Mette Hanekamhaug (FrP) [15:35:45]: Først av alt vil jeg benytte anledningen til å takke for en veldig god skoledebatt som vi nettopp har hatt. Det ble litt hett her på slutten, og det er jo alltid spennende, men jeg synes det var bra at saksordføreren avsluttet med å påpeke den store enigheten som faktisk foreligger i denne saken. For det er stor og bred enighet om flere av de viktigste punktene, bl.a. fokus på tilpasset opplæring, praksisretting av fag og det å følge opp elevene på en best mulig måte og sørge for en undervisning tilpasset deres nivå.

Det er viktig å vise at Stortinget står samlet om flere viktige tiltak overfor Skole-Norge nå framover, for vi har en utfordring i den norske skolen. Mye er bra, men mye kan bli bedre. Derfor må vi sørge for størst mulig og best mulig faglig utvikling av skolen. Vi må også tenke på at det er dagens ungdom, de som går på barneskolen, på ungdomsskolen og på videregående skole, som skal styre og leve i dette samfunnet de neste 20, 30, 40 årene. Da er det er viktig at vi legger til rette for at de faktisk gjøres i stand til dette på best mulig måte, både gjennom faglig oppnåelse og mer sosiale ferdigheter.

Steve Jobs sa en gang:

«Innovation distinguishes between a leader and a follower.»

Jeg mener at Norge bør være en leder i verdenssammenheng. For vi konkurrerer ikke lenger med nabogården og nabojordbrukeren om å dyrke best mulig poteter eller flest mulig grønnsaker og selge dem på markedet. Dagens samfunn er stadig mer preget av et internasjonalt konkurransesamfunn, der vi konkurrerer om best mulig teknologi, framtidsutvikling og kompetanse. Vi er i konkurranse med land som India, Kina, Tyskland, USA og andre. Det er nettopp her vi må sette inn støtet, og det fordrer en god skole. Det fordrer at elevene våre settes i stand til å følge med i denne utviklingen – blir ledere i årene som kommer. Da trenger vi en stødig kurs, og vi trenger en god skole.

Vi vet at mye av forutsetningen for en god skole er gode, motiverte og faglig dyktige lærere. En god lærer kan defineres på veldig mange måter, alt ut fra hvem som skal definere det. Men to hovedområder avgjør hva som er en god lærer. Det ene er det faglige – den gode faglige kompetansen og bakgrunnen lærerne har, også den sosiale kunnskapen og ferdighetene lærerne viser overfor elevene sine. Når det kommer til det faglige, har vi i Fremskrittspartiet tatt til orde for bl.a. en femårig lærerutdanning og å heve statusen og lønnen i læreryrket, nettopp for å rekruttere de beste lærerne. Men det går også på det personlige planet. Personkjemien mellom lærer og elev er veldig viktig. For å kunne vurdere den – få fram hvordan den kommer fram på beste måte – er det viktig å lytte til hvordan elevene opplever denne kjemien.

Enkelte skoler, bl.a. Batnfjord skule, har latt elevene få mulighet til å delta i ansettelsesprosessen av lærere og komme med innspill om hva de mener. I intervju med disse elevene sa de at de så på det som et privilegium. De tok det å bli med på dette veldig seriøst og så på det som en viktig del for å få gode, dyktige lærere. Sandvika videregående skole er et annet eksempel. Der har man en egen testundervisning for de få søkerne som er igjen etter en utsilingsprosess. Elevene får være med i beslutningen når det gjelder de siste lærerne. Lærerne skal gjennomføre en testundervisning for elevene med andre lærere og skoleledelsen til stede. De skal holde en skoletime, der de ved vurderingsskjema blir vurdert av skolelederen, andre lærere – og også av elevene på bl.a. evnen til å kommunisere med elevene, god formidlingsevne, sammenheng i undervisningen og evne til å lede en klasse. I forbindelse med omtale av denne saken ble en av disse lærerkandidatene – søkerne – intervjuet om hva hun mente om dette. Hun sa at hun hadde stor tro på en slik framgangsmetode i ansettelsesprosessen. Hun uttalte:

«Jeg gikk til dette med like stort alvor som et vanlig jobbintervju. Elevene er jo mine kunder eller brukere.»

