Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove-Lise Torve (A) [09:53:30]: (ordfører for sakene nr. 3 og 4): Det er en samlet komité som støtter regjeringens arbeid med å få til flest mulige soningoverføringer av utenlandske straffedømte til sitt hjemland for å sone straffen sin der. Komiteen gir også velfortjent ros til regjeringens arbeid og innsats på dette området.

Komiteen viser i sine merknader til at det de senere årene har vært en sterk økning i antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler. Rundt 30 pst. av de innsatte er utlendinger, og mange av dem har verken oppholdstillatelse eller tilknytning til Norge. Det er grunn til å anta at flere av disse kommer til Norge kun i den hensikt å begå kriminalitet.

Politiet jobber meget godt på mange områder, herunder overfor organiserte omreisende kriminelle bander, bl.a. gjennom prosjektet «Grenseløs», som de fleste kjenner til. Dette har resultert i mange pågripelser av kriminelle utlendinger, med varetektsfengsling og fengsling som resultat. Disse legger altså beslag på mange fengselsplasser, og presset på fengslene våre har økt kraftig de senere årene som en direkte konsekvens av økningen av antall varetektsfengslede. Dette har både medført at soningskøene nå er i ferd med å vokse igjen, og at de ansatte i kriminalomsorgen opplever krevende hverdager med fulle fengsler. Komiteen har derfor forventninger til at overføring av domfelte utlendinger til hjemlandet vil bedre på fengselskapasitetssituasjonen her i Norge.

Det faktum at disse straffedømte ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet, gjør at komiteen mener det er rett å tilpasse lovverket og inngå avtaler om soningsoverføringer med de mest aktuelle landene. Det er etter komiteens mening hensiktsmessig at straffedømte soner straffen sin i det landet de skal tilbakeføres til etter soning. En samlet komité understreker imidlertid at en forutsetning for soningsoverføringer er at landet den domfelte overføres til, har ratifisert sentrale og relevante menneskerettighetskonvensjoner, og at en overføring ikke vil være i strid med disse.

EU har utarbeidet en ny rammebeslutning om soningsoverføring som skal effektivisere og forenkle soningsoverføringer innad i EU-landene. Denne rammebeslutningen skal tre i kraft i medlemslandene 11. desember i år, og en enstemmig komité støtter regjeringens ambisjon om å slutte seg til EUs rammebeslutning. Denne prosessen antas å ta noe tid, og komiteen støtter departementets forslag om å utvide rammene for å inngå bilaterale avtaler med aktuelle land om overføring.

Komiteen gir honnør til regjeringens arbeid med soningsoverføringsavtaler. Stortinget skal i dag godkjenne avtalen om soningsoverføring mellom Norge og Romania, og komiteen kjenner også til at regjeringen har inngått tilsvarende avtaler med både Litauen og Latvia. Det er all grunn til å berømme dette arbeidet. Lovendringene som er foreslått i denne proposisjonen, vil bli vedtatt i dag. Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig å forelegge avtalene med Litauen og Latvia for Stortinget.

Komiteen er svært opptatt av at det må settes i verk tiltak for å møte utfordringene med økningen i antall utlendinger i norske fengsler. Komiteen mener at tiltakene regjeringen allerede har iverksatt, og tiltakene den nå foreslår i denne proposisjonen, er målrettede tiltak som vil medføre at flere domfelte overføres til sitt hjemland.

I proposisjonen foreslås også endringer i avgjørelsesmyndighet i saker om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Flertallet i komiteen støtter disse endringene. Vi mener det lokale nivået kjenner dem som søker om å få sone straffen med elektronisk soning, best og dermed også er de som er best i stand til både å vurdere og avgjøre hvem som bør og hvem som ikke bør få innvilget fotlenkesoning. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, KSF, vil gi retningslinjer for saksbehandlingen for å sikre mest mulig lik praksis.

Åse Michaelsen (FrP) [09:57:57]: For å begynne positivt, som Storberget uttalte i en tidligere debatt, er det bra at regjeringen jobber med å inngå bilaterale soningsavtaler med land som har statsborgere som er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken.

Avtalen med Romania ble inngått 20. september 2010, og Fremskrittspartiet synes det er betenkelig at det er først nå vi får ratifisert den. Det har altså gått nesten ni måneder.

Uansett, det er mange positive effekter av disse avtalene. Vi vet at å sone i sitt eget hjemland er gunstigere for den domfelte med hensyn til rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Videre vil rask soningsoverføring til hjemlandet i større grad forhindre utvikling av ny kriminalitet og bygging av kriminelle nettverk innenfor fengselsmurene samt virke preventivt overfor andre som vurderer å komme til Norge for å begå kriminalitet.

