Hallgeir H. Langeland (SV) [13:56:35]: (ordførar for saka): Ein samla komité er i utgangspunktet svært fornøgd med sivilombodets arbeid. Det kjem fram av det me har skrive om årsmeldinga, og det er heilt tydeleg at jobben som er gjord, er me frå Stortingets side fornøgd med. Derfor kan sivilombodet og hans tilsette gå med rak rygg med omsyn til det arbeidet som ein gjer på vegner av ombodet.

Så eg vil seia at sivilombodet er ein viktig institusjon, for alle kan koma til – dei som føler seg urettferdig behandla, som føler at lov- og regelverk ikkje svarer til dei forventningane dei har. Det fører jo då òg til at folks demokratisyn og den rettsoppfatninga som er, utvidar seg i forhold til at ein får meir kunnskap om kva for reglar som gjeld, kva for lovverk og rutinar som gjeld.

Ein samla komité meiner at det er viktig for Noreg og for sivilombodet at den verksemda som blir driven, blir enda betre kjend i det norske samfunnet, gjennom meir aktiv informasjon.

Det er òg slik at det store biletet i forhold til saksbehandlingstida hos sivilombodet er at behandlingstida går ned, mens talet på klager går opp. Det er jo forunderleg når ein har ei raud-grøn regjering at talet på klager går opp, men me får jo berre ta til etterretning at det kanskje har noko å gjera med at kunnskap om at det er eit sivilombod, er til stades blant folk flest.

Som i tidlegare meldingar er det jo sånn at det er ein del gjengangarar. Nav-systemet er jo ein kjent gjengangar. Nav har veldig mange klager, men det er òg andre forvaltingsnivå som har eit høgt klagenivå: fylkesmenn, kommunal forvalting, skatteetat, utlendingsnemnd, utlendingsdirektorat osv. Det viser seg at det er dei same som går igjen. Det er litt bekymringsfullt for oss i kontroll- og konstitusjonskomiteen at det liksom ikkje skjer noka utvikling, men at klagenivået, og dei som blir klaga på, stort sett er det same kvart år.

No grip jo kontroll- og konstitusjonskomiteen fatt i eitt område, nemleg det som sivilombodet skriv, altså bruken av utstrakt varetekt. No sit jo justisministeren her, og det er jo ei av dei bekymringane som me følgjer opp frå kontroll- og konstitusjonskomiteen si side, nemleg at ein må få ned talet på overskridingar på varetektsbruk. Det ein samla komité eigentleg seier til regjeringa, er at ein må rydda opp i dette, sånn at det blir redusert bruk av varetekt i landet.

Etter å ha hatt ei orientering frå sivilombodet sjølv fann me ut, spesielt «linka» opp til saker der det viser seg at sivilombodet brukte vanvitig mykje tid på å koma inn i forvaltningsnivået ved å få lesa dokument som dei kan halda seg til, at saksbehandlingstida blei mykje lengre på ein del område, og av og til kom ein ikkje inn og fekk lese dette. Det har komiteen rydda opp i før. Men så har komiteen funne ut at me faktisk ønskjer å gå inn og endra lov- og regelverket på dette området, og leiaren av komiteen er i gang med eit arbeid for å fremja det på vegner av alle partia i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Så det kjem som eiga sak. Det kjem etter at me ser at sivilombodet kan få betre arbeidsforhold når det gjeld openheit i forvaltninga.

Eg har no konsekvent brukt sivilombodet som namn på sivilombodsmannen. Grunnen til det er – som tidlegare – at dette er eit noko arkaisk uttrykk i forhold til den likestillingspolitikken ein ønskjer å føra. Riktig nok er det slik at dei borgarlege partia meiner at ordet «sivilombodsmannen» er ein viktig eksportartikkel. Men vårt utgangspunkt er at me på sikt, f.eks. i 2013, må endra dette på lik linje med likestillingsombod, forbrukarombod osv.

Heilt til slutt gjeld det eit spørsmål teke opp i komiteen om kjeldeskatten, som eg reknar med at leiaren av komiteen vil koma tilbake til, som er eit punkt der komiteen skil lag.