Rektoren understreket også at resultatene fra elevenes vurderingsskjema er en del av en større vurdering av jobbsøkerens kvalifikasjoner. Han mener at rekruttering av gode lærere til skolen er noe av det viktigste de kan drive med, og de var ikke redd for at dette skulle skremme noen fra å søke.

Utdanningsforbundet har uttalt seg litt kritisk om en slik ordning, fordi elevene ikke har den faglige kompetansen som kreves for å ansette lærere. Det er heller ikke meningen. Det er ikke meningen at elevene skal sitte og ta den avgjørende beslutningen om hvilke lærere som skal ansettes. Hele poenget er at i en ansettelsesprosess må det for dem som skal ansette personale – skoleledelsen – være best å få flest mulig innspill, et best mulig grunnlag for å ta beslutningen om hvem de skal ansette. Da er elevenes vurdering én av mange viktige indikatorer i denne beslutningen.

Samtidig har jeg lyst til å understreke et annet viktig moment som kanskje ikke har vært nevnt tidligere i omtale av denne saken, og det er en av utfordringene vårt demokrati står overfor i dag. Det er en kjensgjerning at deltagelse ved valg, deltagelse i politikken – deltagelsen i demokratiet – er stadig synkende, både i den voksne befolkningen og blant ungdom. Det er utrolig vanskelig å få ungdom til å engasjere seg og delta i samfunnet, mye vanskeligere i dag enn det var tidligere. Jeg tror at å la elever få se at de blir tatt på alvor – la dem få delta i en demokratisk beslutningsprosess som dette er – vil stimulere til økt engasjement. Det viser at dersom man er engasjert, dersom man gjør en innsats, og dersom man bidrar til konstruktive tilbakemeldinger i en slik prosess, blir man også hørt. Det at elevene deltar aktivt i sin hverdag og i utformingen av sin skolehverdag, tror jeg sender et viktig signal til elevene, både om at vi tar dem på alvor og at det nytter med engasjement.

Vi i Fremskrittspartiet ønsker ikke å tvinge alle skolene til å gjøre det slik. Vi ønsker rett og slett å åpne for muligheten, slik at kanskje flere skoler ønsker å ta i bruk en slik metode. Det er som sagt ikke noe i dag som hindrer det. Vi ser at det er enkelte skoler som har tatt dette i bruk.

Intensjonen med denne interpellasjonen er å utfordre kunnskapsministeren på hvordan vi kan sende positive signaler om en slik ordning, kanskje få flere skoler og skoleledelser til å ta den i bruk – se på dette som nyttig og konstruktivt, se at det for elever, lærere og skoleledelse kan bidra til økt kvalitetssikring – og at de som blir ansatt i disse rollene, fungerer og passer der. Så det jeg håper å få ut av denne interpellasjonsdebatten, er at vi spesifikt diskuterer om dette er en gunstig ordning, eventuelt sender positive signaler ut til Skole-Norge om at flere kan ta dette i bruk. Men det er også en generell tilnærming til hvordan vi kan styrke elevmedvirkningen i norsk skole, som vi mener er utrolig viktig å få til fra i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:44:41]: Jeg takker for en interessant interpellasjon, og jeg forstår representanten Mette Hanekamhaug dit hen at hun ikke ønsker noen endringer i lov- og regelverk og de faktiske ansvarsforholdene rundt ansettelser, men ønsker å reise debatten om hvordan elevdemokratiet og elevmedvirkning generelt sett kan styrkes i skolen, og hvordan man kan nyttiggjøre seg den kompetansen, de vurderingene, elevene har når det gjelder utviklingen av hva som er god læring, og hva som er rekruttering av gode lærere.

Det kan tenkes at vi er uenige på et eller annet punkt i dette, men la meg si at mitt utgangspunkt er at det er avgjørende viktig at vi hele veien klarer å utvikle hvordan man kan invitere elever til å være med på å påvirke sin egen skolesituasjon. Men utgangspunktet er jo at det er kommunene som har ansvar for å ansette rektorer og lærere i kommunene, og det er fylkene som har ansvaret for å ansette rektorer og lærere i fylkene. Det er de, som arbeidsgivere, som har styringsrett og styringsplikt, og som har plikt til å følge opp sine ansatte lærere og gi tilbakemeldinger, og eventuelt, hvis det er noen som er malplassert i jobben sin, gjøre den jobben som skal til for at de kan omplasseres på annet vis.

