Anders Anundsen (FrP) [16:44:14]: (komiteens leder og ordfører for saken): Treholt-saken er den mest omtalte spionsaken i norsk etterkrigshistorie. Den har vendt tilbake i offentlighetens søkelys i mange omganger, med mange ulike vinklinger. Siste runde i saken om den spiondømte Arne Treholt kom i forbindelse med lanseringen av boken Forfalskningen i september 2010. Det fremkom påstander i boken om at bevis fremført mot Treholt var forfalsket, og i den etterfølgende mediedebatt ble det også satt fokus på Politiets overvåkingstjeneste og metodebruken under etterforskningen av saken.

Det er grunn til å presisere at EOS-utvalgets undersøkelser har vært begrenset til nettopp å gjelde metodebruken til POT under etterforskningen av Treholt.

Verken EOS-utvalget eller komiteen har gått inn i de andre delene av saken. I korte trekk betyr det at konklusjonene som kontroll- og konstitusjonskomiteen støtter opp om, ikke vil ha noen form for betydning for dommen mot Treholt eller noen sider av Treholt-saken for øvrig.

Rettsstatens utgangspunkt er at staten er bundet og begrenset av rettsregler. En rettsstats grunnleggende premiss er legalitetsprinsippet. Det sier at den utøvende makt aldri kan gripe inn overfor eller dømme landets borgere uten å ha hjemmel til dette i gjeldende rettsregler. I noen tilfeller kan det tenkes at legalitetsprinsippet fravikes i nødrettstilfeller, men det oppstilles strenge vilkår for at slike betraktninger skal hjemle slike inngrep overfor borgerne.

Jeg synes det er viktig å understreke dette innledningsvis, fordi metodebruken rettet mot Treholt var av svært inngripende karakter: Det ble gjennomført telefonavlytting, hemmelige husransakelser, hvor bl.a. Treholts nøkkel ble kopiert, romavlytting og videoovervåking. I tillegg er det naturligvis også brukt spaning og andre mer ordinære politimetoder, som det ikke er grunnlag for å gå nærmere inn på.

Det fremstår som klart at det etter at EOS-utvalget har gjennomført sine undersøkelser, har vært vanskelig å finne dokumentasjon på den overvåkingen som ble brukt under etterforskningen av Treholt. Verken lydopptak eller videoopptak er funnet, mens andre deler av etterforskningen er underlagt stor grad av notoritet, f.eks. forhold knyttet til telefonavlytting.

Komiteen mener det fremstår som noe spesielt at så store deler av etterforskningsmaterialet synes å være forsvunnet eller makulert. EOS-utvalget har innhentet en juridisk betenkning fra professor Husabø knyttet til hjemmelsgrunnlaget for de ulike typene av metoder som ble brukt under etterforskningen av Treholt. Betenkningen er vedlagt EOS-utvalgets melding til Stortinget, og jeg vil derfor ikke gå dypt inn i den i dette innlegget. Men jeg finner likevel grunn til å peke på at romavlytting var straffbart på dette tidspunktet. Det fantes imidlertid ikke tilsvarende lovforbud mot videoovervåking, men det er vanskelig å se at man kunne vurdere videoovervåking som mindre inngripende enn romavlytting. Derfor deler komiteen Husabøs konklusjon om at det er klart at denne formen for overvåking trenger hjemmel i henhold til legalitetsprinsippet.

Komiteen er også enig med Husabø – og dermed også med EOS-utvalget – i at en heller ikke ved bruk av nødrettsbetraktninger kan hjemle denne konkrete overvåkingen.

Komiteen har merket seg at det under etterforskningen var tett kontakt mellom POT og Justisdepartementet. Departementet var kjent med at det ble kjøpt en egen leilighet til det formål å overvåke Treholt, og det ble brukt teknisk utstyr under overvåkingen.

