Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [16:11:03]: (ordfører for saken): Stortinget er i dag invitert til å foreta to endringer i pengespilloven.

Den første endringen er et lovforslag som innebærer en oppdeling av kontrolloppgavene til Norsk Tipping, der spørsmålet er om revidering av Norsk Tipping kan gjøres av en ekstern valgt revisor.

I dag revideres Norsk Tipping AS av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har tidligere revidert en rekke statsselskaper, men i dag utfører de dette arbeidet kun for Norsk Tipping. I tillegg til revisjonsoppdraget foretar Riksrevisjonen selskaps- og forvaltningskontroll av selskapet.

I perioden rundt 2007 var det en del støy rundt Norsk Tipping. At det var behov for en opprydding på flere områder, viser innstillingen tydelig, og sentralt i dette sto Riksrevisjonen – ved at de både var revisor for selskapet, og ikke minst at det var dem som foretok en nødvendig selskaps- og forvaltningskontroll av selskapet.

Komiteen er enig i at kontrollarbeidet overfor et selskap som Norsk Tipping er viktig, og da spesielt ved at man finner fram til hensiktsmessig balanse mellom det forretningsmessige og regnskapstekniske på den ene siden, og kontroll av spillformidlingen og departementets forvaltning av selskapet på den andre siden.

Regjeringen foreslår derfor at det framtidige kontrollarbeidet mot Norsk Tipping blir delt ved at pengespilloven endres slik at Norsk Tipping AS i framtiden skal revideres av en revisor som velges av departementet. Riksrevisjonen skal i framtiden foreta selskaps- og forvaltningskontrollen med Norsk Tipping AS. Komiteens flertall, alle utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringen på dette området.

Den andre endringen av pengespilloven som Stortinget inviteres til å gjøre i dag, er at loven også skal si noe om hvordan overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler skal fordeles.

I forbindelse med forbudet mot at andre enn Norsk Tipping skal kunne oppstille gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007, ble det gjort et unntak fra dette forbudet ved at man fortsatt kunne ha bingoautomater plassert i privat regi i bingohaller.

Vi registrerte en betydelig omsetningsøkning på bingoautomater i perioden 2006–2009. Det ble parallelt med dette registrert en stor økning i antall henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige. Det ble derfor besluttet at også bingoautomater ble forbudt fra 1. april 2010, og at disse bingoautomatene kunne bli erstattet av egne bingoautomater fra Norsk Tipping AS.

Det forventes etter hvert et overskudd på driften av Norsk Tippings bingoterminaler. Spørsmålet vi må ta stilling til, er hvordan dette overskuddet skal fordeles etter at Norsk Tipping og bingoentreprenørene har fått sine godtgjørelser. Med forslaget fra regjeringen vil overskuddet etter fordelingen inngå i tippenøkkelen. Norsk Tipping anslår at dette vil utgjøre vel 50 mill. kr i oppstartsårene. Flertallet støtter regjeringen i dette.

Utfordringen har vært å finne ut hvilket omsetningsnivå som skal være grunnlaget når overskuddet skal fordeles. Regjeringens forslag om å ta utgangspunkt i omsetningstallene for 2006 støttes av flertallet i komiteen. Det betyr at når det totale bingospillet i hele landet overstiger 127 mill. kr, skal overskuddet av Norsk Tippings gevinstterminaler inngå i tippenøkkelen.

Flertallet er også enig med regjeringen i at fordelingsnøkkelen de første årene skal fordeles slik at Norsk Tipping sitter igjen med 40 pst., mens det resterende fordeles mellom bingoentreprenørene med 35 pst. og lag og foreninger med 25 pst.

Jeg tror det kan være greit å presisere at når denne fordelingen trer i kraft, er det omsetningen i hvert bingolokale som skal legges til grunn, slik at alle får den delen av omsetningen de rettmessig skal ha. Det er også viktig å presisere at en slik fordelingsnøkkel bør justeres gjennom en egen forskrift i årene etter innføringen av denne lovendringen.