Selv om man skulle finne bedre måter som elevene kan medvirke på med hensyn til å vurdere hva som er god læring eller hvordan gi tilbakemelding til elevene, må vi aldri komme dit at vi later som om elevene har et ansvar som de ikke har. Det er skoleeierne som har ansvaret. Det er rektor på skolene som har ansvaret for å følge med på lærerne, og det er ikke sånn at vi på en måte kan lage en «liksomoppfatning» av hva slags makt eller rett elevene har, som gjør at de påføres et ansvar de i utgangspunktet ikke har.

I opplæringsloven er det ikke intensjonen at elevene skal engasjeres på det området som dreier seg om ansettelser. Det er etter min oppfatning også helt klart at det fortsatt bør være kommunens ansvar. Det er også sånn at det er lov- og avtaleverk som avgjør hvilke framgangsmåter man skal ha i forbindelse med hvordan man rekrutterer lærere til skolen. Det er selvfølgelig sånn at partene i arbeidslivet også må være enige om hvordan man går fram i denne type saker.

Når det er sagt, synes jeg at det er interessant å tenke seg følgende: Elevene tas med på råd i diskusjon på skolene om hva slags kompetanse man ønsker, før man utlyser stillinger og skal tilsette nye lærere, og man går etter for å se på: Hva er det vi nå trenger av kompetanse blant lærerne for å styrke hele læringsmiljøet på vår skole?

Så stiller jeg spørsmål ved om det er praktisk mulig for en gruppe elever å være med på intervjuer av enkeltlærere, som i tilfelle skulle komme i tillegg til de vanlige ansettelsesintervjuene. De fleste skoler har sikkert ganske mange ledige lærerstillinger som skal besettes. Mye av det arbeidet foregår i løpet av sommeren, og det blir krevende å se for seg at elevene skal ha noen direkte rolle i intervjuer av konkrete kandidater. Det vil også være sånn at vi da veldig fort kommer inn på spørsmål som har med taushetsplikt å gjøre. Jeg er uenig i representanten Hanekamhaugs innfallsvinkel hvis hun mener det skal være en arena der man tester ut personkjemi, for en lærer som har 20, og kanskje 30, elever i klassen, vil ha ulik personkjemi med ulike elever. Læreryrket er en profesjon, og vi må være på jakt etter dem som kan utøve sin profesjon og få fram de kvalitetene og den kompetansen en har. Det vil også være mange tilfeller der det ikke nødvendigvis er de lærerne som gir det mest populære førsteinntrykket hos elevene, som er de beste lærerne for en jobb. Så jeg er opptatt av at lærerne behandles med profesjonalitet når de søker en stilling, at det er kompetansen de har, som skal avgjøre, men at vi også kan klare å få diskusjonen over på hvordan man da skal bringe diskusjonen videre med tanke på at lærere får tilbakemeldinger.

Vi har mye i besvarelsen fra Elevundersøkelsen som kan være viktige tilbakemeldinger å bruke i diskusjonen på den enkelte skole om hva som er godt læringsmiljø, og hva som ikke er det. Når Elevundersøkelsen har stor oppslutning blant elevene, vil det også være mulig å bruke dette når det gjelder å konkretisere tilbakemeldinger til lærerne. Jeg tror Elevundersøkelsen brukes for lite i tilbakemeldinger til lærerne med hensyn til hvordan man kan utvikle arbeidet videre.

Så tror jeg at det er viktig at lærerne er aktivt på jakt etter tilbakemeldinger fra elevene om hva som er god læring, at de selv setter i system hvordan elevene kan gi tilbakemeldinger, og at de i fellesskap kan ta diskusjonen om hvordan ting skal fungere og ikke fungere. Så tror jeg det er veldig viktig at skoleledelsen er lydhør hvis det er elever som henvender seg til rektor eller andre i skoleledelsen for å si fra om ting de ikke synes er godt nok. Men da må man selvfølgelig behandle alt dette profesjonelt med dem som er ansatt i skolen. Med det utgangspunktet er jeg sikker på at man kan finne gode måter å samarbeide om dette på rundt omkring på skolene.

