Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [14:26:51]: (ordførar for sak nr. 4): Stortinget er i dag invitert til å handsama to saker knytte til oljevernberedskapen vår. Ein samrøystes transport- og kommunikasjonskomité rår i Prop. 133 S for 2010–2011 Stortinget til å samtykkja i tilslutning til protokoll av 15. mars 2000 om beredskap, aksjon og samarbeid ved forureiningsuhell med farlege og skadelege stoff.

Den internasjonale konvensjonen frå 1990 stiller krav til dei kontraherande statane sin oljevernberedskap. Konvensjonen stiller også krav til samarbeid om forsking, utvikling, teknisk assistanse, varsling og aksjonar for å førebyggja og fjerna oljesøl m.m.

Noreg deltok aktivt i forhandlingane om utforminga av protokollen til konvensjonen, som vart vedteken i 2000 og sett i kraft 14. juni 2007. Per 30. mai i år har 26 statar slutta seg til protokollen. Når vårt land ikkje har slutta seg til protokollen før no i dag, har det si årsak i organisatoriske og økonomiske forhold. Det har samanheng med overføring av ansvar for akuttberedskap frå Forureiningstilsynet til Kystverket, og det handlar om oppfylling av dei utstyrsinvesteringane som vert kravde i protokollen. Både dei organisatoriske og dei økonomiske forholda er no ordna, slik at protokollen no altså kan gjennomførast også for Noreg sin del.

Denne protokollen styrkjer det internasjonale regimet for vern av miljøet gjennom å etablera eit rammeverk for erfaringsutveksling og internasjonalt samarbeid i handteringa av hendingar med akutt forureining av farlege og skadelege stoff. Tiltredinga av protokollen vil dermed styrkja Noreg si evne til å handtera slike hendingar. I eit breiare perspektiv er norsk tilslutning til og oppfølging av FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, sitt regelverk viktig i seg sjølv, også som eit bidrag til å utvikla IMO til ein endå sterkare og meir handlekraftig organisasjon. Vår tilslutning til protokollen vil ut frå dette vera i Noreg si interesse, både som kyststat og som flaggstat.

Den andre saka som inngår i fellesdebatten me no har, er Dokument nr. 8-forslaget frå Framstegspartiet om å styrkja oljevernberedskapen. Me har eit sårbart kystmiljø, og det er viktig at me har ein så god beredskap som mogleg på dette feltet. Med den aktiviteten me har langs kysten vår og ut og inn av hamnene våre, vil det frå tid til anna oppstå kritiske situasjonar som, når uhellet er ute, må handterast på ein rask og effektiv måte. Eit anna svært viktig element er dei skiftande og til dels vanskelege vêrtilhøva langs kysten.

No i sommar vart det lagt fram ein heilskapleg miljørisiko- og beredskapsanalyse. Dette er ein grundig analyse som igjen byggjer på analysar av kor sannsynleg det vil vera med oljeutslepp frå skipsfart og miljørisiko ved akutt forureining. Erfaringar frå tidlegare aksjonar er også med som viktig grunnlag for analysen.

Beredskapsanalysen tek utgangspunkt i at heile kysten skal vera dekt av ein grunnberedskap for å handtera kystnære utslepp. I område med særleg høg miljørisiko vert det lagt opp til høgare beredskap for å handtera meir alvorlege utslepp.

Dei viktigaste tilrådingane i beredskapsanalysen er

• styrking av IUA-ane og kommunal beredskap gjennom etablering av lik grunnberedskap i alle beredskapsregionane. Regjeringa sitt budsjettforslag for 2012 er ei oppfølging av dette punktet.

• materiellinvesteringar for å komplettera oljevernsystem

• etablering av beredskap for å ringa inn havaristar med lenser ved hjelp av redningstenesta sine fartøy og losfartøy

• auking av depotstyrken

• kompetanseauke gjennom kurs og øvingar

• knyta fiskebåtar og andre eigna fartøy til dei statlege depota

• investeringar i utstyr tilpassa bruk under forhold med is

Etter mi og Arbeidarpartiet si meining vert intensjonen i representantforslaget best følgd opp nettopp ved den oppfølginga av miljørisiko- og beredskapsanalysen som regjeringa har varsla. Det vil vera naturleg at tilrådinga som har økonomisk kostnad, vert å ta opp i samband med dei årlege budsjetta. Samstundes ser me tydeleg at oljevernberedskapen og det tilgjengelege utstyret har vorte mykje betre gjennom den raud-grøne regjeringa sine budsjett dei siste åra.

Eg fremjar med dette mindretalet sitt forslag.

Presidenten: Representanten Magne Rommetveit har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingjerd Schou (H) [14:32:02]: (ordfører for sak nr. 5): Jeg får innlede med å ta opp flertallets forslag i innstillingen.

Det er viktig for Stortinget å understreke viktigheten av en god oljevernberedskap. Kystmiljøet vårt er sårbart og må vernes mot den skade som kan oppstå som følge av oljesøl. De negative konsekvenser som kan oppstå som følge av nettopp petroleumsaktiviteten og skipstrafikken langs norskekysten, må håndteres på best mulig måte. Vår oljevernberedskap er derfor et viktig redskap som må ha høy prioritet.

Føre-var-prinsippet må vektlegges i miljøpolitikken. Det må arbeides målrettet for å forebygge forurensing og utslipp. Likevel er det viktig å ha et beredskapssystem for oljevern med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Fiskeri- og kystministeren fikk 19. august i år forelagt av Kystverket en analyse av oljevernberedskapen. Denne analysen slår fast at en rask respons ved oljesøl har stor betydning for mulighetene til å begrense oljens spredning og dermed også miljøskadene. Det fremholdes i analysen at god grunnberedskap i de ulike beredskapsregionene, skikkelig tilgang på fartøysressurser, nok kompetent personell og god ledelse er viktige suksesskriterier i oljevernoppdrag. I denne analysen har evalueringsrapporter fra gjennomførte aksjoner ved forlisene av MV «Full City», MS «Server» og MS «Rocknes» og «Godafoss» gitt viktige erfaringer.

