Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Laila Gustavsen (A) [22:10:01]: (ordfører for saken): Piratangrep utenfor Somalia, i Adenbukta og Det indiske hav har økt i omfang og intensitet samtidig som voldsbruken fra piratenes side har økt. Siden 1. januar i år har piratene drept minst sju sjøfolk, og per 14. mai holdes 26 skip og 520 sjøfolk som gisler. Det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig og uakseptabel.

For å forhindre piratangrep er det etablert transitter, som innebærer at skip samles i grupper og seiler i korridorer der de militære fartøyene er stasjonert langs ruten som vaktposter. Skipene har altså ikke permanent eskorte, men hvis et skip sender ut alarm, er responstiden på under 30 minutter, gjerne fra et helikopter på ett av de militære fartøyene. Konvoier er begrenset til Adenbukta.

Gjennom nærværet av de militære styrkene er Adenbukta i dag forholdsvis trygt for skipsfarten. Problemet er imidlertid at piratene opererer i store deler av Det indiske hav, hvor det ikke er konvoier, og hvor det militære nærværet ikke er effektivt nok for å beskytte skipsfarten. I praksis er piratfarvann i dag et område som i areal er større enn Europa, og det er derfor for enkelt å si at alt løser seg med en ekstra fregatt.

For å forhindre piratangrep har næringen tatt initiativer, og det er etablert Best Management Practices, som vi her i salen vet kan iverksettes som frivillige tiltak.

Lovløsheten i Somalia tillater piratnettverk å operere fra baser langs kysten. Piratenes baser på land er lokalisert i regionene Puntland og Galmudug i nordøst. Internasjonale tiltak for å bekjempe piratvirksomheten i somaliske farvann har til en viss grad bidratt til å dempe virksomheten. Men nettverkene tilpasser seg den internasjonale innsatsen. Problemet har forskjøvet seg til nye havområder utenfor rekkevidden til de internasjonale maritime styrkene. Piratnettverkene videreutvikler også sine metoder og tilpasser seg mottiltak fra den kommersielle skipstrafikken. Hvis piratnettverkene på fastlandet i Somalia ikke utfordres, mener Forsvarets etterretning at vi kan forvente at problemet vil øke i omfang. «En varig løsning av problemet krever at situasjonen på fastlandet stabiliseres», skriver de i den nylig framlagte trusselvurderingen.

Norge bruker hvert år over 200 mill. kr til stabilisering i Somalia. Det er også viktig å si at de tiltakene som næringen selv har iverksatt, med fysiske tiltak som piggtråd eller vannkanoner langs skutesiden, har vært effektive i den forstand at det hittil ikke har vært vellykkede kapringer av skip som har fulgt samtlige forebyggende tiltak fullt ut. Men vår hovedprioritet i norsk politikk har jo vært å bygge opp rettsvesenet i Somalia. Dette er viktig, ikke minst for å sikre at sjørøverne får sin dom og må sone sin straff. Ni av ti pirater som tas til fange til sjøs, slippes ut igjen. Dette er totalt uakseptabelt, og viser hvor viktig det er å bekjempe sjørøveri via en bred tilnærming.

Det er enighet i denne sal om at Norge skal bidra militært også for å bekjempe sjørøveri. Det har vi gjort både med fregatten KNM «Fridtjof Nansen», som ble stilt til disposisjon for EU-operasjonen Atalanta i et halvt år i 2009/2010, og med stabsoffiserer i operasjonen. Nå skal vi sende et Orion maritimt overvåkingsfly fra oktober i år – en kapasitet som er svært nyttig, og som er etterspurt av NATO, der vårt forsvar har god kompetanse gjennom lang erfaring fra overvåking av våre egne store havområder. Og vi er spesielt gode på kobling av den etterretningen som samles inn via fly, sammen med at fartøyene opererer på sjøen.

Flertallet i denne sal mener derfor at intensjonen i representantforslaget er ivaretatt, og at en fregatt uten helikopter, som er det som opposisjonen vil sende i tillegg, heller ikke er like effektivt, og derfor ikke er aktuelt å sende nå.

Peter N. Myhre (FrP) [22:14:48]: Det er nå fire måneder siden forslaget om økt norsk innsats i Adenbukta ble fremmet. Dessverre må vi slå fast at situasjonen i farvannene øst for Afrika blir verre og verre for hver dag som går. Pirater tar stadig nye skip i arrest og holder besetningen som gisler for å true til seg stadig høyere beløp i løsepenger for hvert skip. Bare i årets tre første måneder ble 31 skip og rundt 800 mannskaper tatt i piratenes varetekt.

En ting er de økonomiske konsekvensene av piratvirksomheten. I tillegg er det opprørende at sjøfolk i hundrevis skal holdes innesperret i kaprede skip. Påkjenningene er enorme. Piratene truer dem hele tiden med våpen. Noen av piratene er bare barn. Sjøfolkene får ingen informasjon. Arbeidsplassen deres er ikke bare blitt et fengsel, men et torturkammer. Norge har et ansvar for å delta aktivt i piratbekjempelse.