Hvis jeg skulle si litt mer om elevmedvirkning i skolesamfunnene, er jo ikke det noe lite spørsmål. Det er forankret i nasjonalt og internasjonalt regelverk. Det er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter og i opplæringsloven. I formålsbestemmelsen i opplæringsloven er det fastsatt at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Formålet skal gjennomsyre hele grunnopplæringen. Elevens medvirkning er utdypet i læreplanverket for Kunnskapsløftet i både generell del og i prinsipper for opplæring. I læreplanverkets prinsipper for opplæringen er det understreket at skolen skal forberede elevene på å delta i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement. Elevene skal få erfaring med deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i representative organ.

Det var også et tema i forrige debatt. Dette er et område der norske elever ligger langt framme i verdenssammenheng. Vi vet at dette er noe som norsk skole har klart å realisere på en god måte. Vi skal være stolte av at vi har kommet så langt når det gjelder elevdemokrati, og vi ser at CCS-undersøkelsen fra 2009 viser at norske elever har bedre kunnskaper om demokrati- og samfunnsforståelse enn gjennomsnittet av elevene som deltok i denne undersøkelsen. Vi har altså et godt utgangspunkt som vi kan gjøre enda bedre.

Vi har et arbeid på gang i departementet for å styrke elevmedvirkning og demokratiforståelse. Vi har i desember 2011 sendt et oppdrag til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem om å lage veiledningsmateriell for elevmedvirkning og demokratiforståelse i ungdomsskolen. Samtidig har direktoratet sendt på høring forslag om forskriftsendringer knyttet til elevmedvirkning i grunnopplæringen. Det foreslås forskriftsfestet at elever skal ha mulighet til å arbeide med elevrådsrelaterte saker i opplæringstiden, men det er koblet til at elevrådsarbeid som eget fag foreslås avviklet.

Oppdragsbrevet gjelder utviklingen av en tiltakspakke med veiledningsmateriell for elever og lærere i arbeidet med elevmedvirkning og demokratiforståelse i ungdomsskolen. Det bygger bl.a. på innspill fra elevorganisasjonen som de presenterte i sin høring i stortingskomiteen om dette.

Det Utdanningsdirektoratet skal gjøre, er å utvikle veiledningsmateriale for arbeidet med lokale strategier for elevmedvirkning, og vi vil vurdere om vi skal lage en nasjonal elektronisk idébank hvor forslag til slike strategier kan samles. Men dette dreier seg om det brede bilde av hvordan vi utvikler elevdemokrati videre innenfor det som er dagens lov- og avtaleverk.

Så mener jeg at man på den enkelte skole gjerne kan involvere elevene i diskusjon om hva slags kompetanse man trenger på skolen, involvere elevene i hva slags tilbakemeldinger man kan gi til lærerne og bruke elevundersøkelsen godt til det, at lærerne selv inviterer elevene til å diskutere hva som er god opplæring og ikke, og hva som er deres egne styrker og svakheter, og at rektorer og skoleledelse tar elever på alvor dersom de har innsigelser mot lærere de har.

Mette Hanekamhaug (FrP) [15:54:45]: Jeg ønsker først og fremst å takke kunnskapsministeren for et godt og fyldig svar. Jeg opplever i hvert fall det grunnleggende: at vi er veldig enige i at det er viktig at elevene blir tatt på alvor. Det er viktig at de blir hørt, og at de får lov til å delta aktivt i utformingen av sin egen skolehverdag. Hvordan dette praktisk kan gjøres, har vi mange like ideer og ulike tanker om.

For det første: Det er et interessant forslag av skoleledelsen å be om innspill til hvilke kriterier de skal se etter i en ansettelsesprosess, at elevene får lov til å komme med innspill om hva de ønsker og ser etter i en lærer, og hva som bør vektlegges i f.eks. utlysningen av en stilling og senere jobbintervju med lærerne.