Men alt er ikke bare gull, for denne avtalen vil ikke gjelde for kriminelle utlendinger med kortere dommer enn 1,5 år. Det vil si at alle som dømmes til fengselsstraffer som er kortere enn dette, må sone fullt ut i Norge før de vises ut av landet. Ser vi da på statistikkene, viser det seg at majoriteten av utlendingene som dømmes her i landet, soner kortere dommer enn dem som jeg nevnte på 1,5 år. Dette har sammenheng med hvordan lovverket vårt fungerer, hvor det utmåles korte straffer for de første forbrytelsene. Dersom man blir dømt for mange, vil de siste forbrytelsene bli «gratis». Og det er klart – har en ett innbrudd, har en to innbrudd, kan en altså maks få en og en halv gang straff. Da sier det seg selv at da lønner det seg kanskje for enkelte å begå både 10 og 20 ekstra kriminelle brottsverk.

Man kan altså med andre ord si at det lønner seg å gjøre mest mulig kriminalitet hvis man først har gjort det én gang. Fremskrittspartiet mener at dette må endres, samt at det også må være mulig å kunne få kjøpe fengselsplasser i hjemlandet for dem med kortere dommer. Eventuelt må det inn i avtalen at de med kortere dommer også kan sendes ut.

I Danmark foregår det en diskusjon om det vil være aktuelt å kunne fakturere andre land for kostnader til fengselsopphold, hvis de enkelte landene ikke vil eller kanskje ikke kan ta imot egne kriminelle. Dette er en debatt som vi synes er interessant.

Videre håper vi at Norge som et EØS-land kan komme innunder EUs rammebeslutning som trer i kraft 11. desember 2011. Videre mener vi at vi må få bort de økonomiske ytelsene som kriminelle utlendinger har mulighet til å motta mens de sitter i fengsel. Det skal ikke lønne seg å begå kriminalitet i Norge, men i mange tilfeller er forskjellen minimal mellom det å være lovlydig i sitt eget land og det å ha et fengselsopphold i Norge, noe som innbyr til å prøve seg, fordi risikoen er så liten og konsekvensene blir så små. Norge må som nasjon i mye større grad unngå at et velferdssystem som vårt, som vi har bygget opp over tid, ikke blir undergravet av kriminelle utlendinger.

I den andre delen av proposisjonen foreslås det å gi lokalt nivå i kriminalomsorgen myndighet til å treffe avgjørelse om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Fremskrittspartiet er ikke tilhenger av økt bruk av soning med elektronisk kontroll, ei heller at denne avgjørelsesmyndigheten skal legges til et lokalt nivå. Videre er det viktig for oss å presisere at det ikke under noen omstendigheter skal være mulig å få hjemmesoning der den kriminelle har begått alvorlig kriminalitet, sånn som volds- eller seksualforbrytelser.

Det er heller ikke riktig, etter vår mening, å innvilge hjemmesoning med elektronisk kontroll på slutten av en lengre straff, da dette kan virke som avkorting av den ordinære straffen. En skal også være klar over at det kanskje ikke er alle kriminelle som hadde vært aktuelle for elektronisk hjemmesoning, som har et hjem. Av den grunn kan det lett oppstå en form for klasseskille.

Jeg tar opp forslaget som er fremmet i sak nr. 4, og vil også gjøre oppmerksom på at vi kommer til å stemme imot II i sak nr. 3.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

André Oktay Dahl (H) [10:02:53]: Vi vedtar i dag en helt nødvendig oppdatering av lovverket og samtykker i inngåelsen av en avtale som er helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal ha en illusjon om å få gjort noe med de utfordringer vi har med utenlandske kriminelle som kommer hit kun i den hensikt å begå kriminalitet og ingenting annet. Saksordføreren redegjorde på en god måte for komiteens innstilling. Det er bra at vi får disse sakene, for det er altså et enstemmig storting, samlet fra venstre til høyre, som har vært opptatt av disse spørsmålene gjennom lengre tid.

Åpne grenser har en konsekvens. Et lite land som Norge som er perifert, men rikt, blir stadig mer attraktivt. Jeg har sagt i media at Norge på mange måter er en honningkrukke og kommer fortsatt til å være det. Samtidig er dette lille, rike landet totalt avhengig av at vi har mest mulig åpne grenser når det gjelder vår økonomi og samhandelen med utlandet. Det skaper store utfordringer for oss. En del av debattene vi kanskje må ta når det gjelder grensekontroll osv., er ikke like lett for oss som ikke akkurat har et gedigent, stort hjemmemarked å jobbe på, som for en del større land som har det.

Fra Høyres side ønsker vi å understreke at i tillegg til å samtykke til inngåelse av denne avtalen er det viktig å endre lovverket, og få fortgang i arbeidet med å etablere egne avdelinger, fengsler, for utenlandske kriminelle. Så for å være klar: Det betyr ikke at vi skal følge enkelte avgåtte statsråders forslag i VG om nivået på ting. Jeg tror vi skal ha et litt mer nyansert forhold til disse spørsmålene, f.eks. å forholde oss til enkelte menneskerettighetskonvensjoner vi er bundet av – sånn at vi alle er klare på det – og være åpen for å se på nivået og standarden på egne avdelinger og fengsler for utenlandske kriminelle.

