Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:12:33]: (ordfører for saken): For 2011 ble det bevilget 39,2 mrd. kr til forsvarssektoren. Forsvaret har en betydelig anskaffelsesvirksomhet og forvalter store mengder materiell. En god intern kontroll i Forsvaret er derfor vesentlig for effektiv forebygging og avdekking av misligheter innenfor anskaffelser og materiellforvaltning.

Gjennom tidligere revisjoner av forsvarssektorens regnskap er det avdekket feil og mangler knyttet til både materiellforvaltninga og etterlevelsen av anskaffelsesregelverket, jf. Dokument 1 for årene 2007, 2008 og 2009. Regnskapene for 2004 og 2005 ble ikke godkjent av Riksrevisjonen.

Dagens Dokument 3:9 for 2010–2011 fra Riksrevisjonen undersøker om det ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger er iverksatt tilfredsstillende intern kontroll i forsvarssektoren for å forebygge og avdekke misligheter.

Forsvaret har en intern organisering hvor sjefer på nivået under forsvarssjefen er gitt myndighet og ansvar som sjefer for driftsenheter i Forsvaret, såkalte DIF-er. Sjefer på dette nivået er bl.a. generalinspektørene og sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO. Underlagt disse sjefene er sjefer med budsjett- og resultatansvar, såkalte BRA-sjefer. Disse leder avdelinger på BRA-nivå.

Sjøl om det formelle rammeverket er etablert, viser undersøkelsen imidlertid på flere områder mangelfull gjennomføring av dette i organisasjonen. Undersøkelsen har identifisert følgende svakheter ved implementeringa:

• – svakheter ved risikostyring og mangelfull kvalitet på arbeidet med intern kontroll lokalt ved avdelinger i Forsvaret

• – svakheter ved intern kontroll og brudd på regelverk og rutiner innenfor anskaffelser og materiellforvaltning

• – mangelfull kjennskap til arbeidet med holdninger, etikk og ledelse.

Forsvaret er en av de statlige sektorene med relativt store innkjøp i form av løpende drift og åpenbart store beløp til investeringer. Forsvaret har en betydelig mengde materiell. Det er av vesentlig samfunnsmessig betydning at Forsvaret med alle sine underliggende etater har et entydig regelverk som følges i praksis. Ifølge reglementet for økonomistyring i staten, § 14, skal alle virksomheter etablere systemer og rutiner for intern kontroll. Dette skal bidra til å hindre at feil, misligheter og økonomisk kriminalitet forekommer.

En samlet komité sier seg fornøyd med at Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen har etablert et tydelig rammeverk med det formål å forebygge og avdekke kritikkverdige forhold, og merker seg at Riksrevisjonen ikke framfører kritikk av dette. Det gjenstår imidlertid mye på at dette rammeverket blir anvendt i organisasjonen.

Komiteen har merket seg at rapporten avdekker svakheter på følgende områder: risikostyring, intern kontroll lokalt ved avdelinger i Forsvaret, intern kontroll og brudd på regelverk og rutiner innen anskaffelser og materiellforvaltning og i arbeidet med holdninger, etikk og ledelse. Forsvarsdepartementet svarer i sitt brev datert 6. mai 2011 at de er kjent med disse utfordringene, og at de jobber langsiktig med å bøte på mangler og svakheter. Det er rimelig at full effekt av tiltakene vil ta noe tid – noe tid – men en samlet komité påpeker at svakhetene umulig kan være av ny dato for forsvarsledelsen.

Rapporten viser at tilstanden i Forsvaret må forbedres kraftig. Komiteen oppfatter at situasjonen er alvorlig, at det er en reell fare for mislighold, og at dette ikke vil bli fanget opp gjennom dagens praktisering av den interne kontrollen. Komiteen deler Riksrevisjonens syn på behovet for at Forsvarets ledelse – på alle nivåer – viser nødvendig lederansvar og påser at rammeverket blir implementert i sin fulle bredde. I tillegg til lederoppfølging påpeker komiteen, i tråd med Riksrevisjonens anbefaling, at det er nødvendig å styrke den merkantile kompetanse og materiellforvaltningskompetanse på alle berørte nivå.

Komiteen viser til at rapporten avdekker svakheter ved risiko og intern kontroll og legger til grunn at forsvarsministeren gjennomgår disse rutinene med Forsvarets ledelse.

