Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tord Lien (FrP) [12:06:45]: (ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen – ikke bare for et godt og smidig arbeid, som delvis har vært utført i min permisjonstid, men også for at man i denne saken har kommet fram til en stor grad av enighet, i hvert fall om virkelighetsbeskrivelsen.

Saken er for så vidt noe smal, men i vårt velferdssamfunn, velstandssamfunn, med lønninger som er langt over lønningene i de landene vi konkurrerer med, handler det om å gjøre tingene smartere, bedre og mer effektivt enn de landene vi konkurrerer med. Det er en forutsetning for å opprettholde velferd og velstand. Jeg går ut fra at de som har lagt fram saken, partiet Venstre, vil redegjøre grundigere for disse tingene. Men for meg, for en samlet opposisjon, tror jeg, og for så vidt for en samlet komité er det dette det handler om. Skal vi klare det, må vi rekruttere de beste masterkandidatene – i hvert fall noen av de beste masterkandidatene – inn i forsknings- og rekrutteringsstillinger i forskningssystemet.

Komiteen slår fast at man støtter seg på forskning som viser at fram mot 2020 vil det norske arbeidsmarkedet ha behov for 300–400 flere gjennomførte ph.d.-er enn tilfellet er i dag. Jeg har lyst til å sitere fra komitéinnstillingen:

«Komiteen mener at det er behov for at arbeidet med å sikre nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet gis prioritet og økt forutsigbarhet.»

Det er altså en enstemmig komité som legger til grunn at nivået av forutsigbarhet i dag ikke er høyt nok, verken for UH-sektoren eller for næringslivet som skal rekruttere disse kandidatene.

Der slutter, i noen grad, enigheten. Opposisjonen ønsker å få lagt fram en konkret plan for hvordan man kan øke antallet forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger i forskningssektoren, mens flertallet mener at dette er noe som skal komme i hvert enkelt budsjett. Som representant for Fremskrittspartiet må jeg si at hadde vi fått en egen plan om dette, hadde det skapt økt forutsigbarhet, både i universitets- og høgskolesektoren, og ikke minst i næringslivet. Hadde vi fått en konkret og forpliktende plan på bordet, hadde alle som skulle forholde seg til dette, i større grad visst hvordan man skulle forholde seg til det.

Der er på en måte den politiske forskjellen i dag. Man er enig om at det er et problem, man er enig om at det er for lite forutsigbarhet med hensyn til rekruttering av forskerstillinger, men man er ikke enig om hvor stort problemet er, og om hvorvidt man trenger en plan for å sikre forutsigbarhet.

Så vil jeg avslutningsvis si – det irriterer meg nesten litt at det ikke har dukket opp før – at i dag har Forskningsrådet publisert en uttalelse om at man ønsker å følge den europeiske modellen for tildeling av FRIPRO-midlene. Det er sånn at i EUs forskningsprogram, det mest avanserte forskningsprogrammet i EU, som kan sammenlignes med det norske FRIPRO-programmet, er en del av midlene forbeholdt de yngste stipendiatene, eller yngre forskere. Forskningsrådet har altså kommet med et innspill i dag der man ønsker å vurdere hvorvidt man også i Norge skal forbeholde en del av FRIPRO-midlene yngre forskere. Det er synd at det innspillet ikke kom mens komiteen jobbet med dette. Jeg håper likevel – til tross for at dette innspillet ikke kom mens komiteen var i arbeid, og før innstillingen ble levert til Stortinget – at dette, som jeg opplever er en god idé, kan bli en del av dagens debatt.

Med det legger jeg fram det forslaget vi er medforslagsstiller til, og innstillingen.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tor Bremer (A) [12:11:44]: Eg vil takka saksordføraren, og vil replisera at trass i hans permisjon i den tida me har arbeidd med saka, har det gått overraskande bra, kanskje fordi det ikkje var spesielt vanskeleg å slutta seg til intensjonen med og motivet for forslaget om å leggja fram ein opptrappingsplan for rekrutteringsstillingar i FoU-systemet i samband med statsbudsjettet. Om det er spesielt føremålstenleg, skal eg derimot koma tilbake til.

