Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:46:53]: (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling Dokument 8:169 for 2010–2011 fra representantene Horne, Thomsen og Korsberg om å overføre fylkesnemndenes oppgaver for barnevern og sosiale saker til de ordinære domstolene.

Som saksordfører gir jeg en kort oversikt over komiteens innstilling og regner for øvrig med at partiene gjør rede for sitt syn, i den grad de føler behov for det.

Forslagsstillerne er opptatt av at sakene og vedtakene som fylkesnemndene behandler, er svært alvorlige og har store konsekvenser for de ulike klientenes liv. Forslagsstillerne mener barns og foreldres rettssikkerhet kan styrkes ved at barnevernssaker og sosiale saker føres for det ordinære rettsapparatet, bl.a. fordi det vil heve statusen på hele prosessen, og sakene vil likebehandles i større grad.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at disse sakene er alvorlige og viktige saker. Fylkesnemndene behandler tvangssaker etter barnevernsloven og sosialtjenesteloven. Det er altså snakk om saker som involverer barn og voksne i veldig krevende livssituasjoner. Komiteen deler også forslagsstillernes syn på barns og foreldres rettssikkerhet som et avgjørende hensyn i denne sammenhengen. Komiteen understreker i innstillingen at det er avgjørende at alle parter opplever respekt, og at rettssikkerhetsprinsippene følges i barnevernssaker.

Da fylkesnemndene ble opprettet i 1993, var intensjonen nettopp å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre ved å etablere et organ som var uavhengig og frittstående. Det var også viktig at nemndene kombinerte juridisk og faglig innsikt og lekmannsskjønn.

Statsråden peker i sin uttalelse til forslaget på at fylkesnemndene har eksistert i snart 19 år, og at statsråden mener erfaringene med og evalueringer av ordningen har vært og er gode.

Statsråden framfører også i sitt svarbrev en rekke argumenter for videreføring av fylkesnemndene. Nemndene har opparbeidet seg bred erfaring og særskilt kompetanse på barnevernsområdet. Nemndsystemet har vist seg fleksibelt og godt tilpasset disse helt spesielle sakene. De ordinære domstolene besitter ikke den spesialkunnskapen om barns oppvekst og behov samt kjennskap til de verdikonflikter som ofte oppstår i vanskelige barnevernssaker, som fylkesnemndene har opparbeidet seg. Fristene i barnevernsloven er dessuten korte, og det vil være krevende for de ordinære domstolene å behandle disse sakene på så kort tid.

Komiteen viser i innstillingen til at det fra tid til annen også kommer fram kritikk mot fylkesnemndene, og en samlet komité understreker behovet for stadig diskusjon om rettssikkerhet og kvalitet i behandlingen av saker av så stor betydning for enkeltmennesker og familier.

Jeg vil understreke at den type diskusjoner bør vi egentlig aldri bli ferdig med, og jeg tror det er god grunn til å videreføre diskusjonene om hvordan det systemet vi i dag har – selv om vi ønsker å beholde det – kan videreutvikles og forbedres for at partenes rettssikkerhet skal ivaretas både formelt og reelt.

Komiteen viser til at statsråden i sitt brev også medgir at saksbehandlingstiden i mange av sakene er lenger enn ønskelig, og at per i dag er ventetiden i fylkesnemndene for lang i mange saker.

Komiteens flertall mener det er uholdbart at kapasitetsmangel eller andre problemer gjør at vanskelige situasjoner forlenges, og at det dermed skapes ytterligere utfordringer for sårbare mennesker.

Dette er en av altfor mange flaskehalser i barnevernet. Det er alvorlig når vi først har identifisert potensiell omsorgssvikt og sakene skal til behandling, at man venter i ukevis over fristen, rett og slett fordi at vi ikke har kapasitet til å behandle sakene. Det må regjeringen foreta seg noe med.

Komiteen foreslår at representantforslaget ikke bifalles. Flertallet mener at det er lite som tilsier at overføring av barnevernssakene til domsstolene vil korte ned behandlingstiden. Man slutter seg på denne bakgrunn til de vurderingene som statsråden har gitt til komiteen, at det ikke synes å være grunnlag for å overføre disse sakene til de ordinære domstolene.