Eg sa heilt til slutt, men eg har ei siste sak, nemleg ein positiv omtale av sivilombodet knytt til petroleumslova. Det viste seg at det var halde tilbake opplysningar – Stortinget fekk ikkje dei opplysningane me skulle ha om saksbehandlingstid. Men sivilombodet fekk denne saka opp, og dermed fekk me ei anna behandling av denne i Stortinget. Det var litt morosamt at det var ein tidlegare medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen som administrerte dette departementet, der dette hemmeleghaldet skjedde, men det er altså no rydda av vegen.

– Takk, president.

Anders Anundsen (FrP) [14:02:36]: (komiteens leder): Siden det er konstitusjonskomiteen som har saker til behandling i dag, har jeg lyst til å gratulere oss alle med dagen. Den 7. juni 1905 vedtok representantene i denne salen at vi skulle løsrive oss fra svenskekongen Oscar II. Derfor har jeg lyst til å gratulere oss med dagen.

Så til saken. La meg først få takke saksordføreren for et godt arbeid med innstillingen, som er nesten enstemmig. Det er et par punkter der vi skiller lag. Det kommer jeg litt tilbake til. Ikke minst vil jeg takke for saksordførerens innsats for at komiteen nå har fulgt opp de merknadene vi har hatt tidligere, både når det gjelder sivilombudsmannen og berørte departementer.

Så synes jeg at på en dag som dette er det rimelig å avgi sivilombudsmannen en aldri så liten hyllest. Jeg tror mange undervurderer den rollen sivilombudsmannen har. Derfor synes jeg det er viktig å understreke at vi ser på sivilombudsmannen som vår forlengede arm og som en slags siste skanse for borgerne når forvaltningen ikke forholder seg til Stortingets vedtak og forutsetninger.

Jeg undrer meg fortsatt over den effektiviteten som faktisk råder i sivilombudsmannens lokaler. Når det nå nærmer seg omtrent 3 000 årlige klagesaker, og man har en realitetsbehandling på nærmere halvparten av disse, er det imponerende at man klarer å håndtere det med de rammene sivilombudsmannen har til rådighet. Jeg synes det er viktig å si det også.

Det er selvsagt ikke et klart mål at klageantallet skal gå opp, men det er et mål at borgerne skal være godt kjent med klageordningen til sivilombudsmannen, så godt kjent at de faktisk kan benytte seg av den når de har behov for det. Jeg mener det fortsatt er et godt stykke å gå før vi har kommet dit. Kanskje betyr det at sivilombudsmannen bør engasjere seg mer i media i konkrete saker hvor det faller naturlig.

Det er mye som tyder på at forvaltningen stort sett fungerer bra. Samtidig opplever mange at kontakten med forvaltningen er en slags kamp mot vindmøller. Det er ingen enkel kamp, og sivilombudsmannen bidrar til å gi mange av disse et slags pusterom, hvor det blir tatt på alvor og man får saken sin vurdert av en objektiv instans. Det er svært viktig.

Jeg vil også kort gi honnør for den nye formen på sivilombudsmannens årsmelding. Kort er vel egentlig det rette ordet å bruke, for den er blitt betydelig kortere. Den er oversiktlig og enkel å forholde seg til, samtidig som man kan gå inn på de enkelte klagesakene via nettsidene. Det synes komiteen også er en bra utvikling.

I 2009 tok komiteen opp at Norge har undertegnet, men ikke ratifisert OPCAT. Under behandlingen fikk komiteen forsikringer om at dette skulle følges opp av Utenriksdepartementet. Det er egentlig ikke skjedd, men det er på nytt kommet en lovnad om at ratifiseringen er nært forestående. Komiteen skriver i innstillingen at vi er tilfreds med svaret fra Utenriksdepartementet hva gjelder fremdrift på ratifiseringen. Men jeg synes likevel det er verd å merke seg at det kan umulig være akseptabelt om dette spørsmålet også kan bringes på banen om et år som et uløst spørsmål. Jeg vil også minne om at Stortinget for et år siden i tilsvarende sak avklarte at en mente at sivilombudsmannen skulle ha rollen som nasjonal forebyggende instans. Jeg regner med at Utenriksdepartementet følger opp det.

