Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:04:27]: (ordfører for saken): Når det gjelder endringer i lov om helligdager og helligdagsfred, er komiteen delt i sin innstilling, og jeg går ut fra at det enkelte parti vil redegjøre for sitt ståsted i denne saken.

Dagens regelverk fører dessverre ikke til likhet for loven. Dagens unntak i loven virker konkurransevridende, og det er en unødvendig regulering av varehandelen. En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil gi mer fleksible tilpasninger som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv. En åpning for mer fleksible tilpasninger tror ikke vi i Høyre vil innebære særlig store endringer i de åpningstidene som blir praktisert i varehandelen i dag.

Det er positivt at Fremskrittspartiet har fremmet et sånt forslag. Det er et stort engasjement knyttet til denne saken, og det er på høy tid at en endring av lovverket blir foretatt. Det viser ikke minst det unntaket som i dag er i lovgivningen, nemlig den såkalte Brustad-bua. Det er et unntak i dagens lovgivning som har vist seg å gagne verken forbrukeren eller næringen, slik det var ment. Det samme gjelder også unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

Et eksempel fra gårsdagens VG viser hvor urettferdig dagens lovverk slår inn. I dag får man altså kjøpt planter og hagemøbler hos Plantasjen på søndag, men byggevarer til terrassen kan man ikke kjøpe. Politiet har etterforsket saken om Maxbo på Skedsmo og har konkludert med at de har brutt loven ved å selge hagevarer på søndager. Butikken Plantasjen ved siden av får selge de samme varene uten å bryte loven. Maxbo må betale 5 mill. kr til statskassen for lovbruddet.

Det var LO-forbundet Handel og Kontor som politianmeldte Maxbo. Ove Magnus Halkjær hos fagforeningen sier at han kan ha forståelse for at politiet ikke ønsker å bruke ressurser på saker som dette, men mener likevel at det er en konsekvens av at Stortinget har plassert regelverket i helligdagslovgivningen.

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud mener at lovverket er greit å forholde seg til for de aller fleste, og mener dermed at dagens system fungerer. Det mener ikke Høyre. Vi mener det er på høy tid å tilpasse det utdaterte regelverket etter forbrukerhverdagen i 2012. Vi må ha et regelverk som tar hensyn til både forbrukere og ansatte. Dagens lov har gått ut på dato og har fått unntak som har gitt oss Brustad-bua og hagesentre som selger mye mer enn hagevarer. Dette er både tungvint for forbrukerne og konkurransevridende for arbeidsgiverne. Om du trenger matvarer, får du lov til å handle i en bu med lange køer, men ikke i en vanlig butikk – unntatt når du er på hytta, for der får den vanlige butikken holde åpent.

I tillegg til at det er ganske så meningsløst at politiet skal bruke sine svært få ressurser på slike saker, bør vi som forbrukere sørge for at det er likhet for loven. Det er det dessverre ikke med dagens lovverk. Det er viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter, samtidig som det foretas en liberalisering av åpningstidsbestemmelsene. Høyre legger selvsagt til grunn at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av denne endringen, og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder i arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.

I innstillingen som vi behandler i dag, argumenter regjeringspartiene for at åpningstidsloven ikke kan liberaliseres, fordi de ansatte innen varehandelen skal ha mulighet til fritid som de kan dele med andre. Det samme skriver også statsråd Aasrud i sitt brev til komiteen. Høyre er opptatt av at ansatte må vernes mot økt press på søndager, men hvorfor problematiserer ikke regjeringspartiene at ansatte på eksempelvis Plantasjen i dag kan jobbe på søndager, mens ansatte på Maxbo må vernes mot det samme? Eller hvorfor mener regjeringspartiene at det er helt greit at ansatte i en Brustad-bu kan jobbe på en søndag – men ikke i en butikk vegg-i-vegg som er på over 100 m²? Logikken i denne argumentasjonen er det vanskelig å forstå, ikke minst for forbrukerne. Det er vanskelig å se hvorfor regjeringspartiene ikke støtter en rettferdig lovgivning både for ansatte og for aktører.

Jeg tar med dette opp det forslaget Høyre er sammen med Fremskrittspartiet om.

Presidenten: Da har representanten Linda C. Hofstad Helleland tatt opp det forslaget hun refererte til.

