Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [14:07:10]: (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om 4 mrd. kr ekstra i straksbevilgning til vedlikeholdstiltak på veinettet.

Fremskrittspartiet fremmer forslag i saken om en ekstra straksbevilgning til vedlikeholdstiltak på veinettet på 4 mrd. kr i år, 2011. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag. Øvrige partier vil sikkert redegjøre for sine syn.

Tilstanden på norsk veinett – riks- og fylkesveier – er ikke bra. I 2009 og i 2010 har vedlikeholdsetterslepet økt. Regjeringens ambisjon for 2011 er at etterslepet ikke skal øke ytterligere. Det er ulike syn på om det vil være mulig med årets budsjett. Utgangspunktet for Fremskrittspartiet er også at landet nå har hatt to harde vintre som har gjort vondt verre. Vi har hatt to harde vintre som har gått hardt ut over veinettet. 2010 – av de to årene som er nevnt – er også det første året med forvaltningsreform, der fylkene har hatt ansvar for 17 000 km mer vei. Tidligere riksveier er blitt fylkesveier – rettere sagt: Tidligere dårlig vedlikeholdte riksveier er blitt dårlig vedlikeholdte fylkesveier. Mange fylker sier de sliter med denne tvangspåførte oppgaven. De trenger finansiell hjelp til å ruste opp det økte fylkesveinettet.

Tilstanden for norsk veinett er ikke bra. I 2010 målte Statens vegvesen selv at 53 pst. av fylkesveinettet hadde en dekktilstand på dårlig eller svært dårlig. Det var store variasjoner mellom fylkene. Slik kan vi ikke ha det. Fylkesveinettet er selve ryggraden i verdiskapingen over hele landet. Dårlig vei gir økt avstandsulempe, økte kostnader, økt transporttid, unødige transportskader, økt trafikkrisiko og svekket konkurransekraft. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet foreslår en ekstrapakke til veivedlikehold.

Hva sier så regjeringen – samferdselsministeren? Jo, i brev datert 11. mai i år sier hun:

«Forslagsstillerne foreslår en ekstra tildeling til vedlikehold i 2011 på totalt 4 milliarder kroner. Etter Samferdselsdepartementets mening er det ikke mulig å bruke så mye ekstra på vedlikehold i inneværende år.»

Senere i brevet heter det:

«Samferdselsdepartementet viser til forslaget om å øremerke midler til vedlikehold på fylkesvegnettet. (…) Prinsipielt sett bør eventuelle økte bevilgninger til vedlikehold på fylkesveg nettet komme i form av rammetilskudd.»

Regjeringspartiene følger opp: Fremskrittspartiets urealistiske overbudspolitikk vil ikke være gjennomførbar.

La oss se hva vi faktisk foreslår: 4 mrd. kr fordelt mellom riksveier og fylkesveier. I snitt betyr det 2 mrd. kr på 19 fylker. Deler vi det likt, blir det 100 mill. kr på hvert.

Men vi har vært grundigere enn som så. I representantforslaget er det gitt en fordeling mellom fylkene basert på veilengde. Det er også foreslått at 1 mrd. kr av de 4 mrd. kr skal øremerkes til vedlikehold av broer og tunneler der det er et spesielt stort etterslep på vedlikeholdssiden. Tabellen står på side 2 i forslaget.

Noen smakebiter:

• Østfold vil få 120 mill. kr til veier og 40 mill. kr til broer og tunneler

• Oppland vil få 180 mill. kr til veier og 60 mill. kr til broer og tunneler

• Nord-Trøndelag vil få 171 mill. kr til veier og 57 mill. kr til broer og tunneler

Om dette sier regjeringspartiene: Fremskrittspartiets urealistiske overbudspolitikk vil ikke være gjennomførbar.