Det er også omtalt i innstillingen at partiene, som saksordføreren var inne på, vurderer å fremme et privat lovforslag om å endre sivilombudsmannsloven § 7, slik at annet ledd utgår. Bakgrunnen er å sikre sivilombudsmannen innsynsrett uten de begrensningene som noen mener følger av dagens lov. Dette vil vi komme til på egnet og ordinær måte. Men det er viktig å understreke at utgangspunktet for sivilombudsmannens kontroll er at han har rett til innsyn i de opplysningene og dokumenter han selv mener er viktige for å foreta kontrollen på Stortingets vegne.

På to punkter er komiteens innstilling ikke enstemmig. Det ene dreier seg om den litt merkelige diskusjonen som vi fikk demonstrert gjennom saksordførerens innlegg i dag, nemlig om sivilombudsmannens kjønnsnøytralitet, eller rettere sagt tittelens manglende kjønnsnøytralitet. Jeg synes egentlig det er litt trist at man år etter år skaper en stor diskusjon om tittel. I fjor så vi også at enkelte medier synes den uenigheten var viktigere enn hele årsmeldingen samlet sett. Det er ikke bra.

Den andre uenigheten er knyttet til dagens regler for dekning av saksomkostninger i saker der sivilombudsmannen anbefaler søksmål. Jeg er litt overrasket over at alle partier er tilfreds med at statsråden henviser til dagens regler og har et ønske om å presisere disse. Hele problemet med dagens ordning er at saksøker risikerer saksomkostninger. Det er risikoen som er avgjørende for om vedkommende faktisk våger å gå til søksmål eller ikke. En ordning hvor idømte saksomkostninger eventuelt kan ettergis fra statens side, er naturligvis ikke tilfredsstillende i et slikt bilde. Utgangspunktet for de fleste som klager til sivilombudsmannen, er nok at de ikke har den største tilliten til forvaltningen. Det å tro at borgere med denne grunnleggende misnøyen våger å stole på at «storebror stat» skal være velvillig hvis klageren taper saken i retten, fremstår etter vår vurdering som litt underlig. Derfor mener Fremskrittspartiet at en må se dette i et annet lys, og vi vil følge opp dette videre ved en senere anledning.

Så vil jeg til slutt sende en liten hilsen til finansministeren: Kildeskatten har ført en del skattytere opp i situasjoner som det er vanskelig å håndtere, rett og slett fordi den dokumentasjonen som Skatteetaten krever for å dokumentere at vedkommende skatter til det landet vedkommende bor i, ikke lar seg oppdrive. Derfor er det et sterkt signal når komiteen i innstillingen tar til orde for at dokumentasjonskravene må vurderes, slik at en kan sikre mindre byråkrati og unngå urimelige dokumentasjonskrav. Jeg regner også med at regjeringen følger opp dette.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:56]: Først vil jeg også, på vegne av Kristelig Folkeparti, gi uttrykk for at årsrapporten fra sivilombudsmannen – som han jo heter – har fått en veldig god form etter den omleggingen som har skjedd. Men la meg også føye til at vi er veldig tilfreds med det arbeidet som ombudsmannen utfører.

For å ta en liten visitt til denne navnedebatten som saksordføreren initierte, så er det jo litt trist at vi skal viske bort et av de få ordene vi har greid å eksportere fra det norske språk og ut i verden. Det skal vi da fjerne. Dette var bare en liten en passant til den debatten som Langeland tok opp.

Jeg har lyst til å sitere et par setninger fra årsmeldingen til ombudsmannen. For både når vi, for så vidt, behandler denne rapporten og Riksrevisjonens rapporter, så er det jo ofte det problematiske vi fokuserer på.

Ombudsmannen skriver følgende i sin årsmelding:

«I mange saker opplever ombudsmannen at klagerne har forventninger til forvaltningen som ikke kan bli innfridd. Årsaken til et slikt spenn mellom forventning og virkelighet er flere.»

Så har man en diskusjon om dette. Jeg tror dette kanskje er et av de store temaer – forvaltningen kontra befolkningen. Det er ikke noen særlig tvil om at kravene til norsk forvaltning øker hvert eneste år, og jeg tror vel også at skuffelsene vil øke i samme takt, for det er faktisk ikke mulig å innfri alle de krav som mange finner stadig mer naturlig å sette fram. Dette er noe av det ombudsmannen er inne på. La meg også sitere følgende fra årsmeldingen:

«Ombudsmannens erfaringer fra klagesakene er at vi generelt sett har en godt fungerende offentlig forvaltning i Norge.»

