Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lillian Hansen (A) [18:08:24]: (ordfører for saken): Dette er en veldig viktig sak, og det er bra at vi debatterer dette viktige temaet i denne salen. Jeg vil starte med å si at det må ikke herske noen tvil om at denne regjeringen er opptatt av arbeidsplassene langs kysten, og at ressursene i havet skal gi verdiskaping.

Det er et særtrekk i Nord-Norge at landsdelen har en relativt stor andel trålerflåte med leveringsforpliktelser knyttet til sine konsesjonsvilkår. Disse konsesjonene er tildelt på bakgrunn av et politisk ønske om å styrke landsiden med helårlig råstofftilgang og på den måten sikre sysselsetting og aktivitet på land.

Vi ser nå at det over år har vært en utvikling hvor en stadig mindre andel av fisken leveres fersk, og ikke til de anlegg og kommuner hvor konsesjonene angir tilhørighet. Det kan i grunnen ut fra forslaget fra mindretallet i næringskomiteen i saken leses en erkjennelse av at kystflåten som stabil ressursleverandør til landanleggene er å foretrekke. Det begrunner jeg med at et av forslagene i denne saken er industrieide kvoter hvor industrien kan leie ut deler av kvoten med leveringsforpliktelse til kystflåten.

Jeg stiller spørsmålet om en slik dreining vil svekke råfiskloven og ikke minst deltakerloven. Det er for så vidt ingen overraskelse at Høyre og Fremskrittspartiet prøver seg på det.

Så kan Høyre ikke bortforklare at det er spesielt to forhold som har bidratt til denne situasjonen. Det er endringen i fryseloven, og det er endringen fra leveringsplikt til tilbudsplikt. Begge disse endringene er et resultat av grep tatt av fiskeriministrer fra Høyre. Forslagene som ligger i denne saken, føyer seg for så vidt inn i rekken av Høyres og Fremskrittspartiets fiskeripolitiske løsninger.

Komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet har i sine merknader en lengre beskrivelse av historikken rundt leveringsforpliktelsene. Disse merknadene inneholder dessverre flere feil og unøyaktigheter. Det vil jeg forklare i mitt neste innlegg i saken, og det skal jeg melde meg til etterpå.

Industrieide kvoter og slumpfiskordningen er to ordninger som er meget omstridt. Jeg stiller også spørsmålet om utleie av kvoterettigheter kan være med på å svekke råfiskloven og deltakerloven.

Det er sentralt å gi næringen rammebetingelser som gjør lønnsomhet mulig, slik at industrien og dermed arbeidsplasser kan utvikles. Da er det nødvendig med innsats fra både politisk hold og næringen selv. Det er viktig at bedriftene skaffer seg ny kunnskap gjennom forskning som de igjen kan bruke til å utvikle seg. For å kunne utvikle en levedyktig industri er det avgjørende å få jevnere leveranse av fisk til kysten. Både fiskeflåten og industrien må bidra til løsninger som sikrer arbeidsplasser og bedre lønnsomhet i hvitfisksektoren.

Som statsråden sier i sitt brev i saken: Det finnes ingen «enkle grep som løser lønnsomhetsutfordringene» for industrien. Men jeg nekter å tro at det ikke er mulig å foredle mer av denne fisken i Norge, her hvor vi har det absolutt beste råstoffet.

Vår fiskeri- og kystminister har innført en rekke tiltak allerede, som vi har vært inne på i den forrige saken, bl.a. betydelig økning av bifangstordningen og kvotebonus i andre halvår ved levering av fersk fisk. I tillegg er det igangsatt utredningsprosjekt for å se på hvordan man kan få til økt lønnsomhet i industrien.

Jeg vet ikke om det er disse tiltakene eller om det er at Ola og Kari er opptatt av egen helse som gjør at salget av fersk fisk nå ser ut til å ta av i norske dagligvarekjeder. Det er jeg veldig glad for. I fjor økte NorgesGruppen salget med 26 pst., mens ICA Norge opplevde en eventyrlig økning på 50 pst. Ifølge dagligvarekjedene er etterspørselen stor etter fersk fisk, og det må gi klar beskjed til fiskeindustrien i alle ledd. Nå må både fiskeflåten og industrien gripe sjansen. Så skal denne regjeringen sørge for god fiskeripolitikk og reguleringer som skal legge til rette for mer produksjon gjennom hele året, bl.a. gjennom bedre råstofftilgang. Nå er markedet nærmere enn på veldig, veldig lenge.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:13:45]: Jeg er svært glad for at representanten Lillian Hansen sa at hun ville ta ordet en gang til, for da må representanten oppklare følgende: Representanten viste til det negative knyttet til endringer i fryseloven. Representanten viste til det negative knyttet til det som har med tilbudsplikt å gjøre. Så vidt jeg vet, tiltrådte statsminister Stoltenberg regjeringskontorene i 2005 – ved forrige stortingsvalg. Spørsmålet er: Hva har skjedd? Har man endret det som representanten Lillian Hansen her var opptatt av? Jeg kan ikke huske å ha sett forslag til endringer i de lovene som representanten viste til har så negativ effekt – man kunne jo ha forelagt det for Stortinget og gjort endringer. Det er jo det som er fordelen når man sitter i en flertallsregjering, har vi fått opplyst, at det man er enig i, får man gjennomført, og det man er uenig i, det endrer man. Den makten ligger i denne sal når man har et flertall. Jeg ser virkelig fram til at representanten Hansen skal fortelle oss når man endret dette, og på hvilken måte man gjorde det.

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre er knyttet til hvordan man kan gjøre situasjonen lettere for industrien, gjøre det lettere å inngå avtaler, nettopp for å kunne ha en sikkerhet for å få de leveransene man trenger for å ha en jevnere produksjon gjennom året. For det har man altså ikke klart å få til. Det har til og med blitt slik at det hoper seg opp over tid, til gitte tider av året – ja, det hoper seg til og med opp så mye at man må innføre særegne garantiordninger for at oppkjøperne skal få råd til å kjøpe opp råstoffet.