Vi må også være åpne for å kjøpe fengselsplasser i utlandet, sånn at ikke land kan bruke kapasitetsproblemer som et argument – eller et indirekte moment – mot å ta imot sine egne statsborgere.

Schengen-justeringene som muligens kommer, må vi følge nøye. Det er vel begrenset hva vi kan gjøre alene. Debatten i Danmark har vi diskutert tidligere, men det at regjeringen følger nøye med, er en klar forutsetning fra Høyres side.

Straffenivået er en sak for seg selv. Det er jo en stor utfordring at dette nesten ikke var et tema da vi behandlet straffeloven, og at korte dommer betyr at vi sliter med å få folk ut. Det er en liten gordisk knute når det gjelder antallet soningsoverføringer vi kan få til. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan si noe om hvilke mulige tiltak han ser for seg som kan øke antallet soningsoverføringer, når man ser på utmålingene av straff i Norge, om vi i det hele tatt har noen mulighet der.

Når det gjelder elektronisk kontroll, viser jeg til det Fremskrittspartiets representant uttalte. Vi er bekymret for at man ved å delegere ytterligere myndighet nedover i systemet får en enda mer uensartet praksis når det gjelder tolking av regelverket i kriminalomsorgen. Lovgivningen på kriminalomsorgens område er veldig preget av skjønn. Det har vi valgt å ha fordi vi stoler på de faglige vurderingene, men det vi får tilbakemelding om på veldig mange områder, er jo at det skjer veldig ulik tolking av det samme regelverket, avhengig av hvilken region man er i, avhengig av hvilket fengsel man er i. Det meldes både av Juss-Buss og av mange organisasjoner som jobber på feltet. Vi tror altså at enda mer delegering nedover i systemet av dette vil skape en enda mer uklar og uensartet praksis når det gjelder håndteringen av regelverket.

Når det gjelder II, vil vi også, i likhet med Fremskrittspartiet, stemme imot det.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:07:10]: Norge er en del av EØS og også Schengen. Dette er avtaler som har sine konsekvenser, og en av konsekvensene er at en god del mennesker fra Øst-Europa og andre deler av verden, men særlig Øst-Europa i denne sammenheng, kommer til Norge kun i den hensikt å begå kriminalitet og spre uhygge og angst. De menneskene rammer enkeltpersoner, enkeltfamilier og ikke minst samfunnet. Kostnadene, store kostnader, må bæres av enkeltindivider, familier og samfunnet i form av forsikringstap, i form av etterforskning, i form av dommene som skal avsies, i form av fengselsstraffene som skal gjennomføres, og mye annet. Da er det viktig at det gjøres noe for å stoppe denne kriminaliteten.

Vi ser at regjeringen og politiet nedover i systemet tar dette veldig på alvor. Denne kriminalitet er virkelig blitt redusert i løpet av den siste tiden. Det er bra, og det gir også resultater i siste ledd, nemlig at det er veldig mange som må sone sine dommer. Det går ut over kapasiteten, det går ut over kriminalomsorgens arbeidsmiljø. Det er 94–95 pst. belegg. Det er et press på dem som er satt til å gjøre denne viktige og gode jobben. Da er det viktig at vi gjør alt vi kan og overfører de vi kan overføre, tilbake til sine hjemland for å sone der. Jeg er veldig fornøyd med at komiteen gir sin fulle tilslutning til justisministerens og Justisdepartementets iherdige arbeid over lang tid. Vi er kommet langt, og et veldig godt stykke arbeid er gjort. Mye er igjen, men der har jeg full tillit til at departementet og statsråden gjør sin jobb.

Så vil jeg si noe veldig kort om hjemmesoning med elektronisk kontroll. Vi i SV og i regjeringspartiene mener at dette er et godt tiltak, bl.a. for å frigjøre kapasiteten i fengslene nettopp for å bruke den på tungt kriminelle der vi ikke kan bruke hjemmesoning. De må sitte inne. De må sitte inne i lang tid og trenger også forsterket fengselskapasitet. Da er det viktig at vi bruker alle de mulighetene vi kan bruke og som teknologien kan gi oss, og der kommer denne hjemmesoningen med elektronisk kontroll inn. Alle sammen vet vel at det ikke er mer enn de siste fire månedene før forventet prøveløslatelse, dette kan brukes. Uansett er det de som kjenner den innsatte godt, de som vet hvilken fase i livet vedkommende er i, hvordan dette vil arte seg i praksis, som fatter vedtak. Jeg har ingen problemer med å delegere ansvaret nedover. Jo nærmere vedtak fattes enkeltmennesker, jo bedre er det.