Spillpolitikk er utfordrende på mange måter. En side er at den gir gode inntekter for lag og organisasjoner, men den har også sosiale utfordringer som f.eks. faren for spilleavhengighet. Og til det siste: Komiteens flertall er enig i at det var viktig å begrense den store økningen vi har sett på elektroniske spill i bingohaller de siste årene.

Å finne balansepunktet mellom disse to hensynene er vanskelig, men gjennom det som legges fram i dag, mener vi å ha kommet fram til løsninger som ivaretar begge disse hensynene på en god måte ved å tilby Belago-automatene fra Norsk Tipping samt visse restriksjoner på databingoterminalene.

Til slutt: Denne saken har engasjert, og det skulle bare mangle. Men jeg tror det er viktig å presisere at frivilligheten også i framtiden vil ha gode inntektsmuligheter gjennom sin bingovirksomhet. All omsetning på tradisjonell bingo og databingospill vil tilfalle arrangører og lag/organisasjoner som i dag. I tillegg vil de som velger det, også få sine inntekter fra Norsk Tippings bingoautomater.

At potten for spillemidler styrkes gjennom denne lovendringen, bidrar ytterligere til å legge til rette for bedre rammevilkår for frivilligheten i Norge.

Ib Thomsen (FrP) [16:16:34]: Riksrevisjonens argumenter mot den foreslåtte endringen er at dette vil «svekke den offentlige kontroll av forvaltningen av fellesskapets midler». Norsk Tippings særlige og spesielle samfunnsmessige stilling er begrunnelsen til Riksrevisjonen, antakelig også den monopolsituasjonen som Norsk Tipping har.

At Riksrevisjonen fortsatt bør ha en rolle som revisor av Norsk Tipping, er uten tvil også mitt syn. Ser vi en privatisering her fra de rød-grønne? Når Kosmo blir brysom og kritisk, spiser man privatiseringskameler og finner nye løsninger. Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta akkurat denne type revisjon av Norsk Tipping. Jeg har tillit til Riksrevisjonen, og det tror jeg regjeringen også har på andre områder, men ikke på dette feltet.

Dersom Norsk Tipping AS har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan det enkelt kjøpes inn fra de store private revisjonsselskapene som et supplement til nettopp Riksrevisjonens kontroll.

Dette forslaget vil innebære en betydelig svekkelse av den demokratiske kontrollen av tippemidlene hos Norsk Tipping. De er satt til å forvalte midler på vegne av fellesskapet, som vi bør ta hensyn til. Det er beklagelig at dette synet ikke deles av den rød-grønne regjeringen. Nå har de vingeklippet Kosmo og Riksrevisjonen ved Norsk Tipping. Hva er det neste?

Jeg er redd for at konsekvensen av de rød-grønnes politikk er at 1 200 kvinner rundt omkring i landet kan miste jobben – 1 200 – og det er de som jobber innenfor bingobransjen. Regjeringen skal ha at den ikke er populistisk på alle områder, i hvert fall ikke på dette området, når man ser hvor mange stillinger dette dreier seg om.

Regjeringens forslag er at de samlede inntekter til foreninger fra samtlige bingospill skal tilbakeføres til 2006-nivå, altså fem år tilbake, noe som innebærer en reduksjon i inntektene med hele 64 pst., fra 351 mill. kr til 127 mill. kr. Ja, regjeringen er ikke populister i denne saken: Lag og foreninger led store tap da de private gevinstautomatene ble forbudt, og nå risikerer de å tape enda mer. Det var i 2009 i alt 2 466 lag og foreninger som mottok til sammen 351 mill. kr fra bingoene. Det er gjennomsnittlig 146 000 kr per år per forening. Det er ikke lite penger for et lite lag eller en liten forening.

Vi har fått brev fra mange av disse, som forteller om de store konsekvensene det vil få for dem. Det kan man vel tenke seg, når en liten forening mister så store beløp. Denne regjeringen driver ikke med populisme! En betydelig reduksjon av inntektene vil representere et hardt slag særlig for de minste lagene og foreningene i distriktene. Inntektene fra bingoene er svært verdifulle, og til dels helt nødvendige for mange lag og foreninger.