Jeg tror vi har samme mål: at fisken som vi får inn, skal være av best mulig kvalitet, mest mulig bearbeidet, at norske forbrukere får et høyt kvalitetsprodukt, og også at vi får en høy pris for den fisken som vi skal eksportere. Da må vi se på flere måter å gjøre det på enn vi gjør i dag. Det er det man faktisk prøver å få til her, uten at man går veien om det som har med råfiskloven å gjøre. Råfiskloven setter klare krav til monopolvirksomheten for førstehåndsomsetning av fisk. Det ligger fast fra regjeringen. Da må man se på andre måter å gjøre det på. Man er nødt til å se på det å få langsiktige leveringsavtaler, å sørge for at man får på plass de rammevilkårene som skal til, også fordi industrien skal kunne ha den lønnsomheten som man har behov for.

Dette er et forsøk på å få til en del av den langsiktigheten. Jeg legger ikke skjul på at Fremskrittspartiet ønsker en modernisering både av deltakerloven og av råfiskloven – en modernisering – nettopp for å kunne møte framtidens utfordringer, som vi ser kommer. Men inntil da må vi i hvert fall se på hvordan vi kan bruke noen av de virkemidlene som er her, for å få disse tingene til. Det er det innspillet man her kommer med til regjeringen, for å prøve å få fatt i litt mer av den langsiktigheten, slik at også industrien på land, sammen med næringen, kan finne fram til disse løsningene.

Det er selvfølgelig ikke overraskende at regjeringen stemmer dette ned, men i denne saken avviser man det i hvert fall ikke, i denne saken vedlegges det i hvert fall protokollen. Så får vi håpe på at det kommer endringer underveis. Jeg vil tro at alle sammen er enige om at vi ønsker en best mulig lønnsomhet, for vi må ha lønnsomhet og tilgang på ressurser og råstoff hvis vi skal kunne klare å opprettholde den industrien vi allerede har.

For øvrig tar jeg opp forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:18:44]: Bakgrunnen for forslaget er at man til stadighet blir klar over at verden er i endring. En rekke leveringsforpliktelser til trålerne er i dag ikke mulig å oppfylle i henhold til intensjonen med forpliktelsene da de kom. I forslaget stiller vi spørsmålet: Hvis vi ikke klarer å oppfylle intensjonen med forskriftene som foreligger, med de betingelser som er lagt for denne typen leveringsforpliktelser, skal man da gå inn og se på det og kanskje prøve å gjøre noe med det?

I dag pågår det en ganske så høylydt debatt i Nord-Norge om leveringsforpliktelsene til trålerne. Veldig ofte opplever vi at representanter for Arbeiderpartiet reiser rundt og gir beskjed om at de problemene som finnes i dag, skyldes endringer gjort av Høyres fiskeriministre. Høyres fiskeriminister Thor Listau endret fryselovgivningen på sent 1980-tall/tidlig 1990-tall. Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen omgjorde leveringsforpliktelsene til tilbudsplikt tidlig på 2000-tallet. Hvis man er veldig misfornøyd med dette, hadde man kunnet endre det for lenge siden.

Dette er altså blitt en litt søkt debatt. Meningen med en sånn debatt er jo ikke at vi skal stå og kverulere muntert her oppe, eller at vi kan sysselsette politikere med det, problemet med å reise rundt med den type budskap er jo at man skaper en håpløshetsfølelse hos folk som bor på kysten og skal livnære seg av disse ressursene. For hvis du bor i et kystsamfunn, og det er sånn at et stortingsvedtak sent på 1980-tallet skal ha en sånn kraft at Arbeiderpartiets stortingspolitikere i 2012 reiser rundt med gråtkvalt røst og forteller hvor forferdelig dette var, hvem i all verdens navn tør å bosette seg langs kysten?

Det er ganske enkelt sånn at dette er en type råstoff som da forpliktelsene kom, ble brukt til blokk, forholdsvis enkle produkter, produkter vi ikke kan produsere lønnsomt i dag. Da trenger industrien en annen type råstoff. Man kan gå inn og se på om det er mulig å gjøre om forskriftene, sånn at dette råstoffet kommer på land til en kvalitet som den norske industrien kan bruke, til en kvalitet som kan gi den norske industrien en lønnsom produksjon. Det er det vi har prøvd å beskrive.

Så har vi vært så romslige at vi har bedt statsråden vurdere disse tingene og komme tilbake med det. Og jeg skal ikke legge skjul på at det er én eneste viktig grunn til at vi har fremmet dette forslaget, og det er at vi faktisk synes det må være mulig å være så redelig i den politiske debatten at man i alle fall legger på bordet hva slags verktøy man selv sitter med før man begynner å fordele skyld til folk som var politisk engasjert for 30 år siden.

Alf Egil Holmelid (SV) [18:22:13]: Fiskeindustrien er ei viktig næring, med stor verdi for mange lokalsamfunn. Derfor er det viktig å sikre denne industrien tilstrekkeleg råstoff av god kvalitet.

Det er brei semje om verdien av å sikre fiskeindustrien ferskt råstoff og å få betre fordeling av råstofftilgangen over året. For å oppnå dette er det sett i verk fleire tiltak. Eksempel på slike tiltak er omtalt i innstillinga, så eg skal ikkje bruke tid på å gå igjennom dei her.

Forslagsstillarane tek også opp leveringsplikta. Det er ei kjend sak at det er sterk uro omkring praktiseringa av leveringsplikta. Derfor er det viktig å overvake leveringsplikta nøye og gripe inn dersom ein oppdagar avvik. Det er noko regjeringa er oppteken av.

Det er viktig at dei ordningane som er sette i verk for å sikre råstoff til industrien, blir følgde opp, slik at det vil skape tillit til fiskeriforvaltninga. Men industrikvotar, slik forslagsstillarane tek opp, er – som saksordføraren har gjort greie for – inga god løysing.

Fiskeindustrien slit med svak lønsemd. Det er sjølvsagt viktig å bidra til å rette på denne situasjonen, men her trur eg det er vanskeleg å peike på enkelttiltak som kan vere noko sesam, sesam, slik at ein industri som er ganske mangfaldig, og som har slite med ein del utfordringar, kan få ei god løysing gjennom enkelttiltak.

