Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eivind Nævdal-Bolstad (H) [10:03:37]: (ordfører for saken): Representanter fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag som omhandler hvordan vi skal tilrettelegge for at yrkessjåførene får en bedre hverdag.

Saksordføreren vil berømme representantene for å sette et viktig tema på dagsordenen, nemlig kompetanse og sikkerhet. For meg er dette mitt første saksordførerverv, så jeg vil takke en samlet komité for et godt samarbeid og en svært god tone i arbeidet.

I forslaget fremmes det en serie forslag som omfatter både døgnhvileplasser, etterutdanning for yrkessjåfører og glattkjøringskurs for utenlandske sjåfører. Det er en samlet komité som ser viktigheten av at bransjen er konkurransedyktig, og at sjåførene har gode vilkår. I forbindelse med arbeidet med forslaget har komiteen også avholdt høring i saken, der vi fikk en rekke gode og viktige innspill.

Det er viktig at det i lastebilnæringen skal være lik behandling mellom norske og utenlandske transportører. Transportnæringen er viktig for næringslivet, og vi vet samtidig at bransjen har veien som arbeidsplass. Det er derfor åpenbart at veistandard og ikke minst kjøretøy og sjåfør er av tilfredsstillende kaliber. Det må i denne sammenheng sies at i alle fall saksordføreren føler at arbeid knyttet til utenlandske kjøretøy på norske veier, i den senere tid har fått et sterkt fokus. Det er positivt. Etter besøk på kontrollstasjoner, senest på komiteens reise i Hedmark i forrige uke, ser vi at arbeidet med å kontrollere i henhold til sikkerhet og konkurransevilkår er prioritert, og det er veldig betryggende.

Jeg vil nå over til litt mer spesifikt Høyres posisjon i saken.

Yrkessjåfører er en viktig arbeidsgruppe som sørger for at næringsliv kommer til og fra markeder med gods og varer. Det overordnede for oss er sikkerhet for alle som ferdes på veien, samt en tilrettelagt arbeidsplass for alle som har sitt daglige virke på veien, og at yrkessjåfører likebehandles.

Når det gjelder de sju forslagene som er blitt satt fram, vil Høyre støtte to av disse.

Nesten alle yrkessjåfører som kjører lastebil over 3,5 tonn og busser som er registrert for flere enn tolv personer, må forholde seg til kjøre- og hviletidsbestemmelser. Disse spesifiserer bl.a. at det etter en maksimal kjøretid på 4,5 time skal tas en pause på 45 minutter. I dag har vi kun ni godkjente hvileplasser i landet. Departementet viser i sitt svarbrev til at det nå planlegges 15–20 døgnhvileplasser fram til 2013. Høyre mener dette arbeidet må intensiveres og tilpasses de behov som er kjent i bransjen.

Det er viktig med god etterutdanning for yrkessjåfører. Det er i dag innført krav om periodisk etterutdanning av yrkessjåfører hvert femte år, i henhold til EUs sjåførdirektiv. Direktivet er derimot åpent for tolkning av hvordan etterutdanningen skal legges opp, og dette gjenspeiler også kostnadene for norsk transportnæring.

Ifølge Norsk Yrkessjåfør Allianse er kostnadene per sjåfør i Norge mellom 10 000 og 18 000 kr. Ser man til Danmark, ligger kostnadene på 5 000 kr per sjåfør.

Høyre mener det er nødvendig for bransjen at vi utreder modeller for å redusere kostnadene til etterutdanning. Dette er i tråd med hva f.eks. NHO Transport pekte på under høringen i komiteen. Høyre mener det er viktig at vi har en konkurransedyktig transportnæring i landet, og det er derfor en viktig sak Fremskrittspartiet reiser. Det er en sak som dreier seg om næringsliv og arbeidsplasser og ikke minst om sikkerhet på norske veier.

Jeg vil med dette ta opp de to mindretallsforslagene Høyre står sammen med Fremskrittspartiet om i denne saken.

Presidenten: Representanten Eivind Nævdal-Bolstad har tatt opp de to forslagene han refererte til.

Susanne Bratli (A) [10:08:48]: Representantforslaget vi nå debatterer, dreier seg om en bedre hverdag for yrkessjåførene. Det er i utgangspunktet et prisverdig initiativ og et bra fokus. Trafikken ferdes vi i alle sammen hver dag, og det er arbeidsplassen til yrkessjåførene. Derfor er bedre trafikksikkerhet en viktig del av yrkessjåførenes helse, miljø- og sikkerhetstenkning. Derfor er det en radikal bedring av yrkessjåførenes hverdag at antallet trafikkdrepte og antallet hardt skadde i trafikken nå er historisk lavt.

Men da er det for oss vanskelig å forstå at et av forslagene som skal bedre yrkessjåførenes hverdag, skal være å fjerne prikkbelastningsordninga, en ordning som bidrar til å redde liv ved at flere følger trafikkreglene, og som ifølge både SINTEF og Trygg Trafikk fungerer godt. Det er Fremskrittspartiet som fremmer dette forslaget i representantforslaget sitt, og det mest skremmende, slik vi ser det, er at Fremskrittspartiet skriver at

«dagens ordning for prikkbelastning gjør at små feil får uforholdsmessig store følger for sjåførene».

Det skremmer oss når det å kjøre i godt over 70 km/t i en 60-sone karakteriseres som en «liten feil», eller når det å kjøre i over 90 km/t i en 70-sone er en liten feil. Slik kunne jeg gått igjennom hele oversikten over hvilke overtredelser som gir prikkbelastning. Det som fra Fremskrittspartiet framstilles som «små feil», er grove overtredelser av vegtrafikkloven og kan være forskjellen på liv og død. Så hvordan det å fjerne prikkbelastningsordningen da skal bedre yrkessjåførenes hverdag, er for oss en gåte.