Under «Godafoss»-havariet tok det seks timer før det var oljelenser på plass.

Det er spesielt bemerket viktigheten av å få på plass såkalte speedlektere, slik at responstiden ved oljeutslipp kan kortes ned. Den svenske sjøredningen har investert i 25 speedlektere som kan slepes i inntil 30 knop. I Norge har Redningsselskapet testet slike speedlektere og slått fast at responstiden ved «Godafoss»-forliset kunne ha blitt kuttet til en tredjedel ved bruk av slike lektere. Fortsatt er det et stort behov for å forbedre oljevernberedskapen i Norge.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 angående støtte til Redningsselskapets drift kutter regjeringen. Det skapes usikkerhet om tryggheten på og ved sjøen. Helheten og tryggheten overlates til medlemskontingenter og lotterier. Sikkerheten til sjøs blir på denne måten bompengebelagt og utsatt for en jojo-finansering. Redningsselskapet søkte om et tilskudd på 75 mill. kr fra Fiskeri- og kystdepartementet for 2012. Etter press fra opinionen, fra ulike opposisjonspartier langs kysten, fra mange miljøer, har regjeringen etterbevilget 10 mill. kr. Dette vil bety at de to skøytene i Egersund og Skjervøy vil være i drift også store deler av neste år. Redningsselskapet og befolkningen langs kysten er selvfølgelig svært glade for dette – også vi.

Redningsselskapet må finne ytterligere 20 mill. kr. til eksisterende drift. Redningsselskapet blir nødt til å redusere kostnadene betydelig. Dette går ut over det forebyggende arbeidet blant barn og unge, det kan bli bemanningsreduksjoner samt reduksjon av midler brukt til å øke fremtidig inntekt.

Overskriften blir fortsatt: usikkerhet. Spørsmålet blir om det er en engangs tilleggsbevilgning eller om det er en økning av rammen også for år som kommer. Regjeringen har ansvar for sikkerhets- og redningsopplegg til sjøs. Dette ansvaret vises også ved at den årlige kompensasjonen til Redningsselskapet fra Norsk Tipping blir redusert med 8,6 mill. kr. Ytterligere usikkerhet er skapt. En slik reduksjon av den generelle beredskapen langs kysten og til havs vil også svekke oljevernberedskapen.

Regjeringen har lagt mye prestisje i nordområdemeldingen. Skal vi ha høy aktivitet i nord, er vi nødt til å få en helhetlig utredning av oljevernberedskapen. Nordområdene er svært sårbare. Aktivitetsnivået krever også bedre beredskap.

En helhetlig gjennomgang av hele oljevernberedskapen er viktig, sett i lys av målet om mer gods fra vei til sjø. Hvis vi ønsker å flytte gods fra vei til sjø, betyr det økt skipstrafikk langs kysten. Økt skipstrafikk betyr en sterk økning i risikoen for skipsforlis og oljesøl. Vi trenger å se oljevern i sammenheng med transportpolitikk. Derfor trenger vi en helhetlig ny plan for oljevernberedskap.

Redningsselskapet er en viktig del av kystberedskapen. Hva er deres plass i vår beredskap? Vi trenger en stor og helhetlig utredning, en gjennomgang av dette, og at vi får bevilgninger som ikke svinger fra år til år. Det er vanskelig å bygge opp en god beredskap når det er skapt så mye usikkerhet.

Presidenten: Representanten Ingjerd Schou har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [14:37:23]: Alle vet at trafikken langs kysten kommer til å øke kraftig i årene som kommer, på grunn av økt internasjonal aktivitet og økt olje- og gassvirksomhet, bl.a. fra Russland, men ikke minst også fordi det er et ønsket mål både i denne sal og fra statsråden og regjeringen å flytte mer gods fra spesielt vei og over til sjø og bane. Da er det også viktig at man faktisk legger forholdene til rette, og at man sikrer at man har en skikkelig og god beredskap.

Jeg og Fremskrittspartiet mener at det er viktig å fokusere sterkt på forebygging, noe man selvfølgelig gjør, bl.a. ved at man har en skikkelig beredskap både når det gjelder slepebåter, og når det gjelder at man har depoter lett tilgjengelig, og som det er lett å få tak i når det skjer en ulykke. Jeg er overbevist om at alle i denne sal, og alle andre, ønsker at det skal skje minst mulig ulykker, at vi ikke skal oppleve de ulykkene som vi har sett eksempler på både med «Godafoss», «Full City» og «Server» – og andre utslipp i sjøen. Men da er det utrolig viktig at vi har beredskapen på plass, at vi sørger for at vi har nok depoter, og at vi har mannskaper som er godt trent, til å kunne håndtere det når det skjer en ulykke – og det skjer utslipp i sjøen.