Det ein må gjere, er å sjå på heilskapen – samanhengande. Derfor har regjeringa teke initiativet til eit forskingsprogram som skal sjå på lønsemda i fiskeindustrien. Det trur eg er eit av dei grepa det er viktig å følgje opp og jobbe vidare med. Eg har stor tru på – som i andre bransjar – at å satse på produktutvikling er eit viktig element for å styrkje ein industri. Eg trur også at i fiskeindustrien er det eit rimeleg stort potensial for å bidra til betre økonomi, bl.a. gjennom produktutvikling.

Elles er det sånn at denne saka – som dei tidlegare sakene vi har behandla i dag – er av dei sakene som det vil bli jobba med i samband med sjømatmeldinga, der ein får sett sakene i ein større samanheng. Sånn sett kan det for så vidt vere greitt at ein får innspel frå opposisjonen undervegs – innspel om tiltak som det kan vere viktig å ha med seg i vurderingane i sjømatmeldinga. Men eg er av den oppfatninga at når vi no først har ei sjømatmelding, bør ein sjå sakene i ein samanheng og ikkje gå for langt i å plukke ut enkelttiltak frå ein heilskap. Det er ikkje alltid den beste løysinga.

Irene Lange Nordahl (Sp) [18:25:29]: Først vil jeg starte med å takke representanten Lillian Hansen for et godt innlegg. Jeg vil også understreke at jeg slutter meg til hovedpoengene hun la fram – ikke minst når det gjelder det å advare sterkt mot industrikvoteordning, som opposisjonen har lagt fram forslag om.

Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for økt lønnsomhet i norsk fiskeforedlingsindustri, og er fornøyd med at statsråden har lansert og gjennomført en rekke tiltak for å styrke fiskeindustrien langs kysten.

Ett av tiltakene er å styrke bifangstordningen i torskefisket med en økning inneværende år fra 6 500 tonn til over 14 000 tonn. I tillegg er det for andre halvår i 2012 blitt etablert en ordning med kvotebonus ved leveranse av fersk fisk for båter over 21 meter – dette for å legge et godt grunnlag for styrking av ferskfiskleveransen og for å sikre leveranse deler av året da det kan være vanskelig for landindustrien å få tilstrekkelig med råstoff. Jeg vil også vise til at det skal igangsettes et forsknings- og utredningsarbeid som skal vurdere hvordan økt lønnsomhet i industrien kan oppnås.

Det er naturlig at disse problemstillingene blir drøftet i den nye stortingsmeldingen om fiskeri- og havbrukspolitikken som nå er under utarbeidelse, og som det er stort engasjement rundt langs hele kysten. Her er det viktig at forhold knyttet til fiskeindustrien blir viet stor oppmerksomhet, herunder hvordan det kan legges til rette for økt lønnsomhet.

Det er stor uro langs kysten knyttet til leveringsforpliktelsenes innhold. Spesielt gjelder dette i Finnmark og Nordland, knyttet til Aker Seafoods’ leveringsforpliktelser. Problemene har økt etter hvert som rederiene har bygd om trålerne fra ferskfisktrålere til frysetrålere. Fra Senterpartiets side deler vi disse bekymringene. Vi vil understreke at leveringsforpliktelser er innrettet for å sikre råstoff til fiskeindustrien, og det er en politisk målsetting å bidra til industriell utvikling, basert på fiskeressurser.

Jeg vil også vise til statsrådens brev til komiteen, datert 5. januar i år, der det slås fast at det fra myndighetenes ståsted ikke hersker noen tvil når det gjelder det rettslige innholdet av leveringsforpliktelsene. I samme brev slås det fast at rederienes overholdelse av leveringsforpliktelsene er gjenstand for en omfattende og regelmessig kontroll fra forvaltningens side, noe som er svært viktig. Jeg vil si at det er nesten rørende å høre at Høyre gir uttrykk for at de ikke lenger er enig i de endringene som Høyres fiskeriministre tidligere har gjort med hensyn til fryseloven og tilbudsplikt. Det er interessant.

Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at forpliktelsene står fast, og at det er uløselige forbindelser mellom trålkonsesjonene og råstoff til landindustrien. Brytes disse forpliktelsene, skal kvoten trekkes tilbake. Senterpartiet vil også understreke at den situasjonen vi har langs kysten nå – når det gjelder disse sakene som omhandler leveringsplikt – gir grunn til stor bekymring. Fra vår side forventer vi derfor at statsråden så snart som mulig ser på muligheten for å iverksette flere tiltak som sikrer at råstoffet kommer på land i nord, og bidrar til verdiskaping i nord. Så er det også sånn at vi i Senterpartiet er innforstått med at det ikke finnes lettvinte løsninger på disse utfordringene. Her må en jobbe med løsninger innenfor det handlingsrommet som finnes.

Senterpartiet er bekymret for lønnsomheten i hvitfiskindustrien og at den over tid har vært svak, særlig når det gjelder fileten. Det er derfor viktig med en grundig debatt om dette temaet i den nye stortingsmeldingen. Her er det viktig å se hele verdikjeden under ett.

For å sikre livskraftige fiskerisamfunn i framtiden må det være tilstrekkelig lønnsomhet i alle ledd i næringen. Det diskuterte vi i den saken vi nettopp er ferdig med – og i denne. Lønnsomheten i hvitfiskindustrien må helt klart styrkes.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:29:42]: Dagens næringsdebatter her i salen viser bredden i norsk fiskeripolitikk. Sakene som har vært behandlet, viser viktigheten av fiskerinæringen i Norge, både den store direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, og rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringer i Norge. Lønnsomheten i hvitfisknæringen har dessverre over tid vært svak, særlig i filetindustrien. Det er derfor viktig å legge til rette for økt lønnsomhet i norsk fiskeriforedlingsindustri. Jeg ser fram til at statsråden legger fram en stortingsmelding om sjømatnæringen, og i dette arbeidet må også forhold knyttet til fiskeindustrien få stor oppmerksomhet, med særskilt fokus på hvilke virkemidler som må til for at lønnsomheten kan økes.

Det har vært og bør fortsatt være en politisk målsetting at det fortsatt skal være en lønnsom fiskeindustri langs kysten. Dette er bl.a. bakgrunnen for at leveringsplikt ble innført for deler av trålkvotene, som har som formål å sikre anlegg som bearbeider fisk, stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.