Flere smakebiter:

• Buskerud vil få 132 mill. kr til vei og 44 mill. kr til broer og tunneler

• Telemark vil få 122 mill. kr til veier og 44 mill. kr til broer og tunneler

Om dette sier regjeringspartiene: Fremskrittspartiets urealistiske overbudspolitikk vil ikke være gjennomførbar.

Dette mener Fremskrittspartiet er mulig både tidsmessig og kapasitetsmessig, og forsvarlig. Skulle det knipe med tiden, kan midlene senere gjøres overførbare fra 2011 til 2012. Kapasiteten mener vi finnes både i norsk marked og gjennom utenlandske entreprenører. Når jeg snakker med mindre entreprenører over hele landet, sier de at det finnes kapasitet.

Vi har merket oss at besvergelsene fra regjeringspartiene ikke følges opp, heldigvis, av Høyre eller Kristelig Folkeparti, men at de to partiene peker på det samme som Fremskrittspartiet, nemlig at det er behov for ekstra midler til veinettet.

Fremskrittspartiet fremmer altså eget forslag om ekstra innsats, og mener det er fullt forsvarlig å gjennomføre i 2011.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gorm Kjernli (A) [14:12:37]: Det er ingen tvil om at det er viktig for både framkommeligheten og sikkerheten på norske veier at vi sørger for å ta vare på og vedlikeholde de veiene vi har. Det er et tverrpolitisk ønske om det. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen som mål å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på norske veier. Det er en formidabel oppgave når vi vet hvordan det etterslepet har fått utvikle seg over år.

Ikke noe land kommer noen gang dit at alle veier er i tipp topp stand til enhver tid – i Utopia kanskje, men der lever de færreste av oss. Men det er ingen tvil om at vi har en jobb å gjøre for å bedre veistandarden i Norge. Med vedlikeholdsbudsjettet for 2011 stopper vi forfallet på norske veier. Nå starter jobben med å ta igjen etterslepet.

Når vedlikeholdsbudsjettet øker med 60 pst. fra 2010 til 2011, er det ingen tvil om at man tar dette på alvor. Jeg er fortsatt noe mer usikker på hvor alvorlig jeg skal ta representantforslaget fra Fremskrittspartiet, som altså vil ha en ekstrabevilgning som er nesten tre ganger større enn det vi bruker på vedlikehold i 2011. Hvordan kan de tro at det er mulig å få brukt 4 mrd. kr ekstra på sju måneder? Det er en gåte. Men det er litt artig av Fremskrittspartiet sier at de åpner for at de pengene også kan overføres, når vi vet hvilken kritikk som har kommet tidligere når penger har blitt overført fra et år til et annet.

Vi vet at innenfor eksisterende kontrakter har Statens vegvesen anledning til å øke kontraktene med inntil 15 pst. av kontraktsummen. Det utgjør til sammen 270 mill. kr for riks- og fylkesveinettet. Nye anbud er mulig, men ikke i størrelsesorden 4 mrd. kr ut dette året. Det er artig å foreslå milliarder til populære tiltak. Særlig fornuftig er det nok ikke for et parti som sier at det ønsker makt.

Da fylkeskommunene overtok ansvaret for de nye fylkesveiene i 2010, ble rammene styrket med 1 mrd. kr utover de pengene staten hadde brukt på de samme veiene, som fylkene også fikk. Denne rammen er videreført i 2011. Altså er det mer penger til de veiene nå enn tidligere, hvis fylkene bruker pengene på samferdsel. Erfaringene viser at fylkene stort sett gjør det, og noen mer til. Fylkene tar ansvar, og det er bra. Et fylke som ikke tar det ansvaret, men som satte noen pengene på bok, er mitt eget fylke Akershus, styrt av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dersom Fremskrittspartiet er bekymret for fylkene som veieiere, bør de gå på sine egne og ikke på Arbeiderpartiet. Vi ga fylkene mer penger til vei. De blå-blå velger å ikke bruke dem. Det er dårlig nytt for innbyggerne i Akershus, som får dårligere veier med høyre- og fremskrittspartipolitikk.