Jeg synes det er gledelig at regjeringen endelig har tatt inn over seg at Redningsselskapet trenger å få mer penger, for Redningsselskapet er en svært viktig del av oljevernberedskapen i dette landet. Jeg synes det er bra at man nå klarte å finne 10 mill. kr. Men Redningsselskapet har sagt at de egentlig trenger 30 mill. kr for å opprettholde den beredskapen man nå har langs kysten vår. De 10 mill. kr betyr i hvert fall en litt mindre reduksjon enn det som det egentlig lå til rette for med forslaget fra Regjeringen. Det viser at når folk flest, når Redningsselskapet som organisasjon, når opposisjonen sammen og når også folk i regjeringen legger et skikkelig trykk på regjeringen, klarer man faktisk å få til noe, og jeg er veldig glad for at vi har klart å få 10 mill. kr mer til Redningsselskapet. Men, som sagt, det mangler fortsatt 20 mill. kr. Det betyr at det vil bli mindre opplæring – sannsynligvis – og det vil bli en dårligere beredskap enn det man kunne hatt hvis man hadde fulgt de ønskene som Redningsselskapet faktisk hadde.

Så til forslaget vårt. Flertallet ønsker å få på plass en skikkelig gjennomgang og forsikre seg om at man får på plass en beredskap som gjør at vi er godt rustet for å hindre at det får katastrofale konsekvenser når ulykken er ute. Jeg synes det er bra at statsråden peker på analysen, hvor mange som går inn i oljevernberedskapen, og en del av de tingene man har gjort. Men man sier veldig lite konkret om hva som faktisk ligger der. Vi ønsker å vite litt om hva som ligger i den analysen, både på kort og lang sikt. Kanskje man til og med burde latt noen eksterne, og ikke Kystverket, lage denne analysen, slik at man kunne se ting med nye øyne og kanskje se nye muligheter, for på en enda bedre måte å kunne sikre oss en god oljevernberedskap i fremtiden. Et av eksemplene som viser at når flere hoder setter seg sammen, klarer man å gjøre enda mer og få til enda mer, er faktisk Redningsselskapet og ønsket om å få på plass lektere som gjør at man kan få ut oljevernberedskapsutstyr veldig raskt når det skjer en ulykke. For som Kystverket også sier: Det er viktig å være raskt på pletten hvis det skjer en ulykke, og da er hurtiggående båter som kan få ut utstyret, svært viktig.

Jeg synes det er trist at flertallet i denne sal vil stemme ned flertallet i komiteen. Jeg synes faktisk det ville være veldig bra å få en skikkelig gjennomgang, få på plass en gjennomgang som også tar for seg de økonomiske utfordringene, og sørger for at man har verdens beste oljevernberedskap i verdens nest beste land å bo i, var det vel. Vi har vært verdens beste land å bo i, men vi burde ha råd til å ha verdens beste oljevernberedskap, for det å gå i fjæra og vasse i olje er det ingen som liker. Derfor håper jeg at flertallet i denne sal nå tar til fornuften og støtter flertallet i komiteen, sånn at vi får dette på plass.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:42:30]: Sjøtransporten representerer en både miljøvennlig og kostnadseffektiv transport, men kan samtidig være en miljømessig trussel om uhell inntreffer. Men samtidig ønsker regjeringspartiene – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – at sjøtransporten skal styrkes, noe som dagens Nasjonal transportplan legger opp til. Vi ønsker å stimulere til vekst i sjøtransporten, og vi ønsker å ivareta både sjøsikkerhet og forebyggende tiltak mot uønskede hendelser.

Det er økte budsjett til oljevernberedskap, men samtidig må den statlige oljevernberedskapen styrkes ytterligere. Derfor har Kystverket utarbeidet en miljørisiko- og beredskapsanalyse, som kom i sommer, der man ser spesielt på akutt forurensning. Saksordføreren har gjort grundig rede for hva som ligger der, så jeg skal ikke gå i detaljer om det. Det er klart at dette er viktig for det videre arbeidet som skal gjøres på dette området.

Seilingsleder langs kysten er etablert. Først kom Kirkenes–Røst, og fra 1. juni 2011 fikk man det på plass utenfor kysten av Sørlandet og Vestlandet. Det er viktig for å sikre god og rett transportkorridor.

En styrket slepebåtberedskap er også på plass, noe som også er viktig når det gjelder oljevernberedskapen. Et ledd i det videre arbeidet må også være å utvikle nytt utstyr. Derfor må samspillet mellom maritim næring, FoU og aktører på utviklingssiden styrkes.

Bedre samarbeid mellom alle aktører på maritim side er viktig – det gjelder uansett om det er de som har sitt daglige virke på havet, eller om det er de offentlige aktørene, eller de som mer driver innenfor sivil virksomhet og koblingen der. Redningsselskapet hører helt klart inn under dette samarbeidet. Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og SV, har styrket bevilgningene til selskapet, noe som man også er klar over i denne sal.

Mer gods på kjøl er vårt mål. Derfor vil dette temaet være helt sentralt ved rulleringen av Nasjonal transportplan. Det er det denne debatten kommer til å stå om for fullt. Vi må ha et godt samspill med mange ulike aktører hvis målet skal nås, for det kan ikke nås kun ved styrket beredskap. Vi må få alle aktører som har mulighet til å frakte gods på kjøl, til å bidra til at vi kan legge til rette for det.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:45:35]: Det er et meget viktig saksfelt som dagens to saker omhandler. La meg starte med oljevernberedskapen. Jeg slutter meg fullt og helt til komiteens samlede merknad om at oljevernberedskapen er et viktig redskap som bør ha høy prioritet. Det mener jeg at denne regjeringen har gitt dette området. Vi har i løpet av de siste årene økt bevilgningene til beredskap mot akutt forurensning betydelig.

Som en oppfølging av Kystverkets rapport fra 2006 om tilrådd utskiftningsplan har Kystverket blitt tilført økte midler til oppgradering og fornying av det statlige oljevernmateriellet. Vi har nå fått på plass moderne og effektivt utstyr i depotene, og kystvaktfartøy er blitt utrustet med oljevernutstyr.

