Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Hagebakken (A) [12:55:43]: (ordfører for saken): Hovedmålet med den sivile verneplikten er å understøtte rekrutteringen til den militære verneplikten – og ivareta hensynet til lik fordeling av samfunnets byrder.

I dag er situasjonen den at bare ca. 200 mannskaper årlig gjennomfører sivil verneplikt. Dette henger, naturlig nok, sammen med at kun et mindretall av de vernepliktige nå gjennomfører førstegangstjeneste. I tall vil det si 8 000 av ca. 60 000 utskrivningspliktige per år. Med andre ord er det kun litt i overkant av tre av 1 000 utskrivningspliktige som er ute i tjeneste som sivil vernepliktig.

Vernepliktsbegrepet har således endret seg mye, og gyldigheten av likhetsargumentet er følgelig betydelig svekket.

Komiteens flertall, som utgjøres av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener det ikke lenger er tungtveiende grunner nok til å videreføre sivil verneplikt, og støtter regjeringas forslag om å avvikle sivil verneplikt som tjenesteform.

Det er lite sannsynlig at flere vil komme til å søke om fritak for verneplikten av overbevisningsgrunner om sivil verneplikt avvikles, og avvikling vil ha – jeg vil si – svært liten betydning for Forsvarets operative evne.

Lovens fritakssystem med hensyn til dem med grunnfestet pasifistisk overbevisning videreføres, og mannskaper som fritas av slike grunner, kan fortsatt utskrives til tjeneste i Sivilforsvaret.

I lovforslaget er det gitt hjemmel for å kunne innføre skjerpede fritaksprosedyrer. Det er viktig å demme opp for søknader fra utskrivningspliktige om fritak ut fra andre årsaker enn de rent pasifistiske, i den hensikt å unndra seg sine plikter som vernepliktig.

Igjen, dette dreier seg nå om ca. 200 mannskaper per år, og jeg slutter meg til departementets vurdering, at de verdimessige fordeler ved avvikling av sivil verneplikt overgår ulempene. I stedet for å avtjene sivil verneplikt vil disse personene kunne videreføre eventuelle studier eller delta i arbeidslivet, noe som også er positivt både for den enkelte og for samfunnet. Det er heller ingen av oppdragsgiverne som har basert sin drift på sivilt vernepliktig mannskap, selv om de riktignok har utgjort et positivt supplement til de ansatte.

Dersom særlige hensyn skulle tilsi gjeninnføring av sivil verneplikt, skal det skje gjennom behandling av lovforslag i Stortinget. Departementet har landet på at regler som pålegger borgerne relativt omfattende plikter, bør en være varsom med å innføre via forskrifter. Dette er en vurdering vi støtter. Det behøver ikke medføre stort tidstap i en eventuell situasjon der dette skulle bli aktuelt.

Høyre og Fremskrittspartiet har et annet syn på avvikling av den sivile verneplikten nå. Jeg finner ikke grunn til – i alle fall ikke innledningsvis – å kommentere deres synspunkter nærmere.

Komiteens flertall mener situasjonen i dag og innretningen på lovforslaget, også med hjemmel til å kunne skjerpe fritaksprosedyrene, gjør det høyst forsvarlig og – mener jeg – riktig å avvikle den sivile verneplikten som tjenesteform nå.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:59:32]: Som saksordføreren nevnte, har regjeringen lagt fram Prop. 10 L for 2011–2012 om avvikling av den sivile verneplikten. Vi fra Fremskrittspartiet reagerer mot dette og kommer til å stemme imot, med den begrunnelse at dette er egnet til å undergrave hele vernepliktssystemet. Vernepliktssystemet har vært helt avgjørende for Norges forsvarsevne i etterkrigstiden, og skal fortsatt være avgjørende i forhold til den sikkerheten som vårt land skal ha. Vi reagerer derfor på at man har valgt å gå til Stortinget med denne saken uten å ta en større debatt om verneplikten i sin helhet.

Det blir å avspore debatten å argumentere med hvor få som reelt sett avtjener den sivile verneplikten, men også at man bruker argumentasjonen at man kaller inn svært få av de utskrivningspliktige også innenfor den militære verneplikten. Man er i ferd med å avvikle verneplikten ved å utskrive færre tjenestepliktige, istedenfor å ta den store, grunnleggende diskusjonen om hva landet er tjent med i forhold til om verneplikten skal fortsette eller ikke. Det tar jeg ikke stilling til i dette innlegget, men jeg reagerer på hva jeg vil kalle en bagatellisering i den argumentasjonen som regjeringspartiene fører om dette.

