Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:16:27]: (ordførar for saka): Nord-Jæren er eit sterkt vekstområde med enormt store trafikkutfordringar på grunn av at biltettleiken er veldig stor. Prognosane og ulike prosjekt som er under planlegging eller førebuing, gjer at veksten i personbiltrafikken ser ut til å kunna auka ganske mykje meir. Allereie no er det i enkelte område på motorvegen Sandnes–Stavanger store køar. Bilane køyrer i 5 km i timen på en veg som har ei fartsgrense på 90 km i timen. Det gjeld både i Forus-området og i Stavanger-området.

Politikarane i Stavanger-området har vist liten vilje til å gjera noko med dette gjennom restriktive tiltak. Det kan jo ha sine grunnar, men ein av hovudkonklusjonane til det store fleirtalet på Stortinget i denne saka er at ein ønskjer at Stavanger skal fylla opp, sånn som Trondheim, gjennom å søkja om pengar i form av belønningsmidlar for auka kollektivtransport, så framt ein då gjer noko for å redusera biltrafikken i området. Det seier alle partia, bortsett frå Framstegspartiet, i innstillinga. Det er ei konkret oppfølging av klimaforliket, som alle partia har skrive under på, bortsett frå Framstegspartiet. Så her er altså Høgre og alle dei andre partia, inklusiv SV, tydelege på at no må Nord-Jæren ta seg saman, med fylkesordføraren i spissen saman med dei lokale ordførarane, seier komiteen.

Så er det klart at viss ein får til dette, vil det ha store fordelar når det gjeld mogleg oppfølging versus klimaforliket. Ein vil òg kunna omtala dette heilt konkret i forhold til den komande klimameldinga. Då er det veldig viktig å presisera slik som regjeringa no har gjort, at ein skal ta to tredelar av utsleppa i Noreg. Men det er òg helsepolitiske grunnar til at ein må redusera biltrafikken. Ein veit at i Bergen t.d. er det store problem når det er vinter. Det er det òg i Stavanger, ikkje minst i Kannik-området, der det faktisk er stor helsefare når det er kaldt – folk blir sjuke av å gå ute i trafikken. Så her er det absolutt nødvendig å gjera lokale grep.

SV har sidan 1993 gått for ein bybane i dette området. Det har blitt utgreidd og er framleis under utgreiing, og det var eit breitt fleirtal som etter kvart, i starten av 2000-talet, slutta seg til at dette var ein god idé. Så begynte Arbeidarpartiet å vingla lokalt. Eg har mange gonger vore på dåverande fylkesordførar Tom Tvedt sitt kontor fordi eg ønskte ein større aktivitet, knytt opp mot bybane på Nord-Jæren, frå fylkeskommunen si side. Eg blei gong på gong i møte med fylkesordføraren og samferdslesjefen forsikra om at dette skulle bli følgt opp på ein skikkeleg måte. Så viser det seg – og det må eg seia skuffar SV – at tre dagar før valet i haust snudde altså Arbeidarpartiet med fylkesordføraren i spissen i spørsmålet om bybane. Dei ville då utgreia dette «Busway»-systemet.

Når det gjeld dette punktet, seier ein samla komité, minus Framstegspartiet, at ein håper at ein frå Nord-Jæren si side no kjem tilbake når det gjeld framdrifta av dette, sånn at ein får ei avklaring av kva som no er viljen på Nord-Jæren.

Ein samla komité seier vidare at staten sjølvsagt er villig til å bidra når det gjeld sånne bypakkar, inklusiv pakkar knytte til bybane. Det har staten ved den raud-grøne regjeringa illustrert i budsjettforslaget gjennom at ein har løyvt 6 mill. kr ein gong og 0,5 mill. kr til planlegging av bybane på Nord-Jæren.

Fleirtalet, minus Framstegspartiet, er heilt tydeleg på at ein går inn for å forlengja denne pakken med fem år, men ein har vore tydeleg på at Nord-Jæren må skjerpa seg med omsyn til dei utfordringane ein har på trafikksektoren, og sørgja for at det blir færre bilar på vegane, og at fleire reiser kollektivt. Det kan staten vera med på å bidra til viss Nord-Jæren søkjer på ein skikkeleg måte i forhold til det som er vedteke i klimaforliket.

Arne Sortevik (FrP) [11:21:41]: Jeg er fristet til å si som inngang her at det er vel snarere slik at regjeringen bør skjerpe seg litt når det gjelder å bidra til kollektivtransporten i de store byene.

Denne saken gjelder forlengelse av en ordning med ekstra transportskatt på Nord-Jæren. Regjeringen er åpenbart for slik ekstraskatt – og en forlengelse av slik ekstraskatt – og Høyre og Kristelig Folkeparti er åpenbart også for slik ekstraskatt og for forlenget innkreving av slik ekstraskatt. Det er Fremskrittspartiet imot.

For innbyggerne i dette området vil den samlet i perioden fra 1998 frem til 2015 bli på over 5 mrd. 2011-kroner. Vi i Fremskrittspartiet arbeider for å redusere, ikke øke, skattene. Fremskrittspartiet mener at staten skal finansiere veibygging. Vi mener at oljepenger skal brukes til infrastruktur, til vei og til bane. Fremskrittspartiet er imot regionale bomringer for å finansiere transportsystem der det inngår både statlige, fylkeskommunale og kommunale prosjekter og tiltak. Vi mener at staten skal – og bør – ta et langt større ansvar for et samlet transportsystem i de største byene. Stavanger-regionen er ett av disse byområdene. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Vi avviser forlenget bompengebruk, og vi ønsker en egen sak om gjennomføring av riksveiprosjektene i området basert på statlig finansiering. For øvrig henviser jeg til våre merknader i saken.

Jeg vil likevel si noen ord om den såkalte belønningsordningen som regjeringen bruker for å tildele statlige kollektivmidler. Fremskrittspartiet ønsker ordninger med statlig likebehandling basert på behov for transport, ikke basert på spesielle krav om transportform og restriksjoner. I vårt alternative forslag til statsbudsjett for 2012 la vi inn 500 mill. kr til ekstra statlig kjøp av kollektivtransport i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. For Stavanger–Sandnes-området ville dette gitt 65 mrd. kr årlig.

Det er nødvendig med bedre løsninger for kollektivtransport i storbyområdene. Behovet for kollektivtransport må dekkes både gjennom veibaserte og gjennom jernbanebaserte løsninger. Vi vil spesielt peke på at såkalte bybaner, moderne trikk, som ikke kan kobles til et nasjonalt jernbaneverk, etter Fremskrittspartiets mening er en lite egnet kollektivløsning. I de største norske byene er moderne, sikre og miljøvennlige veier fortsatt nødvendig for å sikre gode transportløsninger, som også omfatter bussbasert kollektivtransport.

Fremskrittspartiet mener staten må ta langt større ansvar for finansieringen av kollektivtransporten i de største byene. Slik regjeringens opplegg er i dag, får Oslo særbehandling gjennom omfattende statlig kjøp av persontransport på jernbane, mens de øvrige største byene, som har langt mindre utbygget jernbane, får tilsvarende mindre statlig kjøp av kollektivtransport. Fremskrittspartiet mener statlig kjøp av persontransport i de største byene må skje uavhengig av transportmiddel.

Da har jeg spart litt tid. Etter den lange debatten vi hadde i første sak, kan det være godt å ta med seg på en fredag.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:25:15]: (leiar i komiteen): Eg kan for så vidt gi eit svar på det retoriske spørsmålet frå representanten Arne Sortevik. Ja, Kristeleg Folkeparti er med på å få til ei finansieringsløysing her som kan gi betre vegar. Lokalpolitikarane seier òg eit tydeleg ja; dette er ønskt. Derfor stiller Kristeleg Folkeparti opp. Det er eit uendra takstnivå som ligg til grunn for denne forlenginga.