Eg vil understreka at komiteen er samla i synet på at det er viktig å sikra rekruttering til forsking og utvikling, til næringslivet sine behov i dag og i morgon, og å sikra dei beste forskarane til utdanningsinstitusjonane våre. Dette heng naturleg nok saman med aldersavgang, auka behov for høgkompetent arbeidskraft i samfunnet generelt og eit næringsliv som meir enn nokon gong har fokus på forsking og forskingsresultat.

Dette er flott. Dette skal medverka til framleis høg sysselsetjing, låg arbeidsløyse og velferdstenester som ligg heilt i front i globalt perspektiv. Dette er perspektivet vårt, dette er leiestjerna vår. Difor er òg komiteen tydeleg på at det må vera ein god balanse mellom tilbod og etterspørsel etter stipendiatstillingar i sektoren. Det gledelege er at det no er blitt ein god balanse innan humaniora, samfunnsvitskap og medisin. Utfordringa ligg no innan teknologi og naturvitskap. Eg vil tru at dette slik sett kjem til å få stor merksemd frå dei aller, aller fleste partia på Stortinget og frå regjeringa i arbeidet med framtidige budsjett. Realfaga er viktige basisfag for å kunna realisera tematiske og strategiske mål i forskingspolitikken. Å bidra til å løysa globale utfordringar innan klima, miljø og energi krev at me har stor forskingskapasitet innan fag som fysikk, kjemi og geofag.

Eg vil òg nemna at i stortingsmeldinga Utdanning for velferd er det synleggjort eit stort behov for å auka forskingskompetansen på velferdsområdet for dei aller fleste utdanningsinstitusjonane våre. Mitt poeng er at det ikkje er så stor usemje om kva som er mål og retning for utviklinga, og kva som er stoda og utfordringa per i dag. Då er spørsmålet om me treng å vedta nokon spesifikk plan om kor mange rekrutteringsstillingar, løyvde direkte over statsbudsjettet, som trengst dei ulike åra framover. Vel, det er sikkert mogleg å få til, men det vil neppe vera spesielt føremålstenleg.

Eg har merka meg at opposisjonen i ein merknad skriv at «så lenge basisbevilgningene til UH-sektoren ikke er tilfredsstillende, vil en opptrappingsplan (…) være nødvendig». Vel, eg har høyrt betre argument for denne saka enn dette.

Frå Arbeidarpartiet og regjeringspartia si side vil me for vår del peika på at det er fleire faktorar som bidreg til å auka tilbodet på personar med doktorgradsutdanning til akademia, til næringslivet og til offentleg sektor enn det som kjem gjennom ei finansiering over statsbudsjettet.

Eg trur at det er vel så viktig å ha fokus retta mot m.a. å auka gjennomstrøyminga i doktorgradsutdanninga, slik at fleire fullfører – og det på ei kortare tid.

Her ser me at etter innføringa av den nye ph.d.-graden er institusjonane flinkare til å følgja opp doktorgradsstudentane. Dette vil openbert resultera i fleire avlagde doktorgradar i åra som kjem.

Ei anna gruppe som ein eventuell plan ikkje vil kunna ta høgd for på nokon god måte, er dei stipendiatstillingane som blir finansierte over Forskingsrådet. Her kan me registrera ein pen auke, frå 1 300 i 2006 til heile 1 800 i 2010. Det særdeles hyggelege er at dette skjer innanfor prioriterte område.

Vidare kan me ha store forventingar til den nyetablerte ordninga med nærings-ph.d-ar. Ho har enno ikkje resultert i avlagde doktorgradar i særleg omfang, men vil nok også bidra på ein fin måte, særleg innanfor teknologi og naturvitskap.

Eg finn det også naturleg i denne samanhengen å nemna at Noreg har solide og attraktive forskingsmiljø som hevdar seg i toppen internasjonalt. Desse miljøa står for ei ikkje ubetydeleg rekruttering av utanlandske forskarar med doktorgradsutdanning til Noreg.

Svein Harberg (H) [12:16:48]: Det er alltid et godt utgangspunkt når det er enighet om virkeligheten for de sakene vi diskuterer, og utfordringene i virkeligheten. Det er flott også i denne saken, og jeg synes det er flott at det nå løftes opp og etterlyses en konkret plan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet.

Takk til Venstre som løfter saken. Det er antakelig ikke en overraskelse for noen i denne salen at Høyre støtter den. Vi har gjentatte ganger etterlyst regjeringens plan for både høyere utdanning og forskning, og det har vi gjort først og fremst fordi en slik plan vil kunne gi bedre styring og tydelige signaler til aktørene i sektoren – og det har vi etterlyst. Det andre åpenbart positive er at en slik plan kan mer forutse og gripe fatt i de utfordringene som dukker opp i arbeidsmarked og næringsliv, og behovene i arbeidsmarkedet.