Videre: Jeg synes det med idébank virker veldig spennende. Jeg håper arbeidet med den fortsetter og at man kommer fram. Jeg vil også understreke det med personkjemi. Det var ikke min intensjon å legge til rette for at elevene skal vurdere om de synes personene er kule eller spennende, det gjelder ikke den personkjemien. Det jeg mente, er at når det kommer til ansettelse av gode lærere, har man de faglige, konkrete kunnskapene som er nedfelt på papiret i form av utdanning og karakterer. Men du har også andre elementer som er viktige i en ansettelsesprosess. Det er nettopp derfor man i utgangspunktet har intervjuer. Når det gjelder de personlige egenskapene som da kommer fram: På Sandvika videregående hadde de en prøveforelesning der elevene fikk være med og vurdere om den kunnskapsformidlingen, kommunikasjonsevnen og formidlingsevnene til disse lærerne tilsvarte de kravene og kvalitetene de var ute etter i sin lærer.

Videre: Vi skal selvfølgelig beskytte jobbsøkere. Det er aldri intensjonen at elevene skal avgjøre hvem som skal ansettes. Man må ha en kvalitetssikring der, og du ser også at i veldig mange andre typer yrker har man representanter fra fagforeningen som kommer med og er observatører under ansettelsesprosessen, som ikke har direkte innflytelse på avgjørelsen. Men de er med og kan komme med sin vurdering i evalueringen i etterkant av jobbintervjuet.

At det er praktisk gjennomførbart, ser vi at det er. Blant annet i Batnfjord har elevrådet valgt ut to elevrepresentanter som har fått med seg fra resten av elevmassen hva de ønsker at de skal se etter, og som er med i intervjuprosessen. Ved Sandvika videregående derimot hadde de valgt en modell der den aktuelle klassen som skulle ha enten en historielærer, en samfunnsfagslærer eller en engelsklærer, fikk lov til å vurdere den læreren. Så det er flere måter å gjøre det på, og det er da viktig at den lokale tilpasningen legges til grunn.

Det jeg lurer på etter kunnskapsministerens svar, er – for det kom ikke tydelig fram at nøyaktig dette er måten å gjøre det på – om jeg kan forstå svaret slik at kunnskapsministeren er negativt innstilt til akkurat denne metoden å gjøre det på. Vil man da forhindre at flere skoler gjør det på samme måte?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:58:07]: Hvis vi tar en liten realitysjekk, tror jeg det dessverre er sånn veldig mange steder at det ikke står ti lærere i kø og søker på hver enkelt lærerstilling. For veldig mange skolers vedkommende og for rektorer som jobber med dette, vil kampen om kompetente lærere ikke dreie seg om at man har mange å velge mellom, men at man selv klarer å framstå som en attraktiv skole, med skoleutvikling og god støtte rundt lærerne sine for å tiltrekke seg profesjonelle og gode folk.

Barneombudet skal avløses fordi vedkommendes åremålsperiode går ut. Barne- og likestillingsministeren har satt i gang en prosess der en gruppe barn nå har vært samlet i helgen for å diskutere hva slags kvalifikasjoner de ønsker å knytte til et nytt barneombud, som kan være det som framheves i stillingsutlysningen, og kan være retningsgivende for barne- og likestillingsministeren når han skal lage et oppdrag til dem som skal hjelpe ham med å rekruttere til den stillingen. Det synes jeg er en interessant måte å få inn barns medvirkning på i forkant.

Så kommer den prosessen også til å dreie seg om at barn kan intervjue søkerne, men ikke i det ordinære jobbintervjuet. Men de kan gi en vurdering av om dette er en person som kan kommunisere med barn.

Jeg synes ikke det er naturlig å legge opp til samme prosedyre når det gjelder intervjuer med lærere. De som søker en lærerjobb, og som har en lærerkompetanse med seg, er profesjonelle folk som i utgangspunktet har som utdanning å kunne kommunisere med barn. Jeg tror også det er praktisk vanskelig å gjennomføre det, og jeg tror man ville fått store utfordringer i forhold til de avtalene man har med partene, om den måten å gjennomføre det på.

Jeg kjenner ikke de eksemplene som representanten Hanekamhaug konkret viser til. Jeg vil selvfølgelig ikke foreta meg noe for å stoppe eller hindre at enkeltskoler utvikler måter å jobbe på med dette, men jeg ser ikke dette som en naturlig måte å jobbe på når det gjelder ansettelse av lærere. Det jeg tror er veien å gå, er at man på hver enkelt skole finner måter å gi tilbakemeldinger på læringsmiljøet generelt, men også på lærere i deres situasjon – med utgangspunkt i elevundersøkelser, eller andre måter hvor elevene inviteres til dette.