Piratene opererer stadig lenger sørover. Nå kapres også skip langs kysten av Kenya, Tanzania og Mosambik, og det nærmer seg Sør-Afrika. Skip som skal med kull fra Mosambik til Tyrkia, tar nå veien rundt Sør-Afrika, Atlanterhavet og Gibraltarstredet. Det tar 15 dager ekstra i forhold til å seile langs østkysten av Afrika og gjennom Suezkanalen. Piratvirksomheten fører til at øystaten Seychellenes bruttonasjonalprodukt blir redusert med anslagsvis 4 pst. Havner i Kenya er blitt stengt, cruisetrafikken har nesten opphørt, matvareprisene blir høyere på grunn av utryggheten i farvannene langs Afrikas østkyst – dette bare for å nevne noen av virkningene av piratenes nådeløse angrep på fredelig internasjonal skipsfart.

Den 4. mars sendte Næringsdepartementet ut et høringsbrev, der ett av forslagene var å endre våpenforskriften slik at norskregistrerte skip kan ha våpen og ammunisjon om bord. Næringslivsstatsråd Giske har offisielt ikke trukket noen konklusjon, men Giske sa selv til Dagens Næringsliv 4. mars i år:

«Det er ikke noen fattige guttunger som ror ut og tar en stor båt. Det er gjennomprofesjonelt.»

Han er altså enig med oss i Fremskrittspartiet.

Så er det de som sier at man må ha en løsning på land før man kan bekjempe piratvirksomheten effektivt. Det var nok riktig til å begynne med, men nå er piratvirksomheten blitt et selvstendig fenomen, helt løsrevet fra det som er situasjonen på landsiden i Somalia.

Norsk Sjøoffisersforbund har gjort en undersøkelse som viser at forslagene fra Giskes departement har støtte. Blant skipsførerne ønsker 91 pst. å ha muligheten til å ta om bord bevæpnede vakter. Men så langt er ingenting skjedd på det området.

Men det beste er å gjøre det umulig for piratene å kapre skip. Piratvirksomhet er av like gammel dato som organisert skipsfart. Like gammel er også erfaringen med at kun væpnet motstand hjelper for å bekjempe pirater. Norge hadde en fregatt i området i noen måneder for halvannet år siden. Det viste seg å være et effektivt tiltak mot piratene. Det er ikke nok til å stoppe piratvirksomheten, men det er et godt bidrag, som sammen med innsats fra andre land vil være effektivt.

Norge er en stor sjøfartsnasjon. Vi har et ansvar. Vi skal sende et Orion-fly som skal være i virksomhet i området, men det er ikke nok. Jeg mener det er usolidarisk av Norge å skyve nesten hele byrden over på andre land. Norge har moderne og slagkraftige krigsskip, og vi har økonomiske ressurser som behøves for å gjøre en aktiv innsats. Dessverre må vi slå fast at regjeringen har vært tafatt og passiv. Forsvarsministeren har hittil bare nevnt at en fregatt kan deployeres i 2012. Når i 2012 vet vi lite om. Det kan med andre ord dreie seg om halvannet år før en fregatt er på plass. Regjeringen dobbeltkommuniserer. Den ene statsråden kommuniserer ett syn, en annen statsråd det stikk motsatte. Statsråd Faremos passivitet står i grell kontrast til statsråd Giskes ønske om handling.

Mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen ønsker derfor å styrke NATO-operasjonen Ocean Shield ved at vi stiller en fregatt til disposisjon igjen i år, og så snart som mulig. Jeg tar derfor opp forslaget fra komiteens mindretall.

Presidenten: Representanten Peter N. Myhre har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [22:19:56]: Foregående taler beskrev problemets omfang, som øker i karakter. Og skipstrafikken i Adenbukta og Det indiske hav har påkalt veldig stor oppmerksomhet.

Vi vet at av 20 000 skipspasseringer årlig har mer enn 1 000 det norske flagg i en eller annen valør på sitt skip. Det betyr at det i betydelig grad er et stykke Norge som passerer rundt i dette herjede farvannet. Det er egentlig norsk territorium som blir utsatt for angrep, men i motsetning til alt annet av norsk territorium blir det ikke omfattet av den standard beskyttelse som vi forventer at norsk territorium, uansett geografi, skal bli omfattet av.