Det er selvfølgelig et forbedringspotensial, og det er jo det vi ofte bruker tiden på. Det er vanskelig ikke å komme inn på at veldig mange av klagesakene dreier seg om Nav og en del i den kommunale forvaltning. Her er det fortsatt en jobb å gjøre for de offentlige virksomheter.

Jeg slutter meg til det saksordføreren sa for øvrig. Jeg har bare lyst til å ta opp et par punkter fra vår innstilling. Det første nevnte komitélederen, og det er kildeskatten. Her er poenget følgende – og det synes jeg faktisk regjeringen må ta inn over seg: Norsk forvaltning ber om dokumentasjon som ikke lar seg oppdrive. Da synes jeg kanskje at forvaltningen bør gå i seg selv og ikke lempe den urimeligheten over på den enkelte. Så jeg håper at man tar det med seg når man går igjennom de dokumentasjonskrav som man pålegger norske borgere i utlandet.

Så må jeg bruke et par ord på et av våre departementer, og det er Olje- og energidepartementet. Det er et departement som ombudsmannen fant å måtte komme med en særskilt innberetning om til Stortinget for ikke så veldig lenge siden, fordi man fra dette departementet nektet sivilombudsmannen å få innsyn i et dokument som var avgjørende for ombudsmannens mulige vurdering av den saken han hadde på sitt bord.

Det bringer meg over til den siste saken, som Langeland var innom, nemlig endringene i petroleumsloven, der sivilombudsmannen har bedt om innsyn i et brev som en borger var nektet innsyn i. Da er det interessant å se hva Olje- og energidepartementet svarer til sivilombudsmannen, og som gjør at jeg lurer på om de overhodet har tatt inn over seg noe av den kritikken et samlet storting kom med under den særskilte innberetningen vi hadde til behandling for ikke lenge siden. Jeg siterer – dette er jo lesverdig i seg selv:

«Et innsyn i nevnte brev fra ESA ville kunne medføre presseomtale av saken eller omtale av den fra andre, og dette var det politisk viktig for regjeringen å forhindre. Dette var ikke minst viktig av hensyn til partigruppene på Stortinget, som lett ville kunne få forfeilede inntrykk av saken dersom den ble galt eller ukritisk omtalt offentlig før det var oppnådd enighet mellom departementet og ESA om en løsning.»

Bortsett fra at jeg har litt problemer med å se at det er Olje- og energidepartementet som skal ta hensyn til partigruppene i Stortinget, så er jo dette et utmerket, men et veldig trist eksempel på at når man vil seile under bekvemmelighetsflagg i et departement, så gjør man det, og da gjør man det med fulle seil – og bryter alle regler for å kunne oppnå det hemmelighold man selv mener er best. Jeg synes den saken illustrerer at sivilombudsmannen fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder å holde øye med våre departementer generelt, men kanskje ett departement spesielt. Det ville ikke vært unaturlig om det svaret som departementet har fått av ombudsmannen, også avstedkommer ytterligere grunnlag for å se nærmere på Olje- og energidepartement hos ombudsmannen.

Med det slutter jeg meg til innstillingen.

Per-Kristian Foss (H) [14:15:56]: Jeg har ikke mye å legge til saksordførerens innlegg, og etter forrige innlegg, fra representanten Syversen, har jeg heller ikke mye å legge til. Men jeg har likevel lyst til å belyse den politiske prosessen.

Stortinget går til det oppsiktsvekkende skritt, etter en innberetning fra ombudsmannen, enstemmig å pålegge en statsråd å utlevere dokumenter fordi statsråden åpenbart har tolket loven annerledes enn et enstemmig storting ønsker. Det skjer ikke ofte i parlamentarisk historie. Det skjedde i denne perioden overfor daværende olje- og energiminister. Det skulle man tro at – hva skal vi si – vakte en viss oppmerksomhet i regjeringen, i hvert fall ble notert, og man skulle tro at det i hvert fall i embetsverket ble notert. Men det har åpenbart ikke imponert noen i departementet hva Stortinget mener om det lovverk som Stortinget har hånd om. Det har ført til at man nå i innstillingen varsler at man skal fjerne enhver tvil i § 7 ved å endre den, og det skjer altså med pålegg fra regjeringspartiene selv.