Arild Stokkan-Grande (A) [11:09:47]: Norges åpningstidsbestemmelser er blant Europas mest liberale. Folk kan handle i 144 av ukas 168 timer. Dette gir stor grad av frihet, men det er ingen tvil om at dette også gir økt forbruk. Det er derfor ikke tilfeldig at de som er ivrigst etter å få gjort noe med åpningstidsbestemmelsene, er næringsaktørene, og at Høyre i så måte først og fremst kjemper næringslivets sak.

Mange ansatte forteller om økt arbeidspress, og mange forbrukere forteller om økt kjøpepress. Spørsmålet er: Skal vi i denne sal stimulere til mer av det? Tydeligst ser vi dette før jul hvert eneste år. Mange butikker holder søndagsåpent – til glede for mange, men til fortvilelse for andre. Mange ansatte forteller om økt arbeidspress etter at åpningstidsloven ble opphevet i 2003. Derfor har f.eks. Handel og Kontor bedt om en evaluering av effektene etter opphevingen av åpningstidsloven i 2003. Jeg har sympati for et slikt krav. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss, og om hvilke rettigheter ansatte skal ha. Folk har krav på fritid, men folk har også behov for fritid sammen med andre. Foreldre bør ha anledning til å ha fri når barna har fri.

Jeg vil fortelle om et egenopplevd eksempel fra sist søndag. Vi skulle feire barnebursdag i vår familie for vår datter som fyller fem år. Til vår irritasjon oppdaget vi at vi hadde glemt å kjøpe vaniljekrem, som vi skulle ha på en av kakene. Det irriterte vi oss over, og det kunne vært kjekt for oss i den akutte situasjonen å ha en mulighet til å gå og kjøpe vaniljekrem. Men spørsmålet jeg som forbruker, vi som forbrukere, bør stille oss, er: Er det riktig at det skal være folk på arbeid på en søndag bare fordi jeg ikke klarer å planlegge mine innkjøp? Barnebursdagen ble gjennomført uten vaniljekrem, men det ble særdeles stor suksess likevel!

Høyresiden snakker i denne saken om «frihet» – men det er en frihet først og fremst for næringslivet. Denne saken er et godt eksempel på at én persons frihet kan bli en annens ufrihet.

Høyre har – fra talerstolen og i merknads form – snakket varmt om å ivareta de ansattes rettigheter, også på søndager. Jeg vil utfordre Høyre og Fremskrittspartiet: Hvordan har de tenkt at dette skal løses? Hvordan skal man sikre bedre frihet for de ansatte i varehandelen ved å innføre mer arbeidspress, ved å innføre strengere krav til tilstedeværelse mens barna har fri? Det forstår jeg ikke, men det håper jeg at høyresiden snart begynner å gi noen svar på.

Solveig Horne (FrP) [11:13:33]: Da jeg hørte Arild Stokkan-Grandes innlegg, fikk jeg også lyst til å begynne med noe jeg selv har opplevd. I forrige uke var denne komiteen i USA, og vi ankom da en storby i USA på en søndag. Enkelte av medlemmene benyttet da anledningen til å gjøre litt shopping – på en søndag – fordi vi ikke hadde muligheter til det noen av de andre dagene på grunn av et travelt program. Men jeg skal la det ligge.

I dag er det altså 2012, og verden er litt annerledes enn den var i 2003, da vi fikk dette lovverket. Mye har skjedd, og vi vet alle at vi nå går inn i en av de travleste tidene når det gjelder søndagsåpne butikker – eller planteutsalg. Saksordføreren var inne på dette med plantesteder og andre utsalg som har mye av det samme sortimentet. I postkassene våre blir vi nå framover nedrent av reklame for nye hageplanter, vårplanter, hagemøbler, grillutstyr – og jeg vet ikke hva. Plantasjen og andre planteutsalg får lov til å selge disse varene både søndager, langfredag, 1. påskedag og andre helligdager. Da er spørsmålet: Hva er forskjellen på å kjøpe planter, hageprodukter og dyreutstyr – som man av og til kan kjøpe på Plantasjen – og å kjøpe melk og brød, som vi ikke har lov til å kjøpe, for det må vi ha reguleringer på? I tillegg ser vi at det er en utglidning når det gjelder sortimentet, og en diskriminering av Maxbo og Jernia som ikke får ha de åpningstidene som Plantasjen f.eks. får ha.

