Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

André Oktay Dahl (H) [12:43:09]: (ordfører for saken): Nå ble det rene slalåmløypa, president – det har det også vært når det gjelder beredskap i Norge. Vi har hatt lange debatter i etterkant av 22. juli og etter diverse naturkatastrofer. Vi opplever et samfunn hvor klimaet blir villere og våtere. Vi opplever at vi blir utsatt for større og større trusler, ikke minst «cyber crime». Vi opplever at vi har en situasjon som er langt mer uoversiktlig enn på mange år.

Jeg tror vi alle er opptatt av at vi er nødt til å koordinere oss bedre. Det vi ser, er at vi er flinke til å organisere oss vertikalt, men ikke like gode horisontalt. Vi er flinke til å ta ordre ovenfra og ned, men å samarbeide sidelengs er vi ikke like gode til. Jeg tror det er fornuftig at vi gjennomfører mye av det vi har sagt tidligere. Det er vel et lite innspill til diverse budsjettprosesser i dette huset, at vi kanskje kunne bruke like mye tid på kontrollaktiviteten. Et gjennomsnittlig budsjett bruker vi noen måneder på. En gjennomsnittlig kontrollsak bruker vi noen timer på. Jeg tror kanskje det kan være en god idé å tenke over at vi gjennomfører mer av det vi har sagt vi skal gjennomføre, før vi kommer med nye tiltak, nye planer.

Med det anbefaler jeg innstillingen fra komiteens flertall.

Tore Hagebakken (A) [12:44:46]: Om komiteens flertall, slik sakens ordfører har redegjort for, ikke mener det er behov for å oppnevne et nytt sårbarhetsutvalg etter mønster fra tilsvarende utvalg i 1999, synes vi sjølsagt det er bra – og jeg vil legge til – også naturlig med engasjement rundt samfunnets sårbarhet og beredskap fra forslagsstillernes side. Vi støtter at forslaget vedlegges protokollen, men som Høyre og saksordføreren påpekte flere ganger, er vi mer opptatt av handling enn av å få flere utredninger. Jeg mener absolutt også at vi er handlingsrettet i så måte. Vi i regjeringspartiene mener det er gjort mye de senere årene som oppfyller mye av det Sårbarhetsutvalget fra 1999 foreslo. I år kommer flere store saker i tur og orden til Stortinget som vil være sentrale for en ytterligere styrking av beredskapen og samfunnssikkerheten.

Representantforslaget fokuserer særlig på telekommunikasjon og strømnett, og det er jo veldig viktig. Dette har også naturlig nok høy prioritet hos Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater, noe statsråden sikkert vil redegjøre nærmere for senere i debatten. I stortingsmeldinga om samfunnssikkerhet og beredskap som regjeringa vil presentere om ikke så lenge, er det åpenbart at telekommunikasjon og strømnett vil være viktige tema. Denne meldinga vil gi Stortinget et meget solid og oppdatert grunnlag for en bred og grundig behandling av beredskap og samfunnssikkerhet for å møte dagens og framtidas utfordringer. Senere i år vil regjeringa også legge fram sin politireform, resultatreformen, gjennom en stortingsmelding som også tar opp i seg nye erfaringer og et samfunn i rask forandring, der trusselbildet og kriminaliteten har endret seg vesentlig på relativt kort tid.

Vi skal ha høye ambisjoner for et trygt og tryggere Norge. De grufulle hendelsene 22. juli samt erfaringer knyttet til utfordringer som naturen har gitt oss de siste årene, gjør det nødvendig å skjerpe innsatsen og systemene på flere områder. Ikke minst må vi sørge for en best mulig samordning av ressursene vi har, og må ha, inn i framtida. Innstillinga fra den særskilte komiteen etter 22. juli er et svært viktig grunnlag for utforminga av ulike tiltak og forbedringspunkter. At Justisdepartementet nå er omdøpt til Justis- og beredskapsdepartementet, er også en understreking av dette departementets forsterkede og enda tydeligere lederrolle nasjonalt på samfunnssikkerhetsområdet.

Jeg ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid her i Stortinget om utforming av en best mulig nasjonal og lokal beredskap og sikring av våre felles interesser og verdier. Samfunnssikkerhet er krevende i vår tid, men her som ellers blir det best om alle gode krefter går sammen. Jeg synes arbeidet i og innstillinga fra den særskilte komiteen etter 22. juli og også måten vi behandler denne saken på her i salen, lover godt i så måte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:48:49]: Den forrige taleren og flertallet i komiteen er opptatt av handling, og det er nettopp det forslagsstillerne ønsker å fokusere på med dette godt begrunnede forslaget.