Arbeiderpartiet er enig i fokuset på døgnhvileplasser og vintervedlikehold, og vi viser i den sammenheng til svaret fra statsråden. Men vi vil også holde fokuset på at det vil bli åpnet flere døgnhvileplasser, og selv vet jeg at det skal åpnes en ny døgnhvileplass i Nord-Trøndelag allerede nå i vår. Vi viser også til at Statens vegvesen har varslet skjerping når det gjelder vinterberedskap, både på vedlikehold, på stenging av veger og på det å ta i bruk andre virkemidler som Statens vegvesen allerede har.

Det som har fått mest fokus under komiteens arbeid med dette representantforslaget, har vært utenlandske trailere på norske vinterveger. Fra Arbeiderpartiet vil jeg presisere at både norske og utenlandske trailere er innblandet i ulykker på norske vinterveger, og at tiltak som bedrer sikkerheten for den ene gruppa, også bedrer sikkerheten for den andre. Selv har jeg hatt gleden av å være med utekontrollgruppa i Statens vegvesen i Nord-Trøndelag en dag på kontroll i Indre Namdalen, og det var en dag med mange nyttige innspill og mye lærdom.

Det som kommer fram som det aller viktigste, må være følgende: For det første handler det om å informere aktivt i utlandet om de norske kravene. For det er ofte ikke vrangvilje som gjør at utenlandske sjåfører ikke oppfyller norske krav – det kan være at man ikke vet. Det handler også om å ansvarliggjøre vareeierne, eller dem som sender eller mottar godset i Norge. De har et ansvar for den transporten som de genererer på norske veger. Det må vi være tydeligere på. Så handler det om å få på plass bedre og tydeligere krav til dekkutrustning, særlig på vinteren. Det hører vi tydelig fra dem som kontrollerer – det hjelper ikke om man oppfyller dagens krav, de er ikke gode nok. Så om man reiser videre over grensa og er kontrollert og funnet i orden, kan man likevel stå fast i en bakke lenger nord i landet. Og det handler om å se på kravene til kjetting. Det kan ikke være nok at kjettingen bare skal passe til hjulene; den må faktisk kunne fungere. Og så handler det om å øke kontrollvirksomheten ytterligere. For den er allerede økt, men vi vil for vår del øke den ytterligere.

Disse tiltakene vil øke sikkerheten på norske veger. Det vil gjøre både norske og utenlandske vogntog sikrere, og det vil gjøre at konkurransen i næringa blir likere, og den vil i hvert fall ikke forverres fordi noen bruker dårligere utstyr. Det gjelder både norske og utenlandske firmaer.

Å bedre hverdagen til yrkessjåfører handler – slik Arbeiderpartiet ser det – om bedre trafikksikkerhet. Derfor vil vi ikke fjerne prikkbelastningsordninga. Det handler om bedre krav til teknisk utrustning både for norske og utenlandske vogntog. Men for oss handler en bedre hverdag for yrkessjåførene også om tiltak mot sosial dumping, om å ha fokus på tariffavtaler og lønns- og arbeidsvilkår. Dette har ikke Fremskrittspartiet nevnt med ett ord i sitt representantforslag, og vi må bare si at det overrasker oss ikke.

Bård Hoksrud (FrP) [10:14:05]: Forslaget vårt om å bedre hverdagen for yrkessjåførene handler om å se på tiltak som kan bidra til at arbeidsdagen til de mange tusen yrkessjåførene som hver eneste dag sørger for å holde Norge i gang, blir bedre. De holder Norge i gang ved at de kjører ut mat til butikkene, leverer varer til byggebransjen og transporterer varer til og fra industrien. Hadde det ikke vært for denne jobben som disse guttene og jentene gjør, ville kanskje slagordet til Norges Lastebileier-Forbund – «Uten lastebilen stopper Norge» – vært en realitet.

Gjennom å ha sittet i transportkomiteen siden 2005 har jeg truffet utrolig mange dyktige yrkessjåfører. De har gitt meg tilbakemeldinger om hva slags hverdag de har bak rattet på vogntogene, og hvor stor del av hverdagen som går med til å kjøre på elendige veier. Men likevel er de stolte av yrket sitt og setter sin ære i at bilen skal være både ren og i forskriftsmessig stand. Når disse setter sin ære i bilen og måten de oppfører seg på på veien, skjønner jeg godt at de også forventer at Stortinget og staten tar sitt ansvar og sørger for at man tilrettelegger for fysiske tiltak som gjør at sjåførene har mulighet til å følge opp alle de lover og forskrifter som vi vedtar.

Én av de virkelig håpløse tingene er døgnhvileplasser. Jeg registrerer at statsråden i svaret til komiteen har lovet at Statens vegvesen tidlig i 2012 skal ferdigstille en plan for døgnhvileplasser. I dag går vi inn i årets tredje måned, og foreløpig har jeg ikke sett noe til planen, men det er kanskje fortsatt veldig tidlig på året for statsråden. De som er på veien og blir stoppet og bøtelagt for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene, forventer at det må bli slutt på venting. De har ikke tid til å vente, de trenger rasteplasser nå – ikke om fem eller ti år. Så jeg håper virkelig at statsråd Kleppa setter inn et ekstra gir for å få etablert døgnhvileplasser i stort tempo.

En yrkessjåfør må følge veitrafikkloven og forsikre seg om at han holder fartsgrenser, forholder seg til kjøre- og hviletidsbestemmeler og ikke minst til at bilen er i forskriftsmessig stand. Men når det kommer til staten, har vi sørget for å fraskrive oss ethvert ansvar. Det er uansett sjåføren som får skylden. Sånn kan det ikke fortsette, og derfor bør det opprettes et transporttilsyn som gis rett til å kunne sanksjonere også overfor Statens vegvesen når det gjelder bl.a. veistandard, døgnhvileplasser osv.

