Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [14:47:36]: (ordfører for saken): Ungdoms-OL 2016 er en gladsak. Det er hyggelig å konstatere at alle partier stiller opp når det gjelder regjeringens forslag om å stille de nødvendige garantier og gi nødvendige tilsagn om midler, slik at Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité skal kunne ta på seg dette arrangementet.

Norge er eneste søker. Det betyr at når vi får vedtatt å stille garanti og gi tilskudd i dag, betyr det for alle praktiske formål at Norge får dette arrangementet.

Dette er et viktig arrangement, som vil bidra til å styrke interessen for idrett blant ungdom. Det er en særlig motivasjon at dette arrangementet vil løfte frem også kulturelle verdier og verdirelatert aktivitet, bl.a. i regi av Norsk humanistisk akademi, Nansenskolen. Den olympiske bevegelse er også bygd på viktige grunnleggende verdier knyttet til fred, deltakelse og menneskerettigheter. Det er forhold som vi bør være stolte av: at vi i sterkere grad skal bringe dette inn i de olympiske arrangementene enn det vi kanskje har sett fra mange steder så langt.

Ungdoms-OL passer også godt inn i planene om å utvikle Lillehammer-regionen til en fin vintersportsdestinasjon. Planene for olympisk arv, såkalt Olympic legacy, vil kunne bidra til å bygge idrettsrelatert kompetanse av betydning for hele landet.

Selv om det selvsagt først og fremst skal tas arrangementsmessige hensyn i planleggingen og gjennomføringen av ungdomslekene, er det vel verdt å merke seg at IOC også har et idrettslig etterbruksperspektiv i sin deltakelse. Det er i dette arrangementet ikke ubetydelig. IOC går, i tillegg til å gi lekene med alle rettigheter og muligheter, også inn med betydelige økonomiske midler.

Denne holdningen bør åpne for gode prosesser også med tanke på stor grad av etterbruk gjennom planleggings- og gjennomføringsfase. I denne sammenheng kommer vi til et punkt der det er litt forskjellig tilnærming mellom opposisjonen og regjeringspartiene.

Opposisjonen hadde gjerne sett et litt annet grep enn det regjeringen har lagt opp til når det gjelder spørsmålet om å kontrollere arrangementet sett i forhold til de garantier som blir gitt. Det knytter seg til spørsmålet om eierskap. Fra Høyres side tar vi til etterretning at regjeringen med henvisning til garantien ønsker kontroll gjennom eierskap. Vi mener selvsagt også at det er nødvendig å ha god kontroll på bruken av statens midler, men vi mener at dette kan og bør gjøres på mer operative måter enn det å eie. Det vil være fullt mulig å ivareta kontrollen gjennom fastsatte kontrollrutiner, regelmessig rapportering og, om nødvendig, sette inn en kontrollfunksjon i organisasjonen som skal etableres.

Høyre mener de deltakende aktørene, Norges idrettsforbund, de aktuelle kommunene osv., burde ha et dominerende eierskap og dermed kontroll på bruken av bufferen som eventuelt måtte bli igjen. Dette underbygger idrettens autonome stilling, det skaper incentiver for gode kostnadsbesparende grep, og det gir motivasjon til å legge til rette for best mulige grep med tanke på etterbruk.

Høyre tar flertallets holdning til dette til etterretning, men vil selvsagt ut fra den modellen som nå velges, nøye følge med på hvordan regjeringen velger å håndtere dette eierskapet, og hvilken vilje og hvilke initiativ regjeringen vil komme med – altså Kulturdepartementet – for å følge opp både arrangementet som sådan og de etterbruksmuligheter og perspektiver som både proposisjonen og søkeren om dette arrangementet beskriver.

Men først og fremst: Dette er en gladsak som vi står sammen om. Vi tror vi kan slutte oss – jeg holdt på å si – til hverandre og ønske lykke til med et fantastisk spennende og løfterikt prosjekt.

Presidenten: Presidenten kan ikke se at representanten Gunn Karin Gjul er i salen, og dermed gir presidenten ordet videre til representanten Øyvind Korsberg, som har en taletid på inntil 5 minutter. Vær så god.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:52:41]: Takk for det, president! Det er jo en god erstatning at undertegnede kommer – istedenfor Gunn Karin Gjul. Men for å bruke idrettsspråket er hun vel meldt og er underveis.

La meg først få lov å takke saksordføreren for en glimrende jobb med behandlingen av denne saken i komiteen. Som saksordføreren redegjorde for, er det enighet i komiteen og i Stortinget om denne saken og at det er en gladsak. Jeg er for øvrig også glad for at komiteen er så raus med taletiden i en sak der vi er helt enige – det siste var vel en smule ironisk ment.

Det er jo ikke ofte man får lov å behandle en søknad, eller mene noe om en OL-søknad, som er så realistisk som denne. En del andre søknader, som riktignok ikke er kommet til Stortinget, men som har vært debattert i media, har jo en helt annen virkelighetsoppfatning enn denne søknaden, bare så det er sagt.

