Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [17:56:20]: (ordfører for saken): I representantforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslås det å be regjeringen legge fram forslag om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom som må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen, og i tillegg en vurdering av å øke fradraget fra 20 pst. til 28 pst. Begrunnelsen fra forslagsstillerne er at Norge er blant landene i Europa hvor private sparer minst, og at det er behov for å stimulere den private sparingen spesielt blant ungdom for at de skal spare til sin første bolig. Forslagsstillerne viser også til at økte boligpriser de siste 10–15 årene og økt krav til egenkapital ved kjøp av bolig fra 10 pst. til 15 pst. av boligens verdi gjør at inngangsbilletten for å kjøpe egen bolig er økt kraftig.

Jeg vil i det videre redegjøre for flertallets syn. La meg gjøre det klart innledningsvis at vi støtter forslagsstillernes intensjon om å øke den private sparingen og er enig i at BSU-ordningen kan bidra til å øke sparingen til egen bolig blant unge. Med økende boligpriser og høyere egenkapitalkrav ved kjøp av egen bolig er det imidlertid utfordrende for mange å komme inn på boligmarkedet. Dette sammen med husholdningenes økende gjeld gir grunn til bekymring.

Jeg vil derfor understreke at vi mener det er behov for å vurdere flere tiltak enn forslagsstillernes forslag om å utvide BSU-ordningen for å bidra til at unge kommer inn på boligmarkedet, ikke bare å øke sparingen. Bakgrunnen for det er bl.a. at regjeringen, med bakgrunn i samme intensjon som hos forslagsstillerne, allerede i 2009 utvidet BSU-ordningen slik at maksimalt årlig sparebeløp økte fra 15 000 kr til 20 000 kr, samlet sparebeløp økte fra 100 000 kr til 150 000 kr, mens satsen for skattefradrag er på 20 pst. Likevel ser vi at i den aktuelle aldersgruppen, altså mellom 17 og 33 år, var det bare om lag 26 pst. som benyttet seg av BSU-ordningen i 2009.

Statistikk fra SSB viser en jevn økning i bruken av BSU fra 1993 og framover, og for 2010 viser den at det var 17 000 flere som benyttet seg av fradrag for boligsparing i 2010 enn i 2009, ca. 28 pst. – det har altså steget 2 pst. – med en økning i fradraget på nær 9 pst. For 2011 anslås verdien av skattefradraget i BSU av Finansdepartementet til om lag 770 mill. kr.

Tross jevn økning i bruken av BSU er det et stort flertall som altså ikke benytter ordningen. Det kan være mange årsaker til det, bl.a. at unge i den aktuelle aldersgruppen er under utdanning eller av andre årsaker ikke har inntekt og dermed ikke har noe å spare og heller ikke kan benytte skattefradragsordningen. Men det kan også være at BSU-ordningen bør gjøres enda bedre kjent, slik at flere benytter den. Ifølge brevet fra finansministeren benytter en større andel av unge med høy inntekt BSU enn andelen av unge med lav inntekt. Av dem som benytter ordningen, har personer med høyere inntekt også i gjennomsnitt høyere sparebeløp og skattefradrag enn personer med lavere inntekt. Det kan derfor også være behov for å se på om dagens ordning i tilstrekkelig grad når unge med lavere inntekter. Denne problemstillingen sier forslagsstillerne ikke noe om i sitt forslag. Det kan ut fra dette se ut som om forslaget om å utvide BSU-ordningen alene ikke vil nå de store gruppene av unge som skal etablere seg på boligmarkedet.

Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet gjennom den politikken som føres, og det er flere ting som allerede gjøres. Det viktigste vi gjør, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og en stabil rente. Dette er det viktigste vi kan gjøre for alle, også unge boligsøkende.

Andre virkemidler regjeringen har iverksatt de siste årene, er økte rammer for ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken som skal imøtekomme bl.a. førstegangs boligkjøpere. Dette er f.eks. startlån, som er en låneordning gjennom Husbanken for bl.a. unge i etableringsfasen som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Det er kommunene som forvalter startlånet. Husbanken skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for dem som trenger hjelp. En god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig.

Alle skal bo godt og trygt. Dette er målet for boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Det er derfor viktig for å nå denne målsettingen at vi vurderer ulike virkemidler som vi politisk kan bidra med. BSU-ordningen er ett tiltak for å støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe seg en egen bolig, men det er ikke tilstrekkelig eventuelt å utvide denne ordningen, og det er heller ikke sikkert at det er det beste virkemidlet for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges fram i løpet av 2012, der de ulike virkemidlene regjeringen rår over overfor unge mennesker som vil inn på boligmarkedet, inklusiv BSU, vil bli vurdert.

Komiteen foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [18:01:29]: Som representanten selv sa, var det om lag 26 pst. som benyttet seg av ordningen – sannsynligvis også fordi man har hatt dårlig råd, kanskje på grunn av at man har vært under utdanning, og kanskje fordi det generelle skattetrykket i Norge er ganske høyt, og at man sånn sett har mange unge med dårlig råd.

Er det sånn å forstå at Arbeiderpartiet nå vil ta initiativ til å utvide aldersgrensen til ikke bare å gjelde dem som er under 34 år? Vil man kanskje også se nærmere på kravet til 15 pst. egenkapital som Finanstilsynet har kommet med? Med andre ord: Trenger man mer enn 150 000 kr for å kjøpe seg en bolig, f.eks. i Oslo og Akershus, hva slags boliger er det man ser for seg at denne gruppen kan kjøpe i denne regionen?

Irene Johansen (A) [18:02:27]: Nå har vi prøvd å utvide BSU-ordningen, i 2009 – det er ikke lenge siden. Det som Arbeiderpartiet synes er viktig i denne saken, er at vi må prøve ut det vi endret da, for å se om det kan virke. Men som jeg sa i tillegg, vil det ikke være nok å utvide verken aldersgrense eller andre ting ved BSU-ordningen for å hjelpe unge førstegangsetablerere på boligmarkedet.

Vi ønsker å se på også andre ordninger, bl.a. gjennom Husbanken, bl.a. ordninger for å øke boligbyggingen. Det vil regjeringen, og vi, se på i løpet av året i forbindelse med den boligmeldingen som kommer.

Jan Tore Sanner (H) [18:03:22]: La meg først si at det er positivt at regjeringen nå åpner for å vurdere en forbedring av BSU-ordningen. Det at man skal ta det i en stortingsmelding, synes jeg imidlertid ikke er spesielt positivt, med den erfaring vi har med regjeringens fremleggelse av stortingsmeldinger, som ofte drøyer både ett og to og tre år.

Opp gjennom årene har regjeringspartiene brukt en serie argumenter mot en bedre BSU-ordning. Det siste vi hørte nå, er at en bedre BSU-ordning bare var ett av flere tiltak.

Jeg har sendt et spørsmål til finansministeren, hvor jeg har utfordret regjeringen på hvilken forskning, hvilken dokumentasjon, man har på at BSU-ordningen ikke vil føre til at ungdom sparer mer, og finansministeren må svare at man ikke har erfaring med norsk forskning på dette området. Hvilken dokumentasjon (presidenten klubber) er det Irene Johansen har for sin motstand mot en bedre BSU-ordning?