Ingen deler av dokumentasjonen viser at det har vært noen diskusjon knyttet til metodebruken i kontakten mellom POT og Justisdepartementet. Det fremstår som overraskende at hjemmelsgrunnlaget for utradisjonelle etterforskningsskritt av denne typen ikke ser ut til å ha blitt diskutert. Det er på det rene at metodebruken ikke bare rammet Treholt, men i like stor grad hans kone og barn. Bruken av slike metoder er i dag regulert på en helt annen måte enn midt på 1980-tallet, og det er også gjort svært store endringer i kontrollen med de såkalte EOS-tjenestene.

Etter Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport, som avdekket omfattende illegitim overvåking av norske borgere, ble det gjennomført endringer i lovverket og i kontrollsystemene. Lovgiver har fylt lovtomme rom og tiltatt seg en viktig kontrolloppgave gjennom EOS-utvalget.

Jeg vil til slutt peke på at komiteen er tilfreds med at EOS-utvalget gjennomførte undersøkelsen av denne delen av Treholt-saken, og at komiteen presiserer det jeg tidligere gjorde klart, nemlig at de funn som er gjort, ikke vil ha noen innvirkning på den strafferettslige delen av saken for øvrig eller på dommen mot Treholt.

Det er nok mange som opp gjennom tiden skulle ønske at Treholt-saken fikk sin endelige avslutning. Jeg tror at vi med Gjenopptakelseskommisjonens siste avgjørelse og EOS-utvalgets undersøkelse, som ender med denne stortingsbehandlingen, ser gode bidrag til at endelig punktum kan settes.

Martin Kolberg (A) [16:49:40]: Jeg vil først si at jeg synes det er veldig bra at Stortinget i dag skal behandle en enstemmig innstilling i denne saken. Det er ingen uenighet mellom noen av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen om sakens forskjellige realiteter, slik som saksordføreren nå har redegjort for.

Jeg vil imidlertid også si veldig tydelig at jeg synes det er veldig bra at EOS-utvalget har gjort denne jobben. Det sa også saksordføreren. Jeg understreker det. Det viser at EOS-utvalget er et viktig organ, som fungerer selvstendig, og som kan gå inn i de saker som det er relevant at Stortinget skal få rapporter om. Jeg sier dette også på bakgrunn av at dette er en sak som ligger ganske langt tilbake i tid, i og for seg, men som altså har sine prinsipielle sider, og som det er nødvendig å gå inn i.

Jeg skal før jeg går videre, si noe som ikke står spesielt i innstillingen, men som jeg for min del vil uttrykke her fra denne talerstolen, og det er at det er forunderlig, i alle fall sett i ettertid, at Lund-kommisjonen ikke tok dette opp i sin rapport til Stortinget, når den i ettertid attpåtil har sagt at de hadde kunnskap som nå er kommet frem. Det synes jeg er forunderlig, og jeg synes det er nødvendig at det blir markert herfra, sett i historiens lys. Jeg synes ikke det var tilfredsstillende at Lund-kommisjonen ikke fortalte offentligheten og Stortinget om dette – slik de arbeidet – den gangen.

Som det er blitt sagt, så var det jo undersøkelsene som har avdekket at Treholts leilighet var underlagt både telefonkontroll, romavlytting, kameraovervåking og hemmelige ransakelser, hvor også – som saksordføreren sa – husnøkkelen ble kopiert. Også jeg vil si, selv om saksordføreren nå sa det på vegne av oss alle, at jeg synes det er veldig rart at dokumentasjon knyttet til alt dette ikke er å finne. Det er en svart flekk – eller en hvit flekk, alt ettersom hva man vil kalle det – som blir stående der, og som peker i retning, selvfølgelig, av POTs arbeid den gangen. Og man stiller spørsmålet: Hvorfor i all verden er ikke dette dokumentert, når så mye annet er dokumentert? Saksordføreren sa dette på en god måte, men jeg vil også fra mitt ståsted understreke dette veldig tydelig.

Det neste jeg også vil si, er at det er i skrevet i innstillingen – og en enstemmig komité slutter seg til vurderingen – at det ble gjort ulovlige ting. Det har vi hatt en diskusjon om i komiteen, og det er altså en enstemmig komité, også her, som tydelig peker på at det er ulovlig å gjøre de tingene som ble gjort – og også en del av de metodene som ble brukt. Det kan ikke karakteriseres på noen annen måte.