Derfor har jeg lyst til å reise følgende spørsmål til tilstedeværende statsråd Storberget: Hva gjør regjeringen etter slike vedtak? Gjøres det kjent for andre regjeringsmedlemmer, slik at andre regjeringsmedlemmer kan unngå å komme i samme penible situasjon? Jeg antar det også gjelder nye regjeringsmedlemmer. Nå skulle man jo tro at den nåværende olje- og energiministeren hadde med seg en viss erfaring fra Stortinget på dette punkt og derfor ikke prøvde å tilbakeholde dokumenter. Men det styrker jo et inntrykk av at embetsverket på enkelte områder fungerer noe selvbestaltet.

Mitt spørsmål er: Redegjør angjeldende statsråd eller statsministeren i regjeringen for slike hendelser i Stortinget, og på hvilken måte følges det opp overfor embetsverket i departementene? Det er f.eks. et regjeringsråd på toppen, som overfor andre regjeringsråd kanskje kunne gjøre oppmerksom på at her har man et problem eller en utfordring, heter det vel på et slikt språk – altså: Her har man begått en tabbe, for å si det på en annen måte, og det gjøres oppmerksom på det videre. Det er i grunnen min utfordring til Storberget.

Jeg er for øvrig av den oppfatning at den norske forvaltning fungerer meget bra. Men det er nok en viss kultur i departementene, som jo bare har en begrenset del av forvaltningen, for å beskytte seg mot innsyn og presse og ubehageligheter som i beste fall tolket er et forsøk på å forsvare eller beskytte en statsråd, men som i praksis ofte har den motsatte effekt fordi det kommer ut likevel.

Til slutt vil jeg bare si til diskusjonen om vi har en ombudsmann eller et ombud. Vel, dette er Stortingets ombudsmann. Jeg er litt overrasket over regjeringspartiene som ikke har skjønt det, for de sier jo i innstillingen:

«Disse medlemmer ser for seg «Sivilombudet» som en passende, framtidig tittel.»

Hvis man ser det for seg, må man jo foreslå det. Det er Stortingets ombudsmann, det er altså ikke regjeringens ombudsmann. Men den sittende regjering har jo ikke forandret den spesielle tittelen «fylkesmann», som er regjeringens oppgave eventuelt å finne en kjønnsnøytral tittel på. Så dette er jo en slags demonstrasjonspolitikk av maktesløshet, slik det faktisk fungerer. For det er Stortinget som fastsetter denne tittelen, og hvis flertallet vil det, får de sannelig ha – ja, nå holdt jeg på å være i nærheten av et uparlamentarisk uttrykk – guts nok, for å bruke det uttrykket, til å foreslå det de faktisk mener og står for, og de har som sagt flertall i salen.

Presidenten: «Guts nok» kan passere.

Statsråd Knut Storberget [14:20:19]: Jeg vil på vegne av mitt eget departement, men også regjeringa, påpeke den selvfølgelighet det er at man studerer det sivilombudsmannen kommer til i sine saker, svært nøye. Dette er det selvfølgelig også dialog om mellom regjeringsmedlemmene. Når det påfølges av flertallsvedtak fra komiteen, og endog også enstemmighet, sier det seg sjøl at det har den største vekt.

Jeg skal nevne tre eksempler på det. Jeg mener at min erfaring fra Justisdepartementet gjennom de siste årene er at sivilombudsmannen har bidratt godt for å påpeke ganske såre punkter i justisforvaltningen, og hvor jeg mener at man også har fått inn bidrag som gjør det mulig å skape endring.

Det er tre eksempelsaker på dette som er nevnt i årsmeldingen. Det første er politiets metodikk når det gjelder pågripelser, særlig knyttet til noen enkeltsaker, og Obiora-saken i særdeleshet. Jeg mener at det som skjedde i politiet etter dette, særlig etter at sivilombudsmann også var involvert i saken, faktisk har bidratt til at man har kommet et langt stykke framover, enten det er spørsmål om utdanning på Politihøgskolen, eller nye regler, rutiner og retningslinjer fra Politidirektoratet på et særdeles viktig område. Det hadde også betydning da regjeringa valgte å innrømme Obioras etterlatte erstatning.