I 2011 ble bevilgningen økt med 25 mill. kr – dette for å følge opp erfaringene fra aksjoner de siste årene knyttet til behovet for å styrke beredskapen mot akutt forurensning.

Nå satses det særlig på å styrke samordningen mellom aktører som involveres i aksjoner, gjennom bl.a. økt kurs- og øvelsesaktivitet og fokusering på aksjonsstyring. Videre har Kystverket i 2011 fått midler for å kunne inngå beredskapsavtaler med fiskefartøy og andre egnede fartøy.

Bevilgningsøkningen i 2011 er videreført i regjeringens budsjettforslag for 2012. I tillegg har vi for 2012 foreslått å styrke beredskapen ytterligere gjennom å øke bevilgningen med 15 mill. kr.

Regjeringen vil med dette sørge for at kommunene og de interkommunale utvalgene får tilgang til nødvendig utstyr, slik at de blir bedre rustet til raskt å kunne bistå under statlige aksjoner.

Samtidig vil jeg understreke at det er viktig at vi jevnlig vurderer beredskapsnivået i forhold til utviklingen i risikobildet. Kystverket har derfor nylig lagt fram en oppdatert helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Denne analysen vurderer bl.a. dagens beredskap i lys av trafikkutvikling, gjennomførte tiltak og erfaringer fra aksjoner.

Kystverkets analyse utgjør etter min vurdering en svært grundig utredning som gir mange gode innspill og et godt grunnlag for det videre arbeidet på dette området. Beredskapsanalysen vil være et viktig grunnlagsmateriale i regjeringens videre arbeid med beredskap mot akutt forurensning.

Sett i lys av det og den grundige gjennomgangen vi har fått, ser jeg ikke behov for en ytterligere utredning.

Jeg vil i tiden framover fokusere på hvordan vi på best mulig måte kan følge opp innspillene og anbefalingene som gis i analysen. Oppfølginger som har økonomiske konsekvenser, vil naturligvis bli forelagt Stortinget på ordinær måte.

Så noen ord om OPRC-HNS-protokollen, som omhandler beredskap mot ulykker med farlige og skadelige stoffer til sjøs.

Protokollen etablerer et rammeverk for erfaringsutveksling og internasjonalt samarbeid. Den stiller også krav til det nasjonale beredskapssystemet på området.

Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Statens strålevern, er ansvarlig for beredskapen mot ulykker med radioaktive utslipp. Kystverket har ansvaret for statlig beredskap mot ulykker med andre farlige eller skadelige stoffer. Den operative beredskapen baseres på brannvesenets spesialgrupper for redningsinnsats til sjøs, RITS-gruppene, i Oslo og Bergen.

OPRC-HNS-protokollen styrker det internasjonale regimet for beskyttelse av miljøet. Den er en del av regelverket for FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, og i et bredere perspektiv er det i norsk interesse å bidra til at IMO forblir en sterk og handlekraftig organisasjon. Norsk tilslutning til og oppfølging av protokollen er i denne sammenheng viktig i seg selv.

Men det viktigste argumentet for å tiltre protokollen er likevel at det vil styrke Norges evne til å håndtere ulykker til sjøs med farlige og skadelige stoffer.

På denne bakgrunn anbefaler jeg at Norge slutter seg til denne protokollen.

Så har det i innleggene forut for mitt vært mye snakk om Redningsselskapet, og det setter jeg stor pris på. Jeg er veldig glad for den løsningen som vi fant, at vi fant mer midler til det og foreslår det overfor Stortinget i budsjettsammenheng. Men nå diskuterer vi altså oljevernberedskap. Staten gir tilskudd til Redningsselskapet – det er knyttet til redning av liv. Det er to vidt forskjellige områder. Når det gjelder oljevernberedskapen, er det et forretningsmessig forhold som de selvfølgelig diskuterer med Kystverket, men det gir vi ikke tilskudd til. Det er det viktig for meg å presisere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:50:42]: Ved fleire av dei ulykkene vi dessverre opplevde langs kysten vår, har manglande kompetanse og utstyr blitt synleggjorde altfor mange gonger, med omsyn til både beredskap og rydding. Òg i Mexicogolfen hugsar vi at denne problemstillinga kom tydeleg fram.

Under besøk i det vi etter kvart kan kalle høgkompetansebedrifter innanfor oljevern, som bl.a. òg ligg i dei nordlege fylka, opplever vi at det er utstyr og kompetanse som ikkje blir brukte.

Spørsmålet blir då: Kva blir gjort innanfor dei etatane som har ansvaret for å halde seg oppdaterte på kva som finst av tilgjengeleg utstyr og kunnskap for å kunne ha ein best mogleg beredskap, og når ulykka er ute, å kunne samle opp mest mogleg av det som er blitt sleppt ut?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:51:34]: Det at vi har utstyr som kanskje ikke alltid har holdt mål, særlig når nordområdene er trukket fram, tror jeg vi fort kan bli enige om. Da snakker vi om værsituasjon, bølgehøyder og slikt, der utstyret som er – skal vi si – godt nok, fortsatt ikke finnes. Men at det skal finnes utstyr som noen ikke er kjent med av dem som har ansvaret for den samlede oljevernberedskapen, har i hvert fall ikke jeg oversikt over.

Jeg legger til grunn at alle aktørene som har ansvar knyttet til oljevernberedskapen – og det vi diskuterer nå, er de tilfellene der det er statlig aksjon som er iverksatt, for der er det Kystverket som har ansvaret – til enhver tid selvfølgelig vet hvilket utstyr som er hvor. Det som det har blitt pekt på, er samordningen og kompetansen. Det er bakgrunnen for at vi nå foreslår å bevilge penger, i tråd med de funn som er gjort i beredskapsanalysen, som også peker på akkurat det.