Så håper jeg at vi fortsatt skal ha en god diskusjon – en kontinuerlig diskusjon – om hvordan vi forbedrer prosessene og rettssikkerheten i barnevernet.

Lene Vågslid (A) [14:52:02]: Eg vil starte med å gje saksordføraren honnør for på ein glimrande måte å gjere greie for komiteen sitt syn. Her er det eigentleg ikkje så mykje å leggje til, men eg òg vil understreke det som representanten Håbrekke seier, at det er viktig å ha diskusjonane rundt systemet og rundt fylkesnemnda, og at me kontinuerleg, med eit kritisk blikk, òg må debattere korleis me både kan ta vare på rettstryggleiken til barn og auke presset når det gjeld behandlingstida.

Saksbehandlingstida i fylkesnemndene er i dag for lang. Statsråden svarar òg på det i sitt svarbrev, ho er for lang. I mitt fylke, Telemark, kunne me her om dagen sjå at leiaren for fylkesnemnda der gav uttrykk for at det er behov for auka kapasitet. Det er noko som regjeringa både med budsjettforslaget i fjor, der me styrkte fylkesnemnda med 10 mill. kr, og i år òg tydeleg signaliserer er viktig. Komiteen understrekar òg kor viktig det er at me held fram med den styrkinga.

Eg har lyst til å stille eit spørsmål til Framstegspartiet. Eg går ut frå at dei kjem til å gjere greie for sitt syn i saka, men eitt av argumenta som dei har i saka, er at me skal leggje ned fylkesnemndene fordi ventetida er for lang. Ingen av dei andre partia i komiteen meiner at det er eit velgrunna argument. Eg kunne godt ynskje meg at Framstegspartiet kom med nokre eksempel eller erfaringar som skulle tilseie at ei slik overføring ville gjere det betre når det gjeld ventetid.

Samtidig kan ein òg stille spørsmål om det faglege. Me veit at fylkesnemndene i dag sit inne med ein heilt spesiell kunnskap, spisskunnskap, på området. Korleis meiner Framstegspartiet at domstolane vil kunne ta vare på det på ein betre måte?

Utover det er eg glad for at resten av komiteen meiner at det er viktig å behalde fylkesnemndene, samtidig som det er viktig at me styrkjer dei i åra framover.

Solveig Horne (FrP) [14:54:53]: Representanten Lene Vågslid skal få svar på sine spørsmål.

Ingen ting er vel en større inngripen i foreldres liv enn at de blir fratatt sitt barn. Dessverre ser vi ofte at det er nødvendig. Ofte kan vi også se at det skulle ha vært gjort mye tidligere enn det har blitt gjort.

Barnevernet har stor makt. Ofte får en henvendelser fra besteforeldre, foreldre, tanter og onkler som ønsker å vite mer om barnevernet har krenket menneskerettighetene. Fremskrittspartiet mener at hvis den utvidede familien kan finne gode og trygge løsninger for barnet selv, skal det tungtveiende grunner til fra barnevernets side for å gripe inn i familiens forhold. En skal ikke glemme at barn også har rettigheter, og en må være villig til å se på hvordan rettssikkerheten for barn i barnevernet kan styrkes, uten at man går helt i skyttergaven.

Ved å ta det skrittet som barnevernet gjør ved en omsorgsovertakelse, legge en sak fram for fylkesnemnden, ser vi at det er viktig at alle tiltak har vært prøvd, og at en er sikker på at barnevernet tar de rette avgjørelsene.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fatter i dag vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester, om overtakelse av omsorg for et barn og fratakelse av foreldreansvaret.

Intensjonen med opprettelsen av fylkesnemndene var å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre ved å etablere et avgjørelsesorgan som var uavhengig og frittstående. Fylkesnemndene er et slags domstolslignende forvaltningsorgan som kun kan overprøves av domstolene.

Som jeg innledet med, er det viktige beslutninger som fylkesnemndene tar i enkeltmenneskers liv. Men da er det også viktig å påse at rettssikkerheten for alle parter blir ivaretatt. Dette er viktige argumenter for å legge fylkesnemndene inn i det ordinære rettssystemet, slik at vi er sikre på at rettssikkerheten blir ivaretatt.