Det vil være en viktig oppgave framover å styrke vedlikeholdet av veiene. Den oppgaven vil Arbeiderpartiet og regjeringen ta. Men vi vet, i likhet med Høyre og Kristelig Folkeparti, at vi ikke kan gå for det overbudsforslaget Fremskrittspartiet fremmer. Det lar seg ikke gjennomføre. Derfor går regjeringspartiene imot forslaget.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [14:15:53]: Alle som kjører på norske veier, nærmest uansett hvor man kjører, merker og bemerker at veikvaliteten er særdeles dårlig. Det hjelper ikke at de rød-grønne skylder på forrige regjering, når Norge har vært sosialistisk styrt i nesten 50 av de siste 66 årene. Da virker det tafatt og banalt å skylde på andre, noe dagens regjering gjør omtrent daglig.

Vedlikehold av veier er viktig, noe som Arbeiderpartiet har slurvet med i årevis. Derfor er vi nødt til å se i øynene – enten vi vil eller ikke – at nå må noe gjøres. Det må ekstraordinære tiltak til for å få bukt med noe av forfallet på veiene. Når staten overfører 27 000 km veier til fylkene, må det også følge nok penger med, slik at fylkene kan gjøre en bedre jobb enn det staten har gjort. Ellers minner det mistenkelig om dem som tror at regningene forsvinner når man kaster dem.

Det blir for lite penger bevilget dersom staten overfører like mye midler til fylkene som det de selv brukte på veiene. Da blir resultatet slik som nå. Vi har jo sett hvordan forfallet florerer når man bruker så lite penger, og fylkene kan ikke trylle mer enn det staten kan.

4 mrd. kr til strakstiltak burde være en smal sak når staten har tjent 23 mrd. kr mer i oljeinntekter enn budsjettert, og det bare hittil i år.

For Aust-Agder ville det etter vår modell bli 96 mill. kr ekstra til veivedlikehold og 32 mill. kr til vedlikehold av broer og tunneler. For Vest-Agder, som også ligger mitt hjerte nært, vil det utgjøre 126 mill. kr til veivedlikehold og 42 mill. kr til broer og tunneler. Begge fylkene vil ha god bruk for pengene, og innbyggerne ville ha fått bedre og tryggere veier.

Øyvind Halleraker (H) [14:17:52]: Vi har fra Høyres side skrevet inn i denne innstillingen at vi har stor forståelse for forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse. Vi tror den er tilnærmet helt riktig. Derfor stusser jeg litt over regjeringen og regjeringspartiene her i salen som velger nærmest å angripe det forslaget som useriøst. Jeg skal ikke gå inn i noen karakteristikker av forslaget og tempoet som sådant, men jeg syns nok at en smule mer ydmykhet hadde vært på sin plass, når man åpner avisene daglig – også fagtidsskrifter – og får rapporter om hvordan veiene stadig blir dårligere, og hvordan folks oppfatning av veiene er. Det er jo det vi som har ansvaret her, må ta inn over oss. Det syns jeg kanskje ikke har vært særlig framtredende fra regjeringspartienes side så langt iallfall.

Alle partiene i denne salen har ansvar for den situasjonen vi er kommet i. Det er det ingen tvil om. Det har helt klart i ganske mange år ikke vært prioritert nok til vedlikehold i forhold til investeringer. Men det er hvordan vi velger å håndtere det i dag, som skiller oss. Fra Høyres side mener vi at veikapitalen må vi vedlikeholde i et fornuftig tempo, ellers vil kostnadene bare bli unødvendig store i neste omgang. Eller for å bruke senterpartisjargong: Veikapitalen må odles for stadig å bli bedre og gis videre til neste generasjoner.

