Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [11:22:40]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg holdt på å si: Hei igjen! I dag er vi effektive.

Forslaget har et meget viktig budskap. Jeg registrerte at det var en debatt tidligere i dag vedrørende et forslag fra familie- og kulturkomiteen om bedre beskyttelse av barn som blir utsatt for menneskehandel – eller slaveri, som kanskje er et mer treffende ord, og som justiskomiteen bruker i sitt forslag.

Det er tusenvis av mennesker, herunder tusenvis av barn, som nå er utsatt for menneskehandel, slaveri av ulik art. Dette problemet ser ut til å bli stadig mer økende etter hvert som grensene bygges noe ned. Og flere og flere land opplever sosial og økonomisk uro, så dette vil bli en større utfordring framover.

Men komiteen er ikke helt sikker på hvorvidt det å opprette en antislaveridag i Norge er et riktig grep for å forebygge og bekjempe den type utvikling. Justiskomiteen har vært mer opptatt av at dette er så alvorlig at det krever daglig innsats på alle mulige måter. Derfor foreslår komiteen at forslaget vedlegges protokollen, og at man heller legger vekt på at man samlet, tverrpolitisk, legger inn en betydelig større innsats for å bekjempe slaveri og menneskehandel.

Da vil jeg igjen vise til innstillingen fra familie- og kulturkomiteen når det gjelder Dokument nr. 8:157 for 2010–2011, der det er tegnet opp en rekke tiltak som kan iverksettes og styrkes for å bekjempe dette problemet.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:25:04]: Det er positivt at dette representantforslaget tek opp spørsmålet om å opprette ein eigen antislaveridag.

Me er sjølvsagt alle opptekne av å kjempe mot alle utfordringar som er knytte til menneskehandel, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette er spørsmål som blir diskuterte stadig vekk i denne salen. Det er òg eit gjennomgåande tema i den internasjonale organisasjonen som eg representerer i, nemlig OSSE, og det er òg eit tema i andre internasjonale fora.

No er det slik at regjeringa har laga ein eigen handlingsplan mot menneskehandel. Dette er ein viktig plan som gjeld for perioden 2011–2014, og han inneheld 35 gode og viktige tiltak.

Informasjonskampanjar og kompetanseutvikling er viktige tiltak mot menneskehandel. Eit av tiltaka i regjeringas handlingsplan handlar nettopp om dette. Noreg er eit føregangsland i dette arbeidet, og det skal sjølvsagt Noreg fortsetje å vere òg i framtida.

Eg viser til at justisministeren i sitt svarbrev til komiteen seier at ho ikkje har konkludert enno i spørsmålet om å opprette ein antislaveridag. Men ho peiker på at det kan vere eit av bidraga i kampen mot menneskehandel.

Saksordføraren har gjort greie for komiteen sitt syn i saka, der ein samrøystes komité foreslår at forslaget blir lagt ved protokollen. Det betyr at me ikkje avslår forslaget, men at det kan vere eit forslag som har sitt verkemiddel. Men frå Arbeidarpartiet si side vil me først avklare den vurderinga som skal gjerast i departementet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:27:37]: Mange er av den oppfatning at slaveriet ble avskaffet av Lincoln på slutten av 1800-tallet, og at slaveri nå bare er en betegnelse på en skamplett i verdenshistorien. Vi ser bakover i historien og stiller spørsmålet: Hvordan kunne de la det skje? Hvordan kunne de bare se på at mennesker ble undertrykt, behandlet som dyr, solgt på marked? Men som alle vi i denne sal vet, ble ikke slaveriet avskaffet på 1800-tallet. Vi vet at det ikke bare eksisterer slaveri, men at slaveriet til og med er enda mer utbredt og brutalt nå i dag. Fingeren peker tilbake på oss, og vi må stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi la det skje?

Det største hinderet i kampen mot moderne slaveri er folks holdninger. Derfor har Kristelig Folkeparti gjennom dette forslaget tatt til orde for at det skal bli mer oppmerksomhet om det moderne slaveriet, og at kunnskapsnivået må heves. Dersom man ser til USA, blir en tredjedel av det moderne slaveriet avdekket av vanlige borgere. For at vanlige borgere skal klare å hjelpe, trengs det et kunnskaps- og informasjonsløft.

Britene innførte i 2010 en egen antislaveridag for å rette fokus mot og øke bevisstheten om at alle som i Storbritannia og i verden for øvrig er fanget i moderne slaveri, skal få det rettmessige fokuset de fortjener. For å vise behovet for at mange individer og organisasjoner engasjerer seg i arbeidet for endringen, innførte man altså en antislaveridag i England. Kristelig Folkeparti ønsker at også Norge innfører en antislaveridag.