Én av de store utfordringene vi ser på veinettet, er at det i stadig større grad ruller inn utenlandske vogntog, som spesielt i vintermånedene har kjempestore problemer på norske vinterveier og norsk vinterføre. Dette skaper store problemer ved at veier er stengt fordi mange av de utenlandske vogntogene mangler riktig dekktype, kjettinger, og sjåføren har ikke erfaring med å kjøre på vinterveier med så dårlig standard. Det har vi dessverre fått en rekke eksempler på.

Jeg vet at man forsøker å fremstille det som om det ikke er flere utenlandske enn norske sjåfører som har problemer, men en undersøkelse bl.a. i Valdres av 200 vogntog viste at hele 75 pst. av de vogntogene som måtte berges, var utenlandske. Fremskrittspartiet mener derfor at denne undersøkelsen, sammen med flere andre, klart viser at vi har store utfordringer med utenlandske vogntog – utfordringer som vi må gjøre noe med. Det handler både om trafikksikkerheten til disse sjåførene som ikke kan kjøre på vinterføre, og ikke minst for alle andre som kjører på de samme veiene, og som risikerer å bli møtt av et vogntog på 40 eller 50 tonn, som ikke er utstyrt for ferdsel på norske vinterveier. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden har sagt klart ifra at man skal øke antallet kontroller.

Med alt dette som bakteppe er det derfor litt skuffende at ingen av de andre partiene vil støtte forslaget om å be regjeringen legge fram konkrete forslag for å øke sikkerheten når det gjelder vinterkjøring med norske og spesielt utenlandske trailere på norske veier. Men det er fortsatt ikke for sent å snu. Jeg vil derfor oppfordre alle partiene til å stemme for Fremskrittspartiets forslag, og jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i saken.

Så til representanten Bratli. Jeg registrerer at representanten Bratli synes det er greit at dette er den eneste yrkesgruppen som, hvis man gjør tre feil – tre feil – skal miste retten til levebrødet sitt. Alle andre yrkesgrupper forholder seg til arbeidsmiljøloven. Det gjør denne yrkesgruppen så lenge de er inne på terminalen, så lenge det er i arbeidsforholdet, men i det øyeblikket de er på veien og gjør en feil, da må de ikke forholde seg til den samme arbeidsmiljøloven som alle andre. Konsekvensen er at denne gruppen mister jobben, mister livsgrunnlaget sitt og havner på sosialkontoret. Men hvis en lege gjør én feil, to feil eller tre feil, får han stort sett bare en påpakning – og mister ikke jobben.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:19:25]: Eg har i eit eige brev til komiteen gjeve kommentarar til dei ulike forslaga som her ligg føre. Brevet er lagt ved innstillinga, og eg viser til det, men kommenterer her nokre få forhold.

For det fyrste er vi på ulikt vis i gang med fleire av dei forslaga som er sette fram – nokre er òg innførde, f.eks. 15 års administrativ gyldigheit for førarkort.

Til forslaget om døgnkvileplassar og kviletid vil eg gjerne seia at det er viktig for trafikktryggleiken at sjåførane følgjer reglane for køyre- og kviletid. Styresmaktene har eit ansvar for å bidra til at det finst plassar der sjåførane kan ta pålagd kvile. Her er det sett av midlar, her er det arbeid på gang med stadig å sørgja for fleire slike plassar. Men eg er einig med komiteen i at det her er behov for å gjera meir, og Statens vegvesen kjem til å følgja opp dette med ein eigen plan.

Til forslaget om etterutdanning vil eg berre seia at krava til etterutdanning tok til å gjelda for dei fyrste sjåførane i 2011. Det vil nødvendigvis ta noko tid før ordninga set seg. Eg tilrår difor at ein får noka erfaring med etterutdanninga før ein eventuelt vurderer alternative modellar.

Til prikkbelasting og andre offentlege sanksjonar: Det er mi bestemte meining at prikkordninga reddar liv. Det gjer at fleire følgjer trafikkreglane. Det gjev eit meir effektivt reaksjonssystem overfor dei som bryt reglane. Det er òg forskingsresultat som understrekar nettopp dette. Fjerning av prikkordninga vil medføra at fleire blir drepne og hardt skadde i trafikken. Eg vil på det sterkaste åtvara mot at denne ordninga blir fjerna.

No har vi nyleg skjerpa denne ordninga. Frå 1. juli i fjor vart det ei kraftig innskjerping for ferske sjåførar. Det er sterkt å høyra UP-Karlsen som seier at det har gått kort tid, men han ser likevel heilt tydeleg at denne innskjerpinga fungerer, særleg overfor ungdomsulukker – talet på ungdomsulukker i trafikken har gått markert ned.