Som saksordføraren også sa: Dette er eit av dei sterkaste vekstområda faktisk i heile landet. Storregionen rundt Stavanger er no relativt sett den regionen som veks mest. Derfor synest eg det er viktig å påpeike det som saksordføraren sa om bybane. Her forventar komiteen ei framdrift lokalt, regionalt, men det er ekstra viktig at me legg opp til at det blir gitt forventingar om at òg staten vil bidra, for utan bidrag frå staten vil det vere svært vanskeleg å lyfte store bybaneprosjekt, bl.a. i Stavanger, som det er heilt nødvendig å få til.

Eg vil òg kommentere at ein legg inn midlar til Eiganestunnelen, til kryssutbetring i Sømmevågen, bl.a. til gang- og sykkelvegar. Prioriteringane her blir gjorde i dei årlege budsjettløyvingane. Det eg vil seie, er nettopp at gang- og sykkelvegane må prioriterast i dette arbeidet.

Så sa representanten Bjørnflaten at det er eit stort sprik i opposisjonen. No er ikkje dette ein direkte del av denne saka, men eg vil seie til representanten Bjørnflaten at ordet «Ryfast» er teke med i innstillinga her. Det vil òg vere ei utfordring for representanten Bjørnflaten, trur eg, å få full einigheit mellom representanten Hallgeir Langeland og statsråd Meltveit Kleppa i nettopp den saka.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:27:34]: Det vedtaket som Stortinget gjer i dag i denne saka, er i tråd med vedtak i Rogaland fylkeskommune frå desember 2010 om forlenging i inntil fem år, uendra takstnivå og endring av maksimal rabattsats på 40–20 pst. for abonnentar. Føremålet er å betra trafikkforholda på Nord-Jæren, eit område som er under sterkt press både trafikalt og befolkningsmessig.

Nord-Jærenpakka er ein samla plan og eit finansieringsopplegg for større samferdselstiltak på Nord-Jæren, der kommunane, Rogaland fylkeskommune og staten samarbeider tett.

Så blir det arbeidd med ei Jærenpakke 2. Det var uråd å ha ho klar ved utløpet av 2011. Prosjekt som inngår i denne pakka, er E39 Eiganestunnelen, kryssutbetring rv. 510 Sømmavågen vest medrekna Flyplassvegen, fv. 44 Forus–Gausel – det er kollektivfelt – fv. 505 Skjæveland–Foss/Eikeland, E39 Sandved–Hove, trafikkstyringstiltak, altså lysregulering for å sikra betre framkomsttilhøve for kollektivtrafikken i Forus-området, og, som det vart etterlyst her, gang- og sykkelvegar.

Så er det slik at dersom Stortinget sluttar seg til ei ny ordning for trafikkbetaling gjennom Jærenpakke 2 når ho blir lagd fram, og det skjer innan fem år, vil den nye ordninga avløysa den ordninga som no blir føreslått forlengd. Eg legg til grunn at det ikkje skal gå fem år før den pakka blir lagd fram. Det som der er tilfellet, er at det føregår ei konseptvalutgreiing, og – som saksordføraren peikte på – eit viktig spørsmål i det arbeidet er på kva måte den kollektive transporttenesta best kan lukkast. Er det bybane, er det ulike bussløysingar som vil gje det beste tilbodet? Der vil altså konseptvalutgreiinga og den eksterne kvalitetssikringa liggja som ein sentral premiss for ei vidareføring av Nord-Jærenpakka i Jærenpakke 2.

Eg har merka meg at komiteen ser fram til å få desse avklaringane. Det kan eg òg seia både frå departementet si side og ikkje minst frå den befolkninga som dette gjeld.

Så til belønningsordninga. Det er visse premissar knytte til den, som styrking av kollektivtilbodet, som vi etter kvart i Rogaland har vorte betre og betre til, men som det framleis står att viktige avklaringar på. I tillegg ligg òg restriktive tiltak i forhold til biltrafikk inne som ein premiss. Så langt har fylkeskommunen for Nord-Jæren-området fått del i nokre midlar gjennom avtale for eitt år om gongen.

Eg vil takka Stortinget for at det har gått raskt å få denne saka både framlagd frå komiteen og behandla her. Det er jo det som vil gje moglegheit til samanhengande innkrevjing av midlar.

Så er det slik, som det er understreka, at det gjev moglegheit òg til innkrevjing av bompengar for Eiganestunnelen. Dette vil Stortinget få som ei eiga sak. Både Eiganestunnelen og Ryfast er blant dei enkeltprosjekta som er nemnde i budsjettet, med mogleg oppstart i 2012. Men vi kjem tilbake til begge dei sakene i eigne prosessar.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:33:00]: Statsrådens julehilsen til bilistene i denne og foregående sak er en skatteskjerpelse på 7,5 mrd. kr – 5 mrd. kr i forrige sak og 2,5 mrd. kr i denne saken. Vil statsråden sørge for at Stortinget på en bedre måte enn nå får oversikt over omfanget av bompengebruken, og også jevnligere enn nå og tydeligere enn nå en tilbakemelding om bruken av bompengemidlene? Det er det ene.

Det andre er: Statsråden har pekt på hvor mye Oslo som by og fylke får til persontransport på tog. I forhold til hva staten går inn med når det gjelder kollektiv persontransport i de andre store byene, er det en stor skjevhet. Vil statsråden se nærmere på denne skjevheten, slik at de andre storbyene får bedre støtte fra staten til kollektivtransport, uavhengig av om de har jernbane eller ikke, og uten at det stilles bestemte vilkår?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:02]: Denne saka er eitt eksempel av ei heil rekkje med andre på at det er teke lokale initiativ i eit samarbeid med andre finansieringskjelder, òg med innkrevjing av bompengar, for å løysa krevjande trafikale forhold. Her er det referert i saka, som det skal, til vedtak i den enkelte kommune og til vedtak i fylkeskommunen om ein søknad vidare for å ha moglegheit til denne innkrevjinga. Det er noko vi gjer greie for både i enkeltsaker og i dei årlege budsjetta.

Så til spørsmål nr. 2. No kan Sortevik gleda seg til framlegginga av Nasjonal transportplan. Der blir dette eit viktig tema.

Øyvind Halleraker (H) [11:35:17]: Ja da, vi jobber raskt med sakene, som statsråden sier – når vi føler oss trygge på dem, med henvisning til forrige sak. Dette er jo en vei- og kollektivsak, som vi er godt vant med, og kanskje er det nettopp det at det er veiprosjekter som her er dominerende, som gjør at vi føler oss trygge. Det har vi sett før at pleier å gå rimelig bra.

Mitt spørsmål går på nettopp Eiganestunnelen som det største enkeltprosjektet i pakken, og også Ryfasts tilknytning til Eiganestunnelen. Når kan Stortinget forvente at proposisjon om Ryfast og Eiganestunnelen kommer til behandling? Og vil de komme i samme proposisjon?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:11]: I dei to sakene skal eg få lov å visa til det som står i budsjettproposisjonen, at vi neste år både har til hensikt å opna åtte større vegprosjekt og å leggja til rette for ti, delvis finansierte med bompengar, og ytterlegare åtte. Men når kvart av dei blir lagt fram for Stortinget: Dei blir lagde fram når alle avklaringane ligg føre. Eg skal få lov til å koma tilbake til meir nøyaktig tidspunkt.