Komiteen har konkret særlig rettet oppmerksomhet mot at det kostbare IT-forvaltningssystemet SAP i så liten grad blir brukt i anskaffelsesprosessene. Hele 72 pst. av alle anskaffelser følger ikke hovedprosessen i SAP. Et godt og dyrt verktøy som SAP, som i stor grad hindrer mislighold og feil, må brukes.

Komiteen trekker særlig fram at virksomhetsplanen for 2010 satte som mål at hovedprosessen med SAP skulle følges i 55 pst. av alle innkjøp innen utgangen av 2010. Hovedprosessen ble for hele 2010 likevel bare fulgt i 28 pst. av anskaffelsene, og for månedene november og desember i 2010 i henholdsvis 35 pst. og 23 pst. av anskaffelsene. Forsvaret ligger dermed vesentlig under sine egne måltall. Også beløpsmessig er avviket fra hovedprosessen omfattende: Det utgjør i sum ca. 10 mrd. kr – jeg gjentar 10 mrd. kr. Avviket fra hovedprosessen gjelder først og fremst for driftsanskaffelser, der anskaffelsene hvor hovedprosessen ikke ble fulgt, utgjorde vel 9 mrd. kr – en formidabel sum.

Komiteen forutsetter at forvaltningssystemet SAP følges de neste tre årene, da oppfølgingsrapporten fra Riksrevisjonen vil foreligge for ny stortingsbehandling.

Det er fra Riksrevisjonen påvist mangler i Forsvarets materialforvaltning i flere år – jf. Dokument 1 for årene 2007, 2008 og 2009. Komiteen forutsetter nå at materiellregnskapet kommer i orden per 1. januar 2012, altså om litt over ett år. Tida er mer enn knapp, ut fra Stortingets enstemmige komité. Det er en samlet komité som ber om at vi på en hensiktsmessig måte blir orientert om oppfølgingen av dette punktet.

Som saksordfører er jeg tilfreds med at komiteens innstilling er enstemmig på alle punkt. Det er sterkt.

Marit Nybakk (A) [16:19:38]: Jeg vil gi ros til saksordføreren som her har sørget for en enstemmig innstilling, og en veldig god innstilling. Jeg vil også vise til det som saksordføreren sa – jeg har bare noen få kommentarer.

Det ene er at det ikke er få rapporter fra Riksrevisjonen som opp igjennom årene har tatt opp økonomistyring og internkontroll i Forsvaret, og som har blitt behandlet i denne salen. Jeg vil også vise til representanten Svein Roald Hansen, som i en tidligere debatt i dag understreket at fra 2001 til 2005 sørget Riksrevisjonen for et helt bibliotek fullt av rapporter om Forsvaret og manglende økonomistyring i Forsvaret. Men det har også kommet rapporter etter 2005.

Den mest graverende saken som vi har behandlet, tror jeg var den såkalte Noble-saken, og den oppdaget ikke engang Riksrevisjonen. Det var faktisk Dagens Næringsliv som gravde opp den. Det var der vi opplevde at tidligere styreleder i Noble, og for øvrig tidligere både generalinspektør for Luftforsvaret og sjef for det som den gangen het FOHK – Fellesoperativt hovedkvarter – uttalte til Dagens Næringsliv at du verden, var det så mange penger involvert! Da var det slik at det var flere hundre millioner fra forsvarsbudsjettet som hadde gått til å utvikle en sivil radar, penger som skulle gått til en militær radar. Denne sivile radaren gjør nok vedkommende tidligere jagerflyger velstående, for den har kommet godt inn på det amerikanske markedet, men er altså utviklet av forsvarsmidler. Kontroll- og konstitusjonskomiteen reiste den gangen sak, og vi hadde da en lengre debatt her i Stortinget.

Det er altså i dag en enstemmig innstilling fra komiteen. En enstemmig komité viser til at tilstanden i Forsvaret må forbedres kraftig, ja komiteen oppfatter faktisk situasjonen slik at det er en reell fare for mislighold, og at dette ikke vil bli fanget opp gjennom dagens praktisering av den interne kontrollen. Videre må Forsvarets ledelse på alle nivåer vise det nødvendige lederansvar og påse at rammeverket blir implementert i sin fulle bredde, for det finnes et rammeverk, og det rammeverket skal også politisk ledelse i Forsvarsdepartementet ha ros for. Det innebærer og betyr at dagens politiske ledelse i Forsvarsdepartementet også har forstått at det har vært problemer i Forsvaret, og at man har ryddet veldig mye opp i det som var av økonomiske problemer og i forvaltningen av økonomien.