Som forslagsstillerne er inne på i saksframlegget, har det i det siste vært stor uenighet om leveringsforpliktelsenes innhold, spesielt gjelder dette Finnmark og Nordland, og Aker Seafoods leveringsforpliktelser. Presiseringen statsråden kommer med i sitt svarbrev, er viktig, men det er like viktig at rederienes overholdelse av leveringsforpliktelsene også blir omfattende og regelmessig kontrollert.

Jeg ser fram til at vi får oss forelagt meldingen om sjømat, og jeg legger til grunn at statsråden tar med seg de innspill som er kommet fram i debatten, i arbeidet med meldingen. Så vil jeg minne representanten Lange Nordahl om at Kristelig Folkeparti i denne saken ikke er en del av en samlet opposisjon, men støtter regjeringspartiene.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:32:17]: Forslagsstillerne ber om at regjeringen foretar en gjennomgang av leveringsforpliktelsene til fartøy med torsketråltillatelse og vurderer ulike tiltak. Siktemålet er å gi industri og flåte større fleksibilitet i utnyttelsen av fiskeråstoffet, herunder bidra til leveranser av fersk fisk.

Jeg kan forsikre representantene om at jeg er opptatt av å styrke lønnsomheten for fiskeindustrien. Jeg vil være villig til å vurdere alle forslag som kan ha en positiv effekt. Fiskeindustrien er viktig for både aktivitet og sysselsetting i distriktene og bidrar til alternativ anvendelse av råstoffet.

Jeg lanserte 15. desember i fjor en rekke tiltak for å styrke fiskeindustrien langs kysten. Det viktigste tiltaket er en kraftig utviding av bifangstordningen i torskefisket. Dette skal bidra til jevnere leveranser til fiskeindustrien. Det stilles krav om at fangsten leveres fersk for å delta i ordningen.

Så har jeg også innført en ordning med kvotebonus ved leveranser av fersk fisk. Denne vil gjelde for annet halvår 2012. Det er satt av 2 300 tonn torsk til denne ordningen.

Som et mer langsiktig tiltak satte jeg i gang forsknings- og utredningsprosjekter for å vurdere hvordan industrien kan oppnå økt lønnsomhet. Jeg vil diskutere industriens langsiktige utfordringer med sentrale aktører langs kysten. Landindustrien vil som en følge av dette bli viet en egen del i den varslede stortingsmeldingen om sjømatnæringen.

Representantene viser til at det er uro rundt leveringsforpliktelsenes innhold. Det er naturligvis riktig at det er mange ulike synspunkter på hvordan leveringsforpliktelsene bør utformes, men det er viktig å understreke at det ikke foreligger rimelig tvil om det rettslige innholdet av gjeldende leveringsforpliktelser. Fiskerimyndighetene foretar en omfattende og regelmessig kontroll av at gjeldende forpliktelser overholdes. Dersom overtredelser avdekkes, vil forvaltningen vurdere hva som er en rimelig reaksjon eventuelt overfor rederiet. Det vil bli sett hen til både omfang og grovhet.

Jeg har merket meg at komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet går gjennom historikken til reglene i forskriften om leveringsplikt i sine merknader. Dessverre inneholder denne gjennomgangen feil på noen viktige punkter, uten at jeg skal bruke tid her og nå på å kommentere disse.

Representantene gir uttrykk for at det bør vurderes en ordning som gir industrien større fleksibilitet i utnyttelsen av fiskeråstoffet. Som eksempel nevner de utleie av kvoter med leveringsforpliktelser til kystfartøy.

Til det vil jeg bemerke at myndighetene innførte en slik prøveordning i 2004, men den ble av ulike årsaker lite brukt. Jeg kan bare bekrefte det som er sagt her, at det er svært delte meninger om en sånn ordning langs kysten i dag.

Jeg tror ikke det finnes enkle grep som kan møte alle utfordringene som industrien sliter med, men jeg har god tro på at tiltakene som vi innførte i desember, vil bidra positivt. Igjen må jeg få vise til mitt besøk i Båtsfjord før helgen, der det var stor tilfredshet med det som her er gjort. Det vil i hvert fall legge godt til rette for alle som ønsker å satse på ferskt råstoff. Så er det selvsagt opp til aktørene å benytte de nye mulighetene.

Så mener jeg også at det er viktig at tiltakene får sjansen til å virke en stund. Jeg vil om ikke så veldig lenge komme tilbake til Stortinget med den varslede stortingsmeldingen om sjømatnæringen, som vil gi anledning til å diskutere sjømatnæringens rammevilkår i sin fulle bredde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:36:57]: Jeg har to spørsmål til statsråden. Det ene er knyttet til statsrådens innlegg, der statsråden sier at representantene tar feil – altså at vi gir feil informasjon fra talerstolen. Jeg ber om at statsråden forteller hvor vi har sagt noe feil, hva vi har sagt som er feil, slik at det kan bli rettet opp, for man ønsker ikke å bidra til at det er gjort feil i saken. Så det ser jeg fram til å få dokumentert.

Spørsmål to er om sjømatmeldingen. I flere saker knyttet til fiskeri er det helt åpenbart at vi alle sammen ser fram til å få en sjømatmelding. Kan statsråden si litt om hvordan denne prosessen går nå, og ikke minst om når Stortinget får meldingen til behandling – om det skjer på denne siden av sommeren, eller om vi må vente til høsten?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:37:49]: La meg svare på det siste først, det er det enkleste: Sjømatmeldingen har vi en stor og bred prosess på, og mange reiser langs kysten for å få innspill fra mange aktører. Jeg er en av dem. Når det gjelder tidspunktet, har jeg sagt at det vil bli årsskiftet 2012/2013. Om det blir før eller etter jul, får vi komme tilbake til, men det blir i hvert fall på det tidspunktet. Og bakgrunnen for at jeg ønsker å bruke hele året, er for det første for nå å få masse innspill, ikke minst for å få bredden i det – at vi greier å få en helhetlig melding. Jeg ønsker ikke en melding som går på alle små detaljer. Nå skal vi stake ut veien framover.

Til opprettingen av feil, så får jeg begynne – jeg har 17 sekunder igjen: Det ene som Fremskrittspartiet og Høyre anfører, er at det under Svein Ludvigsen ble innført en tilbudsplikt «som gjaldt i soner etter hvor leveringsbetingelsene gjaldt tidligere». Det medførte altså «at man kunne tilby fangstene i et begrenset marked, man oppnådde en bedre pris for fiskerne og det ble mulig for aktiv lokal» … (presidenten klubber.)

