Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [12:38:58]: (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen er fornøyd med at man har fått fram en sak som berører et meget viktig område. Innstillingen, og proposisjonen, inneholder også noen små endringer i forhold til straffeloven og straffeprosessloven, som jeg ikke vil kommentere så voldsomt. Det går også litt på effektivisering av virksomheten i Høyesterett. Når det gjelder justeringen av straffeprosessloven, er dette et resultat av endringer i straffeloven.

Når det gjelder hovedsaken, barnebortføring, har man endelig fått en sak på bordet, men jeg vil forsiktig antyde at resultatet av voteringen i dag kanskje ikke vil løse dette – eller forebygge – godt nok. Det er et skritt på veien, og derfor er vi fornøyd med at regjeringen har kommet med en sak. Undertegnede er i hvert fall fornøyd med at regjeringspartiene sakte, men sikkert kommer etter det som har vært intensjonen til Fremskrittspartiet i denne salen tidligere.

Barnebortføring er et økende problem og kommer til å bli et stort problem, og vil bli en kjempeutfordring. Det skyldes at det norske samfunnet har blitt mer internasjonalt. Det er flere ekteskap mellom etniske nordmenn og borgere fra andre land, og når du da opplever samlivsbrudd eller skilsmisse, er det naturlig at de konfliktene som vi er kjent med i Norge, også vil krysse landegrensene i mye større grad.

Derfor er det viktig – i hovedsak av hensyn til barna – at norske myndigheter og Stortinget er tett på denne problemstillingen. Men som jeg sa, jeg er ikke så sikker på at vi gjør nok i dag. Regjeringen ønsker å knytte sanksjoner opp mot foreldreansvaret, men jeg tror dessverre ikke det er nok. For det som er det viktigste, er den kontakten som ligger i samværet med barnet. Det er dette samværet, som barnet har krav på, som må beskyttes, og da trenger det ikke nødvendigvis være foreldreansvaret. Foreldreansvaret regulerer foreldrenes rett til å ta store avgjørelser på vegne av barnet, og dette er mindre beskyttelsesverdig enn barnets rett til personlig kontakt med samværsforelderen.

Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om tiltak mot barnebortføring. Vi har blitt nedstemt, men vi ser at ihuga arbeid sakte, men sikkert gir resultater. I forhold til den økonomiske delen har vi tidligere også foreslått sanksjoner mot den som bortfører. Regjeringen driver fortsatt og utreder – tre år etter at vi foreslo dette.

Vi har også fått en ny straffelov. Da denne ble vedtatt, sto Fremskrittspartiet og Høyre sammen om de forslag som regjeringen nå har fremmet. Så det nytter.

Jeg vil tillate meg å sitere fra Innst. O. nr. 73 for 2008–2009, der vi behandlet straffeloven:

«Komiteen viser til at en barnebortføring til utlandet i mange tilfeller vil være like drastisk for barnet, uavhengig av om det er bostedsforelderen eller samværsforelderen som står for bortføringen. Barnet vil uansett i slike tilfeller bli tatt bort fra sitt faste miljø med venner og barnehage eller skole. Videre vil sivilrettslige sanksjoner i Norge ha liten eller ingen praktisk betydning når barnet holdes unndratt i utlandet.»

Her sa en samlet komité – indirekte – at det var samværet som skulle legges til grunn når vi ønsket oss sanksjoner for å forebygge dette framover. Men om ikke Fremskrittspartiet får tilslutning til sine forslag – som jeg herved fremmer samt forslagene vi er sammen med Høyre om – får vi komme tilbake ved senere anledninger. Så får vi tro og håpe at vi også på et eller annet tidspunkt greier å få et flertall for at det er samvær som skal legges til grunn.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tove-Lise Torve (A) [12:44:16]: Temaet vi debatterer i dag, er svært viktig. Det berører noe som angår oss alle, nemlig tryggheten vi som samfunn gir barna våre. Det er heldigvis relativt få familier som opplever en barnebortføring, men de som rammes, rammes hardt. Konsekvensene er store, både for barnet, familien, pårørende, venner og bekjente. I mange tilfeller blir hele lokalsamfunn berørt. Forslaget som ligger til grunn for innstillingen, er viktig og godt, fordi det styrker barnas rettssikkerhet.

