Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:07:33]: (ordfører for saken): Først må jeg få rette en klage til saksordføreren, for i avgitt innstilling er Høyre kommet med i komiteens flertall samtidig som vi er kommet med i merknadene til Fremskrittspartiet. Det skal være slik at vi er med på merknadene sammen med Fremskrittspartiet og ute av merknadene til komiteens flertall. Det gjør også at saken framstår som litt ryddigere på papiret. Saksordføreren har tatt kritikken, og beklager det sterkt!

Saken omhandler lov om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann. Som et hevdvunnet prinsipp er det slik at retten til å drive fiske i utgangspunktet skal tilhøre kystbefolkningen, og derfor har man regulert seg fram til en minnelig ordning på forskjellig vis. Man bruker bl.a. deltakerloven, man bruker andre lover for å sikre denne retten. Det er slik i dag at 50 pst. av mannskapet skal være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at dagens lovbestemmelse forskjellsbehandler norske borgere, da det faktisk kan tenkes at en fra Røros kunne se anledningen til å bli fisker og ha de rettighetene som er ønskelig. Derfor ber man om en gjennomgang av loven med sikte på ikke å forskjellsbehandle norske borgere, samtidig som man må ha et skarpt øye på at ikke nasjonalitetskravet til fiskekvoter svekkes.

Det er den korte innledningen, og så går jeg ut fra at Fremskrittspartiet vil ta oss gjennom hele saken, siden det er de som står bak forslaget. Jeg tar opp det forslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Da er saksordførerens bidrag til selvkritikk notert, og representanten Frank Bakke-Jensen har fremmet det forslaget han refererte til.

Lillian Hansen (A) [16:09:59]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken. Nå var det veldig ryddig av representanten Bakke-Jensen å oppklare det jeg egentlig hadde tenkt å spørre om, for jeg hadde ikke oppfattet at det var slik som det lå i saken. Så det takker jeg for.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:10:36]: Bakgrunnen for forslaget om å be regjeringen vurdere å endre premissene knyttet til bostedskravet er knyttet opp mot henvendelser bl.a. fra næringen selv. Dagens regelverk stiller faktisk strengere krav til i hvilken kommune du bor i Norge, enn til om du kommer fra utlandet.

Bakgrunnen er enkel. I 2006 endret man loven knyttet til forbud mot at utlendinger driver fiske i Norge etc. Spørsmålet er hvorvidt man skal ha en likebehandling av nordmenn bosatt i Norge, eller om utlendinger skal ha en større tilgang til å fiske og jobbe på norske fiskebåter. Det er litt spesielt at i Norge har vi altså laget forskrifter og lover som sier at hvis du kommer over 50 pst.-andelen når det gjelder norsk mannskap på en fiskebåt, og det er behov for f.eks. en stuert og den grensen er oversteget, kan man altså risikere at man ikke får lov til å jobbe på en norsk fiskebåt hvis du ikke er bosatt i en kystkommune. Hvis du altså kommer fra en innlandskommune i Norge, gjelder det andre krav hvis du har lyst til å jobbe på en fiskebåt enn om du bor i en hvilken som helst kommune langs kysten eller i en nabokommune til en kystkommune. Dette er en merkverdig, norsk løsning.

Jeg og Fremskrittspartiet mener faktisk at enten du er bosatt på Hedmarken eller langs kysten, burde du kunne ha de samme mulighetene til å ta deg jobb på en norsk fiskebåt. Det har du ikke i henhold til dagens regelverk.

Det som imidlertid er det spesielle med denne saken, er for så vidt det som komiteens flertall skriver som et tilsvar til forslaget fra Fremskrittspartiet:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,Det skulle ha stått «Fremskrittspartiet og Høyre» i innstillingen. viser til at forslaget om å gjeninnføre nasjonalitetskravet vil bidra til at denne usikkerheten gjenoppstår»,

dvs. knyttet til hvorvidt man har rettigheter til fiske eller ikke. Det er jo litt merkverdig, når det ikke er forslag om det i det hele tatt, for forslaget lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til endringer i lov (...) som sørger for en likebehandling av norske borgeres rett og muligheter til å kunne ta seg arbeid på norske fiskefartøy. Dette skal skje uten at nasjonalitetskravet til fiskekvoter svekkes.»

