Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [17:06:12]: (ordførar for saka): I dag behandlar me ei lenge etterlengta sak, nemleg saka om anskaffing av nye redningshelikopter. I dag kjem me til å vedta å gå til anskaffing av 16 nye redningshelikopter, moderne, allvêrs søk- og redningshelikopter til Fastlands-Noreg, som erstatning for dagens Sea King-helikopter.

Dette betyr ei betydeleg investering i redning og beredskap i Noreg når ein får full innfasing av dei nye helikoptra innan 2020. Slik sett gjer me i dag eit viktig vedtak for å styrkje og forbetre redningshelikoptertenesta si viktigaste oppgåve for å løyse samfunnsoppgåver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgåver.

I tillegg vil Stortinget òg vedta ein opsjon på inntil seks helikopter for framtidig behov og for å møte behov for redningskapasitet i nordområda.

Den totale ramma for anskaffinga er på 16,8 mrd. kr, som òg inkluderer investeringar til m.a. utstyr og reservedelar og infrastrukturinvesteringar til m.a. bygg og landingsplassar.

Når det gjeld kravspesifikasjonar til dei nye helikoptra, ligg det betydelege rekkeviddekrav, betre allvêrseigenskapar og større hastigheit enn kva som er tilfellet for dagens Sea King. Slik sett vil dei nye helikoptra kunne tilby større tryggleik for fiskarar og andre som bevegar seg langt frå kystlina, og i nordområda. Betre søkjeutstyr vil i tillegg leggje til rette for at folk i nød kan lokaliserast betre.

Det er grunn til å nemne at sysselmannens helikopterteneste på Svalbard òg blir styrkt med to store helikopter. I dag er situasjonen på Svalbard slik at sysselmannen disponerer eit stort og eit mellomstort helikopter.

Det har vore ein diskusjon omkring det at departementet planlegg ein anbodsprosess som er open for alle helikopterkandidatar som fyller dei fastsette krava – både sivilt og militært registrerte fartøy. Ja – men eg har vanskar med å forstå at dette vil svekkje beredskapen, slik enkelte hevdar.

Årsaka til at departementet går inn for både sivilt og militært registrerte helikopter i anbodsprosessen, er nemleg at ein på den måten vil ein få ein breiast mogleg konkurranse, som i neste omgang kan bli til gunst for staten. Lat meg òg leggje til at uansett val av helikopter er det allereie bestemt at det er Forsvaret som skal operere framtidas redningshelikopter. Dette har me gode erfaringar med, ikkje minst med tanke på at det militært operative regelverket er under full nasjonal kontroll og kan tillate flyging under svært krevjande forhold. Slik sett er dette ein suksessfaktor, med tanke på at redningshelikoptra også skal hjelpe den sivile luftambulansetenesta med oppdrag når denne har avgrensingar på grunn av vêret.

Mange har vore bekymra for framdrifta i denne saka. Det er fleire årsaker til at ting tek tid – ikkje minst at det tok tid for ESA å behandle spørsmål som var innklaga, men også den eksterne kvalitetssikringa av prosjektet. Men eg skal la det liggje no. I dag er det all grunn til å vere tilfreds med at det no blir teke viktige grep for å setje fortgang i arbeidet med å skifte ut den gamle Sea King-flåten med nye og moderne allvêrs søk- og redningshelikopter som har større hastigheit, større lyftekapasitet og lengre rekkevidde. For alle dei som ferdast langs kysten – fiskarar, skipsfarten, og dei som er knytte til offshore-aktivitet i ei eller anna form – må dagen i dag vere ein gledas dag. Dei grepa me no gjer, vil auke tryggleiken betydeleg, og fleire liv kan bli redda dersom uhellet skulle oppstå.

Eg er glad for at eg kan leggje fram ei samrøystes innstilling for Stortinget i dag. Det er viktig at Stortinget står samla bak denne store investeringa. Framstegspartiet har i innstillinga kome med enkelte mindretalsframlegg, men eg reknar med at dei sjølve vil gjere greie for desse seinare i debatten.

Ulf Leirstein (FrP) [17:11:17]: La meg aller først få takke saksordføreren for godt samarbeid om saken.

Dette er en viktig sak. Til tross for viktigheten har den tatt lang tid. Gjennom flere år har vi opplevd manglende fremdrift i saken om anskaffelse av nye redningshelikoptre. La meg bl.a. vise til at saken også ble debattert i Stortinget i mai 2002, hvor det ble foretatt en grundig gjennomgang av de utfordringer redningshelikoptertjenesten sto overfor da, og i et fremtidig perspektiv.