Det er også interessant å merke seg i denne proposisjonen høringsinstansenes syn rundt dette spørsmålet. Det er interessant å lese generaladvokatens syn på dette – han burde være en svært viktig rådgiver for regjeringen i dette spørsmålet. Generaladvokaten går imot forslaget fordi han mener at en avvikling av den sivile verneplikten vil være egnet til å svekke den militære verneplikten. Han trekker også paralleller til mellomkrigstiden – og jeg siterer fra proposisjonen, hvor det står:

«Det er vanskelig å se avgjørende forskjeller mellom situasjonen i mellomkrigstiden og situasjonen i dag som skulle tilsi at man i dag avvikler en ordning som man innførte den gang og siden har hatt.

Sivil verneplikt er en del av vernepliktsordningen. Avviklingen av sivil verneplikt er egnet til å svekke den militære verneplikten.»

Det er kraftige ord fra en av regjeringens viktigste rådgivere på dette med verneplikten.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Ivar Kristiansen (H) [13:03:19]: Selv om det meste ser rosenrødt ut for tiden, burde vi ha tilstrekkelig erfaring i dette landet til å kunne ha fått i hvert fall det med oss at bildet og situasjonen kan fort endre seg. Det er bare et spørsmål om ikke dagens regjering og regjeringspartier burde ha lyttet mer til fremste faglige ekspert på dette området, nemlig generaladvokaten. Vi har i det tilbakelagte året hatt tilstrekkelige hendelser som burde ha tent i hvert fall én varsellampe i departementet som hadde gjort at man hadde utsatt denne saken og valgt å se den i en litt større sammenheng – det er bare å henvise til 22. juli eller ekstremuvær på Vestlandet eller andre situasjoner som har oppstått.

Det i dagens bilde og med dagens rosenrøde himmel bare å vise til at det bare er 8 000 menn som avslutter førstegangstjenesten av et kull på ca. 60 000 per år, er saklig sett ingen god begrunnelse. Det er et signal som til syvende og sist er et slags fordekt angrep på den allmenne verneplikt.

Vi har hatt et lovverk som på mange måter har regulert seg selv, som har styrt seg selv, og som har gjort at det har vært færre søkere til siviltjenesten. Men siviltjenesten har dog i gitte situasjoner et formål, nemlig det formålet å skulle understøtte Forsvaret ved behov. Fra Høyres side er vi mer enn gjerne med og tar en debatt om disse spørsmålene, og om hvordan vi skal organisere verneplikten for fremtiden, men ikke på denne måten som sådan. Vi kunne f.eks. hatt en gyllen anledning når regjeringen og Forsvarsdepartementet legger frem sin nye langtidsplan for Forsvaret i denne sesjonen, hvor også begrepet «verneplikt» kommer til å bli diskutert. Det forventes at regjeringen legger frem sin langtidsplan i slutten av mars i år.

Det som det er grunn til å regne med, er at enda flere vil komme til å bli fristet av muligheten til å søke om fritak. Dette kommer til å medføre at også Forsvaret etter all sannsynlighet vil kunne få større problemer med å rekruttere fagfolk innenfor feltene legetjeneste, tannlegetjeneste eller andre akademiske yrker, som Forsvaret til syvende og sist er så veldig, veldig avhengig av.

Jeg tror at også de som til syvende og sist blir innkalt, og som er nødt til å gjennomføre førstegangstjenesten – altså den verneplikten som i prinsippet skal omfatte alle – vil kunne sitte på brakka og føle at du verden, er dette et rettferdig system? Hva er det vi må forsake som alle de andre som slipper unna, slipper å forsake? Det er en gjennomføring av en urettferdighet satt i et slags system, som jeg tror vi alle sammen ville ha stått oss på å ta mer grundig tid til å vurdere i en større sammenheng.

Det er noen prinsipper rundt vernepliktsbegrepet som gjør at i dagens situasjon, med dagens trusselbilde og dagens mangel på en åpenbar fiende rundt oss, kan vi trappe ned årvåkenheten, og vi kan tillate oss å kalle inn mindre mannskaper. Men i en gitt situasjon tar det så forferdelig, forferdelig lang tid å rykke tilbake til start og skulle begynne å bygge opp igjen nye systemer. Vi har ingen garanti for at det i fremtiden ikke kan komme til å oppstå spesielle situasjoner som gjør at det er behov for mannskaper som kan understøtte Forsvaret. Det eneste vi er sikre på, er at slike situasjoner kommer til å dukke opp. På denne bakgrunnen kommer Høyre til å stemme imot dette forslaget som ser ut til å få flertall i dag, og vi hadde helst sett at dette skulle vært undergitt en både mer rettferdig og grundigere diskusjon enn det det legges opp til i dag.

