Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [15:56:18]: (ordfører for saken): Merverdiavgiften er utformet som en generell forbruksavgift, som ideelt bør har brede grunnlag, slik at ulike typer forbruk blir behandlet mest mulig likt. Slik kan vi sikre like konkurransevilkår og hindre økt omfang av vridninger, tilpasninger og administrative kostnader.

Både ny teknologi og økt handel mellom land er en utvikling vi ønsker. Vi kan laste ned stadig flere elektroniske produkter, f.eks. musikk, bøker og filmer, via Internett. Det er gledelig og gir oss som forbrukere nye muligheter.

Momsgrunnlaget i Norge er smalere enn blant våre viktigste handelspartnere. Gjennom Stortingets vedtak om skatte- og avgiftsopplegget for 2011 ble det klart at vi innfører moms på elektroniske tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner i Norge, på samme måte som i EU, slik at handel med elektroniske tjenester blir likebehandlet uavhengig av om selgeren befinner seg i Norge eller i utlandet. Det er viktig både for å sikre prinsippet om likebehandling mellom norske og utenlandske tilbydere og for å hindre at momshullet blir for stort når antallet produkter med avgiftsfritak er i vekst. Vedtaket innebærer ikke avgiftslegging av en ny type tjenester, men at det skal betales merverdiavgift ved kjøp av slike tjenester uavhengig av om tilbyderen er etablert utenfor eller innenfor det norske merverdiavgiftsområdet.

Den innstillingen vi har til behandling i dag, er en oppfølging av dette vedtaket. Regjeringen varslet den gang at det ville bli behov for å etablere en forenklet registreringsordning for tilbydere fra utlandet, slik at tilbyderne f.eks. ikke vil behøve en representant i Norge for å kunne registrere seg. Dette er på linje med ordningen i EU-landene.

Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen, regjeringspartiene, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, og at ordningen skal være på plass når avgiftsplikten trer i kraft 1. juli. Den nye ordningen vil sikre at det gis et regelverk som er enkelt å etterleve, samtidig som en skjevhet i momssystemet fjernes.

Den forenklede ordningen innebærer bl.a. et frivillig alternativ til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, elektronisk kommunikasjon via Altinn mellom tilbyderne og avgiftsmyndighetene, elektronisk kommunikasjon med ett skattekontor, forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav. Registreringsgrensen blir på vanlig måte 50 000 kr. I og med at forslaget har store likheter med reglene som medlemslandene i EU har hatt siden 2003, vil flere av dem som berøres av forslaget, allerede være kjent med innholdet.

Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet og Venstre, går imot forslaget om enkel rapporteringsordning og begrunner det bl.a. med sin motstand mot selve momsplikten for disse produktene. Denne plikten ble altså vedtatt tidligere, i forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for 2011, og da den debatten ble avgjort, ville det vært fint om vi kunne ha enes om å få på plass en enkel registreringsordning. Gitt at momsvedtaket blir stående – og det er ikke varslet omkamp om det – er konsekvensen av å gå imot den nye ordningen at de gamle, mindre lettvinte reglene blir stående. Med den bakgrunnen synes jeg det er en relativt enkel beslutning å stemme for forslaget, som gir en enklere ordning. Men jeg er glad for at et bredt flertall står bak innstillingen. Og vi vil nok få høre mer om begrunnelsen for mindretallets syn i innleggene som kommer.

Kenneth Svendsen (FrP) [15:59:43]: I Innst. 3 S for 2010–2011 gikk Fremskrittspartiet imot å innføre merverdiavgift på elektroniske tjenester fra utlandet. Fremskrittspartiet frykter at en slik regelendring kan medføre at norske kunder utestenges fra en rekke leverandører i utlandet, fordi disse ikke ønsker å registrere seg i det norske merverdiavgiftssystemet. Dersom de ikke gjør det, men likevel selger til norske kunder, vil en rekke tidligere lovlige vare- og tjenestekjøp nå være avgiftsunndragelse.

Det framstår for Fremskrittspartiet fortsatt som svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Alle relevante innvendinger og spørsmål som har kommet i løpet av høringsrunden om forslaget til endring i merverdiavgiftsloven, avfeies enten med at det ikke nødvendigvis omfattes av lovforslaget, at det må utredes nærmere, og/eller at departementet skal komme tilbake til spørsmålet i forskrifts form. Fremskrittspartiet har derfor liten tro på at norske myndigheter vil makte å følge opp alle disse tilfellene.