Både komiteen og forslagsstillarane og departementet og Statens vegvesen er opptekne av kva vi gjer i forhold til vintervedlikehald og trailerar på norske vintervegar. Det er dei som køyrer, som her har hovudansvaret, anten dei er norske eller utanlandske. Det er viktig å vera klar over kva eit godt veggrep betyr. Dårlege dekk, manglande kjettingar, ueigna køyretøykombinasjonar, uerfarne sjåførar – alt dette spelar inn. Det er på det reine at utanlandske køyretøy er overrepresenterte i slike hendingar, og det er òg difor vi har teke spesielle grep overfor utanlandske sjåførar – eg tenkjer både på språk og på opplysing av ulike slag, men så har vi i den seinare tida skjerpa både kontroll, vedlikehald og beredskap på vegen. Statens vegvesen stiller med bergingsbil på utsette punkt, vi har gjeve ein heimel for å kunna fjerna køyretøy frå vegen, og Statens vegvesen kan stengja vegar med problematisk føre tidlegare.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [10:24:53]: Statsråden er eier i et av de største transport- og logistikkselskapene i Norge, Posten. I går stilte jeg spørsmål om Blomquist Trucking, bl.a. Dessverre er en del av disse bilene ofte involvert i problemer på norske vinterveier. Jeg har lyst til å utfordre statsråden veldig konkret, og jeg håper at hun vil svare at hun vil følge det opp, for den delen av Posten, de slovakiske Blomquist-bilene, kjører ofte med gummi som ikke er forberedt på å kjøre på norske vinterveier. Siden statsråden sier hun er opptatt av trafikksikkerhet, har jeg lyst til å utfordre henne direkte: Vil statsråden nå sørge for at alle de bilene som kjører på vegne av Posten Norge, har gummi som er egnet til å kjøre på norske vinterveier i vintersesongen? Jeg håper at statsråden kan være klar og tydelig nå, for det vil virkelig bidra til at mange av de problemene vi opplever på norske vinterveier, ville blitt borte.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:25:56]: Eg svarte i går, og eg kan gjenta det i dag, at eg meiner at Posten med sine underselskap og Posten som eit statleg eigd selskap sjølvsagt skal halda norsk regelverk og vera oppteken av å gå føre som eit godt eksempel. Så gjev dette meg moglegheit til å seia at Statens vegvesen har eit forslag til høyring om påbod om vinterdekk på norske vegar. Dette spørsmålet gjeld fleire enn Posten sine bilar.

Men lat meg understreka: Eg skal følgja opp overfor Posten, men eg ser fram til høyringa som no går, og moglegheita her for å innføra eit påbod om vinterdekk.

Eivind Nævdal-Bolstad (H) [10:27:05]: Likebehandling mellom aktørene i bransjen er viktig, og det er bakgrunnen for at Høyre for mange år siden foreslo å innføre en obligatorisk AutoPASS-brikke i store kjøretøy. Det er grunnleggende at man har like konkurransevilkår i en velfungerende markedsøkonomi. Jeg tror det var derfor en samlet komité kom fram til at man skulle innføre dette fra sommeren 2012. Nå viser det seg at statsråden ikke får innført dette fra sommeren. Det synes Høyre er svært uheldig, og spørsmålet mitt blir hvorfor statsråden ønsker å videreføre en ordning som faktisk svekker konkurransekraften til den norske transportnæringen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:27:56]: Eg er svært utolmodig etter å få innført ei obligatorisk brikke for tunge køyretøy. Grunngjevinga er at då vil både norske og utanlandske tunge bilar vera likebehandla, sikra korrekt innbetaling av bompengar, gje inntekter til bompengeselskapa, sikra lik betaling frå utanlandske transportørar og andre og fremja konkurranse på like vilkår i norsk og utanlandsk transportnæring. Så har det seg slik at dette har teke noko meir tid enn eg rekna med i utgangspunktet. Der er òg ei høyring som skal føregå, det oppdraget er gjeve. Vi skal fremja eit lovforslag for Stortinget. Mitt mål er at Stortinget har det i hende hausten 2012.

Arne Sortevik (FrP) [10:29:12]: Mange utenlandske vogntog driver transportarbeid i Norge. Vinterstid skaper det mange problemer, og også en god del ulykker.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det EU-regler som begrenser norske myndigheters mulighet til å drive både kontrolltiltak og sanksjoner når det gjelder vogntog som blir stoppet, og hvor man ikke er fornøyd med standarden i forhold til de særegne forhold som gjelder på det norske veinettet på vinterstid?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:29:52]: Det er slik at på den eine sida må vi ha det same regelverket i botn – det tilseier vår tilknyting til EØS – men på den andre sida er ikkje det til hinder for at vi kan gjera meir enn det vi har gjort på både kontroll-, vedlikehald-, og opplysningssida. Det er jo difor vi òg no seinast i vinter har skjerpa både vedlikehaldet og beredskapen, dersom ein situasjon skulle oppstå, og endra lovverket – gjeve heimel for å fjerna tunge køyretøy som er til hinder for trafikken. Vi har òg no sett i gang ei utgreiing for å sjå på om vi kan gjera kjøparar av transporttenester meir ansvarlege. Vi trur det òg vil bety noko for standarden på transportnæringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hilde Anita Nyvoll (A) [10:31:25]: Det er viktig å bidra til en bedre hverdag for yrkessjåførene selv om disse forslagene ikke treffer blink. Noe er allerede under arbeid, og noe er allerede gjennomført.

Arbeiderpartiet arbeider etter en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Derfor har vi økt innsatsen for vesentlig bedre trafikksikkerhet, og bedre vinterdrift av veier er et av tiltakene.

Jeg vil si litt om tungtransport og piggdekk. Det påvirker i aller høyeste grad trafikksikkerhet og yrkessjåførenes hverdag. Vi har mye vinter i nord. Denne vinteren har så langt vært preget av mye isete og sporete veier, og det er verre enn gode vinterveier. En undersøkelse viser at stopplengden for tunge kjøretøy reduseres betraktelig med antall flere pigger.

I juni 2011 sendte Vegdirektoratet på høring et forslag om endring av kjøretøyforskriften. Direktoratet foreslår å øke tillatt piggvekt på visse tyngre kjøretøy og tilhengere. Videre foreslås det en del justeringer av antall tillatte pigger. I dag er det tillatt med 200 à 6 grams pigger per dekk på buss, men bare 130 à 3 grams pigger på tung bil. Dagens forskrift er ikke tilfredsstillende for transportsikkerheten til et tankkjøretøy som transporterer farlig gods, og det er viktig at antall pigger økes også for tungtransport.