Jeg ble litt overrasket over at Høyre, som i utgangspunktet er et parti som ønsker å delegere ansvar nedover, plutselig er imot det. Plutselig er de imot at vi skal bruke systemet slik vi alle egentlig bør ønske, nemlig at flest mulig vedtak skal fattes nærmest mulig brukeren. – Jeg er litt overrasket over dette, men vi fra regjeringspartienes side synes dette er et godt tiltak, som har gitt gode resultater og vil gi ytterligere gode resultater både for menneskene det angår, familiene det angår, og ikke minst også for kriminalomsorgen, som vil få økt kapasitet, som vi trenger for å fange opp de virkelig tungt kriminelle.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:11:49]: Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres et prinsipp om at straffedømte skal sone sin straff i det landet de skal tilbakeføres til etter endt soning. Derfor er vi fornøyde med at det har kommet på plass en avtale om soningsoverføring med Romania, og at det nå pågår et arbeid for å få til tilsvarende avtaler med Litauen og Bulgaria også.

Som flere har vært inne på, har det vært en sterk økning i antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler de siste årene. Mange av de innsatte har verken oppholdstillatelse eller tilknytning til Norge. Dette viser at slike avtaler om soningsoverføring er nødvendig. For slike avtaler vil, som flere har vært inne på, bidra til at kapasiteten i fengslene blir bedre. Slike avtaler eliminerer også muligheten for at utenlandske statsborgere ser på kriminalitet i Norge som en lavere risiko enn kriminalitet i sitt eget land på grunn av gode soningsvilkår i Norge.

Kristelig Folkeparti ønsker også å presisere at det må være en forutsetning for slike soningsoverføringer at landene de domfelte overføres til, har ratifisert en forpliktende menneskerettighetskonvensjon, og at en eventuell overføring ikke er i strid med noen av de menneskerettighetskonvensjonene Norge har ratifisert.

I tillegg er det noen svakheter med avtalen. Som flere har vært inne på også, vil denne avtalen kun gjelde for fanger med soningstid lengre enn et og et halvt år. Kristelig Folkeparti skulle ønske at avtalen kunne utvides, slik at den også omfatter fanger med kortere soningstid. De aller fleste lommetyver og andre småkjeltringer får straffer på fra en og en halv måned og opptil seks måneder, og det er kun et fåtall av de virkelige verstingene som vil få over et og et halvt års fengsel. Hvis soningsoverføringene virkelig skulle frigjøre fengselskapasitet, burde avtalen inkludere alle som fikk mer enn to måneders fengsel.

Så til elektronisk kontroll: Soning med elektronisk kontroll kan oppfattes som en mildere straff enn soning i fengsel. Kristelig Folkeparti deler derfor Høyres og Fremskrittspartiets vurdering om at straffegjennomføring med elektronisk kontroll bør forbeholdes unge lovbrytere som ikke er domfelt for mange eller alvorlige lovbrudd, slik at utdanning eller arbeid kan videreføres, og risikoen for at den unge kommer inn i en kriminell løpebane, reduseres.

Problemet mitt med dette forslaget er at det fortsatt vil være mulig å overføre gjerningspersoner som er dømt for volds- eller seksualforbrytelser, til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Personer som er dømt for alvorlig kriminalitet, bør ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Det bør være helt åpenbart at straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke bør innvilges i tilfeller der lovbruddet er begått i eget hjem eller mot medlemmer av husstanden. Slik lovteksten er i dag, er det dessverre rom for at dette kan bli tilfellet. Derfor vil vi, i likhet med Høyre og Fremskrittspartiet, stemme mot II.

Til slutt ønsker jeg å kommentere at avgjørelsesmyndigheten i denne type saker skal flyttes ned til et lavere nivå i forvaltningen. Kristelig Folkeparti er en varm tilhenger av subsidiaritetsprinsippet, som vi kaller det, som sier at beslutninger skal tas på et lavest mulig og mest hensiktsmessig nivå. Så kan en spørre seg selv om hvor lavt en kan gå før en utfordrer hensiktsmessigheten ved å flytte avgjørelsesmyndigheten til et lavere nivå. Vurderingene i sånne saker er i stor grad basert på skjønn, og dette gir rom for ulike tolkninger ved de ulike fengslene. For Kristelig Folkeparti er det viktig at like saker blir behandlet likt, og at en får forskjellig straff ut fra forskjellige handlinger og ikke ut fra bosted. I tillegg vil overføring av avgjørelsesmyndigheten til lokalt nivå muligens gå lettere når alle fylkene er omfattet av ordningen.

Kristelig Folkeparti støtter innstillingen og stemmer imot II.

Statsråd Knut Storberget [10:15:55]: Regjeringa foreslår i proposisjonen å utvide rammene for å inngå bilaterale avtaler med andre land om soningsoverføring av domfelte og at Stortinget nå samtykker til inngåelse av soningsoverføringsavtalen mellom Norge og Romania av 20. september 2010. Jeg registrerer med glede at en samlet justiskomité gir bred støtte til disse forslagene. Det foreslås også å gi lokalt nivå i kriminalomsorgen myndighet til å treffe avgjørelser om straffegjennomføring med elektronisk kontroll i tråd med hovedregelen i straffegjennomføringsloven.

