Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:33:54]: (ordfører for saken): Denne saken har sin bakgrunn i et utsendt forslag til en ny forskrift for havbruksaktivitet i Hardangerfjorden, et forslag som i utgangspunktet la store begrensninger på driften i området og skapte mye støy.

Det var også sånn at da forskriften hadde vært ute på høring, ville næringen gjerne gjøre en konsekvensutredning, noe som ikke var gjort med tanke på hva som ble konsekvensen av å innføre forskriften 1. januar 2013. Det fikk man nei til, og det skapte en del støy. Det skapte en del rabalder.

Saken har fått stor oppmerksomhet. Det har både vært skriftlig spørsmål fra Høyre, og det ligger her et Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet i sakens anledning.

Det var nok klokt å gi tid til konsekvensutredning, for statsråden trekker nå tilbake forskriften og har sendt ut en modifisert utgave på høring. Så saken er i utgangspunktet stort sett bare fryd og gammen, for nå er det sånn at alle er enige om at det som skjer, er fornuftig. Da er vi egentlig kommet så langt at vi har fått lyttet til næringen. Det blir lettere å drive næringsutøvelse når politikerne lytter. Det tvisten står om nå, er faktisk om et fornuftig forslag skal avvises, eller om det klokelig skal vedlegges protokollen. Omdelt i salen er det et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om at forslaget vedlegges protokollen. Det tar jeg opp nå.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lillian Hansen (A) [16:36:18]: Den 18. august 2009 sendte departementet ut på høring en ny forskrift om Hardangerfjorden. Saken skapte stort engasjement; det kom inn hele 53 høringsuttalelser.

Departementet sendte på nytt ut et høringsnotat den 16. februar 2011. Da kom det inn 54 høringsuttalelser. Dette viser at denne saken skaper betydelig interesse.

Forslagsstillerne ønsker utsettelse av forskriften av særskilt krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardanger.

Jeg viser til brev fra statsråden, hvor departementet viser til at på bakgrunn av innspill, møter og departementets vurdering, arbeides det nå med et revidert forslag til Hardangerfjordforskrift. Dette vil også bli sendt på høring før det blir tatt en endelig beslutning.

Nå, mens vi var på reise i forrige uke, har jeg registrert at FHLs konsekvensutredning kom før helgen, og jeg er helt sikker på at fiskeri- og kystministeren vil se nærmere på den.

På denne bakgrunn kan man tolke det slik – om man vil – at forslagsstillerne får innfridd sitt ønske om utsettelse, og på denne bakgrunn foreslår komiteens flertall at forslaget ikke bifalles.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:38:28]: Først av alt vil jeg takke representanten Lillian Hansen for en god, historisk gjennomgang knyttet til når disse forskriftene ble sendt ut.

Det som er det interessante, er at man har kommet til en konklusjon. Fordi statsråden – i hvert fall foreløpig – har trådt tilbake, slik forslagsstillerne ba om, så konkluderer man med at forslaget ikke bifalles. Det er litt spesielt – i hvert fall når man ser på historikken til forslaget – for forslaget kom som en konsekvens av at representanter fra den politiske ledelsen i Fiskeri- og kystdepartementet ga uttrykk for at denne forskriften ville kunne bli gjennomført. Da fremmet undertegnede på vegne av Fremskrittspartiet dette representantforslaget, altså på et tidspunkt da regjeringen ikke hadde trukket saken tilbake. Da var denne gjeldende og skulle gjennomføres.

Så, i ettertid, utsetter heldigvis statsråden innføringen av forskriften og sier også ja, vi bør konsekvensutrede – akkurat det som representanter for Fremskrittspartiet ba om i sitt forslag, men som man da tidligere ikke hadde gjort.

Det var et møte mellom FHL og departementet så sent som den 15. mars, der FHL region Sør-Vest fikk presentert det forslaget, altså den konsekvensanalysen som foreligger. Men det spesielle er at vi ennå ikke vet hvordan man har tenkt å forholde seg til en ny tekst. Det er ikke utarbeidet noe skriftlig – i hvert fall ikke noe som jeg eller andre har sett – om hva man vil sende ut på en ny høring. Det vil si at saken foreløpig ligger i bero. Vi har også sett pressemelding og hva konsekvensene ville blitt, knyttet både til arbeidsplasser og økonomiske tap, dersom den opprinnelige forskriften som man hadde tatt ut på høring, hadde blitt gjennomført.