Når alle framskrivinger viser at vi får en utfordring med å skaffe nok kvalifiserte lærere, må ressurser settes inn for å løse det, og det må skje i forkant. Når alle framskrivinger viser at vi kommer til å få en stor mangel på kvalifisert helsepersonell – eller ingeniører, for den saks skyld – må vi gjøre det samme.

Vi har, som sagt, etterlyst det mange ganger. Regjeringen har ikke hatt en slik plan. Den har heller ikke villet respondere positivt på opposisjonens henvendelser om en slik plan. Det gjør de da heller ikke i dag, bortsett fra verbalt, fra talerstolen. Jeg registrerer at regjeringspartiene for så vidt er enig i at en plan ikke er et mål i seg selv, men det er et middel. Men det kunne kanskje være lurt å ta i bruk et slikt middel.

Stipendiat- og postdokstillinger er helt sentralt i arbeidet med å bygge Norge som en framtidig kunnskapsnasjon og det som løfter oss videre og gir den nødvendige kompetanse hos dem som f.eks. skal undervise nye kull – og vi snakker om dem som skal bidra til å gjøre forskningsmiljøene våre til en naturlig, ja nærmest selvfølgelig, del av et internasjonalt forskningsmiljø. Dette krever bevisst satsing, og den kommer ikke av seg selv.

I en tid da utdanningsinstitusjonene har mer enn nok med å holde i gang daglige oppfølginger av systemene innenfor de rammene de har, får denne type stillinger liten oppmerksomhet og små muligheter. For at universitetene skal opprettholde den gode aktiviteten, må det målrettet innsats til.

Det er også viktig å vise til de nye universitetene, som har en annen finansiering enn de etablerte, som nettopp har pekt på muligheten for å få stipendiater som en måte å løfte sitt forskningsmiljø på, en måte å løfte seg opp og nærme seg de andre miljøene på og en måte å bygge kompetanse og være en del av det sterke forskningsmiljøet på. Den har uteblitt når det har vært manglende satsing på det. Forskning er jo helt sentralt i utvikling og innovasjon for å sikre oss en posisjon og ikke minst for å sikre arbeid og velferd framover.

Så registrerer jeg at Tor Bremer umiddelbart kobler dette til statsbudsjettet og økte bevilgninger. Noe vil nok ligge der, men noe vil også ligge i det å styre det som allerede er i gang, til de områdene der en trenger det.

Jeg må si at etter at Kristin Halvorsen overtok ansvaret som statsråd også for høyere utdanning, har det i flere debatter vært gitt positive signaler om at man skal se på ting, gå igjennom ting, gripe fatt i ting – og det er veldig, veldig bra. Jeg hadde håpet at også dette var en ting som statsråden ville gripe fatt i for å se hvordan vi kan lage en plan som gir forutsigbarhet, som gir en retning for institusjonene, forskningsinstituttene, med hensyn til hvor de skal sette inn ressursene – hvordan vi sammen skal jobbe framover for å løse de behovene som kommer.

Det bekymrer meg at vi heller ikke får den tilslutningen i dag, men vi har tenkt å følge opp videre, så får vi se når vi kan møtes i et felles ja.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:21:42]: Som det framgår av innstillinga, er det en samlet komité som anerkjenner behovet for å sikre rekruttering til forskning og utvikling. Dette ligger også til grunn for denne regjeringas arbeid og er nedfelt som et mål i regjeringserklæringa. Gjennom både gjeldende forskningsmelding og årlige budsjetter har regjeringa lagt til rette for ny rekruttering gjennom stipendiatstillinger, både direkte over statsbudsjettet og via Forskningsrådet.

Dette høster vi nå av: 2011 ble et rekordår for fullførte doktorgrader i Norge, i 2010 ble det gjennomført 1 148 disputaser i Norge, nesten 500 flere enn for ti år siden.

Forskning og bruk av ny kunnskap gir endringskraft. Gjennom dagens forskning ligger muligheten til å finne svar på morgendagens utfordringer.