Nå er det altså ikke slik at det er første gangen slike merknader skrives i en innstilling fra Stortinget. Jeg vil gi det råd til embetsverket – det er sikkert noen derfra i losjen – at det kan være greit av og til å lese innstillinger fra Stortinget om det som skrives om Forsvaret, og ikke bare forholde seg til dokumenter som kommer fra Forsvarsdepartementet selv. Vi snakker i denne sammenhengen om svakheter på områder som risikostyring, internkontroll og brudd på regelverk og rutiner.

Øyvind Vaksdal (FrP) [16:23:28]: Bare noen svært korte kommentarer i saken.

Forsvaret er en av de statlige sektorer som forvalter betydelige midler, og som hvert år foretar store innkjøp til både drift og investeringer. Til tross for at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har utarbeidet et tydelig rammeverk, med det formål å forebygge og avdekke kritikkverdige forhold, mangler det dessverre mye på at dette rammeverket blir anvendt i organisasjonen.

Rapporten fra Riksrevisjonen avdekker svakheter innen risikostyring og internkontroll samt brudd på regelverk og rutiner innen anskaffelser og materiellforvaltning.

I likhet med saksordføreren er jeg tilfreds med at samtlige merknader i innstillingen er enstemmige, og at de understreker at tilstanden i Forsvaret må forbedres kraftig. Komiteen påpeker også det alvorlige faktum at det er en reell fare for mislighold, og at dette ikke vil bli fanget opp gjennom dagens praktisering av den interne kontrollen. Dette er svært alvorlig, og her må forsvarsministeren umiddelbart ta de grep som er nødvendige for at regelverket ikke bare skal være et sovende regelverk som ligger i en skuff, men et regelverk som alle deler av organisasjonen både skal være kjent med og skal følge til punkt og prikke.

I den nylig mottatte rapporten om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010, Dokument 1 for 2010–2011, som vi skal komme tilbake til senere, hevdes det også at Forsvaret fortsatt ikke har etablert et komplett sentralt materialregnskap, og at det fortsatt er store svakheter i anskaffelsesprosessene. Jeg håper den relativt ferske forsvarsministeren ser at disse forholdene ikke er holdbare og ikke kan fortsette, og jeg ser fram til å høre hva han konkret vil foreta seg for umiddelbart å bringe disse forholdene i orden.

Per-Kristian Foss (H) [16:25:40]: Det er store midler Forsvaret forvalter, som også er understreket av saksordføreren, som for øvrig har lagt frem en god innstilling – all honnør for det – iallfall ut fra saksordførerens politiske syn og mitt syn i denne sak. Vi er sterke tilhengere av Forsvaret, av et moderne og sterkt forsvar. Det gjør at vår interesse for at pengene brukes godt, er desto større. Så kontroll og kontrollrutiner er i så måte viktig også for oss forsvarsvenner.

Det er riktig at Forsvaret opp gjennom tidene har blitt utsatt for ganske sterk kritikk fra Riksrevisjonen. Det har alltid blitt tatt på alvor. Det har blitt bedre, og det var godt rom for forbedringsprosessen. Men fortsatt gjenstår veldig mye når det gjelder anskaffelsesprosesser. Det er synd, for som en rekke representanter for den sittende regjering har understreket, er det her det er store midler å hente. Jeg ser også udekkede forsvarsbehov. Så når vi snakker om milliardbeløp samlet for den offentlige forvaltning med hensyn til effektive anskaffelsesprosesser, er det en kritikk som bør tas på alvor.

To ord også om den generelle åpenhet om økonomi og forsvar. Vi står nå overfor behandlingen av det store kampflyprosjektet. Jeg vil gjerne understreke overfor den nye forsvarsministeren, som har god bakgrunn i departementet, at det er behov for åpenhet om kampflyprosjektet for å sikre motvekt mot den desinformasjon, til dels, som bedrives fra enkelte hold. Vi opplevde under anskaffelsesprosessen at de som ville påvirke, drev desinformasjon – det var helt naturlig, og de hadde sine allierte både her og der. Men nå har vi en annen prosess, hvor det fortsatt spres mange forvirrende tall. Så det å være åpen og ha korrekt og oppdatert informasjon overfor offentligheten er viktig. Det gjelder selvfølgelig enda sterkere overfor Stortinget. Jeg reagerer når en kontreadmiral, i følge med en statssekretær, i møte med en canadisk parlamentskomité gir tall og understreker at dette ikke er offentlig tilgjengelige tall; tallene er altså ikke gitt til Stortinget. Å opplyse det overfor en annen parlamentskomité i et annet land sier noe om at det er noen læreprosesser som gjenstår når det gjelder å oppdage punkt 1) hvor man er hen, og at det blir ført offentlige referater, og punkt 2) at informasjonen skal komme til Stortinget først. Nå uttaler jeg meg såpass mildt og åpent, fordi jeg vet at statsråden har fått et brev som han har lovet å besvare, fra fagkomiteen i Stortinget, men for fremtiden vil jeg gjerne understreke behovet for nettopp åpenhet om dette for å motvirke forvirrende avisartikler og andre mer eller mindre informative, spredte tall.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:29:08]: Sidan alle, både den eine og den andre, understrekar at dei er forsvarsvener, kan òg eg gjera det, men spørsmålet er kva slags forsvar ein er ven av. Det kan sikkert vera ein debatt om korleis ein ønskjer seg dette forsvaret. No har me ei raud-grøn regjering, som fører ein politikk som SV på enkelte område er kritisk til, men uansett står me inne for det som skjer.