For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten viktig, og det kan være grunn til å stille spørsmål ved nettopp barns rettssikkerhet i det å ha et domstolslignende organ utenfor det ordinære rettsapparatet.

Jeg har i den senere tid blitt gjort kjent med at en stor del av de sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, i dag blir anket til tingretten. I slike saker ser vi også at barnevernet anker til lagmannsretten. I påvente av utfallet i lagmannsretten blir fylkesnemndens vedtak gjeldende.

Jeg hadde en gang en mor på kontoret mitt som opplevde dette. Barnevernet anket saken etter at mor hadde vunnet i tingretten. Under anken fra barnevernet til lagmannsretten trådte fylkesnemndens avgjørelse i kraft, og mor mistet barnet. Da saken kom opp i lagmannsretten, fikk mor beskjed om at saken gikk i hennes favør, men siden det hadde tatt så lang tid, mente lagmannsretten at barnet, som da var baby, hadde blitt knyttet til fosterforeldrene.

Det kan godt hende at det var en riktig avgjørelse. Men jeg vil likevel stille spørsmål om rettssikkerheten til alle parter i slike saker har blitt godt nok ivaretatt.

Så kan vi sikkert si i dag at de ordinære domstolene ikke besitter spesialkunnskap om barns oppvekst og behov, samt kjennskap til de verdikonflikter som ofte oppstår i vanskelige barnevernssaker. Det er viktige motargument, men dette kan løses ved at dommerne får spesialopplæring i slike saker. Ja, kanskje vi bør gå så langt at vi oppretter egne familiedomstoler.

En slik opplæring er uansett viktig å få på plass allerede i dag, da en vet at de fleste sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, uansett blir anket inn for domstolene.

Fremskrittspartiet mener at det også er viktig at alle parter i en sak blir hørt og får legge fram sine argumenter, og at de blir ivaretatt på en helt annen og bedre måte i det ordinære domstolssystemet enn i fylkesnemndene.

I tillegg er sammensetningen i fylkesnemndene slik som den er i dag, uheldig med tanke på rettssikkerheten. Dagens praksis viser at fylkesnemndene i svært liten grad selv, uavhengig av barnevernet, oppnevner sakkyndige. Barnevernstjenesten får dermed en annen stilling enn den private part i saker om omsorgsovertakelse.

Slike eksempler får i alle fall meg til å reise tvil om uavhengigheten til sakkyndige, og det er betenkelig at psykologer både kan være utredere for kommunen og sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene.

For å ivareta rettssikkerheten, som også statsråden er opptatt av, er det viktig for alle parter at oppnevnte sakkyndige er objektive og partsnøytrale i sine vurderinger.

Jeg må si jeg er skuffet over komiteens flertallsinnstilling i denne saken. Ikke én gang nevner flertallet ordet «rettssikkerhet». Det er ikke én merknad der en stiller seg spørsmål om en er sikker på at barnas rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt.

Når en i dag vet at fremstående menneskerettsjurister stiller spørsmål og lurer på hva som foregår, er det naivt av flertallet å stole så blindt på at de avgjørelsene som blir tatt, er de rette.

Fremskrittspartiet er klar over og glad for at en nå har fått satt ned en kommisjon som skal se på arbeidsformen, men vi mener at vi også må se på innholdet og avgjørelsene i fylkesnemndene.

Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun refererte til.

Olemic Thommessen (H) [15:00:24]: Vi er alle enige om at vi har et særlig ansvar for å sørge for at barn er omgitt av rettssikkerhet og gode, fungerende systemer – det være seg i den ene eller andre sammenheng.