Eksempelvis blir det i dag kjørt bensin fra Tromsø til Mehamn og Ifjord i Finnmark – det er en distanse på 770 km én vei. På denne turen skal transportørene passere fjellovergangene Sørkjosfjellet, Kvænangsfjellet, Baddereidet, Sennalandet, Hatter og Ifjordfjellet. Alle disse fjellovergangene er svært værutsatt. Da er det viktig å være riktig skodd for føret.

Piggdekk blir ofte satt opp mot miljøperspektivet. En last med farlig gods i tank er opptil 47 000 liter, og ved en eventuell ulykke vil miljøet være svært utsatt, og i verste fall er hele miljøgevinsten borte. 70 flere pigger per dekk høres ut som et beskjedent tiltak, men det vil ha stor betydning for hverdagen til yrkessjåfører, i hvert fall nordpå. For når ulykken først er ute, så kan hver eneste pigg telle ganske tungt.

Arne Sortevik (FrP) [10:34:13]: Fremskrittspartiet har tatt mange initiativ for å bedre hverdagen for yrkessjåførene. Det dokumentet vi behandler i dag, er et nytt initiativ fra Fremskrittspartiet der vi fremmer en rekke forslag i en og samme sak. Det viser jo at det er en rekke forhold det bør gjøres noe med for at yrkessjåførene skal kunne få oppleve en bedre hverdag i et viktig, men svært så krevende yrke.

Det aller viktigste tiltaket er selvsagt at vi bygger moderne og sikre veier mye raskere enn det regjeringen legger opp til. Det er ingen grunn til at oljerike Norge fortsatt skal ha veier som er blant de dårligste i Europa. Det som også er viktig, er at Norge vedlikeholder veiene på en langt bedre måte enn det vi gjør i dag. Det er nok å vise til planutkastet som kom i går, som viser et samlet etterslep på vedlikehold på riksveinettet på over 40 mrd. kr, og det er vel et sted mellom 20 og 30 mrd. kr på fylkesveinettet. For det daglige arbeidet som yrkessjåfør er et tilstrekkelig antall hvileplasser, kanskje spesielt døgnhvileplasser, det praktiske forholdet som det haster mest med å få på plass for å sikre gode arbeidsvilkår. Slike forhold som er i dag, ville neppe mange andre yrkesgrupper ha akseptert. Vi er i hvert fall glad for at Høyre støtter oss på dette feltet.

Så sa statsråden i replikkvekslingen her at vi kan gjøre mer uavhengig av EU. Som saksordføreren sa, har vi nylig vært på tur med komiteen, og vi har vært på Statens vegvesens kontrollstasjon i Hedmark. Helt konkret: Hva kan gjøres på kort sikt for å sikre at utenlandske trailersjåfører faktisk kan bruke kjetting? Det er altså ikke nok å kontrollere at kjetting henger på bilen. Man må faktisk forsikre seg om at sjåføren er i stand til å bruke kjettingen når det trengs. Hva gjøres på kort sikt for å sikre at dekk på utenlandske vogntog som kjører i Norge, faktisk er egnet for norske vinterforhold?

Jeg går ut fra – jeg gjentar det – at samferdselsministeren er enig i at vi kan stille norske krav for kjøring i Norge uten hindring fra EU. Hva gjøres for at det er tilstrekkelig politimyndighet, slik at brudd på forskrifter og lover som krever politibistand, kan følges opp? Det kan ikke være, og det bør ikke være, slik at sjåfører og vogntog slipper videre på veien fordi det mangler politiressurser. Hva gjøres på kort sikt for å sikre at utenlandske trailersjåfører som kjører på norske vinterveier, har samme grunnleggende kunnskap om kjøring på nettopp norske vinterveier som det vi krever av norske sjåfører? Det kan vel ikke være EU som skal styre trafikksikkerheten på norske veier? Det er spørsmålet til statsråden, og jeg vil være glad for klare svar.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [10:37:27]: Norge og norsk økonomi er helt avhengig av yrkessjåfører og andre transportarbeidere. Vi er helt avhengig av yrkessjåfører og trailere for å ha mat i butikken. Norsk fiskerinæring er helt avhengig av yrkessjåførene for å få eksportert herlig norsk sjømat fra Kyst-Norge til Europa. Norsk industri trenger yrkessjåfører for å få deler fra utlandet og fram til hver eneste bedrift i alle avkroker i vårt langstrakte land.

Uten yrkessjåfører ville det heller ikke være mulig å ta ekspressbussen fra Oslo til Sørlandet, som jeg er fra. Når vi vet hvor viktig yrkessjåførene og transportbransjen er, har vi som politikere et stort ansvar for å legge best mulig til rette for bransjen.

Å bedre hverdagen for yrkessjåførene burde være en selvfølge. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet synes at hverdagen er god nok for sjåførene slik den er nå. De ønsker ikke å gjøre noe ytterligere for å bedre forholdene, for de sier tiltak er i gang, og vil kun legge vårt forslag ved protokollen – dette til tross for at høringen vi hadde den 17. januar, viste at vi har mye å gjøre for å gi yrkessjåførene gode arbeidsforhold.

Kjøre- og hviletidsbestemmelsene, som vel skulle være til det beste for sjåførene, ser vi med all tydelighet ikke fungerer slik de var ment. Dersom man skulle ha fått dem til å fungere, måtte man i det minste tilrettelegge gode døgnhvileplasser, slik at ikke yrkessjåførene må stoppe på uegnede steder uten toaletter og andre bekvemmeligheter man er avhengig av. Veiene er sjåførenes arbeidsplass, men de rød-grønne bryr seg ikke nok om arbeidsmiljøet til denne arbeidsgruppen.