Eg vil gratulera statsråd Barth Eide med jobben. Han har jo ein erfaringsbakgrunn som gjer at det er gode moglegheiter for å håpa på at det blir eit godt resultat her. Eg hugsar til og med debattane tilbake på 1990-talet, med Barth Eide som kunnskapsrik og viktig strateg. Det blir spennande. Men det blir jaggu meg utfordrande òg. For med Lundteigen sin veldig gode saksordførarmerknad, som eit samrøystes storting har slutta seg til, og hans innlegg med relativt ramsalt kritikk, står det ganske betydelege utfordringar i kø for statsråden når det gjeld å starta eit oppryddingsarbeid.

No har ikkje eg vore på Stortinget like lenge som Per-Kristian Foss og Marit Nybakk – det skal eg ha – men eg har no vore her i 14 ½ år. Eg veit ikkje kor mange dusin forsvarsministrar som har kome opp hit, på talarstolen, og fortalt at no er det slutt, no skal det ryddast opp, no er økonomien på plass, og no skal det bli orden i sakene. Sånn har det aldri blitt, og det er problemet.

Som statsråden og sikkert andre hugsar, hadde me fleire episodar. Me hadde bl.a. ein episode der me bygde kystfort til nokre milliardar kroner, som alle visste at me ikkje skulle bruka. Me skulle leggja dei ned etterpå, men me bygde dei ferdig, for det var planen. Så hadde me ei sak der me skulle fiksa litt på F-16-flya våre, der ein ikkje visste om prislister osv. Det var ikkje noko anbod, det blei berre føreteke ein nærmast under-bordet-handel på 2,4 mrd. kr. Så hadde me eit rekneskapssystem som heitte Golf. Det kosta 1 mrd. kr, og det blei heller ikkje nokon stor suksess. Så hadde me fregattinvesteringane, som SV stemte imot, og det dreidde seg om ei investering på – blei det sagt – 12,7 mrd. kr, men som no nærmar seg vel 25 mrd. kr.

Så mi erfaring etter 14 ½ år på Stortinget er den same som Riksrevisjonens, som påpeikar at her må det ryddast opp. Forsvarsministrane kjem opp på talarstolen og seier at no skal dette skje, no har me instrumenta, og no har me den spaden me skal bruka. Men så viser Riksrevisjonen gong etter gong til at spaden ikkje er brukt. Der er det ei utfordring til statsråden; å få tatt spaden i bruk, slik at det skjer noko.

Eg synest at noko av det som er frustrerande når du er politikar, er at når ein skriv ein slik merknad som fleirtalet har gjort i dag, som er veldig tydeleg på kva som må gjerast, så kjem gjerne Riksrevisjonen neste år med ei tilsvarande påpeiking nok ein gong, noko eg har opplevd i dei åra eg har vore her på Stortinget, med omsyn til forsvarsministeren. Det tek litt luven frå parlamentet når me forlanger at det skal ryddast opp, og så skjer det ikkje. Her har statsråden verkeleg ei utfordring når det gjeld å oppfylla dette.

Lat meg òg til slutt gripa fatt i det som bl.a. representanten Per-Kristian Foss tok opp, det som no skjer med jagarflyinvesteringane, og som har versert ganske mykje i media allereie. Nokon seier at det er Aftenposten som er på villspor, har eg registrert. Andre, som grev i andre land, seier at det er nokre poeng, og at det er nokre uklarheiter. Statsråden sjølv bekreftar uvissa knytt til talet tidlegare i debatten. Kor vil prisen gå i forhold til det talet som blir produsert? Det er framleis usikkerheitsmoment knytte til dette jagarflyet – som er det beste, men òg det billegaste – som me no ikkje veit kva kostar.