Jeg har ansatt ganske mange mennesker i min tid. Det er ikke alltid at førsteinntrykket er det som bør avgjøre hva slags medarbeider man velger. Så vi er avhengige av at det er kompetente mennesker som ansetter kompetente lærere, og det er det skoleledelsen og skoleeierne som skal gjøre.

Hadia Tajik (A) [16:01:25]: Jeg takker for debatten som representanten Hanekamhaug har initiert, og jeg har gleden av å redegjøre for alle de tre regjeringspartienes syn fra stortingshold. Jeg vil starte med å slutte meg til de refleksjoner som statsråden har delt, og vil knytte noen korte bemerkninger til diskusjonen som har vært.

Først til elevmedvirkning generelt: Det er klart at elevmedvirkning er viktig. Det er ganske mye både god og grundig forskning som viser at når elever opplever at de har innflytelse over sin egen skolehverdag, kan det ha betydning for motivasjon og for læringsutbytte. Elevmedvirkning har en pedagogisk effekt ved at det aktiviserer elevene. Det motsatte er enveiskommunikasjon fra læreren, som gjør elevene til passive tilskuere til sin egen læring. Elevmedvirkning generelt er også omtalt i stortingsmeldingen om ungdomsskolen som vi nettopp har diskutert. Elevmedvirkning har i tillegg en ganske framtredende plass i læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er også noe som det er bred politisk enighet om. Der står det bl.a.:

«Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa.»

Det er også presisert at det er naturlig at elevmedvirkning avhenger av bl.a. alder og utviklingsnivå. Slik regjeringspartiene ser det, er dette et riktig utgangspunkt for elevmedvirkning.

Det var de generelle betraktningene. Interpellantens utgangspunkt er elevmedvirkning innenfor et spesifikt område, nemlig det som gjelder intervju- og ansettelsesprosesser av lærere. Før jeg går inn på situasjonen i skolen, vil jeg i likhet med statsråden berømme det initiativet som barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken nylig har tatt i forbindelse med ansettelsen av et nytt barneombud. Han har satt sammen et panel av åtte barn som skal hjelpe ham med å finne den beste kandidaten. Disse barna skal si sin mening om hva de synes er viktig i jobben som barneombud, og meningene deres skal bli vektlagt. De vanlige kriteriene for å ansette noen i en slik jobb er fortsatt utgangspunktet, men Barne- og likestillingsdepartementet skal også høre på barnas meninger når de bestemmer hvilke krav som skal stilles til det nye barneombudet. Det er et forbilledlig og unikt initiativ. Lysbakken inkluderer barn i et viktig spørsmål for barn, samtidig som han gjør det klart at det er de voksne som bærer ansettelsesansvaret.

Det er regjeringspartienes oppfatning at dette er en fin måte å inkludere barn og unge på i en ansettelsesprosess, og vi takker representanten Hanekamhaug for å ha gitt oss muligheten til å løfte fram Lysbakkens initiativ også her i stortingssalen.

Selv om Lysbakkens initiativ er en fin modell for medvirkning, er det ikke nødvendigvis slik at den umiddelbart kan overføres til skolesituasjonen. Det som likevel er viktig å understreke, er at elever – ved å få muligheten til å medvirke – ikke skal tillegges et ansvar som de ikke har. En ansettelsesprosess har mange formelle sider og kan også innebære håndtering av taushetsbelagte opplysninger, og det kan ikke ventes av elever at de skal håndtere dette. Det ville være urimelig, både overfor elevene og overfor søkerne til stillingen. Elevmedvirkning er med andre ord best når den er konkret, når den er inkluderende, og når den er tilpasset elevenes forutsetninger. Medvirkning skal ikke være, og skal ikke oppleves som, ansvarsforskyvning fra lærere eller skoleledelse over på elevene. Regjeringspartiene vil gjerne oppmuntre skoler til å sette elevmedvirkning generelt på dagsordenen og gjerne at de sammen med elevene utvikler gode strategier og rutiner for dette.