Når man har gjort et grundig arbeid, som man gjorde gjennom Sårbarhetsutvalgets innstilling, som kom for omtrent ti år siden, kan det når det er gått en del tid, være på sin plass å gjennomgå materien på nytt. Det er fordi samfunnet i løpet av disse årene, og spesielt i vår tid, har endret seg betydelig på relativt kort tid. Det ser vi alle innenfor IKT-sektoren, hvor det er en løpende og rivende utvikling. Vi må bare erkjenne at vi som lever i dag, lever i et meget sårbart samfunn, og vi baserer i stor grad våre liv på en kritisk infrastruktur hvor forholdsvis små brudd kan medføre stor stans i samfunnets systemer og også sette samfunnssikkerheten i fare.

I forslaget er strømnettet, IKT, teletjenester og ikke minst betalingssystemer, som vi alle er så avhengige av, nevnt. Det er ikke mange dagene siden vi så hvordan dette skapte problemer. Beredskapssystemene våre, fly- og togtrafikk, kommunikasjon til nødetatene og kommunikasjon mellom disse er også nevnt. Forslagsstillerne peker i forslaget på en rekke hendelser de senere år der nettopp disse forholdene er blitt satt på prøve. Det er orkaner, det er vulkanutbruddet på Island, og det er brudd i strøm-, tele- og datanett. Dette har vi ganske mange ferske eksempler på som viser hvor sårbart samfunnet vårt er. Ikke minst viser terrorhandlingene i fjor sommer hvor avhengige vi er av at disse kommunikasjonssystemene fungerer på en optimal måte.

Så hevdes det her at regjeringen vil komme med mange forslag fremover. Det er veldig bra at regjeringen planlegger å fremme mange forslag til Stortinget, men, med respekt å melde, i de snart tre årene jeg har vært medlem av Stortingets justiskomité, er det opposisjonen som har holdt denne komiteen i arbeid, ikke regjeringen. Hvis det endrer seg, ønsker vi det velkommen.

Vårt poeng er imidlertid at det er gått lang tid siden forrige sårbarhetsutvalg, og det er derfor på tide å se på dette på nytt. Det kan ikke skade at det blir nedsatt et utvalg som får et mandat som er vel så aktuelt i dag som det var for over ti år siden, da dette arbeidet ble gjennomført sist.

Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Grete Faremo [12:53:32]: Et av de mest sentrale forslagene til Sårbarhetsutvalget var en større samordning av samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner, herunder å etablere et eget sikkerhetsdepartement. Slik etablering skjedde som kjent ikke, og ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet, som er de grunnleggende prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet, gir også i dag den enkelte virksomhet et selvstendig beredskapsansvar.

Det overordnede ansvaret for å ta initiativ, fungere som pådriver samt være en koordinator og en kontrollør for samfunnssikkerheten er lagt til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom samordningsrollen. Justisdepartementet har altså blitt tillagt en rekke av de funksjoner som etter Sårbarhetsutvalgets oppfatning burde tillegges et beredskapsdepartement. Å understøtte tiltak for en god helhet i samfunnssikkerhetsarbeidet er derfor en av de viktigste oppgavene jeg har som beredskapsminister.

Justisdepartementets sektoransvar for politi, brann- og elsikkerhet, farlige stoffer, sivilforsvar og hovedredningssentralene innebærer at hovedtyngden av samfunnets redningsressurser er samlet i ett departement, i tråd med Sårbarhetsutvalgets anbefaling. Sikkerhet og beredskap utgjør en stor del av Justisdepartementets beredskapsportefølje.

Samordning av redningstjeneste, storulykkeberedskap, brannvesen og sivilforsvar er gjennomført ved at regjeringen bl.a. har etablert Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som medførte et bredt beredskapsfaglig miljø med bl.a. ansvar for å ha en oversikt over sårbarhetsutfordringer i samfunnet, tverrsektorielle øvelser samt et oppfølgingsansvar for brann- og elsikkerhet og sivilforsvar. Videre er Nasjonal sikkerhetsmyndighet tillagt en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet for sivil side. Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert i 2007.

Den sentrale krisehåndteringen ble styrket ved presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet, styrket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd og etablering av Krisestøtteenheten.