Jenny Klinge (Sp) [13:08:10]: Ordninga med sivil verneplikt har i fleire tiår vore ei moglegheit for pasifistar til å sleppe militærteneste. Likevel har ho altså vore ein del av vernepliktsordninga. Debatten om ein skulle leggje ned siviltenesta eller ikkje, har gått på fleire ting – t.d. om dette kan svekkje den militære verneplikta, og om søkjartala kan gå vesentleg opp når ein no slepp å avtene sivil verneplikt om ein får fritak for militær verneplikt.

Vidare handlar det om økonomi. Med knappe rammer er det viktig å prioritere ressursane der behovet er størst. I og med at så få avtener ordinær verneplikt, har mange av argumenta for å halde siviltenesta oppe falle bort.

Vi i Senterpartiet har likevel vore skeptiske til denne endringa, men vi anerkjenner argumenta for å avvikle. Talet på dei som avtener militær førstegongsteneste, har gått sterkt ned. Såleis er det ein større del av dei som har fått fritak på grunn av overtydinga si, som har måtta avtene sivil verneplikt enn dei som har plikt til militær førstegongsteneste.

Vi har vore opptekne av at ordninga skal kunne setjast i verk raskt igjen, dersom det viser seg nødvendig. Lovframlegget legg opp til dette. Når denne sikringsmekanismen såleis er på plass, har vi kunna gå for endringa.

Representanten Kristiansen seier at regjeringspartia burde tenkje over at ting raskt kan endre seg. Det er nettopp dette vi tek høgde for i lovframlegget.

For ein god sivil beredskap i Noreg er Sivilforsvaret særs viktig. Det er verdt å framheve at mannskap som blir fritekne for militærteneste av overtydingsgrunnar, framleis vil kunne bli utskrivne til teneste i Sivilforsvaret.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:10:05]: Kristelig Folkeparti er sterk tilhenger av verneplikten. Når flere mennesker er inne i Forsvaret, og flere kjenner til oppgavene Forsvaret har, kan de også snakke om det til andre mennesker de møter. Det tror jeg skaper mindre avstand mellom Forsvaret og folk flest. Slik sett er verneplikten noe som sikrer en god rekruttering til Forsvaret, og en sikrer også at ungdom får lov til å gjennomføre en samfunnsnyttig oppgave.

Verneplikten er bærebjelken i det norske forsvaret. Men utviklingen har vært stor – fra at nesten alle menn i hvert årskull var inne til at det nå bare er en liten del av hvert ungdomskull som gjennomfører militær førstegangstjeneste, og til at regjeringen nå velger å avvikle den sivile verneplikten.

Dette er egentlig det samme som å si at vi ikke har allmenn verneplikt. Kanskje den ikke har vært praktisert i tilstrekkelig grad, men prinsippene endres uansett. På mange måter er det egentlig snakk om litt rettferdighet i denne saken, for det er etter hvert bare en liten del av årskullene som gjennomfører denne tjenesten for samfunnet. Faktisk er det vel bare nærmere en fjerdedel som gjennomfører tjenesten. Hvis en ser på gutter og jenter under ett, er vi nede i under 15 pst. som gjennomfører militær førstegangstjeneste. Da er det viktig at innsatsen deres, og at de bruker ett år av livet på samfunnsnyttig tjeneste, blir skikkelig verdsatt. Det er viktig at den tjenesten er meningsfylt og attraktiv.

At vi nå velger å fjerne den sivile delen av verneplikten uten en totalgjennomgang, er uforsvarlig. Som flere har vært inne på, burde det vært lyttet til advarselen fra generaladvokaten.

Kristelig Folkeparti har sterk tro på verneplikten, og vi har sterk tro på den sivile delen av verneplikten. I stedet for å avvikle den vil vi ha utviklet den. I en sak tidligere i dette stortingsåret fremmet vi et forslag som nettopp gikk på det. Vi ønsker en større andel mennesker som deltar i samfunnsnyttig arbeid. En løsning kan være at en legger til rette for at alle må gjennom en periode med verneplikt, og så velger en selv om det er militært eller sivilt. Det kan være snakk om å jobbe som trivselsarbeider i skolen eller på et sykehjem. Det kan være å jobbe i en frivillig organisasjon, i et idrettslag, i menigheter eller med bistandsarbeid. I starten er det ikke sikkert at dette bør være i et helt år, men det bør kanskje heller være for en kortere periode.