Så vil eg nytta høvet til å seia både til Halleraker og Sortevik: Dei kan gleda seg til våren og framlegginga av ny Nasjonal transportplan. Til Sortevik burde eg ha understreka at eitt viktig tema blir større statleg medfinansiering av kollektivutfordringane i storbyane våre.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:37:27]: Me gler oss til våren òg i Kristeleg Folkeparti, sjølv om me er usikre på Nasjonal transportplan. Det me registrerer, er at det er veldig mange gode, store prosjekt som er på gang i Rogaland, utan at me har teke endeleg stilling til dei. For å nemne to av dei, Rogfast og Ryfast, er dei nesten – ja, Ryfast er vel 100 pst. finansiert av bompengar. Spørsmålet mitt er likevel: Korleis står dei prosjekta i køen, og vil dei fortrengje andre prosjekt, når dei er nesten 100 pst. bompengefinansierte og dekte av brukarane? Korleis vurderer statsråden det? Når det er ein så høg eigendel, korleis blir desse prosjekta stilte opp mot eventuelt andre prosjekt?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:38:24]: No må eg for ordens skuld understreka når det gjeld våren, at ynsket mitt er ikkje berre at etatane legg fram sitt forslag når det gjeld ny Nasjonal transportplan som grunnlag for debattar vidare med fylkeskommunane osv. Våren 2013 blir ein ikkje mindre «höjdare», når Stortinget får moglegheit til å debattera ny Nasjonal transportplan her.

Det er bra at Rogaland planlegg prosjekt som vil binda både fylke og land betre saman. Eg skal ikkje forskottera dei prosessane som skal gå her i denne salen på det, det har eg jo lært i dag, at det er farleg å forskottera for mykje – farleg er kanskje eit litt sterkt ord, men at vi ikkje bør gjera det. Men lat meg seia: Eit prosjekt med ein stor bompengedel står noko tryggare i ein kø enn dei prosjekta som er svært avhengige av statlege midlar.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:39:47]: Det blei nødvendig å ta ein liten runde til, men eg håper han skal bli kort.

Til bl.a. leiaren av transportkomiteen om dette med statlege bidrag: Nesten alle parti er einige om at det må me sjå nærare på. Men eg vil òg seia at når det gjeld Nord-Jæren, har me altså brukt ca. 3 mrd. kr på dobbeltspor og godsterminal, og så har me òg frå Stortinget si side vist vilje når det gjeld bybanen, som Kristeleg Folkeparti prisverdig er oppteke av å få på skjener. Me har altså brukt 6,5 mill. kr òg for å gje eit signal til dei lokale politikarane om at me frå Stortinget si side, inklusiv Kristeleg Folkeparti, ønskjer at me skal gå vidare på det miljøsporet. Det er veldig bra, synest eg, at leiaren i Kristeleg Folkeparti, leiaren i transportkomiteen, er heilt tydeleg i forhold til saka, at han òg meiner, som SV, at ein bybane vil vera veldig gunstig for å løysa dei store trafikkutfordringane som er på Nord-Jæren. Så det set eg pris på. Problemet med den saka slik som ho står i dag, er nettopp å få ho på sporet, etter at Arbeidarpartiet fann ut at dei eigentleg ikkje visste heilt kva dei meinte om bybane lenger. Etter at fylkesordførar, altså tidlegare fylkesordførar, og andre hadde snakka med bl.a. underteikna om at dei var for dette, blei dei plutseleg mot tre dagar før valet. Det var ei forunderleg framferd, og det førte til at den samla gjengen me hadde for bybane, blei svekt. Så no lurer me frå Stortinget veldig på kva som no kjem til å skje.

Så vil eg jo seia at når det gjeld to andre spørsmål som Hareide tek opp, Ryfast og Eiganes, kan det vera at det er visse problem knytte opp mot den siste saka. Sjølv om statsråden no har fått T-skjorte med «Nei til Ryfast» på, er vel gjerne ikkje det nok til at ho blir overtydd om at det er nødvendig. Men det kjem ei eiga sak om dette, og det har me òg skrive, og så kjem ein òg tilbake til Eiganes-saka på eit seinare tidspunkt, som me sjølve har skrive i innstillinga, men som òg statsråden presiserte frå Stortingets talarstol.

Så er eg heilt einig med Kristeleg Folkeparti når det gjeld sykkelsatsing. Me veit at i denne pakken kan det koma ein stamveg mellom Sandnes og Stavanger med tunnel. Det er eit veldig spennande prosjekt, som SV støttar heilt og fullt opp om.

Så vil eg berre med tanke på Rogfast minna representanten frå Kristeleg Folkeparti, altså leiaren i Kristeleg Folkeparti, om at i samband med høgfartsutgreiinga greier me òg ut intercity på Vestlandet, Bergen–Haugesund–Stord, ikkje innom Bømlo, men iallfall har me eit togsamband på Vestlandet under utgreiing.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:43:07]: Jeg må ta ordet for å synliggjøre at det er folk fra Rogaland som har et annet synspunkt enn representanten Langeland og statsråd Meltveit Kleppa, for det er ikke slik at det er et stort folkekrav i Rogaland om å få bompenger. Det er ingen som ser på bompengeringen på Nord-Jæren som en verdi i seg selv. De bomstasjonene er et symbol på politisk handlingslammelse i regjering og i stortingsflertallet, fordi en ikke klarer å dekke det behovet som en har for transport og veier fra myndighetenes side, til tross for at det er myndighetenes ansvar.

De lokale initiativene, som statsråd Meltveit Kleppa gir inntrykk av at dette er, er et symbol på at regjeringen ikke har gjort jobben sin. Det er i praksis en utpressing statsråden tar til orde for når hun sier at dersom du har bompengefinansiering trygt forankret, står du tryggere på kølista enn om du ikke har det. Ja, for alle som vil noe i dette samfunnet, er det et signal om at hvis du ikke gjør slik som regjeringen sier, og innfører bompenger, blir du ikke prioritert. Da er det å si at dette er et lokalt initiativ og ønske, like relevant som å si at det er et kvalitetstegn for norsk helsevesen at folk tegner privat sykeforsikring. Det er nettopp også et symbol på at regjeringen ikke gjør jobben sin i helsepolitikken. Det er ikke et kvalitetsargument i seg selv å ha en privat helseforsikring. Det er ingen som bruker det som statussymbol, men de gjør det fordi de ser at deres liv og deres tid er mer verdt enn den innsatsen regjeringen gjør for å gjøre dem friske hvis de blir syke.

Jeg synes det er litt tragisk at Rogaland, med et blått flertall på stortingsbenken, har en knallrød politiker som prøver å gi uttrykk for hva som er gode løsninger for vårt fylke. Han representerer ikke de løsningene som fylket trenger. Han har nå vaset bort snart åtte år på løsninger som fylket ikke bør ha, men der vi heller ikke får alternativene på plass.

Jeg vil gi ros til Arbeiderpartiet for at de har snudd i bybanesaken og sett hva som er fornuftig bruk av penger. De bør ikke få kjeft for det, de bør få ros for at de har vært løsningsorientert og kastet vekk luftslott.

Det er ikke lyntog Rogaland trenger for å få folk ut av kø, inn og ut av Stavanger by hver dag. Lyntog er en erstatning for folk som skal til flyplassen på Sola, ikke for folk som skal på jobb i sentrum. Det bør vi også ta inn over oss når vi diskuterer dette.

Rogaland er et vekstfylke. Vi har et næringsliv som står på, som er internasjonalt rettet, og som driver med oljeindustri som er enormt lukrativt for landet. Våre ingeniører blir ikke mer produktive av at de må sitte i kø en time ekstra hver dag fordi man ikke får løst disse utfordringene.