Hvert år er utenlandske trailere involvert i mange ulykker på norske vinterveier. Dette skyldes ofte mangelfullt utstyr – dvs. at mange av de utenlandske trailerne ikke er utstyrt for vinterføre, eller at de ikke har øvelse i å kjøre under slike forhold. Mange vet ikke hvordan man skal feste kjettinger på hjulene, eller hvilket hjul kjettingene skal festes på, og da lar de det ofte være. Dette medfører farlige situasjoner for andre trafikanter, og også for dem selv. Det er også et tankekors at utenlandske sjåfører kan ferdes på norske veier uten å ha den kompetanse som norske sjåfører er nødt til å tilegne seg. Jeg tenker f.eks. på glattkjøringskurs.

Det er viktig å få til flere kontroller av utenlandske trailere på grensen, men også langs veien for å forsikre oss om at trailerne har det utstyret som kreves for å kjøre på norske vinterveier.

Fremskrittspartiet er trygg på at det personalet som kontrollerer både norske og utenlandske trailere, har kompetanse til å se hva slags utstyr de forskjellige kjøretøyene er utstyrt med. Kontrolløren må kunne vite hvilke trailere som skal komme opp en bratt bakke i snøføyken uten kjettinger, hvilke som må ha kjettinger på og hvilke kjøretøyer som ikke kan komme opp bakken selv om de har kjettinger på. Ofte står trailerne i bakken når snødrevet er som verst, og dette kunne vært unngått dersom det hadde vært flere kontroller på riktige steder med slikt kvalifisert personale.

Fremskrittspartiet ønsker et bedre arbeidsmiljø for våre yrkessjåfører og håper i det lengste at alle partier her på Stortinget gjør det samme. Fremskrittspartiet tror på yrkessjåførene når de sier at de arbeider under dårlige forhold. Og fordi vi tror på dem, ønsker Fremskrittspartiet å gjøre noe med det.

Bård Hoksrud (FrP) [10:40:50]: Når man står på denne talerstolen og prater om at noen ikke har tatt opp noe, ja da lurer jeg på: Hvorfor gjør man det ikke selv, da? Vi har ikke sagt at representantforslaget vårt har alle løsningene på alle utfordringene. Representanten Susanne Bratli står på denne talerstolen og lurer på hvorfor vi ikke har pratet om sosial dumping eller skrevet noe om det. Hvorfor har ikke regjeringspartiene skrevet noe om sosial dumping? Hvorfor er ikke regjeringspartiene opptatt av et av de selskapene som staten eier 95 pst. i, et slovakisk selskap? Kanskje man burde sett på lønns- og arbeidsbetingelsene i det selskapet? De gangene man spør om å få se dem, får man ikke offentliggjort det, fordi man får ikke se lønnsutbetalingene til dem som jobber for et norsk selskap, 95 pst. eid av Posten Norge, og som faktisk kjører og bruker masse tid i Norge. Vi har store problemer med disse bilene, og mange norske yrkessjåfører er bekymret for situasjonen.

Jeg håper virkelig at statsråden nå går tilbake på det med sosial dumping som vi er blitt utfordret på her. Vi er helt enig. Når en annen representant fra regjeringspartiene kommer opp her og lurer på dette med vinter og piggdekk, og forsvarer hvor fantastisk flott og fint det er, ja, hvorfor fremmer man ikke forslag når representantforslaget er til behandling i Stortinget? Det er en grunn til at forslaget blir lagt fram for komiteen, og det er at det skal ha en grundig og god gjennomgang. Man skal kunne komme med nye, gode forslag – ikke bare etterpå når saken ligger til behandling i Stortinget. Når vi diskuterer den her i dag, sier man at man burde hatt vinterdekk i Norge, og vi burde gjort mer på sosial dumping. Jeg er opptatt av sosial dumping, og det er derfor jeg også fokuserer på et av de selskapene som vi har ansvaret for, og vil utfordre Meltveit Kleppa: Hvorfor skal vi ikke sørge for at de har gummi på dekkene som gjør at de er godt skodd for å kjøre på norske vinterveier?

Jeg har selv opplevd og sett sjåfører som ikke har peiling på å kjøre på norske vinterveier. Jeg sto og så på først en bil som hadde satt seg fast på en gang- og sykkelvei. Så kom det en ny bil som skulle hjelpe den andre opp. Det var helt håpløst. Enhver som har kjørt litt bil, skjønte at dette var håpløst. Da skjønner man at de ikke har forutsetninger for å kjøre her. Når avisen Valdres skriver at 75 pst av dem som trenger berging, er utenlandske vogntog, ja, da har vi et problem som vi må gjøre noe med. Så må man gjerne komme med snikksnakk om alt mulig annet, men jeg lurer på hele forutsetningen her: Har man faktisk gjort jobben sin i komiteen? Hvorfor har man ikke kommet med forslag om sosial dumping, som Susanne Bratli var oppe her og utfordret oss på? Det står ingen ting fra regjeringspartiene om sosial dumping i dette forslaget. Men vi er opptatt av sosial dumping. Vi skal kjempe for å bekjempe sosial dumping. Vi ønsker like konkurransevilkår. Det betyr at vi må gjøre noe med avgiftssystemet, og vi må bedre arbeidsbetingelsene for yrkessjåførene i Norge.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:44:07]: Hvis en annen representant hadde sagt at denne debatten var både subtil og platt, ville jeg hatt vanskelig for å si meg uenig i det. For det vi opplever her, er faktisk to sider: en side som forholder seg til den reelle verden, og en annen side som kun forholder seg til sin egen regjering og ikke lenger går for det gamle slagordet «All makt i denne sal». Det man egentlig sier, er at all makt skal være ute av denne sal, og man vil ikke ha innblanding i noe som helst. Dette er et tema som engasjerer stort der ute. Men selv om engasjementet er stort, er det ingen representanter for regjeringspartiene som egentlig ønsker en debatt – de forholder seg til en surrealistisk verden, mens noen forholder seg til den reelle verden.

