Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [11:36:24]: (ordfører for saken): Næringskomiteen har behandlet forslaget om å oppheve delingsforbudet i jordloven, fremmet av Fremskrittspartiet. Dette forslaget har blitt atskillig mer aktuelt enn det en kunne tro, i og med at regjeringen også har kommet med denne typen signaler i landbruksmeldingen.

Når en ser på statistikken, er det utrolig mange landbrukseiendommer som er bebygd med bolighus. Jordbruksarealet på opptil halvparten av eiendommene er faktisk leid bort. Vi snakker om 154 000 eiendommer. Det er også en stor andel som ikke har drift. Det er klart at under dette ligger et betydelig strukturproblem. Det har nok også regjeringen sett, i og med at man nå signaliserer, i hvert fall i landbruksmeldingen, at man har tenkt å gjøre noe med dette. Men jeg tror det er viktig at dette ses i sammenheng med andre tiltak for å endre på strukturene i landbruket, ikke bare delingsforbudet. Vi snakker om boplikten, vi snakker om prisregulering.

Dette går også på å få mer hensiktsmessige bruksstørrelser. I landbruksmeldingen peker nettopp regjeringen på at man skal øke produksjonen. Det er klart at mer hensiktsmessige bruksstørrelser vil være helt avgjørende, og også det å selge areal som ikke gir grunnlag for egen drift, når vi vet at 48 pst. av alle disse eiendommene er jord som er bortleid. Og vi vet – og det er ikke noe man vet ved å befinne seg i denne salen – når man snakker med dem som driver denne jorda, som sier at hvis dette var min jord, hvis jeg kunne få kjøpt den, at det da ville vært en helt annen form for agronomi, man ville drevet den på en annen måte. Sånn er det med alt: Man vedlikeholder sitt eget hus – for å ta den analogien – på en bedre og annen måte enn det man gjør med et hus man bare leier.

Så dette med delingsforbudet er nok det som har vært det aller vanskeligste, og det har vært det lenge. En lokal bondelagsleder i mitt eget fylke, Vestfold, skrev i Bondebladet, tror jeg det var, for ett års tid siden at det burde heller vært delingspåbud enn -forbud. Det sier litt om hvordan man oppfatter dette i næringen.

Så må jeg si at jeg er glad for at regjeringen forsiktigvis kommer med disse signalene i landbruksmeldingen, men jeg må jo også si at det skulle vært gjort for lenge siden. Det har ikke manglet på anledninger: Det har vært foreslått flere ganger fra opposisjonen – fra Høyre, fra Fremskrittspartiet, fra mer eller mindre en samlet opposisjon. Dette er en utvikling som kommer, og den er viktig for norsk landbruk. Den er også viktig for de målene som settes i landbruksmeldingen om økt selvforsyning og økt produksjon. Det ligger jo i bunnen der at man må ha arealer som utnyttes mer effektivt.

Derfor er det ikke overraskende å konstatere at også de rød-grønne denne gangen er enig i at dette kan vedlegges protokollen. Verken Høyre for sin del eller de øvrige partiene stemmer for å oppheve forbudet. Grunnen til det er, som jeg har vært inne på, at dette må ses i sammenheng med mer fleksibilitet i annet regelverk. Selv om man oppmyker forbudet veldig mye, kan det godt hende at vi ved en gjennomgang ser at kanskje skal man ikke fjerne det helt, kanskje vil det være noen tilfeller hvor det kan være aktuelt å ha det. Men det kan bare en gjennomgang av dette vise, og den håper jeg at landbruksministeren tar. Han har sagt at han skal ta den, og det er ingen grunn til at vi skal vente på den i det hele tatt, sånn som vi har gjort med andre ting. Se å komme i gang! Det vil være veldig bra for norsk landbruk.

Jeg tar selvfølgelig også opp forslagene – hvis det var noen, og det var det vel?

Presidenten: Det er ikke noen forslag fra representantens parti, men han har forsvart innstillingen, og den skal vi komme tilbake til.