Åpningsreguleringene ble i praksis borte i 2003, med unntak av helligdager og en del fridager. Men det ble altså gjort et lite unntak, det var hvis butikkene var på under 100 m². Det var liksom ok. Så argumentene til regjeringen blir på en måte helt feil, fordi det de snakker om, er at de skal ha en annerledes dag på søndagen. Det er viktig at vi da skal ha det litt annerledes, gjøre litt andre ting enn det vi skal gjøre de andre seks dagene. Det som i dag er annerledes på søndagen, er at butikkene er på 100 m², mens de de andre dagene er mye større. De som har vært rundt omkring i disse små butikkene – en butikk i en butikk, som nå popper opp overalt – ser at det er ganske trangt å komme seg fram. Det kunne være fristende å spørre regjeringspartiene – som er så opptatt av universell utforming – om hva de mener om hvilken diskriminering dette utgjør for dem som er rullestolbrukere, som ikke har anledning til å komme seg inn i disse butikkene.

Det er i dag over 324 søndagsåpne butikker rundt omkring i landet, og det kommer til å komme flere på grunn av at vi lever i et samfunn der folk jobber turnus, jobber skift, handlemønsteret til familiene endrer seg – og vi politikere må nå klare å ta det inn over oss og prøve å forstå at det er et ønske om åpne butikker også på søndager. Da nytter det ikke der å gi mulighet til det, men likevel regulere etter størrelsen på butikken, slik som regjeringspartiene gjør.

Det er her veldig mye snakk om dem som skal arbeide på søndager. For det første har jeg lyst til å slå fast at det er ikke noen tvang, folk er ikke nødt til å gå og handle på søndager. Folk er hjertelig velkomne til å gå tur i skogen, gjøre helt andre ting, være sammen med familien sin, hvis de ønsker det – men skal ha muligheten til å kunne gå ut og handle på søndagen, hvis de ønsker det.

Arbeidsmiljøloven skal overholdes, og det skal være arbeidstidsbestemmelser. Det har Fremskrittspartiet sagt helt klart fra i merknads form, og det regner vi med blir ivaretatt. Det er mange som jobber turnus, både på sykehus og andre plasser, som gjør at man må ha turnusordninger for å få dette til å gå opp, for å få bemanningen på plass. Det er Fremskrittspartiet helt sikker på at en klarer å innrette seg etter òg i dagligvarebransjen.

Så er det faktisk viktig å si at det er en del studenter som synes at de ekstra kronene de kan få ved å kunne ha ekstrajobber og jobbe på søndagene, er svært velkomne i en ellers stram studentkasse. Å kunne ha den muligheten til litt ekstra arbeid mener vi er veldig legitimt. Derfor ser vi ikke på det som et stort problem, og argumentene som regjeringen kommer med her, faller i grunnen på sin egen urimelighet. Som jeg sa, blir argumentene feil. Det er ok for Arbeiderpartiet å kunne handle varer når de er på hytta og andre fritidsplasser, men de skal altså ikke få lov til å gjøre det hjemme.

Drammen kommune har bedt om en prøveordning, og det er synd at de ikke kan få lov til å få prøve ut den ordningen, slik at en kan få ha søndagsåpne butikker. Istedenfor å være Europas bremsekloss burde norske politikere heller gå i spissen for en liberalisering på disse tjenesteområdene.

Søndagshandel kommer nok til å bli liberalisert, men det kan altså ta litt tid, slik det ser ut i denne salen i dag. Men Fremskrittspartiet kan love at vi skal i hvert fall stå på for dette forslaget videre, og vi kommer til å gjøre det vi kan for at vi skal få likhet for loven, slik at vi kan ha større butikker – og ikke slik at vi tillater søndagsåpne butikker, men at de må være på opp til et visst antall kvadratmeter.

Med det vil jeg også ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Solveig Horne tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:19:53]: Den saken vi nå har til behandling, har vært behandlet før, i inneværende periode. Om forslaget fremmes flere ganger, blir det ikke bedre av den grunn.

Jeg vil først vise til statsrådens svarbrev til komiteen i forbindelse med behandlingen av saken, der statsråden sier følgende:

«Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.»

Her er Kristelig Folkeparti, statsråden og flertallet i komiteen helt enige.