Stadig høyere kompetansekrav til produksjon av varer og tjenester i Norge, kombinert med den internasjonale konkurransesituasjonen, innebærer økt behov for kunnskap fra forskning og utvikling.

Derfor er det allerede – og det vil bli – et sterkere behov for flere folk med doktorgrad og forskerutdanning innenfor både industrien, tjenesteytende næringer, helse- og velferdsområdet og til en viss grad offentlig administrasjon.

Tradisjonelt har doktorgradsutdanninga vært rettet mot å utdanne folk til stillinger ved universiteter og høyskoler og i instituttsektoren. I de senere tiårene har det imidlertid vært en uttalt målsetting å øke FoU-innsatsen i Norge, både i reell aktivitet og som en andel av BNP. En uttalt målsetting er å øke FoU-arbeidet i næringslivet. Dette har vist seg å være krevende. Noe skyldes antakeligvis manglende tradisjon for å satse på forskning i ulike virksomheter, men også næringsstrukturen i Norge, med en stor andel små og mellomstore bedrifter, gjør det ekstra utfordrende.

Rekruttering av nye forskere utover det å holde tritt med avgang og mobilitet blant forskere er viktig av flere grunner. NOKUTs evalueringer av flere profesjonsutdanninger viser et stort behov for å utvikle fagmiljøene. Det er viktig for å øke graden av forskning ved våre universiteter og høgskoler, men det er også avgjørende for å heve kvaliteten på den undervisninga som blir gitt studentene. Det er med andre ord behov for en forskningsbasert fagutvikling. Målet er høy kvalitet og relevans i utdanninga og et sterkere forskningsbasert grunnlag for den enkelte fagutøvers praksis. Da er det nødvendig å sikre rekruttering som ivaretar disse behovene.

Næringslivets innovasjonskraft er avhengig av at vi styrker forskninga innenfor flere fagområder.

De første kandidatene som har tatt sin doktorgrad gjennom nyordninga nærings-ph.d., er nå uteksaminert. Gjennom Forskningsrådets program gis disse kandidatene en unik mulighet til å ta doktorgrad samtidig som de er i jobb i en bedrift. På denne måten skapes en direkte kobling mellom ny forskning og daglige utfordringer og effekter i bedriften. Ordninga legger til rette for at bedrifter kan utvikle forskerkompetanse internt i samarbeid med akademiske institusjoner. Interessen for å investere i forskning blir større når bedriften ser direkte effekten av de problemstillinger som kandidaten jobber med. For bedrifter som opererer med små marginer, gir dette mulighet til å hente forskerkompetanse internt med nær umiddelbar relevans og kommersiell verdi. Utfordringa er ikke kun å opprette nok stipendiatstillinger og få kandidatene fram til avlagt doktorgrad, men hvem som skal gjøre seg nytte av seg denne kompetansen.

Som jeg alt har nevnt, er det stort behov for forskning og høy kompetanse innen både helsesektoren og i skolen. Men hvor mange kommuner er det som i dag aktivt søker etter personer med doktorgrad? Både offentlig forvaltning og næringslivet må være observante og årvåkne for hvordan denne kompetansen kan bidra til å utvikle og heve kvaliteten i virksomheten.

Ordninga med nærings-ph.d. svarer også her på utfordringa ved at den ansatte allerede er tilknyttet bedriften. Kanskje bør slike ordninger også benyttes i det offentlige?

Det er uten tvil behov for flere med doktorgrad framover. Nye rekrutteringsstillinger er et viktig element. Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet er derfor en vesentlig faktor. En realvekst i bevilgningene til forskning på 27 pst. under denne regjeringa er et uttrykk for at regjeringa ser behovet.

Trine Skei Grande (V) [12:26:36]: I Norge har vi i dag en tendens til å omtale grupperinger av mennesker som bølger av problemer. Vi snakker om at vi får en eldrebølge, og vi snakker om at vi får en studentbølge. For meg som liberaler er det å snakke om mennesker som bølger av problemer ikke noen god tilnærming. Jeg mener at det er en kjempestor mulighet at vi har masse ungdommer som i framtida kommer til å ønske å få mer kunnskap. Det må være en fantastisk mulighet for en nasjon å vite at det er veldig mange ungdommer som kommer til å stå i kø for å øke sitt kunnskapsnivå. Det bør være en mulighet som vi skulle gripe med stor glede, og si at sjølsagt skal dere få det.