Presidenten: Presidenten ber representantene holde seg innenfor den tilmålte taletiden.

Irene Johansen (A) [18:04:38]: Først vil jeg igjen understreke at vi ikke er motstandere av BSU i Arbeiderpartiet.

Jeg har ikke noen annen dokumentasjon enn det som også Finansdepartementet har, nemlig at det viser seg at få unge i aldersgruppen 17–33 år benytter seg av BSU-ordningen. Det var altså 26 pst. i 2009. Så økte vi grensene i 2009. Da var det 2 pst. mer året etter som benyttet seg av den. I tillegg har vi fått opplyst gjennom Finansdepartementet at det er de med høye inntekter som benytter seg av ordningen, og i mindre grad de med lave inntekter.

Det sier meg at det ikke er nok å se på BSU-ordningen når man skal hjelpe de unge inn på boligmarkedet, vi må også se på andre virkemidler. Men vi har understreket at også BSU-ordningen vil bli vurdert i løpet av året i den stortingsmeldingen som kommer. Vi må se virkemidlene i sammenheng, og det mener vi er riktig. Derfor går vi ikke inn for ensidig å utvide BSU-ordningen nå.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:05:48]: Når man hører saksordførerens innlegg, og for så vidt også leser merknadene, føler jeg det ligger veldig under at man egentlig ikke er særlig begeistret for denne ordningen, men at den er så pass populær at man ikke akkurat tør skrape den heller. Mitt spørsmål er da: Er dette egentlig holdningen, at nå har vi den, så da må vi vel leve med den, men egentlig liker vi den ikke?

Spørsmål to: Når det nå stilles økt krav til egenkapital, vil jo det selvfølgelig bety særlig mye for dem som er førstegangsetablerere i boligmarkedet. Synes representanten det tilsier at man, isolert sett i hvert fall, bør øke kvoten som man kan benytte på BSU?

Irene Johansen (A) [18:06:43]: Igjen vil jeg gjerne understreke at vi er positive til BSU-ordningen. Vi har faktisk utvidet den en gang, nettopp fordi vi ser at den kan være bra å ha for noen. Men som jeg har sagt flere ganger nå, er det ikke så veldig mange som benytter seg av den. Men vi har ikke sagt at vi skal fjerne den av den grunn. Det er positivt at 28 pst., i hvert fall var det det i 2010, benytter seg av BSU og faktisk sparer. Vi er positive til å øke sparingen i Norge. Så igjen, jeg vil understreke det: Vi er positive til BSU-ordningen. Men vi ser at det er så pass utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet for unge, for nyetablerere, at vi må se på flere virkemidler. Det er klart at også det økte egenkapitalkravet gjør at det er blitt enda mer utfordrende for førstegangsetablererne. Men likevel mener vi at vi ikke ensidig skal øke BSU-ordningen av den grunn. Vi må se på flere virkemidler i sammenheng, og det er ikke noe forbud mot å spare mer enn den grensen som er satt i BSU.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:08:07]: Alle tiltak som stimulerer til egeninnsats, og som oppfordrer mennesker til å ta ansvar for eget liv, er grunnleggende positivt for den enkelte og for samfunnet. Boligsparing for ungdom er nettopp et slikt tiltak.

Vi som lever med ungdom i huset, vet at planlegging flere år frem i tid sjelden er hovedtema rundt middagsbordet. BSU bidrar til å endre dette mønsteret. BSU bidrar til å gi ungdom et bevisst forhold til arbeid, til lønn, til skatt, til sparing, til renter, til boligkostnader og ikke minst til egen selvangivelse. Samtidig gir BSU ungdom et kundeforhold til banken som kan være nyttig senere i livet. BSU er en forberedelse til voksenverdenen, og et signal om at ansvar vil gjøres gjeldende.

I et samfunn hvor konsekvensetikk er mangelvare, mener Fremskrittspartiet det er viktig at vi ivaretar og styrker ordninger som belønner egeninnsats, og at vi ikke lar være å innføre gode ordninger med den begrunnelse at noen velger ikke å benytte seg av dem.

Samtlige partier på Stortinget er tilhengere av BSU-ordningen. En slik rørende enighet er en sjeldenhet, og Stortinget bør derfor konstruktivt diskutere hvordan ordningen eventuelt kan gjøres enda mer attraktiv for ungdom. Selvfølgelig vil det alltid være mange som ikke vil benytte seg av ordningen, men vi må ikke komme dit hen at det gode blir det bestes fiende.

En forbedring av BSU-ordningen betyr ikke at det ikke finnes andre tiltak som også kan gjøre tilgangen til boligmarkedet for unge enklere. Ikke alle ungdommer har skattbar inntekt, og BSU kan derfor ikke benyttes av alle. Men det gjør ikke ordningen mindre relevant. BSU er mest attraktiv for dem som har stabil inntekt i ung alder. Det betyr at ordningen generelt sett er mindre attraktiv for dem som velger en lang akademisk utdannelse, da disse kun unntaksvis vil komme i skatteposisjon. BSU er derfor en god stimulans for ungdommer med yrkesutdanning, og dem trenger vi flere av.

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å bedre BSU-ordningen. I vårt alternative statsbudsjett for i år foreslo vi å øke øvre grense for det totale sparebeløpet til 300 000 kr, heve årlig sparebeløp til 25 000 kr og heve rentefradraget til 28 pst. Dette forslaget fikk ikke flertall.

Det forslaget som fire partier fremmer i dag, er ikke like ambisiøst, men en klar forbedring av dagens betingelser. Vi ber regjeringen øke det årlige sparebeløpet og taket for ordningen, samtidig som vi ber regjeringen vurdere å øke rentefradraget fra 20 til 28 pst. Fradraget vil da tilsvare øvrige rentefradrag. Det er viktig at BSU endres i tråd med endrede rammebetingelser. Kravet til egenkapital for kjøp av bolig er i dag økt fra 10 til 15 pst., noe som bidrar til å gjøre BSU til en relativt mindre interessant ordning. Det er noe vi alle taper på.

Flertallet viser i sin merknad til brev fra finansministeren hvor han varsler en stortingsmelding om boligpolitikken i løpet av 2012. Fremskrittspartiet er overrasket over at regjeringspartienes stortingsrepresentanter ikke på selvstendig grunnlag kan ta stilling til konkrete forbedringsforslag av BSU, men i stedet aktivt søker å finne svakheter med forslaget. Det er lite konstruktivt.

Prisen på boliger er selvfølgelig et resultat av tilbud og etterspørsel. Fremskrittspartiet viser i sine merknader til et representantforslag som ligger til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor vi foreslår en rekke tiltak som samlet sett vil gjøre det rimeligere å bygge nye boliger. Til tross for gode intensjoner er det ingen tvil om at regler, begrensninger og betingelser lokalt og sentralt har gjort boligbygging dyrere og mindre fleksibelt, enten det gjelder krav til utforming, høyde, vern, energiforskrifter, sluttkontroll eller garantikrav.