Siden 2000 har over 400 barn blitt bortført fra Norge til utlandet. Statistikken viser at antallet bortføringer i 2011 gikk noe ned fra 2010, uten at det ser ut til å være en vedvarende tendens. Det er også grunn til å tro at det finnes store mørketall. Fortsatt blir altfor mange barn bortført av en av sine foreldre. Og én bortføring er selvsagt én for mye.

Lovverket må utformes på en slik måte at hensynet til barnet ivaretas. Derfor er lovforslaget som vi i dag debatterer, et steg i rett retning. Nå skal også den forelderen som barnet bor fast hos, omfattes av straffeansvaret. En bortføring er en bortføring, uavhengig av hvem barnet bor hos til daglig, og konsekvensene kan være vel så store – både for familien og de pårørende, men ikke minst for barnet selv.

En styrking av barnas rettssikkerhet blir bare viktigere og viktigere i en stadig mer internasjonal verden. Internasjonaliseringen har mange fordeler, men skaper også utfordringer. Mange av barnebortføringssakene blir kompliserte fordi den av foreldrene som gjennomfører bortføringen, er statsborger av et annet land. Som samfunn kan vi aldri stille garantier for at slike bortføringer ikke skjer, men vi kan styrke lovverket og legge til rette for at en slik handling medfører straffeansvar og sanksjoner.

Det gjenstår mye arbeid for å trygge barns livssituasjon og forhindre at de blir bortført til utlandet mot både sin egen og den andre forelderens vilje. Denne styrkingen av lovverket er ett steg på veien. Men vi må også se på ordningene for barnetrygd, barnebidrag og andre ytelser. Flere oppslag den siste tiden har vist at en forelder som bortfører sitt barn til utlandet, allikevel mottar støtte og overføringer. Det kan ikke være slik at en barnebortføring ikke også får økonomiske konsekvenser.

Til slutt er det verdt å minne om at lovverk og straffeansvar ikke vil kunne sette en endelig stopper for det virkelige problemet – at barnebortføringer i det hele tatt finner sted. Derfor må vi fortsatt arbeide hardt for å forebygge, informere og opplyse. Dette er den fremste garantien for at færrest mulig barn skal oppleve en traumatisk bortføring.

Anders B. Werp (H) [12:48:08]: Barnebortføring er alvorlig både for barn og for voksne som rammes av det. I et bredt rettssikkerhetsperspektiv må barnas rettigheter alltid vektlegges tungt. Høyre er enig i at barnebortføring, som til nå har vært ulovlig, også gjøres straffbart. Kriminalisering er imidlertid ikke det eneste virkemidlet for å forhindre barnebortføringer. Det at den som vurderer å gjennomføre en barnebortføring, vet at sannsynligheten er stor for at barnet senere vil bli ført tilbake til Norge, er trolig et like viktig element for å forebygge bortføring. Her har internasjonalt samarbeid, både fra diplomatiet og politiet, stor betydning. Det viktigste er at barnet blir ivaretatt på en god måte.

Som vi har hørt, står Høyre sammen med Fremskrittspartiet om forslaget som vil gjøre det straffbart å hindre samvær mellom barnet og den forelderen som har samværsrett. Vi mener at dette vil bidra til å styrke rettsvernet til både foreldre og barn. Med regjeringens forslag vil dette fortsatt være ulovlig etter sivilrettslige regler, men vi ønsker altså at det skal gjøres straffbart.

Høyre står alene om et forslag om at Stortinget ber regjeringen vurdere om hensynet til barnas beste er tilstrekkelig ivaretatt i barneloven ved at personer som er dømt for overgrep eller annen alvorlig kriminalitet, kan beholde foreldreansvaret for sine barn. Vi mener dette må vurderes på selvstendig grunnlag. Det er et alvorlig tiltak å frata en forelder foreldreansvaret, allikevel må hensynet til barnas beste veie tyngre enn voksnes rettigheter overfor barna. Selv om dette forslaget etter all sannsynlighet kommer til å bli stemt ned, håper vi i Høyre at regjeringen uansett vil vurdere dette.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Høyre.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:50:27]: Kristelig Folkeparti synes det er veldig flott at barns rett til kontakt med både mor og far blir satt fokus på i dette lovendringsforslaget. Dessverre er det altfor mange barn som blir bortført. Bortføringssaker er ofte av meget kompleks karakter, og hovedfokuset må alltid være hensynet til barns beste. Det er svært viktig at barn får muligheten til å ha kontakt med både mor og far, fordi disse er noen av de mest sentrale personene i barns liv. Barnekonvensjonen, som vi er forpliktet av, slår fast at barn har rett til direkte kontakt med både mor og far, så sant det er det beste for barnet. Det er derfor viktig at vi lager gode regler som sikrer barns rettigheter, og som ivaretar hensynet til barnets beste.