Arne L. Haugen (A) [11:41:33]: Takk til saksordføreren for det jeg vil si var en litt nyansert framstilling, en god redegjørelse for saken og den betydningen dette har. Som saksordføreren sier, ligger nå stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken til behandling i komiteen, der det legges opp til å endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendommer, slik at det blir enklere å beholde og dele fra romslige tomter og selge tilleggsjord til eventuelle naboer. Vi i Arbeiderpartiet og hele regjeringsfraksjonen foreslår derfor at forslaget vedlegges protokollen, slik at vi får disse problemstillingene drøftet, som saksordføreren også sier, i en større bredde når vi skal behandle meldingen.

Jeg har sympati for opposisjonens merknad der de skriver at

«det er viktig at endringene både ivaretar behovet for mer hensiktsmessige bruksstørrelser og muliggjør salg av areal fra eiendommer som for eieren ikke gir grunnlag for egen drift, samtidig som eiendommens attraktivitet som boligeiendom øker».

Ved nærmere ettertanke synes jeg dette er en ganske god merknad, men vi ønsker som sagt å komme nærmere tilbake til dette når vi skal behandle meldingen. Jeg har merket meg at opposisjonen også er begeistret for de grepene regjeringen nå tar i meldingen. Det må jeg si er trivelig å høre.

Men jeg mener at vi ikke må glemme formålet med delingsforbudet i jordlova, som er å ivareta ressursgrunnlaget på det enkelte bruk. Det må også etter mitt skjønn være en balanse i de vurderingene som gjøres, som både ivaretar eiendoms- og bruksstrukturen – ja, selve ressursgrunnlaget – og ikke minst, særlig i grisgrendte strøk, ivaretar bosettingshensynet. Det siste kan i svært mange tilfeller være avgjørende for å lykkes med bosettingsmålsettingen i mange strøk av landet. Men dette må ikke gå på bekostning av – som vi skal ha – et aktivt landbruk over hele landet. Det betinger at det må satses på ulike brukstyper og -størrelser. Dyrka jord må produsere mat.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:41]: Fremskrittspartiet har et forslag i saken, og da fremmer jeg det, så er det gjort.

Aldri tidligere har det vært så få landbrukseiendommer som nå. Aldri før har det vært så få selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjon som nå. Aldri før har det vært så få antall dekar som det produseres mat på, som nå. Og aldri før har det vært så mange ubebodde gårdseiendommer, samtidig som det er nærmere 500 000 mennesker i Norge som kan tenke seg å overta et gårdsbruk, stort eller lite.

Min og Fremskrittspartiets konklusjon på dette er at vi i Norge, uavhengig av sittende regjeringer, har hatt en feilslått, gammeldags landbrukspolitikk, styrt etter ideer fra andre land enn dem vi kanskje i nyere tid vil sammenligne oss med. Oppe i all denne elendigheten, eller skal vi i hvert fall si triste utviklingen, jobber dyktige, kreative bønder kanskje dobbelt så mye som er vanlig, til en inntekt som er halvparten av det en gjennomsnittlig norsk inntekt ligger på.

Med et regelverk som styrer den norske bonden nesten fra den minste avgjørelse til de store, gir dette lite rom for den kreative, nytenkende bonden – hun eller han som har ideer om hvordan gården og dens bruksmuligheter kan gi grunnlag for en grei inntekt, samtidig som det gir rom for bolyst og livskvalitet. Jeg tror nemlig at det er det det handler om hvis vi skal få det norske landbruket til å overleve og samtidig distriktene til å blomstre. Mange land, ja de fleste sammenlignbare land, har gjort dette, slik som våre naboland Sverige, Finland og Danmark. Jeg har nylig vært på en studiereise til disse landene for å lære og høre om deres skogbruks- og landbrukspolitikk og hvordan det fungerer. I disse tre landene, med noe ulike forutsetninger, fungerer landbruket bra, og framtidstroen er der. Det investeres. Selvsagt er dette noe forskjellig fra land til land, men også ungdommen er villig til å overta.