At regjeringen opprettholder en straffeskatt for boligkjøp gjennom å tviholde på dokumentavgiften, er også et unødvendig fordyrende element ved kjøp av bolig.

Jeg tar herved opp forslaget fremmet av Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget er ved en inkurie ikke med i innstillingen, men ligger omdelt på representantenes plasser.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:12:19]: Norske husholdningers gjeld er urovekkende høy. Det har også Fremskrittspartiet ved ulike anledninger uttrykt bekymring over. Opposisjonen i Stortinget er – i likhet med regjeringspartiene – opptatt av å øke den private sparingen. Spørsmålet er hvordan vi skal stimulere til det.

Mitt spørsmål blir da som følger: Tror representanten Tybring-Gjedde at de 89 pst. som ikke får maksimalt skattefradrag ved dagens BSU-ramme, vil spare mer dersom rammene økes? I tilfelle representanten Tybring-Gjedde mener det, med hvilken begrunnelse?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:13:04]: Jeg tror flere vil spare. Jeg tror flere vil spare mer, jo mer gunstig reglene er.

Jeg tror ikke det er slik at folk sparer maks, jeg tror de kan ha muligheten til å spare mer. Jo gunstigere det blir, jo mer vil de spare. Det er jeg helt overbevist om, og jeg tror ikke det er slik at det er bare de som sparer, som vil ha en annen sparemåte hvis ikke det er en bedre ordning. Men jeg tror en bedre ordning faktisk vil øke sparingen, og jeg har ikke sett dokumentasjon på at det ikke er tilfellet. I 2009 gikk sparingen opp ved at man økte fordelen ved å ha BSU – og bedre betingelser. Det er slik vi burde gjøre det – ved å stimulere folk til å spare. For det har så mange andre fordeler som ikke annen type sparing har – som jeg nevnte fra talerstolen. At man tar ansvar for eget liv, er det man må gjøre. Da får vi heller lage bedre reklame for BSU-ordningen enn å si at en ikke får det til å fungere. Hvor er regjeringens reklame for at BSU-ordningen finnes, og hvor er de initiativene som får flere ungdommer til å spare? Jeg har ikke sett dem ennå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Tore Sanner (H) [18:14:18]: Vi står overfor betydelige utfordringer på boligmarkedet.

Under den rød-grønne regjeringen har vi i Norge opplevd en lånefest med stadig dårligere kår for privat sparing. Jeg mener det er positivt å stimulere til privat sparing, jeg mener det er positivt at unge mennesker sparer til sin egen bolig, og jeg mener det er positivt at vi voksne sparer til vår egen pensjon. Sparing er positivt!

Vi opplever en diskusjon om en mulig boligboble som bygger på stadig økende priser og stadig økende gjeld hos de private husholdningene. Vi står overfor faren for økende sosiale skiller på boligmarkedet, fordi det er blitt stadig vanskeligere for ungdom å komme inn og kjøpe sin første bolig.

Jeg er enig med representanten Irene Johansen i at svaret på dette er ikke bare å øke og forbedre BSU-ordningen, men jeg er uenig i at man ikke skal starte med å stimulere den private sparingen. Selvsagt er det behov for en serie med tiltak. Vi må bygge mer. Svaret er ikke som venstresiden har ivret etter i mange år, at man skal skatte mer. Nei, vi må bygge mer. Vi må motivere ungdom til å spare mer, og ikke til å låne mer.

Så registrerer jeg at de rød-grønne partiene nå – og jeg vil tro at det er etter press fra Senterpartiet – åpner for en liten vurdering av BSU-ordningen en eller annen gang i fremtiden. Men man fortsetter allikevel med å argumentere med de samme argumentene mot BSU-ordningen. Vi hørte det nå referert fra representanten Irene Johansen at det er så få som sparer i BSU-ordningen. Men er det noe argument at det er 25 pst. som sparer i BSU-ordningen? Det ville jo i så fall være et sterkt argument mot skattefradraget for fagforeningskontingent. Jeg vil tro at det er ikke mer enn 25 pst. som er medlemmer av LO. Men allikevel ivrer Arbeiderpartiet etter at fagforeningsfradraget bare skal bli gunstigere og gunstigere, fordi man ønsker å motivere flere til å bli fagorganiserte. Ja vel, da burde man jo også gjøre BSU-ordningen gunstigere, slik at man motiverer flere til å spare mer.

Det andre argumentet er at de er så rike disse som sparer i BSU-ordningen. Vi snakker om ungdom. Vi snakker om unge mennesker, hvor de som har mest utbytte av denne ordningen, er de som går raskest ut i boligmarkedet. Vi snakker om en ordning som ifølge en undersøkelse viser at ni av ti sparer uten at foreldrene bidrar. Regjeringspartiene har ikke dokumentert sin påstand.

Det siste er at det ikke fører til økt sparing. Men heller ikke det er dokumentert av regjeringspartiene – snarere tvert imot. Når jeg sender spørsmål til finansministeren, får jeg faktisk til svar at teoretisk forskning kan tyde på at det ikke fører til økt sparing, men empirisk forskning viser, i henhold til brevet fra finansministeren, at det kan føre til mer sparing. Og så legges det til at vi har ikke dokumentasjon fra Norge. Men det er ikke noen grunn til at det vil ha mindre effekt i Norge enn det det vil ha andre steder.

Når vi ser på hva som er skjedd i løpet av det siste året, har regjeringen bidratt til at det er blitt vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Man har økt egenkapitalkravet fra 10 til 15 pst. Det har Høyre akseptert, men vi har satt en ettertrykkelig forutsetning, nemlig at man bedrer BSU-ordningen. Uten en bedre BSU-ordning vil det bli vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet.

Vi har også dokumentert fra 1990-årene at man gjennom BSU-ordningen faktisk hadde egenkapital til overs når man skulle oppfylle egenkapitalkravet om 10 pst. Så har vi nå en situasjon hvor en som sparer fullt ut i BSU-ordningen, faktisk vil mangle godt over 100 000 kr for å kjøpe en leilighet på 70 m². Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar på seg et stort ansvar når man sier nei til å bedre BSU-ordningen nå. Vi vil oppleve stadig økende sosiale skiller på boligmarkedet hvis vi ikke nå begynner å motivere ungdom til å spare mer. En bedre BSU-ordning vil være en god start.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [18:19:36]: Forslagsstillerne skriver i sin felles merknad at de er skuffet over at regjeringen ikke tar «tendensene til sterkt økende sosiale skiller i boligmarkedet på alvor». Mener representanten Jan Tore Sanner at de sosiale skillene i boligmarkedet vil bli redusert ved at man gir økte skattesubsidier til den lille andelen som har råd til å spare mer enn det dagens BSU-ramme gir fradrag for?

Jan Tore Sanner (H) [18:20:04]: Svaret på spørsmålet er ja. Å motivere ungdom til å spare mer vil bidra til at vi reduserer de sosiale skillene på boligmarkedet.