De siste årene har det vært en sterk økning i antall innsatte i norske fengsler med utenlandsk statsborgerskap. Per i dag er ca. 30 pst. av de innsatte som sitter på dom, utenlandske statsborgere. Mange av disse personene har ikke noen tilknytning til Norge, men kommer hit i den hensikt å begå kriminelle handlinger. De aller fleste blir utvist og uttransportert til sitt hjemland når soningen er gjennomført.

Soningsoverføring reguleres i dag av lov om overføring av domfelte av 1991 som inkorporerer den europeiske konvensjon av 21. mars 1983 om overføring av domfelte og denne konvensjonens tilleggsprotokoll.

I utgangspunktet er den europeiske overføringskonvensjon basert på at domfelte samtykker til soningsoverføring. Ved eventuell tvangsoverføring etter tilleggsprotokollen kreves det endelig utvisningsvedtak i Norge før anmodning om overføring kan sendes til domfeltes hjemland. Mange land har domstolsbehandling av sakene før overføring kan besluttes, noe som innebærer lang saksbehandlingstid i hjemlandet – jeg vil si svært lang saksbehandlingstid. Etter konvensjonene står hjemlandet fritt til å nekte overføring, og vi opplever i en rekke tilfeller at dette skjer. Soningsoverføring etter disse konvensjonene tar derfor erfaringsmessig lang tid, ofte så lang tid at personene ikke rekker å overføres før dommen er ferdig sonet i Norge.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstida for soningsoverføring i 2010 var 434 dager fra rettskraftig dom til den faktiske overføringen fant sted. Så vidt jeg har brakt på det rene, har denne saksbehandlingstida gått betydelig ned så langt i år, noe som viser at vi er på rett vei og som vel forklarer noe av den økningen vi har i antall soningsoverføringer. Det var altså tolv utenlandske innsatte som ble overført til fortsatt soning av straffen i hjemlandet i 2008. I 2009 var tallet 30, mens i 2010 var det 41 utenlandske innsatte som ble overført. Det har vi spart ganske mange soningsdøgn på og da også fått fristilt plasser. Regjeringa ønsker å øke disse tallene og overføre flere utenlandske domfelte til fortsatt soning i sine hjemland.

Lov om overføring av domfelte § 12 gir hjemmel til å inngå bilaterale avtaler om soningsoverføring, men etter denne bestemmelsen kan Norge bare inngå slike avtaler hvis domfelte samtykker i soningsoverføringen, har rømt fra domsstaten eller er endelig utvist. Det er bakgrunnen for dagens forslag til lovendring.

Den foreslåtte endringen i § 12 innebærer at de i avtaler som ikke omfattes av soningsoverføringskonvensjonen, ikke lenger er et generelt lovbestemt vilkår om at domfelte må samtykke til overføring. Etter denne endringen kan Norge lettere inngå bilaterale avtaler med andre land og få til en raskere behandling av sakene. EU har kommet med en rammebeslutning, som det er vist til i debatten, og vi jobber intenst med å få en tilslutningsavtale opp mot denne.

Representanten Ropstad var inne på at vi også burde få avtaler med Litauen og Bulgaria. Jeg må bare si at det er inngått avtale med Litauen – gledelig nok. Det er jo et av de land som er godt representert i norske fengsler. Det er også nå inngått en avtale med Latvia, og det er svært lovende. Jeg vil gi anerkjennelse til latviske, litauiske og rumenske myndigheter for den imøtekommenhet som de har vist Norge. De sliter jo betydelig med langt mer kriminalitet enn det vi har her på norsk jord, og de sliter også med kapasitet i fengslene. Det er spennende at vi har klart å koble bruk av EØS-midler opp mot de tiltakene som vi har i Romania, Latvia og Litauen, og at vi kan ha et mer intensivt samarbeid også når det gjelder justispolitikken generelt, som jeg kunne sagt mye om.

Så litt til de spørsmålene representanten Oktay Dahl reiste i sitt innlegg. I avtalen med Romania, i artikkel 9 h, er det skissert at det minst må være seks måneders soningstid eller mer som står igjen. Det betyr at vi har en stor oppgave med hensyn til å få kortet ned saksbehandlingstida her hjemme, men også å få til avtaler som gjør at saksbehandlingstida i mottakerlandet går ned. Det er jo intensjonen i avtalen. Det er derfor det framgår i artikkel 12 at man skal behandle disse, i hovedsak, innen 90 dager, som jeg tror vil bidra til – når den blir ratifisert i Romania – at vi får kortere saksbehandlingstid.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:21:19]: Faktum i denne saken er jo at med den lange soningstiden for å overføre til hjemlandet, og at det bare gjelder dem som har over et og et halvt års straff, vil det si at det vil være ganske få dette vil berøre. Det betyr at for å få fortgang i dette må Norge ta i bruk flere typer virkemidler, og statsråden var selv inne på bruken av EØS-midlene.