Tilbake til Norge. Vi må gjøre en del grep for at det norske landbruket skal overleve og utvikle seg positivt framover. En av mange ting som må og kan gjøres, er å oppheve delingsforbudet i jordloven. Det må være opp til den enkelte eier av en landbrukseiendom hva hun eller han vil gjøre med den. Hvis det finnes en selger og en kjøper, og de blir enige om en avtale, mener Fremskrittspartiet at dette selvsagt er til alles beste. Jorda blir solgt til en ny bruker, som på denne måten vil kunne styrke sin eiendom og sin produksjonskapasitet, og dermed kunne få en bedre økonomisk mulighet til å fortsette som selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjon.

Dagens lov er fra 12. mai 1995. Den er snart 17 år gammel. På disse 17 årene har vi kun sett negative tall for landbruket. I tillegg til det jeg sa i min innledning om utvikling innenfor landbruket, er det også mange gårdsbruk som går med et underskudd – gjennomsnittlig er dette på ca. 89 000 kr per år. En annen ting, blant mange flere, er alderen på bøndene. Den er forholdsvis høy, og antall jenter som overtar, er det motsatte – heller lavt. Dette bør tilsi at noe må gjøres.

Fremskrittspartiet registrerer dog at forslaget ikke blir foreslått forkastet, men at det vedlegges protokollen. Det er en liten seier. Men jeg ser med bekymring på framtiden for det norske landbruk når en så enkel ting som å fjerne et delingsforbud, ikke kan få flertall i denne salen. At det vil komme om en stund, er jeg sikker på. Vi får bare håpe at det kommer så raskt at det er noen attraktive gårder igjen som kan benytte seg av dette, og ikke minst at det er noen bønder igjen som vil kjøpe.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:49:11]: I Meld. St. 9 for 2011–2012, om landbrukspolitikken, som nå er til behandling i Stortinget, tar regjeringen til orde for å endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom, slik at det blir enklere å beholde og dele fra romslige tomter og selge tilleggsjord. Senterpartiet støtter derfor flertallets innstilling i saken som vi behandler i dag, og skal ikke bidra til noen lang debatt.

Jeg vil kun knytte noen korte kommentarer til det som er omtalt i den framlagte landbruksmeldingen når det gjelder deling av landbrukseiendom. Regjeringen mener det bør gjøres enklere enn i dag å kunne beholde eller dele fra romslige tomter eller bolighus som ikke ligger på tunet. Slik fradeling skal være i tråd med jordvernhensynet og med målene for landbruks- og matpolitikken. Der samfunnsgevinsten er stor nok, f.eks. der dyrket jord går som tilleggsjord til bruk i drift, bør loven legge til rette for at eieren bør ha rett til å dele fra til slike formål.

Dette krever konkrete avveininger som er tilpasset de lokale forhold, og her må vi vektlegge hensynet til den aktive bonden. Derfor er det viktig at delingsbestemmelsen fortsatt gir et handlingsrom for kommunene ut fra konkrete utfordringer i området, f.eks. avhengig av om eiendommen ligger i et område med bosettingsmessige problemer, eller om den ligger i et mer bynært strøk. I praksis forutsetter dette at det foretas en konkret avveining både av den eiendommen som vurderes fradelt, og av resteiendommen.

Regjeringen varsler i meldingen at departementet vil arbeide med løsninger som åpner for enklere fradeling, men som samtidig tar høyde for de utfordringer som gjør seg gjeldende i spørsmål om deling av landbrukseiendom. Delingsbestemmelsen i jordloven kan ikke ses isolert, den har nær sammenheng med kommunens muligheter til å regulere arealbruken etter plan- og bygningsloven.