Det er bred enighet om å støtte denne søknaden. Man ser viktigheten av å legge forholdene til rette også for ungdommen for at de skal få en arena for å utøve sin idrett og sin sport. Denne aldersgruppen, fra 14 til 18 år, som det her er snakk om, tar jo på mange måter steget inn i de voksnes verden også når det gjelder idretten. Derfor er det bra at man kan prioritere en slik garanti, sånn at det blir en mulighet til å få dette arrangementet i Norge.

På ett punkt skiller komiteen litt lag, og det går på det forslaget som vi har framsatt, og som jeg også framsetter her i salen. Vi mener at et ungdoms-OL er flott. Men det er lokalisert på ett sted, og vi synes det bør være på sin plass å gi en god mulighet også til resten av landet, for det er altså i hele landet man finner gode idrettsutøvere. Man finner en kommende Andreas Thorkildsen, en kommende Petter Northug, en kommende Thor Hushovd og en kommende Marit Bjørgen. De er i hele landet, og derfor ønsker vi å legge mulighetene til rette også for det. Så vi fremmer et forslag om å bevilge like mye midler som denne statsgarantien, som da kan spres over hele landet. Jeg tror et sånt forslag hadde blitt svært godt mottatt ute i Idretts-Norge, for det vi vet – og som vi også skal behandle i neste sak – er at det er et skrikende behov i hele landet for midler til idrett. Det gjelder ikke minst barne-, ungdoms- og breddeidretten. At noen partier som i mange sammenhenger snakker varmt for disse gruppene, ikke kan være med å støtte et sånt forslag, synes jeg er litt merkelig. Man ser verdien av å tilføre midler til denne gruppen rundt omkring i landet dersom man er interessert i idrett, og dersom man deltar på litt av det idrettsarbeidet som skjer rundt i landet. Så dette ville vært kjærkomne midler. Man kunne på mange måter ha arrangert et mini-OL i hvert eneste fylke i landet og fått mye stor og god oppmerksomhet omkring dette. Men det ønsker altså ikke de andre partiene å være med på. Det synes jeg er litt trist og litt leit på vegne av idretten – barne-, ungdoms- og breddeidretten i Norge.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og håper og ønsker at flere partier kan slutte seg til det glimrende forslaget.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Aksel Hagen (SV) [14:57:29]: I den tida jeg var fylkespolitiker i Oppland, må jeg innrømme at dette ungdoms-OL sto fram som noe uklart for meg, både hva det var, hva det var ment å skulle være, og hva det kunne bli. Jeg må vel innrømme at som stortingspolitiker er jeg fortsatt litt usikker, samtidig som jeg støtter innstillinga her i dag – ingen tvil om det.

Jeg tror ikke jeg er alene om å være usikker her, og jeg mener også av forståelige årsaker, for dette skal jo være et vinter-OL, skal vi si, i tradisjonell forstand – her skal det konkurreres i mer eller mindre edel olympisk kappestrid i sju øvelser – men samtidig skal det jo være noe mer, forhåpentligvis noe mye mer. For i tillegg til idrettskonkurransen skal det inn noe som her har blitt kalt et obligatorisk kultur- og utdanningsprogram, og det er klart at da begynner dette å bli ganske avvikende i forhold til det vi tradisjonelt forbinder med olympiske leker. Dette avviket blir i og for seg større og større jo mer vi leser i dokumentene. Her dukker det jo fram ord som vi ikke vanligvis forbinder med OL: breddeprofil, frivillighetskultur, helse og ernæring, sosialt ansvar, multikulturell dialog osv., og det dukker fram institusjoner som Nansen-skolen f.eks. For meg og for SV – det burde vel vært i omvendt rekkefølge kanskje – er det viktig med disse avvikene. Det er nettopp det som gjør ungdoms-OL så spennende, og det er nettopp det som gjør at det er så riktig at også vi i Stortinget stiller oss bak det utviklingsarbeidet og etter hvert det arrangementet som skal gjennomføres. Men, som sagt, det er krevende, dels fordi bredde jo er krevende i seg sjøl, uten at det skal gå på bekostning av kvalitet, og så er det krevende rett og slett fordi vi her prater om mye upløyd mark, altså et konsept som skal utvikles. Det er ikke bare å kopiere tidligere arrangører. Søknaden bærer sjølsagt også preg av at det nettopp har en slik helhetsvinkling og sterk samfunnsmessig vinkling.

Ett stikkord som også går veldig tydelig fram i søknaden, og som ikke er nevnt ennå, er dette med miljø. Det ble presentert som en av de fire sentrale verdiene som skal løftes fram, sammen med sport, kultur og utdanning, som er nevnt tidligere i innlegget.