Ingjerd Schou (H) [14:52:46]: Statsråden gir en beskrivelse av at Redningsselskapet ikke nødvendigvis har noe med oljevernberedskap å gjøre, og jeg håper ikke det er det som er situasjonen.

Landsorganisasjonen har understreket at det fortsatt er behov for en markant styrking av den totale oljevernberedskapen langs hele norskekysten.

Da hurtigruten trengte hjelp i Ålesund, var det Redningsselskapet som var først på plass med slep. Kystverkets egen båt ble verken tilkalt eller brukt i den første tiden. Spørsmålet til statsråden er: Er Redningsselskapets påplussing på 10 mill. kr er en engangssum, eller er dette noe som vil fortsette fremover? I praktisk virkelighet er det slik at Redningsselskapet faktisk er med på å hindre og forebygge ulykker.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:53:42]: Det jeg presiserte i stad, var at vi snakket om to forskjellige saker. Det vi, staten, bevilget midler til og gir tilskudd til, er redning av liv.

Når vi diskuterer oljevern, er vi inne på et annet område. Det er viktig for meg – og jeg tror det er like viktig for Redningsselskapet – at vi skiller de to områdene, av forskjellige grunner. Samtidig yter selvfølgelig Redningsselskapet assistanse ved å holde båter. Det er jo slik på sjøen at de som er nærmest, er de som gjerne trår til – og det er Redningsselskapet veldig ofte. Det var de i Ålesund, der vi har fått rapport fra Hovedredningssentralen om at det var dem det var mulig å få raskest på plass. Det kunne jo absolutt være tilfellet å redde liv da hurtigruten sto i brann, og det ville tatt lengre tid med den båten som lå ved kai i Ålesund.

Når det gjelder budsjett, kommer vi tilbake til det på naturlig måte – som vanlig.

Arne Sortevik (FrP) [14:54:52]: To ting: Under en høring om statsbudsjettet for 2012 uttalte Landsorganisasjonen følgende:

«LO vil understreke at det fortsatt er behov for en markant styrking av den totale oljevernberedskapen langs hele norskekysten.»

Tar de feil når de sier at det trengs «en markant styrking»?

Det andre gjelder denne risiko- og beredskapsanalysen som Kystverket har utført, og som statsråden viste til med hensyn til forslaget fra Fremskrittspartiet. Spørsmålet er da: I hvilken grad har Kystverket benyttet eksterne krefter for å se på både risiko og beredskap? Det trengs kanskje andre briller enn Kystverkets briller. En del av de tidligere ulykkene har vist at det faktisk har vært et stort behov for å se med litt nye briller på opplegget for oljevernberedskap. Har det vært brukt, og eventuelt hvorfor ikke?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:55:58]: Til spørsmålet om markant styrking av oljevernberedskapen: Ja, det er nettopp det vi gjør. Vi har gjort det år for år. Vi har fulgt opp de forslagene og den planen som forelå fra Kystverket, til punkt og prikke. Vi startet allerede i forbindelse med neste års budsjettforslag å følge opp den rapporten de kom med i sommer. Vi fikk den i juli, så vidt jeg husker, og allerede i neste års forslag til statsbudsjett legger vi inn penger i tråd med det som de foreslår der.

Til spørsmålet om eksterne krefter har vært med i vurderingen, er – så vidt jeg har oversikt over her jeg står nå – den analysen som er lagt fram, gjort av Kystverkets folk. Der opplever jeg at vi har dem som er tettest på, og kan gi oss gode, faglige bidrag, noe vi i neste omgang følger opp punkt for punkt. Men skulle det være noen som har andre forslag, diskuterer vi selvfølgelig dem også.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:57:19]: Ein sterk og tillitvekkjande oljevernberedskap langs heile Noregs kyst er viktig av omsyn til vidare legitimitet til ei næring som gir fantastiske inntekter og bidreg sterkt til å halde eit av verdas beste velferdssamfunn ved lag.

Vidare veit vi at trafikken langs norskekysten med miljøfarlege laster er stor, og han kjem til å auke kraftig framover, bl.a. på grunn av internasjonal handel og auka russisk olje- og gassverksemd, der det også er store forventningar til funn, også på norsk side no som delelinjeavtala er på plass.

Som kjent er norsk oljeproduksjon utelukkande basert på offshoreinstallasjonar, og Noreg bør ha særleg interesse av å få fortgang i vidareutvikling av den beste teknologien innafor beredskapsområdet.

Som den desidert største aktøren på norsk sokkel har den norske staten, gjennom sitt eigarskap i Statoil og Petoro, også eit særleg ansvar for å bidra med å sikre at det blir satsa på teknologiutvikling innafor oljevernberedskap, og at beredskapen blir trappa kraftig opp.

Med føre-var-prinsippet som fundament ser Framstegspartiet at det er eit betydeleg potensial for å forbetre beredskapen langs heile den langstrakte kysten vår.

I tidlegare debattar om dette temaet er det blitt teke opp forslag om at regjeringa må ta initiativ overfor oljeindustrien og opprette eit teknologiutviklingsprogram for å handtere lekkasjar også på djupt vatn, og at petroleumsnæringa må stille med ressursar i form av kapital og kompetanse. Attpåtil har det blitt hevda at det burde bli stilt krav om deltaking i eit slikt program for å drive verksemd på norsk sokkel.

Tilsvarande initiativ er blitt teke opp i andre land som ei følgje av utsleppet etter «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen, og ein vil vektleggje betydinga av at Noreg inntek ei pådrivarrolle i dette viktige arbeidet. Erfaringane viser at det krevst enorme ressursar for å handtere konsekvensane av den typen oljeutslepp ein var vitne til i Mexicogolfen.