Vi vet at en fengselsplass i Norge koster mellom 3 000 og 4 000 kr i døgnet. Justiskomiteen har på besøk i Romania ved selvsyn sett at det der går an å bygge mange fengselsplasser for 3 000–4 000 kr, tilsvarende en kostnad på 3 000–4 000 kr per døgn her hjemme. Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden mener om å vri bruken av EØS-midlene inn mot slik oppbygging av fengselskapasitet i Romania.

Statsråd Knut Storberget [10:22:25]: Det er jo det Justisdepartementet har jobbet mye med i løpet av de siste årene, nettopp å vri midler som tidligere har gått til mange andre formål, inn mot justissektorens behov.

Jeg vil nevne som eksempel Latvia og det grepet som blir gjort der, hvor vi nå bruker EØS-midler til å bidra i kriminalomsorgen – ikke bare til antall plasser. Vi var og åpnet en ungdomsavdeling, som vi kan få bruk for. Nå er det ikke så mange latviere i Norge, men det er en god modell. Vi bidrar også til at kvaliteten blir slik at det er tilrådelig at vi soningsoverfører. Jeg mener at det er en veldig god mekanisme å bruke EØS-midler, og det skaper også god vilje i mottakerlandene for at man tar imot fanger fra Norge.

Men uansett hva vi bidrar med, er det fortsatt rumenske, litauiske eller latviske myndigheter som bestemmer bruken av disse plassene.

André Oktay Dahl (H) [10:23:40]: Jeg har lyst til å berømme statsråden for å være aktiv i disse spørsmålene. Det får han kommentarer på av flere europeiske land. Jeg har lyst til å starte med det.

Til dette med korte dommer: Det er et generelt krav i lovverket – rammeverket som regulerer dette – at det skal være mer enn seks måneder igjen av dommen. Det gjør det ekstremt vanskelig i det hele tatt å få til et stort antall soningsoverføringer, selv om det er veldig bra at man har fått økt dette tallet noe, ved at man har gjort en innsats knyttet til avbyråkratisering osv., en innsats som skal videreføres. Men hvordan ser statsråden for seg at vi kan løse utfordringene med at Norge har såpass mange korte dommer? Er det noen tiltak på trappene? Kan Stortinget forvente seg noen saker som går på å få økt antallet soningsoverføringer, slik at man får løst opp i det som er en bremse og en knute for å få sendt flere ut?

Statsråd Knut Storberget [10:24:33]: Det er en god replikk, for her ligger volumet. Vi ser at det i hvert fall er tre ting man bør gjøre for å kunne nærme seg det som er den formelle terskelen i avtalen, altså seks måneder.

Det er for det første at vi inngår disse avtalene og får ratifisert dem. Disse må også ratifiseres i Romania, i Litauen og i Latvia.

Det andre er at vi må sørge for at den norske saksbehandlinga går så raskt som mulig, slik at vi ikke bruker unødig tid her.

Og det tredje er at vi har stor mulighet til å få mer effekt i dette ved raskere å utvise dem som sitter på svært korte dommer i Norge. Når man er idømt én eller to måneder, er det vanskelig å få til soningsoverføring. Da må utvisning og tvangsutsendelse være svaret. Det gleder meg at Politiets utlendingsenhet i fjor sendte ut svært mange.

André Oktay Dahl (H) [10:25:40]: Det er bra. Men så er det et spørsmål om realisme: Hvor mye er det mulig å kutte i saksbehandlingstiden i forhold til det man eventuelt allerede har gjort, og det man tror man kommer til å få til på relativt kort tid?

Men spørsmålet gjaldt selve utmålingen av straff. Jeg har mine tvil om at man greier å kutte så mye i saksbehandlingstiden at man får økt antallet så mye. Og da er spørsmålet: Er statsråden villig til eventuelt å se på justeringer i straffenivået? Jeg vet at vi behandlet straffeloven relativt nylig, og at vi foretok en del prinsipielle avveininger der, men i den grad man ser at dette fortsatt er et betydelig problem, i hvilken grad ser statsråden for seg at man kan fremme forslag om endringer i straffelovgivningen for å gjøre det lettere å få flere ut – ved at de får strengere dommer?

Statsråd Knut Storberget [10:26:32]: Jeg tror vi skal være varsomme med å gjøre dette til et straffeutmålingsmoment. Og det tror jeg representanten Oktay Dahl vil være enig med meg i, når han går inn i dette. Hvis vi gjør dette til et straffeutmålingsmoment, at det er lettere å utvise hvis man får streng dom – og så får man streng dom – det vil nok bli trøblete. Det vil heller ikke løse problemet. Det vil fortsatt være saksbehandlingstida som avgjør når man blir overført. Om det da har gått seks måneder, er vi like langt igjen.

