Én som må nevnes, er ordfører Henning Myrvang i Sør-Odal kommune, som har jobbet for veien i 25 år. Jeg vil også spesielt trekke fram Eirin Faldet og saksordfører Tone Merete Sønsterud som har vært viktige pådrivere for saken.

Dagens veistandard er dårlig, og veien er svært ulykkesbelastet. Derfor vil bygging av ny, smal firefelts vei være viktig for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten langs strekningen.

Utbyggingen av rv. 2 er viktig i et regionalpolitisk perspektiv, men den er også viktig i et nasjonalt perspektiv. Innlandet har store utfordringer i forhold til næringsutvikling og sviktende befolkningsvekst, og en bedre trasé langs rv. 2 kan bidra til å avlaste trykket på hovedstadsregionen. Rv. 2 er også en viktig europeisk transportåre, noe som ikke minst understrekes av at FN er positiv til at veien nå skal omklassifiseres til europavei. Grenseovergangen ved Morokulien er nest mest trafikkert i Norge, etter Svinesund.

Jeg vil slutte meg til representanten Gunnar Gundersen om at dette er en gledens dag. Nok en gang beviser den rød-grønne regjeringen at vi leverer på infrastruktur. Vi er i ferd med å gjennomføre et historisk samferdselsløft som innebærer at veistrekninger over hele landet, kjempet fram av lokalbefolkningen gjennom mange år, nå realiseres. Kampen for utbyggingen av rv. 2 har vart i nesten tre tiår, og regjeringen og ikke minst samferdselsministeren fortjener honnør for dagens vedtak.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [12:50:37]: Igjen får vi et prosjekt på bordet hvor de rød-grønne stortingspolitikerne skjuler seg bak at de lokale ber om å få bompengefinansiert veiene. Da er det tydelig veldig lett for de rød-grønne, pluss Kristelig Folkeparti og Høyre, å vedta bompengefinansiering. Man kan vel også begynne å kalle dem for bompengekameratene.

Denne gang gjelder det rv. 2 Kongsvinger–Slomarka. Det ene fylket etter det andre kommer i dag med sin bønn om bompengefinansiering – dette fordi staten ikke er seg sitt ansvar bevisst.

Bompengefinansiering gjelder ikke lenger bare det å skulle betale veien man skal kjøre på. Nei bompengene kan også betale for gang- og sykkelstier, rutebilstasjoner og andre trafikksikringstiltak. Bilistene har lenge vært en melkeku for å få på plass prosjekter som regjeringen ikke er villig til å betale for.

Det har vært sosialistisk regime i Norge i nesten 50 av de siste 66 årene. Men gode veier for folk flest har det ikke vært noe av. Det vises jo tydelig når man er ute og kjører på veiene.

Fremskrittspartiet vil aldri bli trett av å stå på bilistenes side – ja, på folk flests side – og vi sier nok en gang at det er det offentliges ansvar å finansiere veien.

Jeg håper at de som er med på å vedta bompengefinansiering av det ene prosjektet etter det andre – hele tre bompengefinansieringspakker i dag – ikke får sove så godt om natten, at de ligger og tenker på hvilke ekstra utgifter de har påført andre.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:52:20]: Dette kunne vært en svært god dag for mange som enten bor langs rv. 2 eller bruker den for å transportere seg og sine, og for næringslivet langs veien – ikke minst for den delen av næringslivet som bruker rv. 2 for å transportere varer fram og tilbake.

Debatten om rv. 2 og dens utbygging har tatt altfor lang tid – hele 27 år. Forskjellige traseer har vært diskutert fram og tilbake, med rettssaker og mye sagt som med fordel kunne vært unngått. Mange har levd lenge i uvisshet om hvordan deres hverdag vil bli. Veien og dens møter har hatt besøk av statsminister, statsråder, stortingsrepresentanter, fylkes- og kommunepolitikere og ikke minst av svært mange andre som har hatt en mening om veien. Det er blitt flagget, og det er blitt delt ut blomster – kanskje Norges største blomsterbukett ble gitt bort i håp om at nyveien snart skulle bli en virkelighet.

Svært mange har sagt ja til ny vei og har høstet både ros og ris for dette. Veien har også vært oppe som sak i Stortinget flere ganger, og undertegnede har vært én av flere som har stilt spørsmål i spørretimen – ja, flere ganger har jeg gjort dette, og selvfølgelig i de debatter hvor dette har vært mulig. Og nå blir det utbygging av rv. 2 Kongsvinger, dvs. Kurusand, til Slomarka i Hedmark – en strekning på ca. 16,5 km, men det gjenstår mange kilometer før veien er fullt ferdig.