Jeg vil slå et slag for litt nytenkning. Fra Høyres side har vi gang på gang lansert et vedlikeholdsfond hvor avkastningen kan gå uavkortet – og helt uavhengig av andre budsjetthensyn – til å ta igjen dette enorme etterslepet, i tillegg til de vedlikeholdsoppgaver som jo er presserende hvert eneste år. Da ville vi kommet mye raskere til målet enn det regjeringen beskriver i sine dokumenter. Jeg inviterer nok en gang statsråden til å ytre seg om dette. Hun har jo i sitt strategidokument etter min mening lansert flere oppløftende tanker om neste NTP som går langt i retning av det vi har foreslått på en del andre felt. Så kanskje dette også kunne være en linje som statsråden og regjeringen kunne slå inn på. Det er iallfall ingen tvil – det ser alle – at det er behov for ekstraordinære tiltak for å sette veiene i den stand de bør være.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:21:28]: Vedlikehold av infrastruktur er veldig viktig, det deler jeg forslagsstillernes syn på. Jeg tror at et stort og bredt flertall i Stortinget er opptatt av og ser behovet for å vedlikeholde og for å investere, for å sikre at vi får økt framkommelighet, og for at trafikksikkerheten skal øke.

Jeg er veldig glad for at regjeringen i budsjettet for 2011 har bevilget midler som gjør at de stopper forfallet på veinettet i Norge. En vedlikeholdsbevilgning på 1,55 mrd. kr i 2011 er en økning på 60 pst. Det er en vesentlig økning.

3 600 km vei får nytt dekke i løpet av dette året. Det kommer til å bety veldig mye. Det er viktig at etterslepet tas igjen. Derfor må vi også legge tungt til rette for å satse på vedlikehold i kommende budsjett, slik at man får tatt igjen det som er forsømt i massevis av år.

Fylkeskommunene bygger vei som aldri før. De vedlikeholder og bygger ny i stor stil. Kritikken mot at de skulle overta ansvaret, har stilnet. Det er veldig lite negativt å høre om den nye veieieren. Tvert imot har de tatt ansvaret på en veldig god måte.

Når det gjelder det konkrete forslaget fra Fremskrittspartiet, viser jeg til det brevet som kom fra Samferdselsdepartementet, der man peker på at det ikke vil være mulig i inneværende år å ta i bruk en slik bevilgning når vi er kommet så langt ut i året. Men i tillegg til det som representanten Kjernli pekte på, vet man jo at det også skal lyses ut på anbud, og at det er en omfattende prosess knyttet til det. Det vil også ta tid. Det vil ta måneder før det er klart, og da er vi nesten ved årsskiftet. Da vil det ikke få stor effekt for dette året. I tillegg er det vist til at innenfor de eksisterende asfaltkontraktene er det ikke mulig å øke mer enn inntil 15 pst. på riks- og fylkesvegnettet. Så det ligger i bunnen av det som jeg oppfatter som positivt ment fra forslagsstillernes side i denne saken.

Når det er sagt, skal Statens vegvesen utrede behovet for drift og vedlikehold nærmere fram til forslag om rullering av Nasjonal transportplan 2014–2023, eller det vedtaket som vi skal gjøre i 2013. I dette arbeidet inngår også å utrede hva som trengs for å ta igjen forfallet i veiinfrastrukturen. Da får vi en helhetlig oversikt som gjør at man sterkt kan satse på vedlikehold også i neste NTP. Det er vi nødt til å gjøre hvis vi skal ha den framdriften på utbygging og vedlikehold over hele landet som er nødvendig både for trafikksikkerhet, framkommelighet og for økt verdiskaping.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:24:55]: Regjeringa meiner at vedlikehaldet av norske vegar er svært viktig. Løyvingane til veg er no på eit historisk høgt nivå. I budsjettet for 2011 er det sett av 1,55 mrd. kr til vedlikehald. Det vil sikra at forfallet på vegnettet stansar. Det høyrest kanskje ikkje så imponerande ut, men vi må hugsa på kva for ei formidabel oppgåve vi her står overfor.