Representanten fra Fremskrittspartiet viser til at nå er forskjellen bare at butikker i en mindre variant er åpne; det er små butikker som er åpne. Nei, sånn er det faktisk ikke. Det er en del som benytter seg av den muligheten som loven gir til å ha åpne butikker på under 100 m²– det skulle bare mangle, når loven åpner for det – men faktum er at de fleste butikkene er stengt på søndager på grunn av det lovverket vi har. Derfor virker faktisk loven etter hensikten, det er forskjell på søndager og andre dager i uka. Folk kan bare velge selv om de vil gå på tur eller gå i butikken, sier representanten fra Fremskrittspartiet. Ja, da vil jeg utfordre Fremskrittspartiet til å besøke Bymarka i Trondheim på en onsdag og en søndag, til å besøke Fløyen i Bergen på en onsdag og en søndag, til å gå en tur i Østmarka i Oslo på en onsdag og en søndag, eller en tur i populære turområder utenfor representantens egen by, i Stavanger, Rogaland. Er det forskjell på hverdag og søndag? Ja, det er faktisk kjempestor forskjell – på familielivet, på turlivet, på kulturen i landet vårt – mellom hverdag og helg, nettopp fordi det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet som vi har klart å ta vare på. Da er helligdagslovgivningen og regulering av åpningstid for varehandelen ikke den eneste, men én av de viktige byggesteinene i den kulturen vi har for å skille mellom hverdager og søndager.

Man kan velge, sier Fremskrittspartiet. Men det er 370 000 mennesker som er ansatt i varehandelen her i landet, og som dette har stor praktisk betydning for – hvis butikken der du jobber er åpen på søndag, er det ikke så lett å si at man kan velge om man skal gå på tur eller være på jobben den dagen. Slik fungerer faktisk ikke arbeidslivet. Derfor har Handel og Kontor, som organiserer flest innenfor denne sektoren, sagt tydelig fra om at de ønsker at vi skal ta vare på dette skillet. Mange av de 370 000 har familie, dette angår veldig mange mennesker i det norske samfunnet.

Det denne saken bunner i, er at vi rett og slett må gjøre et politisk valg: Ønsker vi å sette hensynet til markedet og kommersielle krefter først, eller setter vi hensynet til helligdagsfreden, som er en del av vår kristne kulturarv og tradisjon, og hensynet til familiene først? For Kristelig Folkeparti er det valget veldig enkelt. Her viser Fremskrittspartiet at de står for en helt annen politisk tenkning, de gjør et helt annet verdivalg enn Kristelig Folkeparti gjør.

Det å verne om familiene, det å verne om en annerledes hviledag, en helgedag som er annerledes, som gir tid, som gir mulighet til å være sammen, har aldri vært viktigere enn i dag. Jeg tror at mange av oss voksne som dette angår hverdagen til, hadde hatt godt av om vi hadde klart å bruke litt mindre tid i butikken og litt mer tid sammen med ungene som trenger oss så mye.

Trine Skei Grande (V) [11:25:18]: I denne saken må jeg si at jeg føler meg som en ordentlig sentrumspolitiker. Når jeg sitter og hører begge fløyene diskutere denne saken, må jeg si at jeg syns at dette er en av de sakene som stiller politikken litt i vanry, fordi retorikken ikke henger sammen med virkeligheten i politikken i det hele tatt, egentlig ikke på noen av fløyene.

Hvis det var slik at det var arbeidernes rettigheter vi satte i fokus, hvis det var det som var det viktigste vi gjorde her, er det veldig rart at arbeidernes rettigheter er ekstremt forskjellige om butikken er under 100 m² eller over 100 m². Hvorfor er det veldig viktig å kjempe for arbeideres rettigheter i store butikker, mens arbeideres rettigheter i små butikker er mindre verdt? Det skjønner ikke jeg, det får ikke prinsippet til å henge sammen. Grunnen til at arbeidere i butikker som selger hageutstyr, er mye mindre verdt enn arbeidere i butikker som selger klær, skjønner jeg heller ikke. Det er noe i retorikken her som ikke henger sammen, det å få det til å virke som om det er den største frihetsreformen at mange av oss har tilgang til disse butikkene.

Det vi i Venstre mener, er at vi skulle ha gitt kommunene full makt når det gjelder åpningstid, også på helligdager. Da hadde man fått den lokale tilpasningen og de lokale løsningene som hadde passet i hver enkelt kommune. Det er klart at i en kommune som Oslo, som er preget av mange folk som jobber til veldig ulike tider, men som også er preget av folk som er villige til å jobbe til veldig mange ulike tider, med stor tilgang på studenter og andre som syns det er fint å spe på inntekten med helgejobbing, er det mye større åpenhet for slike ting – mens f.eks. i kommunen som jeg er født og oppvokst i, var ikke åpningstider så viktig. Hvis man skulle bake og plutselig oppdaget at man manglet fløte, var det bare å ringe på hos kjøpmannen, og så gikk han ned på butikken og hentet den fløten du trengte for å lage kake til helgen. Da er sjølsagt åpningstida en helt annen problemstilling.