Vi har spredt bosetting i fylket. Vi kan ikke ha den samme trikketilnærming eller busstilnærming som man har i Oslo, og som funker i Oslo, rett og slett fordi bosettingsmønsteret er annerledes. Det må vi ta inn over oss. Når vi bygger veier, må vi bygge dem med kapasitet til å ta unna trafikken, ikke sånn som det er gjort på Solasplitten, ved å bygge tofelts vei der det burde vært firefelts, for å spare 10 pst. av utgiftene.

Tone Merete Sønsterud (A) [11:46:24]: Samferdselsdebatter kan brukes til mye. Denne gangen er det helsepolitikken som kommer seilende inn fra representanten Solvik-Olsen. Men til det han brukte hoveddelen av innlegget sitt på, nemlig dette med bompenger, finner jeg grunn til å gi noen kommentarer. For høyest på partiets prioriteringsliste i veipolitikken står altså ikke noe som gagner trafikksikkerheten, ikke noe som bidrar til utvikling av distrikts- og lokalsamfunn, ikke noe som står øverst på næringslivets ønskeliste, og som definitivt ikke kan sies å være ekstra oljepenger til investering i framtidig verdiskaping – nei, det er bompenger det er snakk om, som utelukkende gjør at norske bilister kan bruke noen kroner mer på annet enn privat forbruk og kanskje irritere seg litt mindre. Det er tydelig at dét er den saken Fremskrittspartiet mener er vår største samfunnsutfordring.

Dette bildet forsterkes også av alle de andre bidragene til privatbilistenes privatøkonomi som Fremskrittspartiet stadig kommer med, bl.a. å redusere bensin- og dieselavgiften og å fjerne nybilavgiften. Vi snakker om summer i milliardklassen uten at de faktisk har bygd en eneste meter ny vei.

Det kan virke som om Fremskrittspartiet vil ha oss til å tro at bare de kommer i gang med sitt prosjekt, vil det være satt i gang utbygging av firefelts motorvei over hele landet – bare de kommer til makten. Den astronomiske summen som det vil kreve, framstilles som helt uproblematisk å hente fra pensjonsfondet. Man kaller det bare investeringer, uten å nevne at hver krone som brukes, har den samme effekten på renter og kronekurs, uansett hva man faktisk kaller det.

Så til Fremskrittspartiets kommentar om at regjeringen bygger veier og sender regningen til folket. Til det vil jeg si at med Fremskrittspartiets økonomiske politikk vil Fremskrittspartiet sende regningen til tusenvis av mennesker som i dag jobber i eksportrettet næringsliv, ikke slik at de må betale en sum fra egen lomme, men ved at de rett og slett risikerer å miste jobben. Det er å hefte på en regning. Det er bare ett eksempel på en rekke regninger folk vil kunne få med Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Presidenten: Nå merker presidenten at vi er midt inne i en ordentlig transportdebatt!

Ida Marie Holen (FrP) [11:49:09]: Det er vel en kjent sak i denne salen at vi i Fremskrittspartiet er imot bompenger, så det har jeg ikke tenkt å snakke om. Men jeg vil si noe om disse belønningsmidlene. I innstillingen til saken står det at flertallet ser veldig fram til at Nord-Jæren skal søke om belønningsmidler. Statsråden har også nevnt belønningsmidlene fra talerstolen. Det jeg da vil gjøre, er å sende en advarsel til den styringsgruppen som skal sende denne søknaden, for der ligger det veldig mye pisk og ikke så veldig mye gulrøtter.

Belønningsordningen tildeler altså statlige kollektivmidler basert på bilreduserende tiltak. Det blir også sagt i salen at disse bilreduserende tiltakene kommer etter mye lokalt initiativ. Men jeg vil våge å påstå at det er mye lokal pisk.

Ett eksempel på regjeringens belønningstiltak har vi i Buskerud. Og hør godt etter: Det er faktisk sånn at i Drammen i Buskerud asfalterer de vekk alle busslommer i veiene. Hvorfor gjør de det? Jo, det er fordi folk ikke skal få lov til å kjøre bil, for det dette gjør, er at hver eneste gang bussen stopper og skal ta med seg folk, lager den lange, lange køer etter seg. Jeg håper ikke at man i denne saken utsetter seg selv for akkurat det samme, for det er ikke mye miljø i dette.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:51:05]: Her prøvde jeg å være hyggelig mot Arbeiderpartiet og roste dem for at de snur i bybanesaken i Stavanger, som jeg altså synes er veldig gledelig, men takken for det er altså at vi får en tirade om Fremskrittspartiets politikk, som jeg ikke kjenner igjen, men som åpenbart Arbeiderpartiet har diktet opp og tror på selv. Det sporer dessverre helt av debatten. Jeg synes det er litt trist at Arbeiderpartiet har så svake argumenter mot Fremskrittspartiet at de må vri på vår politikk for å kunne ta til orde mot oss.

Vi vil bruke de skattepengene staten allerede tar inn, bedre. Derfor er det mulig å prioritere både veiutbygging uten bompenger, trafikksikring og rassikring. Hvis representanten fra Arbeiderpartiet hadde lest Fremskrittspartiets alternative budsjett, ville hun sett at dette er prioritert og tallfestet i vårt alternative budsjett – en bedre satsing på alle områder enn det Arbeiderpartiet får til, fordi vi evner å prioritere bedre.

Det er nok å nevne representanten Solhjell fra SV, som i sin bok skrev at denne regjeringen ikke evner å prioritere noen ting på en annen måte, fordi alle i departementene sitter og beskytter det de allerede har, istedenfor å jobbe på tvers av departementene og få til ting bedre. Vårt alternative budsjett har vist at det er mulig å få til. Derfor kan vi frigjøre penger på ett sted for å prioritere f.eks. rassikring, trafikksikring og flere veier bedre.

Det er greit at Arbeiderpartiet vil bruke denne debatten til å forsvare at vi skal bruke bompenger for å øke skattenivået i landet. Det er et ærlig standpunkt fra Arbeiderpartiet. Jeg er uenig i det, men da skal også Arbeiderpartiet være ærlig på at det er det de gjør, og ikke snakke som om skatteinntektene nå er de samme som de var under Bondevik-regjeringen. Dagens regjering får i 2012 over 300 mrd. kr mer i skatteinntekter enn i 2005 – i tillegg kommer bompengeavgiftene.

Så er det òg rart at en hevder at det å bruke noen milliarder kroner mer på vei skaper inflasjon i landet, men når den samme regjeringen nå har gitt 14 mrd. kr mer til Statkraft for å bygge vindmøller, har det altså, per definisjon, ingen effekt. Den logikken forstår jeg ikke.

I denne salen den 9. juni i år vedtok Stortinget fire nye oljeprosjekter som vil generere 90 mrd. kr mer i investeringer i norsk økonomi på fire år – 90 mrd. kr. Det skal altså heller ikke skape inflasjon og press i økonomien. Kan Arbeiderpartiet forklare hvorfor det skaper press i økonomien når en asfalterer vei, men at det ikke skaper press når de bygger oljeplattformer eller vindmøller? Det er ingen logikk i dette.

Det siste argumentet i denne sammenhengen: Bare se på Norges Bank, som nå altså har kuttet renten med ½ prosentpoeng. Den er nå på et nivå som er lavere enn kriseplanen deres. Når en kutter renten, er det jo for å stimulere økonomien, sånn at flere handler og slutter å spare like mye. Hvorfor hadde det da vært så forferdelig hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for å bruke noen milliarder kroner mer på vei? Det blir ikke økt press i norsk økonomi når Norges Bank ser seg nødt til å kutte renten med ½ prosentpoeng for å opprettholde aktiviteten i norsk økonomi.