I forhold til nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger har regjeringen fastslått at det skal legges økt vekt på å tilrettelegge for slike. På denne bakgrunn har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet Nasjonalt risikobilde som avgis årlig. Det såkalte NRB, Nasjonalt risikobilde, gir en mer systematisk overordnet oversikt over samfunnssikkerhetsutfordringene i Norge. NRB ble utarbeidet med deltakelse fra en rekke virksomheter og danner sammen med evalueringene etter større hendelser grunnlaget for tverrsektorielle øvelser. Samlet vil PSTs trusselvurdering, Nasjonal sikkerhetsmyndighets rapport om sikkerhetstilstanden, Etterretningstjenestens trusselvurderinger og direktoratets nasjonale risikobilde gi et godt bilde av hvilke utfordringer samfunnet står overfor.

I Innst. 228 S er det i mindretallets forslag rettet særlig oppmerksomhet mot telekommunikasjon og strømnettet. La meg i denne sammenheng vise til følgende:

Robusthet i kritisk infrastruktur er helt nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghet. Direktoratet for sikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Justisdepartementet og i samarbeid med Post- og teletilsynet gjennomført et prosjekt der viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i de elektroniske kommunikasjonstjenestene er vurdert. Rapporten «Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon» forelå 1. mars i år. Resultatene fra dette arbeidet vil bli reflektert i meldingen om samfunnssikkerhet som legges fram nå i vår.

Avslutningsvis vil jeg si at dette året er, og vil være, preget av et omfattende arbeid med å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet. Vi følger opp spesialkomiteens innstilling, og meldingen om samfunnssikkerhet som legges fram for Stortinget nå i vår, vil presentere et høynet ambisjonsnivå for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Videre vil stortingsmeldingen om resultatreformen for politi- og lensmannsetaten bli framlagt, der politiets oppgaver og organisering gjennomgås.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at departementet har endret navn fra 1. januar i år, og dette uttrykker at departementet skal forsterke og tydeliggjøre rollen som samordningsdepartement for samfunnssikkerhet og beredskap. Vårt samordningsansvar vil også bli gitt et entydig og fullstendig formelt grunnlag i den nye samordningsresolusjonen som fastsettes i løpet av denne våren. I denne vil også utarbeidelse av overordnede mål og krav for sikkerhet og beredskap nedfelles.

Samlet sett mener jeg dette viser at de fleste av Sårbarhetsutvalgets forslag er gjennomført. Det er et høyt aktivitetsnivå når det gjelder å tilrettelegge for både gode rammebetingelser og praktisk gjennomføring av tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:59:00]: Det høres tilforlatelig, veldig flott og fint ut når jeg hører statsråden skryte av alt det man har gjort, og det man nå skal gjøre. Hele poenget med et sårbarhetsutvalg er å tenke langt fram. Det var det man skulle gjøre i 2001, se hva som kommer de neste årene, og hva som kommer en god del år fram i tid. 2011 har vel vist til fulle at vi ikke har tatt beredskap og sikkerhet på skikkelig alvor. Derfor synes jeg det er synd at statsråden på denne måten avviser totalt å være med på å se fremover, på hvordan vi skal sikre at vi har en god sikkerhet i den viktige infrastrukturen vår – innenfor både telekommunikasjon og annen type beredskap. Det er slik at en liten telelinje og hvordan været er, er det som avgjør om halvparten av norske telebrukere mister eller fortsatt har linjen sin.

Mener ikke statsråden at det er viktig å se fremover og sørge for at man er forberedt på det som kan komme i fremtiden, slik at vi er godt rustet til å møte utfordringene fremover?

Statsråd Grete Faremo [13:00:05]: Det var vel Storm P. som sa at det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Jeg ser ikke bort fra at det kan være riktig å nedsette et sårbarhetsutvalg en gang i framtiden. Men vi må ha med oss at 2011 var et spesielt år, og at det i lys av terroranslagene er gjort omfattende egenevalueringer. Det er også gjort egen behandling i Stortinget, gjennom spesialkomiteen, av utfordringene vi står overfor, Bech Gjørv-kommisjonens innstilling er i vente, og departementet har også jobbet med samfunnssikkerhetsmeldingen gjennom noe tid. Det er da jeg oppsummerer med at jeg ikke ser grunn for dette forslaget nå. Det er viktig å handle – jeg er glad for at det også har vært understreket fra talerstolen – og vi jobber hver dag med å styrke beredskapen innenfor de ulike områdene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [13:01:28]: Jeg synes det er bra at statsråden sier at det nå skjer masse i departementet. Selvfølgelig er det mye som skjer på bakgrunn av det som skjedde i 2011, på mange områder innenfor dette med samfunnets sikkerhet og beredskap.