Man viser altså til dagens ordning, at den ikke skal svekkes, likevel bruker man tid på å skrive merknader ut fra at nasjonalitetskravet skal gjeninnføres. Det forslaget er ikke fremmet. Jeg er veldig spent på å høre statsrådens innlegg her, for statsråden gjør akkurat det samme i sitt brev til komiteen. Man henger seg opp i og henviser til at man skal gjeninnføre nasjonalitetskravet. Nei, det er det i så fall regjeringen som ville ha måttet fremme forslag om. For forslaget lyder «ber regjeringen vurdere å fremme forslag», nettopp slik at enhver borger i Norge skal kunne ha de samme rettighetene til å ta seg arbeid ikke bare innenfor alle andre bransjer en er kvalifisert til, men også innenfor fiskeri. Det er jo litt spesielt at det eneste stedet du ikke kan få lov til å ta deg jobb selv om du er kvalifisert – hvis man ikke da etter søknad vel å merke kan få dispensasjon – er på en fiskebåt. I sin ytterste konsekvens kan det altså være en diskvalifikasjon ikke å være bosatt i en kystkommune hvis en tenker på å ta seg jobb på en fiskebåt.

Men forslaget som foreligger, er ikke noe annet enn at man ber regjeringen vurdere om det finnes en mulighet til å få på plass en ordning som likebehandler norske borgere. Det er man altså ikke interessert i. Det er svært spesielt.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:15:46]: Bostedskravet er et fiskeripolitisk virkemiddel som bidrar til å sikre en sentral fiskeripolitisk målsetting, nemlig at de viltlevende marine ressursene skal komme kystbefolkningen i Norge til gode. Dette samsvarer med formålsbestemmelsen til havressurslova og deltakerloven, som begge snakker om å trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, med litt ulike ord.

Bostedskravet innebærer at fartøyfører og minst halvparten av mannskapet på norske fiskefartøy må være bosatt i en norsk kystkommune eller nabokommune til en kystkommune. Så kan det etter søknad gis dispensasjon for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de delene av Norden som ikke er omfattet av EØS.

Gjeldende bostedskrav ble innført i 2006. Tidligere gjaldt et krav om at fartøyfører og minst halvparten av mannskapet på norske fiskebåter enten skulle være norske statsborgere eller bosatt i Norge.

Endringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten knyttet til om Norge oppfylte sine forpliktelser etter EØS-avtalen. En enstemmig næringskomité uttalte bl.a.:

«Det er bred enighet om at fiskeressursene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode. Komiteen mener kravet om bosted, slik Regjeringen foreslår, ivaretar våre fiskeripolitiske målsettinger. Bostedskravet bidrar også til å sikre norske mannskapers rettigheter i fisket. Det bidrar også til å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for mannskap og fiskere.»

Jeg må få si at jeg synes vurderingene til en samlet næringskomité i 2006 står seg godt også i dag, men registrerer at forslagsstillerne nå har en annen oppfatning.

Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å få full klarhet i hva representantenes forslag – eller hva de foreslår at regjeringen eventuelt skal foreslå – går ut på. I selve representantforslaget framheves et mål om likebehandling av norske borgeres rett og mulighet til å ta seg arbeid på norske fiskefartøy. Jeg har i mitt brev til næringskomiteen forstått det som et ønske om at norsk statsborgerskap skal være et relevant kriterium. I komitémerknadene derimot framhever Fremskrittspartiets og Høyres medlemmer at det er likhet for norske innbyggere som er det sentrale.

Jeg skal ikke bruke mer tid på å drøfte hva representantforslaget går ut på, men vil påpeke at forslaget uansett innebærer en reversering av lovendringen fra 2006. Den gangen forlot vi både norsk nasjonalitet og bosted i Norge som relevante kriterier og erstattet det med bosted i kystkommune eller nabokommune til kystkommune.

Det kan være riktig, som det anføres i representantforslaget, at enkelte fiskebåtredere mener det er vanskelig å finne kvalifisert mannskap bosatt i kystkommuner og nabokommuner. Mitt klare inntrykk er i så fall at det er mannskap bosatt i utlandet som er det reelle alternativet for disse rederne. I så måte vil ikke representantenes forslag være til hjelp.

Representantenes forslag er uheldig fordi det skaper usikkerhet i forhold til EØS-retten. Lovendringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten som oppsto da ESA reiste sak mot norske myndigheter. Det endte med at ESA la saken mot Norge til side, etter at lovendringen var gjennomført.

ESA mottok i høst en ny klage fra en norsk fiskebåtreder, som hevder at det nye bostedskravet strider mot EØS-retten, og vurderer nå om det skal åpnes en ny sak mot norske myndigheter på grunnlag av klagen.