Arbeiderpartiet bør ta inn over seg realitetene og slutte å la propagandafolk få skrive innleggene.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:54:17]: Jeg er glad for at jeg fikk tid til å få i meg litt kaffe i morges, og det kurerer ganske mye, som vi alle sammen vet.

Det er jo ulike måter å se for seg sitt ideelle samfunn på. Noen mener altså at det er riktig – moralsk, etisk – at man til enhver tid skal bruke alle andres penger for å bygge ut det som i prinsippet er en statlig oppgave.

Noen mener faktisk at bilisten er den nyttigste melkekua vi har i vårt samfunn. Da vil jeg minne om at da NTP 2009–2019 ble vedtatt, ble det også vedtatt at vi skulle bygge ut veier i Norge for ca. 219 mrd. kr. Innenfor den samme tidsrammen – 2009–2019 – innkrever staten av bilistene avgifter, skatter, bompenger, for 700 mrd. kr. Dette er departementets egne tall. Mener man det er riktig at bilistene skal merfinansiere våre veier tre og en halv gang? Nei, tydeligvis ønsker man at de skal gjøre det både fire og fem ganger, for det er jo så godt når alle andre kan betale for de oppgavene som staten har et definert ansvar for. Da snakker vi om en stat som har hatt ca. 140 mrd. kr i overskudd siste år, så det er ikke slik at det er mangel på penger i vårt samfunn.

Men når vi snakker om penger og bruken av dem – og mange ønsker å framstille Fremskrittspartiet som meget uansvarlig – så er det altså slik at i forrige sak vi diskuterte, hadde man en sprekk i budsjettet på 3 mrd. kr. Forholder man seg til våre kampfly, så ligger det an til at det kan bli en sprekk på både 80 og 90 mrd. kr. Så jeg vet ikke hvor vi skal henge ansvarlighetslappen under denne debatten i dag.

Freddy de Ruiter (A) [11:57:09]: Ikke en transportdebatt uten en bompengedebatt, det ser ut til å være regelen her i salen.

Det er for så vidt greit. Men veldig mange av argumentene har vi hørt før, og når Fremskrittspartiet beskylder Arbeiderpartiet og andre for å vri debatten, er det vel i stor grad Fremskrittspartiet selv som har vridd denne debatten.

Da benytter jeg selvfølgelig anledningen til å diskutere politikk ut fra et større perspektiv, for alt henger jo sammen med alt.

Når Fremskrittspartiet kaller bompenger utpressing – skatter og avgifter har de også i stor grad kalt utpressing, historisk sett – kaller vi det for spleiselag. I samme gate snakker ofte Fremskrittspartiet og høyrekreftene – men særlig Fremskrittspartiet – om misunnelse, når vi snakker om fordelingspolitikk. I dette ligger det to vidt forskjellige måter å tenke samfunn på. Fremskrittspartiet har stort sett penger til alt. Men når en kommer i nærheten av makt, og når en begynner å se på realitetene i politikken til Fremskrittspartiet, handler det jo om skattekutt, velferdskutt og en urettferdig politikk.

Fremskrittspartiet er det største bompengepartiet i denne salen, for resultatet av Fremskrittspartiets politikk blir jo bompenger på de fleste samfunnsområder på sikt. Med en privatisering av helsevesenet, av skolen osv., osv., vil det jo tvinge seg fram en egenbetaling – og bompenger – i en helt annen skala enn det bilistene i Norge må betale av bompenger på veiene. Så det som virkelig er bompengepartiet i denne salen, er Fremskrittspartiet. Hvis vi skal ha en utvidet debatt om bompenger, så kan vi godt ta den også. Men for oss handler skatte- og avgiftspolitikken om spleiselag – om å få til ting sammen – og å få til god utbygging av infrastruktur og en rettferdig fordeling av byrdene i så måte.

Så har jeg også lagt merke til i dag at det borgerlige samarbeidet slår sprekker. Her har det gang på gang vært pisket i alle retninger, så hvordan en skal komme til enighet på disse områdene – som bl.a. bompenger er et eksempel på – skal det bli spennende å se. Avstanden er i hvert fall i dag veldig stor.

Bård Hoksrud (FrP) [11:59:58]: Det er ganske fantastisk at foregående taler syntes det var rart at det ble en debatt om bompenger. Det vi faktisk skal diskutere her, er en forlengelse av bompengeordningen for Nord-Jærenpakken i Rogaland. Da er det kanskje ikke så rart, når vi diskuterer bompenger, at det blir en bomdebatt.

Men jeg synes det andre spesielle, som jeg ikke registrerer at noen fra regjeringspartiene prater veldig høyt om, er det statsministeren for en liten tid tilbake sa til NTB: Vi behøver ikke bygge med Offentlig Privat Samarbeid, for vi har penger nok. Jeg gjentar: Vi har penger nok til å investere i infrastruktur.

Det er jo ganske fantastisk at det man stort sett alltid diskuterer, er at bilistene skal betale mer enn det det koster å bygge veien – ja, det er et lite statlig påslag, men med innkrevingskostnader og rentekostnader på toppen blir kostnadene høyere for bilistene enn det det faktisk koster å bygge veien.

Så hører jeg ordet «spleiselag». Spleiselag er hvis vi sammen blir enige om at du putter på så mye, og så putter jeg på så mye. Men stort sett, med de proposisjonene som kommer til Stortinget nå, er spleiselaget sånn – og det er kanskje i god sosialdemokratisk ånd – at det er hyggelig at du er med, men vi tar alle pengene dine, og så må du betale hele regningen.

Når jeg hører statsråden skryte av det lokale initiativet, var det det lokale initiativet til for inntil et halvt år eller knapt ett år siden. Nå er det jo blitt sånn, når nye lokalpolitikere har overtatt styringen i kommunene fordi velgerne ikke vil fortsette med den statlige utpressingen som de opplever, at man faktisk med lokalt initiativ sier nei til bompengeprosjektet. Da sier den samme staten, med statsråden i spissen: Hvis dere ikke gjør som vi sier, kommer vi og tar pengene deres, og så putter vi dem inn i noen andre nye prosjekter. Det er ikke lokaldemokrati eller lokale muligheter. Statsråden har gjort det overfor Alta. Arbeiderpartiets fraksjonsleder i transportkomiteen har i hvert fall sagt klart fra til Alta kommune at hvis ikke dere går for bompenger, får dere ikke noe. Statsråden har sagt det til Harstad, og statsråden har vel også sågar med hensyn til belønningsordningen sagt det til Kristiansand: Hvis dere ikke innfører rushtidsavgift, tar vi fra dere de 60 mill. kr.

Det er ikke spleiselag eller lokalt initiativ. Det er statlig utpressing – som jeg synes man ikke bør drive med. Denne pakken her viser også det. Her skal man altså bruke 160 mill. kr, ikke til å bygge én eneste meter vei, men for å kreve inn penger og flå bilistene.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:03:11]: Det var eigentleg representanten Ketil Solvik-Olsen, ein utflytta rogalending, som fekk meg til å ta ordet, for han kalla meg personleg den raude faren, og det set eg jo pris på å bli kalla. Men då er det viktig for meg at eg faktisk har eit politisk prosjekt, og det prosjektet er ikkje å ta doktorgrad i syting, sånn som representanten legg opp til. Det er faktisk å få ting gjort. Derfor blir eg nøydd til å spørja representanten – den no framståande, høgverdige representanten frå Framstegspartiet – om kva han har fått til for Rogaland. Eg kan seia at eg iallfall har levert 3 mrd. kr til jernbane og har levert masse pengar til veg, til rassikring. Kor mykje har Framstegspartiet fått til, sidan dei syter sånn over det den raude faren har fått til?