Jeg mener at bingo er en spillform som i stor grad har vært sett på mer som underholdning enn noe annet rundt omkring i landet, og utbredelsen har vært spesielt stor i små lokalsamfunn. Det har også fungert som en sosial sammenkomst. Bingoinntektene betyr viktige bidrag til det lokale foreningslivet, og en god del organisasjoner har ikke tilgang til spillemidler over tippenøkkelen. Fremskrittspartiet mener at det gir en bedre fordelingsprofil hvis bingoinntektene i hovedsak tilbakeføres, og tilføres lokale lag uavhengig av fordelingen over tippenøkkelen. Jeg registrerer også med glede at det i liten grad er spørsmål om spilleavhengighet i forbindelse med bingospill.

Derfor fremmer ikke Fremskrittspartiet noe forslag i denne saken, men vi vil stemme imot regjeringens.

Olemic Thommessen (H) [16:21:26]: Dette er en sak med to hovedproblemstillinger. Den ene dreier seg om Norsk Tippings revisjon, og der har ikke vi noen problemer med å støtte regjeringens forslag. Vi mener at det er et greit grep som er foreslått. Det er naturlig også – hadde jeg nær sagt – i forhold til hovedprofilen og de oppgavene Riksrevisjonen skal jobbe med, og det er i og for seg også et greit utgangspunkt for Norsk Tipping. Så Høyre støtter det fremlagte forslaget på det punkt.

Når det gjelder Norsk Tippings overtakelse av bingoautomatene, ser vi det som en naturlig oppfølging av spilleautomatpolitikken som har vært. Slik sett mener vi at det er et riktig grep i lys av de sosialpolitiske forhold som begrunnet overtakelsen av spilleautomatene. Men om det er riktig at Norsk Tipping skal overta automatene, så mener vi ikke at det er noen nødvendig følge av det at overskuddet av denne virksomheten skal tilføres tippenøkkelen. Det er egentlig to forskjellige saker.

I dag kan vi konstatere, i hvert fall når det gjelder proposisjonen, at det er ca. 1 200 lag og organisasjoner som ikke har tilgang til midler gjennom tippenøkkelen. Det er klart, som det også er sagt her, at de vil lide et ganske stort tap gjennom den omleggingen som er foreslått.

Vi mener at det er en fordel at frivilligheten tilføres midler på et bredt grunnlag. Vi synes også det er en fordel at det er en sammenheng mellom den lokale virksomheten som bingovirksomheten er, og de lokale lag som får støtte.

I utgangspunktet mener Høyre at de midlene som skal tilføres de lokale lag og foreninger, bør være dem som bingovirksomheten avføder. Regjeringen har som kjent foreslått at det er 2006-nivået for omsetningen som skal ligge til grunn for hva de lokale foreningene skal få. Regjeringen ønsker å fryse dette som skjæringstidspunkt beløpsmessig. Høyre mener at det er et urimelig grep, og at det ikke er spesielt godt begrunnet.

Jeg antar, uten at det er så tydelig sagt, men det kan kanskje statsråden svare på i sitt innlegg, at en viktig del av denne begrunnelsen er at man gjorde tilsvarende grep da man innførte spilleautomatmonopolet – at man daterte tilbake hvilket overskudd man skulle få garanti for. Jeg mener at de beløpene vi snakker om, er det så vanvittig stor forskjell på. Den gang snakket vi om en økning i spilleautomatinntekter fra 4–5 mrd. kr opp til flere og tjue milliarder kroner, mens vi her snakker om et par hundre millioner kroner i forskjell. Det som må være viktig her, er kanskje ikke prinsippet for likebehandlingen, det viktige må være at man gjør et grep som de frivillige organisasjonene godt kan leve med. Da mener vi at det ikke er noen grunn til å overføre en så stor andel som det her ligger an til, til tippenøkkelen fra 2006 og, nær sagt, til evig tid. Derimot er det slik at når man er med og har spillfinansiert virksomhet, må man ta høyde for at det går litt opp og ned – at spill også endrer seg. Ut fra det synes vi det er mye riktigere å legge an en prosentandel. Vi har foreslått at man skal ha en beskjeden prosentandel. Vi har foreslått den til 15 pst. Hvis vi hadde fått litt medhold fra regjeringspartiene, kunne vi diskutert den prosentandelen. Men vi mener at den i utgangspunktet bør være lav. Utgangspunktet for dette er at det skal være et incitament for Norsk Tipping til også å utvikle bingospillene slik at ikke de blir marginalisert. Det har også bingooperatørene gitt uttrykk for.