Det som øker skillene, er at man nå har økt egenkapitalkravet, at det ikke bygges nok, og at det er blitt vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet.

Man ser det samme i innvandrergruppen, at det er blitt vanskeligere for mange innvandrere å komme inn på boligmarkedet. Så det å motivere flere til å spare mener vi vil være med på å bygge ned de sosiale skillene.

Men så ligger det igjen denne forutsetningen fra Arbeiderpartiets side om bare 25 pst. Jeg vil heller snu på det og si at det er jo fantastisk at 25 pst. av de unge sparer i en konkret ordning for å bygge opp kapital til å kjøpe sin første bolig. Det er jo enestående flott! Og så bør vi motivere enda flere til å gjøre det ved å gjøre ordningen enda bedre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:21:25]: Alle med regjeringserfaring i denne sal vet at flertallsregjeringer legger fram skatteforslag i samband med de årlige budsjettdokumentene, ikke som resultat av forslag fra opposisjonen.

Når det er sagt, er det helt klart at tida arbeider for bedring av ordningen med boligsparing for ungdom – BSU-ordninga. Det er interessant å se at alle opposisjonspartiene sier dette, også i første setning i sin merknad, at regjeringspartiene har en mer positiv holdning til BSU enn tidligere. Det kan jeg bekrefte; det er korrekt.

Gjeldsveksten for privatpersoner er foruroligende, og for mange er egenkapitalen for liten ved boligkjøp. Derfor har Finanstilsynet – som flere har vært inne på – økt egenkapitalkravet til 15 pst. ved kjøp av bolig. Det er riktig at myndighetene sikrer at det er en større nøkternhet ved låneopptak. En bedring av BSU-ordninga er derfor etter Senterpartiets vurdering en naturlig oppfølging. Det å lære å spare, det å spille sammen med bankvesenet, slik at en får den alternative bruken av penger fram for ungdom, er viktig. Og som flere har vært inne på: Dette er en attraktiv mulighet ikke minst for ungdom som tidlig går ut i arbeidslivet gjennom praktiske yrker.

Det er også viktig, som regjeringspartiene sier, at en ser på flere virkemidler. Jeg må, som tidligere statssekretær i Kommunaldepartementet, si at det er trist å oppleve at Husbanken nå har fått en mye mindre rolle i den sosiale boligbygginga. Noe av årsaken til det er EØS-avtalen – jeg skal ikke dra det for langt, men det er dog viktig å få det fram – som setter begrensninger for i hvilken grad det offentlige gjennom sin bank, Husbanken, kan medvirke til rimelig finansiering, rimelig etablering for ungdom gjennom husbankfinansiering. Vi må ha to tanker i hodet samtidig, det er helt klart.

En annen ting som jeg vil peke på her, er den norske boligpolitiske tradisjonen, nemlig å legge til rette for, gjennom skattesubsidiering, at folk flest kan kjøpe egen bolig av nøktern standard som de sjøl bor i. Det er vel ingen regler for privatpersoner som innebærer større subsidiering skattemessig enn regler innenfor boligsektoren. Bakgrunnen for det er nettopp at en skulle kunne bo i egen bolig, og at den skal være av nøktern standard. Det er det viktig å fortsette med. Det å eie sitt eget hus, med all den aktivitet som ligger rundt det, og den pietisme og den kreativitet som følger av det, er det viktig å ta vare på. Det som imidlertid er noe som regjeringa er nødt til å se nærmere på, er den stadig mer utstrakte investeringa i bolig, det at man gjennom denne skattesubsidieringa av bolig skal tjene på de gunstige skattereglene og investere i bolig. Det er liten grunn til å skattesubsidiere investering i bolig som andre leier. Derfor er det viktig å lage et skattemessig klarere skille mellom det å bo i egen nøktern bolig kontra det å investere i bolig. Dersom en øker beskatninga av å investere i bolig, kan de økte skatteinntektene brukes til bl.a. å forbedre BSU-ordninga. Som det er kjent her i salen: Senterpartiet har lenge vært en tilhenger av å bedre den ordninga, gjennom både et økt årlig beløp, en økt sum og en bedring av det prosentvise skattefradraget.

Det er utrolig viktig at ungdom, ikke minst ungdom med praktiske fag som nå i mange tilfeller får seg godt betalt arbeid, stimuleres til å spare en del av inntekta si, kommer inn i den kulturen og dermed ikke blir slike bidragsytere til finansinstitusjonenes overskudd som vi syns altfor mange blir i dag – for å si det på en litt annen måte.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Arve Kambe (H) [18:26:07]: Høyre har det siste året fått mer og mer verdier og politikk til felles med Senterungdommen. Senterungdommens tidligere leder uttalte at dessverre er Arbeiderpartiet og SV bekymret for at de rike vil ha fordeler av ordningen. Det er i beste fall en ubegrunnet og utdatert ideologisk ryggmargsrefleks.

Lundteigen følger for så vidt opp med følgende: Begrensninger ved BSU gir feil beskjed til ungdommen. Da er det litt den dobbeltkommunikasjonen som Senterpartiet og Senterungdommen foretar i mediene, hvor man egentlig sier at man vil ha styrket boligsparing for ungdom, mens man i hvert eneste budsjett under den regjeringen som sitter nå, ikke har maktet en eneste ting utover at man gjør det verre for unge førstegangsetablerere å kjøpe seg bolig. Hvordan henger det sammen?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:27:08]: Senterpartiets holdning til boligspørsmålet og ungdom er klinkende klar. Vi ønsker å bedre BSU-ordninga, samtidig som vi ønsker å bedre Husbankens ordninger, slik at de som har større problemer med å erverve seg sin egen bolig, kan gjøre det gjennom gunstig husbankfinansiering. Det er vår linje, og så vet vi at ved ethvert budsjett er det en samlet avveining av hva som blir de prioriterte forslagene. Hittil har ikke Senterpartiet nådd fram i den grad vi kunne ønske.

Men det som opposisjonen også sier om det som nå er innstillinga, er jo at behovet for å forbedre BSU-ordninga og forbedre Husbankens regelverk på dette området blir viktigere og viktigere etter hvert som vi ser den boligsituasjonen som utvikler seg. Så her håper vi at den samlede aktiviteten skal føre til at vi får forbedringer, for det er helt naturlig, ikke minst som følge av Finanstilsynets økte krav til egenkapital ved boligkjøp.

Jørund Rytman (FrP) [18:28:19]: For meg virker det som om representanten Lundteigen er litt ukomfortabel med å være i denne regjeringskonstellasjonen. Jeg hørte ham tidligere i dag ta til orde for å fjerne deler av formuesskatten på arbeidende kapital og nå ta til orde for at man ikke skal kunne investere i eiendom på andre måter, men er enig i at man bør gjøre noe med BSU. Er det sånn å forstå at Lundteigen også ønsker å se på aldersgrensen? Det var det ene spørsmålet mitt.