Den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken vil få en bred behandling her i Stortinget. Jeg ser derfor fram til en helhetlig debatt om den rød-grønne regjeringens klare ambisjoner innenfor dette viktige området i tida framover. Her vil også de klare politiske skillelinjene i landbrukspolitikken komme klart fram.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:51:51]: Siden det er påpekt både i brev fra statsråden og i merknadene til saken at dette er et tema som vil bli omtalt nærmere og debattert ytterligere i forbindelse med behandlingen av landbruksmeldingen, skal jeg fatte meg i korthet.

Vi i Kristelig Folkeparti er ikke like bastante i denne saken som andre representanter i denne sal. Vi ser at delingsforbudet gjør det mulig å sikre at landbrukseiendommer ikke blir svekket ved fradeling, og at dette bidrar til å unngå en reduksjon av eiendommens framtidige næringsgrunnlag og muligheten for ny næringsutvikling på bruket.

Hovedårsaken til at Kristelig Folkeparti ønsker å se nærmere på delingsforbudet i jordloven § 12, er den mye omtalte leiejordproblematikken. Leiejord medfører mindre forutsigbarhet for bøndene som driver jorda, i tillegg til at bonden får svakere incitamenter til å vedlikeholde jorda.

Vi har, i likhet med de andre opposisjonspartiene, merket oss regjeringens liberalisering slik den framgår av landbruksmeldingen. Dette ser vi på som et skritt i riktig – positiv – retning og som et signal om at regjeringen nå forstår at en endring i jordloven § 12 kan være fordelaktig for å legge til rette for mer hensiktsmessige bruksstørrelser, samt at det muliggjør salg av areal fra eiendommer som for eieren ikke gir grunnlag for egen drift. I tillegg vil en liberalisering øke landbrukseiendommers attraktivitet som boligeiendom.

Da denne saken vil bli en del av behandlingen av landbruksmeldingen, som for tiden er til behandling i komiteen, foreslår Kristelig Folkeparti at forslaget vedlegges protokollen.

Borghild Tenden (V) [11:53:54]: Vi har diskutert delingsforbudet i jordloven en rekke ganger i Stortinget de siste årene. Noe av det siste Lars Sponheim gjorde som landbruksminister, var nettopp å foreslå å oppheve delingsforbudet i jordloven, for han og den forrige regjeringen innså at det var en helt unødvendig regulering av bondens inntektsmuligheter og frihet til å disponere egen grunn. Dessverre trakk den nye regjeringen tilbake dette forslaget. Etter den tid er det med jevne mellomrom fremmet tilsvarende forslag som det forslaget fra Fremskrittspartiets som vi har til behandling i dag, bl.a. har Venstre fremmet eget representantforslag om dette to ganger, og vi har gjentatt forslaget ved behandlingen av jordbruksoppgjøret de siste årene.

Nå er mye allerede sagt, og vi har som nevnt hatt denne debatten mange ganger, så jeg skal nøye meg med noen korte merknader:

Bygdene trenger ikke bare folk som lever av eiendommene sine, de trenger noen som lever for eiendommene sine og tar med seg andre spennende tanker og næringer i tillegg. Skal vi lykkes med dette, trengs det et mangfold av tilgjengelige eiendommer som mennesker har lyst til å leve av og for på en ny måte. Det er dette det dypest sett handler om.

Det er nettopp dette som på sett og vis er bygdas fortrinn: Det er plass, det er muligheter til å lage attraktive eiendommer hvor vi kan bo, leve og utøve næringsvirksomhet til en pris som de fleste har råd til. Formålet med jordloven burde jo nettopp være å legge forholdene til rette slik at arealene blir brukt på en best mulig måte for samfunnet og for den som eier arealene.

