Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«De humanistiske fagene ved våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner er under sterkt press. Ved en rekke institusjoner er tilbudet bygd gradvis ned i fag der studenttilstrømminga er lav, og antallet vitenskapelige årsverk ved de humanistiske fakultetene er redusert de senere år. I Morgenbladet 6. januar 2012 gis det en oversikt over situasjonen ved universitetene i Trondheim og Oslo under overskriften «Humanistiske fag strupes». Institusjonene sjøl viser til utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell som en av grunnene for situasjonen for de humanistiske fagene.
Hvilken strategi har statsråden for å sikre et fortsatt godt fagtilbud i humanistiske fag ved våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner?»

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«Gjentatte ganger har et samlet storting understreket behovet for økt politidekning. Sentrum–Høyre-regjeringen påbegynte en opptrapping av plasser på Politihøgskolen, som ble videreført etter en to års pause av Stoltenberg II. Budsjettene til politiet har økt gjennom flere år, men oppgavene har blitt flere. Derfor har mange politidistrikt de siste årene gjennomgått nedbemanninger og sliter med å oppfylle Stortingets mål. Det gjennomføres nå en omfattende oppgradering av politiets IKT-systemer, med en anslått kostnadsramme på flere milliarder kroner. Stortinget har ikke fått fremlagt egen sak om dette, og kun blitt informert om at det vesentlige skal hentes direkte fra politidistriktenes driftsbudsjetter. Den økonomiske og bemanningsmessige situasjonen i politidistriktene ser ikke ut til å bli særlig mye bedre i årene som kommer.
Vil statsråden sikre at vi ikke kommer enda mer på etterskudd hva angår politidekning?»

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«De totale utgiftene for justissektoren er på nærmere 30 mrd. kr, og stadig økende. På en rekke områder må det antas å være mulig å begrense utgiftsveksten, kutte kostnader og skape et bedre tilbud. Mer forskning på hva som fungerer eller ikke innen kriminalomsorgen, planlegging for balanse i straffesakskjeden, bedre bruk av sivilt ansatte i politietaten, mer målrettede bemanningsøkninger, mindre byråkratisering og økt satsing på frivillige og ideelle organisasjoner er noen eksempler. Kortsiktige adhocnødløsninger er utgiftsdrivende. Innen bygg og anlegg, investeringer, IKT og hensiktsmessig organisering av tjenestene er det i stor grad kompetanse, kombinert med evne og vilje til å planlegge langsiktig, som er avgjørende for å hente gevinster eller frigjøre midler til prioriterte oppgaver.
Hvordan vil statsråden sikre at pengene som bevilges til justissektoren, benyttes bedre enn i dag?»

Innstilling fra justiskomiteen om endringar i straffelova mv. (internasjonal barnebortføring mv.) ((Innst. 176 L (2011–2012), jf. Prop. 46 L (2011–2012)))

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i personopplysningsloven ((Innst. 175 L (2011–2012), jf. Prop. 47 L (2011–2012)))

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Helleland om utredning av endringer i ordningen for tvangstrekk i lønn eller annen inntekt ((Innst. 167 S (2011–2012), jf. Dokument 8:31 S (2011–2012)))

Interpellasjon fra representanten Dagfinn Høybråten til landbruks- og matministeren:
«Det bygges fortsatt ned mer matjord enn det mål skiftende regjeringer har satt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i regioner som forvalter landets beste matjord. I et 50-årsperspektiv er 10 pst. av dyrkingsjorda nedbygd. I dag er det bare 1,65 mål fulldyrket jord tilbake til hver av oss. Utbyggingspresset øker mest i områder der vi også finner den beste jorda, og blir forsterket av vernebestemmelser som er innført for skog og strandsone. Dersom målet om å beholde selvforsyningsgraden og øke matproduksjonen skal nås, mener forskere at matjorda nå må vernes mot ytterligere nedbygging.
Vil regjeringen sette nye og mer offensive mål for å hindre nedbygging av Norges beste matjord, og er statsråden villig til å prøve nye virkemidler for å få dette til?»