Jeg ønsker å vise til begrunnelsen for at dette ikke har fått gjennomslag i komiteen, slik det kommer fram i innstillingen. Komiteen skriver:

«Komiteen er enig med forslagsstillerne om at en antislaveri-dag alene ikke vil løse problemet. Videre mener komiteen en slik dag kan ta oppmerksomheten bort fra det arbeidet som må legges ned hver dag fra relevante aktører for å hindre menneskehandel. Arbeidet må gjøres fra dag til dag, og i denne sammenhengen kan én enkeltdag til markering virke mot sin hensikt.»

Det er verdt å merke seg at denne begrunnelsen ble gitt to uker før 1. mai og litt over en måned etter 8. mars.

Kristelig Folkeparti er dypt uenig i at markeringsdager tar oppmerksomheten bort fra arbeidet som gjøres ved å fremme de sakene som disse markeringsdagene representerer. Tvert imot mener Kristelig Folkeparti at slike dager bidrar til både å øke oppmerksomheten rundt saken og gi et løft i arbeidet, som i dette tilfellet gjøres for å motarbeide det moderne slaveriet. Denne formuleringen i innstillingen, støttet av samtlige partier i komiteen, får meg til å lure på om det faktisk er slik at markeringsdager ikke lenger har noen betydning for andre partier enn Kristelig Folkeparti.

Kampen mot menneskehandel handler om kampen for frihet, selvstendighet, likestilling og menneskeverd. Dersom hele verdens befolkning deler den samme grunnholdningen om at alle mennesker har samme uendelige verdi, og at alle mennesker er ukrenkelige, vil menneskehandelen kunne avskaffes.

Det er et mål det er vanskelig å nå, men målet om en verden fri for slaveri bør være vår klare visjon. Økt oppmerksomhet om dette enorme samfunnsproblemet bør være ett av midlene for å nå dette målet.

Vi bør sammen markere arbeidet for en slavefri verden, der alle mennesker deler de viktigste rettighetene, nemlig frihet, selvstendighet og verdighet. Jeg kan ikke forstå at en markeringsdag skal ta fokuset bort fra dette perspektivet.

Jeg tar opp det forslaget som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Grete Faremo [11:32:00]: Regjeringen vil bekjempe alle former for menneskehandel, nasjonalt og internasjonalt. En detaljert strategi på området er utviklet i handlingsplanen mot menneskehandel for årene fra 2011 til og med 2014, som ble lagt fram i desember 2010. På Justisdepartementets hjemmesider er det nylig offentliggjort en statusrapportering for gjennomføringen av handlingsplanen.

Det pågår daglig et viktig arbeid for å identifisere og bistå ofre for menneskehandel. Dette skjer i regi av spesialprosjekter og av ulike myndigheter og instanser.

En sentral samarbeidsstruktur utgjøres av Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, som samler etater og organisasjoner på feltet til faste samarbeidsmøter. Her foregår en utstrakt informasjonsutveksling og avklaringer av regelverk og praksis. Forslagsstillerne hevder:

«Omfanget av menneskehandel er økende, og få av ofrene får den hjelpen de trenger.»

Jeg tror ikke dette er en fullgod beskrivelse av situasjonen. Vi kjenner ikke den faktiske utbredelsen av menneskehandel i Norge. Det som er uomtvistet, er at vi må være på vakt mot at menneskehandel og slaverilignende arbeidsforhold sprer seg i vårt samfunn. Dette er bakgrunnen for de forebyggende tiltak handlingsplanen legger opp til.

Det er videre på det rene at mange ofre i dag tilbys omfattende bistand, og at det i praksis gjøres en stor innsats for å styrke situasjonen for personer som har blitt utnyttet. Vi bør ta dette med oss i våre vurderinger av hvilke ytterligere tiltak som bør treffes.

Innføringen av en antislaveridag er i utgangspunktet et spennende forslag og ville være i tråd med beslutninger i en del EU-land. En slik dag må imidlertid bringe oss videre i arbeidet og slik sett fylle et tydelig behov. Justisdepartementet har bedt Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel drøfte om Norge bør innføre en fast markeringsdag mot menneskehandel. Umiddelbart var det ingen stor respons for å innføre en slik dag. Det ble reist spørsmål om hvilke ressurser man burde avsette til en markeringsdag, veid opp mot andre behov.