Opposisjonen gir jo faktisk skryt til statsråden, nettopp fordi statsråden har utsatt forskriften. De eneste som ikke har forstått det, er faktisk regjeringspartiene selv her i Stortinget, som sier at man ikke bifaller forslaget, altså det som statsråden faktisk allerede har gjort. Men som sagt: Stor honnør til statsråden for at i hvert fall statsråden gjorde det hun gjorde, fordi nå ser vi hvilke konsekvenser dette faktisk kunne få.

Men min utfordring til statsråden i denne saken er: Når kan man forvente en ny tekst, slik at man vet hva man har å forholde seg til? Foreløpig har man bare fått vite muntlig at man vil revidere, at man vil se på de innspillene som har kommet. Foreløpig er i hvert fall ikke undertegnede kjent med noen ny tekst til forskrift som skal sendes ut på høring. Så jeg håper i hvert fall at statsråden i sitt innlegg vil tilkjennegi hva man kan forvente seg i denne saken.

Så håper jeg fortsatt at regjeringspartienes representanter i Stortinget til syvende og sist kan bli enige med sin egen statsråd og vedlegge forslaget protokollen – for det er faktisk en anerkjennelse til det som statsråden allerede har gjort.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:42:27]: Eg skal gå litt inn i dei litt meir overordna perspektiva i denne saka.

Oppdrettsnæringa er ei næring som betyr mykje for landet og for mange kystsamfunn, men det er ei ung næring som har vakse raskt. Derfor er det viktig å utvikle ei forvaltning som kan sikre at vi får ei berekraftig næring.

For kort tid sidan la Riksrevisjonen fram ein rapport om havbruksforvaltninga. I pressemeldinga om revisjonsrapporten står det bl.a.:

«Havbruksnæringen har fått betydelige miljøutfordringer gjennom bl.a. høye rømmingstall, lakselus og omfattende tap som følge av sykdom. – Disse og øvrige miljøutfordringer er av et omfang som gjør det nødvendig å styrke havbruksforvaltningen for å sikre miljømessig bærekraft og mulighetene for fremtidig vekst i næringen.»

Det er gledeleg at mange i næringa ser alvoret og støttar vurderingane frå Riksrevisjonen. Det er også gledeleg at aktørar i næringa har gått ut i media og etterlyst ei meir offensiv forvaltning av oppdrettsnæringa.

Når det blir føreslått tiltak for å gjere næringa meir berekraftig, er det alltid fokus på dei negative konsekvensane av tiltaka, men vi må ikkje gløyme dei langt større, negative konsekvensane dersom vi ikkje klarer å få tiltaka til å verke og vi får eit problem med berekraft i heile næringa. Skal næringa bli berekraftig, må vi ha klare og etterprøvbare mål for berekraft, og vi må ta i bruk nødvendige tiltak for å nå desse måla. Dei som argumenterer sterkt mot nødvendige tiltak, må ha eit medansvar for å føreslå alternative tiltak med minst same effekt. Noko anna blir ei lett ansvarsfråskriving. Det ser vi ein god del av hos dei som argumenterte for denne saka – dei er veldig opptekne av dei negative konsekvensane av tiltaka, men dei kjem ikkje fram med alternative tiltak som kan ha ein tilsvarande effekt. Det er viktig å ha med seg dette perspektivet i den vidare behandlinga av Hardangerfjordforskrifta.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:45:06]: Hardangerfjorden er et av de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Næringen i distriktet bidrar til viktig sysselsetting, næringsutvikling og verdiskapning. Samtidig står en i Hardangerfjorden overfor flere miljømessige utfordringer, som rømming og lus. Dette er bakgrunnen for at Fiskeri- og kystdepartementet den 18. august 2009 sendte på høring ny forskrift om Hardangerfjorden. Saken skapte, som kjent, stort engasjement, og det kom inn en rekke høringsuttalelser. Den 16. februar 2011 sendte Fiskeri- og kystdepartementet på nytt ut et høringsnotat, også denne gangen kom det inn en rekke høringsuttalelser som viser det store engasjementet i saken. Undertegnede og en rekke andre har også vært på besøk i området og fått innspill, både fra næringen og fra andre aktører. I brevet som statsråden har sendt komiteen i denne saken, viser hun til at departementet på bakgrunn av innspill, møter og departementets vurdering nå arbeider med et revidert forslag til Hardangerfjordforskrift. Dette forslaget vil også bli sendt på høring før det blir tatt en endelig beslutning.