Høyre har ikke gått inn for å endre opplegget man har med fylkesnemndene, altså å følge forslaget til Fremskrittspartiet om å gå over til en ordning i rettssystemet. Dette er jo en sak vi har behandlet mange ganger, og vi står fast på vårt utgangspunkt. Det betyr imidlertid ikke at alt er som det skal. For det vi dessverre opplever som stadig tilbakevendende, er rapporteringer – til og med fra Riksrevisjonen – om at fylkesnemndene har problemer med å få saksmengden unna. Det er ventelister. Dessverre kunne Riksrevisjonen nå påvise at fireukersfristen for behandling blir brutt i 90 pst. av sakene. Det er klart at det er et alvorlig signal, og det gjør ikke saken bedre at dette har vært påpekt iallfall siden 2008. En rask og effektiv behandling er avgjørende viktig, først og fremst fordi det signaliserer at fylkenemndene ville få den – skal vi si – arbeidsro som grundig saksbehandling krever. Altså: Ventelister er også et signal om stress, et signal om tidspress, som ikke borger for kvalitet i tjenesten.

Det andre er at målgruppen – de barna og de familiene vi snakker om – allerede er en sårbar gruppe som burde vært fritatt for ytterligere belastninger som følge av dårlig organisert offentlig bistand.

Vi ser at antall saker er økende. Det kan være noe av forklaringen på dette. En økning på 18 pst. fra i fjor er ikke et spesielt hyggelig tall. Vi ser at noen fylker ligger etter i løypa. Mitt eget fylke, Oppland, og Sør-Trøndelag er eksempler på fylker som nå har 16 ukers gjennomsnittlig forsinkelse på behandlingen. Det er ikke bra, og det fordrer en egen, særlig innsats fra regjeringen for å få gjort noe med det.

Jeg hadde for kort tid siden et skriftlig spørsmål til statsråden, hvor statsråden i sitt svar signaliserte økte midler. Det ligger noe økte midler inne, men spørsmålet er om det er en tilstrekkelig satsing. Det er relativt beskjedne midler vi snakker om. Selv om tallene ikke er så dårlige for resten av landet som for de to nevnte fylkene, er det klart at dette ligger betydelig tilbake å ønske. Fylkesnemndene er en såpass sentral del av strukturen i barnevernet – vi snakker om en egen institusjon i barnevernet – at dette burde kort og godt vært ivaretatt bedre. Det er så enkelt, og så vanskelig, som det. Dette er rett og slett for dårlig.

Jeg imøteser statsrådens innlegg, som kommer litt senere i denne debatten, og håper at han der ikke bare vil snakke om fylkesnemnd kontra domstol, men at han også vil forklare oss hva han tenker å gjøre, og hvordan man kan få orden på det systemet vi nå har.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Gina Knutson Barstad (SV) [15:04:47]: Det forslaget vi behandler i dag, er et forslag som omhandler svært alvorlige ting – tvangssaker etter barnevernsloven og sosialtjenesteloven. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg at dette er noen av de vanskeligste situasjonene som både barn og voksne kan havne i. Nettopp derfor stilles det store krav til det offentlige, til fylkesnemndene og domstolene, om rettssikkerhet og om at disse familiene blir møtt med respekt i det systemet.

For øvrig har jeg telt antall ganger ordet «rettssikkerhet» forekommer i flertallets merknader – det er fire ganger. Så jeg forstår ikke helt representanten Hornes innlegg om at dette ikke er behandlet av regjeringspartiene. Det er jo tvert imot noe som regjeringspartiene, som en del av et større flertall, understreker som en viktig del av disse problemstillingene.

SV støtter ikke forslagene fra Fremskrittspartiet. Det er 19 år siden nemndene ble opprettet, og erfaringene vi har derfra, er stort sett gode. En av grunnene til det er jo nettopp at fylkesnemndene kombinerer den juridiske og faglige innsikten med lekmansskjønn. Ordinære domstoler har ikke spesialkunnskapen om barns oppvekst og om barns behov. Ikke minst, så er det veldig korte frister i barnevernsloven, og det er veldig vanskelig å se for seg at de ordinære domstolene skulle ha mulighet, kapasitet, til å behandle saker like raskt som fylkesnemndene. Dette er kanskje spesielt verdt å nevne nå som vi er i desember måned. For å si det sånn: Desember var for meg i 1990 en mye lengre måned enn desember er nå i 2011 – et barneår går ganske mye saktere enn et voksenår. Og dette handler om barns rettssikkerhet: Rask behandling er avgjørende for barns rettssikkerhet i disse spørsmålene.