Det er klart at vi som kommer fra Lillehammer og Oppland, vil si at er det noe Lillehammer-området – eller Mjøsområdet, Oppland og Hedmark – nettopp har vist tidligere, er at vi er gode til å ta miljødimensjonen inn i et olympisk arrangement. Slik sett skulle vi ha de beste forutsetninger for å gjøre det også denne gangen. Men det kommer ikke av seg sjøl. Dette er mange år siden. Det er ikke så mange som var med på det arrangementet i den tiden, og det er ikke tvil om at sjøl om dette har vært skrevet inn i dokumentene så langt, er det ikke konkretisert klart nok, og godt nok – tydelig nok. Så her er det også et utviklingsarbeid som skal gjøres framover, for at vi nettopp skal få dette med miljødimensjonen på plass. Dette burde i seg sjøl vært helt sjølsagt i forbindelse med et slikt arrangement. IOC har siden 1994 markert veldig godt at nettopp dette er en dimensjon som skal kobles sammen med alle OL-arrangementer – at det arrangeres konferanser osv. i den forbindelse – men jeg tror ikke det er tvil om at miljødimensjonen kunne ha vært mye sterkere vektlagt i de siste års arrangementer, litt sett i forhold til det de gjorde på Lillehammer i sin tid.

Så her er det all grunn til å ta et nytt krafttak og på nytt vise at ikke minst vi i Norge er opptatt av at det er viktig at miljø og OL kobles sammen på en god måte. Da tenker vi ikke bare på utbygging – det er også viktig. Her blir det særlig viktig å vise at vi klarer å rehabilitere på en miljømessig god måte. Det er veldig viktig at vi i hele formidlingen både før, under og etter tar med oss miljødimensjonen, at det ikke bare blir idrett og kultur ut av det, men at det også blir miljø – at det virkelig blir en fjerde dimensjon, som blir en del av hele budskapet vårt rundt dette arrangementet. Og det er veldig viktig at vi viser at det skal bli en – skal vi si – bærekraftig etterbruk også i miljømessig forstand.

Det er fint at dette går igjennom her i dag – som det helt sikkert gjør – og jeg ser veldig fram til det spennende utviklingsarbeidet, ikke minst, som skal foregå fram til arrangementet i 2016.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [15:02:38]: Spørsmålet om å arrangere olympiske vinterleker for ungdom i 2016 er en veldig positiv sak, som skaper mye engasjement og vil bety mye for Lillehammer og regionen rundt, men det er også en sak som er veldig relevant og interessant for hele landet.

Senterpartiet støtter forslaget som ligger her, om en statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd, som også saksordføreren har redegjort for. Det er et veldig bredt flertall for dette i komiteen. Vi ser også på dette arrangementet som en mulighet for Norge til igjen å kunne få være vertskap for et olympisk arrangement, og det er mange gode grunner til å støtte opp om det.

For det første er det et løft for ungdomsidretten, for innlandsregionen og for norsk idrett generelt. Vi ser at ungdoms-OL som et toppidrettsarrangement for barn og unge passer veldig godt med den profilen som vi har i idrettspolitikken i Norge, med fokusering på satsingen nettopp på barn og unge. Det er klart at dette arrangementet også vil gi en stor mulighet til å ha mer fokusering på det i norsk idrett generelt.

For det andre er det klart at et slikt arrangement på Lillehammer vil være med og utvikle Lillehammer-regionen som vintersportsdestinasjon, og ikke minst den muligheten vi har til å fokusere på etterbruk etter de olympiske leker i 1994.

Så er det slik at Norge også vil få mye igjen for dette. Det er klart at det vil bidra til stor motivasjon hos de barn og unge som i dag er veldig idrettsengasjert, og som bruker mye av tiden sin på idrett.

Så har flere vært innom både bygging av studentboliger og den brede profilen som dette arrangementet skal ha.

Ellers er jeg enig i de vurderingene som regjeringen har gjort, at det er nødvendig at organisasjonskomiteen som er forutsatt etablert for å planlegge og gjennomføre ungdoms-OL, blir et aksjeselskap der også staten kan være med og ivareta de interessene. Samtidig er det viktig at dette skjer slik at målet og interessene til både IOC og NIF er det som er styrende, for dette skal jo være en sak som skal være med og løfte idretten. Da er det viktig at regjeringen er med og bidrar positivt til det.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:05:19]: Ungdoms-OL i 2016 er et spleiselag der både IOC, Norges idrettsforbund, fylkeskommunene i Oppland og Hedmark og kommunene Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Øyer deltar sammen med staten.

Ungdoms-OL i 2016 vil være en flott mulighet for Norge til igjen å stå som vertskap for et olympisk arrangement. Arrangementet kan bli til inspirasjon for både utøvere, trenere og idrettsledere i Norge. Det er også positivt at det kan bli en fornuftig etterbruk av OL-anleggene fra 1994.

OL er noe som klinger godt for mange av oss. Som KrFU-leder for noen år siden ivret jeg sterkt for ungdoms-OL til Norge. Den gangen ble jeg satt kraftig på plass av journalisten jeg prøvde å selge inn saken til. Han mente det var reklamepress, at det var økonomi det hele dreide seg om, og at det var mye kynisme mot ungdom. Det kan være at det er en nyttig påminnelse om at det ikke må være resultatet av et ungdoms-OL, men jeg vil vektlegge de positive sidene og heller oppfordre til at en faktisk jobber med det som er det positive med et ungdoms-OL.