Jeg skulle egentlig gjerne hatt med meg Kristelig Folkeparti på min spasertur, som jeg hadde på søndag. Det er klart at når man går oppe på Ekeberg, som jeg gjorde på søndag, er det mye mer folk der da enn det er på onsdag. Men når jeg går ned og skal handle mat på min bitte lille Joker, er det veldig mye mer folk der også på søndag enn det er på onsdag, for det er den eneste butikken i området som er liten nok til å ha lov til å være åpen. Den må fullbemanne i helgene, for der er det lang kø, for det er det eneste stedet man får handlet søndagsmiddagen.

Jeg mener at vi må få til gode kommunale løsninger. Vi kommer i dag til å stemme for Høyre og Fremskrittspartiets forslag, for vi mener at det gir rom for det som hadde vært Venstres løsning, nemlig at vi hadde fått til lokale tilpasninger som hadde passet både arbeidsmarkedet på hvert enkelt sted og kundegrunnlaget på hvert enkelt sted.

Jeg syns at argumentasjonen er tilbake i 1980-tallets virkelighet, som vi ikke ser her i dag. Hadde det vært slik at det hadde vært forbud mot å ha butikker åpne, hadde argumentene vært mye mer reelle. Men jeg skjønner ikke hvorfor man er villig til å kjempe beinhardt for ansatte i butikker over 100 m², mens ansatte i butikker under 100 m² er ingenting verdt.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:29:24]: Det er ganske nøyaktig elleve måneder siden vi diskuterte tilsvarende sak i denne salen. Som sist er det slik at deler av opposisjonen ønsker en liberalisering, deler av opposisjonen ønsker innstramning, og vi hørte her Venstre ønske at man egentlig skulle overlate det til kommunene, mens vi i mellomtiden skal oppheve alle restriksjoner.

Helligdagsloven pålegger faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, å holde stengt på søndager. Bakgrunnen for dette er flerdelt.

For det første bør søndag være en annerledes dag, som skiller seg fra de andre dagene i uken. I en undersøkelse utført av Norsk Kundebarometer i april 2011 var 63 pst. av dem som svarte, enig i at det var greit.

Norge er ingen bremsekloss. Vi er ikke alene om å ha sånne regler. Land som Danmark, Tyskland, Frankrike og England har former for regulering av åpningstider på søndager.

For det andre har mange butikker lange åpningstider gjennom uken. Siden 2003 har vi ikke hatt reguleringer av åpningstider på hverdager. Dette reduserer behovet for å handle på søndager.

For det tredje er hensynet til arbeidstakerne også viktig når vi diskuterer søndagsstengte butikker. Arbeidstakernes rettigheter ivaretas i arbeidsmiljøloven, og hovedregelen er fortsatt at arbeidstakere ikke skal arbeide om søndagen med mindre det er særlige grunner til det. Etter mitt syn bør arbeidstakerne innen varehandelen ikke pålegges større arbeidspress om søndagene enn det som er aktuelt i dag, bl.a. gjennom at de jobber de tre siste søndagene før jul.

Selv om hovedregelen er at utsalgsstedene skal holdes stengt på søndager, er det i loven gitt en rekke unntak for bl.a. utsalgssteder med begrenset salgsareal, utsalgssteder som er lokalisert i definerte turistområder, og utsalgssteder som i hovedsak selger blomster, planter og hageartikler. Disse unntakene er gitt for å ivareta praktiske behov. Jeg mener dette gjør at vi har en hensiktsmessig balanse mellom det å ha en handlefri dag og samtidig sikre forbrukernes tilgang til de varer det er særlige grunner til å tillate.

Butikker som oppfyller vilkårene i unntaksbestemmelsene, kan holde åpent på søndager. Vareutvalget i disse butikkene kan i noen grad overlappe vareutvalget i vanlige butikker. Unntakene må ses på bakgrunn av at de skal dekke de viktigste behovene for forbrukerne på en ellers handlefri dag.