Så er det ein annan ting som er interessant. Framstegspartiet sit nemleg i posisjon på Nord-Jæren og i Rogaland. Dei er i fleirtal. Der sit dei og driv inn bompengar dag etter dag – stakkars utsette bilistar blir flådde av Framstegspartiet dagleg, med deira vilje, i fleirtal. Og så kjem han her og kjeftar på meg! Kva i alle dagar er dette, Solvik-Olsen? Du er den fremste pengeinnkrevjaren sjølv, med ditt eige parti i spissen, og så kjeftar du på meg. Nei, eg synest at den nye, komande mannen i Framstegspartiet bør avgrensa seg frå talarstolen i Stortinget. Eg registrerer at han omfamnar Arbeidarpartiet, mens det eg trudde Siv Jensen hadde sett han til, var å omfamna Høgre. Det har ikkje Framstegspartiet gjort i dag.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Selv om man er aldri så engasjert, skal all tale rettes til presidenten.

Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:05:37]: Det er ikke lett for representanten Langeland å følge med i virkeligheten, for én ting er at vi sitter med en fylkesvaraordfører som har hatt sin posisjon i to måneder, en annen ting er at vi fortsatt er motstandere av bompengering. Vi får altså ikke flertall fordi Høyre og andre vil ha bompengene.

Men det er riktig hyggelig å høre at Langeland med sin logikk har satt seg selv i posisjonen som en av Norges fremste forkjempere for å være med i NATO og for å opprettholde EØS-avtalen. (Munterhet i salen). Det må jo være konklusjonen på dette. Jeg konstaterer også at velgerne i Rogaland i valg etter valg har sagt at de ønsker mer Solvik-Olsen-politikk på Stortinget, og de ønsker mindre Langeland-politikk. Så kanskje bør representanten Langeland snart ta hintet og gjøre som velgerne i Rogaland vil, istedenfor sånn som han vil, for han får ikke til de resultatene folk i Rogaland ønsker.

Så er det interessant å høre at en sier at bompengefinansiering er et spleiselag. Hvis en hadde brukt det samme prinsippet for kommunal saksbehandling, at den som betaler mest, får saken sin først behandlet, hadde en blitt buret inne.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:06:46]: Eg føler eit behov mot slutten av denne debatten for å trekkja han tilbake til det som denne saka eigentleg handlar om. Det er faktisk slik – dette er til representanten Bård Hoksrud – at Prop. 28 S er eit eksempel på eit lokalt og regionalt initiativ som er vorte følgt opp. Det har føregått eit transportplanarbeid på Nord-Jæren heilt sidan vedtaka i 2001. Her har kommunar, fylkeskommunen og staten samarbeidd om gode løysingar og har fått lagt noko på plass i forkant som gjer at ein har fått betre framkomst og betre miljø, men det gjenstår altså mykje.

I motsetnad til Framstegspartiet held regjeringa seg til nokre rammer som vi meiner er trygge for norsk økonomi år for år. Derfor har ikkje vi, slik som Framstegspartiet, uavgrensa med midlar. Men eg synest – når vi skal telja opp så langt – at vi har fått mykje godt på plass, både av enkeltprosjekt og av kollektivtiltak, og vi skal leggja til rette for meir av begge delar. Men i dette tilfellet ber heile proposisjonen preg av det samarbeidet som er. Frå kommunane sine noko ulike syn har fylkeskommunen samordna dette og sendt ein søknad til Stortinget. Det er korkje utpressing eller andre sterke uttrykk som er hovudpoenget med denne proposisjonen; det er faktisk å imøtekoma Rogaland fylkeskommune og den søknaden dei kjem med for å løysa nokre nye vegprosjekt, gang- og sykkelvegar, og kollektivprosjekt.

Eg er glad for den breie tilslutninga som er til denne saka i dag.

Presidenten: Neste taler er representanten Hallgeir H. Langeland, som er sakens ordfører og dermed får 3 minutters taletid. Deretter Bård Hoksrud.

Hoksrud, vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:09:42]: Ja, eg kan jo òg ytra meg på vegner av Hoksrud, viss det er ønskeleg!

Eg ser at no har Framstegspartiet teikna seg veldig på talarlista, og det betyr at fredagen kan bli dryg, så då trur eg at eg skal setja ned temperaturen litt for eigen del og koma tilbake til nokre viktige punkt som gjeld denne pakka. Det gjeld altså noko som ein blir bedd om lokalt – å vera med og utvikla Nord-Jæren for meir miljøvenleg transport, få resultat for syklistar og få til ting, slik at næringslivet kan tena meir pengar, f.eks. ved at dei må stå mindre i bilkøar. Der er SV det fremste næringslivspartiet i Rogaland òg, for dei ønskjer seg slike løysingar som får godset til å gli og bussen til å kjøra, samtidig som ein altså får til heilt konkrete resultat med milliardar av kroner til toget på Nord-Jæren – mens Framstegspartiet, så vidt eg veit, ikkje har klart å hosta opp ei einaste krone.

Men det er heilt riktig som Ketil Solvik-Olsen seier: Framstegspartiet var ved det siste valet det største partiet. Det er det neppe no, for eg trur veljarane òg begynner å leite etter resultat. Det held ikkje berre å vera veldig god og ha høg utdanning i syting – det er liksom ikkje nok for veljarane på lang sikt. Ein må levera resultat.

No ser eg at det sit ein her frå Framstegspartiet som har levert resultat – under Bondevik II-regjeringa – nemleg representanten Kenneth Svendsen. Ikkje mindre enn tre vegkryss klarte han å hosta opp i løpet av eitt budsjett. Så det viser seg at det er fullt mogleg å få til!

Men eg registrerer at frå Framstegspartiets nye mann i finanskomiteen blir det ikkje levert resultat for Rogaland. Eg har fortstått det slik at det er veljarane i Rogaland som bestemmer kven som blir valde, og at det ikkje er Ketil Solvik-Olsen, sjølv om han har høg utdanning. Men det kunne høyrast slik ut då han sa at eg måtte retta meg etter befolkninga i Rogaland, som vel meg. Men det er faktisk slik at i motsetning til Ketil Solvik-Olsen, er eg gjenvald fire gonger på Stortinget – på tross av at eg står for desse knallraude standpunkta som Ketil Solvik-Olsen søv dårlig av om natta.

Oppsummert vil eg seia: Det er bra for Nord-Jæren at Framstegspartiet administrerer, med hard hand, ei grå bompengepakke som flår bilistane fleire gonger kvar einaste dag, og at det ikkje har noka betyding berre ein kjem til makta. Så er ikkje politikken ein stod for før ein kom til makta, viktig. Det har sjølvsagt òg SV merka på nokre område, som Ketil Solvik-Olsen pent påpeika, f.eks. i forhold til NATO. Men eg registrerer at Framstegspartiet sitt prosjekt om å kutta bompengar ikkje gjeld når ein får makt lokalt, slik som i Rogaland.

Bård Hoksrud (FrP) [12:13:07]: Først må jeg si til representanten Langeland, som er veldig opptatt av hva representanten Ketil Solvik-Olsen får til og ikke får til, og at han ikke leverer resultater. Men det er vel slik at den klimapolitikken som Ketil Solvik-Olsen forfekter, er den klimapolitikken som kommer til å bli den gjeldende, noe representanten Langeland kanskje ikke er like fornøyd med.