Den internasjonale olympiske komité har ønsket å få på plass en rask avklaring når det gjelder forhold knyttet til statsgaranti. Jeg vil i så måte berømme komiteen og da særlig saksordføreren, Olemic Thommessen, for en god behandling av saken. Og jeg ser jo at med tanke på representanten Thommessens geografiske tilhørighet er det kanskje ikke så overraskende at han har vist en viss iver for saken. Det er bra.

Jeg registrerer også at det er nye og positive signaler fra Fremskrittspartiet, for selv om Fremskrittspartiet skriver i sine merknader at profesjonell idrett ikke skal være statens høyest prioriterte felt innen idrettspolitikken, erkjenner Fremskrittspartiet samtidig at topp og bredde henger uatskillelig sammen. For det er selvsagt helt riktig som Fremskrittspartiet skriver i sine merknader, at en ikke kan lukke øynene for at prestasjoner på toppnivå betyr svært mye for den generelle rekrutteringen – selvsagt, vil kanskje mange si. Men at Fremskrittspartiet nå vektlegger betydningen av å satse på både bredde og topp, er bra, og det lover godt! Jeg håper at det også kan gjelde for Fremskrittspartiets kulturpolitikk for øvrig.

Vi får ingen stjerner uten en aktiv og god grasrotbevegelse, og stjernene – toppen – er helt nødvendige for å sikre rekruttering, helt nødvendige for å skape bred begeistring og inspirasjon, og så må staten ta en aktiv rolle for å legge til rette for nettopp dette.

Jeg er enig med idrettspresident Børre Rognlien, som i en pressemelding sier at beslutningen om tilskudd og statsgaranti «er en meget viktig milepæl i arbeidet for at Norge kan realisere Ungdoms-OL på innlandet».

Nå ligger alt til rette for at det kan bli et flott arrangement på Lillehammer i 2016. Det er bare å ønske lykke til!

Trine Skei Grande (V) [15:08:49]: I denne salen har vi stor evne til å ha lange debatter, sjøl om saker vi er enige om. Det er spesielt når det er snakk om lokalisering, og da er det jo hyggelig at noen av oss har fått innspill fra fylker vi ikke representerer, for å representere bredden.

Som Oslo-representant vil jeg gjerne også si at vi i Venstre støtter det forslaget som legges fram her i dag. Og for å si hva det er vi også lokalt har understreket sterkt når det gjelder å kunne gjennomføre et slikt arrangement, er det å ha fokus på at det ikke bare er et stort idrettsarrangement, men det er også et kulturarrangement, og det er et utdannelses- eller dannelsesarrangement.

Samarbeidet med Høgskolen i Lillehammer og med Nansenskolen, som er planlagt rundt dette, syns vi er med på å gjøre dette til et mye mer spennende arrangement enn et vanlig idrettsarrangement. Jeg tror at Lillehammer som kulturby, hvor man har stor grad av frivillig innsats og stor grad av dugnadsånd, som de viste oss sist det var olympiade der, har mange muligheter til å bruke det kulturlivet og alle de skapende utøverne som er der – gi rom for et levende kulturuttrykk, også på et slikt sportsarrangement.

Det som er viktig for Venstre, er at det også er en sterk lokal forankring og en forankring i idretten når det gjelder ledelsen av sjølve arrangementet.

Så vil jeg også få understreke at Lillehammer-OL i sin tid hadde en helt ny standard når det gjaldt det å arrangere store idrettsarrangementer – når det gjaldt miljø. Det var virkelig et av de arrangementene som viste hvordan vi kunne lage nye miljøstandarder knyttet til så store folkesamlinger som en olympiade er. Jeg syns det er viktig at Lillehammer kommune og arrangementet blir i stand til å videreføre det miljøengasjementet som fantes rundt Lillehammer-OL, at man får en miljødimensjon også knyttet til dette arrangementet, som gjør at man kan vise at man kan lage store folkefester, men likevel ha en god miljøprofil på arrangementet. Det tror jeg de lokale arrangørene er veldig opptatt av. Så jeg håper at vi som stat gir dem mulighet til å utvikle det i en positiv retning.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:11:55]: Det er en glede å delta i debatten her i dag, for det er et enstemmig storting som, etter det jeg kan se, kommer til å vedta at vi gir støtte til et statstilskudd og en statsgaranti når det gjelder ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Jeg tror det er flere enn representanten Olemic Thommessen og jeg som kan glede seg til å meddele IOC at et enstemmig storting ønsker å gi støtte til et slikt arrangement.

Ungdoms-OL er et toppidrettsarrangement for aldersgruppen 14–18 år. Det konkurreres i de samme idrettene og grenene som under en ordinær olympiade, men det er færre øvelser og deltagere. I tillegg er det også et idrettsarrangement som har egne kultur- og utdanningsprogrammer, som veldig mange her har vært inne på.

De første lekene for ungdom ble arrangert i Singapore i 2010, og det første vinter-ungdoms-OL blir arrangert i Innsbruck i Østerrike i januar 2012. Dermed blir lekene på Lillehammer det andre ungdoms-OL på vinteren.

Det er flere grunner til at regjeringen har ønsket å imøtekomme søknaden fra både Idrettsforbundet og Lillehammer kommune om statsgaranti og tilskudd til ungdoms-OL.