Det andre gjelder det som Lundteigen ikke har sagt så mye om, 15 pst.-kravet til Finanstilsynet, noe som får den virkningen at Finanstilsynet faktisk driver med boligpolitikk i Norge. Lundteigen tar også til orde for at det skal være mulig å få seg en nøktern bolig. Men når man ser på Oslo-området og Akershus, hvor mange boliger er det man egentlig kan få med 200 000–300 000 kr i egenkapital, som konsekvensen er i dag?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:29:16]: Det var mange ting på en gang. Jeg sa at vi skal skille mellom skattlegging når det gjelder å bo i egen bolig, kontra det å investere i bolig. Det er ingen grunn til å skattesubsidiere så mye når det gjelder investering i bolig som andre leier, som det som gjøres i dag. Videre er det ingen grunn til å endre aldersgrensene, 17–33 år. Dette er rettet inn mot ungdom, og en på 33 år må være en rimelig voksen ungdom.

Til det at Finanstilsynet driver boligpolitikk: Ja, sjølsagt gjør de det, indirekte. Det er fornuftig at vi har et finanstilsyn som er nøkternt. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet ikke vil ha en sånn nøkternhet, så der er vi uenige.

Og til slutt, når det gjelder prisnivået på boliger i Oslo-området: Ja, det er høyt. Det er altfor høyt, som resultat av en sentralisering som skyter fart, noe som er en av de største utfordringene til denne regjeringa.

Arve Kambe (H) [18:30:19]: Jeg vil tilbake til dette egenkapitalkravet, som Høyre – under tvil – har støttet regjeringen i, fordi vi antar at regjeringen kommer med en endring i BSU-ordningen. Derfor har vi foreslått noe. Regjeringen skriver i tilbakemeldingen til dette forslaget at man vurderer tiltak som skal legges fram.

Senterungdommen, Lundteigens ungdomsorganisasjon, krevde i budsjettet for 2011 og i budsjettet for 2012 – ganske identisk med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – å øke årlig sparebeløp til 30 000 kr, å øke det totale sparebeløpet og øke fradragsprosenten, og at aldersgrensen skal endres. Ikke en eneste ting av dette ser det ut til at Senterpartiet er i stand til å få til.

Mener Lundteigen at problemet ikke lenger er Senterpartiet, men at det er finansministeren, Sigbjørn Johnsen, som her er problemet?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:31:17]: Det er helt riktig at Senterpartiet i mange av sine skatteforslag har fokus på ungdommens situasjon. Det er helt korrekt at vi har et økende trykk i vår organisasjon – ikke minst i ungdomsorganisasjonen – for å øke det årlige sparebeløpet og øke grensen opp til 300 000 kr. Vi ser heller ingen spesiell grunn til at det skal være 20 pst. fradrag her, i motsetning til 28 pst., som er den generelle skatteregelen. Så det er en holdning i partiet om å gjøre dette.

Samtidig vet enhver som har sittet i regjering, at det i sum blir en avveining – hvor en da skal ha skattelettelser, og hvor en skal ha skattetrykket. Når det gjelder denne regjeringa, har vi skatteløftet, som vi lojalt følger opp, og derfor er dette en sum-avveining som vi står overfor.

Hittil har det ikke skjedd endringer, men når du ser hva som er utviklinga i boligmarkedet – ungdoms manglende sparing og situasjonen med realrenta – så arbeider tida for en kraftig bedring av BSU-ordninga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:32:27]: Jeg lyttet med interesse på det jeg nesten må kalle en slags kjærlighetserklæring fra Høyre til Senterungdommen, og det er såpass lenge siden jeg har hørt noe lignende, at jeg bet meg merke i det. Så det er litt nye tider, og det kan jo være positivt på mange måter.

Det er en samlet opposisjon som fremmer dette forslaget, og det er en samlet regjeringskonstellasjon som avviser den, og det er jo ikke så uvanlig når det gjelder representantforslag i denne salen. Men her burde vi kanskje kunne forventet litt mer imøtekommenhet fra regjeringspartiene, all den tid at mens vi har diskutert denne saken, har Finanstilsynet i Norge gjort en endring i egenkapitalkravet, som uten tvil vil bety skjerpede krav, særlig for dem som skal etablere seg for første gang på boligmarkedet. Det i seg selv burde være nok til noe mer positive signaler fra regjeringspartiene. Jeg kan ikke annet enn å si – både med tanke på saksordførers innlegg og replikkordskiftene og for så vidt også merknadene – at man får et inntrykk av at det er med påholden penn man uttrykker at BSU-ordningen har noe for seg i det hele tatt.

Fra Kristelig Folkepartis side tror vi dette er viktig. Det å lære ungdom sparing er i seg selv viktig, vi har en gjeldsgrad for private husholdninger i Norge som er blant de høyeste i Europa. Vi ser faktisk også tendenser til klasseskille i boligforsyningen i Norge, som bl.a. skyldes at de som har foreldre med bolig som man kan pantsette for nye lån, får en klar fordel i forhold til dem som ikke har det. Dette utvikler seg mer og mer.

Så må en ikke se dette isolert – der er jeg helt enig i saksordførerens innlegg – men det er jo påfallende hvor passiv denne regjeringen har vært i boligpolitikken. Tradisjonelt har i hvert fall jeg innbilt meg at både Arbeiderpartiet og SV og Senterpartiet har sett boligpolitikken som et av sine viktigste områder, og her har det i realiteten ikke skjedd noe de siste seks årene. For å ta et eksempel: Vi fremmet fra Kristelig Folkepartis side et forslag før sommeren om en ordning om «å leie før eie». Det var pene ord i merknadene fra regjeringspartiene også der. Dette kunne være et konkret bidrag, bl.a. slik at førstegangsetablerere som ikke har egenkapital, kan komme inn på markedet. Det var pene ord, og man ville følge opp, men foreløpig har vi ikke sett noen ting, og nå svarer man at man skyver alt foran seg til en kommende boligmelding.

Så jeg vil anbefale forslaget, og ønsker også representanten Lundteigen lykke til når han om en uke eller to skal kjempe for en bedre BSU-ordning på et visst sted.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [18:36:00]: I svarbrevet fra finansministeren opplyses det at ca. 26 pst. av ungdom mellom 17 og 33 år benyttet seg av BSU-ordningen i 2009, og av disse hadde 42 pst. maks skattefradrag. Det var altså bare 11 pst. totalt i den aktuelle aldersgruppen som fikk maksimalt skattefradrag i 2009.

Så opplyses det at det først og fremst er ungdom med høy inntekt som benytter seg av ordningen, i større grad enn personer med lav inntekt. Mener representanten da det er riktig – sett i et fordelingsperspektiv – å bruke av fellesskapets midler til å gi ytterligere skattesubsidier til den tidelen som i dag får maksimalt skattefradrag? Eller ser representanten at man kanskje også bør bruke noen av disse midlene til andre virkemidler for å nå et bredere lag?

Hans Olav Syversen (KrF) [18:36:52]: Problemet er jo at vi ser ingen andre virkemidler fra regjeringens side. Når opposisjonen foreslår andre virkemidler – jeg nevnte et forslag om «leie før eie», som med hell kan benyttes i kommunene, og som enkelte kommuner har gått foran med å gjøre – så svarer posisjonen også nei til det.