Så vil jeg si at et grep som jeg syns er spennende, som Kripos nå ser på, og som vi går inn på, er muligheten til å sende utlendinger som begår straffbare handlinger i Norge, ut med én gang – for pådømmelse i hjemlandet. Dette vet jeg har vært drøftet i Kripos i tilknytning til konkrete saker. Dette tror jeg er et godt grep, for å si det sånn, men det avhenger jo av at den staten er villig til å følge opp det straffbare forholdet – og har hjemmel for det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:27:43]: Det er godt vi får til slike avtaler. Jeg håper vi klarer å få til flere avtaler, med andre land, slik at de utlendingene som blir dømt i Norge, kan sone i hjemlandet sitt.

Som det har vært tatt opp her under denne saken, må en ha et og et halvt års dom for at det skal være mulig å få til en soningsoverføring. Det hadde vært interessant – jeg regner ikke med at han kan gi et svar nå – om statsråden i hvert fall kunne skaffe til veie et tall på hvor mange prosent av dem som er vinningskriminelle fra utlandet, som kan soningsoverføres til sine hjemland. Det er greit å ha et tall på det, slik at en senere kan evaluere ordningen, se på hvilke konsekvenser dette har, og på hvor mye den norske stat eventuelt kan spare på dette. Jeg vil altså gjerne få et tall på hvor mange prosent av de kriminelle som kan overføres til sine hjemland. Er statsråden villig til å framskaffe slike tall?

Statsråd Knut Storberget [10:28:44]: Svaret er ja. Vi har noe materiale på dette. Det kan jeg oversende – i egen oversendelse. Jeg har ikke disse tallene i hodet.

Det er helt riktig, som Fremskrittspartiet og flere andre har påpekt, at mange av disse får for korte dommer til at vi klarer å gjennomføre dette. Derfor er det viktig, som representanten Ørsal Johansen pekte på, å få flere avtaler. Vi har fått avtale med Litauen. Det er veldig bra, for det er mange som kommer fra Litauen. Det preger norske fengsler. Men vi må også forsøke å få med Polen. Derfor reiser jeg til Polen nå i sommer, i juli. Jeg skal også ha bilateralt møte med Polen til høsten for å søke å få til noe av det samme. Arbeidet med EUs rammebeslutning går for fullt. Det kan være langt fram, men vi gjør hva vi kan.

Det er mulig å gjøre noe med saksbehandlingstida. Den har i inneværende år blitt redusert til under 300 dager, mener jeg, fra over 400. Det sparer vi mye på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anders B. Werp (H) [10:30:08]: Regjeringen og statsråden får mye og velfortjent ros for avtaler om gjennomføring av soningsoverføring.

Vi har fra Høyres side debattert saken heftig, fordi vi har vært utålmodige etter å få denne type avtaler på plass, og vi imøteser også at regjeringen setter et høyt trykk på dette temaet, slik at vi får på plass flere avtaler om soningsoverføring så fort som det praktisk er mulig.

Det har vært et stort fokus på antallet utenlandske domfelte i norske fengsler, og det er et viktig fokus. Men for Høyre er også et annet element av debatten viktig som begrunnelse for at det haster å få gjort mer på området. Det handler om at utenlandske, dømte kriminelle i norske fengsler også knytter egne nettverk, slik at fengslet og soningen i seg selv er en arena for å knytte nettverk til norske kriminelle. De lærer seg det norske språk, de får kunnskap om norske forhold, og på den måten gror de fast – hadde jeg nær sagt – i landet og viderefører kriminell aktivitet i Norge. Den type nettverksbygging ønsker Høyre å bryte, og det er en viktig tilleggskonsekvens og en tilleggsbegrunnelse fra Høyre for at vi er utålmodige i dette tilfellet.

Så vil jeg også trekke fram innlegget til representanten Chaudhry, som uttrykte overraskelse over at Høyre stemmer imot II, som innebærer å flytte beslutningsmyndighet ned i kriminalomsorgen. Jeg gjentar Høyres begrunnelse, slik den også framgår av merknadene, dersom representanten skulle være i tvil om det: Vi er opptatt av enhetlige straffereaksjoner, og at skjønnsutøvelsen i seg selv ikke skal medføre ulike straffereaksjoner i forhold til straffegjennomføringen. Det er vår begrunnelse. Vi mener det er en god begrunnelse, og vi er for så vidt overrasket over at SV-representanten ikke støtter oss i det.

Tove-Lise Torve (A) [10:33:03]: Både Fremskrittspartiet og Høyre har i debatten og for så vidt også i merknadene sine uttrykt sterk motstand mot elektronisk soning, og Kristelig Folkeparti gjorde det samme fra talerstolen.

Jeg føler behov for å ta ordet i forhold til dette temaet, for jeg skal innrømme at min første tanke da jeg fikk høre om ordningen, var at det å være hjemme istedenfor i fengsel umulig kunne være noen straff. Men etter at jeg kom inn i justiskomiteen og brukte god tid på å besøke forskjellige fylker og sette meg inn i denne ordningen, har jeg forandret mening.