For det første mener vi at dette arrangementet legger til rette for et ungdomsløft i idretten, der målet er å redusere frafallet og å få ungdom til å være fysisk aktive lenger. Gjennom støtte til ungdoms-OL bidrar vi til økt fokusering på trening og fysisk aktivitet blant barn og unge i årene som kommer.

Vi vil også støtte dette arrangementet fordi vi mener at det bidrar til å støtte opp under innlandsregionens satsing på vintersport. Mange av våre fremste toppidrettsutøvere bor i dag på Lillehammer, og der er det god kompetanse og et godt treningsmiljø.

Hvis vi ser på arbeidsplassutvikling i Norge, ser vi at det er ikke like stor vekst i innlandet som i resten av Norge. Det å satse på idrett er absolutt et vekstpotensial i innlandsregionen, hvor det finnes mye kompetanse. Vi ønsker å støtte opp om disse miljøene. Derfor vil regjeringen sette av minst 6 mill. kr av budsjettreserven til Legacy-programmet og bidra til at Lillehammer forblir en internasjonal arena for ungdomsidrett, også etter 2016. Ungdoms-OL vil også bidra til å styrke etterbruken av eksisterende anlegg.

Så har jo dette arrangementet også det perspektiv å knytte til seg en ny generasjon frivillige. Vi er helt avhengige av dem som yter frivillig innsats innenfor idretten, og vi mener at dette arrangementet kan bidra til å utvikle en ny generasjon av frivillige. I tillegg er vi fornøyd med søknaden, i den forstand at den bidrar til 360 nye studentboliger på Lillehammer. IOC yter et ekstraordinært tilskudd til dette formålet, og det synes vi er veldig bra. Ungdoms-OL bidrar dermed på flere måter i Lillehammer-regionen.

La det være klart at regjeringens hensikt er å medvirke til en god gjennomføring av ungdoms-OL på Lillehammer. Det vil vi gjøre gjennom å støtte arrangementet og også sørge for en forsvarlig utnyttelse av statstilskuddet og ivaretakelse av statsgarantien. Det er mulig å sikre nødvendig styring av statstilskuddet gjennom de styringsverktøyene som bl.a. økonomireglementet i staten gir. Men for å sikre at statsgarantien ivaretas på en god nok måte, må også andre mekanismer tas i bruk. I realiteten er dette en ubegrenset finansiell garanti. Det betyr at ungdoms-OL i realiteten får en blankofullmakt når det gjelder bruk av penger. Derfor ønsker vi å ha en god styring på hvordan disse pengene brukes og derfor ønsker vi en statlig eierandel og en styrerepresentasjon på 50 pst. Det som er viktig for meg i denne saken, er at dette er i tråd med de anbefalinger som vi får fra ekstern kvalitetssikrer. Det skal være rimelig gode argumenter som skal ligge til grunn for at jeg vil anbefale Stortinget å fravike fra de anbefalingene som kvalitetssikrer kommer med.

Det er også slik at man som regjering kan bli stilt ansvarlig overfor Stortinget dersom man ikke ivaretar forpliktelsene knyttet til finansiell edruelighet i dette prosjektet. For at regjeringen skal være helt klar på at den har ansvaret for dette arrangementet rent økonomisk sett, ønsker vi denne eierskapsmodellen. Det betyr selvsagt ikke at vi skal gå inn og regulere hva slags type idrettsarrangementer som skal foregå på Lillehammer. Det var overhodet ikke slik under Lillehammer-OL at kulturministeren den gangen gikk inn og detaljstyrte hvordan åpningsarrangementet skulle være, eller at statsminister Gro Harlem Brundtland gikk inn og dikterte reglene for hvordan bobbanen skulle designes. Snarere tvert imot var dette en god form for styring, som sikret at idretten hadde kontroll og makt over det som var viktig for idretten, men der staten garanterte fullt ut og bidro til en god økonomisk styring av prosjektet. Derfor har vi valgt samme modell her. Vi mener at det bidrar til å legge til rette for idrettens autonomi, men at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget for pengebruken. Hvis noe går galt med den økonomiske styringen av dette prosjektet, skal det ikke være noen tvil om hvem som har ansvaret. Men dette er en liten sak, der det har vært noe uenighet mellom opposisjonen og regjeringen. For øvrig står vi samlet i denne saken, og det er jeg veldig, veldig glad for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [15:18:30]: Det var et løfterikt innlegg fra statsråden.

Vi har jo vært litt uenige om dette med eierskapet. Jeg har ikke tenkt å gjøre det til noen stor sak eller invitere til noen polemikk rundt det, men det er et viktig poeng knyttet til det. En viktig grunn til at de andre partene skulle være med og eie, var jo incitamentet som lå der. Det er jo nettopp incitamentet til å få til en del av de tingene som statsråden var inne på, og som representanten Aksel Hagen var inne på. Jeg tror at når man nå velger den løsningen man gjør – vi tar det til etterretning – er det viktig å holde god kontakt med en del av de aktørene som nettopp representerer interessene rundt dette, for å bygge bredere allianser og styrke incitamentene til en innsats som er fremtidsrettet. Da snakker vi om Nansenskolen, da snakker vi om høyskolen, og da snakker vi om kommunen.