Dette betyr at Høyre støtter de foreslåtte lovendringene, fordi den forskjellen som vi har, ligger på forskriftsplan. Jeg tar da opp Høyres forslag, men vi vil altså stemme for lovendringsforslagene.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [16:26:42]: Denne saken omhandler ny revisorordning for Norsk Tipping AS og fordelingen av overskudd fra bingoterminaler.

Kort om det første, ny revisorordning: Lovforslaget innebærer en oppdeling av kontrolloppgavene, slik at Riksrevisjonen forestår selskaps- og forvaltningskontrollen med Norsk Tipping AS, mens en valgt ekstern revisor forestår den løpende revisjonen av selskapets regnskaper. Kristelig Folkeparti anser dette som en styrking av kontrollen med Norsk Tipping.

Så til saken som gjelder fordeling av overskudd fra bingoterminalene: Bingodriften i Norge består i dag både av tradisjonelt papirbasert bingospill og elektroniske automater. I den senere tid har det vært en betydelig økning i bruken av de elektroniske terminalene på bekostning av papirproduktet. Vi ser også at alderssammensetningen i bingolokalene har endret seg, og de elektroniske automatene tiltrekker seg yngre aldersgrupper. Det er viktig å dempe veksten på de elektroniske tjenestene, som kan medføre spilleproblemer for enkelte. Samtidig er Kristelig Folkeparti, i likhet med regjeringen, opptatt av at bingo kan opprettholdes som konsept. Tradisjonell papirbingo har ikke den samme avhengighetsproblematikken ved seg, men kan tvert imot være gode sosiale møteplasser. Kristelig Folkeparti støtter derfor det som er formålet med lovendringen, nemlig å styrke den tradisjonelle bingodriften på bekostning av de mer aggressive elektroniske tilbudene.

Dagens terminaler skal erstattes med terminaler fra Norsk Tipping. Dette er automater som er lettere å kontrollere, og som er mindre aggressive. Samtidig vil disse automatene gi et visst inntektsgrunnlag både for bingoentreprenørene og lokale lag og foreninger. Det er vel ingen tvil om at denne saken også handler om å kompensere bingoentreprenørene til en viss grad. Men kjernen i denne saken handler om å sikre seg kontroll over en del av det spillmarkedet som hittil ikke har vært regulert godt nok, og det støtter Kristelig Folkeparti.

Så har det kommet frem en del bekymringsmeldinger fra frivillige lag og foreninger knyttet til prosentsatser og fordelingsprinsipper, som flere har vært inne på allerede. Enkelte er bekymret for at ikke alle inntektene fra Norsk Tippings automater skal inngå i inntektsgrunnlaget for tippenøkkelfordelingen. Men det er også mange som har et annet syn.

Det viktigste for Kristelig Folkeparti er at vi ivaretar to viktige hensyn: inntekter til frivilligheten, lag og foreninger, og at vi begrenser spilleavhengigheten. Vi mener at grepene som nå tas, ivaretar disse hensynene, og vi støtter derfor forslagene.

Når det gjelder fordelingsnøkkelen med 40 pst. til Norsk Tipping, 35 pst. til bingoentreprenørene og 25 pst. til lag og foreninger, blir det viktig å følge utviklingen nøye. Her må vi vurdere hvordan dette slår ut etter en viss tid, og flertallet i komiteen presiserer også at fordelingsnøkkelen bør justeres gjennom en egen forskrift i årene etter innføringen av denne lovendringen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:30:14]: I juni i fjor behandlet Stortinget Riksrevisjonens rapport om utvidet revisjon av Norsk Tipping. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, sa i kontroll- og konstitusjonskomiteen at de ba departementet om å «vurdere om regnskapsrevisjonen av Norsk Tipping i fremtiden kan foretas av ekstern revisor» istedenfor av Riksrevisjonen, slik ordningen er i dag.