Frank Bakke-Jensen (H) [18:39:09]: Vi kan gjøre det ganske enkelt: Statsråden kan få fortsette forklaringen om hvor jeg har tatt feil.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:39:18]: Da fortsetter jeg der jeg slapp: «… og det ble mulig for aktiv lokal industri å utnytte råstoffet». Det er ikke riktig. Vilkårene i rederienes tillatelse har hele tiden vært at fangsten primært skal tilbys til en bestemt bedrift, til en bestemt kommune e.l. Dette ble altså ikke endret i den forskriften. Den endringen som ble vedtatt under Svein Ludvigsen med hensyn til soner, innebar tvert imot en innstramming.

Så er det også en feil i beskrivelsen av Helga Pedersens forskriftsendringer, for det er ikke riktig som Høyre og Fremskrittspartiet anfører, at tilbudssonene ble opphevet under Helga Pedersen. Regjeringen Stoltenberg II har ikke gjort noen endringer i hvilke regioner fangstene subsidiært må tilbys i, og heller ikke i den primære leveringsforpliktelsen.

Så er det også en feil i beskrivelsen av bearbeidingsplikten. «Den gjør at man må kjøpe og bearbeide alt råstoffet». Nei, man må ikke bearbeide alt råstoffet. Torsken som blir kjøpt av de tilgodesette, plikter en å bearbeide 70 pst. av.

Presidenten: Ønsker Bakke-Jensen en ny replikk, så er det anledning til det.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:40:27]: Tusen hjertelig takk, det var romslig, president!

Jeg skal ta på meg skylden for de unøyaktighetene som statsråden har redegjort for her. Jeg er ikke helt enig, men jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg.

Litt av debatten går på leveringspliktene, der særlig Aker Seafoods har vært uthengt for at de bryter disse leveringsforpliktelsene. Forskriften sier jo ganske klart hva som skal på land, hvor mye som skal på land. Det er et ganske nitid kontrollregime rundt dette, og likevel hevdes fra bl.a. Finnmark Arbeiderparti at leveringsforpliktelsene ikke oppfylles.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Er det statsrådens inntrykk at leveringsforpliktelsene brytes i dag?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:41:15]: Som representanten Bakke-Jensen sier, er det et nitid kontrollapparat rundt dette, det blir kontrollert at vilkårene blir fulgt. Nå har ikke jeg fått tallene for fjoråret, men historisk er det ikke noe grunnlag for å si at leveringsforpliktelsene blir brutt, og jeg har heller ingen indikasjoner på at de blir brutt. Det jeg vel oppfattet, er at mange synes at intensjonen med forpliktelsene ikke blir fulgt opp. Men slik som formuleringen og slik som forskriften ligger, er den juridisk meget klar. Så har ikke jeg, iallfall til nå, fått avdekket at det er brudd, iallfall ikke i noe omfang – heller ikke i fjor. Det vil vi jo få svar på når disse kontrollene er gjennomført.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [18:42:31]: Norske fiskerimyndigheter har tildelt trålkonsesjoner til Finnmark. Begrunnelsen for det var at disse konsesjonene skulle holde sysselsettingen i gang i Kyst-Finnmark. Det er nå i overkant av 20 trålkonsesjoner i Finnmark. 17 av disse er tilknyttet Aker-konsernet.

Disse trålerne hadde leveringsplikt til anleggene i Finnmark inntil 2003, da Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen omgjorde leveringsplikten til en tilbudsplikt knyttet til 80 pst. av råstoffet. Så skulle man tro at i hvert fall 80 pst. av råstoffet ble levert i Finnmark, men den gang ei. Tallene for de fire siste årene viser med all tydelighet at rederiene som har fått disse gullkantede konsesjonene – ikke for sin egen del, men for sysselsettingens del – ikke oppfyller intensjonen for å tildele konsesjonene.

Offisielle tall fra Fiskeridirektoratet viser at

• i 2008 ble 32 pst. av hysa og 39 pst. av torsken levert over kai i Finnmark

• i 2009 var dette redusert til 10 pst. av hysa og 26 pst. av torsken

• i 2010 var tallene 18 pst. av hysa og 27 pst. av torsken

• i 2011 var tallene 18 pst. av hysa og 30 pst. av torsken levert i Finnmark.

Hvor er så denne fisken blitt av? Den er levert utenfor Finnmark, mest sannsynlig på frysehotell for eksport til Kina. Sånn sett undergraves regjeringens ferskfisk-strategi, med virkemiddel gitt for å styrke arbeidsplasser og fiskerinæringen.

Dette er opprørende, men det er også tragisk. Det betyr i praksis en storstilt eksport av arbeidsplasser ut av Finnmark.

Rederiene har grepet en mulighet og funnet hvert smutthull som finnes for å slippe å levere i henhold til de opprinnelige leveringsbetingelsene. Det er på tide at myndighetene reviderer forskriftene og bidrar til at fisk gitt til Finnmark også blir levert i Finnmark. Konsesjonene var ikke milde gaver til rederier som skal forvalte dem etter eget forgodtbefinnende. Det fulgte forpliktelser med, nemlig at fisken skulle sikre sysselsettingen i Finnmark.

Oppfylles ikke forpliktelsene, og samfunnskontrakten, bør konsesjonene dras inn og refordeles til båter som faktisk leverer i Finnmark.

Trålrederier med leveringsplikt hevder at det ikke er lønnsomt å levere i Finnmark. Det er underlig at bedrifter som ikke har en eneste fisk som garanterer leveranse, men som må konkurrere om alt råstoff, går med overskudd og er lønnsomme. Det betyr i klartekst at det er andre bedrifter som gjerne tar imot disse kvantaene, og som kan videreforedle råstoffet og skape aktivitet samt øke sin inntjening.

Lillian Hansen (A) [18:45:47]: Jeg sa i mitt hovedinnlegg at jeg skulle komme tilbake og redegjøre for det som jeg sa var feil i merknadene til Høyre og Fremskrittspartiet. Nå har statsråden redegjort veldig godt for de feil som lå i merknadene, så det vil jeg ikke bruke tid på.