Elisabeth Aspaker (H) [16:06:15]: Interpellanten tar opp et interessant tema, elevmedvirkning i skolen, men når det gjelder det konkrete forslaget, ble ikke jeg mer overbevist av interpellantens innlegg her. Statsråden pekte i sitt innlegg på vesentlige momenter for hvorfor det ikke er klokt å gi elevene en rolle i ansettelsesprosesser, slik representanten Hanekamhaug tar til orde for. Heller ikke Høyre kan støtte forslaget slik det beskrives i interpellasjonen, men dette gir meg anledning til å knytte noen kommentarer til elevmedvirkning i skolen mer generelt og betydningen av det.

Høyre er opptatt av å sikre elevenes medvirkning i skolehverdagen. Det å involvere elevene og ta deres meninger med i skolens videre arbeid er en måte å styrke elevenes motivasjon på. Ved å lytte til elevene kan skolen regelmessig få innspill på ting som fungerer godt eller som kan forbedres. Men det er et poeng for Høyre å involvere elevene i spørsmål der de har gode forutsetninger for å bidra. Derfor fremmet Høyre i saken om ungdomsskolemeldingen et forslag om å beholde faget elevrådsarbeid og et forslag om å bidra til at alle skoler tar i bruk veilederen for undervisningsvurdering.

Når jeg nå hører både statsråden og representanten Hadia Tajik lovprise elevmedvirkning, forstår jeg enda mindre at man legger store ressurser i å utvikle en slik veileder for deretter å gjøre det frivillig for skolen å ta den i bruk. Hvis man er opptatt av å få dette inn under huden, skulle man også si at dette var noe skolene systematisk tok i bruk for virkelig å løfte elevmedvirkning og få til den gode dialogen i undervisningssituasjonen. Høyre mener denne måten å engasjere elevene på er positiv, og å involvere elevene i skolehverdagen er en viktig måte å la dem få være med å påvirke.

Men jeg må innrømme at jeg stusser over at interpellanten og Fremskrittspartiet ikke vil beholde faget elevrådsarbeid og heller ikke vil bidra til at veilederen for undervisningsvurdering blir tatt i bruk på alle ungdomsskoler, men nå tar til orde for at elevene skal få være med i intervju- og ansettelsesprosesser. Det er ikke uten videre lett å få øye på logikken eller tråden i disse politiske krumspringene.

Høyre mener vi må tenke gjennom på hvilket nivå og i hvilke saker det er riktig å involvere elevene i skolen. Å ansette medarbeidere er en viktig avgjørelse. Å vurdere om en søker er kvalifisert til den utlyste stillingen, krever spesielle kunnskaper og stiller krav til vurderingsevne. I lys av dette mener Høyre det vil være et for stort ansvar å legge på elevers skuldre å trekke dem inn i ansettelsesprosesser i skolen, slik som forslaget skisserer. Søkere til en stilling må oppfatte ansettelsesprosessen som profesjonell. Det har med deres rettssikkerhet å gjøre. Dette hensyn mener vi taler mot å gjøre elevene delaktige i ansettelsesprosessene. Selv om Høyre mener det kan ha positive sider med større grad av elevmedvirkning og -påvirkning i skolen, erkjenner vi likevel at ikke alle oppgaver i skolen er like velegnet til det. Selv om Høyre er enig i intensjonen om elevmedvirkning i skolen for å skape mer motivasjon, tror vi ikke Fremskrittspartiets forslag i denne sammenheng er veien å gå.

Til representanten Mette Hanekamhaug vil jeg si at hvis det er sånn at Fremskrittspartiet nå er så opptatt av elevmedvirkning og argumenterer så sterkt for det, bør man kanskje vurdere om man skal stemme for forslagene nr. 16 og 21 som kommer til votering i løpet av ettermiddagen, for det er konkrete forslag om elevmedvirkning, som det er vanskelig å skjønne at Fremskrittspartiet kan gå imot etter denne interpellasjonen.