Oppryddingsarbeidet etter forliset av «Full City» utafor Langesund i Telemark sommaren 2009 var også ein tankevekkjar når det gjeld responstid og tilgjengelegheit på mannskap for å rydde opp oljesøl i fjæra.

17. februar 2011 grunnstøtte containerskipet «Godafoss» utafor Hvaler, med 800 tonn råolje om bord. Det blei registrert lekkasje frå to tankar midtskips som kvar inneheldt 250 tonn råolje. I ettertid ser ein at det er inngått ei avtale med Redningsselskapet om bruk av deira ressursar for å auke beredskapen mot den akutte forureininga. Og det er veldig bra.

Men vi kan framleis ikkje seie oss nøgde. Framstegspartiet meiner at det framleis er eit stort behov for å forbetre oljevernberedskapen i Noreg, og at regjeringa har eit stykke å gå før ho kan seie seg rimeleg nøgd med beredskapen. Det er på denne bakgrunnen at vi som forslagsstillarar fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget om hvordan oljevernberedskapen kan styrkes langs hele kysten på bakgrunn av erfaringene fra grunnstøtingene av skipene «Godafoss» og «Full City».»

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:00:33]: Jeg tror vi alle skal være klar over at uavhengig av hvordan vi tilrettelegger, er det veldig vanskelig å gardere seg mot store skader hvis en stor ulykke skjer. Akkurat derfor er det veldig viktig at vi prioriterer dette høyt, og har en best mulig føre-var-beredskap. Så kan vi spørre oss selv: Har vi det?

Vi kan se på ulykken i Biscayabukta med «Prestige». Det var 20 000 mennesker som ryddet opp på stranden i flere måneder for å få det noenlunde greit. Der har man et rimelig temperert hav. Hva har vi i nordområdene hvis en sånn type ulykke skulle skjedd der? Man kan trekke en sammenlikning med da hurtigruta kom i brann i Ålesund. Hvilken beredskap ville vi ha hatt i Finnmark hvis dette skulle skjedd i Berlevåg eller i Båtsfjord? Vi har ikke noen innsatsgruppe i Finnmark som er spesialtrent til å kunne gå ombord på båter og slukke brann til sjøs. Da måtte vi ha hentet mannskap fra over 100 mil borte.

Den reaksjonstiden vi hadde i Ålesund, ville vært mange ganger lengre. Allikevel sier denne regjeringen: Her er alt såre vel, og ingen skal pinadø komme og fortelle oss noe annet.

Samtidig sier man at dette er et særdeles viktig område, hvor vi må ha på plass en best mulig beredskap. Men å være villig til å gå inn og se på hva man faktisk kan gjøre, det hopper man bukk over. Norge som kystnasjon har en langt større tilknytning til havet enn f.eks. vårt naboland Sverige. Vår avhengighet av havet er langt større. Likevel ser vi at Sverige går til innkjøp av 25 speedlektere, nettopp for å kunne senke reaksjonstiden og bli langt mer effektive når det gjelder å kunne ta opp oljesøl. Hva gjør vi i Norge? I Norge vurderer vi om vi skal gå til innkjøp. Vi vurderer.

Jeg husker at jeg i forbindelse med statsbudsjettet for 2010–2011 stilte et spørsmål om de pengene som var bevilget til oljeberedskap, var brukt opp. Da vi kom halvveis inn i året, var 71 mill. kr av 105 mill. kr fortsatt ikke brukt. (Presidenten klubber.) Det er ikke et sunt tegn.

Presidenten: Representanten Fredriksen har iallfall brukt opp taletiden.

Presidenten vil bare bemerke at «pinadø» er et uparlamentarisk uttrykk i denne salen. Det er mulig at det er gangbart i andre deler av landet, men ikke i denne salen.

Freddy de Ruiter (A) [15:04:06]: Det er gledelig at representanten Hoksrud synes det var gledelig med 10 mill. kr ekstra til Redningsselskapet. Det er ikke hverdagskost at representanten Hoksrud skryter av den rød-grønne regjeringen, så det skal vi ta med oss. Men det viser at regjeringen i aller høyeste grad lytter, at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet her i salen lytter, og at vi ikke lever i et politisk vakuum.

Ordet «trist» pleier å være mantraet til representanten Hoksrud, mens andre bruker ordet «sjokkert». Det er derfor gledelig at representanten Hoksrud kun brukte ordet «trist» én gang i sitt innlegg. For øvrig har denne debatten vært god. Vi har et høyt trykk, og jeg tror vi skal fortsette å ha et høyt trykk på oljevernberedskapen. Og siste ord er garantert ikke sagt med debatten i dag. Det tror jeg er bra, og det tror vi i den rød-grønne gjengen er bra.

Siden vi overtok, har vi hatt økt fokus på området. Vi har økt bevilgningene betraktelig. Vi har styrket Kystverket, vi har fått nye seilingsfarleder og bedre utstyr. Vi jobber med samordning, men det er åpenbart et potensial der. Jeg kommer selv fra Sørlandet. Der hadde vi ikke noen oppegående, god nok oljevernberedskap, men det fikset den rød-grønne regjeringen. Det skjedde for noen år siden, så nå har vi en slepebåt på plass på Sørlandet. Det måtte en rød-grønn regjering til for å fikse det. Det at det framstilles her som at ingen ting har skjedd, det stemmer ikke. Det har skjedd mye, men dette er et område som en må følge nøye – og som jeg oppfatter at regjeringen følger nøye – og vi må hele tiden strekke oss etter å bli enda bedre. At vi har et høyt ambisjonsnivå og et høyt trykk, tror jeg er positivt og bra, og det skal vi fortsette å ha.