Jeg vil gjerne at statsråden reflekterer litt rundt det – om hun har tenkt i retning av om departementet vil spille en aktiv rolle i det eierskapet, inn mot denne brede alliansen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:19:39]: Dersom representanten ønsker svar fra meg på hvordan vi eventuelt skal bruke en større del av overskuddet dersom det er på 6 mill. kr, vil jeg gjerne vite litt mer konkret om de planene som Lillehammer-regionen har. Foreløpig er dette på planleggingsstadiet. Det kan godt hende at det er grunnlag for å styrke aktiviteten utover de 6 mill. kr som er satt av her, men det vil jeg at vi skal komme tilbake til når vi ser mer konkret hva det handler om. Det foreligger absolutt gode planer her for hvordan man kan utvikle Lillehammer-regionen ytterligere i tiden som kommer.

Når det gjelder innblanding i det som skal være idrettens ansvar, er jeg helt sikker på at representanten Olemic Thommessen har vesentlig større grunnlag for innblanding i åpningsseremoni og andre ting enn det statsråden har i denne saken.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:20:44]: Det kunne vært hyggelig å være på åpningsseremonien – så har jeg sendt den meldingen.

Som statsråden var inne på, er det bred enighet i denne salen. Et arrangement av denne typen betyr jo mye for den regionen og for Lillehammer. Her har man god kompetanse, man har gode anlegg, og man sikrer en god bruk av disse.

Men nå er det jo slik at idrettsutøvere har en tendens til å dukke opp over hele landet, og som jeg også sa i mitt innlegg, er anleggssituasjonen prekær rundt omkring i hele landet. I og med at denne regionen har fått et ekstraordinært løft, er spørsmålet til statsråden: Hva vil statsråden gjøre for resten av landet når det gjelder barne-, ungdoms- og breddeidretten?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:21:46]: Dersom representanten ønsker å delta på åpningsseremonien under ungdoms-OL, kan det være en mulighet for at det i 2016 faktisk er representanten Korsberg som kommer inn på en isbjørn, ikke som sist gang – Sissel Kyrkjebø. Det kan være en mulighet for at man da kan overvære arrangementet.

Når det gjelder situasjonen for barne- og ungdomsidretten generelt, får Stortinget rikelig anledning til å diskutere det i forbindelse med at vi skal legge fram en idrettsmelding i løpet av vinteren. Da vil vi komme med en rekke forslag til tiltak for hvordan vi kan styrke barne- og ungdomsidretten i hele Norge. Vi vet at norsk barne- og ungdomsidrett har et større tilfang av medlemmer enn noen gang. 85 pst. av barn og unge er med i et idrettslag. Vi trenger idretten enda mer enn før, fordi vi har en mye mer stillesittende hverdag. Men mange steder er det press på anleggene, og det er en type problemstillinger som vi vil diskutere i denne idrettsmeldingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme – idet representanten Korsberg ikke følte behov for å kommentere det sjenerøse tilbudet fra statsråden om å delta under åpningsseremonien.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:23:13]: Det er snart 18 år siden Norge arrangerte vinter-OL på Lillehammer. Dette var et arrangement som ble mye diskutert, bl.a. nytteverdien av det, før det ble bestemt at Norge skulle få det. Store økonomiske utgifter lå foran oss, og dessuten svært mange utfordringer på mange plan. Når så åpningsseremonien var der, og alt var i orden, var det vel ikke mange nordmenn, herunder frivillige og idrettsutøvere, som ikke var svært stolte. Ja, hele Norge var stolt, og vi følte oss som en familie enten vi var i sofaen i stuen foran tv-en, på arbeidsplassen eller var publikum.

Lekene gikk sin gang, og ettertiden har fostret enda flere gode idrettspersoner. Men ikke bare det, breddeidretten har vokst, og mange flere prøver seg. Det handler mye om å få folk, herunder ungdom, engasjert i noe positivt for kropp og sjel, investere i seg selv, komme seg vekk fra pc-en, eller tv-en – hva det måtte være – og isteden prøve noe nytt på en positiv måte.

Fremskrittspartiet er av den formening at et idrettsarrangement, enten det er et kretsmesterskap eller et gigantisk OL, vil gi mye tilbake, uansett alder, kjønn, bosted, yrke, sosiale kår etc.

Et OL vil også kunne gi, slik som OL i 1994, en rekke investeringer til lokalsamfunnet som det ellers ikke hadde hatt råd til. Idrettshaller, arenaer, infrastruktur, arbeidsplasser etc. vil kunne få en vekst. Fremskrittspartiet ser samtidig samholdet på tvers av alt og alle som idretten gir. Mange av oss har heldigvis den egenskap at vi klapper og heier nesten like mye på den som kommer sist i mål – men som har fullført noe som man i utgangspunktet ikke skulle tro han eller hun hadde forutsetninger for å kunne lykkes med – som på den som vant hele mesterskapet.