Dette innebærer i realiteten en utsettelse av den saken vi nå debatterer. På denne bakgrunn foreslår komiteens flertall at forslaget ikke bifalles.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:46:45]: Jeg har i brev til komiteen gjort det klart at jeg vil vente med å iverksette ny regulering av biomassen i Hardanger. Jeg vil bl.a. se nærmere på konsekvensutredningen som er laget på bestilling fra FHL, som kom i forrige uke.

La meg òg takke for rosen fra representanten Nesvik. Den deler jeg rundhåndet med regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteen. Jeg har selvsagt hatt tett dialog med dem i denne saken.

Det er flere hensyn som skal veies opp mot hverandre når myndighetene tar grep i Hardangerfjorden – hensynet til ville laksestammer, villaksnæringen og fritidsfisket, samt hensynet til verdiskaping, sysselsetting og produksjon i oppdrettsnæringen.

Utfordringene i Hardangerfjorden er mange, men de er i hovedsak knyttet til at villaksstammene har vært svært svake i mange år og at sjøørreten har hatt et forhøyet lusepress i lang tid. Det er likevel ikke riktig å si at oppdrettsnæringen alene er skyld i de lokale villaksbestandenes tilstand, det er et sammensatt problem. Hardangerfjorden er et av de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Det produseres laks til en eksportverdi på ca. 2 mrd. kr, og ifølge tall fra Fiskeriderektoratet er i overkant av 650 personer sysselsatt direkte i havbruksnæringen i Hordaland. Oppdrettsvirksomheten i området har stor betydning for sysselsetting, næringsutvikling og nasjonal og lokal verdiskaping.

Våren 2008 besluttet Fiskeri- og kystdepartementet å regulere påvirkningene fra oppdrett ved at biomassen av oppdrettsfisk i Hardangerfjorden skulle fryses. Det ble også besluttet at frysvedtaket skal erstattes med en forskrift som sikrer at den til enhver tid stående biomassen ikke overstiger 50 000 tonn fisk. Dette er tilnærmet lik biomassen som var i sjøen forut for frysvedtaket.

Det har vært en krevende prosess med å finne en hensiktsmessig og rettferdig måte å begrense den til enhver tid stående biomassen i Hardangerfjorden. Gjennom to høringsrunder, flere møter med næringen, miljøinteresser og lokale politikere samt departementets egne undersøkelser, har en rekke hensyn blitt belyst og redegjort for. Blant annet på bakgrunn av innspillene vi mottok i siste høringsrunde våren 2011, har departementet jobbet med et nytt utkast til Hardangerfjordforskrift.

I FHLs konsekvensutredning er det foretatt en ytterligere analyse av næringsøkonomiske konsekvenser ved forskriftsforslaget som var på høring våren 2011. Jeg vil selvsagt se nærmere på disse vurderingene og ta med meg fakta fra rapporten i det videre arbeidet med hvordan den stående biomassen i Hardangerfjorden skal avgrenses.

Før vi sender en ny forskrift på høring, vil vi også foreta en omforent og oppdatert vurdering av kunnskapsgrunnlaget for påvirkningen av lus og rømming. Jeg nevner i denne sammenheng at Mattilsynet etter påske vil få en evaluering av betydningen av sitt sonesystem for felles brakklegging i Hardangerfjorden. Denne evalueringen vil være ett element i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget.

Jeg er innforstått med at regulering av den stående biomassen i Hardangerfjorden vil kunne få samfunns- og næringsmessige konsekvenser i området. Men, som jeg har sagt før, havbruksnæringen og villfiskinteressene må kunne leve side om side – også i Hardangerfjorden.

Jeg vil likevel minne om at den løsningen som fastsettes i forskrift, ikke vil bli hogd i stein. Når den miljømessige tilstanden i Hardangerfjorden bedrer seg, vil vi også selvsagt kunne løsne grepet om næringen i Hardangerfjorden. Motsatt vil selvfølgelig òg gjelde dersom situasjonen skulle bli forverret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:51:10]: Statsråden viser til at man fra Mattilsynets side vil komme med en sak over påske knyttet til eventuell felles brakklegging i henhold til luseforskriften. Da vil jeg stille følgende spørsmål: Legger man opp til å legge hele Hardangerfjorden, både ytre og indre del, inn i samme sone, slik at det vil kunne få enorme konsekvenser for hele næringen i den fjorden? Det er spørsmål nummer én.