Jeg takker for en god debatt fra både opposisjonen og posisjonen her. Det er veldig gledelig at vi får slik skryt fra representanten Hoksrud, for det er, som sagt, ikke hverdagskost.

Lars Myraune (H) [15:06:45]: Det er vel ikke særlig tvil om at oljevernberedskapen har blitt noe bedre de siste 20 årene i Norge, hvilket også har vært tvingende nødvendig. Hvis vi tenker over en del av de siste katastrofene vi har hatt på havet, er resultatet graverende. Med det fokuset på miljøvern som vi har rundt omkring, både i Norge og i verden, i dag, tror jeg at fokuset bare blir enda sterkere om vi skulle ha utslipp av olje langs kysten vår.

Nå er det slik at oljevernberedskap er en viktig bit, men hva er det beredskap for? Jo, det er beredskap for at vi skal unngå ulykker på sjøen, og spesielt hos oss langs kysten, for vi har en veldig sårbar kyst.

Flere har i dag påpekt at trafikken langs kysten kommer til å øke betydelig hvis vi – for å si det på den måten – får det som vi vil. Og om vi ikke får det som vi vil, kommer den til å øke likevel, fordi det vil bli mye mer oljetrafikk langs kysten vår, spesielt i den nordlige landsdelen, som er særlig utsatt i denne sammenhengen. Jeg vil påpeke at det er flere basiselementer i dette. Én ting er lostjenesten, som i dag for noen selskaper er kostbar – så kostbar at noen eiere velger å velge den bort. Det er meget uheldig. Kanskje er det sånn at vi heller skulle fått noen flere farledsbevis og fått ned prisen for dem som virkelig trenger losene. Så vil vi unngå å få ulykker knyttet til det.

En annen ting er taubåtberedskapen, som på en måte er samme sak, for når et skip har kommet i den situasjonen at det risikerer å gå på land, vil man kunne unngå å gå til det skritt å få bruk for oljevernberedskapen, så lenge man har en god slepebåtberedskap. Her vil jeg poengtere at vi har fått den bra på plass på Sørlandet, vi har fått den bra på plass i Nord-Norge, men i Midt-Norge, og kanskje i særdeleshet i nærheten av der statsråden selv kommer fra, er den ikke særlig bra – og det er et meget sterkt utsatt område, hvor det vil ha store konsekvenser for særlig driften i kystområdet om det skulle skje noe.

Nå er det sagt noe om Redningstjenesten her, og det er klart at det er ikke en direkte del av dette, men det er en tjeneste som betyr utrolig mye for å unngå at vi skal få bruk for oljevernberedskapen. Derfor er det fint at vi fikk noen penger ekstra, og jeg håper at statsråden ser med velvilje på og sørger for at vi får en finansiering som gjør at vi opprettholder den driften.

Jeg setter veldig pris på at Kystverket nå har fått i oppdrag å foreta en samlet vurdering av den statlige beredskapen. For øvrig var også statsråden inne på en samordning av tjenestene. Det anser jeg for å være meget viktig og bør tas med i øvelser.

Magne Rommetveit (A) [15:09:59]: Desse speedlekterane har vorte diskuterte ein del, og det er vel rett at Sverige har bestilt 25 stykke, men så er det noko med at farvatna i Sverige er noko annleis enn våre farvatn kysten rundt. Men i den nye beredskapsanalysen vert det understreka at rask responstid er viktig, og at hurtiggåande oljevernlekterar – speedlekterar – som vert trekte av redningsskøyter eller losbåtar, kan bidra til å redusera responstida når vêrforholda er gunstige. Kystverket og Redningsselskapet samarbeider no om å testa ut konseptet med slike lekterar og tilpassa utstyret til norske forhold.

Forslaget om å byggja ut ein beredskap basert på hurtiggåande lekterar vert då vurdert òg her. Men, som sagt, ein må testa dette ut, for det er klart at skal du slepa dette i 25–30 knop, kan det du slepar, ikkje ha så veldig stor tyngd, og viss det berre er lette ting, er det ikkje så lett å samla opp olja og hindra utslepp – det spreier seg om det er for lett. Så eg synest det er veldig viktig og riktig at me no får testa dette på ein skikkeleg måte, før ein eventuelt går til større anskaffingar. Og uansett vil det vel berre vera delar av kystområda våre som er eigna til å ha dette materiellet.

Så vil eg òg visa til at for nøyaktig to veker sidan var transport- og kommunikasjonskomiteen på komitéreise i Ålesund. Det var ein fantastisk fin plass – 16–27 grader, strålande vêr – og me hadde møte med Kystverket og direktøren der. Ho sa at ho hadde vore i den jobben i fire og et halvt år, og på den tida hadde budsjettet hennar auka frå 1,4 mrd. kr til 2,7 mrd. kr. Og vel var det fint der vi var, men dei hadde ikkje flotta seg og brukt pengane på kontora sine. Nei, den auken har i veldig stor grad gått til å opprusta det som gjeld dei tema me snakkar om no, og til å styrkja dei operative tenestene.

Så eg synest me er veldig godt i siget. At LO er utolmodig, er nokre av oss vane med. Å byggja ut oljevernberedskapen endå meir skal me òg jobba med og truleg òg finna endå smartare måtar å gjera ting på, der òg andre aktørar i større grad kan vera med på dette spleiselaget.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:12:52]: Det er stilt spørsmål om ekstern bistand i utviklingen av beredskapsanalysen. I og med at jeg ikke kunne svare sylskarpt på replikken, tillater jeg meg å gjøre det nå, for nå har jeg fått sjekket fakta.