La meg understreke at kvaliteten på redningshelikoptertjenesten i mange tilfeller er avgjørende for om liv kan reddes eller ei. Mange som har sitt daglige virke langs kysten, på offshoreinstallasjoner, som en del av fiskeflåten eller i annen aktivitet, setter sin lit til at de skal kunne hjelpes og reddes når ulykken inntreffer. Hvis man i tillegg ser de store verdiene som disse menneskene er med på å fremskaffe for nasjonen Norge, er dette noe av det viktigste fokus i denne sak.

For Fremskrittspartiet har det eneste riktige fokus vært – og er – de rent redningsfaglige. Jeg konstaterer at mange velger å snakke mye om kostnader knyttet til denne anskaffelsen, men min klare oppfatning er at det viktigste å fokusere på er de behov redningstjenesten samlet sett har.

La meg så vise til regjeringens saksfremlegg hvor man henviser til en ekstern kvalitetssikrer, EKS. Denne har gjort en beregning av hvorvidt det vil være mest fornuftig å la Forsvaret fortsette å drifte helikopterbasene i fremtiden, eller om sivile kan gjøre det. Utredningen er svært viktig og en sentral analyse før det treffes en endelig beslutning. I denne sammenheng kan det vises til at man nå skal treffe beslutninger for 30 år fremover. Det er da viktig at man har et best mulig avgjørelsesgrunnlag. Det vises for øvrig til at EKS ikke konkluderer med at Forsvaret er en foretrukket aktør til drift av redningshelikoptertjenesten.

Når det gjelder rapporten fra EKS, er den unntatt offentlighet av departementet og har således kun vært tilgjengelig for justiskomiteens medlemmer. Rapporten ble gjort tilgjengelig for komiteens medlemmer først på slutten av komiteens behandling. Rapporten burde ha vært fremlagt på et tidligere tidspunkt. Rapporten burde i stedet vært offentliggjort, da dette er en sak av stor allmenn og offentlig interesse.

Fremskrittspartiet mener man må åpne for sivile tilbydere av noen baser i redningstjenesten. Et problem med redningstjenesten er at det samlede utgiftsbildet er svært uoversiktlig. Hva en god redningstjeneste koster, er derfor uklart. Derfor mener vi at man må åpne for konkurranse. Det vil gjøre det mulig å sammenlikne utgiftene ved de ulike baser og således danne seg et bilde av hvor mye det faktisk koster. I den grad dagens redningstjeneste ikke opptrer effektivt nok med de ressurser som tildeles, vil det således være mulig å gjøre endringer i driften, slik at tjenesten oppnår bedre resultater.

La meg så si noen ord om den samlede helikopterberedskapen i Norge. Dette er særlig viktig sett i sammenheng med hendelsene 22. juli i år, hvor det viste seg at politiet og Forsvaret brukte for lang tid på å få helikoptre med i aksjonen som pågikk. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi må få en utredning hvor det legges en plan for den samlede beredskap sett under ett, og hvor redningshelikoptre kunne spille en rolle også knyttet til politiets utrykningsberedskap. Man kunne tenke seg at to til tre helikoptre blir pansret og således kunne være i stand til å settes inn til personellforflytning dersom det skulle være behov fra politiets side. I dag er redningstjenestens lokaliteter spredt på en god måte over hele landet og således svært egnet til å ha en slik støttefunksjon overfor politiet.

La meg så kommentere basestrukturen i redningstjenesten. Basen på Banak i Finnmark ligger inne i landet og således langt fra kysten. Dette kan ha avgjørende betydning for dem som trenger hurtig hjelp på sjøen. Dersom man blir liggende i vannet utenfor kysten, er sjansen for å overleve lenge relativt liten. Hvis en base ligger ved kysten, vil tiden som går før helikopteret kommer frem, kunne minimeres betraktelig. Det er også viktig å ta inn over seg hvilken aktivitet man vil se i havområdene utenfor Finnmark i tiden som kommer. Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland åpner for langt større trafikk i disse områdene.

Videre kan man påpeke den store avstanden mellom basen i Bodø og basen på Banak. Disse to basene danner beredskapen for hele Nord-Norge og dermed også nordområdene. Dette tilsier at man bl.a. må se på mulighet for å etablere ny base for redningstjenesten lokalisert i Tromsø. Forholdene som jeg nå har påpekt, taler for at man ser på basestrukturen på nytt. Vi fremmer derfor forslag om at vi ønsker en egen sak med vurdering av hvordan den fremtidige basestrukturen skal være utformet.

La meg avslutningsvis bruke et par ord på den prosjektorganisasjonen som nå er opprettet, og skal utvides for å anskaffe nye helikoptre. Det er per dato brukt over 100 mill. kr på prosessen. Over 30 personer jobber med prosjektet, og flere skal det bli. Nå skal kontorfasilitetene for prosjektet bygges ut for 20 mill. kr. Jeg håper statsråden tar dette på største alvor og ser på om dette omfanget er nødvendig, og at man går igjennom måten man har valgt å organisere prosjektet på.

Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen fra komiteen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslag han refererte til.