Norsk Tipping er det siste statlige aksjeselskapet som har Riksrevisjonen som regnskapsrevisor, og det ber jeg Fremskrittspartiet om å merke seg ettersom de mener at dette er et brudd med gjeldende praksis. Dette er å gjennomføre revisjon på linje med det vi gjør på andre områder, bl.a. av NRK. Revisor kan da bli valgte private revisjonsselskap som har løpende erfaring fra revisjon av en rekke ulike typer aksjeselskaper. Etter min mening gir det bedre sikkerhet for at dette selskapet revideres på en god måte.

Men Riksrevisjonen, som Stortingets kontrollorgan etter riksrevisjonsloven, vil fortsatt ha en viktig rolle i forhold til Norsk Tipping AS. Det at Riksrevisjonen nå vil få en revisjonsrapport fra en ekstern revisor til bruk i sitt kontrollarbeid, vil etter min mening styrke dette arbeidet. En slik vurdering er også lagt til grunn i forhold til revisjon av Norges Bank, og til andre selvstendige statseide institusjoner.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen har sluttet seg til forslaget om endring i pengespilloven. Det har vært god tradisjon de siste ti årene for å si at Stortinget stort sett har stilt seg bak hovedlinjene i pengespillpolitikken. Jeg synes også det er viktig at denne tradisjonen fortsetter. Det gir den beste sikkerheten for at vi kan forebygge samfunnsproblemer knyttet til pengespill. Samtidig gir den norske reguleringen med enerett til enkeltaktører for de største pengespillene en effektiv drift og en begrenset mulighet for privat profitt fra pengespillmarkedet. Det sikrer altså størst mulig overskudd til idrett, kultur og til frivillige organisasjoner.

Omsetningen i bingohallene har økt fra 1,9 mrd. kr i 2006 til ca. 5,5 mrd. kr i 2010. Den kraftige økningen skyldes jo økt omsetning av de raske elektroniske spillene i bingohallene. Det har også bidratt til økte inntekter for de lag og foreninger som mottar overskudd fra bingodriften. Økningen faller jo helt parallelt sammen med forbudet mot gevinstautomater som trådte i kraft 1. juli 2007.

Økt omsetning til bingohaller er positivt, men det er mye som tyder på at bingolokalene har overtatt en del av den problematiske spilleaktiviteten som vi så tidligere på gevinstautomatene. Departementet besluttet derfor forbud mot bingoautomater fra 1. april 2010, og har vedtatt innstramminger i reglene for raske dataspill. Norsk Tipping skal utplassere nye spill i bingohaller. Dette vil også være raske spill, men disse spillene vil være underlagt strengere begrensninger og kontroll. Vi vet at det er de raske spillene som kan skape avhengighet, og derfor må vi ha en bedre kontroll med disse. Norsk Tipping har altså overtatt ansvaret for de raskeste pengespillene i bingohallene, og vi får derved sterkere statlig kontroll av disse. Uten de tiltak vi nå har vedtatt, vil vi kunne få økende problemer med spilleavhengighet i bingolokaler. Dette har vi også registrert ved spilltelefon for dem som er spilleavhengige. Det kan synes som om mange av dem som tidligere var avhengige på gevinstautomater, har flyttet over til andre typer spill, og de har i økende grad kontaktet hjelpeapparatet.

På bakgrunn av Stortingets behandling av forslaget om fordeling av overskudd fra bingoterminaler vil departementet vedta en forskrift som regulerer fordeling av overskuddet fra disse terminalene. Jeg legger opp til at fordelingen blir 40 pst. til Norsk Tipping til dekning av investerings- og driftskostnader, 35 pst. til bingoentreprenørene og 25 pst. til de lag og foreninger som mottar overskudd fra bingodriften. Denne fordelingen har vært drøftet med de berørte aktører i forbindelse med Stortingets behandling av lovforslaget.

Hovedregelen om at overskuddet av Norsk Tippings spill skal fordeles gjennom tippenøkkelen, står fast. I en overgangsfase bør imidlertid overskuddet fra Norsk Tippings terminaler i bingohaller i det vesentlige tilbakeføres til bingolokalene. Bingoinntektene vil antakelig gå ned de kommende årene, fordi bingoautomater ble forbudt i 2010, og fordi reglene for databingo blir strengere fra 2012. Med overgangsordninger kan vi forhindre at bingolokaler faller bort, og at nedgangen i inntekter til lag og foreninger blir for stor.