Verneplikten er en viktig del av det norske forsvaret, og verneplikten fortjener mer debatt i tiden framover. Tidligere i denne perioden var det også en interpellasjonsdebatt om nettopp verneplikten, og jeg tror at vi burde sett en større helhet når vi snakker om sivil verneplikt, også inn i den militære verneplikten. Kristelig Folkepartis forslag om heller å utvikle den sivile verneplikten ville gitt mer legitimitet rundt verneplikten og bidratt til mye positivt for andre mennesker og for dem som gjennomfører tjenesten.

Vi frykter at det steget som er tatt i dag, er et steg i retning av å avvikle den allmenne verneplikten.

Statsråd Grete Faremo [13:13:48]: Regjeringen mener tiden nå er moden for å sette sluttstrek for den tjenesteform som til nå har vært pålagt mannskap som av overbevisningsgrunner ikke finner det forenlig å gjennomføre tjeneste med våpen i hånd.

Den sivile vernepliktens hovedformål er å virke understøttende for rekrutteringen til den militære verneplikten. Eksistensen av en alternativ tjeneste og muligheten for å bli pålagt tjeneste av inntil tolv måneders varighet er ment som et korrektiv for mulige søknader motivert ut fra andre årsaker enn de rent pasifistiske.

Antallet søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner har vært sterkt synkende. I 1998 ble det registrert 3 008 søknader, mens det i 2010 kun var 345 fritakssøknader.

Etter regjeringens syn foreligger det derfor ikke lenger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å videreføre et system med utskrivning av sivile vernepliktige til pliktmessig tjeneste av inntil tolv måneders varighet.

For ivaretakelse av internasjonale forpliktelser må imidlertid lovens fritakssystem videreføres. Dette innebærer at militærnekterloven fortsatt skal gi mulighet for å bli fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Regjeringen foreslår i hovedsak en videreføring av dagens fritakssystem, som innebærer at den enkelte kan bli fritatt for militærtjeneste gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fritak. Vedtaksorganene skal fortsatt kunne innhente ytterligere opplysninger fra søkeren dersom det er behov for det. Søkeren vil i den forbindelse kunne pålegges å møte personlig for vedtaksorganene for avgivelse av muntlig forklaring i saken. Søkere skal, som i dag, kontrolleres opp mot politiets straffe- og bøteregistre for eventuelle voldsanmerkninger.

Det er etter min vurdering viktig at fritaksinstituttet ikke oppfattes som en løsning for rask dimittering fra pågående militærtjeneste. Søkere skal derfor fortsatt kunne holdes tilbake i militær stilling i inntil fire uker til fritakssøknaden er avgjort. I denne perioden skal tjenesten foregå uten at mannskapet selv bærer våpen.

Det forventes ikke større endringer i søkermassen som følge av at siviltjenesten avvikles. I lovforslaget er det likevel innarbeidet enkelte sikkerhetsventiler som vil kunne aktualiseres dersom søkermassen anses å utgjøre en utfordring for militære interesser.

Etter dagens regelverk har Kongen myndighet til å bestemme at samtlige søkere rutinemessig skal avgi muntlig forklaring for vedtaksorganene. Denne hjemmelen foreslås nå utvidet, slik at også andre skjerpede fritaksprosedyrer vil kunne innføres. I tillegg gis det åpninger for å sondre mellom ulike kategorier av søkere, slik at skjerpede fritaksprosedyrer vil kunne forbeholdes bestemte søkergrupper.

Ovennevnte regler forventes å ville bidra til at fritakssøknader fremmes ut fra de hensyn som militærnekterloven skal ivareta, slik at fritaksinstituttet i det vesentlige forbeholdes reelle samvittighetsnektere.

Mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, vil også kunne pålegges tjeneste i Sivilforsvaret.