Det vil være uheldig om norske myndigheter parallelt med dette skulle arbeide for å gjeninnføre elementer av den gamle regelen. Representantforslaget vil både skape større usikkerhet rundt gjeldende bostedskrav og undergrave det viktige arbeidet med å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for mannskap på norske fiskebåter. Derfor er jeg glad for at komiteens flertall ikke vil støtte representantforslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:20:49]: Min utfordring til statsråden er følgende – og da skal jeg ta en sak i sin ytterste konsekvens: En fiskebåt har oppfylt sin kvote når det gjelder dette med 50 pst. av mannskapet. Det søkes så i utlandet, eller i Norge, om å få på plass en ny stuert om bord i båten. Det viser seg at man får tre søknader. Den ene søknaden kommer fra en person på Hedmarken. Så kommer det to søknader til, én fra Vigo i Spania og én fra en annen kystkommune innenfor EØS-området.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det da slik at for den norske personen må det søkes dispensasjon, og at vedkommende eventuelt kan få avslag, mens de to andre, som da kommer fra utlandet, vil oppfylle kravene til å kunne få jobb på norsk fiskebåt uten å måtte søke?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:21:52]: Nå har det ikke vært en situasjon der jeg har fått den problemstillingen på bordet, men jeg legger til grunn at her blir det likebehandling. Bor du i en kystkommune eller nabokommune til en kystkommune, tilhører du én gruppe, er du utenfor, tilhører du en annen gruppe, og må da ha dispensasjon hvis du skal … President, når jeg tenker meg om, må det jo bli motsatt: Du må ha dispensasjon for å få flere utlendinger enn de som kommer fra kystkommune eller nabokommune til kystkommune. Skal du overstige den andelen, må du ha dispensasjon uansett.

Dette må jeg kvalitetssikre med juristene, men jeg legger til grunn at det er dispensasjonsadgang lik for alle, og likebehandling også utenfor.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:22:48]: Nå har vi nettopp synliggjort hvordan denne saken står, og hvor vanskelig og komplisert dette faktisk kan være. Det som kan vise seg her, er at vedkommende fisker fra Vigo er bosatt i en kystkommune. Dette vil gjelde dersom man overoppfyller kvoten på 50 pst. Da kan man møte den problemstillingen, for det heter seg at 50 pst. av mannskapet enten skal bo i en kystkommune eller bo i en nabokommune til en kystkommune. Man har fjernet nasjonalitetskravet. Det vil si at det er EØS-reglementet som slår inn, og det gjør at fiskeren fra eventuelt Vigo vil komme foran fiskeren fra f.eks. Gjøvik.

Kan statsråden bekrefte eller avkrefte dette?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:23:40]: Jeg skal ærlig innrømme at nå ble jeg veldig i tvil. Det er rett og slett et juridisk spørsmål som jeg må sjekke med juristene. Jeg har lagt til grunn at det er likebehandling, og at kystkommune og nabokommune til kystkommune i dette tilfellet er en norsk kystkommune eller norsk nabokommune til en kystkommune. Juristene nikker. Ergo er det likebehandling, om du er fra Vigo eller fra Røros.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:24:19]: Det er ting som tyder på at man bør ha en gjennomgang her. Nå er det sånn at statsråden i sitt brev til komiteen sier at man har hatt en gjennomgang av bestemmelsen. Man har også hatt en høringsprosess som startet i 2009.

Det jeg kunne tenke meg å høre med statsråden om – i lys av den prosessen som har vært, og den debatten vi har hatt hittil – er når man tror at den varslede proposisjonen kan komme til behandling. Her kan det vel være sånn at man bør få inn en del nye momenter, og at det kanskje haster med å få gjort noe.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:24:55]: Jeg skal ærlig innrømme at dette ikke er av de sakene jeg har hatt øverst på pulten min, all den tid jeg ikke opplever at det er et stort rop fra næringen om å få endret dette regelverket.

Jeg tror næringen ser akkurat de samme utfordringene som vi ser når det gjelder EØS-regelverket. Vi skal ikke stille oss sånn at vi må – skal vi si – likebehandle så mye at det å være norsk fisker ikke betyr noen ting. Det vil jeg advare på det sterkeste mot.