Her er mange år med det vi kan kalla for unnlatingssynder. Det skjer no ei betring månad for månad, men her er mykje ugjort. I samband med arbeidet med etatane sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 er Statens vegvesen beden om å greia ut nærare behovet for drift og vedlikehald. I dette inngår òg å vurdera kva som trengst for å ta igjen forfallet i veginfrastrukturen.

Eg registrerer at komiteen sitt fleirtal, med medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til Statens vegvesen si kartlegging av vedlikehaldsetterslepet. Fleirtalet meiner at dette ikkje betrar vegnettet, men kan føra til utsetjing av opprustinga av vegnettet og dermed ytterlegare forfall. Eg må seia meg djupt ueinig i denne påstanden. For å sikra at vi får mest mogleg veg for pengane, er det avgjerande at innsatsen blir retta inn dit han gjev størst nytte. Vegstyresmaktene må ha ein plan for vedlikehaldsarbeidet. Strekningane med størst behov må utbetrast fyrst.

Så har forslagsstillarane føreslått ei ekstra løyving på 4 mrd. kr til vedlikehald i år. Eg må faktisk få lov til å minna om at det ikkje berre er å ausa midlar inn i anleggsmarknaden eller i eksisterande asfaltkontraktar. Anbod må lysast ut, og tilboda må vurderast. I tillegg er det ofte nødvendig med planavklaringar i forkant av arbeidet, og alt dette tek tid. Statens vegvesen klarer ikkje å bruka så mykje meir på vedlikehald i år.

Så merka eg meg at det òg er føreslått øyremerkte midlar til vedlikehald på fylkesvegnettet. Det nye fylkesvegnettet er etter forvaltingsreforma rammefinansiert i tråd med hovudprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Rammefinansiering gjev rom for lokale prioriteringar baserte på lokale behov og gjev samla sett lite administrasjon og den mest effektive og treffsikre ressursbruken. Prinsipielt bør jo ein eventuell auke i løyvingane til vedlikehald på fylkesvegnettet difor koma i form av rammetilskot.

Eg har teke mål av meg til eit tipp topp moderne hovudvegnett i løpet av dei komande 20 åra. Det er basert på den stamvegnettutgreiinga som etatane har kome med så langt. Eg meiner det er tre viktig føresetnader for det. Den fyrste er meir midlar. Den andre er meir effektiv planlegging, og den tredje er å byggja meir samanhengande. Så bør det vera eit fjerde punkt her for å få dette til. Det er å ta betre vare på det vegnettet vi har i dag.

Når det gjeld situasjonen på fylkesvegnettet, er det ingen tvil om at det òg der er mykje å ta igjen. Vi sende altså i 2010 over midlar som følgde dei vegane som fylkeskommunane overtok, tilsvarande den standarden som dei hadde då, så ein 1 mrd. kr ekstra som vart vidareført, og i tillegg den rentekompensasjonen som gjev moglegheit til å bruka inntil 2 mrd. kr meir.

Eg er glad for at det er mange fylkeskommunar som her har følgt opp, at det er mange fylkeskommunar som kjenner ansvaret sitt så langt at dei til og med har trødd til med eigne midlar utover det som følgde med ved overtakinga av vegane. Desto meir forunderleg er det at det faktisk er fylke som har funne å prioritera veg ned og andre føremål opp. Det er det òg eksempel på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [14:30:13]: To spørsmål: Mener statsråden at det ikke er behov for mer penger til vedlikehold av riksveier og fylkesveier i 2011? Så vidt jeg husker – hvis man leter litt i revidert budsjett – er det vel null å finne. Mener statsråden at det ikke er behov for mer midler?

Det andre spørsmålet er: Hvis det skulle komme mer midler, hvor mye kan man klare å ta unna? Hva er statsrådens syn på hvor mye man kan klare å ta unna av ekstra midler til veivedlikehold i en revidert statsbudsjettsammenheng? Vi er jo nesten der nå – vi er kommet til begynnelsen av juni.