Forsvarets rekrutteringsbehov vil i stedet løses ved hjelp av bl.a. en ny sesjonsordning, med høy kvalitet på seleksjon og fordeling av mannskap samt en meningsfull og meritterende førstegangstjeneste.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:17:45]: Som nevnt i flere innlegg her i dag kom generaladvokaten i høringsrunden med veldig sterke advarsler til regjeringen mot å gjøre dette grepet. I og med at justisministeren har den bakgrunn som hun har, vil jeg stille et spørsmål: Hvilke signaler sender regjeringen ut ved ikke å følge rådene fra en så viktig rådgiver i dette spørsmålet?

Statsråd Grete Faremo [13:18:23]: Jeg føler det er gjort en grundig vurdering av om det er riktig å videreføre den sivile verneplikten. Det er klart at med 345 fritakssøknader i 2010 og etter en nedadgående trend over lang tid kan man vel si at etterspørselen ikke har vært all verdens, men loven legger jo opp til at militærnektere fortsatt skal ha muligheten til å nekte.

Generaladvokaten vet svært godt – som også en tidligere forsvarsminister – at vi før hadde et svært personellintensivt forsvar. Nå har vi et svært kompetanseintensivt forsvar, hvor teknologi og utstyr krever helt annen kompetanse, og også investeringer. Dette er, i lys av den attraktiviteten som heldigvis er knyttet til førstegangstjenesten, med på ikke å gjøre en videreføring av ordningen nødvendig av hensyn til det militære …(presidenten klubber).

Ivar Kristiansen (H) [13:19:43]: I noen tilfeller skjer ting veldig raskt i regjeringen.

Den 16. februar 2011, altså for under ett år siden, hadde jeg et spørretimespørsmål til daværende forsvarsminister Grete Faremo som lød:

«Ifølge VG vil Arbeiderpartiets justisfraksjon la militærnektere slippe unna siviltjenesten. Er dette i så fall et forslag som støttes av regjeringen, og vil ikke en avvikling av siviltjenesten være et endelig farvel til den allmenne vernepliktsordning som vi har i Norge?»

Statsråd Faremo svarte da følgende:

«Verneplikten står sterkt i Norge. Om det skulle være noen tvil hos representanten Kristiansen, så er det for Arbeiderpartiet viktig at man opprettholder denne sterke folkelige forankringen. Det framgår også av vårt partiprogram for perioden 2009–2013.»

Arbeiderpartiet er jo i noen tilfeller ganske flink til å beskylde andre for å legge bort sine programposter. Hva er det som gjør at det er så enkelt for Arbeiderpartiet å legge bort denne særdeles viktige programposten?

Statsråd Grete Faremo [13:20:46]: Jeg kunne ha gjentatt meg selv i dag. Den alminnelige verneplikten videreføres. Det er klart, med den ordningen vi har med sesjonsplikt også for kvinnene, at dette gir et godt grunnlag for gjennomføring av førstegangstjenesten. Det kalles i dag inn ca. 8 000 til den militære førstegangstjenesten, og jeg kan ikke se at avviklingen av den sivile vernetjenesten er avgjørende for at den alminnelige verneplikten kan bestå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:21:37]: I replikkordvekslingen kunne det i alle fall høres ut som om statsråden langt på vei har tenkt tanken å gjøre noe med verneplikten, fordi hun var tydelig på at Forsvarets behov ikke var styrker, men mer kompetanse. Men uansett om hun i dag er tydelig på at hun vil opprettholde verneplikten, er jeg opptatt av det prinsipielle ved å fjerne den sivile verneplikten. Som tidligere flysoldat for bare noen år siden føltes det ikke alltid like rettferdig at mine venner slapp unna militæret, mens jeg måtte gjennomføre det. Det å gå steg for steg i den retningen en velger, gjør det i alle fall til en retning der den allmenne verneplikten blir mindre allmenn. Jeg opplever det som å fravike prinsippene om allmenn verneplikt.

Ser ikke også justisministeren at det som skjer i dag, er å bevege seg ett steg vekk fra det som har vært tradisjonelt i verneplikten?

Statsråd Grete Faremo [13:22:38]: Verneplikten mener jeg er svært viktig, og den består. Det samme gjelder sesjonsplikten, som også er utvidet til å omfatte kvinner. Søkningen til den militære førstegangstjenesten er heldigvis god, mens etterspørselen etter siviltjenesten har vært sterkt fallende. I en avveining av det å opprettholde et dyrt system som ingen etterspør, har regjeringen kommet fram til at det var riktig å foreslå avvikling av denne ordningen, men selvsagt uten at muligheten for å nekte militærtjeneste avvikles. Hvordan det er tenkt videreført, har jeg også redegjort for, og hvordan vi med det opprettholder våre internasjonale forpliktelser. Skulle det skje endringer som tilsier at man må tenke nytt rundt dette, vil det også være anledning til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tore Hagebakken (A) [13:23:57]: Jeg synes statsråden har gitt en god redegjørelse for bakgrunnen for dette forslaget.