Denne miljørisiko- og beredskapsanalysen består av tre deler. Den ene er en sannsynlighetsanalyse, som handler om sannsynlighet for hendelser med utslipp fra skipstrafikk. Der har Det Norske Veritas vært bidragsyter. Det er en miljørisikoanalyse, som også Det Norske Veritas har vært med på, pluss Direktoratet for naturforvaltning. Og det er en beredskapsanalyse, som Kystverket står for alene.

Så er det spørsmål knyttet til nye utredninger, nye analyser. Det er en veldig detaljert og bred gjennomgang av beredskapen for risiko i den analysen og i den rapporten som ble lagt fram i sommer, der viktige punkter bl.a. er styrking av IUA-ene og kommunal beredskap gjennom etablering av lik grunnberedskap i alle beredskapsregioner. Det er et punkt som går på materiellinvesteringer for å komplettere oljevernsystemer. Det er etablering av beredskap for å ringe inn havaristen med lenser ved hjelp av Redningstjenesten, fartøy og losfartøy. Det er en økning av depotstyrken. Det er kompetanseøkning gjennom kurs og øvelser. Det er å knytte fiskebåter og andre egnede fartøy til de statlige depotene og, ikke minst, investeringer i utstyr tilpasset bruk under forhold med is.

Jeg er veldig tilhenger av en kunnskapsbasert politikkutforming, men jeg er også veldig glad i å handle. Jeg føler vi har grunnlag nok for å handle nå. Derfor la regjeringen i sitt budsjettforslag inn midler allerede for neste år.

Så kunne jeg, i likhet med flere, ha gått gjennom listen over det som er gjort. Det skal jeg ikke gjøre. Men representanten Fredriksen var innom hva som ville ha skjedd hvis hurtigruta hadde kommet i brann i Finnmark. Her er det slik at det er gjort beregninger på det meste, også når det gjelder sannsynligheten for brann både på hurtigruta og på andre skip – dessverre er jeg litt dårlig til å huske tall, men det er en veldig liten sannsynlighet for det. Så kunne vi gjerne ønsket oss 100 pst. beredskap absolutt overalt. Derfor er det viktig å gjøre det som Kystverket anbefaler, nemlig å styrke den lokale beredskapen, styrke de lokale IUA-ene og ikke minst gjennomføre samordningen av de forskjellige etatene som vi har innen beredskap. Det var bl.a. bakgrunnen for at regjeringen opprettet et oljevernforum, for å legge til rette for et godt samspill og samarbeid mellom de offentlige og de private oljevernaktørene. Sånn må vi gjøre langs hele kysten.

Bård Hoksrud (FrP) [15:16:01]: Jeg registrerer at representanten de Ruiter syntes det var hyggelig at man skrøt av regjeringen. Hvis det er noe man synes er veldig bra, synes jeg man bør si det, og så bør man ta opp det som ikke er fullt så bra. Jeg tror nok representanten stort sett bare hørte det som var positivt, og at han ikke ville høre så veldig mye om det andre. Det er jo greit – det er ikke sikkert han får oppleve det så veldig mange flere ganger. Men jeg synes det har skjedd en del bra ting når det gjelder oljevernberedskap. Det er jo ikke det det handler om, det er jo ikke uenighet om det, men det er faktisk sånn at noen av oss vil mer, og vi ønsker også at det skal skje mye fortere enn det regjeringen nå legger opp til.

Vi vet jo at en del av bl.a. utstyret har tidligere ikke blitt kjøpt inn – man holder på og er i en prosess for å kjøpe det inn. Vi har tidligere bl.a. stilt spørsmål om det når det gjelder oljevernberedskap. Så ser jeg at statsråden ikke syntes det var noe hyggelig spørsmål, men jeg vet i hvert fall at vi har stilt spørsmål om det, og forventer at det nå er kjøpt inn, og at alt det er i orden.

Når man både i trontalen og i forbindelse med framleggelse av budsjettet skryter hemningsløst av alt det som er plusset på når det gjelder oljevernberedskap, og at det er et satsingsområde, må jeg si at jeg er ikke helt sikker på at det er sånn det føles der ute. Det er bra med 15 mill. kr til IUA for at de skal kunne bli bedre og man skal få gjort mer. Det er veldig positivt, for jeg tror det trengs mye der ute for å kunne ha bedre oljevernberedskap når det skjer noe, og at man er forberedt på det. Men vi vet også at flere av trafikksentralene sårt trenger å skifte ut deler av utstyret man nå har, for det begynner å bli ganske gammelt flere steder. Så det er store utfordringer når det gjelder dette, men man vil mer. Vi er glad for det regjeringen har gjort, men vi vet også at man mangler slepebåtberedskap på en del steder der det burde vært mer og styrket slepebåtberedskap. Det er det dette forslaget handler om.

Jeg synes det er bra at statsråden redegjør for den analysen som er gjort, men vi skulle gjerne sett at den hadde kommet fra statsråden – og også litt flere tanker om hva man vil med dette, og hvor fort man ønsker å gå fram. For vi har jo gamle rapporter som dokumenterer at det fortsatt er et stort behov for å styrke oljevernberedskapen i store deler av landet vårt. Men jeg synes det er bra, det har vært en god gjennomgang, og det har vært en god debatt og en god diskusjon. Så får vi håpe at regjeringen fortsetter å følge dette opp – og enda fortere, for det er det Fremskrittspartiet vil. Vi er opptatt av å ha en skikkelig oljevernberedskap. Vi vil at den skal være på plass over hele landet. Vi ønsker ikke å gå rundt i oljesøl fordi man ikke har hatt en god nok beredskap. Det er jeg overbevist om at hele salen er enig med Fremskrittspartiet i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.