Politikk mener jeg er å forberede seg på framtida. Det er ikke bare å takle dagens problemer, men det er å gjøre et samfunn rustet til å møte framtidas utfordringer. Derfor har Venstre satt fram dette Dokument 8-forslaget. Det å ha gode planer for hvordan man skal få til rekrutteringsstillinger inn i hele FoU-systemet, er sjølve nøkkelen for å klare å møte det kravet om kunnskap som ungdom vil komme med i framtida. Der har vi store utfordringer.

Nå er det mulig jeg høres ut som en gammel dame, men jeg har sittet i denne komiteen lenge. Jeg husker bl.a. da Kristin Clemet la fram sine forskningsmeldinger og sine rekrutteringsplaner. Der var alle enige om at alt var veldig bra, men SV skjelte og smelte fra denne talerstolen om at man ikke hadde en god nok plan for å rekruttere flere inn i FoU. Det var Rolf Reikvams store klammeri mot hele den meldinga. Nå har vi betraktelig lavere ambisjoner på dette området, og jeg er enig med Rolf Reikvam i at dette er veldig viktig for å møte framtidas utfordringer.

I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 slår man fast at det er behov for mellom 340 og 400 nye rekrutteringsstillinger hvert år fram mot 2020. Det største behovet er innenfor teknologi og realfag. Vi har en ganske god balanse når det gjelder humaniora, samfunnsvitenskap og medisin, sjøl om vi ser at de fagene vil få utfordringer framover også. Men flertallet påstår i denne saka at en rekrutteringsplan i seg sjøl ikke rekrutterer flere stillinger. Det er jeg i og for seg enig i, men så lenge hvileskjæret i forskninga fortsatt holder fram og basisfinansieringa ikke øker, må vi faktisk ha en plan som sikrer både finansiering, satsing og vilje til å klare å komme i mål. For det har vært en nedgang i doktorgradsavtaler de siste åra, ifølge NSD. Innen humanistiske fag har avtalene gått ned fra 121 i 2007 til 99 i 2011. Innenfor teknologiske fag er fallet enda mer dramatisk, fra 237 i 2007 til 171 i 2011.

Det er nødvendig å styrke også nærings-ph.d.-ene i samarbeid med næringslivet. Som flere har sagt her, er det forskjeller i lønnsnivå i privat og offentlig sektor som gjør at rekrutteringa til disse fagene hemmes, hvis vi ikke også får til nærings-ph.d.-er.

Det virker i svarbrevet fra statsråden som om hun prøver å skyve ansvaret for rekrutteringa over på forskningsmiljøene sjøl. Det syns jeg ikke holder, når bevilgningene i hele UH-sektoren har stått stille, som gjør at vi ikke klarer å få til en økning. Vi får faktisk til en nedgang.

Derfor mener vi at en opptrappingsplan er viktig for å sikre hele kunnskapsutviklinga i akademia, i næringslivet og i samfunnet, og for å møte de utfordringene vi har ved at de mange ungdommer vi ser kommer til å ønske kunnskap, faktisk blir møtt med kunnskap, faktisk blir møtt med at vi har forberedt oss på at de kommer til å ønske kunnskap, og sørge for at vi har godt nok kvalifiserte folk som skal forelese, som skal lære dem opp, og som skal forske videre for å skape det vi skal leve av i framtida.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:31:26]: Heldigvis har det skjedd litt av hvert på denne sektoren siden 2005. Jeg skal ikke si at representanten Skei Grande hørtes ut som en eldre dame som mimret, men la oss glede oss over at det har skjedd litt på denne tiden, for Rolf Reikvam hadde helt rett – og det hadde sikkert Trine Skei Grande også på den tiden. Vi er inne i en positiv trend når det gjelder rekruttering til forskerstillinger. Det denne debatten til syvende og sist egentlig dreier seg om, er hvor detaljstyrende vi skal være overfor forskningsinstitusjonene. Der mener jeg at det er så mange positive tendenser og trender på gang at vi bør ha et balansert opplegg, og ikke detaljstyre i den grad som dette forslaget innebærer.