Eller er det slik at statsråden faktisk sier at det ikke er mulig å bevilge ekstra midler, utover det som den til enhver tid sittende regjering har dimensjonert som det ansvarlige beløpet når budsjettet for tolv måneder behandles i oktober, november og desember, før kalenderåret starter?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:31:17]: I revidert budsjett fann vi det viktig å prioritera både meir til planmidlar og meir til trafikktryggleikstiltak. Det siste er jo i seg sjølv òg betre vedlikehald – altså det å følgja E18 over i E39 og sørgja for trafikktryggleik, midtdelarar og annan utbetring langs den vegen. Det var det vi fann å prioritera i budsjettet for denne sektoren.

Så er det òg slik at vi spurte Statens vegvesen om kor mykje som skulle til for å stoppa forfallet. Vi fekk svar, og dei har fått dei midlane. Med den erfaringa som eg har frå årsskiftet 2010–2011, tør eg ikkje svara eksakt at dei ikkje kan bruka meir midlar i 2011 om dei hadde hatt meir til disposisjon. Men at 4 mrd. kr er klart utanfor alle tal, er heilt sikkert.

Øyvind Halleraker (H) [14:32:43]: Det har vært et tema her om enkelte fylkers prioritering i forhold til veisektoren etter overføring av oppgaver. Jeg ser ikke bort fra at det som skjer i denne sammenheng, nettopp er det som Høyre advarte mot i denne reformen, nemlig at man er såpass sultefôret på andre oppgaver og i andre sektorer at man må bruke pengene der. Det er nok forklaringen på dette.

Så blir rentekompensasjonsordningen trukket fram fra statsråden gang på gang. Det er selvfølgelig bra med en rentekompensasjon. Men lånene som tas opp, må betales tilbake uansett, så det blir jo en betydelig ekstrakostnad. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil hun videreføre denne rentekompensasjonen i neste tiårsperiode? Vil den bli inflasjonsjustert, slik at den får samme verdi – eller kanskje helst økes?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:33:50]: Til fylkeskommunane sine prioriteringar: Eg er einig i at det kan liggja ulike behov til grunn. Eg veit frå mitt eige fylke, Rogaland, at der er det noko raud-grøn sårheit i forhold til at det blir brukt uforholdsmessig mykje nye midlar til ein vidaregåande skule som sikrar ein ny og betre vidaregåande skule, men som ikkje gjev nye elevplassar. Så det kan vera litt forskjellig, men at det er lokalt ein må avklara korleis dei midlane som kjem i rammene til fylkeskommunane, skal brukast, står eg fast ved.

Rentekompensasjonen er varsla vidareførd i Nasjonal transportplan. Om han skal oppgraderast, (presidenten klubbar) kjem vi tilbake til. Eg registrerer no i budsjettet for 2011 at (presidenten klubbar) det er meir enn det var i 2010 – altså ei justering.

Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at når det røde lyset slukner, så er taletiden over.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:35:08]: Ja.

Knut Arild Hareide (KrF) [14:35:15]: Eg vil bore litt vidare, knytt til problemstillinga om fylka er gode vegeigarar eller ikkje. Det er ikkje lagt fram for Stortinget tal som slår fast det eine eller det andre. Derfor overraskar dei signala som statsråden gir her, meg litt, for mi oppleving har vore at fylka har vist eit veldig stort engasjement og òg evne til innafor sine rammer til å prioritere nettopp samferdselsformål. Det gjeld òg Akershus fylke, som har vist ei betydeleg evne bl.a. til satsing på kollektiv, som har vore heilt nødvendig, og som òg gir auka kollektivdel i Akershus. Det synest eg er veldig bra.

Så mitt enkle spørsmål til statsråden er: Synest statsråden at fylka har vore gode vegeigarar dette eit og eit halvt året dei har hatt moglegheit?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:36:11]: Svaret på det er ja.