For å ivareta praktiske behov er det som jeg har nevnt, en rekke unntak fra påbudet om å holde stengt på søndager. Unntaket for mindre dagligvarebutikker må ses på bakgrunn av utviklingen innen kioskbransjen. Fylkesmannen kan dessuten i visse tilfeller dispensere fra helligdagsloven. Det gjelder både for typiske turiststeder og ellers i særlige tilfeller. Jeg mener at det er viktig å opprettholde en rimelig avveining av hensynet til det å ha en handlefri dag og hensynet til forbrukernes behov for å kjøpe varer det er særlige grunner til å tillate. Etter mitt syn ivaretar dagens bestemmelser og praktiseringen av dem disse hensynene på en god måte.

I en dom fra Hålogaland lagmannsrett i november 2010 ble en butikkeier dømt til en bot på 60 000 kr og inndragning av 200 000 kr av omsetningen fra ulovlig søndagshandel. Dette bør være et sterkt signal til bransjen om ikke å tøye grensene for lovlig søndagshandel, og jeg mener at både butikkeiere og arbeidstakere må være bevisste på nettopp det. Jeg vil derfor ta initiativ overfor arbeidstakerorganisasjonene og de organisasjonene som organiserer butikkeiere, for å drøfte den utviklingen vi registrerer i enkelte områder.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [11:33:26]: La meg først få lov til å si at jeg ikke har sett noen plass at det ikke er lov til å fremme saker om igjen i løpet av en periode her på Stortinget. Selv om denne saken ble behandlet her på Stortinget 14. april i fjor, er saken like aktuell, og den engasjerer folk sterkt der ute. Det ser vi også i media.

Statsråden argumenterer med at vi trenger en dag som er forskjellig fra de andre dagene i uken. Forskjellen er at om søndagen kan butikkene være på 100 m², mens de kan være mye større de andre dagene. Om jeg forstår det rett, mener altså statsråden at det er helt ok med søndagshandel så lenge butikken er liten nok.

En problemstilling som er kommet opp nå, er at hvis man er rullestolbruker, har man ikke mulighet til å komme seg inn i de små butikkene. For denne regjeringen, som med veldig fagre ord snakker om et inkluderende samfunn og universell utforming, er det ikke det i praksis når det gjelder søndagsåpne butikker. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Ser statsråden at utformingen av de butikkene kan virke diskriminerende for rullestolbrukere?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:34:48]: Jeg forutsetter at de butikkene som er åpne på søndager, tilfredsstiller de lovmessige kravene til framkommelighet. Det er fullt mulig å få en rullestol inn i en butikk på 100 m². Det har å gjøre med hvordan man plasserer varer, og hvor full man gjør butikken. Det burde ikke være noen umulighet å få verken rullestoler eller barnevogner inn i en sånn butikk hvis man legger til rette for det.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:35:11]: I dag ser det ikke ut til at de søndagsåpne butikkene har problemer med å få folk til å jobbe. Det ser ut som om mange studenter står i kø og er glade for å ha mulighet til å jobbe den dagen i uken de ikke er på skolen.

Spørsmålet jeg har lyst til å stille statsråden, er knyttet til ansattes rettigheter. Hvorfor er det sånn at de ansattes rettigheter ikke er like mye verd? Hvorfor er det sånn at de ansattes rettigheter på Plantasjen ikke er like mye verd som de ansattes rettigheter på Maxbo? Kan statsråden forklare meg det?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:36:03]: Jeg er enig i at det er viktig at vi har gode regler som verner de ansatte mot unødvendig søndagsarbeid. Det er også inntatt i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Så har helligdagsloven gitt unntak for enkelte virksomheter til å ha åpent på søndag, bl.a. gartnerier, de som selger planter. Det er dels historisk betinget, dels på grunn av virksomhetens art. Jeg er ingen ekspert på gartneridrift, men jeg skjønner at planter bl.a. skal vannes og stelles, og det er en av grunnene til at det er nødvendig at det er ansatte på jobb gjennom hele året i den type virksomheter. Derfor har det vært gitt mulighet for å holde åpent på søndag for dem som selger planter, på lik linje med en del andre virksomheter som har behov for å ha åpent på søndag.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:37:02]: Jeg vil begynne med å takke statsråden for et godt innlegg, som ga uttrykk for saken sånn som jeg mener den bør framstilles, med den hensiktsmessige balansen som statsråden snakket om.