Vi vet at den økte aktiviteten i Adenbukta og Det indiske hav er en større og større kostnad for hele verdenssamfunnet, som representanten Myhre var inne på. Man estimerer i år at dette vil koste verdenssamfunnet et sted rundt 12 mrd. amerikanske dollar – i direkte og indirekte kostnader. Denne aktiviteten har et økende omfang, og også en ditto økt kostnad. Derfor finner de to partiene som står bak forslaget, regjeringens tilnærming til dette spørsmålet direkte nølende. Det har vært en nølende tilnærming, en nølende tilstedeværelse. Vi har sett at land som Tyrkia, Hellas, Spania, Italia, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark har et større engasjement for å beskytte sine interesser, sin eiendom, enn det Norge har. USA er eksempelvis permanent til stede.

Når man sammenligner – som saksordføreren gjør her – kostnaden på opp mot 200 mill. norske kroner for fregattens tilstedeværelse, er det grunn til å merke seg at Hellas, med en annen økonomisk styrke, faktisk viser et større engasjement med sin tilstedeværelse i dette området. Det illustrerer den nølingen som jeg beskriver.

Vi har en situasjon hvor piratene opptrer mer profesjonelt. De er bedre organisert, bedre utstyrt, mer bevæpnet enn tidligere. Piratene er mer voldelige enn før, og skip og mannskap blir holdt lenger før de blir frigitt. Piratene bygger seg opp systematisk for å intensivere og utvide aktiviteten, og det betales i større og større grad mer ut i løsepenger.

Når flertallspartiene sier at intensjonen i forslaget er ivaretatt, er det i beste fall en kraftig overdrivelse av det som er faktum. For da dette forslaget ble fremmet, var den offisielle politikken fra regjeringen at dette spørsmålet vil vi ta stilling til i løpet av 2012.

Nå kunne det jo være fristende å si at vi har trigget frem en avgjørelse og en beslutning om å sende stabsoffiserer og et Orion-fly nedover. Men det som denne situasjonen krever, er faktisk at vi har utmeislet en permanent politikk på dette området som tar høyde for den utvidede aktivitet og også det trusselbildet som norsk eiendom, norske sjøfolk og norske rederier er og i enda større grad kommer til å bli utsatt for, i en situasjon som utvikler seg fra vondt til verre. Derfor er det fra Høyres side et krav om at man på dette området også må være i stand til å ivareta en langsiktighet og en forutsigbarhet i langt større grad enn den improvisasjon som piratpolitikken har båret preg av nå.

Derfor forventer jeg at statsråd Faremo, når hun nå skal redegjøre for regjeringens politikk på dette området, kommer inn på hva slags «langsiktig politikk» regjeringen akter å utøve på dette området, i en situasjon som, som jeg har sagt tidligere, eskalerer fra vondt til verre.

Statsråd Grete Faremo [22:24:54]: Norske og internasjonale sjøfolk opplever en daglig redsel for piratvirksomhet i Adenbukta. Situasjonen rammer internasjonal handel og er uakseptabel.

Det går om lag 1 000 norskkontrollerte skip gjennom Adenbukta i året. Om lag halvparten av disse fører norsk flagg. Det innebærer at det til enhver tid befinner seg et betydelig antall norske skip med flere hundre norske og utenlandske sjøfolk om bord i disse farvannene. I tillegg kommer de fartøyene som seiler i Det indiske hav. Om lag 20 pst. av all handel i verden passerer gjennom Adenbukta. Til tross for om lag to års aktiv internasjonal innsats utgjør piratvirksomheten fortsatt en konstant trussel mot skipstrafikken.

Piratsituasjonen i det indiske og arabiske hav har forverret seg de seneste månedene. Tall fra Det internasjonale maritime byrå for første kvartal 2011 fastslår at antall piratangrep i disse områdene er økende. Ytterligere 15 kapringer i perioden er et faktum. For øyeblikket holdes 20 skip med omkring 457 sjøfolk i piratenes varetekt. Piratenes aksjonsområde har økt kraftig, og de opererer nå i aksjonsgrupper i store deler av det indiske og arabiske hav.

Denne betydelige utvidelsen av området har ført til et stort behov for maritime patruljefly som kan overvåke større havområder. Så langt har det vist seg vanskelig å få tilstrekkelige ressurser til slik overvåking. Spesielt for NATO er dette en utfordring. I tillegg er piratenes operasjonsmåter blitt mer aggressive, og det er nå vanlig at skip beskytes målrettet med automatvåpen og granater, ofte fra flere piratfartøyer samtidig. Så langt i år har piratene drept sju gisler.

En rekke norske skip er blitt angrepet og forsøkt kapret. Piratvirksomheten utgjør en stor fare for sjøfolkenes sikkerhet. Norske rederier skal berømmes for sitt grundige forebyggende arbeid med å innføre mottiltak mot piratvirksomhet. Denne innsatsen har utvilsomt bidratt til at Norge så langt har vært forskånet fra kapring av skip. Vi må imidlertid være forberedt på at også norske skip eller skip med norsk mannskap kan bli kapret.