Fylkesnemndene gjør et ekstremt viktig arbeid. Derfor har regjeringen prioritert å styrke saksbehandlingskapasiteten i budsjettet for 2011. Det gjør den også i budsjettet for 2012, nettopp med tanke på det jeg snakket om; barns rettssikkerhet og at barn som er voldsutsatt, eller er i hjem der de ikke har det bra, skal få hjelp så raskt som mulig.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [15:07:35]: Spørsmål om barns rettigheter og rettssikkerhet er veldig viktige problemstillinger. Spesielt er de viktige for barn som er ekstra sårbare, og som av en eller annen grunn ikke har foreldre som har mulighet til primært å stå på for barnas rettigheter. Spesielt vanskelig blir det når det som er barnets beste, ikke nødvendigvis stemmer overens med det foreldrene oppfatter som kanskje både sitt beste og ungens beste. Det er problemstillinger som generelt er vanskelige når en jobber med rettigheter for barn og unge – definisjonen av hva som er barnets beste, er veldig vanskelig. Derfor tilligger det rettsapparatet generelt, men spesielt fylkesnemdene som skal behandle disse sakene, et veldig stort ansvar: å være med og se på hva man mener er barnets beste – kanskje spesielt fordi det er en tøff avgjørelse å skulle si at det å være sammen med egen familie ikke er til barnets beste, men også det å si til foreldrene at man er nødt til å finne en annen løsning. Det sier seg derfor selv at dette er saker som får store konsekvenser, uansett utfall. Fylkesnemndene skal i mange saker også gjøre vedtak som angår unger som selv ikke har mulighet til å uttrykke sin mening. Da er det ekstremt viktig at man både har en høy kompetanse, og at de som tar beslutningene, kjenner sakskomplekset godt.

Saksbehandlingstid er et tema som mange har vært innom. Det er en veldig viktig faktor, og i dag kan det være litt for lang ventetid. Men det er lite som tilsier at en overføring av disse barnevernssakene til domstolene skal korte ned saksbehandlingstida fordi de fristene som er i barneloven, også er veldig korte. Man vet at man i domstolene har en ganske lang ventetid i noen saker, samtidig som man behandler et veldig mye større sakskompleks. Da blir det viktig å styrke saksbehandlingskapasiteten med mer ressurser, noe som denne regjeringen har bidratt med. Men det er òg viktig at fylkesnemndene selv hele tiden har fokus på kvalitet i behandlingen av saken, i tillegg til at man hele tiden sørger for å ha god kompetanse på barn og på barnevernsfeltet, at man er oppdatert på de signalene som kommer, og er veldig bevisst på hvordan man selv omtaler både unger og foreldre, og hva man da velger å vektlegge i sin saksbehandling. Både fylkesnemndene og rettsapparatet for øvrig er helt avhengige av tillit – blant folk generelt og spesielt blant dem som er involvert i disse sakene.

Selv om man ikke er enig i forslaget fra Fremskrittspartiet, er det viktig at man tar disse signalene på alvor, og ikke minst følger utviklingen, for alle ønsker jo at man skal finne løsninger som i størst mulig grad kan ivareta det som er det beste for ungen. Så må man se om det blir en bedring, og eventuelt vurdere om det er noen andre grep som kan gjøres – som ikke bare handler om penger, men også om andre ting man kan gjøre for å bedre situasjonen.

Statsråd Audun Lysbakken [15:11:14]: Barnevern handler om noe av det aller viktigste som finnes, nemlig forholdet mellom barn og deres foreldre. Derfor er rettssikkerheten til barna og familiene helt avgjørende. Intensjonen med opprettelsen av fylkesnemndene var nettopp å styrke rettssikkerheten ved å etablere et avgjørelsesorgan som var uavhengig og frittstående. Det var også viktig å kombinere et lekmannsskjønn med juridisk og barnevernsfaglig innsikt. Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enig i at fylkesnemndene er best skikket til å avgjøre disse helt spesielle barnevernssakene.