Ved siste stortingsvalg – for å gå litt tilbake til den debatten – hadde Fremskrittspartiet 26 pst., og SV hadde 4 pst. Så det er kanskje slik at velgerne i Rogaland vil ha mer FrP-politikk og mindre Langeland-politikk. Så kommer man altså på talerstolen her og sier at dette er lokalt initiativ, at kommuner og fylkeskommuner – og alle – har vært med dette. Kjempeflott! Jeg tror ikke bilistene flyr rundt i fakkeltog og synes det er kjempebra at de skal flås med enorme bompengeutgifter, ekstra skatt, og 160 mill. kr bare for å kreve inn pengene, som ikke går til en eneste meter vei eller noe annet. Det er ganske spesielt at man må betale så mye for ikke å få noen ting, i tillegg til alle renteutgiftene som de blir pålagt.

Så tenker jeg, når noen her sier at vi må samhandle, gjøre ting sammen, vi må ha spleiselag og alt mulig: For noen få dager siden hadde Aftenposten et oppslag om at i løpet av fem dager skulle Utenriksdepartementet svi av 8 mrd. kr på bistand. Det er mer enn alt vi skal bruke fra staten på riksveiinvesteringer hele neste år. Jeg synes jo det er litt spesielt, når man sier at det ikke er penger og det er ikke måte på – det er penger hvis det er politisk vilje til det man vil bruke penger på.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett er helt innenfor handlingsregelen, så alle argumentene som statsråden brukte her på talerstolen i stad mot Fremskrittspartiet om at vi hadde noen andre penger enn andre, er bare tull. Men det handler om hva man prioriterer, og hva man vil bruke penger på. Ja, der er det en forskjell på den regjeringen som sitter nå, og Fremskrittspartiet.

Et annet eksempel det er greit å bruke siden statsråden er fra Rogaland, er Solasplitten. Der bruker man altså masse penger, og bilistene må betale masse penger for å bygge en tofeltsvei som det hadde kostet 10 pst. mer å bygge som en firefeltsvei. Da ønsker man kø, kork og kaos og ikke løsninger som gjør at bilistene kan komme fram. Man kunne gjort det med en liten ekstra kostnad og slik sørget for en god trafikal løsning og sørget for at folk kom til og fra jobben på en rask og effektiv måte. Det er også miljøvern.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:16:00]: Jeg satt på kontoret mitt og ante fred og ingen fare og hadde bestilt et tidlig fly hjem, men det må jeg ombestille. Det som fikk meg til å ta ordet, var Freddy de Ruiters innlegg om at Fremskrittspartiet hadde ansvaret for at det ble bompenger, at vi skulle privatisere helsevesenet, osv., osv. Det er vel vi som har skylden for all uro i verden også, hvis han får fortsette med dette.

Jeg hører så sakens ordfører legge fram at jeg har fått tre veikryss på Fauske. Nei, jeg har ikke fått tre veikryss på Fauske, jeg har fått helt ny vei tvers gjennom Fauske – og, vet du hva, uten fem øre i bompenger! Siden SV kom inn, har man altså hatt tre nye prosjekter i området rundt oss – alle med bompenger – 80–90 pst. betalt av bilistene. Så prater han om samhandling og spleiselag. Spleiselag! Bilistene betaler inn 60 mrd. kr i avgifter for å bruke bilen, pluss at de rød-grønne tar inn 6 mrd. kr i bompenger i tillegg, og bilistene betaler altså 80–90 pst. Og det er et spleiselag! Så var det om lokal enighet. Vel, det var lokal enighet før valget om at man skulle ha en veipakke på Helgeland. Velgerne sa så sitt: Det vil vi ikke. Hadsel og Vefsn har nå gått ut av den veipakken, de vil ikke ha den veipakken. Nå reiser altså statsrådens forlengede arm, veisjefen, rundt i disse kommunene og på en måte tvinger og presser igjennom at de skal inn i veipakken igjen – ellers får de ikke veier. Hvem sitt ansvar er det å bygge veier i dette landet? Er det bilistene, eller er det staten? Man legger ansvaret over på bilistene. Det er helt uakseptabelt.

Så prater man om at man ikke har penger nok, man prater om press i økonomien hvis man bruker penger. Hvorfor tror dere Norges Bank setter ned renten? Er det for å få mindre aktivitet i Norge? Nei, det er for å få mer aktivitet i Norge. Og hva gjør staten? De vil ikke bruke penger på veier. Vi kunne altså ha økt aktiviteten til neste år, vi kunne økt aktiviteten så mye at man hadde sluppet å sette ned renten. Men saken er at det vil ikke Stortinget. De vil ikke bruke mer penger. De har hektet seg opp i at vi skal ha skattenivået fra 2004. Istedenfor å øke skattene øker man bompengene – som i realiteten er en skatt – slik at skattenivået i Norge er langt over 2004-nivå. Som om ikke det skulle være nok, har man gitt beskjed om at kommunene kan øke eiendomsskatten – igjen for at staten skal slippe unna. Men skattene skal opp.

Når skal dette slutte? Jeg lurer. Jeg gleder meg til det blir valg igjen.

Freddy de Ruiter (A) [12:19:01]: Når jeg hører Fremskrittspartiets voldsomme engasjement og høye stemmebruk når det gjelder bompenger, tenker jeg: Tenk om Fremskrittspartiet kunne engasjere seg like mye i urettferdigheten ute i verden! Men da får en svar fra representanten Hoksrud, for da kommer den vanlige fremskrittspartivisa om at det er de aller fattigste i verden sin skyld, og at det er overfor dem vi i tilfelle skal kutte, hvis vi skal bruke mer penger til vei og andre ting i våre budsjetter. Det er et av de få områdene som Fremskrittspartiet faktisk kutter på, det er til de aller fattigste.

Jeg tror vi skal være stolte av at vi har verdens beste land å bo i. Jeg tror vi skal være stolte av at vi bruker mer penger enn noensinne på velferd i dette landet. Det gjør vi fordi vi fordeler godene godt, og fordi vi har et spleiselag. Fremskrittspartiets samfunnsmodell er helt annerledes – ja. Til representanten Svendsen: Ja, det vil sannsynligvis bli en mer usikker verden med Fremskrittspartiets politikk – både sikkerhetspolitisk, miljøpolitisk og bistandspolitisk. Ja, det er ingen som helst tvil om det. Det vil skape større konflikter. Jeg tror vi kan være stolte av den samfunnsmodellen vi har i Norge. Fremskrittspartiet vil noe helt annet.

Jeg registrerer òg at representanten Svendsen tok ordet på grunn av mitt innlegg. Da kan jeg gjerne gjenta det: Ja, Fremskrittspartiet er Norges største bompengeparti. Ja, Fremskrittspartiets privatisering av en rekke velferdsområder vil tvinge fram en egenbetaling for veldig mange tjenester – slik som vi ser i andre land – som er noe helt annet enn de usle, små bompengene en betaler for å kjøre på veiene i Norge i dag. Da snakker vi virkelig om store bompenger. Det er urettferdig politikk, det er bompengepolitikk på det mest usosiale. Det er Fremskrittspartiets samfunnsmodell. Så – ja, Fremskrittspartiet er det fremste bompengepartiet her i salen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:21:25]: Eg skal prøva – eg ser det er ingen fleire som har teikna seg – å berre takka for ein konstruktiv debatt – å nei, der kom det ein Frp-ar, ja!

Eg skal vera veldig kort. Framstegspartiet sit i posisjonar rundt omkring i heile landet. Dei administrerer bompengar like godt som SV over heile landet. Dei er med på å driva inn desse pengane som dei er så veldig imot. Eg konstaterer at Kenneth Svendsen gjerne må hissa seg opp og klaga på at han ikkje når flyet, men eg konstaterer òg at debatten viser at det blir lette forhandlingar mellom Høgre og Framstegspartiet i regjeringsforhandlingane i 2013. Det har denne debatten tydeleg illustrert med det tonenivået og den saklegheita som Framstegspartiet legg seg på i debatten. Samtidig ser eg at når verkelegheita er der, når makta er der, har ein ingenting imot å driva inn pengane frå dei bilistane ein prøver å beskytta. Når ein kjem i posisjon, er all denne retorikken som ein produserer i salen her i dag, borte vekk.