Dagens forbud mot deling er et sterkt signal til norske borgere om at bygdas arealer er for bønder som tenker tradisjonelt. Opphever man dette, sender man sterke verdisignaler om at vi ønsker annerledes mennesker som ønsker å bo på en annerledes måte. Slik Venstre ser det, er det det som er verdisettet bak vår tilnærming til problemstillingen som vi nå diskuterer. Rent teknisk er det ikke så store forandringer. Kommunene vil fortsatt ha makt til å regulere mye gjennom planlovgivning. Men det er et grunnleggende verdisett som ligger i det å oppheve dagens forbud mot deling.

Så til konklusjonen: Jeg registrerer at alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, viser til at det er varslet en liberalisering av praksis på området, og at dette er et av momentene i den kommende behandlingen av landbruksmeldingen. Det er i og for seg utmerket, selv om det er et aldri så lite paradoks med tanke på at regjeringen – spesielt under landbruksministerens forgjenger – tidligere har vært opptatt av å stramme inn praktiseringen av delingsforbudet.

Venstre er imidlertid krystallklar på at delingsforbudet bør oppheves, uavhengig av hva regjeringen har varslet at den muligens vil komme til å gjøre.

For Venstre handler oppheving av delingsforbudet om mer enn landbrukspolitikk. Det handler om hvilke bygder vi skal ha i fremtiden, og hvilke mennesker vi vil stimulere til å bosette seg på disse stedene. Dagens delingsforbud i jordloven er direkte ekskluderende.

Venstre stemmer derfor for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:57:41]: Delingsforbudet i jordloven ble vedtatt i 1955 og skjerpet inn i 1965. Begrunnelsen for forbudet var at ressursgrunnlaget for landbrukseiendommene ble svekket ved fradeling over tid, særlig i forbindelse med generasjonsskifter.

Det er også en delingsbestemmelse i plan- og bygningsloven. Formålet med denne er i hovedsak å sikre planhensyn og en ryddig eiendomsinndeling.

Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Med den overflod av mat vi har hatt her i landet de senere tiårene – egenprodusert og importert mat – har mange av oss tatt det for gitt at vi ikke trenger å bekymre oss for at denne situasjonen forandres.

Både verdens befolkning og Norges befolkning øker imidlertid. For Norge anslår Statistisk sentralbyrå at det innen 2030 vil bli 20 pst. flere innbyggere. Samtidig skjer det endringer i klimaet. For å dekke disse behovene må norsk matproduksjon øke.

Fradeling og omdisponering til annet enn landbruk må ses i det perspektivet. Delingsbestemmelsen bidrar til å holde ressursene samlet. Dette fører igjen til at ressursene på en mer effektiv måte kan utnyttes til mat- og virkeproduksjon enn hvis enhetene splittes opp ytterligere på flere eierhender.

Etter min mening er det viktig å sikre at delingsbestemmelsen til enhver tid er tjenlig ut fra målene i landbrukspolitikken. Jeg har allerede gjennomført visse endringer i praksis for å oppnå dette. En oppmyking av praksis ved søknad om fradeling kan bidra til økt harmonisering mellom eier- og bruksstruktur og kan dermed redusere ulemper ved å måtte drive jord på leiebasis. Fradeling av bolighus på landbrukseiendom kan bidra til et større utbud av boligeiendommer og mindre gårdsbruk for salg. Dette er positivt for bosettingen. Disse spørsmålene tok jeg i 2010 opp i et eget brev til kommunene. I brevet har jeg bl.a. vist til at det i delingssaker må legges vekt på fordelene ved å unngå at jorda blir drevet på leiebasis. I tilfeller hvor selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, sa jeg videre at det er viktig at det settes vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruksenheter i drift. Hvis det kan bidra til å styrke bosettingen, bør imidlertid kommunen også kunne vurdere å la selgeren beholde et noe større areal enn det som er vanlig for en ordinær boligtomt.

Stortinget vil i løpet av vårsesjonen behandle landbruks- og matmeldingen. Det vil derfor være uheldig om jeg i dag skulle forskuttere den endelige løsningen på forslagene knyttet til delingsbestemmelsen. Videre prosess er betinget av den kommende gjennomgangen av landbruks- og matpolitikken sett i et helhetlig perspektiv. Jeg vil derfor i det følgende skissere de linjene som er trukket opp i meldingen, uten å trekke noen endelige konklusjoner.