Anders B. Werp (H) [17:16:39]: Kjøp av redningshelikoptre er en svært viktig beslutning. Den har stor betydning for et stort antall mennesker. Fiskere, sjømenn, friluftsinteresserte, ansatte på plattformene og ellers i maritim sektor er avhengig av en funksjonell redningstjeneste.

Erfaringene fra det siste tiåret har med all mulig tydelighet vist at vi må ha et langsiktig perspektiv ved slike investeringer. Da avgjørelsen om å skaffe Sea King ble gjort, var det nok ikke mange som forventet at de skulle brukes til nærmere 2020.

I de kommende årene er det etter all sannsynlighet kun Norge som vil ha Sea King som sitt hovedredningshelikopter. Dette vanskeliggjør reparasjoner og vedlikehold, i tillegg til at det vil være færre tilgjengelige tekniske oppgraderinger enn på andre helikoptre. Videre medfører vedlikehold at antallet operative redningshelikoptre til enhver tid er lavere enn det som er optimalt. Det er viktig at prosessen videre gjennomføres raskt, slik at nye redningshelikoptre er operative så tidlig som mulig.

Det er tidligere gjennomført flere utredninger om behovet for nye redningshelikoptre. Prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre ble startet i 1997, da Fostervoll-utvalget påpekte gapet mellom det Sea King-flåten er i stand til å utføre, og det som bør forventes av framtidens materiell. Det vil altså trolig gå mer enn 20 år fra denne erkjennelsen før nye og moderne redningshelikoptre er operative.

I komiteens behandling av saken har man også tatt opp drøfting rundt konkurranseutsetting av enkelte av basene og selve basestrukturen. Fra Høyres side har vi ikke gått inn på den debatten nå, men vi har dermed heller ikke lukket døren for de debattene. Vi har tatt hensyn til at den videre framdriften i saken er viktig, og at vi da ønsker å sette fokus på at det nå er anskaffelsen som er det sentrale.

Sommerens grufulle handlinger lærte oss at samspillet mellom nød- og beredskapsetatene må bli bedre. Materiell og personell må brukes på tvers av sektorene. Samtrening og felles øvelser må prioriteres. Høyre støtter derfor vurderingen som er gjort om at redningshelikoptrene må fungere innenfor et flerbrukskonsept.

For Høyre er det avgjørende at den videre prosessen gjennomføres så hurtig som mulig innen forsvarlige rammer.

Jenny Klinge (Sp) [17:19:35]: Temaet beredskap er eit viktig og aktuelt tema. Vi har lenge hatt ein prosess gåande med mål om å kjøpe nye redningshelikopter. Der står vi no, klare til å bruke 16,8 mrd. kr på ei investering vi skal leve med i 30 år.

Det er eit stort og særs viktig lyft for å vidareføre og forbetre ein god beredskap når vêret herjar som verst og forholda for å fly med helikopter er som dårlegast. Og det er ikkje så reint sjeldan i vårt langstrakte land at vi har slike forhold. Debatten endar fort med å handle om tekniske løysingar og ulike typar regelverk. Dette er sjølvsagt òg ein del av det vi må diskutere, men vi må ikkje gløyme det store biletet.

Eg tala ein gong med ein ambulansesjåfør som hadde sitt virke på 1980- og første del av 1990-talet. Han fortalde med glød om korleis Sea King-helikoptra hjelpte dei i snøstorm og skodde. Han fortalde om ulukker der skadde menneske aldri ville ha overlevd, hadde det ikkje vore for at legen kunne rekvirere desse helikoptra frå Ørland. No tek vi i løpet av få år denne beredskapen eit stort steg vidare ved å skaffe helikopter med endå større rekkjevidd, og som fungerer endå betre når behovet er der.

Eg deler det utolmodet som opposisjonen gir uttrykk for, men viktigast er det at prosessen er ordentlig, og at resultatet er at vi får eit produkt som er det landet vårt treng.

For oss som har eit politisk engasjement for mest mogleg likeverdige tenester for innbyggjarane uansett kvar dei bur, er god beredskap i heile landet avgjerande. Ein må kunne vere trygg på at hjelpa er nær, uansett om ein er langt til havs eller oppheld seg utanfor allfarveg. Dette er ein av faktorane som spelar inn for kor ein vel å busetje seg, eller kva slags yrke ein vel.

Det bør knapt vere grunn til å måtte minne om at mange av dei rike ressursane som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt, finst utanfor dei største befolkningskonsentrasjonane.

Under den opne høyringa justiskomiteen hadde om saka, vart det åtvara mot å vente for lenge med å tilpasse og byggje ut landingsplassar for dei nye og større helikoptra ved sjukehusa. Eg er glad for at komiteen peikar på at desse tilpassingane må vere ferdige før helikoptra blir tekne i bruk, og håpar regjeringa følgjer godt opp på dette punktet.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.