Dersom det på sikt vil være aktuelt å endre fordelingen, vil forskriftsendringer skje etter ordinær høring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [16:35:20]: Jeg skal ikke spørre om vingeklippingen av Riksrevisjonen, Kosmo, i denne saken, eller kjøp av private tjenester fra de store amerikanske revisjonsfirmaene. Men jeg skal spørre statsråden om de hundre brevene som vi har fått fra lokale lag og foreninger, hvor de påstår at de kommer til å miste en del av inntekten sin, faktisk 127 mill. kr. Hva skal de gjøre fremover?

Så vil jeg også spørre statsråden om tilbakemeldinger vi har fått fra bingobransjen om at 1 200 kvinnelige stillinger rundt omkring i distriktene står i fare for å bli nedlagt. Hva skal man si til de kvinnene? Tror ikke statsråden på det heller, når man ikke tror på at lokale lag og foreninger vil miste så store beløp som de har antydet i brev til komiteen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:36:17]: Det var jo en avveining da vi innførte forbud mot gevinstautomater, at det kunne føre til at en del frivillige organisasjoner mistet viktige inntektsgrunnlag. Men hensynet til spilleavhengighet veide for oss den gangen tyngre, så selv om formålet med spillvirksomheten kan være godt, og at inntektene går til gode formål, helliger ikke alltid middelet målet. Derfor må vi ha en spillpolitikk i Norge som tar hensyn til at folk ikke skal bli spilleavhengige, og som tar hensyn til at vi skal gi mer penger til lokale organisasjoner. Og derfor har vi lagt grunnlag for den største endringen i økning av inntekter til frivillige lag og organisasjoner gjennom momskompensasjonsordningen.

Nå har det seg også slik at veldig mange av dem som var spilleavhengige, flyttet over til andre typer automater, bl.a. databingo og bingoautomater, slik at økningen fra 2006 og til i dag har omtrent vært en femdobling.

Olemic Thommessen (H) [16:37:29]: Jeg vil ta opp det som Ib Thomsen startet med.

Vi er jo for at bingoautomatene skal overtas av Norsk Tipping. Det handler om at man skal ha hånden på rattet og den kjappheten som var viktig også i spilleautomatsaken. Men når det er gjort, er jo det sosialpolitiske aspektet ivaretatt. Da har vi den kontrollen. Jeg kan ikke helt se at det er noen nødvendig sammenheng mellom det og det å skulle ta en så stor del av overskuddet å tilføre tippenøkkelen. Man kunne godt tenke seg at Norsk Tipping holdt kontrollen, styrte og stelte med dette og fikk betalt for det, men at de pengene man faktisk tjente på bingo, gikk tilbake til de formålene. Da ville man nå de 1 200 lag og organisasjoner. Da ville f.eks. ikke avholdsbevegelsen i Oslo tape millionbeløp, som de antakelig kommer til å gjøre nå. Hvis man hadde en prosentandel, ville man ta høyde for de endringene i spillvolumet som statsråden var inne på.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:38:35]: Det er verdt å merke seg at grunnen til at inntektene og overskuddet fra databingo og bingoautomatene har økt så formidabelt de siste årene, er at vi innførte forbud mot gevinstautomater. Nå har jo inntektene fra disse automatene blitt veldig, veldig store. Som jeg forsøkte å si til den forrige replikanten, økte disse fra 53 mill. kr i 2006 til 250 mill. i 2009. Etter min mening vil det ikke være hensiktsmessig at de som har fått penger i denne overgangsperioden, skal være sikret disse inntektene uansett. Da synes jeg det er riktig at vi skal gi tilgang til flere lag og organisasjoner, slik at alle kan få del i dette gjennom bl.a. momskompensasjonsordningen, som gir penger til alle frivillige lag og organisasjoner, og gjennom tippenøkkelen.