Når man møter i en alvorlig idrettskamp, er målet selvfølgelig å vinne, men gleden over å kunne delta er også en seier – en seier for at alle kan få prøve, enten å vinne et enkelt diplom til å henge på veggen på jente- eller gutterommet eller en stor gullmedalje, med det som det kan medføre av et endret liv senere.

Derfor mener Fremskrittspartiet at man bør satse på både toppidrett og breddeidrett. Begge deler er avhengig av hverandre for å bli gode. De fremste talentene vokser seg ikke gode hvis ikke apparatet er der, og vi får ikke bredde hvis ikke de gode får lov til å bli best. Derfor er masseidrett avhengig av at vi gir de beste mulighet til å bli best, men det må samtidig være bredde å vokse opp fra. Fremskrittspartiet mener dessuten at det å investere i breddeidrett gjør at mange unge får interesser, herunder sunne interesser, som de kanskje ikke ville fått ellers i livet.

Dagens samfunn har så mye å friste med, alt fra enkle, positive ting til det som er kjempeavansert og kanskje bare interessant for en liten del av ungdommen. Slik er det, og slik skal det være. Men samfunnet har også mange fristelser som ikke er bra, og når tilbudet, eller kanskje lysten til å bruke tilbudene, ikke er til stede, har vi et problem. Dette må vi ta alvorlig, og bidra til å lose ungdommen – og de voksne – inn på et mer fornuftig spor. Det er her idretten kan bidra på en svært positiv måte.

Idrettsglede og samhold vil for alltid være der som noe positivt i ens liv – et kameratskap som vanskelig kan skapes på andre arenaer. Derfor vil jeg markere dette som en gledens dag, da det sies ja til et arrangement hvor ungdom og idrettsglede blir en del av det positive som skjer på tvers av landegrenser, hvor det anslagsvis vil delta over 1 000 aktive utøvere, hvor over 70 nasjoner vil delta, og hvor svært mange frivillige vil gi av seg selv for noe de har tro på.

At Lillehammer blir valgt, er også positivt. Da får vi rustet opp det som bør rustes opp etter OL i 1994, og vi står da sterkere til å søke om å få et nytt OL når det eventuelt skulle være ønskelig.

Til slutt vil jeg ønske alle lykke til med de olympiske vinterleker for ungdom i 2016 på Lillehammer.

Kåre Simensen (A) [15:28:03]: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt innlegg. Men jeg er også, i likhet med representanten Aksel Hagen, litt usikker på hva dette arrangementet egentlig er – men som han går jeg selvfølgelig for innstillingen.

Jeg synes også det er stor stas når Norge står som arrangør av store idrettsarrangementer, og også av et ungdoms-OL i 2016. Jeg tror at ved å si ja til dette arrangementet har vi litt bedre kort på hånden hvis vi skal søke om et vinter-OL på et senere tidspunkt.

Det er svært mye positivt som ligger forankret i arrangementet. Som mange har nevnt fra talerstolen her – jeg skal ikke gjenta det – er alle sider av arrangementet, også utenom idretten, utrolig positive, og jeg håper at det får stort fokus under arrangementet.

Men jeg har lyst til å sette noe i fokus. Det er ikke bare hurra fra min side, det er også noen betenkeligheter som jeg har lyst til å påpeke i mitt innlegg. Det er spesielt at IOC krever at søkerne til et ungdoms-OL skal oppfylle de samme typer krav og garantier som søkere til et ordinært OL, og at det er staten som må garantere for dette – gjennom saken vi i dag behandler.

Når IOC stiller krav om en økonomisk bruttogaranti, er det verdt å se på hva dette innbærer. Det er en ubegrenset garanti fra staten for alle kostnader som vil kunne påløpe i forbindelse med planlegging og gjennomføring av et ungdoms-OL. En slik garanti inkluderer også alle investeringer som er nødvendige for å gjennomføre arrangementet. I tillegg krever IOC garantier av ikke-økonomisk art. Skal jeg ha innvendinger mot dette arrangementet, er det at IOC stiller slike krav som kan oppfattes som et ultimatum. Risikoen er alle andres utenom IOC's. Det er mulig jeg har misforstått, men det er slik jeg oppfatter garantisummene og det som handler om en økonomisk bruttogaranti.

Statsråden sa fra talerstolen at hun vil følge arrangementet nøye gjennom en knallhard økonomisk styring. Det er jeg trygg på. Kanskje blir ikke en del av de garantiene som man blir stilt overfor, innfridd. Men jeg synes i hvert fall at dette er verdt å sette fingeren på.

Noe annet som jeg har lyst til å ta fram i mitt innlegg, er at ungdoms-OL er et toppidrettsarrangement for ungdom i alderen 14–18 år, med en målsetting som skal bidra til å styrke den helhetlige idrettssatsingen mot barn og ungdom. Etter mitt syn er det positivt at en gjennom et slikt arrangement bidrar til å legge til rette for et ungdomsløft i idretten. Oppnår man i tillegg målsettingen om å redusere frafallet og få ungdommer til å være fysisk aktive lenger, er det også i seg selv en stor samfunnsgevinst.