Mitt andre spørsmål til statsråden er som følger: Statsråden sier ingenting i innlegget sitt om når man eventuelt kan forvente å få en ny sak sendt ut på høring. Vi er alle enige om at det er et stort press i Hardangerfjorden knyttet til oppdrett, et veldig stort press. Men man må også ha gode og langsiktige rammevilkår. Kan statsråden si noe om når man forventer at et nytt utkast vil komme?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:52:13]: Jeg skal være forsiktig med å være eksakt på dato i denne saken, for det er en sak som har vært krevende, og den har ikke blitt enklere, la meg være ærlig på det. Vi må veie alle hensyn opp mot hverandre, og det må vi gjøre grundig og skikkelig. Nå har vi akkurat fått rapporten som FHL har bestilt, i hus. Den skal vi selvsagt gi rettferdighet og gå grundig gjennom. Jeg har bare så vidt skumlest litt i den og ser at det er mye tall og mye som kommer der som vi selvfølgelig skal ta med oss.

Det som Mattilsynet skal evaluere, er de sonene som de har hatt. Det er ikke noe forslag om å komme med noe nytt, som er gjort kjent for meg i alle fall, nå er det Mattilsynet selv som har ansvaret for de sonene. Det må diskuteres med oss, men det de skal gjøre, er å evaluere og se effektene av det regimet som har vært i Hardangerfjorden. Så får vi komme tilbake til det når de har gjort det.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:53:29]: Vi har diskutert havbruksnæringen en rekke ganger i denne salen. Mange ganger er det slik at debatten har vært støyfull og med mange forskjellige motiver og argumenter. Statsråden har også vært i salen og redegjort for situasjonen for havbruksnæringen generelt, og den gangen husker jeg vi hadde en debatt om hvordan vi kunne forholde oss til de mange forskjellige instituttene og etatene som hadde noe å si om akkurat denne næringen.

Alle har vært enige om – i mange innlegg – at faktabasert forvaltning er viktig for denne forvaltningen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Synes statsråden at den konsekvensutredningen som var ønsket fra næringen i denne saken, er et nyttig verktøy med hensyn til å utarbeide nye forskrifter?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [16:54:22]: Det er alltid slik at kunnskap er nyttig, og så får man sette kunnskapen ved siden av hverandre. Jeg skal ikke felle noen dom over den utredningen som næringen selv har bestilt og lagt fram, for jeg har ikke gått grundig nok inn i den. Men det er klart at å få innspill fra dem som har skoen på – det forutsetter jeg at ligger i den utredningen – er alltid nyttig. Derfor reiser jeg opp og ned langs kysten og snakker med næringsaktører om de sakene som vi jobber med. Jeg har også selv vært i dette området og snakket om villaksinteressene, for her er det flere interesser som må hensyntas. Det som er utfordringen – for å være ærlig på det – er å finne akkurat den rette balansen mellom å ta hensyn til villaksen og samtidig opprettholde en oppdrettsnæring som er viktig for samfunnene der, og som er viktig for hele nasjonen.

Ja, kunnskap er alltid nyttig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter

Frank Bakke-Jensen (H) [16:55:43]: Det var en grei avklaring at vi i alle fall er enige om at faktabasert forvaltning er et viktig og riktig verktøy.

Det er slik at havbruksnæringen har blitt stor, den har blitt viktig – den er økonomisk viktig, den er viktig sysselsettingsmessig, den er viktig bosettingsmessig for kysten. Også er det ikke til å stikke under stol at det er en næring som setter fotavtrykk.

Det er noen prinsipper som det har vært enighet om i debattene. Det at vi har robuste utøvere er en forutsetning for å drive bærekraftig. Det er veldig ofte slik at når lønnsomheten blir dårligere, skjer det også ting i forhold til det bærekraftige elementet – ikke bare for havbruksnæringen, men også for veldig mange andre næringer.