Mette Hanekamhaug (FrP) [16:10:36]: Jeg ønsker å takke for en god og konstruktiv debatt. Jeg synes det har vært veldig spennende å høre de ulike innfallsvinklene på dette temaet. Jeg synes at i bunn og grunn har det kommet én veldig god ting ut av denne debatten, og det er at vi har fått løftet opp elevmedvirkning og hvor viktig det er i skolen. Det har ikke vært like mye drøftet tidligere, og jeg er glad for at vi fikk diskutert det og at vi bringer det med oss videre framover. Jeg mener at når det kommer til ansvar for egen læring og å stimulere til økt engasjement blant elevene – både i skolehverdagen, i egen hverdag og i demokratiet for øvrig – er det viktig at vi diskuterer hvordan vi kan styrke deres stemmer og sende signal til elevene om at deres meninger faktisk er viktige. Både representanten Tajik og statsråden var inne på hvor utrolig viktig elevmedvirkning er. Men jeg er redd for at det kan virke mer som festtalesnakk og store fine ord, men lite konkret handling. Når det kommer til det å være med på slike ting som f.eks. lærerevaluering og undervisningsevaluering, er det viktig at elevene faktisk får lov til å delta – og ikke bare blir fortalt at ja, din mening spiller en rolle, men nei, vi legger ikke til rette for at den kan bli hørt i konkrete former i skolen. Det mener jeg er viktig at vi får på plass.

Representanten Hadia Tajik var også inne på viktigheten av at det er de med gode forutsetninger som skal være med i en slik ansettelsesprosess, det er nettopp elevene som har gode forutsetninger til å uttale seg om hvordan de opplever den stimulansen til engasjement og bedre læring gjennom lærerne sine. Det er veldig viktig å understreke at elevene på ingen som helst måte skal ansvarliggjøres for en ansettelsesprosess eller ansettelsen av en spesifikk lærer, men heller få lov til å være en av veldig mange elementer som tas i betraktning når man faktisk skal ansette en lærer.

Vi i Fremskrittspartiet har ikke fremmet noe konkret forslag, som det kan virke som representanten Aspaker nevnte i sitt innlegg. Det vi ønsket her i denne interpellasjonen, var å drøfte for det første hvilke signaler man skulle sende til de skolene som har valgt å gjøre dette, og til andre skoler som kanskje snuser på den samme ordningen, og å få en generell debatt om hvordan man kan styrke elevenes medvirkning i skolehverdagen.

Men – som sagt – jeg takker for en god debatt og håper at vi kan bringe den med videre. Jeg ser veldig positivt på statsrådens innspill om å legge til rette for at elevene kan komme med innspill i forkant av utlysning av lærerstillinger og i forkant av ansettelsesintervjuer om hvilke kriterier skoleledelsen og personalansvarlige faktisk bør se etter i de videre ansettelsesintervjuene.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:13:51]: Jeg takker for en god debatt som gjør det veldig klart at det er ingen i Stortinget som ønsker at man skal endre på de faktiske ansvarsforholdene i forhold til hvem som skal ansette lærere i norsk skole. Det er kommunene og rektorene, eller fylkene og rektorene, som har ansvaret i disse sammenhengene, og det er ikke noe man kan lempe over på elevene. Det er fordi det er profesjonelle folk som skal ansettes, det er kompetanse man skal se etter. Det diskusjonen egentlig dreier seg om, er hvordan man kan med dette lovverket og avtaleverket liggende fast sørge for at elevene inviteres til å ha synspunkter på hva slags kompetanse man trenger i skolen og hvordan man kan gi tilbakemeldinger underveis. Jeg tror det er viktig at man tar den diskusjonen videre.

Elevorganisasjonen har, sammen med Utdanningsforbundet, engasjert seg i dette og har sin veiledning om hvordan dette kan gjennomføres lokalt. Det drives også veldig mye godt arbeid rundt omkring på skolene når det gjelder det. Jeg tror dette er en forholdsvis liten del av elevdemokratiet, men det er avgjørende viktig at elevene trekkes med i beslutningene som skal tas i en skolehverdag, når det er mulig, uten at man lager noe slags juksedemokrati hvor det virker som om de har en annen innflytelse enn det de faktisk har. Det tror jeg også er litt – hva skal jeg si – forvirrende i demokratiopplæringen. Men jeg er helt sikker på at man kan få gode diskusjoner rundt dette rundt omkring på skolene.

Så jeg er glad for at diskusjonen har vist at det er bred enighet om at de lover, regler og avtaleverk vi i dag har for ansettelser, gjelder, og så kan vi jobbe videre med hvordan man kan styrke elevenes medvirkning.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 avsluttet.