Mange stiller spørsmål om et toppidrettsarrangement for utøvere ned til 14 år er riktig. Det gjør også jeg og flere med meg. I sakspapirene leser vi at både Kulturdepartementet og NIF er seg denne problemstillingen bevisst. Det er bra. Men årsaken til min skepsis er at den nedre aldersgrensen ved et eventuelt arrangement på Lillehammer er 14 år. Det betyr at alle som har ambisjoner om å delta, må starte en spissing av sin idrett allerede som tolvåringer, kanskje enda tidligere. Er det dit vi vil? Derfor er det veldig bra at både regjeringen og NIF har som ambisjon å få hevet den nedre aldersgrensen for deltakelse i ungdoms-OL på sikt, og på sikt bør være så snart som mulig.

Jeg håper at IOC tar denne anmodningen på alvor, og at deltakerne ved neste korsvei er i en litt annen aldersgruppe enn det som det legges opp til i dette arrangementet. Lykkes vi med det, vil det også være lettere å forsvare bruk av penger på slike arrangement.

Jeg vil avslutte med at jeg ønsker alle lykke til, og håper at arrangementet blir slik som ambisjonene er, at dette vil være positivt ikke bare for regionen, men også for oss som representerer andre deler av landet. Jeg tror det er et viktig poeng å få med seg at dette skal komme hele landet til gode.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:32:48]: Lillehammer skal igjen få muligheten til å arrangere et stort idrettsarrangement. Sist var i 1994 da OL ble arrangert. Det klarte Lillehammer med glans. Det skulle bare mangle! Lillehammer ligger i Oppland, og opplendinger klarer akkurat det de vil. Vi er impulsive bare vi får tenkt oss litt om! Det tror jeg gjør at vi er gode på å få til store ting – vi tenker oss om. Lillehammer har bevist at de er gode på å arrangere OL. De er gode på å få til store arrangementer, ikke bare OL.

Det som det ble stilt spørsmål om rundt Lillehammer-OL, var etterbruken av anleggene. Mange anlegg på Lillehammer ble dømt nord og ned, mens man hadde litt større forhåpninger til andre. Nå har bl.a. skianlegg og hoppbakker bevist sin eksistens, mens f.eks. akebakker og bobbakker, som ble dømt nord og ned i begynnelsen, har også vist seg å være gode å ha i turistøyemed de senere årene.

Nå er det slik at effekten av et OL varer en viss tid, og så dabber den av. Så har også til dels skjedd med Lillehammer, når det gjelder både den idrettsmessige effekten og etterbruken. Et sånn OL som nå skal arrangeres, der det er ungdom som skal delta, tror jeg kan være med på å gjøre mye positivt for idretten.

Det som er aller, aller viktigst for Fremskrittspartiet når det gjelder idrett, er breddeidretten, det å ta vare på barn og unge, slik at de får et positivt forhold til idrett. Når det kan arrangeres et sånt arrangement på Lillehammer og i Norge, tror jeg det vil bidra til å skape interesse for breddeidretten. De som deltar på et slikt arrangement, er toppungdommen, toppidrettsutøverne blant ungdom. Det er likevel mange ungdommer som blir inspirert av hva disse klarer å få til. At norske idrettsutøvere klarer å vinne gullmedaljer, klarer å vinne medaljer, klarer å være gode på ski, klarer å være gode i hopp, inspirerer også andre ungdommer til å delta i idrett.

Oppland har fostret mange gode idrettsutøvere opp gjennom tidene – søskenparet Berger, for ikke så lenge siden Inger Helene Nybråten og ikke minst Roger Ruud, som på 1980-tallet herjet både i hoppbakken og på byen. Disse har vist seg å være gode ambassadører for Norge, og de har bidratt til at både hoppsporten og skisporten har fått løft etter store arrangementer.

Fremskrittspartiet er positiv til arrangementer som tar for seg ungdommen. Men det vi er bekymret for, er at breddeidretten blir lidende fordi vi bevilger mange penger til et så stort arrangement. Det er det idretten selv er bekymret for, og det breddeidretten er bekymret for. Hvis vi går inn med en garanti for et så stort arrangement, vil breddeidretten, den vanlige idrettsutøveren som driver på hobbybasis rundt omkring i Norges land, bli skadelidende. Jeg håper ikke det. Jeg håper at storting og regjering er seg bevisst denne problemstillingen, slik at ikke breddeidretten, de vanlige ungene som deltar i idrett fordi de synes det er moro og egentlig ikke har ambisjoner om å bli så veldig gode, men har ambisjoner om å drive med idrett fordi de synes det er moro, skal bli skadelidende gjennom at deres muligheter til å få idrettsarenaer som er gode å drive på, blir redusert.

Fremskrittspartiets bønn til både storting og regjering: Vær så snill og tenk på breddeidretten! La ikke den lide under dette!

Ellers tror jeg dette kommer til å bli et kjempearrangement, et arrangement som Norge kan være stolt av, og Lillehammer og Oppland skal igjen bli stolte arrangører av et kjempearrangement.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.