Kristelig Folkeparti er som sagt svært glad for at barns rettigheter blir synliggjort i dette forslaget, og vi mener at det er like straffverdig når foreldre har delt foreldreansvar, å ta barnet bort fra den som har samværsrett med barnet. Vi er derfor enig i at straffansvaret bør utvides slik at den av foreldrene som bor fast med barnet, også kan bli straffet, om en ulovlig bortfører barnet til utlandet. Det er barnets rett til å ha kontakt med både mor og far som er det sentrale her. Vi tror at utvidelse av straffansvaret vil forebygge internasjonal barnebortføring. Ulovlig bortføring av barn er et stort internasjonalt problem, og Norge bør derfor gå foran som et godt eksempel og ha gode regler på området. Dette vil også medføre at vi med større tyngde kan legge press på land der barn opplever grove menneskerettighetsbrudd.

Kristelig Folkeparti er enig i at det sentrale er å hindre at barn mister kontakt med den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos. Kristelig Folkeparti mener likevel at straffansvaret ikke bør gå lenger enn nødvendig i slike saker, fordi straff ikke nødvendigvis vil være til det beste for barnet. I forhold til de sivilrettslige reglene i barneloven har den av foreldrene som ikke har foreldreansvar, men samværsrett, et vern i forhold til bortføringer til utlandet. Kristelig Folkeparti er derfor enig i at det strafferettslige vernet ikke bør gå lenger enn det sivilrettslige vernet.

Skal samværsretten og ikke foreldreansvaret være avgjørende for om en får et strafferettslig vern, kan det i noen tilfeller få uheldige konsekvenser for barnet ved at det kan bli vanskelig å bevise om det foreligger et reelt samvær eller ikke. Det vil da være urimelig overfor en forelder som har hatt foreldreansvaret alene, om den forelderen som tidligere ikke har hatt kontakt med barnet, eventuelt skal få et strafferettslig vern, om man ønsker å flytte til utlandet. Kristelig Folkeparti mener derfor at reglene i barneloven gir et tilstrekkelig vern for den som ikke har foreldreansvar.

Tid er en knapp faktor når det gjelder ulovlig bortføring av barn. Det er derfor viktig å ha ordninger som kan begrense at tid blir til hinder for at barn som er ulovlig bortført, blir tilbakelevert. Etter gjeldende rett kan retten gi barn som er utsatt for ulovlig bortføring, bistandsadvokat. Kristelig Folkeparti mener det likevel foreligger gode argumenter for at barn som er utsatt for ulovlig bortføring, skal få dette automatisk. Ved å gi barn som er ulovlig bortført, automatisk rett til bistandsadvokat økes rettssikkerheten, ved at man har noen som ser til at barns rettigheter blir overholdt. Dette synes Kristelig Folkeparti er viktig, og vi støtter derfor forslaget om automatisk rett til bistandsadvokat ved ulovlig bortføring av barn.

Når det gjelder forslag om tap av foreldreansvar, støtter Kristelig Folkeparti forslaget fra Høyre, der de ber regjeringen vurdere om hensynet til barnets beste er tilstrekkelig ivaretatt i barneloven når det gjelder spørsmålet om å beholde foreldreansvaret etter domfellelse for overgrep eller annen alvorlig kriminalitet. Selv om utgangspunktet er at kontakt med både mor og far er viktig, må hensynet til barnets sikkerhet alltid være det styrende prinsipp. Kristelig Folkeparti mener derfor at dette er et godt forslag.

Kristelig Folkeparti støtter lovendringene i proposisjonen. Vi støtter også forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, og forslag nr. 5, fra Høyre.

Statsråd Grete Faremo [12:54:56]: Regjeringen foreslår å gjøre det straffbart for begge foreldre å bortføre barn til utlandet. I dag kan den barnet bor fast hos, bortføre barnet uten at det får strafferettslige konsekvenser. Det er ikke regjeringen fornøyd med. Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til forslaget.