Før fylkesnemndene ble opprettet, var det helse- og sosialstyret i en kommune, eller et underutvalg av helse- og sosialstyret, som avgjorde tvangssakene etter barnevernsloven på initiativ fra barnevernsadministrasjonen i kommunene. Denne ordningen ble sterkt kritisert, bl.a. som følge av at saksforberedelse og vedtakskompetanse var kombinert på en uheldig måte, og at barnevernstjenestens rolle som både hjelper og tvangsutøver var vanskelig. Fylkesnemndene har siden opprettelsen i 1993 opparbeidet seg bred erfaring og en særskilt kompetanse på barnevernsområdet. Fylkesnemndssystemet har vist seg godt egnet til å behandle disse spesielle sakene. Forskningsevalueringen Evaluering av rettsikkerheten ved behandling av barnevernssaker i fylkesnemnda, som ble gjennomført i 2000 og 2001, viser at rettsikkerheten er godt ivaretatt.

1. januar 2008 trådte det i kraft nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene som var spesielt tilpasset barnevernssakene. De nye reglene skal sikre en enhetlig og hensiktsmessig saksbehandling i tråd med regler for god saksbehandling i de ordinære domstolene. Moderniseringsprosessen som har pågått i domstolene, har dermed også fått innvirkning for fylkesnemndenes saksbehandling.

En nemnd i en barnevernssak ledes av en fylkesnemndsleder med særskilt juridisk kompetanse. Med seg har fylkesnemndslederen normalt et medlem fra et fagkyndig utvalg og et medlem fra et lekmannsutvalg. Dersom det legges fram en sakkyndig utredning i en sak, skal selvfølgelig ikke den som har laget denne, sitte i nemnda. Jeg mener det er en styrke at det er fagpersoner inne både i utredningen av saken og som delaktige i vedtaket. I tillegg er alle sakkyndige utredninger gjennomgått av Barnesakkyndig kommisjon før disse kan benyttes i fylkesnemnda. Fylkesnemndas vedtak kan videre bringes inn for de ordinære domstolene, og det skjer i en del tilfeller.

Nær sagt alle akuttsaker og klagesaker blir behandlet innen de korte fristene som loven setter, men samtidig vet vi at ventetiden i fylkesnemndene er for lang i mange saker. Sånn skal det ikke være. Det er derfor gjort en rekke ting for å gjøre noe med den utfordringen. Det er tilsatt nye fylkesnemndsledere, budsjettet til fylkesnemndene er styrket og ikke minst er fylkesnemndene nylig omorganisert. Jeg forventer at dette skal redusere saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen kartla i 2008 og i 2009 årsakene til saksbehandlingstiden i fylkesnemndene. Riksrevisjonen pekte da både på manglende kapasitet og på svakheter i den administrative virksomheten, som vesentlige årsaker til dette. De utfordringene er nettopp det regjeringen har tatt tak i. I inneværende år er budsjettet styrket med 10 mill. kr for å tilsette nye fylkesnemndsledere, og etter omorganiseringen er det tidligere regionleddet avviklet. Direktøren har gitt de daglige lederne av hver nemnd et tydeligere og mer direkte ansvar, og det er også blitt lettere å få til samarbeid på tvers av nemndene.

Jeg kan også opplyse om at vi ser en positiv utvikling, selv om det fortsatt er langt igjen til der vi vil være. Per 1. september var det totalt 722 ubehandlede saker i nemndene, mens dette tallet var redusert til 626 saker per 1. november. Vi ser de siste årene at antallet saker har vært høyere enn det vi har ventet oss, og det har bidratt til problemstillingene, men saksinngangen har per andre kvartal 2011 stabilisert seg på 2010-nivå. Jeg håper at de grepene vi nå har tatt, skal bringe oss nærmere en tilstand som vi kan være bekjent av.