Det er kun overskudd fra bingoterminaler som på sikt vil gå direkte inn i tippenøkkelen. Det er verdt å merke seg. Det vil imidlertid bli lagt opp til at dette ikke skal skje før overskudd fra hovedspill og databingospill ligger på et nivå som tilsvarer det samlede bingooverskuddet.

Olemic Thommessen (H) [16:39:45]: Men det er jo ikke slik at flere får med regjeringens opplegg. Det er jo slik at færre får, fordi de 1 200 lagene som er nevnt i proposisjonen, ikke har tilgang til tippenøkkelens system. Så det som blir resultatet nå, er at man gir til dem som får fra før. Oppriktig talt så har vel heller ikke dette noen sammenheng med momskompensasjonsordningen. Dette er jo ikke penger som gjør at regjeringens tak for momskompensasjon blir høyere av den årsak. Resultatet er jo faktisk at 1 200 organisasjoner ikke får midler, iallfall kommer til å få mindre enn det de fikk før, og det uten at jeg kan se at statsråden har redegjort for at det er noen nødvendig sammenheng mellom det å få sosialpolitisk kontroll, altså kontroll over spilleavhengigheten gjennom Norsk Tipping, og hvor pengene faktisk ender. Den logikken har jeg ikke sett. Det vil jeg gjerne høre om statsråden kan utfylle, om hun har noen tanker om den type organisasjoner som nå ikke vil komme til å få midler.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:40:52]: Noen har hevdet at det er et samlet overskudd fra bingodriften, dvs. hovedspill og dataspill, som skal inngå i tippenøkkelen. Det er det som ikke er riktig. Det er kun overskuddet fra bingoterminalene som på sikt skal gå inn i tippenøkkelen.

Det er imidlertid lagt opp til at dette ikke skal skje før overskuddet fra hovedspill og databingospill ligger på et nivå som tilsvarer det samlede bingooverskuddet til frivillige lag og foreninger i 2006, altså på 127 mill. kr. Det vil imidlertid ikke være riktig, fordi man har fått et veldig høyt nivå gjennom disse spillene de siste årene etter at vi fjernet gevinstautomatene, at det automatisk skal være inntekter som skal tilfalle disse lagene og organisasjonene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [16:41:59]: Representanten Ib Thomsen la på sedvanlig måte fram et populistisk utspill om konsekvensene av dagens bingovedtak, og at det er dramatisk at man sender 1 200 damer ut på gaten.

Jeg må ærlig talt innrømme at det er vanskelig å forstå hvordan Fremskrittspartiet har klart å komme fram til dette tallet på bakgrunn av den innstillingen vi i dag behandler. Saken vi behandler i dag, handler, som de fleste har forstått, om hvordan overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler skal fordeles samt om hensyn til den sosiale delen av spillpolitikken vår. For å gjenta både meg selv og andre: Enhver bingoarrangør kan i framtiden selv velge om de vil ha Norsk Tippings terminaler i sine lokaler. Gjør de det, vil de også sitte igjen med penger fra dette spillet. I tillegg kan de spille bingo med papir og tusj samt datobingoer så mye de vil, og hver krone vil tilfalle lag og organisasjoner, slik de gjør i dag. Så konsekvensene av det vi gjør i dag, er på langt nær det Fremskrittspartiet prøver å beskrive som en virkelighet.

Olemic Thommessen (H) [16:43:32]: I replikkordskiftet kan jeg ikke si at jeg fikk noe tilfredsstillende svar fra statsråden på sammenhengen mellom det at Norsk Tipping skal overta automatene, og at pengene dermed nødvendigvis skal gå til tippenøkkelen. Det argumentet som hang igjen, var at det var urimelig at organisasjonene nå skulle få et beløp basert på et nivå som kom som følge av at inntektene fra spilleautomatene gikk ned. Det er vanskelig å skjønne at det er tilfellet.