Skal vi ta oppslaget i avisen Valdres på alvor, er det altså slik at den sier det som vi har gjentatt gang på gang: Det største problemet er utenlandske trailere på norske vinterveier. 75 pst. av alle oppdrag dreier seg om utenlandske trailere. Tror vi på det, eller skal vi lage en egen virkelighet?

Jeg har et annet oppslag, som vi fikk på komitéturen, som gjelder Hedmark og Oppland. Her er det helt klart: Utenlandske trailere tåler ikke det norske føret. Utenlandske vogntog er ikke bygd eller lastet for norsk vinterføre. Vi har behov for strengere kontroll. Er det noen her på huset som tar til orde for det? Er det noen her som ønsker å fremme forslag om det? Eller skal man overlate det til andre?

Bladet Norsk Transport uttaler ganske greit:

«Det er nesten leit å slå fast det faktum at de politiske partiene ikke prioriterer transport spesielt høyt, med ett unntak per i dag – FrP.»

Jeg synes det er veldig trist at man opplever et totalt fravær (presidenten klubber) …

Susanne Bratli (A) [10:47:25]: Vi behandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet, som flertallet i komiteen ber om blir lagt ved protokollen. Det betyr at vi mener det er mye fornuftig i forslaget, og vi viser til at regjeringa jobber med denne saken og med mange av de punktene som tas opp i dette forslaget. Sånn er forskjellen på posisjon og opposisjon. De som har sittet i dette stortinget i denne perioden så langt, vet at det er sånn vi jobber, uten at de dermed mistenkeliggjør hverandre fra denne talerstolen ved å si at det betyr at vi ikke bryr oss om det som er innholdet i representantforslaget. Sånn har vi lagt det til grunn før, og jeg synes vi skal fortsette med å legge det til grunn. Hadde vi vært uenig i det som er foreslått, uenig i intensjonene, hadde vi foreslått at forslaget ble avvist.

Men nå er det jo sånn at det etterlyses hvorfor vi ikke har kommet med forslag når det gjelder sosial dumping. Det har ikke vi gjort, fordi det ikke var en del av representantforslaget sånn som det forelå. Men jeg kan forsikre alle sammen om at er det noe Arbeiderpartiet jobber med, er det sosial dumping og tiltak mot det. Derfor jobber vi tett sammen med vår fraksjon i en helt annen komité enn transportkomiteen.

Jeg vil også understreke at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, de rød-grønne partiene, faktisk er veldig opptatt av både yrkessjåfører og andre som bruker vegen hver dag, og at alle sammen skal ha det så bra som mulig på norske veger. Det er derfor vi er så tydelige på at forslaget om å fjerne prikkbelastningen for alle ikke er forslag som bedrer trafikksikkerheten, og dermed heller ikke bedrer hverdagen for yrkessjåførene. Og jeg gjentar: Vi mener ikke at det er en liten feil å bryte fartsgrensa med oppi 15 km/t i en 60-sone. Det er en stor feil, og det kan være forskjellen på liv og død. Derfor går vi imot det.

Når det gjelder dekk, vil jeg bare opplyse om at da jeg var med Statens vegvesen i Nord-Trøndelag på utekontroll, ble jeg orientert om at de faktisk bøtela flere norske vogntog for dårlige dekk enn utenlandske. Problemet var fremdeles at kravene til dekk både på norske og utenlandske er for «dårlige». Det gjelder ikke bare for vogntog, det gjelder faktisk også for personbil. Det må vi se på, og vi må gjøre noe med det. Men da er det selvfølgelig en utfordring at de som er vant til andre forhold å kjøre på, som kommer fra andre land, har behov for enda bedre dekkutrustning enn oss for å takle forholdene. Derfor må vi ta opp dette temaet.

Tone Merete Sønsterud (A) [10:50:47]: En kommentar til Fredriksens innlegg: Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det, jeg. Jeg tror heller ikke jeg helt skjønte hva det hadde i denne debatten å gjøre. Jeg følte liksom at det tok litt av på et slags vis, uten at jeg, som sagt, helt skjønte hva det hadde i denne debatten å gjøre. Men det jeg skjønner, er at man har utrolig stort fokus på «utenlandske» trailere, jeg understreker at Fremskrittspartiet sier utenlandske trailere. Det er de som bryter reglene, det er de som er innblandet i flest ulykker osv., og det vises til en undersøkelse i Valdres.

Jeg vil bare presisere at vi snakker om både utenlandske og norske trailere. Det er ikke stor forskjell på hvordan man bryter loven, eller hvordan man er innblandet i ulykker på norske vinterveier. Jeg tror debatten hadde stått seg på at vi hadde snakket om trailersjåfører, eller sjåfører generelt sett, og ikke hatt den splittingen som Fremskrittspartiet nå holder på med.

Så ble det også sagt at det kun er Fremskrittspartiet som er opptatt av trailersjåfører, lastebiler og tungtrafikken. Jeg har bare lyst til å minne om at det faktisk blir utført vesentlig flere kontroller nå enn i året før, også tekniske, og denne opptrappingen vil fortsette. Vi i Arbeiderpartiet og regjeringen har et godt samarbeid med lastebilnæringen. Vi er opptatt av å sikre rettferdige konkurransevilkår mellom norske og utenlandske transportører, og vi er klare til å skjerpe kravene til dekk og kjettinger. Men vi aksepterer ikke – jeg understreker det igjen – den forskjellsbehandlingen av utenlandske og norske transportører som Fremskrittspartiet legger opp til, og det må være lov til å spørre hvilke motiver Fremskrittspartiet egentlig har i saken.

Så til hvem man viser til hele tiden – Valdres skulle nå være det som liksom gjaldt for hele landet. I sine merknader viser Fremskrittspartiet i stor utstrekning til Norsk Yrkessjåfør Allianse, bl.a., som sannhetsvitne. Jeg vil gjerne gjøre Stortinget oppmerksom på at dette er en organisasjon som per 2. januar hadde null – null – betalende medlemmer. Det er ikke det at jeg ikke tror på påstandene deres, men det virker jo noe merkelig.