Så mitt svar må være: Det er jo bedre at man får noen ordninger, i hvert fall, som treffer ganske mange blant ungdomsgruppene, og som nå kan gi dem en mulighet til å få en sparerate som gjør at de kan oppnå det forsterkede egenkapitalkravet som Finanstilsynet har sørget for at vi nå har. Det, vil jeg tro – isolert sett – burde få regjeringspartiene til å tenke seg om, men det har man foreløpig ikke gjort. Jeg håper det vil skje.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [18:38:09]: Mye er sagt i denne saken allerede, så jeg skal fatte meg i korthet.

Venstre har programfestet økt beløpsgrense i Boligsparing for ungdom, derfor er det helt naturlig at vi er med på dette representantforslaget. Jeg har selvsagt fått med meg argumentene fra både finansministeren og regjeringspartiene på Stortinget om at det er viktig å holde orden i økonomien, og Husbanken er viktig. Venstre er selvsagt helt enig i det. Venstre fører en ansvarlig økonomisk politikk, og vi er for Husbanken. I tillegg synes vi det er viktig at unge mennesker tar ansvar for sitt eget liv og sin egen fremtid.

Det er bra at de rød-grønne er mer positive til BSU-ordningen enn tidligere, men de er bekymret for at det ikke treffer, slik jeg oppfatter det. Jeg sitter ikke på noen statstikk om hvem som benytter seg av BSU, men det jeg har sett, og det jeg hører i det praktiske liv, peker faktisk i motsatt retning av det regjeringspartiene skriver. Jeg er kjent med at de som benytter seg av BSU, er unge mennesker som ikke har en solid økonomi, verken familiært eller personlig, men som ønsker å sikre sin egen fremtid, kanskje nettopp fordi de ikke har det sikkerhetsnettet rundt seg.

Venstre har kontaktet Utredningsseksjonen, som igjen har vært i kontakt med Statistisk sentralbyrå om statistikk over personer som benytter BSU-ordningen. SSB sier at de ikke samler inn statistikk over bakgrunnen til dem som benytter ordningen. SSB har ikke statistikk som kobler sammen lånetakere i BSU-ordningen med alder, sosioøkonomisk gruppe eller familieforhold. De sier at av hensyn til rapporteringsbyrden har de ikke funnet det forsvarlig å innhente så store og detaljerte data, som i praksis bl.a. vil innebære innhenting av data både på individnivå og med variabler koblet til bruk av BSU-ordningen. Vi vet faktisk ikke så mye om akkurat dette.

I brev fra Finansnæringens Hovedorganisasjon til Stortingets finanskomité om BSU-ordningen vises en oversikt over antall personer som sparer i BSU, fordelt på brutto inntekt. Dette viser at 70 pst. av dem som sparte i BSU, hadde en brutto inntekt på under 400 000.

Avslutningsvis: Det er underlig, som flere har vært inne på, at man øker kravet til egenkapital ved boligkjøp til 15 pst. – noe Venstre er enig i – men samtidig ikke ønsker større incitamenter for at unge mennesker skal spare mer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torfinn Opheim (A) [18:41:13]: I tillegg til BSU bør vi kunne se på andre tiltak som kanskje i større grad treffer dem vi ønsker å treffe. En utvidelse av BSU-ordningen, både i årlige beløp, i totalbeløp og økt skattefradrag, vet vi vil koste flere hundre millioner kroner. Når vi så skal bruke flere hundre millioner kroner årlig for å få unge inn på boligmarkedet, er da representanten Tenden sikker på at å utvide BSU-ordningen er det mest treffsikre virkemiddel?

Borghild Tenden (V) [18:41:53]: Jeg er selvsagt enig i at man må bruke flere virkemidler, det sa jeg også i mitt innlegg her i sted. Og så viser det seg at hvis man øker det, som saksordføreren var inne på, er det flere som søker. Det i seg selv synes jeg er veldig positivt.

Men jeg har én bekymring, som jeg synes vi har vært altfor lite inne på her i dag, og det er nettopp dem som skyves ut på leiemarkedet. Er det noe som virkelig skaper sosial ulikhet, er det det at noen ikke kommer inn i boligmarkedet. Jeg er faktisk mye mer bekymret for dem som må leie og ikke har muligheten for å spare opp penger, slik at de på sikt kan eie.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:43:00]: Dette er en viktig debatt, ikke først og fremst fordi den handler om boligsparing med skattefradrag, men fordi det er en debatt som handler om boligpolitikk, og som er viktig i en større sammenheng enn bare det temaet vi diskuterer i dag.

Generelt er det viktig at en legger til rette for at ungdom kommer inn i boligmarkedet på en god måte. Der er det flere tiltak som kan være aktuelle – BSU kan være ett tiltak. Men det som er hovedutfordringen i boligmarkedet i dag, er at det bygges for få boliger, at det bygges for få boliger som er rettet inn mot ungdomsgruppen. Her kan vi alle gjøre mer for å få til det. Det er også bakgrunnen for at regjeringen i løpet av året vil fremme en melding om boligpolitikken, slik at Stortinget kan få anledning til en bred og omfattende og helhetlig debatt om boligpolitikk, herunder også selvsagt boligpolitikk rettet inn mot ungdomsgruppen som sådan.

Så er det viktig at en prøver å bidra til en kultur for sparing. Det er vel slik at å spare ikke nødvendigvis er avhengig av at man får et skattefradrag, for det er også noe en kan lære gjennom livet. Jeg fikk min første sparebøsse som ettåring – jeg husker ikke det, men jeg har sett bilder av det – jeg fikk min første bankbok som ettåring, og man la ettøringer ned på sparebøssa. Det var på en måte en kultur man fikk med seg fra starten, det å kunne spare, sette penger til side til ulike formål for framtiden. Det å bygge opp under en kultur for sparing er viktig. Jeg skal ikke utelukke at BSU kan bidra til det, men det er mye mer enn bare BSU.

Hvis en ser litt historisk på det, har det jo skjedd ting som også har bidratt til at sparing i bank – eller finanssparing – har blitt mer fordelaktig. Mens inflasjon og prisstigning tidligere var et hinder for sparing, er inflasjon nå det stikk motsatte. Skattereformen av 1992, der en satte ned skattesatsene, var en betydelig stimulans til sparing fordi skatten på sparing ble mindre. Det som er utfordringen i dag, er at rentenivået generelt sett er lavt som følge av den internasjonale økonomiske situasjonen, og jeg ser også at det er utfordringer knyttet opp mot at den effektive formuesskatten på finansiell sparing er relativt sett høy.

Denne regjeringen er ikke imot boligsparing for ungdom. Så sent som i 2009 forbedret vi ordningen betydelig. Det er slik, som flere andre talere har vært inne på, at i dag er verdien av skattefradraget på om lag 770 mill. kr. Det er et betydelig beløp som på den måten gis til dem som bruker denne ordningen.

Så er det slik, som flere andre har vært inne på, at om en skal utvide BSU-ordningen, betyr det at en må se det i en større helhet. Det betyr at skattelette til noen innenfor regjeringens skatteløfte må bety at noen andre må betale mer skatt på ulike områder. Det er liksom ikke slik at det er et valg på øverste hylle.