Men jeg synes at det er litt greit å reflektere over at når det gjelder sikkerhet innenfor telekommunikasjon – vi så virkelig i 2011 hvor viktig det var å ha god telekommunikasjon – har altså regjeringen sørget for å redusere bevilgningene fra 2000 og fram til i dag, fra 37 mill. kr i 2000 til 26 mill. kr i 2011. Når vi vet at det har vært en viss prisstigning, en viss kostnadsøkning, betyr det at det reelle kuttet har vært langt, langt høyere.

Vi vet også at det er én liten kabel, som man har sett bilder av – Dagens Næringsliv har vist hvor sårbar man faktisk er – som avgjør om halvparten av telebrukerne har telefon eller ikke. Det er bare en kabel som skal kuttes av, så mister halvparten av Norges befolkning telekommunikasjonen sin. Det er alvorlig.

Jeg synes også det er synd at statsråden og det politiske flertallet fra alle de andre partiene ikke er med på dette, kanskje med unntak av Kristelig Folkeparti – jeg er litt usikker. Jeg ser ikke at Kristelig Folkeparti er til stede nå, det kan være flere grunner til det. Men jeg vet i hvert fall at lederen i transport- og kommunikasjonskomiteen, Knut Arild Hareide, i januar var ute og sa at man burde få på plass et nytt sårbarhetsutvalg. Til og med den forrige lederen av Sårbarhetsutvalget, Kåre Willoch, sier at det er på høy tid å få en ny gjennomgang for å se fremover.

Hele poenget er at det er kjempebra det som skjer nå med hensyn til sårbarhet og sikkerhet – det som blir gjort i departementet, som statsråden er opptatt av å følge opp, og som nå gjøres for å sikre sikkerheten og tryggheten til folk innenfor de viktige områdene. Hele poenget med sikkerhet og et sårbarhetsutvalg handler om å se langt fram. Hva kommer fremover, og hva er utfordringene våre fremover? Da man holdt på med dette i 2000 – og før det også, da sårbarhetsutvalget jobbet – tror jeg ingen så hvor mye folk bruker kommunikasjon, og hvor viktig kommunikasjon er i 2011–2012. Det viser hvorfor det er så utrolig viktig å få på plass et nytt sårbarhetsutvalg som tar dette på alvor, som ser langt fram i kula, for å sørge for at vi er godt rustet til å møte utfordringene på viktige samfunnsområder.

Jeg synes det er kjempebra det arbeidet som skjer nå. Men jeg synes det er trist at flertallet i denne sal på denne måten avviser en viktig jobb, som kan sikre fremtiden fremover og sikre at vi har god beredskap mange år fremover i tid.

Tore Hagebakken (A) [13:04:38]: Sannsynligvis har representanten Hoksrud mer kabelkunnskap enn i hvert fall jeg har, så jeg skal unngå å gå inn på detaljnivå og prøve å beskrive hva som er ufordringen i så måte.

Vi skal se langt fram, sier Bård Hoksrud. Ja, jeg er enig i at vi tidvis også skal se langt fram, men nå handler det om – i en verden i slik forandring og med slikt trusselbilde – å gjøre ting raskt. Vi har mye kunnskap fra før, og mye rundt det som var den tidas sårbarhetsutvalgs forslag, er aktuelt. Vi har fått, en del dyrekjøpt, ny erfaring nå. Nå synes jeg en skal smøre seg med tålmodighet i ca. en måned til, for da vil stortingsmeldinga foreligge, og da vil en se hva regjeringa legger opp til av konkrete forslag. Statsråden har sagt at det blir en stortingsmelding som skal høyne ambisjonsnivået for et tryggere Norge.

Jeg skal også legge til at vi avviser jo ikke forslaget – vi legger det ved protokollen. Statsråden har sagt at det på et seinere tidspunkt kan bli aktuelt – hvis en i tillegg til det som trengs av handling nå, skal trekke opp et bilde i et lengre perspektiv. Så den muligheten ligger der. Jeg vil minne om at det ikke er statsråden som har avvist dette. Det har regjeringspartiene her i stortingssalen gjort, sammen med den eventuelle regjeringskameraten som Fremskrittspartiet ser for seg, Høyre – som heller ikke synes at det er tid for å bruke ressurser på dette akkurat nå.

Avvent den meldinga – det blir en god melding. Det føler jeg meg sikker på at meldinga om politireformen òg vil bli. Det hører jo med til historien at vi som er på parti med statsråden, vet litt om hva som er under oppseiling her. Jeg tror til og med Bård Hoksrud vil se lysere på det hele når meldinga foreligger.