Frank Bakke-Jensen langt på vei insinuerte at Arbeiderpartiets representanter reiser land og strand rundt og feilinformerer om hvem som har ansvaret for den situasjonen langs kysten som representanten Ingalill Olsen nettopp beskrev veldig godt. Det vil jeg egentlig ha meg frabedt, for det er faktisk representanten Frank Bakke-Jensen som reiser, land og strand og kysten rundt og prøver å frasi seg ethvert ansvar i denne saken. Det er faktisk sånn – og det jeg sier nå, er ut fra den utfordringen som Fremskrittspartiet og representanten Nesvik ga meg – at når man innfører en ordning, er det ordningen i seg selv som gir de resultater som vi nå har fått beskrevet. Da er det ikke bare å kunne sette en strek over den og lage en ny forskrift. Det er faktisk sånn at noen har innrettet seg etter det.

Jonni Helge Solsvik (H) [18:47:45]: Jeg har lyst til å fortelle at når jeg ikke er så heldig å bli innkalt som vararepresentant på Stortinget, befinner jeg meg oppe i Nord-Norge, hvor dette med leveringsbetingelser nå over en tid har vært et meget hett politisk tema. Derfor var jeg veldig glad for at jeg fikk møte akkurat i dag, da dette ble en diskusjon i Stortinget. Men jeg kjenner meg ikke igjen i det som har vært diskusjonen der ute knyttet til leveringsbetingelser. Derfor er denne debatten viktig, viktig i den forstand at det synes å være total enighet om at det faktum at de leveringsbetingelsene vi her snakker om, ikke fungerer etter de intensjonene som ble lagt til grunn da leveringsbetingelsene ble innført. Så blir spørsmålet: Hvilke avbøtende tiltak kan man bruke politisk slik at man får, i alle fall delvis, tilbake den effekten man ønsket da leveringsbetingelsene i sin tid ble innført?

Det som har vært problemet med debatten der jeg kommer fra, er at man faktisk har formidlet sterkt et budskap om at disse leveringsbetingelsene er brutt. Derfor er jeg veldig glad for det som statsråden skriver i brev til komiteen, og også har gjentatt her i salen i dag, at leveringsbetingelsene, slik det i dag framgår av regelverket, ikke er brutt. Da synes jeg det er en god idé at man ikke formidler et budskap ute i næringen om at man anser dem som brutt, og at det dermed må ryddes opp.

Når det gjelder Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister, og hans endringer, kan det godt hende at det var ting som var mangelfulle i påpekningene fra opposisjonens side. Men det er likevel et faktum at da endringene ble igangsatt, var det som står der om at det faktisk ikke var bedrifter i land som nyttiggjorde seg dette råstoffet, og Sjømannsforbundets påpekning av at man bare hadde leveringsplikt i forhold til minstepris, en vesentlig faktor for disse endringene.

Mitt hovedpoeng er at erkjennelsen av at intensjonene ikke følges opp, er viktig. Da synes jeg det er beklagelig at man ikke vil diskutere hvilke avbøtende tiltak man kan sette inn for å få det vi alle ønsker, nemlig en lønnsom fiskerinæring også på landsiden.

Til slutt: Dette må ikke resultere i en framtid hvor disse kvotene med leveringsbetingelser blir frie kvoter. Da får man en skjevhet i fordeling som er meget urimelig.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:51:07]: Først må jeg få oppklare en åpenbar misforståelse fra representanten Irene Lange Nordahls side. Det er ikke sånn at vi tar avstand fra de endringer som ble gjort under fiskeriminister Svein Ludvigsen eller fiskeriminister Thor Listau. Men det som jeg innledet med, var at verden endrer seg. I 2003 var det ikke noe problem, det var ikke et eneste filetanlegg som ikke kunne nyttiggjøre seg frossent råstoff. Det var ingen som klaget på at det ble gjort om til tilbudsplikt. Det synes man var en grei ordning, med den begrunnelsen som representanten Solsvik kom med nå – man måtte få et marked for å skape en bedre pris for råstoff som ble levert.

Jeg er enig med representanten Ingalill Olsen. Det som er viktig nå, er å se på intensjonen med den forskriften. Industrien er avhengig av å få ferskt råstoff på land for å kunne nyttiggjøre seg det, for man klarer ikke å oppnå lønnsomhet ved å produsere frossent råstoff. Det er det vi har etterspurt. Er det mulig å ta disse leveringsforpliktelsene, er det mulig å ta forskriften og se om den oppfyller intensjonen, sånn som verden ser ut i dag? Vi synes vel kanskje ikke den gjør det.

Så til tallene og hvor mye som landes i Finnmark, og hvor mye som havner på frysehotell. Det blir også, etter min mening, en avsporing av debatten å telle opp hvor mange tonn som landes i Tromsø, og hvor mange tonn som landes i Finnmark. Det råstoffet som landes, er frossent, og det blir ikke nyttiggjort, uansett hvor det havner. Det eneste som kan være et krav for å få landet det i Finnmark, er at det havner på et frysehotell der, og så får vi lagerleie for det. Det er god butikk, men ikke veldig god butikk.

Det vi har bedt om, er at man ser på leveringsforpliktelsene, ser på en oppmyking av dette, slik at man i samråd med industrien og trålerrederiene kan få så stor fleksibilitet at vi får egnet råstoff på land til å produsere kvalitetsprodukter til det europeiske markedet, eventuelt annet marked. Det er i Europa filetindustrien tjener penger på ferske produkter.

Mange representanter har her gjentatt at særlig filetindustrien ikke har tjent penger. Vel, det er ikke hele sannheten. Det er aktører innenfor filetindustrien som har tjent penger jevnt og trutt. Det har de gjort fordi de er flinke i markedet, de har gode produkter som blir godt mottatt, og som er godt betalt, og det har de gjort fordi de har sikret seg jevne leveranser gjennom hele året, slik at de kan pleie et marked hele året og er sikre leverandører. Det er litt av det vi mener det kanskje må legges til rette for at flere skal få til.