Når det gjeld den talmessige sida, er den undersøkinga eg har sett så langt, frå MEF – altså Maskinentreprenørenes Forbund – som viser at fylkeskommunane totalt sett har brukt meir midlar enn staten brukte på dei tilsvarande vegane. Det endelege talet – altså rekneskapstala for fylkeskommunane – vil liggja føre seinare i juni, så då får vi sjå meir korleis biletet ser ut frå fylke til fylke.

Elles var det ikkje eg som brukte Akershus, det var representanten Kjernli som brukte det eksemplet. Eg brukte Rogaland, og eg trur òg Hareide kjenner til, frå debattar som har gått i avisene i Rogaland, korleis midlane er brukte der. Eg held likevel fast ved at fylkeskommunane er gode vegeigarar. Det blir framleis rammetilskot, og så må vi saman sørgja for rammer tilsvarande dei utfordringane som er.

Arne Sortevik (FrP) [14:37:30]: Det kan godt hende at fylkeskommunene er gode veieiere, men de er, iallfall en god del av dem, nokså fortvilte veieiere. De gir uttrykk for at de trenger mer hjelp enn det de har fått gjennom de overføringene som fulgte forvaltningsreformen og denne enestående sjenerøse ordningen vi har for å få lov til å låne penger til å rydde opp i gamle, statlige synder på tidligere riksveier. Det er jo litt av bakteppet når vi deler halvparten av vår pakke til fylkeskommunene.

Men hovedgrunnen for å ta en ny replikk var jo å følge opp det svaret jeg fikk i første replikk. Da er det faktisk slik at vi er enige om at det er behov for mer, slik som jeg tolker svaret, men vi er uenige om beløpets størrelse. Hva er statsrådens beløp? Hva mener statsråden er mulig – innenfor de rammer og muligheter som statsråden ser – å dimensjonere i ekstra veivedlikehold i 2011?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:38:32]: Mitt engasjement for å stoppa forfallet har faktisk medført 60 pst. i auka løyvingar til Statens vegvesen frå 2010 til 2011 til vedlikehald. Då er det slik at eg har ikkje brukt tid og krefter no på å uteska Statens vegvesen på kor mange millionar frå eller til dei eventuelt vil kunna bruka. Eg synest det er flott at dei no brukar dei 60 pst. og stoppar forfallet, at dei sørgjer for dei tusen kilometrane med asfalt som vi har bestilt no i sommar, som òg går på vedlikehald, og at dei elles gjer det dei kan for både å planleggja og setja i verk dei prosjekta som er tenkte for 2011.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Merete Sønsterud (A) [14:39:54]: Fremskrittspartiet snakker her om at vi har en regjering som svekker konkurransekraften og konkurranseevnen i Norge, og de forsøker å forklare oss at de ikke driver overbudspolitikk. Altså her snakker vi om 4 mrd. kr. Vi har tre veiprosjekter som vi har snakket om tidligere i dag, som Fremskrittspartiet også har mer penger til enn alle de andre. Jeg har ikke regnet på det, men vi snakker om noen hundretalls millioner her også. Og i tillegg til dette la meg tilføye: Alle bommene skal fjernes, de skal redusere bensin- og dieselavgiften, nybilavgiften skal fjernes; bare her er det snakk om i underkant av 60 mrd. kr. I tillegg har vi dette halvåret – hvis vi ikke tar helt feil – hørt mye om at Fremskrittspartiet har mer penger til det meste. Det er alt fra sykehus til brannskoler.