Så her er det ein del utfordringar der eg meiner ein skal gå litt audmjukt til verks, ikkje berre når det gjeld openheit, men faktisk sjå på Danmark, f.eks., som har gjort ein eigen førehandsrevisjon og sett på ei anna løysing. Sånn kan ein kritisk gå gjennom sin handlemåte, med bakgrunn i den historia som eg no kort har fortalt, om korleis Forsvarsdepartementet bl.a. har opptredd når det gjeld investeringar, noko som har ført til store overskridingar. Eg trur ikkje at den raud-grøne regjeringa er tent med å få ei gigantsak – altså viss den største landjordsinvesteringa nokosinne blir ei gigantisk skandalesak, som den raud-grøne regjeringa har gått inn for, med statsråd Barth Eide i spissen.

Statsråd Espen Barth Eide [16:35:05]: Det har vært sagt veldig mye klokt her i dag, og jeg vil støtte opp om konklusjonene og ta til meg de råd som er gitt fra samtlige som har hatt innlegg.

Som jeg allerede sa i den tidligere runden om forsvarsbudsjettet, er jeg på ingen måte tilfreds med de manglene Riksrevisjonen har påvist i denne undersøkelsen. Kravene vi stiller i forsvarssektoren, er høye også på dette området, altså intern kontroll. Som bl.a. representanten Foss sa, forvalter forsvarssektoren svært mange penger. De må brukes godt. Det er et særlig ansvar for at penger på dette feltet – som er statens skarpeste maktmiddel, men der store summer blir besluttet av relativt få mennesker – er under god kontroll. Jeg tar det som er påpekt her, på det aller største alvor.

Når dette er sagt, er jeg også glad for at undersøkelsen viser at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har lyktes i å etablere et tydelig formelt rammeverk for å sikre tilstrekkelig internkontroll og forebygging av misligheter. Jeg registrerer med glede at komiteen også deler dette synet.

Jeg er også glad for at Riksrevisjonen konkluderer med at både Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben har en tett og aktiv styring og oppfølging for å sikre forsvarlig forvaltning av ressursene i virksomheten.

Det er altså innført et system for internkontroll, internrevisjon og sikrere risikostyring i hele forsvarssektoren. Det er viktig at det gjennom de senere år er gjort betydelige forbedringer i Forsvarets forvaltningsprosedyrer. Eksempler på dette ser vi innenfor økonomi, regnskap og lønnsprosessene. Dette har også Riksrevisjonen flere ganger sagt seg enig i.

Til bl.a. representantene Langeland og Nybakk vil jeg si at det er helt riktig at vi mange ganger har hatt påpekninger i forsvarssektoren, gjennom lange tider og under skiftende regjeringer, for dårlig økonomistyring. Det er for ordens skyld ikke den samme påpekningen hele tiden. Tidligere hadde vi situasjoner der budsjettet ikke ble godkjent, det var vel siste gang i 2004. Vi har fått påpekning for manglende budsjettdisiplin og dårlige prognoser, det får vi ikke lenger. Man hadde betydelige utfordringer med lønnsutbetalinger, der det ikke var sikkert at riktig menneske fikk riktig lønn, men helt feil menneske fikk feil lønn eller noen andres lønn. Man hadde store utfordringer, til og med relativt nylig, med fakturaflyt – altså Forsvarets evne til å betale for egne kjøp. På disse områdene har det vært betydelige forbedringer, som Riksrevisjonen sier.

Samtidig erkjenner vi, som komiteen også påpeker, at Forsvaret fortsatt har betydelige utfordringer i gjennomføringen av intern kontroll i praksis, spesielt på lokalt nivå. Dette er forhold som også departementets og Forsvarets egne revisjonsressurser har avdekket, og en rekke tiltak er allerede iverksatt.

Jeg anser at Forsvarets materiellforvaltning og driftsanskaffelser er gjenstående hovedutfordringer innenfor forsvarlig forvaltning og intern kontroll, og kommer til å legge stor vekt på arbeidet med dette. Jeg er ikke tilfreds med at et sentralt og fullstendig materiellregnskap i Forsvarets Felles integrert forvaltningssystem ikke er ferdigstilt. Det har vist seg at dette er et krevende og meget omfattende arbeid. For å sikre tett oppfølging er dette viet stor oppmerksomhet i styringsdialogen med Forsvaret.