Det ble gjort store endringer i eiendoms- og bosettingslovgivningen i 2009 som førte til et tydeligere og et enklere lovverk. Landbruks- og matmeldingen bygger i all hovedsak på at de juridiske virkemidlene er oppdatert i forhold til dagens behov.

Delingsbestemmelsen i jordloven er imidlertid ikke endret fra 1995 og fram til i dag, og bestemmelsen utgjør i enkelte sammenhenger fortsatt et hinder for å åpne opp for potensialet for mer aktiv bruk av eiendommen. Departementet har som nevnt gitt føringer til kommunene om hvordan delingsbestemmelsen skal praktiseres. Likevel er det behov for ytterligere grep, slik at det gjøres enklere å fradele.

En enklere delingsadgang vil kunne medvirke til at friske krefter slipper til på eiersiden. Dette åpner for nye muligheter for den langsiktige bruken av eiendommen og kan være positivt for bosetting og lokalsamfunn. I meldingen er det derfor lagt opp til en nærmere gjennomgang av behovet for en endring av dagens delingsbestemmelse i jordloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:01:51]: Det blir i denne saken om å oppheve delingsforbudet i jordloven snakket om at man svekker landbrukseiendommer ved at man opphever delingsforbudet. Jeg ser på det heller som å styrke landbrukseiendommer ved at noen selger noe areal til en annen gård. Jorda er der, den drives, den vil bli drevet mer rasjonelt, og man vil få mer utbytte av den jorda. Er det ikke en mer riktig tanke å si at man styrker landbruket istedenfor å svekke landbruket ved å oppheve denne loven?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:02:28]: Det representanten Bredvold her påpeker, er jeg for så vidt enig i. Det som er intensjonen med de endringene som foreslås i landbruks- og matmeldingen, er å styrke både landbruket, matproduksjonen og – ikke minst – eiendomsretten. En mulighet for enklere fradeling av tomter skal, når vi jobber videre med denne saken, bidra til at vi sikrer både en aktiv matproduksjon og muligheten for å bo og leve i distriktene.

Svein Flåtten (H) [12:03:05]: Representanten Haugen sa i sitt innlegg at jeg var «begeistret» for det som kom i landbruksmeldingen om dette. Det var å ta i. Jeg har skrevet at jeg var positiv til det.