Norge må føre en ansvarlig økonomisk politikk som ikke undergraver norske industriarbeidsplasser og ikke øker presset på renten. Når man vil pøse på med mer oljepenger til investeringer i Norge, vil det styrke kronen. Når kronekursen stiger, betyr det at vi kan kjøpe varer i utlandet billigere, men det betyr også at norske varer blir dyrere å selge i utlandet. For den delen av næringslivet som konkurrerer med utlandet, er høy rente og sterk krone derfor en ulempe. Vi taper i kampen mot utenlandske bedrifter. Resultatet er at de konkurranseutsatte bedriftene må si opp folk, og arbeidsledigheten går opp. Det er først og fremst alvorlig for dem det gjelder, men også for økonomien totalt sett. Samtidig vil renten gå opp og ramme vanlige folk med hus- og billån, som vil få økte månedlige utgifter. Vi trenger ansvarlighet og forutsigbarhet i norsk økonomi.

Godskesen har i dag snakket om alt det ille sosialistene gjør for landet. Jeg tror nok at norsk næringsliv og norske arbeidstakere skal være glade for at det er den regjeringen vi har i dag, som styrer landet, og ikke Fremskrittspartiet. Og når det gjelder konkurransekraft og hva vi gjør for næringslivet, bare minner jeg om at det siden 2005 er skapt 250 000 nye arbeidsplasser i dette landet, to tredjedeler av dem er i privat sektor.

Arne Sortevik (FrP) [14:42:25]: Jeg skal forsøke å la være å hisse opp noen, slik at det blir siste innlegg.

Jeg vil bare vise til at, så vidt jeg ser, er beløpet på post 23 på statsbudsjettet for 2011, som er trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger, på vel 7 mrd. kr. Det er et forslag om å øke det med 2 mrd. kr – det er altså under 30 pst. økning – og det sier statsråden er umulig.

La meg minne om at fylkeskommunene ber om hjelp til å bedre fylkesveinettet, som er i dårlig forfatning. La meg minne om at riksveinettet i 2009 og i 2010 er blitt dårligere. Avisene, media, har også i år vært fulle av begredelige eksempler på det. Regjeringen lukker øynene og lukker ørene.

Fremskrittspartiet mener det trengs mer innsats på veivedlikehold. Det vil på ingen måte ødelegge økonomien. Gode veier smører derimot økonomien. Det er fullt forsvarlig å øke dimensjoneringen på veivedlikehold, slik Fremskrittspartiet foreslo.

Freddy de Ruiter (A) [14:43:52]: Selv om det er transportkomiteen som har debatt, tror jeg det er veldig viktig å se litt utover vårt område når en vurderer Fremskrittspartiets politikk. Det har jo allerede andre representanter vært inne på.

Vi har nettopp vært gjennom en finanskrise, og det ser faktisk ut som at Norge kommer seg gjennom denne finanskrisen. Det er ingen tilfeldighet. Vi gikk inn i den med den laveste arbeidsledigheten i Europa og kommer ut med den laveste arbeidsledigheten i Europa. Det er heller ingen tilfeldighet. Som det ble sagt tidligere: Det er skapt 250 000 nye arbeidsplasser mellom 2005 og 2009, og de fleste i privat sektor. Det er heller ingen tilfeldighet.

Når jeg hører Fremskrittspartiet og ser alle forslagene som kommer på område etter område, og det foreslås milliarder hver uke her i salen, tenker jeg på en sang jeg hørte for ikke altfor lenge siden, som lød noe sånt som: «Alt du vil ha, skal du få, alt du peker på.» Det skulle vel kanskje si alt.

Men jeg har et spørsmål til Fremskrittspartiet, og spørsmålet er rett og slett: Hva vil dere egentlig prioritere? Er det sånn at det er veldig enkelt å sitte i opposisjon og bevilge milliarder av kroner hver eneste uke her på Stortinget, eller er det noen spesiell ting dere faktisk vil prioritere? Er det sånn at dere har ført den samme politikken når dere har kommet i nærheten av makt? Har dere da klart å få ut så mange milliarder til alle gode formål?

Og også en utfordring til Høyre: Kan Høyre være bekjent av en sånn uansvarlig pengebruk på område etter område? Er dette det partiet dere vil samarbeide med?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 4416)