Lovforslaget følger opp justiskomiteens uttalelse under behandlingen av Ot.prp. nr. 22 for 2008–2009 om endringer i straffeloven.

Foreldreansvaret er avgjørende for om man lovlig kan reise med barnet sitt til utlandet. Straffansvaret ved internasjonal barnebortføring er i dag likevel begrenset til tilfeller der samværsforelderen bortfører barnet.

Internasjonal barnebortføring er et aktuelt og alvorlig problem. Derfor vil vi utvide straffansvaret, slik at internasjonal barnebortføring som foretas av den barnet bor fast hos, også blir gjort straffbart.

Hensynet til barnet tilsier at det ikke skilles strafferettslig mellom foreldrene. Samværsforelderen har også viktige omsorgsfunksjoner. Uansett hvem av foreldrene som står for bortføringen til utlandet, unndras barnet fra sitt faste miljø. Dette kan medføre stor belastning for barnet og gjenværende forelder. Det er også i barnets interesse å ha samvær med begge foreldre. Jeg vil likevel understreke at det i enkelte saker ikke vil være hensiktsmessig å forfølge saken strafferettslig, men bare følge det sivilrettslige sporet for tilbakeføring av barnet.

Under utarbeidelsen av lovforslaget har det vært et spørsmål om straffansvaret bør knyttes til unndragelse av foreldreansvaret, eller om det også bør stilles krav om samværsrett.

Ved valget av løsning har tilknytningen mellom barn og foreldre vært en viktig faktor. Et krav om samvær kan utløse en bortføring. Det er ønskelig å legge til rette for samvær med begge foreldre, og da bør det ikke være et absolutt vilkår at samvær forelå på tidspunktet for bortføringen.

Det er også bevismessige utfordringer knyttet til et samværskrav. Å knytte straffansvaret til foreldreansvaret gir også best sammenheng med de underliggende sivilrettslige reglene. Man bør ikke kriminalisere mer enn det som er ulovlig etter barneloven. Jeg viser her til at myndigheten til å avgjøre flytting til utlandet følger foreldreansvaret. Denne løsningen harmonerer også med lovgivningen i de andre nordiske landene. Det har ikke under noen omstendighet vært aktuelt å knytte straffansvaret bare til samværsretten.

Vi foreslår ikke utvidet straffansvar for bortføring innenfor Norges grenser. En slik løsning ville kriminalisere mer enn det som er ulovlig etter den underliggende sivile retten. Barneloven slår fast at bostedsforelderen avgjør hvor i Norge barnet skal bo.

Jeg er glad for at man har sett en nedgang i antall registrerte barnebortføringssaker. Det er registrert ti færre saker i 2011 enn året før. Det er mitt håp at man gjennom endringsforslagene vil kunne bidra til å avverge flere tilfeller av barnebortføring.

Regjeringen foreslår dessuten enkelte endringer i straffeprosessloven og tvisteloven. Jeg går inn for å utvide den kompetansen Høyesteretts ankeutvalg har til å treffe realitetsavgjørelser under ankeprøvingen. Jeg er glad for at et enstemmig utvalg har sluttet seg til forslagene.

Det er særlig ressurssituasjonen i Høyesterett som ligger til grunn for forslagene. Endringene vil kunne føre til raskere saksbehandling i noen saker og slik være ressursbesparende for partene og Høyesterett. Forslagene vil kunne bidra til at Høyesterett i større grad kan konsentrere seg om prinsipielle saker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders B. Werp (H) [12:59:07]: Jeg har fra Høyres side lyst til å gi ros til regjeringen for å ha balansert i et godt forslag mange kompliserte spørsmål som er særdeles følsomme.

Som statsråden vil se av innstillingen, har Høyre fremmet et forslag hvor vi ber regjeringen vurdere om barneloven tilstrekkelig ivaretar barnas interesser om en av foreldrene er dømt for overgrep eller annen alvorlig kriminalitet, og om spørsmålet om foreldreansvar kan knyttes til det forholdet. Mitt spørsmål er om statsråden på dette stadiet har en vurdering av det spørsmålet. Vi har fra Høyres side ikke konkludert. Vi ønsker allikevel å få dette belyst.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Grete Faremo [13:00:13]: Jeg synes det er interessant at representanten Werp setter søkelys på dette. Dette er jo et krevende saksfelt, som det ble påpekt. Det er sammensatt, og det er viktig at vi finner balanserte løsninger mellom både foreldreansvaret, hensynet til barnet og samfunnets verktøy for å ivareta barns beste.