Løsepengesummene som utbetales for å få frigitt kaprede fartøyer, er økende. Gjennomsnittlig ble det i 2010 utbetalt 5,4 millioner dollar per skip, mot 150 000 dollar i 2005. En slik utvikling understreker behovet for at arbeidet med å få bedre oversikt over pengestrømmen og hvitvasking av inntekter fra piratvirksomheten intensiveres.

Den militære innsatsen er én viktig komponent i arbeidet mot piratvirksomheten. Regjeringen besluttet derfor som kjent 4. april å iverksette planleggingen for innsetting av et norsk P-3N Orion maritimt patruljefly for en periode på inntil tre måneder høsten 2011 som en del av NATO-operasjonen Ocean Shield. Samtidig ble det besluttet å sende to stabsoffiserer til NATO Shipping Centre i inntil åtte måneder. Offiserene er allerede på plass og skal bidra til å bedre koordineringen opp mot den internasjonale skipsfarten.

Både NATO og EU har uttrykt behov for fartøyer med helikopter om bord og maritime patruljefly. Både EU og NATO etterlyser militære bidrag. Dette gjelder i særdeles NATO-operasjonen Ocean Shield. Etter at denne operasjonen ble iverksatt, har NATO gjennomgående hatt en konstant underdekning på fartøyer og maritime patruljefly. Spesielt mangelen på maritime patruljefly oppfattes som problematisk gitt det utvidede operasjonsområdet.

Det norske patruljeflybidraget er således vurdert til å være det som best imøtekommer det militære behovet i området. Informasjonene fra patruljeflyet rapporteres til NATO-operasjonen, og vil også deles med EU-operasjonen i området. Årsaken til at patruljeflybidraget er på tre måneder, er at vi ikke ønsker at bidraget til Adenbukta skal gå på bekostning av vår nasjonale evne til å overvåke våre nordlige havområder.

Det er de militære behovene som har vært entydig uttrykt både i NATO og EU, som har vært styrende for at Norge har besluttet at vårt bidrag denne gangen vil være et maritimt patruljefly.

EU etablerte sin maritime operasjon, Atalanta, den 8. desember 2008. Hensikten er å eskortere Verdens matvareprograms forsyningsskip til Somalia og beskytte utsatt skipsfart mot piratvirksomhet. Norge deltok med fregatten KNM «Fridtjof Nansen» med et mannskap på 160 i en periode på seks måneder fram til februar 2010. Oppdraget ble løst på en meget god måte, og operasjonsledelsen i Atalanta betraktet det norske bidraget som svært viktig.

Norge er fortsatt representert med 15 fast stasjonerte stabsoffiserer i NATOs maritime hovedkvarter i Northwood utenfor London.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [22:30:21]: Etter å ha hørt saksordføreren redegjøre oppfatter jeg at det ble påpekt at for regjeringen har det vært viktig å bygge opp lov og orden i Somalia. Siden det har vært vanskelig å se at det gir noe resultat, ønsker jeg at statsråden sier noe om hva man har satset på, og hva man har lyktes med når det gjelder sivil lov og orden i Somalia.

Statsråd Grete Faremo [22:30:42]: Norge yter en stor innsats i det langsiktige arbeidet med å stabilisere Somalia – årlig 200 mill. kr til formålet, derav var ca. halvparten avsatt til nødhjelp i fjor. I år trapper vi opp innsatsen ytterligere med 30 mill. kr, da for å bygge kapasitet i regionen, for å kunne straffeforfølge og dømme sjørøverne. En viktig del av dette vil bli å finansiere fengsler i stabile deler av Somalia, slik at dømte sjørøvere også kan sone i sitt hjemland.

Vi trapper også opp vår dialog med myndighetene i Puntland. Norge hadde også formannskapet i første halvår i fjor i kontaktgruppen som koordinerer den internasjonale innsatsen mot sjørøverproblemet og har vært med å få på plass et støttefond som genererer penger fra flere land. Dette er også midler som kan settes inn i arbeidet med å straffeforfølge sjørøverne. Dette er eksempler på den brede tilnærmingen regjeringen har hatt i sitt arbeid med å bekjempe dette problemet.

Peter N. Myhre (FrP) [22:32:02]: Forsvarsministeren understreker også at aktiviteten fra piratenes side er økende. Altså er ikke de tiltakene som gjennomføres av en rekke nasjoner i området, tilstrekkelige, og må altså styrkes. Det er vel og bra at det skal sendes et Orion-fly. Men det forutsetter jo at det finnes marinestyrker i nærheten som kan ta affære.

Når det gjelder næringsminister Giskes forslag, som er blitt sendt ut på høring, om å tillate bevæpning av norske skip i området, vil jeg spørre om forsvarsministeren er enig i at det er et adekvat tiltak.