Ingalill Olsen (A) [18:54:04]: Den situasjonen vi har hatt de siste årene i Finnmark knyttet til dette feltet, er politisk uakseptabel, og Fiskeri- og kystdepartementet må gjennomgå forskriftene og sørge for at intensjonen i de opprinnelige konsesjonsvilkårene oppfylles. Forslaget om industrikvoter vil forverre denne allerede kritiske situasjonen. Nå er det på tide å sørge for at de som leverer fersk fisk, får tak i dette kvantumet som trålerne tydeligvis ikke ønsker å levere i Finnmark. De er faktisk ikke gitt for at det skal leveres i Troms eller noen andre plasser, de er gitt for at det skal leveres i Finnmark.

Norge har ett fortrinn, vi har fersk fisk av høy kvalitet. Men vi har også en ulempe, og det er at vi er et høykostland. Vi må ikke undergrave vår ferskfiskstrategi, det er landets pre. Høyre må slutte å forsvare det Ludvigsen har gjort, vi ser nå resultatet av den politikken. Men jeg kan være enig i én ting: Vi burde ha grepet fatt i denne utviklingen tidligere. Dette ranet fra Finnmark burde vi ha tatt fatt i, men det fratar ikke Svein Ludvigsen ansvaret for de endringene han har gjort. Trålerrederiene har grepet en mulighet, og for en finnmarking er det faktisk ikke vakkert å se på det som har skjedd.

Bakke-Jensen spurte fiskeriministeren om vilkårene brytes. Nei, det kan godt hende at svaret er at de ikke gjør det, fordi de er uthult. Når 10 pst. av hysen og 26 pst. av torsken blir levert i 2009, går det ikke an å påstå at intensjonene i konsesjonsvilkårene er fulgt opp. Muligens er det slik at det ikke er juridiske brudd, men de politiske intensjonene er ikke fulgt opp. Når jusen ikke følger politikken, må man gjøre noe med det, for det er faktisk ikke slik at jusen skal trumfe politikken.

Avbøtende tiltak er ikke industrikvote, men det beste avbøtende tiltak i dette tilfellet er en innstramming av forskriftene, og det håper jeg vi kommer til å få se snart.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:56:47]: Jeg vil minne representanten Ingalill Olsen om følgende: Det bor folk andre plasser enn i Finnmark, det fiskes andre plasser enn i Finnmark – det bor folk langs hele kysten, vi bearbeider fisk langs hele kysten, og vi har fortsatt tenkt å bo der. Det høres ut som om hele norsk fiskerinæring kun dreier seg om Finnmark. Slik er det faktisk ikke. Jeg regner med at representanten Ingalill Olsen aksepterer at også andre samfunn i Norge lever av å bearbeide fisk og er avhengig av råstoff for å kunne klare seg der.

Jeg vil bare prøve å avklare et par åpenbare misforståelser hos representanten Ingalill Olsen. Det foreligger ingenting i det forslaget som er til behandling som er knyttet til at Høyre og Fremskrittspartiet vil innføre flere industrikvoter. Det foreligger et forslag der man ber regjeringen vurdere et slikt forslag. Nok en gang hører vi representanter fra regjeringspartiene snakke om Svein Ludvigsen. I 2005 fikk vi et regjeringsskifte – i 2005! Hvor lenge skal man klare å skylde på tidligere statsråder? Før i dag har vi til og med hørt at man har skyldt på fiskeriministre 30 år tilbake i tid. Vi har et rød-grønt flertall, nå må man begynne å bruke det flertallet hvis man er så uenig, istedenfor å skylde på tidligere regjeringer. Man kunne kanskje akseptert det etter ett år, etter to år, ja kanskje til nød etter tre år, men etter sju år burde man i hvert fall kunne klare å få politikken i sin egen retning.

Etter å ha hørt debatten skulle man tro at det ville vært enstemmighet for det forslaget som er fremmet, for forslaget dreier seg om å be regjeringen fremme en sak for Stortinget der man gjennomgår leveringsforpliktelsene. Det har alle partier sagt. Noen sier at de brytes, ikke lovmessig – det er jeg veldig glad for at statsråden har slått fast – men så kommer representanten fra Finnmark og dundrer løs og skaper nok en gang tvil om hvorvidt man bryter dem eller ikke. I tillegg sier hun at intensjonen er viktigere enn jusen. Jusen tas ut fra de lover og forskrifter som Stortinget og regjeringen gir. Det er det som er jus, den skal tolke lover.

Nå må statsråden gå på talerstolen og slå fast om leveringsforpliktelsene er brutt eller ikke. Mener statsråden at intensjonen ikke er fulgt opp, slik at hun vil fremme forslag om å stramme det inn, ja da er det på tide at vi får høre det.

Irene Lange Nordahl (Sp) [18:59:42]: Til representanten Harald T. Nesvik og representanten Frank Bakke-Jensen kan jeg slå ettertrykkelig fast at det er ordningene med de endringene som ble gjort med frys og levering og tilbudsplikt, som i seg selv er problemet. Det er ordninger som Høyres fiskeriminister innførte, og som vi nå sliter med langs kysten. Det kan det ikke være tvil om. Det bør ikke minst Høyre i rimelighetens navn innrømme. Det er ikke til å komme forbi. Det vet folket langs kysten.

Nå er det viktig å ta tak i situasjonen og se på tiltak som fører til at fisken blir tatt på land i nord og bidrar til verdiskaping på land i nord. En industrikvoteordning er ikke noe svar på disse utfordringene, men vil forverre situasjonen. Når Høyre og Fremskrittspartiet ber regjeringen utrede dette, regner jeg med at Høyre og Fremskrittspartiet faktisk står for det og mener at det skal innføres. Det kan ikke oppfattes på noen annen måte.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:01:34]: Det er faktisk sånn at den store, stygge ulven nå nok ikke heter Ludvigsen. Jeg er faktisk ikke sikker på hva den store, stygge ulven heter i denne debatten. Det eneste jeg er sikker på, er at han er fra Kina. Problemet i dag er at frossent råstoff er blitt en global vare, sånn at man kan flytte det til Kina, produsere det mye billigere enn det vi klarer i Norge, og så konkurrere med oss på det europeiske markedet. Derfor har vi bedt om en gjennomgang av leveringsforpliktelsene, sånn at de blir mer hensiktsmessige i forhold til den tiden vi lever i.