Vi har nådd et historisk høyt antall avlagte doktorgrader i 2011. Vi kan likevel forvente ytterligere økning kommende år: Forskningsrådet finansierer i dag 500 flere stipendiatstillinger enn for noen år tilbake, stillinger som ennå ikke har resultert i doktorgrader. Disse stillingene bidrar bl.a. til kunnskaps- og kapasitetsbygging på prioriterte områder for samfunnet, som klima og energi. Nærings-ph.d.-ordningen vil fra og med 2012 gi flere avlagte doktorgrader, særlig innenfor teknologifagene. Vi kunne nettopp lese nyheten på Forskningsrådets hjemmeside om de første uteksaminerte nærings-ph.d.-ene. Det var 115 aktive prosjekter i fjor, en oppgang på 50 fra året før.

Vi har i mars 2012 for første gang fått gode tall fra Database for statistikk om høgre utdanning på andelen doktorgradsstudenter som fullfører innen seks år etter opptak på program. Tallene viser at ved alle de fire store universitetene fullførte bare ca. to tredjedeler av 2005-kullet innen 2011. Fullføringen ligger dermed langt under målet fra forskningsmeldingen om ca. 80 pst. innen seks år alle fagområdene sett under ett – et mål som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Klima for forskning. 85 pst. av dem som avlegger norsk doktorgrad, disputerer ved ett av de fire store universitetene. Her er det stadig rom for forbedring, og vi kan forvente at den vil komme. Kunnskapsdepartementets inntrykk er at doktorgradsstudentene følges tettere enn bare for noen få år siden, og at flere derfor vil fullføre utdanningen, og flere vil fullføre den raskere. NIFU vil til høsten legge fram en ny studie av gjennomstrømningen i doktorgradsutdanningen, som bl.a. vil analysere institusjonenes innsats for å forbedre fullføringen.

Tallet for stipendiater viser at forskerrekruttering er høyt prioritert av universiteter og høyskoler. Vi kan altså trygt stole på at de deler våre synspunkter på prioritering. I bevilgningen til UH-institusjonene ligger det midler til 2 900 stipendiatstillinger fra opptrappingen på 2000-tallet. I 2011 finansierte institusjonene mer enn 300 stillinger utover disse. For noen år tilbake hadde de for få tilsatte stipendiater. Om noen år vil også institusjonenes egen satsing gi oss enda flere doktorgrader. Alt ligger dermed til rette for at antallet avlagte doktorgrader fortsatt kommer til å stige i årene som kommer, selv med det antallet stipendiatstillinger vi har i dag.

Antall avlagte doktorgrader per million innbyggere er en anerkjent indikator for omfanget av doktorgradsutdanningen i ulike land. Sverige og Finland har gjennom hele 2000-tallet ligget i verdenstoppen på denne indikatoren, med rundt 300 doktorgrader per million innbyggere i 2009. Fra å ligge langt bak for ti år siden nærmer Norge og Danmark seg nå omfanget på doktorgradsutdanningen i Sverige og Finland. I Sverige har faktisk antallet nye doktorgrader vært synkende gjennom flere år, og var i 2011 over 300 lavere enn i toppåret 2008. Det er grunnlag for å si at Norge er blant de land i verden som har satset mest på doktorgradsutdanning, ikke minst det siste tiåret. Omfanget er nå langt over hva det er f.eks. i USA, når det tas hensyn til befolkningens størrelse.

Jeg er enig i komitéflertallets vurdering av forslaget fra representantene Tenden og Skei Grande: En forpliktende opptrappingsplan for rekrutteringsstillinger er ikke et mål i seg selv. Samtidig er jeg kjent med innholdet i rapporten Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020, og vil slå fast at vi har en utfordring når det gjelder å øke antallet doktorer i matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag. Som jeg her har forsøkt å vise, bidrar imidlertid mange faktorer samlet til fortsatt økning i antall avlagte doktorgrader.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [12:36:46]: Som historiker burde jeg ha vært glad for disse stadige henvisningene til gamle dager osv. Men det er også sånn at behovet har økt siden 2005. Det skulle vi være glad for. Det betyr jo at det norske arbeidslivet blir mer kunnskapsintensivt. Det er kjempeflott.

Det er ikke sånn at det er Venstres eller Fremskrittspartiets utredningsavdeling som har kommet fram til dette. Det er derimot et arbeidsutvalg som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet.