Statsråd Grete Faremo [22:32:54]: Det er riktig at regjeringen har til behandling spørsmålet om bruk av bevæpnede vakter på norske skip, og at næringsministeren vil komme tilbake til dette sammen med justisministeren. Det er viktig å sikre at vi har gode og trygge rammer rundt et slikt eventuelt virkemiddel. Jeg tror også det er riktig og viktig at man eventuelt også engasjerer seg internasjonalt for å sikre at det etableres gode rammer rundt et slikt regime. På dette tidspunktet vil ikke jeg utelukke at det også kan være et virkemiddel å ta i bruk fra norsk side.

Ivar Kristiansen (H) [22:33:53]: Statsråden gir et langsiktig bilde overfor en vedvarende og økende aksjon i Adenbukta i Det indiske hav, ved å tilby norsk tilstedeværelse med militærkapasitet på tre måneder. That's it – i en situasjon som går fra vondt til verre. Så peker man på at man ikke vil svekke norsk tilstedeværelse i våre nordområder som en av årsakene. Meg bekjent er det ikke slik – i en situasjon hvor man velger direkte å lene seg på andre – at våre fregatter, som er kjøpt og betalt, preges av underkapasitet, akkurat. Hvorfor denne nølende holdning overfor norsk eiendom, norske interesser og overfor norske sjøfolk, som opplever alvorlige trusler hver bidige dag?

Statsråd Grete Faremo [22:34:51]: Det er helt riktig at jeg tegner et dystert bilde av situasjonen. På tross av en militær operasjon gjennom lengre tid, ser vi et bilde som utvikler seg til det verre. Det er også bakgrunnen for at regjeringen er opptatt av en bred tilnærming, som innbefatter flere tiltak, både i samarbeid med rederinæringen og med sikte på å styrke forholdene på land. Militær innsats er også en viktig del av tiltakspakken. Jeg utelukker ikke at også Norge vil komme tilbake med nye bidrag etter at Orion-flyet har gjort tjeneste i området. På dette tidspunktet er Orion-flyet den kapasiteten som vi best kan bidra med i en operasjon som trenger også overvåking av stadig større havområder i samvirke med skipene.

Peter Skovholt Gitmark (H) [22:36:09]: Det er en betydelig kostnad knyttet til piratvirksomheten, også for norske rederier og norsk økonomi, men for internasjonal handel i særdeleshet.

Statsråden var i sitt innlegg inne på den kroniske mangelen det har vært gjennom hele operasjonen i Adenbukta, enten som NATO-operasjon eller som EU-operasjon, at man ikke har tilfredsstillende styrkemengde. Noe av det problemet ligger på norsk side. Det har gått halvannet år siden sist vi hadde en fregatt i Adenbukta, når vi kommer til å ta beslutningen om deployering av et Orion-fly. Mener statsråden at det er tilfredsstillende at man ikke har tilstrekkelige styrker i dette området? Mener statsråden at det hun og hennes departement har gjort for å være til stede, er tilfredsstillende for å beskytte verdenshandelen og norsk eiendom ved norske skip?

Statsråd Grete Faremo [22:37:10]: Det jeg mener er viktig for oss å bidra med, er etterspurte kapasiteter, og med Orion-flyet mener jeg at vi bidrar på en god måte i situasjonen hvor piratvirksomheten har utviklet seg fra vondt til verre. Vi snakker om internasjonal organisert kriminalitet, som krever langt flere tiltak enn bare de militære. Her ligger det selvsagt et stort ansvar på det internasjonale samfunnet, og vi vil i fortsettelsen også bidra med tiltak på ulikt hold, som jeg også har vært med på å redegjøre for i tidligere innlegg. Og vi vil selvsagt følge denne situasjonen nøye og se hvordan vi best mulig kan bidra også i framtiden.

Peter N. Myhre (FrP) [22:38:15]: Alle de som er tilbakeholdende når det gjelder å bruke norske militære ressurser i Adenbukta og langs Afrikas østkyst, har en tendens til å begrunne dette med at man må gjøre noe på landsiden i Somalia først. Situasjonen i Somalia er som vi vet svært komplisert, og vi vet også at piratvirksomheten i større og større grad lever sitt eget liv – helt uavhengig av situasjonen i Somalia – og at piratene rekrutterer fra en rekke forskjellige land.

Spørsmålet mitt er derfor: Mener regjeringen virkelig at den store militære innsatsen mot piratene først skal finne sted når man – om ett år, eller ti, eller tyve – har funnet den løsningen som man håper på i Somalia?

Statsråd Grete Faremo [22:39:12]: Dette er et problem som vies stor oppmerksomhet, både i NATO og i EU, og vi er selvsagt innstilt på å bidra best mulig fra regjeringens side – etter en bred tilnærming med ulike tiltak.