Nå hører jeg at statsråden sier i sitt innlegg at han ikke vil si noe konkret om hvordan han har tenkt å gjøre dette i praksis, fordi meldingen er til behandling i komiteen. Da er egentlig spørsmålet mitt: Forventer statsråden at flertallet i komiteen kommer til å gi signaler om hvordan dette skal ordnes i fremtiden – som han da vil håndtere det etter – eller skal han selv gjøre en gjennomgang av dette etter at meldingen er vedtatt som den ligger? Hvilke forventninger har han til komiteen i den sammenheng?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:04:09]: Jeg synes det er vanskelig for meg å stille forventninger til komiteens arbeid. Jeg tror på sett og vis at komiteen må behandle dette ut fra de forutsetninger som er lagt i meldingen, og de politiske holdninger som de ulike representantene har i komiteen. Men jeg er opptatt av å gjøre det som vi har skrevet og signalisert i landbruks- og matmeldingen. Jeg er opptatt av å gjøre det enklere å fradele jordbrukseiendom. Jeg er opptatt av på det viset å redusere leiearealet. Jeg er opptatt av at det skal bidra til å slippe nye krefter inn. Jeg er opptatt av at det skal bidra til at vi har mulighet til å få tomter rundt omkring i bygdene som kanskje er litt større enn en vanlig boligtomt, og som gjør at man kan berike bygdas liv med flere som bor der. Så intensjonen med det arbeidet er veldig klar. Vi vil gjennomføre en normal høringsrunde, en normal arbeidsprosess, på det, og vi tar selvsagt med oss de signaler som komiteen og Stortinget kommer med i forbindelse med behandlingen av meldingen.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:13]: Statsråden er veldig opptatt av at man skal ha et aktivt landbruk over hele landet. Da er spørsmålet mitt: Vil ikke dette gå litt på bekostning av det å myke opp et delingsforbud, eventuelt fjerne det?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:05:40]: Nei, jeg synes ikke det er noen motsetning her. Hvis jeg forstår representanten rett, mener han at det kan være en motsetning mellom forslaget og det å ha et aktiv landbruk over hele landet. Gjennom å endre på delingsbestemmelsene ønsker vi å gjøre det mulig for gårdbrukere, produsenter, å få overta en eiendom som de leier i dag, gjøre det enklere å overta for å eie, og på det viset skape tilhørighet til egen eiendom, som er viktig for norsk landbruk. Gjennom å gjennomføre forslaget om å gjøre det enklere å fradele vil vi skape muligheter i hele landet også til bosetting, som styrker bygdas liv. Så jeg ser ingen motsetning mellom et aktivt landbruk i hele landet og det å forenkle, modernisere, delingspolitikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:06:47]: Delingsforbudet er hjemlet i jordlova § 12 om generelt forbud, som skal vurderes ut fra punkt en, samfunnsinteressene, som skal tillegges stor vekt, og punkt to, om deling er forsvarlig ut fra hensynet til avkastning. Formålet er og var å sikre og samle ressursene. I sin ideologi var det strukturrasjonalisering. Spørsmålet er: Er det hensiktsmessig i dag? Formålet med forslaget er da, som det ble sagt, å skape mer robuste og ressurssterke enheter gjennom å endre dette. Det var historiske erfaringer som førte til at vi fikk loven. Tidligere var det ikke noe lovverk, og dermed fikk man en oppdeling som førte til samfunnsøkonomiske tap.

Spørsmålet nå er om et forslag som egentlig går tilbake til den historiske linjen at vi ikke skal ha noe lovverk, er hensiktsmessig i forhold til det Fremskrittspartiet sier skal være formålet. Svaret er sjølsagt nei. Vi har historisk og internasjonal erfaring som tilsier at et uregulert marked ikke fungerer slik som det her blir sagt.

Fra Senterpartiets side henger eiendomsrett og eiendomsplikt nøye sammen, for hvis du ikke har plikter, er det de kapitalsterke, enten de er norske eller kinesiske, som kommer til å overta.

For oss i Senterpartiet er det et klart behov for endring av innholdet i jordlova § 12. Landbrukseiendommer er både bosted og næring eller, i mange tilfeller, bare bosted, så vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må tenke på en landbrukseiendom både som bolig og som bolig og næring.

Utfordringen i dag er å sikre et lovverk som i større grad gjør det mulig å få til romslige tomter som gir attraktive boliger for en rekke ungdommer som er interessert i det, samtidig som vi legger til rette for bedre næringsmessig utøvelse gjennom tilleggsarealer som jord, skog og utmark, fordi det å få eiendomsforhold som samsvarer med bruksforhold, gjør en bedre forvaltning av disse arealene mulig. Det som da er sentralt, er de arronderingsmessige hensynene, ha teiger i mer geografisk samlede enheter.

Men jeg vil advare mot at statsmakten blir for aktiv for å sikre en politisk styrt eiendomsrettspolitikk, fordi her er det snakk om privatrettslige forhold og skiftende tider. Tidene skifter, eiendomsrettsforholdene varer lenge, og derfor skal en være tilbakeholden med å gå for aktivt fram. Men det er viktig å tenke på premissene for debatten, slik at vi kan oppnå disse to målene: sikre flere attraktive boligenheter samtidig som vi forsiktig legger til rette for mer aktiv næringsutøvelse for landbrukseiendommene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.