Til slutt vil jeg si at fylkesnemndene også i årene som kommer, bør spille en viktig rolle som forvaltningsorganer med ansvar for noen av de vanskeligste, men også viktigste, oppgavene i vårt velferdssystem. Det synes derfor i dag ikke å være gode grunner som tilsier en overføring til domstolen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:16:28]: For å ivareta rettssikkerheten, som statsråden nå er veldig opptatt av, er det viktig at alle sakkyndige parter er objektive og partsnøytrale i sine vurderinger. Dagens praksis viser at det i mange tilfeller ikke skjer, og menneskerettskonvensjonens artikkel 6 sier at enhver har krav på en rettferdig rettergang. Det har også vært flere undersøkelser som viser stor mangel på kontroll av feilkilder med hensyn til bruk av observasjoner, tester og vurderinger. Fremskrittspartiet mener en rettferdig rettergang krever vanntette skott mellom de psykologene som tar oppdraget fra barnevernet, og de som påtar seg å være sakkyndige meddommere for domstolene og fylkesnemndene.

Mitt spørsmål blir da: Mener statsråden at rettssikkerheten blir ivaretatt godt nok i fylkesnemndene, slik de fungerer i dag?

Statsråd Audun Lysbakken [15:17:23]: Ja, jeg mener vi har et system som fungerer godt. Hovedproblemet med systemet er at vi ikke klarer å behandle sakene raskt nok. Jeg redegjorde i mitt innlegg for de tiltak vi har satt inn for å gjøre noe med det.

Når det gjelder forslagsstillernes betenkning, at psykologer kan være både utreder for kommuner og sakkyndig medlem av fylkesnemndene, har jeg ikke grunn til å tro at det innebærer noe vesentlig problem i og med at habiliteten alltid skal vurderes i den enkelte sak. Vanntette skott er vanskelig fordi vi aldri må redusere på det vi måtte gjort hvis vi skulle fulgt Fremskrittspartiets forslag, nemlig kravene til kompetansen hos dem som skal være inne i disse sakene. Det er begrenset hvor mange i denne faggruppen som tilfredsstiller de kravene. Derfor må vi stole på at det gjøres gode og grundige habilitetsvurderinger i den enkelte sak. Jeg har ikke grunn til å tro noe annet enn at det blir gjort.

Olemic Thommessen (H) [15:18:33]: Jeg tar signalene som statsråden ga, til etterretning, også i forhold til de spørsmål jeg reiste i mitt innlegg.

Nå er jo ikke 10 mill. kr til ny ledelse all verdens midler i forhold til den kapasitetsutfordringen som synes å være i fylkesnemndene. Det er saksbehandlerleddet som nok må styrkes atskillig for å få sakene unna. Slik sett er det i hvert fall vårt klare signal at dette er et område som må styrkes ytterligere, uten at vi har detaljinnsikt i dette nå.

Mitt spørsmål til statsråden er om han er enig i at det er kapasiteten totalt som må økes, og hva slags tidsperspektiv han ser for seg i forhold til å få løst etterslepet som vi nå står overfor.

Statsråd Audun Lysbakken [15:19:32]: Som jeg har vært inne på, mener jeg at det har vært to hovedsvakheter. Det ene er akkurat det som representanten Thommessen peker på, manglende kapasitet, men det andre er svakheter i måten dette har vært organisert på òg i den administrative styringen av nemndene. Vi har prøvd å gjøre noe med begge deler. Den omorganiseringen vi nå har gjennomført, tror jeg også har bidratt til at vi nå ser denne positive utviklingen, som jeg nevnte i mitt innlegg, og som – hvis den fortsetter – forhåpentligvis vil bringe oss dit vi skal. Men vi må også ha en kapasitet som står i stil med den store vekst som har vært i antall saker de siste årene. Vi vil nå først få se resultatene av den økte bevilgningen vi har hatt i inneværende år. I tillegg har vi på toppen lagt en del penger for neste år.

Jeg vil følge veldig nøye med på dette, også i de kommende budsjettrundene, for eventuelt å bevilge større midler hvis det trengs for å utvide kapasiteten ytterligere.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:20:43]: Jeg merker meg med interesse statsrådens formulering om at han håper at disse tiltakene bringer oss nærmere en situasjon vi kan være bekjent av.