Så er nok jeg mer bekymret – og det opplever jeg at statsråden også er – enn forslagsstillerne for teknologi- og realfagene. Men det skal jeg komme tilbake til etterpå i et treminuttersinnlegg. Det er bl.a. slik at det er veldig få som fullfører doktorgrad i realfag og teknologi i Norge, og det er veldig, veldig få nordmenn blant dem, noe jeg mener indikerer at man skulle ha behov for en plan. Men da kommer jeg tilbake til det jeg startet med i mitt innlegg: Vil statsråden vurdere å forbeholde en del av FRIPRO-midlene til yngre forskere i senere budsjettprosesser?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:37:47]: Jeg synes at det er et interessant forslag som det går an å ta med seg når vi skal diskutere ny forskningsmelding, og den skal vi legge fram for Stortinget i begynnelsen av neste år. Noe av det som dreier seg om å rekruttere unge forskere, kanskje også å stimulere til litt mer dristig forskning – det er ikke sikkert det alltid henger sammen – kan være problemstillinger å ta med seg til den diskusjonen. Så det er et forslag jeg gjerne ser på.

Det som er kjernen i dette området, er at det gjøres veldig mye både med hensyn til den rekrutteringen vi allerede har når det gjelder stipendiatstillinger, og med hensyn til institusjonenes egne prioriteringer, som tilsier at vi får flere doktorgrader i framtiden. Da er jeg litt tilbakeholden med å finstyre institusjonene, når jeg ser at vi trekker i samme retning. Vi trenger handlingsrom også, fordi det er mange flere momenter som spiller med i forhold til hva slags kvalitet vi skal ha.

Svein Harberg (H) [12:38:43]: Vi har fått mange spennende tall om fortiden. Den største utfordringen i dette feltet ligger i framtiden, og statsråden er medlem av et kollegium som legger fram budsjetter og jobber med hvordan vi skal bruke ressursene. Hvilke kriterier legges til grunn når en skal arbeide med dette feltet som danner grunnlaget for fordeling av midler, ressurser og tildelingsbrev, og hvilke av de kriteriene er det som er så vanskelige at de ikke kan legges inn i en plan som regjeringen kan forholde seg til? Dette dreier seg ikke nødvendigvis om detaljstyring av sektoren eller budsjettmidler, men om hvilken plan regjeringen selv har for utvikling innen dette feltet. Det hadde vært spennende å høre litt om det.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:39:46]: Slik som jeg forstår forslaget, dreier det seg om å lage en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger, men vi vet at det er mange forhold som spiller inn når det gjelder hvor mange nye doktorgrader vi faktisk får. Vi har en utfordring mange steder når det gjelder gjennomstrømming, og jeg er veldig opptatt av det. Vi har nå også ny data på individnivå for hele utdanningssektoren som kan gi oss noen indikatorer på at det går an å jobbe mer systematisk i forhold til gjennomstrømming. Det vil altså ikke fanges opp av dette forslaget.

Så vet vi at både arbeidsvilkår, hvor moderne utstyr vi har, og om vi har tidsmessige bygninger osv., også vil ha betydning for hvor mange doktorgrader vi får, og hvor attraktiv hele sektoren framstår. Derfor er det viktig at vi ser de totale prioriteringene i sammenheng og ikke bare plukker ut den ene som dreier seg om rekruttering. Det vil være balansen her, hvordan vi klarer å innfri på alle disse områdene, som til syvende og sist avgjør.

Trine Skei Grande (V) [12:41:07]: Det er litt rart. Jeg står i en sosialliberal tradisjon. Det betyr at jeg syns at man skal ha en viss balansegang mellom hvor mye man styrer, og hvor mye man slipper fri i økonomien og på alle områder. Jeg er ikke for å finstyre universitetene, men jeg er veldig mot at man skal abdisere som ledelse av et land. Derfor er det veldig rart å oppleve at jeg står på andre siden når det er en SV-statsråd som blir opptatt av å ha ren laissez faire på hele området.

Så kommer jeg med en helt oppriktig, virkelig oppriktig, advarsel når statsråden nå har overtatt manusene fra Tora Aasland. Det er at det er ikke alltid slik at virkeligheten i departementet og virkeligheten der ute virker lik, og man skal ikke alltid godta departementets definisjon. Når man har den rapporten som også statsråden viste til, som viste at vi har et dramatisk etterslep, og vi har alle tallene fra NSD, som jeg viste til, på antall doktorgrader som går ned, er ikke statsråden bekymret for det i det hele tatt?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:42:13]: Jeg har heldigvis meget kompetente folk som gir meg gode råd når det gjelder hvordan vi skal løse spørsmålene om å rekruttere og få flere doktorgrader i framtiden, og jeg har også god kontakt med sektoren. Det er jo ikke å abdisere å konstatere at den utviklingen vi har hatt i løpet av de senere årene, tilsier at dette er det stor oppmerksomhet rundt ellers. Vi har nådd langt, vi har fått til mye, og institusjonene prioriterer stipendiatstillinger utover det vi og Forskningsrådet gjør, slik at her har vi en sektor som drar i samme retning.