Så kan en også diskutere: Hvis en hadde dette beløpet til rådighet, enten for å utvide sparegrensen, utvide prosenten eller de årlige sparebeløpene, må en hele tiden kunne stille spørsmålet om det kunne brukes på mer målrettede ordninger rettet inn mot unge mennesker som prøver å få seg en bolig, men vi sier at vi vil vurdere BSU-ordningen i forbindelse med den boligmeldingen som vi skal legge fram senere i år. Det som er viktig her, er at en da får anledning til å vurdere dette opp mot andre virkemidler i en helhetlig og framtidsrettet boligpolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:47:52]: Innføring av krav om 15 pst. egenkapital ved boliglån har gjort det vanskeligere å få boliglån. Behovet for BSU har derfor blitt enda større. Husbanken har imidlertid helt andre betingelser enn private banker. Nettavisen skriver følgende:

«Nordmenn uten egenkapital på jakt etter boligfinansiering får nå nei av stort sett alt som kan krype og gå av norske banker. Det finnes imidlertid en redning for deg uten oppsparte midler - og for en redning det er. Løsningen heter Startlån. Gjennom midler fra Husbanken tilbyr nesten samtlige norske kommuner startlån. I tillegg til superlav rente tar du innersvingen på Finanstilsynets nye egenkapitalkrav.»

Startlån gis ifølge hjemmesidene til Husbanken fortrinnsvis til enslige forsørgere, flyktninger, unge i etableringsfasen og folk som skal reetableres etter samlivsbrudd, og utlånene har økt dramatisk med 30 pst. – 5,6 mrd. kr. Sjansen for mislighold er derfor mye større med disse lånene. Husbanken finansieres av stat og kommune, med andre ord av skattebetalerne.

Finansministeren er veldig glad i Husbanken. Er Husbankens økte gambling med skattebetalernes penger en praksis som finansministeren støtter?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:49:00]: Ja, det er helt riktig at finansministeren er tilhenger av Husbanken – det har jeg vært hele tiden. Husbanken ble i sin tid opprettet for et helt bestemt formål, i 1946, for å sikre at folk som hadde mindre ressurser, kunne få muligheten til å etablere seg i en god, rimelig og fornuftig bolig. Husbanken har vært, og er fortsatt, et viktig instrument i det å kunne gjøre det mulig for folk, herunder ungdom, å skaffe seg en rimelig bolig. Startlånsordningen er en slik ordning. Jeg mener det er en god ordning som er målrettet mot de grupper som har spesielle behov på boligmarkedet, herunder ungdom. Så, ja, Husbanken er viktig, og det er viktig at Husbanken nå i framtiden har en helt sentral rolle i det vi kan kalle den sosiale boligpolitikken.

Jan Tore Sanner (H) [18:50:03]: Jeg er enig med finansministeren i at vi må få en kultur for sparing. Samtidig står jo det i kontrast til virkeligheten, for virkeligheten er at det under den rød-grønne regjeringen har blitt mer og mer lønnsomt å låne og mindre og mindre lønnsomt å spare. Til syvende og sist kommer vi ikke utenom at vi må ha noen virkemidler for å motivere ungdom til å spare – gjøre det mer lønnsomt å spare.

Jeg er ikke i tvil om at resultatet kommer til å bli en bedre BSU-ordning. Jeg hører på Arbeiderpartiets talere at man er på vikende front, og at argumentet og motviljen er i ferd med å bli parkert. Mitt spørsmål er imidlertid: Når man har økt egenkapitalkravet, ser ikke finansministeren at det er et selvstendig argument for å bedre BSU-ordningen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:51:05]: Et viktig formål med økte egenkapitalkrav og en mer – kall det gjerne ansvarlig utlånspolitikk er først og fremst å forsøke å dempe den sterke utlånsveksten vi ser. Det er en sammenheng mellom den sterke utlånsveksten, særlig den som retter seg inn mot bolig, og prisen på bolig. Et av de viktigste tiltakene vi kan prøve å få til, er å dempe prispresset i boligmarkedet. Det kan skje gjennom det egenkapitalkravet som nå Finanstilsynet har lagt som en retningslinje, og det kan skje ikke minst gjennom at vi bygger flere boliger. Min påstand er at det er mangelen på boliger som er den største flaskehalsen når det gjelder prisen på boliger, og den største flaskehalsen for unge mennesker som skal inn i boligmarkedet. Så her bør vi sette kraft og ressurser inn.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:52:19]: Først må jeg si at det var interessant å høre om ettåringens finansielle spareprodukter. Det er ikke rart veien ble staket ut sånn som den ble – det må jeg virkelig si! (Munterhet i salen) Takk for det. Det kan være greit for oss som har yngre barn, å kjenne til hvordan man bør gjøre det.

Nok om det. Så til selve spørsmålet, om BSU og Finanstilsynets krav om økt egenkapital. Jeg regner med at statsråden er enig i at det er særlig førstegangsetablerere som vil få en særskilt utfordring med de nye kravene. Da er mitt spørsmål: Vil det ikke, i hvert fall for dem, være positivt om regjeringen skulle lande på å forbedre BSU-ordningen – selvfølgelig i tillegg til andre mulige tiltak, som også statsråden var inne på?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:53:19]: Jeg har vært, og er for så vidt fortsatt, på en europeisk turné for å prøve å argumentere sterkt for den norske innskuddsgarantiordningen. Et av argumentene som jeg faktisk ser gjør et inntrykk når jeg forteller, er at i Norge får unger bankbok i dåpsgave, og på den måten er de inne i sparekulturen. Det er viktig å holde fast ved det, og jeg regner med at her er vi to ganske enige.

Når det gjelder forholdet mellom egenkapitalkravet og BSU, ser jeg at BSU-ordningen kan spille en rolle i den sammenhengen. Men det er også, som representanten Syversen sier, andre tiltak som er mulig. Startlånet er et slikt tiltak. En tredje mulighet er at en er mer frampå i kommuner f.eks. når det gjelder å bygge spesielle utleieboliger, og bidrar til at en også legger til rette for spesielle boliger for ungdom (presidenten klubber) med liten eller ingen egenkapital.

Presidenten: Der var rammen brutt, finansminister!

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:54:26]: Den var det!

Terje Halleland (FrP) [18:54:43]: Samtlige som har hatt ordet i saken, har uttalt seg positivt til BSU-ordningen – om enn med litt ulikt fordelt begeistring. Den gode norske tradisjonen med muligheten for å bygge og skape sin egen bolig har det i alle fall vært en ubetinget begeistring for.