Bård Hoksrud (FrP) [13:07:06]: Til representanten Hagebakken: Jeg ser stort sett lyst på det meste i livet. Det er viktig, tror jeg.

Hele poenget med og bakgrunnen for Sårbarhetsutvalget – og det skal jeg også understreke her – er at det skjer utrolig mye positivt og bra på dette området, men jeg synes også det må kunne gå an å ha to tanker i hodet på én gang. Det går an å gjøre de akutte tiltakene på mange av de tingene vi nå har fått fram, og som det er viktig å ta tak i og gripe tak i umiddelbart, og som jeg også føler at statsråden og departementet og andre som jobber med sikkerhet, nå har tatt på alvor.

Men jeg synes også det er viktig å stoppe litt opp og tenke over at man for kort tid siden hadde stormen «Dagmar», og store deler av nødnettet på Østlandet, hvor stormen nesten gikk forbi og den nesten ikke var der, falt ut. Flere hundre basestasjoner på det nye nødnettet falt ned. Vi ser at batterikapasiteten for sikkerheten i telekommunikasjon er langt under det vi oppfatter som akseptabel. Én ting er at jernbanen stopper opp, eller at veien blir borte – det kan folk leve med en liten periode – men når man ikke kan kommunisere med hverandre igjen, da er det virkelig fare på ferde. Da er det slik at man ikke får tak i hjelp når man kanskje trenger hjelp aller mest. Når det gjelder vei eller jernbane, klarer man stort sett å finne andre løsninger, men kommunikasjon – det å kunne komme i kontakt med hverandre – er kanskje noe av det aller viktigste. Når man ikke får tak i hjelp, ikke får tak i mennesker som kan svare i den andre enden, ser man virkelig hvor hjelpeløs man er, og hvor dårlig kommunikasjon man har. Telenettet var flere steder ute i mange, mange dager, og det hadde enorme konsekvenser for lokalsamfunn, spesielt på Vestlandet hvor det slo ordentlig hardt til.

Som sagt synes jeg også det er viktig å ha med seg at den tidligere lederen av Sårbarhetsutvalget, Kåre Willoch, mener at man nå burde sette ned et nytt sårbarhetsutvalg, for det har skjedd en enorm teknologisk utvikling på de ti–elleve–tolv årene siden utvalget la fram sin innstilling. Jeg har også lest NOU-ene og stortingsmeldingene som har kommet siden den gang, og mange steder står det at man er usikker på om man har klart å følge opp alle de tingene som lå i rapporten fra det forrige sårbarhetsutvalget. Det viser vel kanskje til fulle – og 2011 viste vel også til fulle – at vi ikke har en så god beredskap og sikkerhet som det vi tror vi har, i hvert fall trodde at vi hadde. Derfor viser dette at det er viktig å tenke langt fremover, samtidig som man gjør tiltak med én gang. Det er derfor jeg synes det er trist at Hagebakken, sammen med resten av flertallet i denne sal, stemmer ned forslaget. Han sier at om noe tid kan det godt hende at man kommer tilbake, og statsråden sier selv at det kan godt hende at vi faktisk vil få et nytt sårbarhetsutvalg. Men det må kanskje da komme fra regjeringen og ikke fra et annet politisk parti.

Statsråd Grete Faremo [13:10:19]: Vi deler alle den bekymringen som representanten Hoksrud gir uttrykk for knyttet til bortfall av strøm- og telekommunikasjonsnett i kjølvannet av flom og orkan. Derfor kan det være riktig å opplyse at et nøkkelord for samfunnssikkerhetsmeldingen vil være at vi går inn i gjensidige avhengigheter og tiltak for å redusere sårbarheten i kritisk infrastruktur.

DSB og Samferdselsdepartementet, gjennom Post- og teletilsynet, har jobbet godt sammen. Post- og teletilsynet er en viktig premissleverandør for DSB, som da har rapportert inn til departementet. DSB gjennomfører jo også annethvert år en kommuneundersøkelse, der ulike beredskapsrelevante temaer belyses. Det er ikke minst på grunnlag av funnene i slike undersøkelser viktig å gå gjennom om vi har tatt inn over oss hvor avhengige vi er blitt av kommunikasjonsløsninger – mobiltelefoner, Internett og annet – i forhold til hva vi var tidligere, og agere nå. Det er noe av bakgrunnen for at vi følger opp disse spørsmålene allerede nå i den kommende samfunnssikkerhetsmeldingen, og vi vil legge til rette for ytterligere tiltak i kjølvannet av denne. Vi følger derfor opp den utålmodigheten vi alle har, knyttet til å adressere disse utfordringene best og raskest mulig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.