Det er også slik at det å ha en engasjert næring som tar problemene på alvor og engasjerer seg i miljøspørsmål og spørsmål rundt næringen, er en forutsetning for å få bærekraftig drift. Det har vi opplevd i denne saken. Her har vi altså en næring som har tatt grep, villet skaffe kunnskap, villet få best mulig kunnskapsgrunnlag før det blir tatt en avgjørelse. Da står det næringen til ære at man agerer på den måten, og det står statsråden til ære at hun trakk tilbake forskriften da hun så det fornuftige i dette.

Da blir det merkelig at vi får et innlegg fra representanten Holmelid fra SV, der man forfekter det gamle prinsippet om at hvis man bare trekker føre-var-prinsippet så langt at man unngår å få tak i kunnskap, så er man sikker på at man ikke gjør noe feil. For her er det ikke slik som Holmelid prøver å antyde, at det er de politiske partiene i denne salen som prøver å forsere saken på bekostning av miljøet. Her er det en engasjert næring og engasjerte politikere som har sagt at de må ha kunnskap for å få den best mulige løsningen, for å få den best mulige forskriften, den riktigste forskriften. Heldigvis er det slik at statsråden er enig med oss, og så får statsråden heller gå opp og motsi meg hvis hun mener jeg har tatt feil. Jeg hørte heldigvis at statsråden sa at fakta var viktig. Det sa ikke Holmelid.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:58:22]: Dette er bare en kort stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti om at vi støtter forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om at Dokument 8-forslaget vedlegges protokollen. Vi støtter også opp om det regjeringen har gitt uttrykk for, slik jeg oppfatter det, at det er viktig å vurdere ny kunnskap før statsråden tar en endelig beslutning i saken.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:59:07]: Jeg ble også litt overrasket da jeg hørte representanten Holmelids innlegg, men jeg skal ikke dvele mer ved det.

Jeg vil si at statsråden nå har bekreftet – og det er veldig bra – at man vil legge det faktabaserte grunnlaget i bunnen her. Det er viktig, særlig når vi ser at dersom man hadde innført den opprinnelige forskriften, ville det kunne få dramatiske konsekvenser, for her estimeres et tap på inntil 1 260 arbeidsplasser, 1,8 mrd. kr i tapt omsetning. Vi snakker om store konsekvenser. Legg merke til at jeg sa «kunne få», for man aldri skal ta alle tall helt for gitt, man skal alltid stille spørsmål ved tallene, og derfor sier jeg «kunne få», slik at det er presisert, og at det eventuelt ikke blir en del av debatten.

Det som jeg setter spørsmålstegn ved – for statsråden er jo enig i at vi trenger mer kunnskap, statsråden har jo bekreftet at man vil se på disse tingene på nytt – er hvorfor man ikke gjorde det på forhånd, før man sendte ut forskriften på høring. Hvorfor tok man ikke kontakt med næringen i forkant, nettopp for å se på disse tingene, før man skapte den usikkerheten som denne høringsrunden faktisk skapte? For det ble stor uro og store problemer, også knyttet til lokaliteter. Hvis man gjør dette og man lukker deler av det og tar det ned, er spørsmålet mitt: Har man tilstrekkelig med lokaliteter i andre områder for dem som eventuelt mister retten til å kunne foreta dette? Vi ser fram til at vi får den faktabaserte biten lagt til grunn.

Det er ingen målsetting at man skal ha mest mulig oppdrett for enhver pris, for vi har et ansvar for villaksstammen, vi har et ansvar for å få kontroll på lusesituasjonen, og vi har et ansvar for det som har med rømning å gjøre. Spørsmålet er hvordan vi kan komme fram til de målene vi setter oss. Der har også statsråden levert en rekke forskjellige typer forslag. Næringen har kommet med en tiltaksplan. Nå må vi begynne å se litt av virkningene av det. Og som jeg også sa i mitt innlegg: Vi vet at Hardangerfjorden er et veldig presset område, og vi vet at det er tiltak som må settes i verk for å få kontroll over situasjonen knyttet til lus og til rømning over hele kysten.

La oss få fakta, og la det ligge til grunn før vi treffer våre beslutninger om reguleringer. Da har vi i hvert fall et bedre grunnlag å diskutere ut fra.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:01:51]: Eg har jobba med forsking i heile mitt liv, så eg er van med å ha med fakta å gjere. Men som forskar veit eg at fakta er ikkje berre éin ting. Dei fleste saker har fleire typar fakta, og det er det Frank Bakke-Jensen gløymer i sine forsøk på å lage eit poeng.