For øvrig viser jeg til bevilgningsforslag i innstillingen til Prop. 120 S for 2010–2011 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 og går imot regjeringens forslag.

Arve Kambe (H) [16:01:03]: I denne saken tar jeg ordet av én årsak, nemlig at Høyre har snudd. Det ber jeg regjeringspartiene følge litt med på – det er et eksempel til etterfølgelse.

Stortinget har jo vedtatt i forbindelse med budsjettet at det fra 1. juli – altså om bare noen uker – skal bli moms på 25 pst. når privatpersoner kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Høyre stemte imot dette i forbindelse med budsjettet for 2011, men ønsker denne gangen å følge lovforslaget.

I dag må nordmenn betale moms på spill, bøker, musikk – på alt som lastes ned fra norske leverandører, og slik har det vært siden 2001. Høyre har med rette kritisert at dette har vært i norske leverandørers disfavør, og ser altså nå at man med dette forslaget likestiller dette fra 1. juli 2011. Regjeringens ordning er enkel, og man har lagt seg noe i selen for å unngå økt byråkrati. Plikten for virksomheter til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret skal først inntre når omsetningen overstiger 50 000 kr. På den måten ivaretar man at man ved enkelte smånedlastninger som norske forbrukere gjør på enkelte småfirmaer i utlandet, slipper den tunge registreringsprosessen.

Ved levering til næringsdrivende og til det offentlige er det mottaker som skal beregne og betale momsen. Det blir ett register, og kommunikasjonen skal være elektronisk, og det skal kun være ett skattekontor. Det finner Høyre grunn til å rose regjeringen for. Det er en relativt smidig gjennomføring av et lovforslag. Vi registrerer også at de fleste høringsuttalelsene i utgangspunktet er positive. Selvfølgelig er det noen som mener det kommer litt for hastig. Noen hevder også at det er brudd på saksbehandlingsprosedyrer, kort varslingstid o.l.

Høyre lar være å gå inn på kritiske merknader i og med at vi går inn på selve virkningen, og da ser vi at det har vært rimelig travelt å få det til. Noe av det som gjør at vi velger å gå for dette, er at EU siden 2003 har hatt noe av det samme.

Det som har gjort at Høyre denne gangen stemmer for, er at vi ikke lenger kan begrunne hvorfor utenlandske tjenester skal være unntatt moms i Norge. Vi kan heller ikke begrunne hvorfor store deler av denne næringen ikke skal betale moms, slik som alle andre næringer gjør, selv om dette vil øke prisen for forbrukerne. Høyre forholder seg også til at loven blir iverksatt, og at saken er lagt inn i statsbudsjettet. Dersom vi stemmer imot en lov, skaper vi også en forventning om å fjerne den når vi snart kommer i regjering. Men jeg tror ikke vi kommer til å fjerne denne loven, rett og slett fordi den likestiller norske bedrifter med utenlandske bedrifter og vice versa. Og hvorfor skulle man bruke hundrevis av millioner kroner for at utenlandske bedrifter skal få avgiftsfritak sammenlignet med det systemet som norske bedrifter i dag har overfor norske forbrukere? Det er ingen logikk i det. Dermed går altså Høyre inn på denne ordningen allikevel. Men jeg understreker at dette ikke har noe å gjøre med moms på e-bøker, det har heller ikke noe å gjøre med moms på aviser, og det har heller ingenting å gjøre med den debatten man har om tollfri import – om den skal være 200 kr eller inflasjonsjusteres. Det er parallelle saker som går hver for seg, der Høyre har hatt andre standpunkter enn regjeringen, og det ser ut til at vi kommer til å ha det i andre saker enn dette. Men i denne saken er det noe annet. Det gjelder altså at norske forbrukere skal betale avgift når de betaler en vare eller en tjeneste, uavhengig av om den er norsk eller utenlandsk. I dag er norske bedrifter i disfavør, og det ser vi ikke noen logikk i å bevare.