Det å ha et regelverk som er EØS-konformt, vil jeg sette veldig høyt på listen. Så skal jeg selvfølgelig gjerne være med og diskutere de utfordringene som flåten har i forhold til rekruttering – det å få folk om bord i båtene. Der tror jeg vi skal gå litt bredere til verks enn bare å se på bosted – hvor folk bor. Med bakgrunn i det kan det godt være at en i forbindelse med en stortingsmelding, eller annet, kan drøfte sånne utfordringer. Men som sagt: Vi må også passe på at vi er EØS-konforme.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [16:26:14]: Eg må vel seie – etter å ha høyrt på replikkvekslingane her – at noko bør skje. Eg høyrer fiskeriministeren seie at ho ikkje har oppdaga at det er noko stort krav frå næringa om endringar her.

Eg har vore på nokre møte i Fiskarlaget, og eg har også registrert at det har kome krav frå fleire fylke på dette området. Dette er ein regel som fiskarane og reiarane oppfattar som nesten tullete. At det at ein bur i Noreg og er så uheldig ikkje å bu i ein kystkommune eller ein nabokommune til ein kystkommune, betyr at ein ikkje kan få seg jobb på ein fiskebåt, er etter mitt syn – og etter mange fiskarar og reiarar sitt syn – nesten heilt utruleg.

Eg trudde i min naivitet at når denne saka kom opp, ville det vere stor einigheit om at dette burde ein gjere noko med. Så høyrer eg at fiskeriministeren seier at her skal dei gjere ei vurdering, etter at fiskeriministeren har måtta innrømme at ho ikkje kan svare på spørsmål – etter mitt skjøn ganske enkle, i alle fall ut frå det vi på bygdene kallar for godt bondevit.

Så får eg håpe at det kan skje noko, for eg veit at i alle fall dei som driv med fiskeri i Sogn og Fjordane, har store problem med å få dyktig mannskap til båtane sine. Eg veit at det er det same problemet i Møre og Romsdal. Då synest eg at ein skal ta dette på så stort alvor at ein ser grundig igjennom denne problemstillinga og kanskje finn ut at her er det eit regelverk som gjer det svært vanskeleg for dei som skal syte for å få tak i mannskap på båtane – utan at dei må halde på å søkje om dispensasjon. Eg trur dei har nok med å syte for at dei får forsvarleg drift på båtane sine, om dei ikkje skal halde på å måtte søkje om dispensasjon etter noko som i alle fall eg synest er ein tullete regel. Så håper eg fiskeriministeren kjem tilbake med noko som kan bety at vi får slutt på dette.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:29:30]: Jeg har behov for å få en oppklaring fra statsråden. Etter det replikkordskiftet vi nettopp har hatt her, ber jeg om at statsråden klargjør om personer som bor i en kystkommune innenfor EØS-området, er å anse som likebehandlet med personer som kommer fra en kystkommune i Norge – rett og slett fordi det dreier seg om hvorvidt det er andre rettigheter knyttet til utenlandske borgere i en kystkommune enn til norske borgere i en innlandskommune.

Jeg ble veldig usikker her da jeg prøvde å få et svar fra statsråden på det feltet, for det det nemlig henvises til i loven, er hvorvidt man må søke dispensasjon når man kommer over 50 pst.-en. Da står det følgende:

«Imidlertid kan det etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS» – altså i øvrige EØS-områder.

Jeg vil gjerne ha en oppklaring fra statsråden av om man da er i den situasjon at borgere i en kystkommune innenfor EØS faktisk har sterkere rettigheter enn en person bosatt i en norsk innlandskommune.

Jeg ber om at dette blir avklart. Hvis statsråden ikke kan avklare dette nå, slik at vi er sikker på det, ber jeg i hvert fall om at Stortinget blir informert om det på en egnet måte.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:31:13]: Jeg skal kvalitetssikre svaret, men det jeg greier å få klargjort i en passiar med ekspertene som sitter i losjen, er at det er likebehandling av fiskere og mannskap utenfor det vi kaller en kystkommune og en nabokommune til en kystkommune. Så som jeg sa i mitt svar – beklager at det ble litt att og fram: Er man i en kystkommune eller nabokommune til en kystkommune, er man i målgruppen. Er man utenfor, uavhengig av om man er i Norge, altså i de kommunene som ikke er definert som kystkommuner eller nabokommuner, eller i Europa for øvrig, i EØS-området, er det likebehandling. Man har altså ikke fortrinn om man bor i en kystkommune i Portugal.

Jeg skal kvalitetssikre det, sånn at jeg ikke roter det til. Det jeg kan si akkurat her og nå, er sånn som jeg sier det. Men jeg skal sjekke det med de fremste jurister på området. Er det sånn at jeg tar feil, må jeg få varslet Stortinget på en egnet måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Eventuelle korrigerende opplysninger må da sendes Stortinget og ikke bare komiteen – bare så man husker på det.