I dag seiler det 24 fartøy i den militære operasjonen, og i den situasjonen har vi sett det riktig å bidra med et Orion-fly, som kan bidra med informasjon fra luften for at skipene som går i dette store området i de militære operasjonene, skal ha best mulig informasjon om aktivitet som foregår. Jeg håper med det at jeg også får illustrert at det er ikke bare med militære tiltak alene denne situasjonen kan bedres. 20 000 seilinger i området krever langt mer enn 24 fartøy, om man skulle tenke at dette fant sin løsning militært.

Mazyar Keshvari (FrP) [22:40:30]: Norge har som skipsfartsnasjon betydelig interesse av at det er sikkerhet i dette området. Hvordan mener statsråden det er forsvarlig at vi skal overlate alt ansvaret for sikkerheten til skipene i dette området til andre nasjoner, og ikke ta vår del av ansvaret?

Statsråd Grete Faremo [22:40:51]: Vi tar absolutt vår del av ansvaret, og som jeg også sa, er det all grunn til å anerkjenne næringen selv for det arbeidet de selv gjør for å sikre seg best mulig. Vi kan konstatere at ved å etterleve de retningslinjene som næringen selv har utviklet, er det disse fartøyene som også er best trygget mot pirater.

Men vi vil fortsatt bidra, også militært, og derfor vil Orion-flyet være på plass i operasjon Ocean Shield fra oktober av i Adenbukta og dette store området som nå omfatter både Det indiske hav og Det arabiske hav.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Willy Pedersen (A) [22:42:03]: Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i NATO-operasjonen Ocean Shield fra oktober 2011 og i tre måneder framover. Dette støtter komiteens flertall, men uenigheten ligger i hva bidraget skal være. Flertallet i komiteen mener at et norsk bidrag best imøtekommer NATOs behov ved deployering av et maritimt overvåkingsfly.

I brevet fra forsvarsministeren, datert 15. mars, framkommer det tydelig at Norges bidrag til utenlandske operasjoner må ses i sammenheng. Dette støtter undertegnede. Norge har et betydelig bidrag både i Afghanistan og i Libya, og vår evne til å bidra effektivt i NATOs operasjon i Adenbukta og i Det indiske hav, vil derfor være slik som NATO etterspør, nemlig et Orion-fly.

Situasjonen utenfor Somalia kan ikke alene ses på som et isolert problem, slik Fremskrittspartiet og Høyre langt på vei antyder i sine merknader.

Situasjonen på land og i Somalia er svært alvorlig, og jeg er derfor glad for at regjeringen aktivt jobber for å bedre rettsforholdene på land. Somalia har blitt omtalt som en såkalt «failed state», noe som gjør at utfordringene på land selvsagt henger nøye sammen med de ulovlighetene vi også ser på havet. Både regjeringen, og også vår internasjonale skipsfartsnæring tilkjennegir at løsningen på problemet ikke alene kan løses på havet, og at vi derfor aktivt må legge til rette for å finne løsninger på utfordringer som bl.a. innebærer å styrke rettsvesenet i Somalia og derfor på land. Jeg viser derfor til regjeringens bevilgninger på 200 mill. kr årlig, som skal bidra til stabilisering i Somalia.

Piratvirksomheten på havet er et problem og må først og fremst løses på land – og da gjennom internasjonalt diplomati, humanitær hjelp og en styrking av bl.a. politi, domstoler og fengsler.

Mazyar Keshvari (FrP) [22:44:12]: Norge er en viktig skipsfartsnasjon med lange tradisjoner med å operere i internasjonale farvann. Skipsfarten er avgjørende for å sikre verdenshandelen og er således svært viktig i internasjonal sammenheng. Skipsfarten må på lik linje med flytrafikken sikres i best mulig grad mot kriminelle handlinger og terrorisme. Internasjonalt farvann må ses på som et felles ansvar for de omkringliggende land og de nasjoner som opererer i farvannene. Norge som en stor sjøfartsnasjon har derfor et spesielt ansvar for å sikre de farvann vi seiler skip i. Piratvirksomhet har blitt et prekært problem å bekjempe senere år, og særlig har problemene toppet seg rundt – og i – Adenbukta. Men også langt utenfor dette området opererer nå pirater. De fleste av disse er organisert fra Somalia.

En utvikling vi også har sett, er at piratene har stadig mindre tilknytning til stridighetene på land i Somalia, og at virksomheten nå i større og større grad bærer preg av å være internasjonal kriminalitet. Det er skremmende å tenke på at denne typen kriminalitet vokser. Det er viktig at Norge bidrar til å stanse denne opptrappingen av angrep på skip. Vi kan ikke sitte og se på at kriminelle nettverk og terrorister tar et større grep om premissene rundt skipsfarten i verden. De største piratgruppene utgjør nå så store økonomiske enheter at det i stor grad påvirker økonomi og aktivitet flere steder i Somalia. Antallet kaprede skip er nå i overkant av 30, og det befinner seg ca. 750 gisler om bord i disse skipene.