Mitt spørsmål går på det som mange har vært opptatt av, og som vi også får en del henvendelser om, nemlig at hagesentrene drar dette unntaket i loven vel langt når det gjelder det å kunne selge blomster, og at man holder åpent store sentre som selger varer som går langt utenfor det som er lovens intensjon, nemlig å selge blomster og det som er direkte knyttet til blomster og planter, noe som andre forretninger åpenbart opplever som urimelig. Ser statsråden noen muligheter for å gripe inn for å redusere muligheten for sånne gråsoner som gjør at det blir uheldig konkurransevridning?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:38:15]: Grenser er bestandig krevende, og som jeg sa i mitt innlegg, vil jeg derfor ha en diskusjon med bransjen og arbeidstakerorganisasjonene knyttet til den utviklingen vi har sett den siste tiden.

Så er det sånn at i forarbeidene til det lovverket som ble lagt fram i 2002–2003 og i et brev som daværende Barne- og familiedepartementet sendte til Handel og Kontor i 2001, er det sagt noe om de avgrensningene: En vesentlig del av omsetningen skal dreie seg om planter, blomster og hageartikler. «En vesentlig del» er definert som mer enn 50 pst. Jeg synes det er en god rettesnor, og jeg håper at de som har åpent på søndag, forholder seg til de reglene som er gitt. Jeg tror også de bøtene som er gitt, har vært med på å virke preventivt og hindre at flere utnytter og uthuler det lovverket, som er en god balanse mellom forskjellige hensyn.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [11:39:25]: Du vet du bor i et land som styres av de rød-grønne, når høyeste tillatte hastighet på en motorvei er 100 km/t. Du vet at du bor i et land som styres av de rød-grønne, når ølsalget stenger før butikken, voldtektsforbrytere får lavere straff enn de som snyter på skatten, du må betale skatt av mat du spiser hvis du jobber frivillig på en festival, kjøp av ny bil er dobbelt så dyrt som i naboland, gambling er forbudt, men ikke Norsk Tipping, og det er lov å selge sex, men ikke kjøpe. En av de mer spesielle konstruksjoner som også kommer fra de rød-grønne, det er denne 100 m²-butikken, som også er kalt Brustad-bua.

Butikker som holder til i store, lyse og luftige lokaler på hverdager, må på søndager flytte virksomheten til dette trange kottet på under 100 m², hvor kundene nærmest stables i høyden for å få plass. I dag er det vel ingen som for alvor mener at det vil være skadelig for forbrukerne å handle i like store butikker på søndager som ellers i uken. Man kan handle river, spader, gressklipper, blomster, bensin og olje på søndager, men ikke melk og brød.

Dagens lovgivning gir mange urimelige utslag – med andre ord, her er det behov for en opprydding og oppmyking. I Akershus har vi gode eksempler, som representanten fra Høyre kom med. Maxbo og Plantasjen ligger 100 meter fra hverandre. Plantasjen og Maxbo selger stort sett de samme artiklene. Plantasjen har noen flere – de har også juleartikler, julepynt og juleblomster. Men dette er også konkurransevridende for dem som driver næring.

Jeg ser ikke helt hvorfor det er greit for Kristelig Folkeparti, som argumenterer for helligdagsfreden, at de som jobber på Plantasjen, 7-Eleven, Deli de Luca, bensinstasjoner og i 100 m²-butikker, kan jobbe på søndager, men ikke de som jobber på Maxbo eller en 101 m²-butikk. De må vernes med tanke på helligdagsfreden og arbeidsmiljøloven.

Logikken i argumentasjonen til flertallet i denne komiteen er at lovgivningen bør strammes inn og ikke bli som den er, men det ser vi ikke noe til. Stortinget må eventuelt se på revidering av lovgivningen i en rettferdig retning. Loven bør være lik både for ansatte og for aktører. Brustad-bua er selvsagt ingen stor avgjørende sak for det norske samfunnet, men den er et godt eksempel på overivrig regulering politikere med fordel kunne holdt seg unna. Argumentet om å beskytte fritiden til de ansatte er syltynt. Det er mange, f.eks. studenter, som gjerne jobber i butikk i helgene.

Kåre Simensen (A) [11:42:44]: Beskrivelsen av det rød-grønne samfunnet, slik representanten Ib Thomsen framsatte det, taler for seg. Jeg venter bare på hvilke løsninger han har på de samme temaene. Jeg tror det blir tut og kjør – det er vel det som er holdningen i denne saken. Man ønsker et samfunn der ingen ting skal reguleres. Det er for så vidt greit, men det er også den store forskjellen mellom det sosialdemokratiske, og den rød-grønne regjeringen, og Fremskrittspartiets politikk.