Eg viste til at det er fleire fakta enn dei som kom frå den utgreiinga. Mitt poeng er at fakta om konsekvensar er éin type fakta, fakta om konsekvensar av tiltak er éin type fakta, og fakta om konsekvensar av ikkje å gjere tiltak er ein annan type fakta, og det er den typen fakta som Frank Bakke-Jensen har ein tendens til å gløyme, og som bl.a. Riksrevisjonen peiker på. Eg går ut frå at Frank Bakke-Jensen ikkje meiner at Riksrevisjonen ikkje fer med fakta.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:02:57]: I Vett og Uvett sier man at det er ikke bare fakta, det er «faktamorgana».

Det er godt mulig vi kan ta en diskusjon om forskjellige typer fakta. Vi kan sikkert ta den både på riksmål og på nynorsk. Men det må i alle fall være sånn at hvis man ikke vil konsekvensutrede, så unngår man i alle fall å samle inn kunnskap og fakta.

Så skal jeg være helt enig i at vi kan lage en lang rekke med prosesser hvor vi kan hente kunnskap, og en lang rekke av hva slags faktabasert materiale som kan ligge der. Men hvis man ikke konsekvensutreder, ikke innhenter kunnskap, da har man ikke alle fakta til stede. Det må være soleklart.

Lillian Hansen (A) [17:03:50]: I grunnen synes jeg dette begynner å utvikle seg til en merkelig og rar debatt. Ja, jeg vil påstå at det som representanten Nesvik bedriver, nesten er på grensen til det man kan karakterisere som kverulering.

For det første mener jeg virkelig, som jeg sa i mitt innlegg, at man har ivaretatt det som er ønsket fra representanten Nesvik. Det har vært en god prosess, på den måten at statsråden har tatt alle innspillene med seg, venter litt og setter i gang flere prosesser. Det er faktisk sånn at det er statsråden som nå bestemmer prosessen videre.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:05:05]: Bare slik at det er helt klart slått fast: Fremskrittspartiet har gitt honnør til statsråden for det som statsråden har gjort. Det jeg har satt spørsmålstegn ved, er at regjeringspartiene i salen her, etter at statsråden har gjort det som forslagsstillerne har bedt om, sier at man ikke bifaller det. Det blir underlig.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:05:40]: Når vi i regjeringen sender noe på høring, er det nettopp for å få innspill til de forslagene man legger fram. Det har vi fått i denne saken, i den forstand at det er mange som har vært imot at vi skulle gjøre noe som helst, og noen som har vært for det ene og det andre.

Det jeg vil presisere, gjelder spørsmålet om hvorfor vi ikke konsekvensundersøkte i forkant. Det vi gjorde, var faktisk å utfordre næringen til å komme med et alternativt forslag: Hvis næringen hadde fått bestemme, hvordan ville de ha gjort det? Næringen har ikke kommet opp med et klart alternativ, og det viser vel også for all verden at dette kan være en krevende sak.

Jeg har ikke utsatt noen sak, men vi bruker den nødvendige tiden på nå å utarbeide et nytt forslag, som igjen blir sendt på høring. Igjen er det selvfølgelig for å få tilbakemeldinger på det vi da foreslår.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:07:05]: Bare en kort kommentar. Statsrådens siste kommentar må egentlig være mest egnet til å skape uklarhet. Selv om næringen ikke kom med et klart alternativ, ba jo næringen om å få gjøre konsekvensutredninger og få det som en del av kunnskapsmaterialet før forskriften trådte i kraft. Det er jo det statsråden har tatt til følge. Statsråden har da registrert at det var et godt poeng. Man er enig med næringen i at dette var klokt, og utsatte forskriften i påvente av å få mer kunnskap – kunnskap som man nå får i konsekvensutredningen. Så at næringen ikke har kommet med noe, tror jeg nesten ikke statsråden mente.

Presidenten: Representanten Lillian Hansen har hatt ordet to ganger før i denne debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lillian Hansen (A) [17:08:04]: Nettopp! Nå håper jeg at mindretallet merker seg det jeg sier nå, og som statsråden nettopp sa på talerstolen. Statsråden har ikke bedt om utsettelse i denne saken, men tar seg bedre tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.