Vi er alle opptatt av at vi skal ha en god forsvarsevne, og vi er alle opptatt av rettferdighet. Det siste, det alltid å skulle være helt rettferdig, er egentlig et litt vanskelig fag, hvis jeg kan si det slik. Hvis noen bekymrer seg for forsvarsevnen knyttet opp mot verneplikten, bør en fokusere på alle dem som ikke avtjener verneplikt, og ikke på dem som av pasifistiske grunner blir fritatt. For det kan også stilles spørsmål ved hvor rettferdig det er at nettopp disse må avtjene verneplikt, mens halvparten allerede er selektert bort gjennom en egenerklæring på Internett. Så hvis en er opptatt av forsvarsevne eller rettferdighet, synes jeg fokuset gjerne kan rettes mot andre deler av vernepliktsordningen vår enn mot de 200 dette gjelder årlig. Jeg synes det er grenser for hvor stor sak en skal gjøre ut av dette. Og jeg gjentar: Hvis det med tida skulle utvikle seg slik at det var nødvendig å gjeninnføre det, så kan denne forsamling gjøre det relativt raskt.

Så vil jeg også minne om at det vil kunne være naturlig at de som her blir fritatt, kan gjøre oppgaver i Sivilforsvaret og skrives ut dit. Der vil det alltids være viktige samfunnsoppgaver som skal løses.

Vi ser litt forskjellig på dette. Vi mener det er fullt ut forsvarlig både ut fra rettferdighet og ut fra forsvarsevne å gjøre det vi gjør i dag. Vi skal ha så pass motiverte folk ut i militærtjeneste nå, og det skal være så pass positivt også med tanke på videre yrkeskarriere osv., som statsråden var innom, at jeg tror de færreste vil sitte på brakka og irritere seg over de 200 som ikke lenger skal ha sivil verneplikt. Da vil kanskje heller noen tenke tanken hvorfor det er så mange som ellers ikke gjør denne tjenesten. Jeg synes at de som engasjerer seg mest her, bør gå opp og gi klart uttrykk for det, hvis en mener at en vil ha langt flere ut i vernepliktsordninger.

Jeg mener at de store utfordringene knyttet til tjenestetilbudet i det norske samfunn må løses på andre måter enn gjennom verneplikt. Man må i stedet satse på gode fellesskapsløsninger og prioritere riktig inn i framtida.

Så vil jeg legge til én ting, særlig knyttet opp mot omsorgssektoren, som jeg kjenner godt til: Det er viktig at vi også stimulerer til fortsatt omfattende og god familieomsorg.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:26:36]: Jeg tok ordet fordi jeg følte meg utfordret og gjerne vil svare på den utfordringen.

Det er riktig at jeg mener at det en gjør i dag, prinsipielt fører en et steg vekk fra den allmenne verneplikten. Jeg tenker at de som er godkjent til verneplikt, og som avtjener sivil verneplikt, er tjenestedyktige. De skal ut i Forsvaret, og så blir de fritatt av samvittighetsgrunner. Det er noe helt annet enn de som ikke blir kalt inn.

Så kan en begynne å diskutere rettferdigheten i hele ordningen, sånn som vi gjorde, og det er nettopp derfor Kristelig Folkeparti mener at en burde tatt en helhetlig diskusjon om verneplikt, ikke bare avviklet sivil verneplikt, og så skjøvet på den militære verneplikten – man tar ikke de to beslutningene under ett.

Jeg kan også si for min egen del, som jeg var inne på i mitt innlegg, at jeg synes det hadde vært spennende å se dette videre. Derfor var vårt forslag å utrede sivil verneplikt mer, i den forstand at flere faktisk fikk mulighet til å avtjene verneplikt – og da militær verneplikt, hvis det var det de ønsket, eller eventuelt sivil verneplikt. Jeg er sikker på at de kunne vært gode trivselsskapere enten på skoler eller på sykehjem, eller bidratt i masse frivillige organisasjoner, og opplevd at de hadde hatt en meningsfull tjeneste, samtidig som de hadde bidratt til masse samfunnsnyttig arbeid. Derfor synes jeg at det hadde vært spennende å se på den modellen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.