Eg trur at Nord-Jæren no kan få eit opplegg som kan forbetra trafikksituasjonen for alle bilistane, gjennom at me satsar meir på kollektivtransporten og satsar meir på sykkel. Eg konstaterer at det Framstegspartiet legg vekt på, ikkje er løysingane for Nord-Jæren, men at ein bruker bompengar for å løysa problema på Nord-Jæren – det er det ein legg vekt på. Det er ingen visjonar om korleis ein skal forandra Noreg, slik ein seier i partiprogrammet sitt – det hadde vore interessant å høyra om det faktisk var nokre politiske løysingar òg.

Eg avrundar for min del med å takka for denne debatten og ønskja Framstegspartiets representantar i fylkesting og kommunar lykke til med inndriving av bompengar – det er kjekt å sjå at dei kan handtera den jobben òg.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at jo flere treminuttere, jo senere blir nok flyavgangen for både Kenneth Svendsen og Hallgeir H. Langeland.

Arne Sortevik (FrP) [12:23:47]: Bare noen korte merknader:

Arbeiderpartiet er egenandelenes parti, et parti som sikrer tydeligere og tydeligere klassedeling. På en rekke av de samfunnsgodene de skryter av, lar de betalerne slippe frem. Det er Arbeiderpartiets egenandelsfilosofi.

Så snakker representanten de Ruiter også om «de små, usle bompengene». La oss et lite øyeblikk oppsummere: Fra og med høsten 2005 og til og med de to prosjektene som nå er vedtatt, hvor det ligger bompenger i, er den ekstra skatteregningen fra denne regjeringen til landets bilister – og også til landets næringsliv, for de er jo med og betaler dette – på 100 mrd. kr. Summen av alle de prosjektene som nå er godkjent av alle bompengetilhengerne i Stortinget, og da hører jo dessverre også Høyre og Kristelig Folkeparti med – iallfall så langt – på 100 mrd. kr. Bilistene må betale bortimot 25 mrd. kr for å samle inn penger. De får altså ikke én meter vei før de har betalt 25 mrd. kr, og da er det 75 mrd. kr igjen. Det er en formidabel ekstra skatteregning som det er forståelig at regjeringen ønsker minst mulig oppmerksomhet rundt og minst mulig opplysning ut om.

Dagens system for finansiering av infrastruktur i Norge er meningsløs. Det er ikke mitt uttrykk, men flere og flere av dem som har mer greie på samfunnsøkonomi enn det jeg har, ytrer seg slik. De sier at den ordningen vi har i vårt land, og som administreres iherdig av denne regjeringen, er meningsløs. Vi har penger i bøttevis til å investere og ruste opp infrastrukturen vår, vi har en økonomisk situasjon som alle land omkring oss misunner oss, og de skjønner mindre og mindre av at vi ikke klarer å koble alle de store investeringsbehovene vi har for å få Europas beste veinett og Europas beste jernbanenett på plass med statlig finansiering. Det vil gi god samfunnsmessig avkastning, og det vil gi konkurransekraft og økt verdiskaping i hele landet, om vi hadde klart å gjøre det. I stedet fortsetter regjeringen med en meningsløs modell for finansiering av infrastruktur. Derfor er det all mulig grunn til å se frem mot neste valg.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:26:49]: Jeg må få ned pulsen litt.

Det som fikk meg til å ta ordet her, er saklighetsnivået som Freddy de Ruiter legger for dagen her. Her ramser han opp i hopetall at vi ønsker privatisering av velferdsgoder. Jeg vil gjerne at Freddy de Ruiter nevner noen eksempler på at vi ønsker private løsninger. Vi ønsker konkurranseutsetting, men vi ønsker ikke private løsninger.

Han nevner at vi kommer til å øke egenandelene. Vel, det er jo vi som foreslår å redusere de egenandelene som Freddy de Ruiter og Arbeiderpartiet øker.

Så nevner han u-hjelp. Her ønsker vi å gjøre investeringer i u-land så de kan handle med oss. Det er akkurat slike ting som har brakt Sør-Korea ut av fattigdom, og som er på god vei til å bringe Kina og India ut av fattigdom. Det ser vi virker.

Så gjør han et poeng av at vi kommer til å være med på å øke konfliktnivået i verden. Jeg går ut fra at han da sikter til vårt ønske om fortsatt medlemskap i NATO, og at han legger det til grunn, det som hans kamerat i SV ønsker å gå ut av. Så det er vel slik at han ønsker det.

Jeg skal ikke si noe mer enn bare å slå fast at Freddy de Ruiters siste innlegg er et tydelig bevis på at skolepolitikken har vært mislykket. (Munterhet i salen.)

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [12:28:30]: Så var det det med saklighetsnivået.

Jeg skal svare på utfordringene – jeg skal ta et par samfunnsområder nå raskt.

Skolesektoren: Fremskrittspartiet åpner for full privatisering. Alle kommersielle aktører som ønsker å komme til på skoleområdet, får lov til det. De var imot da vi lagde begrensinger i den nye privatskoleloven. Skolene skal få lov til å ta inn så mye skolepenger de vil – det er også Fremskrittspartiets politikk, det har vært flere runder om det også her i salen.

Det samme med eldreomsorgen: Vi ser en rekke kommuner med blått flertall som ønsker å privatisere og bygge private sykehjem, drifte de privat osv., med kommersielle aktører. Det er ikke det at det er ulovlig i dag, men en ser en akselerasjon av det.

Vi har penger i bøttevis, sies det, og en gleder seg til neste valg. Jeg er ikke så sikker på at Høyre gleder seg til neste valg i så måte, hvis Høyre skal samarbeide med Fremskrittspartiet, som skal fjerne bompenger og gjøre alt det de sier de skal gjøre, i forhold til å bruke penger i bøtter og spann.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [12:29:54]: Jeg tror at i motsetning til meg, tror representanten Freddy de Ruiter at bare det er staten som styrer det, at det er i statlig eller offentlig regi, så blir alt bra. Mitt utgangspunkt er faktisk at det at elevene kan få velge, gjør at skolene blir best mulig, enten de er private eller offentlige. Det at bestemor eller bestefar kan få lov til å velge, gjør at man faktisk skjerper seg og gir det beste tilbudet. Jeg trodde det faktisk var sånn at det var tilbudet som var det viktige.

Dette er langt på utsiden av det vi egentlig diskuterer nå, nemlig bompengepakken på Nord-Jæren – og det er vel egentlig sånn at da skal alle innleggene dreie seg litt om det. Jeg vil i hvert fall minne om at istedenfor å kaste bort 160 mill. kr – som representanten Freddy de Ruiter synes er greit – på denne pakken skulle man brukt dem til å gi skikkelige helsetjenester eller skoletilbud til mange elever.

Presidenten: Presidenten har faktisk vært i tvil om – helt siden hun kom inn salen – hva som er tema i denne debatten.

Representanten Kenneth Svendsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:31:11]: Det siste innlegget til Freddy de Ruiter er nok et bevis på en mislykket skolepolitikk. Han snakket om private skoler. Ja, det stemmer: Vi ønsker private skoler betalt av staten – stykkpris. Han snakket om private sykehjem. Ja, det ønsker vi også – i konkurranse og betalt av staten. Det betyr ikke privatisering. Det betyr konkurranseutsetting. Så her har skolen mye å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.