Når en ser på prisstigningen på boliger, er det vel enighet om at det er offentlige pålegg som har vært den viktigste årsaken her. Da blir mitt spørsmål: Vil regjeringen komme med tiltak, utover det å se på BSU, som gjenspeiler den særdeles ugunstige prisutviklingen som har vært på boliger de siste seks og et halvt årene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:55:37]: Det er nok mange drivkrefter bak den veksten vi har sett i boligprisene. Det er åpenbart at den lave renten vi har for tiden, bidrar til det. Den kraftige reallønnsveksten som vi har hatt i Norge den siste tiden, bidrar til det. At det er mangel på boliger, og riktige boliger, f.eks. i pressområdene, bidrar til det. Det kan også godt hende at spesielle krav som stilles til boligens utforming, også spiller inn i forhold til prisen, særlig på nyoppførte boliger.

Noe av det som er poenget med boligmeldingen, som kommer senere i år, og meldingen om byggepolitikken, som mer omhandler de tekniske tingene, er at en kan få se disse tingene i en større helhet. Jeg ser fram til den debatten, fordi det er en viktig sak både for regjeringen og for Stortinget etter hvert som den kommer til behandling.

– Og nå holdt jeg meg akkurat innenfor rammen!

Presidenten: Presidenten vil til og med tilgodese finansministeren med et par sekunder, så han har tatt inn det han brøt rammen med i forrige replikk!

Borghild Tenden (V) [18:56:52]: Ofte er det er slik at fradragssatsen er på 28 pst., men akkurat for BSU er den på 20 pst. Mitt spørsmål er: Hva er årsaken til eller logikken i det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:57:07]: Her må jeg innrømme at jeg var ikke med på fødselen til Boligsparing for ungdom, så jeg er kanskje ikke i stand til å gi et godt svar på det spørsmålet. Det er nesten så jeg må be om hjelp fra dem som var med på fødselen, men jeg tror nok det var hensiktsmessig at en satte den på 20 pst., og at det er en helhet sett i forhold til årlig sparebeløp og sparerammen, altså totalbeløpet, som gjør at en har kommet fram til en mikstur som da inneholder 20 pst. Men som sagt, her måtte jeg nesten ha søkt hjelp hos dem som var med ved selve fødselen, for å være helt trygg på svaret.

Presidenten: Da konstaterer presidenten at replikkordskiftet er omme, og at det er avklart at sparingen har vært med finansministeren fra fødselen av, mens finansministeren ikke har vært med boligsparingen fra fødselen av. (Munterhet i salen)

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Håkon Haugli (A) [18:58:21]: Jeg tegnet meg fordi flere av innleggene i denne debatten kunne gi folk inntrykk av at BSU er løsningen, og eneste løsning, på de problemene som mange opplever i boligmarkedet. Slik er det ikke, og det bidro heldigvis finansministeren nettopp til å oppklare.

Unges og andres mulighet til å etablere seg handler om mer grunnleggende ting enn størrelsen på skattefradraget ved BSU-ordningen. Det betyr ikke at det er feil å gjøre endringer i den. Tvert imot, det er positivt at regjeringen utvidet ordningen i 2009 og vil vurdere en utvidelse i boligmeldingen.

Men forslagsstillerne må se andre steder om de vil gjøre noe som virkelig betyr noe på lang sikt. Stadig høyere priser er et resultat av at etterspørselen over lengre tid har vært større enn tilbudet. Etterspørselen etter boliger skyldes at folketallet øker, og det skjer i hele landet, men særlig i byene.

At det bygges for lite, skyldes mange ting: mangel på byggeklare ferdigregulerte tomter i kommunene, tilgang på kompetanse og kapasitet i byggenæringen, lange planleggingsprosesser og økonomien i enkeltprosjekter. Heldigvis øker byggeaktiviteten nå. 2011 var et godt år for boligbygging. Det ble igangsatt bygging av 27 pst. flere boliger enn i 2010. Det er bra, men det er ikke nok.

Det som har aller størst betydning for ungdoms mulighet for å etablere seg, er en økonomisk politikk som sikrer at folk har jobb og unngår unødig høye renter. I tillegg er låne- og tilskuddsordning gjennom Husbanken og kommunene viktig. Slike tiltak treffer unge som strever med å etablere seg, bedre enn BSU.

Representanten Syversen nevnte «leie før eie»-ordninger. Det er et godt eksempel på slike tiltak. Kristelig Folkeparti fortjener ros for sitt forslag om dette, et forslag regjeringspartiene var positive til, og Husbanken har nå slike ordninger. Men om vi ikke lykkes med å få økt takten i boligbyggingen, kan vi gi opp alle andre mål i boligpolitikken. Det er helt avgjørende at kommunene tar sin del av ansvaret. Kommunal innsats for økt boligbygging handler om å sette av tilstrekkelig areal, om å planlegge infrastruktur og bolig i sammenheng – med raske og ubyråkratiske regulerings- og planprosesser og en god dialog med utbyggere.

De partiene som står bak forslaget vi nå vi debatterer, styrer i mange av de kommunene der det er vanskeligst for ungdom å etablere seg. Mange steder bidrar dessverre lokalpolitikerne til å bremse, ikke til å legge til rette for boligbygging. Jeg vil utfordre dem som i dag har snakket om unges utfordringer i boligmarkedet, til å holde de samme innleggene for sine partifeller i presskommunene – det er dessverre helt nødvendig.

Stadig høyere boligpriser er ikke et problem som løses med stadig flere eller stadig høyere skattefradrag. Det må bygges mer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:01:20]: Jeg kunne ikke dy meg da jeg hørte på representanten Haugli som treffer spikeren på hue, kanskje – ja, det er mulig han gjør det. Men representanten glemmer at det er spesielt Arbeiderpartiet og SV som i kommune etter kommune etter kommune setter nye restriksjoner på boligbygging. Ikke minst i Oslo kommune er Arbeiderpartiet ekspert på å stille spesielle krav når det gjelder støy, når det gjelder å ikke bygge så høyt, og når det gjelder å komme med andre restriksjoner og begrensninger. Men det er interessant at representanten Haugli tar opp dette nå, for da får jeg igjen anledning til å nevne Fremskrittspartiets forslag som vi fremmer i kommunal- og forvaltningskomiteen. Det er åtte forslag, og representanten Haugli kan se på de åtte forslagene. Så blir det bedre, og da blir det lettere å bygge boliger.

Så er det en side som representanten Haugli heller ikke nevner. Han snakker om at det ikke bygges nok boliger. Det er helt korrekt. Men det er jo også en etterspørselsside som også Arbeiderpartiet har ansvaret for. Etterspørselen er enorm, ikke minst i pressområdene. Hvis man tror at alle som kommer til Oslo by, kommer til å bosette seg i Oslo by, tar man feil. Da må man faktisk ut, utenfor Oslo by, hvor det er mye rimeligere å bo. Man kan ikke forvente å komme hit uten jobb, uten særlig utdannelse og bo midt i Oslo sentrum. Det er ikke mulig, og det kan representanten Haugli ta med seg tilbake.

Håkon Haugli (A) [19:03:00]: Jeg tror jeg nøyer meg med å minne representanten Christian Tybring-Gjedde om at det ikke er Arbeiderpartiet som styrer i Oslo kommune. Han har rett i mye av det han sier i sitt innlegg, men det er en underlig form for parlamentarisme å holde mindretallet ansvarlig for de beslutningene som tas i et styrende organ.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.