Jeg er opptatt av at anskaffelsesregelverket skal følges. Etterlevelse av dette regelverket er avgjørende for å forebygge misligheter. Som komiteen påpeker, øker mangelfull etterlevelse av regelverket muligheten for misligheter. Dette er alvorlig. Samtidig vil jeg understreke at Riksrevisjonens gjennomgang ikke har avdekket tilfeller av misligheter.

Forsvaret har lagt ned et betydelig arbeid i 2010 og 2011 for å styrke Forsvarets interne kontroll. Forsvarssjefens fokus på forsvarlig forvaltning og intern kontroll har vært, og er, vesentlig for å sikre prioritet og ledelsesforankring for dette viktige arbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Det er et lederansvar å sikre god intern kontroll på alle nivåer. Vi ser nå resultater av en aktiv ledelsesinvolvering ved avdelinger i Forsvaret, eksempelvis når det gjelder rett bruk av anskaffelsesprosessen i Forsvarets Felles integrert forvaltningssystem.

Ledelsesinvolvering, holdninger og kompetanse er avgjørende faktorer for å lykkes. Jeg har tillit til at forsvarssjefens oppfølging av funnene til Riksrevisjonen vil gi resultater, men vil også følge dette nøye fra mitt hold.

Jeg tar Riksrevisjonens rapport og komiteens merknader på største alvor og vil med fornyet kraft følge opp med målrettede tiltak for å sikre snarlig forbedring av Forsvarets interne kontroll, slik at Forsvaret også på dette felt etter hvert kan få bedre resultater i Riksrevisjonens gjennomganger. Det er et ansvar jeg har, og jeg er helt enig i det som er blitt sagt.

Så har jeg lyst til å si spesielt om representanten Foss' poeng om kampflyanskaffelse at det er jeg grunnleggende enig i. Det er prinsipielt slik at jeg som forsvarsminister skal legge fram all den informasjonen vi har, på et riktig tidspunkt, slik at Stortinget vet hva man forholder seg til, og hva man beslutter. Men jeg er også enig i den påpekningen at her sies det mye rart, og ikke alt av det er alltid tilfeldig. Desto viktigere er det at vi har en dialog hvor det som er riktig, kommer tydelig fram, slik at det som ikke er like riktig, ikke får så stor oppmerksomhet som det noen ganger lykkes med å få.

Det er en meget stor anskaffelse, og det påhviler både regjering og storting et særlig stort ansvar for at dette forvaltes på riktig måte. Men det gjelder også selvsagt den løpende driften av Forsvaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [16:41:10]: Det er holdt mange gode innlegg i denne saken. Statsrådens innlegg var litt forutsigbart, men jeg vil utfordre statsråden på to områder: Vår komité har hatt litt varierende suksess med enstemmige merknader. Vi hører stadig at statsråden skal ta det på det dypeste alvor og ta det med seg, men i denne innstillingen er det to helt konkrete handlingspunkt som en enstemmig komité har sluttet seg til. Det ene er:

«Komiteen forutsetter at forvaltningssystemet SAP følges de neste tre årene.»

Og det andre er:

«Komiteen forutsetter nå at materiellregnskapet kommer i orden per 1. januar 2012.»

Det er enstemmige forutsetninger, og jeg vil gjerne bare ha forsvarsministerens forsikring om at det vil bli gjennomført, i tråd med komiteens ønske.

Statsråd Espen Barth Eide [16:41:51]: Det vil vi gjøre etter aller beste evne. Vi vil ha meget stort fokus på begge de konkrete punktene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:42:18]: Jeg vil takke for statsrådens holdning – en ydmyk og sunn holdning – og for statsrådens presisering av at mye klokt var sagt, og at han tar det på det aller største alvor.

Så regner jeg med at det var en forsnakkelse da statsråden sa at i 2004 var ikke budsjettet godkjent. Det var sjølsagt regnskapet som ikke var godkjent av Riksrevisjonen. Budsjett blir bestandig godkjent – av oss.

Bare en kort merknad: Komiteen forutsetter at materiellregnskapet kommer i orden per 1. januar 2012, sa saksordføreren, og jeg sa at det er ikke mer enn ett år og noen dager til. Det er også feil; 1. januar 2012 er det bare noen få dager til. Jeg regner da med at forsvarsministeren går raskt fram og gir de nødvendige og klare beskjeder om vareopptelling til materiellregnskapet, slik at Forsvarets avdelinger får det på plass, hvis ikke det allerede er gjort.

Jeg takker for en klar tale i debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.