Jeg har to spørsmål. Det ene er om statsråden er sikker på at de tiltakene som han viser til for strukturen på fylkesnemndene, reelt sett øker behandlingskapasiteten, eller om det bare er en opprydning i struktur og ikke i kapasitet. Det andre spørsmålet er det som går på kvaliteten i behandlingen. Vi får, som nevnt her, stadige innspill og synspunkter som går på at om ikke det er i samme sak, så er det i hvert fall de samme menneskene som utreder for kommunen, og som kommunen møter igjen som sakkyndige i nemnda – at det er et lite miljø av sakkyndige som pendler mellom disse rollene, og at det svekker kvaliteten i systemet. Oppfatter statsråden at det er et problem?

Statsråd Audun Lysbakken [15:21:51]: Det første først: Jeg mener at vi av de tallene som vi nå har, kan se at de grepene vi har satt inn, begynner å virke. For enkelte nemnder er berammingstiden betydelig redusert i forhold til første tertial, i tillegg til at antall ubehandlede saker har gått ned fra september til november. Vi har i tillegg til endringene jeg nevnte, også gjort det mulig for nemndledere fra nemnder med større kapasitet å hjelpe til med saker i nemnder der ventetiden er lang. Det har også bidratt positivt.

Saksbehandlingstiden ser vi varierer kraftig mellom nemndene. Det indikerer, mener jeg, at det fortsatt er et potensial for forbedring, og at det ikke bare er investeringer i kapasitet, men også smart organisering som må til.

Så nevnte man dette med den sakkyndige kompetansen. Det korte svaret på det er at den kan helt sikkert alltid bli bedre. Jeg tror ikke svaret her er vanntette skott, men det er klart at mer kompetanse også vil gjøre det lettere å være sikker på at vi unngår rolleblanding.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Horne (FrP) [15:23:09]: I to år har jeg vært medlem av familiekomiteen, og av og til lurer jeg på om det er bare undertegnede som får alle disse telefonene fra fortvilte tanter, onkler, besteforeldre og foreldre. Så vet jeg at jeg hele veien når jeg får de telefonene og hører at voksne folk sitter og griner i telefonen i frustrasjon over avgjørelser i fylkesnemndene, alltid må tenke på at det er to sider av en sak. Det prøver jeg alltid å ha med meg.

Likevel hadde jeg håpet at denne debatten ikke skulle være en debatt om at det er for lang saksbehandlingstid, og at det er for mange saker i fylkesnemndene. Det er vi alle helt enige om at vi må gjøre noe med. Men vi kunne hatt en debatt om rettssikkerheten, sånn at vi kunne være helt sikre på at i de avgjørelsene som blir tatt i fylkesnemndene, er rettssikkerheten til barna og familien ivaretatt. Det er for mange eksempler, og jeg må si at når det også er framstående menneskerettsjurister som stiller spørsmål om hva det er som skjer, er det vår plikt som politikere å kunne løfte blikket, stille et kritisk spørsmål og se om vi er sikre på at rettssikkerheten blir ivaretatt.

Statsråden sier at vi alltid kan bli bedre. Ja, det er flott at han kan si at vi alltid kan bli bedre, men hva slags tiltak skal vi gjøre for å sikre oss at ting blir bedre? Jeg mener at et viktig spørsmål i denne debatten er om vi er sikre på at rettssikkerheten i barnevernet fungerer på rett måte.

Så har jeg lyst til å takke for signaler som kommer både fra Senterpartiet og fra Høyre, og på slutten fra Kristelig Folkeparti, om at det er viktig å ha en debatt om fylkesnemndene fungerer. Nå fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å legge ned fylkesnemndene. Ja, det kan godt være at det er for tidlig å fremme det forslaget, men vi vet at Fremskrittspartiet mange ganger ligger foran sin tid. Det som er viktig, er i hvert fall at vi får på plass et organ som ivaretar rettssikkerheten. Så får vi bare beklage at vi ikke får flertall for det forslaget i dag, men jeg håper at statsråden likevel vil ta med seg de alvorlige bekymringene som vi har tatt opp i saken om at det er en liten pott med sakkyndige og psykologer, som er et lite miljø, at han tar med seg de problemstillingene som blir reist, og at han i det videre arbeidet med barnevernet kan forsikre oss om at rettssikkerheten til barna skal bli ivaretatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.