Nå kommer disse nye automatene til å bidra til at det totalt sett kommer til å bli mindre inntekter. Vi snakker nok ikke om et beløp i den størrelsesorden som tallene av i dag kan se ut som. I tillegg snakker vi om differensen mellom 127 mill. kr, som er 2006-nivået, og jeg tror det er 357 mill. kr som er nevnt i proposisjonen, kanskje et høyere beløp. Men uansett dreier det seg om noen få hundre millioner kroner. Oppriktig talt, jeg synes kanskje det er litt kjipt å være så nøyeregnende for kanskje halvannet tusen organisasjoner som alle har et godt utgangspunkt. Avholdsbevegelsen i Oslo kommer til å bli loppet for millionbeløp som følge av dette, og jeg kan ikke se at det er noe ønsket mål med spillpolitikken. Tvert imot synes jeg det skaper et veldig kunstig skille når man legger 2006-nivået til grunn.

Den gangen vi jobbet med overtakelse av spilleautomatene, dreide den økonomiske nedgangen som vi skulle håndtere, seg om forskjeller på titalls milliarder av kroner, og det var en selvfølge at vi måtte finne et håndterlig nivå for hvilke inntekter som skulle garanteres. Det kan umulig være tilfellet i denne saken. Her dreier det seg om relativt få penger, i hvert fall i forhold til spill, og tippenøkkelen tilføres store midler. Jeg tror ikke det betyr så veldig mye i den sammenhengen heller.

Jeg synes det er synd at man velger å legge mer enn prinsipielle tilnærminger til grunn, at når de som var omfattet av spilleautomatene ikke fikk, nei da skal sannelig ikke disse få heller. Det synes jeg virker litt smått og unødvendig i forhold til mange, veldig gode tiltak landet over, som får penger i sine lokale miljøer for å gjøre en lokal jobb.

Ib Thomsen (FrP) [16:46:43]: Representanten Simensen fra Arbeiderpartiet lurte på hvor Fremskrittspartiet får tallene sine fra. Ja, da bør han åpne mailboksen sin, han bør åpne alle brevene vi fikk fra hundrevis av foreninger rundt omkring i hele landet. Der står de tallene som Fremskrittspartiet refererer til.

Nå har jeg hørt at det har kommet nye argumenter i saken, nemlig spilleavhengighet, for å fjerne disse 127 mill. kr fra lokale lag og foreninger, som har fått det i samarbeid med sine bingooperatører. Disse argumentene har ikke nådd komiteen. Komiteen har hatt høring om saken. Det ble ikke nevnt en tøddel om spilleavhengighet. Tvert imot mener man at bingo ikke er innunder den kategorien som det argumentet som har kommet fram nå, er innunder.

Derimot hørte vi at lag og foreninger i hele landet ville miste store inntekter, at det ville få store konsekvenser. Det hørte vi, og vi hørte også at 1 200 kvinnestillinger rundt om i landet står i fare for å bli nedlagt. Hva sier vi til disse kvinnene? Eller er en kvinne mindre verdt i distriktene? Er en bingovertinne mindre verdt enn akademikeren i Oslo? Det var det vi hørte i høringen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:48:22]: Jeg synes representanten Ib Thomsen bør merke seg at det har vært en økning i antall spilleavhengige på denne typen terminaler, altså databingo og bingoautomater. Tidligere var det veldig mange spilleavhengige på de gamle gevinstautomatene, og vi kan se at en del av dem som var problemspillere, flyttet over til de nye automatene. Så i den grad vi skal snakke om hvilke mennesker som er noe verdt, må jeg si at de ungene som har foreldre som tidligere var avhengige av gevinstautomater, de ungene som har foreldre som er avhengige av databingo og bingoautomater, er like mye verdt.

Vi har registrert – og det kan vi ikke se bort fra – at det har vært en økning av dem som søker hjelp på grunn av disse automatene. I 2007 så vi at av dem som henvendte seg til Hjelpelinjen for spilleavhengige, var det 9 pst. som hadde problemer med bingoautomater. Vi så at det tallet doblet seg i 2009. Det var fordi de gamle gevinstautomatene var forbudt, og da så vi at disse spillerne gikk over på disse automatene. Og vi kan ikke se bort fra de sosiale problemene disse spillene skaper.

Vi vet at automatinntektene går til mange gode formål, men jeg mener at målet ikke helliger middelet her. Vi kan ikke la frivillige lag og organisasjoner, som har aldri så gode hensikter, motta penger på den måten. Derfor mener jeg det er riktig med regulering på dette området, og jeg er sterkt uenig i Fremskrittspartiets politikk her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.