Jeg hører i den offentlige samtalen utenfor denne sal at noen sier: Jo, men det var jo nødvendig for å greie å gjennomføre etterforskningen. Om det er det å si – og det er det jeg mener er det absolutt viktigste i hele denne saken – at her gjør vi en ordentlig markering. Vi slutter oss til EOS-utvalgets vurdering, at det var ulovlig. Det er på en måte det aller viktigste med denne rapporten, med den behandlingen, og med behandlingen vi har her nå. Vi uttrykker tydelig at selv om det er lang tid tilbake, mener Stortinget at dette var ulovlig, og at det dermed rett og slett heller ikke burde vært gjort, for ulovlige metoder fra politiets side kan ikke Stortinget akseptere. Det er helt nødvendig å gjøre denne markeringen så tydelig som det er gjort i denne innstillingen.

Så er det i ettertid kommet nye lover, som det også ble sagt fra saksordførerens side. Det er selvfølgelig bra og riktig, og jeg har ingen grunn til å tro at den nåværende tjenesten opererer ulovlig. Men det ble gjort den gangen, og det er det nødvendig å markere veldig tydelig – og det er herved gjort.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:55:08]: Saken gjelder EOS-utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken.

Komiteen viser til at formålet med EOS-utvalgets kontroll er å kartlegge om og forebygge at det utøves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Komiteen er enig med utvalget i at det i denne saken har vært viktig å søke å finne fram til de faktiske forhold på bakgrunn av de påstander og den kritikk som har framkommet.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge metodebruken til POT forut for pågripelsen av Treholt i januar 1984. Undersøkelsen har avdekket at Treholts leilighet var underlagt bl.a. romavlytting.

Komiteen sier at det framstår som noe spesielt at en så stor del av etterforskningsmaterialet i en så stor og betent sak er forsvunnet eller makulert. Det kan ikke tyde på noe annet enn at dette tydeligvis var kulturen på den tida.

Komiteen har merket seg at underveis i etterforskningen var det nær kontakt mellom Justisdepartementet og POT om etterforskningen av Treholt, og vi registrerer at EOS-utvalget ikke finner dokumentasjon på om justisministrene var kjent med aktivitetenes innhold.

Komiteen er sjølsagt enig med EOS-utvalget i at det ikke forelå hjemmel for romavlytting i den perioden etterforskningen av Treholt pågikk. Det var straffbart å foreta romavlytting i henhold til straffeloven § 145a.

Jeg er derfor, som foregående taler, veldig glad for at det her sies klart at det er vår vurdering at POT handlet ulovlig. Spesielt vil jeg gi ros til Arbeiderpartiets tidligere partisekretær, representanten Martin Kolberg, som presiserte og utdypet så sterkt – og det var hans hovedpoeng – at dette var ulovlig.

Jeg må også føye til for egen regning at sånn som det framgår av innstillinga, er det liten grunn til å tro at ikke politisk ledelse i Justisdepartementet var involvert i den ulovlige virksomheten, slik som vi kjenner kulturen, ut fra hva som her er beskrevet. Det er betryggende og sterkt at en samlet komité, med justisdepartementspartiene – for å si det på den måten – Arbeiderpartiet og Høyre, sier dette så klart. Som senterpartirepresentant i tidligere statsminister Per Bortens ånd er dette veldig gledelig, og det viser at demokratisk framgang er oppnådd.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:58:32]: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse av hva saken dreier seg om.

Treholt-saken, etterkrigstidens mest omtalte spionsak, har vært, og er kanskje fortsatt, en sak av stor offentlig interesse. De påstander og den kritikk som har kommet fram, bl.a. i media, om POTs metodebruk, har altså ført til at Stortingets EOS-utvalg på eget initiativ har valgt å gjøre egne undersøkelser. Selv om slike undersøkelser som her er gjort, ligger litt i ytterkant av utvalgets kontrollformål, støtter kontroll- og konstitusjonskomiteen EOS-utvalgets vurdering av hvor viktig det har vært å søke å finne fram til de faktiske forhold, nettopp på grunn av de påstander og den kritikk som har framkommet i media.