Jeg finner derfor så langt grunn til å nøle med å gi støtte til forslaget nå, men vil vurdere det i tilknytning til utviklingen av en eventuell ny handlingsplan mot menneskehandel.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [11:34:58]: Det er vanskelig for mange å tro det, men det finnes eksempler innenfor denne nasjonens grenser som både grenser mot og kan betegnes som menneskehandel og slaveri. Au pairer blir utsatt for overgrep, filippinske sykepleiere har fått kontrakter som kan sammenlignes med slavekontrakter, rettssaker pågår om barn utsatt for tvangsarbeid og tvangsekteskap. Derfor har Kristelig Folkeparti tatt til orde for at Norge må ha en målsetting om å bli verdens første slavefrie land. Slaveri er forbudt i hele verden, men likevel lever omtrent 27 millioner mennesker som slaver. I dag er menneskehandelen og slaveriet mer brutalt, mer utbredt, men mindre synlig. Barn, kvinner og menn blir truet til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av vold, trusler og annen psykisk terror og makt. Mennesker behandles som varer som kjøpes og selges for å settes i arbeid.

Eksemplene er mange. Barn brukes som barnesoldater i Uganda. Andre holdes som sexslaver i Kambodsja. Mange mennesker lever i tvangsarbeid, som prostituerte eller som husslaver. Vi vet at kvinner, unge og minoriteter er spesielt utsatt og utnyttes til tvangsarbeid, prostitusjon, tigging og kriminalitet – og det også i Norge.

En av hovedhindringene mot en slavefri verden er mangelen på bevissthet. Det er uvitenhet om slaveri i våre egne bakgårder, som tillater slaveriets eksistens. Når bevissthet og kunnskap spres, og når enkelttilfeller avsløres i offentligheten, kan målet om en slavefri verden nås. Da kan frihet for alle sikres. Vår tids slaveri kan og må settes enda høyere på dagsordenen i Norge. Derfor er det utrolig at Stortinget ikke stiller seg bak en antislaveridag, slik man f.eks. har i Storbritannia. Når begrunnelsen også er så svak, er det enda vanskeligere å forstå motstanden. En slik dag ville ha vist at vi står sammen om å øke bevisstheten og kunnskapen om det moderne slaveriet, sånn at vi kan nå målet om et slavefritt Norge.

Statsråden framholdt i sitt innlegg at vi ikke vet noe om omfanget av slaveriet i Norge og ellers. Nettopp derfor tror Kristelig Folkeparti det er viktig å ha en sånn dag, der en kan sette dette på agendaen og få en diskusjon. Det hadde tjent Norge, bevisstgjort befolkningen og hjulpet ofrene. Den største delen av kampen går på å løfte fram holdninger der menneskers uendelige verdi og ukrenkelighet blir bærebjelker i arbeidet for et slavefritt Norge og en slavefri verden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:37:47]: Det var justisministerens svar som fikk meg til å ta ordet igjen.

Den 11. oktober 2011 gjennomførte Stortinget en grundig og omfattende debatt om menneskehandel. Debatten viste en bred enighet om at en skulle bruke begrepet «slaveri» om den eksisterende menneskehandelen. Daværende justisminister Knut Storberget bidro med gode og klare innlegg den gangen og stilte seg bak målsettingen om et slavefritt Norge. Statsråden inntok også en positiv holdning til nye tiltak som ble nevnt i debatten, bl.a. ideen om å innføre en antislaveridag også i Norge. Daværende justisminister Knut Storberget uttalte følgende:

«Når det gjelder spørsmålet om å innføre en antislaveridag, har britene gjort det. Vi ser at den 18. oktober er blitt en dag da man markerer sin motstand mot menneskehandel i EU. Jeg syns det er helt naturlig at vi også fra norsk side vurderer spørsmålet om å slutte oss til det arbeidet som særlig skjer i EU, og bruker den 18. oktober til dette. Derfor vil jeg ta opp spørsmålet om vi skal bruke den dagen til en slik markering, med koordineringsenheten som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg – ikke minst for å få tilbakemelding og innspill om hvordan vi skal bruke en slik dag. Jeg tror at det kunne være viktig for å få fram alvoret og for å mobilisere.»

Det var hva daværende justisminister Knut Storberget sa i den viktige debatten i 2011. På bakgrunn av dette vil jeg si jeg synes det er underlig at nåværende justisminister stiller seg nølende til et slikt forslag, men jeg tolker likevel svaret dit hen at justisministeren i hvert fall vil vurdere det, med tanke på nye tiltak, og at hun kan se på det med like positive øyne som den forhenværende justisministeren gjorde da vi debatterte dette i 2011.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.