Som alle vet, er målsettingen å forebygge at straffedømte begår nye kriminelle handlinger etter endt soning, og soningen innebærer et veldig strengt regime som må følges til punkt og prikke. Opplegget er vanligvis skole eller arbeid et fast tidsrom på hverdagene, mens vedkommende resten av døgnet må holde seg hjemme. Hvis han eller hun ikke registreres på skole eller på arbeidssted eller beveger seg utenfor hjemmet, utløser fotlenken en alarm, og kriminalomsorgen rykker da umiddelbart ut eller kontakter politiet når det er behov for det. I tillegg må den straffedømte være helt rusfri, og ved brudd må vedkommende inn i fengsel.

Kravene til punktlighet og gjennomføring av aktivitetsplaner er faktisk så strenge og så krevende at flere har bedt om å slippe å sone dommen ferdig med fotlenke, og vil heller sone i fengsel. Det sier noe om hvor krevende denne soningsformen faktisk er. Fotlenkesoning oppleves altså absolutt som en streng straff, og følelsen av frihetsberøvelse er framtredende hos dem som har denne fotlenken på.

Jeg ønsker mer hjemmesoning, fordi erfaringene så langt viser at den straffedømte gjennom denne formen for frihetsberøvelse greier å fungere bedre i samfunnet etter løslatelse. Som vi alle vet, innebærer fengselsstraff ofte at den straffedømte mister kontakten med familien eller får problemer med å overholde sine økonomiske forpliktelser, noe som etter endt soning kan by på store utfordringer som samlivsbrudd, arbeidsledighet, tap av bolig eller rusproblemer. Da vet vi at veien til å begå ny kriminalitet blir kort for enkelte.

I revidert statsbudsjett blir det nå bevilget 6 mill. kr for inneværende år til å utvide ordningen ytterligere. Med denne utvidelsen vil hele ti av landets fylker ha innført elektronisk soning. Dette tilsvarer faktisk 240 fengselsplasser. Fram til nå har det vært 3 900 som har søkt om elektronisk soning. Av disse er det 91 som har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene.

Jeg mener dette er en god ordning, som vi absolutt må videreutvikle.

Jenny Klinge (Sp) [10:36:21]: Det å kunne overføre fleire kriminelle til heimlandet for å sone der er i tråd med den allmenne rettsoppfatninga, og for så vidt vil soning i tråd med ordninga og systemet der vere fornuftig.

Samtidig må ein seie at det er urovekkjande dårlege soningsvilkår i andre land. Justiskomiteen var i fjor i Romania, og eg trur dei fleste av oss var sjokkerte over å sjå både toalettforhold, mugg, mangelen på rehabiliteringstiltak, osv. Desto viktigare er det at EØS-midlar blir kanaliserte inn for å betre soningsforholda der, for rett og slett å gjere det mogleg for fleire å kome seg ut av ein kriminell løpebane.

Når vi kjem inn på spørsmålet om forholda for utanlandske fangar i norske fengsel, er det utvilsamt slik at vi må oppfylle internasjonale forpliktingar. Vi kan ikkje diskriminere på grunn av etnisitet eller anna gruppetilknyting. Likevel er det under vurdering i Justisdepartementet kva moglegheiter ein har for å ha eigne avdelingar og eigne fengsel. Det meiner eg òg er rett å vurdere og sikkert òg rett å gjennomføre, all den tid utanlandske fangar ikkje skal tilbakeførast til det norske samfunnet og såleis ikkje har behov for tiltak og programverksemd, som norske fangar vil ha. Og så er det eit anna moment, og det er forholdet til dei tilsette i kriminalomsorga, for det som eg har fått klar tilbakemelding på, er at det ikkje er enkelt å vere tilsett når ein del av fangane frå utlandet kanskje er meir hardbarka og valdelege enn dei norske fangane som dei skal handtere. Og det å kunne samle dei er kanskje òg ein fordel for sikkerheita.

Eg vil kort nemne at Framstegspartiet foreslår å kutte dagpengane til utanlandske innsette heilt, og til norske halvvegs. Eg kan forstå bakgrunnen for forslaget, men eg vil på nytt vise til at ein ikkje skal diskriminere, og dessutan er dagpengane eit incitament for å jobbe under soninga. Eg trur dei har godt av å kunne arbeide litt.

Så kort om Schengen: Når det gjeld fri flyt av folk, er det mykje bra med det, men i denne samanhengen kan ein vel òg seie at det betyr friare flyt av kriminelle at vi er tilslutta denne avtalen. Eg skal ikkje seie at vi skal ut av avtalen, men eg meiner at felles nordiske yttergrenser burde bli revurdert.

Så er eg einig i problematiseringa når det gjeld ikkje å overføre ved korte dommar, for her er det nok flest tilfelle. Det som eg er einig med justisministeren i, er at den norske saksbehandlinga må gå raskast mogleg, og at ein må utvise og tvangsutsende alle dei som det er mogleg å gjere det med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.