Piratene har også utviklet seg når det gjelder utstyr og trening, og har blitt betydelig mer profesjonelle. Piratene har store økonomiske gevinster fra sine kriminelle handlinger, noe som har en smitteeffekt og medfører at unge arbeidsledige og tidligere fiskere ser på piratvirksomhet som en forlokkende aktivitet. Derfor er det svært positivt at det er militærfartøy fra EU, USA, Kina, India, Russland og Japan til stede for å kjempe mot denne piratvirksomheten.

Norge var også med i perioden august 2009 til februar 2010 med fregatten KNM «Fridtjof Nansen». Fregatten var et positivt og godt bidrag i den flernasjonale innsatsen for å stoppe pirater. Statsråden har uttalt at det kan bli aktuelt å sende fregatter til Adenbukta igjen, men ikke før i 2012. Det synes vi i Fremskrittspartiet ikke holder mål. Det er nødvendig med en snarlig norsk deltakelse i den flernasjonale innsatsen. Det er viktig at Norge viser at vi ikke tolererer denne virksomheten.

Laila Gustavsen (A) [22:47:15]: Det er behov for å kommentere litt opposisjonens kritikk i denne saken. Den føyer seg for øvrig inn i det kjente mønsteret: for lite for sent. Det er for så vidt en kjent og kjær måte å kritisere på.

Jeg har lyst til å anbefale både Høyre og Fremskrittspartiet å lese den siste trusselvurderingen som ble lagt fram på tirsdag fra E-tjenesten i Forsvaret. De skriver veldig tydelig:

«En varig løsning av problemet krever at situasjonen på fastlandet stabiliseres.»

Og videre:

«All den tid piratnettverkene på fastlandet i Somalia ikke utfordres, forventes problemene å øke i omfang.»

Jeg har lyst til å spørre lov-og-orden-partiet Fremskrittspartiet, som i justispolitikken – iallfall – er veldig opptatt av å få fengslet dem som begår kriminalitet, mens når det kommer til pirater, er det å bygge fengsler en ikke akseptabel metode: Er de tilfreds med at ni av ti pirater slippes løs? Og hva er i tilfelle deres løsning på det problemet?

Jeg har også lyst til å spørre Høyre og Fremskrittspartiet, som nå vil sende en ekstra fregatt: I et havområde som utgjør en størrelse tilsvarende Europa, og det finnes 24 fregatter, hva er den store forskjellen den 25. fregatten skal bidra med i forhold til den effektiviteten som en faktisk får ved å sende et Orion overvåkningsfly? Vi vet fra våre havområder at det å ha et Orion overvåkningsfly ute på oppdrag er svært effektivt. Det er en mer effektiv måte å bekjempe piratvirksomhet på enn å sende en fregatt til, er min personlige mening.

Så har jeg lyst til å si at det er tilbakevist at Norge som sjøfartsnasjon ikke har tatt sitt ansvar. Statsråd Faremo gikk gjennom hva vi har gjort, hva vi bidrar med helt konkret, både sivilt og humanitært, og ikke minst militært med stabsoffiserer, med fregatt, og nå med Orion overvåkningsfly. Det er feil at Norge ikke tar sitt ansvar med å bidra til å bekjempe piratvirksomheten langs Somalias kyst.

Sverre Myrli (A) [22:50:18]: Det er en kjent sak at Stortinget gjennom tidene har hatt en forkjærlighet for fregatter, og kanskje MTB-er, vil noen legge til. Men det er likevel litt merkelig, hvis holdingen fra Stortingets side skal være at vi skal sende en fregatt til Adenbukta eller Det indiske hav åkkesom. Det er liksom bare fregatter som gjelder. Det er bare fregatter som liksom er ordentlige militære bidrag. Nå er maritime overvåkningsfly en etterspurt kapasitet, da stiller vi med det. Men det blåses liksom bort av forslagsstillerne, det er fregatter som gjelder.

Representantforslaget ble faktisk også fremmet før regjeringa besluttet å bidra med et Orion overvåkningsfly til området, så jeg sitter igjen med det inntrykket at det liksom ikke spiller noen rolle hva en gjør og hva situasjonen krever; vi skal stille med en fregatt uansett.

Vi må ta situasjonen i området på størst mulig alvor. Derfor bidrar vi nå med et Orion overvåkningsfly, så får vi se om vi kanskje skal bidra med andre typer bidrag senere, for det ser dessverre ikke ut som om det er noen snarlig løsning på problemet.

Da jeg hørte innlegget til Peter N. Myhre, virket det på meg som om han mente at det bare er våpen som gjelder, våpen løser problemene. Ja, det løser kanskje situasjonen om bord på de skipene som blir kapret – i alle fall delvis – men det løser jo ikke de grunnleggende årsakene til piratvirksomheten, for de finnes på fastlandet i landene rundt Afrikas Horn og østlige deler av Afrika. Derfor må vi kunne klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må både bidra med militære kapasiteter, som vi nå gjør nok en gang, og som vi også kanskje i framtida skal bidra ytterligere med, og vi må bidra langsiktig til å løse de store utfordringene som finnes i landene i østre deler av Afrika.