Borghild Tenden (V) [16:05:27]: Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2011, der prinsippvedtaket om å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner, ble gjort, hevdet vi i Venstre at det var svært uklart hvordan dette skulle implementeres, følges opp og etterprøves. Venstre stilte også en rekke spørsmål til departementet knyttet til innføringen av en slik ordning og fikk, slik vi i Venstre ser det, mangelfulle svar.

Jeg konstaterer at alt Venstre sa i november, dessverre står seg like godt i dag. Det er fortsatt like uklart hvordan en rekke ting skal etterprøves og følges opp. Alle relevante innvendinger og spørsmål som har kommet i løpet av høringsrunden om forslaget til endring i merverdiavgiftsloven som vi nå behandler, avfeies enten med at det ikke nødvendigvis omfattes av lovforslaget, at det må utredes nærmere, og/eller at departementet skal komme tilbake til spørsmålet i forskrifts form.

Høringen bærer også preg av, som representanten Kambe sa, at lovendringene har skjedd under sterkt tidspress, og flere høringsinstanser peker nettopp på at det har vært en svært kort høringsfrist, og at høringen er gjennomført i strid med utredningsinstruksen, all den tid fristen kun har vært på fire uker, mens utredningsinstruksen sier minimum seks ukers høringsfrist. Dette kommer i tillegg til at forslaget om å innføre avgiftsplikt ikke var sendt på høring i forkant av vedtaket som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen for 2011. Og skal man innføre et e-momssystem, burde man ha tatt seg god tid, sett på hva som fungerer og ikke fungerer i andre land, og ventet på at EU gjorde sine endringer i sitt system – endringer som først skal gjelde fra 1. januar 2015.

Mange spørsmål står fortsatt ubesvart, ikke minst hvordan regjeringen skal håndtere kjøp og salg mellom norske borgere og utenlandske tilbydere som ikke registrerer seg i det frivillige registeret til Finansdepartementet.

Også definisjonen på hva som er en elektronisk tjeneste, framstår som uklart. I det store og hele framstår det som uklart hva regjeringen og stortingsflertallet vil med ordningen.

Jeg leste med interesse portrettintervjuet med Charlo Halvorsen i Dagens Næringsliv sist lørdag, hvor Halvorsen gjenga en samtale mellom seg selv, finansministeren, Russlands president Medvedev og kong Harald om det engelske rockebandet Deep Purple – fornøyelig lesing. Om man kjøper en cd eller en lp av Deep Purple fra Amazon eller andre utenlandske nettsteder, slipper man å betale moms på innkjøpet, men dersom man kjøper den samme musikken på MP3 eller i andre elektroniske format, må man betale moms.

Vel opplever lp-platene en renessanse om dagen, men dette illustrerer nettopp problemet i det systemet som nå innføres: Ny og miljøvennlig produksjon straffes i skatte- og avgiftssystemet. Det er helt det motsatte av hva Venstre står for. Vi vil legge om skatte- og avgiftssystemet, slik at miljøvennlig adferd og miljøvennlig produksjon belønnes.

Vi får altså en situasjon der hvem som helst kan dra til London, kjøpe 20 cd-plater av Deep Purple og reise hjem med dem uten å betale moms, eller få momsen refundert på flyplassen. Kjøper man for mindre enn 200 kr, slipper man også moms om man bestiller på nett, men kjøper man en enkelt låt i elektronisk format til 9 kr, må man altså betale moms. Den minst miljøvennlige metoden er den med null moms, den mest miljøvennlige og fremtidsrettede har moms på alt. Logikken er egentlig helt enkel: Enten må det være moms, toll og avgifter på både digitale og fysiske produkter, eller på ingen av dem.

Jeg håper finansministeren – dersom han tar ordet – forklarer logikken i et innlegg som kanskje kommer etter mitt. Slik Venstre ser det, vil dette systemet ikke være noe annet enn en konkurransefordel for dem som ikke er lovlydige og registrerer seg, eller for dem som driver aktiv tilpasning for å unngå å måtte registrere seg.

Og hva med tjenester man bruker når man er ute på reise? Hva skjer med en norsk borger som laster ned et program eller en sang når vedkommende er i utlandet, eller om man med enkle grep oppretter en britisk eller amerikansk konto hos iTunes? Skal tollerne sjekke iPod-en på innreise og utreise?

Som det fremgår av innlegget mitt og av innstillingen, stemmer Venstre mot det forslaget vi i dag har til behandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.