Det som er synd, er at man ikke har fått gjort dette tidligere. Det hadde blitt vesentlig billigere, og man burde også hatt en sammenhengende utbedring av hele strekningen når man først satte i gang. Og: Mange ulykker kunne sannsynligvis ha vært unngått. Derfor er vi i den situasjonen at prosjektet er blitt vesentlig dyrere, og næringslivet m.fl. har tapt mye penger.

Dagens og framtidens regning for dette må bilistene ta. Det bestemmer det rød-grønne flertallet her i dag, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er totalt feil at bilistene må betale for denne veiutbyggingen. Bilistene betaler mer enn nok allerede i dag, og en ytterligere belastning er totalt feil. Særlig er dette en stor belastning for næringslivet som sliter i dag. Det er en altfor lettvint løsning å la andre, dvs. bilistene, betale for noe de allerede gjør med godt monn. Det gjør vi i form av mange avgifter ellers.

Fremskrittspartiet mener derfor: Nei til bompenger, ja til statlig finansiering, og også ja til en fullverdig europavei med en bredde på 22 meter. Det å gå fra 16,5 meter til 22 meter for å spare dyrket mark – slik som statsråden sa i stad – framfor økt framkommelighet og ikke minst økt sikkerhet, må være totalt feil. Kun Senterpartiet kan tenke slike tanker.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:55:39]: Som vi har hørt, er det en lang ferd som nå er kronet med vedtak. Det viser kanskje litt av de utfordringene som man står overfor når man skal planlegge nye veistrekninger. Det er mange hensyn som skal vektes opp mot hverandre – det er ingen kvikk fiks for å få alt på plass. Det har vært diskusjon om trasé, det har vært hensyn til jordvern og hensyn til en rekke andre som skal si sitt. Men endelig står man klar og gjør vedtak i dag i et viktig veiprosjekt som er viktig for Solør- og Glåmdalsregionen, men som også er viktig for Norge og Sverige i den forbindelseslinjen som vi her snakker om.

Neste fase Slomarka–Nybakk kommer når tilstrekkelige avklaringer er gjort på plansiden, som da er det som gjenstår. Og bompengekamerat eller ikke, som representanten Godskesen uttrykte det, lever jeg veldig godt med, så lenge vi får bygd vei, og det gjør vi i stor stil.

Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet har levd godt med å være bompengekamerat i fire år tidligere og i enkelte kommuner, som ser at det er en god løsning for å få gjort de tiltakene som skal til.

Senterpartiet gleder seg over hvert prosjekt som finner sin løsning, og som blir gjennomført. Det gagner landet og næringslivet rundt om.

Så vil jeg slutte med å gratulere med dagen til Hedmark, til Solør- og Glåmdalsregionen og til oss alle sammen, og ikke minst også fordi vi har fått en ny europavei som jeg vet er en etterlengtet status hos mange rundt om.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:57:31]: Det kunne være fristende å sette i gang både en bompengedebatt og en OPS-debatt, men jeg skal la det ligge i denne saken.

Men jeg må bare si til Fremskrittspartiet: Jeg sa i mitt innlegg at dette har vært en debatt om trasévalg, bl.a. av hensyn til jordvernet, og det er en viktig debatt. Det er viktig at vi har med det elementet også når vi bygger infrastruktur i Norge, men som Gunnar Gundersen var inne på i sitt innlegg, ville det altså tatt sju til åtte meter til – og det er også et element i denne saken.

Jeg er enig med Høyre som også sier at 16,5 meter er en god løsning, og som kanskje kan være en løsning for mange andre veiprosjekter også.

Jeg kjører denne veien i hvert fall ca. én gang i uken, og jeg er veldig fornøyd med veibredden. Jeg kjenner mange som kjører denne veien. Jeg kjenner mange pendlere som kjører denne veien, og jeg har ennå ikke hørt noen klage på den type vei og veibredden på denne veien. Jeg vil heller si det sånn at de faktisk er ganske fornøyd.

Så til dette med kontinuerlig utbygging. Jeg er glad for å høre i debatten i dag at det er flere som er opptatt av at vi får en kontinuerlig utbygging, og at den merknaden fra flertallet kanskje ikke var så alvorlig ment allikevel – for å si det på den måten. Det jeg også har lyst til å si i denne saken, er at her begynner vi faktisk ikke på scratch. Hvis man leser proposisjonen, vil man jo se at mye av planarbeidet faktisk allerede er gjort. Så når man snakker om ni, ti til tolv år her – akkurat i denne saken i hvert fall – håper jeg at dette kan gå mye fortere enn som så, fordi mye av arbeidet allerede er gjort.

Så helt til slutt: Jeg gleder meg over at prosjektet nå kan settes i gang. Det er en viktig sak for regionen, for Kongsvinger, for hele Hedmark og for Oslo-distriktet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.