Så til prikkbelastningen – også det en merkelig sammenheng som jeg synes Hoksrud trekker fram når han sier at andre arbeidstakere omtrent kan gjøre så mange feil de vil, så mange ulovligheter de vil, og at de bare får lov til å fortsette. Det er faktisk ikke slik! Hvis man i arbeidslivet gjør noe ulovlig – eller opptrer kritikkverdig – overfor andre arbeidstakere, er det slik at på noen områder får man en advarsel, og hvis man ikke følger regelverket etter det, er det faktisk ut. Men å dra det inn i denne sammenhengen blir jo litt snodig.

Presidenten: Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [10:54:17]: Det blir ikke så lett å bruke bare 1 minutt på å svare på det foregående.

Jeg registrerer at representanten Bratli først går til angrep på oss for at vi ikke er opptatt av sosial dumping, og etterpå sier hun at det ikke var en del av forslaget. Det er jo en merkelig argumentasjonsteknikk. Men jeg synes det er trist.

Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere kontrollvirksomheten på norske veier spesielt i forbindelse med dårlige vær- og kjøreforhold, og nedlegge bruksforbud etter vegtrafikkloven hvis kjøretøy ikke er egnet til å kjøre på vinterføre.»

Det står ikke noe om utenlandske her; det står om alle. Men vi vet at utenlandske dessverre er svært overrepresentert, og det er også derfor denne debatten kommer. Spesielt gjelder det en del av de selskapene hvor staten er storeier, og som er mange av dem vi har problemer med – de som bruker slovakiske og polske sjåfører. Det er det dette handler om. Jeg synes det er synd at regjeringspartiene ikke vil støtte det vi egentlig er enige om.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:55:30]: Bare for å presisere det aller først i forbindelse med mitt innlegg i sted: Man ser på nytt at man ønsker å avspore hele debatten; man prøver å få en debatt om hvorvidt det gjelder norske eller utenlandske yrkessjåfører.

For å ha sagt det én gang for alle: Alle ønsker likebehandling, og det er nettopp det som er utfordringen. Men vi må også ta inn over oss og se at når vi snakker om vinterkjøring, om norske forhold, er det faktisk slik at utenlandske sjåfører er overrepresentert når det gjelder behov for assistanse fra redningsselskaper.

Hele forslaget går ut på å få til en bedre hverdag for yrkessjåførene. Det er knapt noen yrkesgruppe i Norge som over tid har lidd mer og blitt mer oversett og ignorert enn yrkessjåførene. Det virker som om både LO og regjeringen svever rundt på en miljøboble hvor yrkessjåfører og godsfrakt med trailere og lastebiler er et nødvendig onde, og at ingen ønsker å se nytteverdien av den jobben som blir gjort.

Vi tar til orde for døgnhvileplasser. En døgnhvileplass bør ha toalett, dusj og helst også andre bekvemmeligheter. Yrkestrafikkforbundet svarte at 40 pst. av sjåførene hadde tilgang til pauselokaler. 20 pst. svarte nei. 40 pst. har ikke pauselokaler i det hele tatt. Det er enda dårligere resultater når vi snakker om tilgang til do. Er det noen i denne salen som kan nevne én annen yrkesgruppe som har denne type HMS i sin hverdag? Er det ikke på tide at denne sal kan klare å bli enige om at dagens situasjon for yrkessjåfører er uverdig? Nei, man vil ikke det, og jeg må si at all makt er tatt ut av denne sal. Vi har ikke beslutningsmyndighet. Det er synd for oss i denne bygningen, men det er mest synd for de yrkessjåførene som ikke får den støtten som de burde ha fått.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:58:18]: Merksemda har i dei siste innlegga vorte retta mot trafikktryggleiken på norske vintervegar. Her kan ulike parti ha eit noko ulikt utgangspunkt – det er heilt tydeleg – men det er samtidig slik at det blir gjort eit godt arbeid av både politiet og Statens vegvesen for til kvar tid å følgja opp og styrkja både det regelverket og dei reaksjonsmoglegheitene som vi har.

EØS legg til grunn eit felles regelverk, òg sjølv om vi har ulik geografi. Køyreforholda på vinterstid er annleis i Noreg enn i fleire andre land, men lat meg seia at både forslaget om påbod om vinterdekk og forslaget som gjeld økonomisk medansvar for transportkjøpar, må sjekkast ut i forhold til EØS. Det kjem til å bli gjort. Vårt mål er at vi skal få begge desse forslaga fram før komande vinter. Så arbeider vi førebyggjande, både regjeringa og Statens vegvesen, med våre internasjonale kontaktar. Det betyr at nettopp dette temaet har eg teke opp med både den polske ministeren og den danske ministeren, og det er for å drøfta korleis vi heile tida kan bidra med informasjon i forkant og sikra at flest mogleg sjåførar er klare over det regelverket og dei køyreforholda som er i Noreg.

Så må eg seia til Bård Hoksrud når han her framstår ein smule fornærma for at ikkje Stortinget har slutta seg til forslag nr. 6: «Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete forslag om økt sikkerhet ved vinterkjøring med norske, og spesielt utenlandske, trailere på norske veier.» Det skulle vera forslag nr. 5 – no las eg feil, president, men dei går litt saman her. Forslag nr. 5 gjeld altså å leggja ned bruksforbod. Det er eit eksempel på noko som allereie er sett i verk. Det er eit eksempel på at regjeringa har fanga opp at det både i næringa og i Stortinget og elles er stor merksemd på at her trengst det tiltak på dette feltet. Slik vil det òg vera framover

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.