Peter N. Myhre (FrP) [22:53:05]: Jeg ba relativt nylig om ordet. Inntil de to siste talerne holdt sine innlegg, tenkte jeg som så at nå er i grunnen det meste sagt i denne debatten, i hvert fall av det som bør sies. Og i det ligger det naturligvis at mye av det vi nå fikk høre fra representantene Gustavsen og Myrli, ikke burde vært sagt, fordi det er usaklig, det er uriktig, og det gjør at denne debatten tar en vending som den ikke burde fått.

Det har aldri blitt gitt uttrykk for fra Fremskrittspartiets side at vi er imot å sende et Orion-fly. Snarere tvert imot er vi helt enige med både regjeringen og regjeringspartiene i Stortinget i at det er viktig å styrke overvåkingen av havområdene, slik at de styrkene som deltar i Ocean Shield på sjøen, kan koordineres og settes inn for å gjøre sine bidrag.

Det argumentet jeg synes er vanskeligst å forholde meg til, er det at det spiller vel ingen rolle om vi sender et marinefartøy når det allerede er 24 der, for det er så liten forskjell på 24 og 25. Det kan jo alle si. Det er jo ikke hvert enkelt skip som betyr noe, det er jo summen av dem som er den kapasiteten som må til for å ha en sterkere kontroll med piratenes virksomhet, og få eliminert så mye som mulig av den.

Jeg har også lyst til å si til slutt når det gjelder Sverre Myrli: Han går altså også i den fellen at han sier at man er nødt til å løse situasjonen i Somalia, fordi uten at man løser situasjonen i Somalia, er det ikke mulig å få gjort noe med piratvirksomheten. Det hadde nok Myrli hatt rett i hvis han hadde sagt det for to år siden, men i dag er ikke det riktig lenger. På grunn av de enorme beløpene som er blitt cashet inn av piratene i området, er dette nå blitt en så lønnsom geskjeft at den kommer til å fortsette uansett, med mindre man har en sterk Ocean Shield-virksomhet med de nødvendige styrkene som må til, ikke bare for å hindre en fortsatt økning av piratvirksomheten i området, men for å få redusert den.

Presidenten: Da er neste taler representanten Ivar Kristiansen, som er siste inntegnede taler. Det må ikke oppfattes som en oppfordring.

Ivar Kristiansen (H) [22:56:13]: Jeg skal prøve å ta hensyn til presidentens skjulte oppfordring.

Jeg vil bare gi uttrykk for at jeg har stor forståelse for at regjeringspartienes representanter gjør alt de kan for å komme sin statsråd til unnsetning her i denne debatten. Sånn skal det selvfølgelig også være når situasjonen tilsier det, og når det er nødvendig, og tiden er jo absolutt inne for den type aktivitet i dette øyeblikk.

Det er jo den blankeste selvfølge at situasjonen må løses også på land, men det kan vel ikke bli den store trøsten for norske redere, norske sjøfolk og andre sjøfolk som seiler på norsk lønn – eller for dem som i hvert fall får lønnsutbetalinger om bord på norsk eiendom – i en situasjon hvor piratvirksomheten eskalerer.

Bare fregatter, er Høyres ønske – nei, selvfølgelig ikke. Men vi har lyttet til hva Sjømannsforbundet har bedt om og hva Norges Rederiforbund har bedt om. Det kan neppe ha gått regjeringspartienes representanter helt hus forbi. Vi støtter selvfølgelig at man sender et overvåkingsfly nedover. Men poenget må jo være at vi skal stille opp. Stormakten skipsfartsnasjonen Norge må ikke lene seg på andre – på Hellas og Tyrkia – for at de skal ivareta våre interesser.

Se hva USAs forsvarsminister Gates uttaler nå hver dag når han har mulighet til å si noe om situasjonen med militær satsing i Europa – nasjonal satsing blant europeiske land – at nå er det på tide at man strammer seg opp, våkner opp, og prioriterer sin egen sikkerhet høyere enn den prioritering man har vært villig til å foreta så langt.

Vi har de militære kapasitetene. Dette handler om å delta på lik linje og med en størrelse som er representativ for det omfanget som Norge representerer – norsk økonomi, norsk tilstedeværelse og norsk personell – i dette farvannet. Det Høyre først og fremst kritiserer, er at i en av de virkelig store konfliktene – en piratvirksomhet som herjer verdens handel – har vi altså en politikk som i beste fall improviseres, og som har et tremåneders perspektiv. Vi etterlyser en større og bedre langsiktighet, og vi går ikke i detalj og peker på hva slags kapasitet som til enhver tid skal befinne seg i dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak. nr. 20.