Det andre feltet som jeg har lyst til å trekke fram i særdeleshet, og hvor man ut fra sivilombudsmannens oppfatning i dag vil følge saken videre – og det er jeg glad for – er situasjonen på utlendingsinternatet på Trandum. I 2006 og 2007 var det helt åpenbart at det var helt nødvendig å få et regelverk som var robust, og som ivaretok rettssikkerheten for dem som var der. Men det var også helt åpenbart behov for at vi tok grep opp imot hvordan den materielle situasjonen var, og den innholdsmessige situasjonen, særlig for barn og familier, og hvor jeg mener sivilombudsmannens undersøkelser bidro godt til dette.

Vi er ikke ferdig med situasjonen på Trandum, det ser vi av innstillingen. Jeg merker meg det, men jeg registrerer også at både komiteen og for så vidt også sivilombudsmannen påpeker det som har skjedd av positiv utvikling på utlendingsinternatet, og som er særdeles viktig for å ivareta forholdene for dem som er der. Mange av dem er i en svært vanskelig situasjon, selvfølgelig.

Det siste jeg har lyst til å trekke fram, er et felt som har vært vanskelig gjennom svært mange år, og hvor det er grunn til å ta kritikk. Det gjelder spørsmålet om opphold i politiarrest. De reglene man har for dette, og de normene som gis, blir brutt, og i for mange tilfeller. Det er slik som innstillingen peker på – og det tar vi til oss – at det i veldig stor grad skyldes at man har for lite kapasitet for å få folk over i varetekt. Jeg vil forsikre komiteen om at dette har hele regjeringa – men også slik jeg oppfatter det, en samlet justiskomité i særdeleshet – et godt blikk på, særlig med henblikk på to virkemidler for å kunne gjøre noe med sittetidene i arrest. Det er for det første at vi får bedre kapasitet. Derfor har vi utviklet alternative surrogater, utviklet alternative soningsformer, slik at det går an å få mer kapasitet, og slik at folk blir flyttet fra politiarrest til vanlige fengselsceller tidligere.

Det andre som jeg har lyst til å peke på, og som er nytt siden sist, sjøl om vi stadig utvikler flere kapasitetsbyggende tiltak, er at vi har en dialog med riksadvokaten og påtalemyndigheten om bruken av varetektsfengsling generelt. En tredjedel av dem som sitter i norske fengsler nå, sitter i varetekt, og vi ser på om man har for lav terskel for å fengsle, og om man kan bruke andre tiltak, særlig overfor de yngste lovbryterne, slik at vi unngår så lang sittetid i politiarrest som det vi har sett. Jeg vil bare si at vi merker oss det som komiteen og sivilombudsmannen sier om dette, og at vi tar det på dypeste alvor.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:25:02]: Denne debatten synest eg har vore veldig ålreit. Me har fått fram at komiteen jobbar godt saman, og at regjeringspartia når det er nødvendig, tek grep som ryddar opp i ting som ikkje fungerer godt nok i regjeringa. Det meiner eg er ein god illustrasjon på at det er ein god dialog og eit godt samarbeid i komiteen.

Så vil eg takka justisministeren for det siste han sa knytt opp mot politiarrest, og at han forsøkjer å finna nye grep der, sånn at ein tek den kritikken som kjem frå sivilombodet, på alvor. Det er veldig bra. Det er jo ei gammal sak som er ein gjengangar, men eg høyrer no på statsråden at dette blir gripe fatt i.

Så til slutt dette spørsmålet om kjønn, då – kjønnet på sivilombodet og at det framleis er ein del ting igjen å rydda opp i, anten det gjeld fylkesmannen eller andre ting. Eg er heilt einig med dei som har teke opp dette. Men når til og med – eg heldt på å seia – AKP-arane har gått vekk ifrå formann Mao og Framstegspartiet har gått vekk ifrå formann Siv, så er det vel på tide å kunna sjå på ein del andre løysingar for sivilombodet òg, i og med at det er eit ord som inkluderer kjønn i seg.

Det eg sa i innlegget mitt, som opplysning til representanten Foss, var at forslaget gjerne kan komma opp i 2013 – det er jo sjølvsagt Stortinget som må avgjera dette – for då kan saka modnast hos Høgre og Framstegspartiet og dei andre partia til neste års melding. Så kanskje me får fleire med på laget, slik at eit samla storting tek nokre grep som gjer at me får vekk kjønnsdiskriminerande titlar. Takk for debatten!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.