Når det gjelder likhet for loven, slik Høyre og Fremskrittspartiet og etter hvert også Venstre sier, er det grunn til å spørre: For hvem? Det er ja til handelsstanden og et klart nei til å ivareta arbeidstakeres ve og vel. Jeg registrerer at man harselerer med det fra de nevnte partiene, men det er faktisk alvor. Vi tar arbeidstakernes rettigheter på alvor.

Jeg registrerer også at Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet gjennom sin argumentasjon ønsker et 24-timers samfunn, der det ikke er skilnad mellom søn- og helligdager og hverdager. Spørsmålet vi bør stille er: Vil vi det? Jeg synes det som representanten Håbrekke tok opp, er absolutt en del av en sånn diskusjon i en sånn debatt. Hva slags samfunnsutvikling ønsker vi? Skal det ikke være forskjell mellom søn- og helligdager og hverdager? Det tror jeg hører hjemme i en sånn debatt. For meg er det viktig at denne debatten også diskuterer denne typen utvikling. Det handler nettopp om samfunnsutvikling.

Jeg registrerer at representanten Trine Skei Grande argumenterer med at man setter politikken «i vanry» når man tar opp denne typen spørsmål. Jeg skjønner ikke at man i det hele tatt kan stille et sånt spørsmål sett i forhold til at man diskuterer samfunnsutvikling, hvordan man skal ivareta de ansattes rettigheter og også sett i forhold til hvordan man ønsker å styre og respektere helligdagene og søndagene. Jeg synes det er viktige temaer. Jeg synes det handler om ideologi, det handler om en samfunnsutvikling, det handler i hvert fall om en retning som absolutt hører politikken til. Den debatten ønsker jeg å være med på, og derfor synes jeg den innstillingen vi har, og den holdningen vi har til denne saken, er helt på sin plass.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:45:31]: Først: Representanten Horne hadde en visitt til komiteens reise til USA. Hun mente tydeligvis at man burde sammenlikne USA og Norge på dette området. Jeg vil jo da si at det faktisk er stor forskjell på amerikanske kjøpesentre og norske butikker, og det kjøpesenteret i Los Angeles som det ble referert til, var på under 100 km², bare så det er sagt.

Men det illustrerer vel heller at saken ikke dreier seg om hvorvidt det er forbudt eller ikke å handle på søndager. Det handler faktisk om å finne den balansen som statsråden snakket om, som gjør at vi får en samfunnsutvikling som vi ønsker, og så viser det for så vidt at vi tilpasser oss de rammebetingelser vi til enhver tid har.

Men jeg tok først og fremst ordet for å kommentere Venstre og representanten Skei Grandes innlegg. Hun viste til at i Overhalla, der hun kommer fra, var det sånn at man bare kunne ringe til kjøpmannen. I representanten Skei Grandes barndom var det sikkert sånn, men i 2012 er jeg litt mer usikker på om kjøpmannen i Overhalla, eller kjøpmenn andre plasser rundt omkring i landet, vil reagere på samme måten om man ringer på søndagen og spør.

Men Venstre vil jo delegere dette spørsmålet til kommunene. Representanten Skei Grande spør retorisk om arbeiderne er mindre verdt hvis de jobber i en butikk under 100 m². Det er selvsagt ikke det denne saken dreier seg om. Det er ingen som vil stenge det norske samfunnet og alle dets funksjoner på en søndag – det er det ingen som tar til orde for. Men det handler nettopp om – som vi snakket om – den hensiktsmessige balansen mellom behov som vi har, men ikke minst ønsket om å ta vare på helligdagsfreden som en lang tradisjon. Å finne den hensiktsmessige balansen er nettopp det som er god sentrumspolitikk.

Kristelig Folkeparti har tatt opp den utglidningen vi har sett når det gjelder hagesentrene, og det er adressert i saken, hvis man er bekymret for det.

Til slutt: Jeg synes representanten Ib Thomsen illustrerer denne saken ganske godt når han i samme åndedrag som han snakker om søndagsåpne butikker, snakker om at vi må få lov til å kjøre fortere på motorveien. Kanskje er det det det egentlig dreier seg om: et samfunn der vi alle skal kunne kjøre fortere, springe fortere, og det er kanskje heller ikke tilfeldig at Fremskrittspartiet er det partiet som går lengst her. Det er jo det partiet som har gått lengst i å ta til orde for nattåpne barnehager, for det trenger vi kanskje når butikkene og alt skal være åpent hele uken rundt. Kanskje skal også barnehagene være åpne på søndagen. Det er en annen samfunnsutvikling som Fremskrittspartiet tar til orde for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.