Så må jeg få gjenta at i 2003 var det ikke en eneste norsk filetindustridirektør som klaget på endringene, for da kunne alle nyttiggjøre seg frossent råstoff. Det klarer vi ikke i Norge i dag. Det er problemet. Derfor ber vi om en vurdering av en endring av forskriften, sånn at den blir mer hensiktsmessig.

Presidenten: Ingalill Olsen har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingalill Olsen (A) [19:02:37]: Til Nesvik først: Jeg har bare snakket om fisk som er gitt til Finnmark. Vi er så heldige i dette landet at vi har en lang kyst der det er aktivitet langs hele kysten. Jeg har ikke kommentert kvoter gitt til noen andre fylker. Og til min forundring hører jeg ikke at finnmarkingen Bakke-Jensen stiller krav om at fisk som er gitt til Finnmark gjennom konsesjonsvilkår, også skal leveres i Finnmark. Det finner jeg meget underlig og også litt trist.

Lillian Hansen (A) [19:03:30]: Jeg registrerer at representanten Nesvik er ute og bruser med fjærene fra tid til annen, og det har han gjort til gagns i dag. Når han da påstår at denne saken for det meste dreier seg om Nord-Norge, er det faktisk veldig naturlig, for de trålerkonsesjonene som befinner seg på Vestlandet, er det ingen forpliktelser med, stort sett. Så det faller veldig naturlig.

Så har jeg lyst til å si til slutt at det er jo rimelig spesielt at man bruker et notat fra en av de to som vi har, Aker og Nergård, et notat fra Nergård-konsernet, som basis for sine merknadsskriv. Det synes jeg er rimelig spesielt. Men man var vel ikke klar over at representanten som står her og snakker nå, satt med det samme notatet.

Presidenten: Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:04:49]: Representanten Lillian Hansen var inne på hvorvidt man bruser med fjærene eller ikke. Nei, vi prøver å påpeke hva som er forskjellene her. Hva er det egentlig man stemmer ned? Det er det som er det underlige. Jeg prøvde å utfordre representanten Hansen på det, og ikke minst også statsråden, som nå må komme på talerstolen og avklare eller bekrefte det som denne debatten bringer. Nå må statsråden komme på denne talerstolen og fortelle oss om det er virkelighetsbeskrivelsen til representanten Ingalill Olsen som er regjeringens standpunkt. For nå er det skapt så mye tvil, for det er en helt annen virkelighetsbeskrivelse enn den statsråden brukte i sitt innlegg. Man kan ikke bare stå på talerstolen og komme med en rekke påstander om at man har brutt intensjonene og leveringsvilkårene. Det er meget alvorlig, og da må man trekke det tilbake. Nå må statsråden reagere og komme hit og fortelle oss hva situasjonen er.

Presidenten: Irene Lange Nordahl har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [19:06:31]: Det er ved flere anledninger sagt fra talerstolen av regjeringspartienes medlemmer at det er selve ordningen som er problemet, og det vil jeg understreke på nytt her fra talerstolen når representanten Harald T. Nesvik setter spørsmålstegn ved hva det er som er problemet. Det er selve ordningen som Høyres fiskeriminister i sin tid innførte, som er problemet, og som de dermed skaper problemer rundt. Det er det ikke noen tvil om, og hvis representanten Harald T. Nesvik lytter til det som blir sagt, så er det det som er understreket i alle innlegg fra regjeringspartienes side her fra talerstolen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [19:07:26]: Jeg trodde det var bare jeg som slet med influensa og dårlig hørsel her, men jeg begynner å tro at det kanskje er flere som sliter med det samme!

Jeg kan gjerne gjenta det jeg sa i replikkrunden på direkte spørsmål om brudd på gjeldende regelverk. Jeg sitter ikke med kunnskap om at det er brudd på gjeldende forpliktelser knyttet til levering. Da snakker jeg om juridiske brudd. Jeg er satt til å forvalte regelverket, og der er det mye jus. Det blir kontrollert til punkt og prikke. Så skal vi avvente den nøye og ekstra grundige kontrollen av leveringsforpliktelsene, men da snakker vi om den juridiske siden av det.

Det som representanten Ingalill Olsen og mange andre snakker om, er intensjon, og det er noe helt annet. Jeg kan gjerne gjenta det jeg sa i Ålesund, det jeg har sagt i Finnmark, og det jeg har sagt i Nordland: Jeg skjønner Finnmark som vil ha den fisken på land i Finnmark. Så er vi helt enige om at det finnes industri andre plasser på kysten, bl.a. i Møre og Romsdal, som baserer seg på den frosne fisken. Men her tror jeg faktisk det skal bli fisk nok til alle. Poenget er at vi må få brakt den på land i en sånn tilstand at de forskjellige delene av industrien kan gjøre seg nytte av den.

Så er det ikke tvil om at verden har endret seg. Det har den også gjort innenfor sjømatmarkedet. Det er bakgrunnen for det som vi har satt i gang for å se på ytterligere bruk av frossent råstoff i denne industrien. Sist jeg var i Finnmark, hørte jeg flere som nå vurderer å sette i gang f.eks. klippfiskproduksjon i Finnmark. Jeg tror ikke det er noen naturlov som sier at all klippfisken må produseres sør i landet. Jeg tror også det er mulig i Finnmark.

Jeg har stor forståelse både for Finnmark, Troms og Nordland, alle på kysten, at det som er av råstoff og råvarer, uansett om det er innenfor petroleum eller sjømatsektoren, skal gi arbeidsplasser på land der råvarene og råstoffet finnes. Det har jeg stor sympati for. Jeg jobber for at vi skal ha en industri både i Nord-Norge, Midt-Norge og i Sør-Norge. Vi har utfordringer knyttet til sektoren lenger sør i landet også.

Igjen – jeg må bare gjenta det jeg sa, at jeg er ikke kjent med at det foreligger noe brudd. Men jeg tror alle er enige om at vi må få en bedre situasjon, for det er urimelig at folk skal gå permittert i Nordland, Troms eller Finnmark når de ser råstoffet passerer på kaia deres. Jeg har stor forståelse for at det oppleves ekstremt frustrerende. Derfor er det jeg sier jeg skal se på absolutt alt av forslag for å gi en bedre situasjon for industrien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.