Undersøkelser har avdekket at Treholts leilighet var underlagt overvåking på mer enn én måte – telefonavlytting, videoovervåking, ransakinger og romavlytting var metoder som ble brukt. Det er spesielt romavlyttingen EOS-utvalget er klar på at det ikke forelå hjemmel for. I henhold til straffeloven § 145a var slik romavlytting straffbart.

Men EOS-utvalget mener allikevel at videoovervåkningen krevde en hjemmel etter legalitetsprinsippet, og videoovervåkning i private rom er kanskje enda mer inngripende enn romavlytting. Vi må huske på at dette også gikk ut over en uskyldig tredjepart, nemlig Treholts familie – kone og barn.

EOS-utvalgets vurderinger av nødrett, der de forholder seg til professor Husabøs nødrettsbetraktninger, viser også at kravene til nødrett kan sies å være oppfylt for tre av fire vilkår, men at kravet til profesjonalitet ikke er oppfylt.

EOS-utvalget og professor Husabø konkluderer med at POT handlet ulovlig. Jeg er også veldig glad for at Martin Kolberg i sitt innlegg legger så mye vekt på akkurat dette, og at dette selvsagt også er komiteens syn. Metodebruken var en stor inngripen med tanke på privatlivets fred, ikke minst når det gjelder – som sagt – den uskyldige tredjepart.

Selv om dagens PST er underlagt et helt annet juridisk rammeverk enn det POT var for 30 år siden, er det stor grunn også i dag til å minne hverandre om hvor viktig det er å vekte privatlivets fred, personvern, opp mot samfunnets behov for å beskytte seg bl.a. mot slike kriminelle handlinger som Treholt gjorde seg skyldig i. Når det er sagt, er det betryggende å vite at når det gjelder PST, gjennomgår utvalget regelmessig all metodebruk, både i forebyggende saker og i etterforskningssaker. Det viser at den demokratiske kontrollen med EOS-tjenestene har en helt annen dimensjon enn for 30 år siden.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med og positiv til at EOS-utvalget på eget initiativ har foretatt denne undersøkelsen og sendt konklusjonen som en særskilt melding til Stortinget. I likhet med alle de andre partiene i komiteen vil også vi oppmuntre EOS-utvalget til å velge en lignende framgangsmåte dersom man finner systematiske utfordringer eller alvorlige enkelthendelser som Stortinget bør behandle som egen sak.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [17:02:44]: Berre for at SV òg skal vera tydeleg i denne saka: Me er òg veldig fornøgde med at ein samla komité er heilt klar på at dette var ulovleg metodebruk frå overvakingspolitiet si side.

Dersom ein ser dette i litt historisk perspektiv, forundrar det meg ikkje at det var ein sånn metodebruk så seint som dette, når ein ser på overvakingspolitiets historie under den kalde krigen og metodikken som blei brukt då. Eg hadde bl.a. ein fagforeiningspamp til onkel som blei overvaka ulovleg over 30 år av overvakingspolitiet. Det rydda me av vegen då me fekk Lund-kommisjonen. No har me fått eit EOS-utval som følgjer med på dette, så det forhåpentlegvis ikkje skjer ulovlegheiter igjen. Men me hadde altså nyleg ambassadesaka, som ikkje var særleg god reklame for PST.

Eg seier det same som alle talarar no har vore inne på, og som Kolberg òg var inne på, at dette var ei ulovleg handling. Eg oppfordrar den nye justisministeren til å følgja opp PST på ein god måte, sånn at me får eit overvakingspoliti i samsvar med dei lover og retningslinjer som me har i Noreg, samtidig som me frå Stortingets side må sørgja for at EOS-utvalet får dei ressursane som dei treng for å følgja opp det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.