Dette er et saksfelt som flere av mine kollegaer også er interessert i, og jeg tar med meg ønsket fra Høyre og vil ved en passende anledning også komme tilbake til om det er virkemidler utover det som er foreslått i dag.

Per Sandberg (FrP) [13:01:19]: Mitt spørsmål til statsråden er nærmest en oppfølger av representanten Werps spørsmål. Som man ser av innstillingen, er Fremskrittspartiet litt mer utålmodig når det gjelder å vurdere barneloven, og hvorvidt man automatisk skal miste foreldreansvaret hvis man begår til dels grove overgrep mot sine barn. Jeg vil koble det opp mot forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet også. Jeg hører også i denne debatten at det er veldig mye fokusering på foreldre, altså de voksnes rettigheter. Fremskrittspartiets forslag er konsentrert om barns rettigheter. Jeg må si jeg liker veldig dårlig uttrykket «barns beste». Jeg tror vi i mye større grad må begynne å snakke om barns rettigheter. Min utfordring til statsråden i så måte når hun vurderer denne type saker, er: Er det ikke barns rettigheter som må settes i fokus nå i stedet for de voksnes rettigheter?

Statsråd Grete Faremo [13:02:24]: Jeg er glad for den enigheten som nå demonstreres rundt at vi trenger et bedre vern rundt barnet når det gjelder barnebortføring. Vi ser også at dette er krevende spørsmål som krever andre løsninger i dag enn hva vi så for oss var tilstrekkelig for noen år siden.

Vi jobber med sikte på å dyktiggjøre justissektoren på hvordan vi sikrer barn og barns rettigheter bedre på en rekke områder. Det er derfor jeg heller ikke utelukker at det kan være aktuelt å gå ytterligere steg på dette området. Men jeg må få lov til å komme tilbake til det på et senere tidspunkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Sandberg (FrP) [13:03:48]: Bare veldig kort: I mitt hovedinnlegg fikk jeg ikke anledning til å gå inn på forslagene nr. 3 og 4 fra Fremskrittspartiet, men vi fikk litt om dem i replikkrunden.

Forslag nr. 3 begrunner vi med at vi har hatt en rekke saker som faktisk har gått helt til Høyesterett, der overgriper står på sine krav om både samvær og foreldreansvar etter til dels grove overgrep mot sine barn. Det er derfor Fremskrittspartiet er litt utålmodig, som jeg sa i replikkrunden, for å få på plass en lovendring her også, sånn at det er overgriper som etter avsoning i mye større grad må bevise at man kan ha samvær med sine barn eller få tilbake foreldreansvaret. Det er derfor vi knytter det opp mot forslag nr. 4. Det skjer ikke bare i barnebortføringssaker, men vi ser også generelt i Norge at ved samlivsbrudd og skilsmisser, der barn er involvert i barnefordelingssaker, er det dessverre altfor stort fokus på foreldrenes både behov og rettigheter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet, og vi er glad for at Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget, at man får en automatisk oppnevning av bistandsadvokat som er knyttet til barnets rettigheter og i mindre grad opp mot de voksnes rettigheter og behov i denne typen saker. Heldigvis er det riktig, som det har blitt sagt tidligere i dag, at én sak er kanskje én for mye når barn er involvert, men foreløpig har vi i hvert fall få sånne saker. Derfor er det ikke noe kostnadsspørsmål, heller – det er mer snakk om å sikre de få barna som blir utsatt for denne typen traumatiske opplevelser.

Så vil jeg benytte anledningen til å signalisere at hvis vårt forslag nr. 3 faller, vil vi subsidiært støtte Høyres forslag nr. 5, hvis Høyre ikke ønsker å oversende det. Jeg synes at de signalene som kommer fra statsråden nå knyttet opp mot både forslag nr. 3 og forslag nr. 5, er meget positive. Og jeg tolker svarene fra statsråden dit hen at man faktisk har et ønske om å gå videre i denne retningen.

Anders B. Werp (H) [13:06:34]: Jeg ba om en kort merknad.

På bakgrunn av signalene som er blitt gitt i debatten, ønsker Høyre at forslag nr. 5 – hvis det er tilslutning til det blant et flertall – gjøres om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Da har presidenten merket seg det og vil komme tilbake til det under voteringen senere i møtet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.