Så trår jeg aldri et skritt tilbake hvis jeg ser at det trengs en handlingsplan på noe område. Vi kan lage toårsplaner og femårsplaner og detaljstyre opp og ned hvis det er behov for det, men jeg mener at det er såpass godt dokumentert at vi er på rett spor. Dette prioriteres, og det er flere hensyn enn rekrutteringsplaner vi må ta for å sikre oss flere doktorgrader framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Bremer (A) [12:43:35]: Ei lita presisering: Representanten Trine Skei Grande påstod at det var mogleg at ho høyrdest ut som ei gammal dame. Nei, representanten gjorde dessverre ikkje det. Eg trur at gamle kloke damer hadde avstått frå å ty til middelmåtige retoriske poeng om eit – var det – skøyteskjær frå 2005 eller noko slikt – ein idrett som i dag ingen bryr seg om.

Eg vil for min del visa til at løyvingane til forsking og utvikling i perioden 2005–2011 har hatt ein auke på over 4,5 mrd. kr i året i realvekst – dette er altså etter pris- og indeksregulering. Løyvingane til dette formålet har dermed hatt ein vekst på 27 pst. i denne perioden. Eg vil seia at ikkje noko anna område har hatt ein så formidabel vekst som nettopp forskinga har fått i denne perioden. Det er me stolte av, og det trur eg òg at Forskings-Noreg har hatt stor nytte av.

Tord Lien (FrP) [12:45:00]: Jeg hadde tenkt å nøye meg med ett innlegg, men jeg merker at jeg ikke ble helt beroliget. Jeg er litt usikker på hvilke deler av flertallets innstilling som statsråden er enig i. Flertallet – og en enstemmig komité – sier at det er behov for økt forutsigbarhet når det gjelder rekrutteringen til forskerstillinger i UH-sektoren, universitets- og høgskolesektoren, og i andre sektorer.

En ting vi ikke har diskutert i dag, er f.eks. muligheten til å inkludere de frie instituttene i nærings-ph.d.-ordningen. Det ville vært én mulighet.

Statsråden sier at det gjøres mye. Det er nok litt som i kampen mot mobbing: Det gjøres sikkert mye, og noe av det er sikkert rett også, men utviklingen er ikke tilfredsstillende. Det skal vi være glade for, fordi det skyldes at norsk arbeidsliv har blitt kompetansekrevende. Det skal vi være glade for, fordi det sannsynligvis også betyr at arbeidslivet er mer effektivt.

Det er klart at dette er statsrådens ansvar, men for ikke å henge alt ansvaret på statsråden, men for å gi statsråden et mulighetsrom, et innspill videre på veien: Næringslivet selv kan sikkert også bidra mer, både når det gjelder å etterspørre denne typen kompetanse, og når det gjelder å bidra selv i nærings-ph.d.-ordningen, til å utdanne denne typen kompetanse. Nærings-ph.d.-ordningen er bra, selv om den ikke er stor nok, men næringslivet er heller ikke god nok til å utnytte den.

Her kommer vi tilbake til det aller viktigste: Dette landets velferd og velstand bæres på ryggen av teknologi og realfaglig kompetanse. Når vi ser at rekrutteringen av nye realister og teknologer på ph.d.-nivå ikke er tilfredsstillende, er det en utfordring for framtidig verdiskaping i Norge. Jeg er veldig glad for at norske utdanningsinstitusjoner er attraktive for kandidater fra hele verden – Asia, Kina, Afrika osv. – men når vi har kommet dit at vi er avhengige av den kompetanseinnvandringen, mener jeg det er en utfordring på sikt. Vi vet at mange av dem blir igjen i Norge, men det er en stor jobb å gjøre når det gjelder å gjøre denne typen utdanning mer attraktiv for norske masterkandidater.

I sum, når det gjelder utfordringene knyttet til teknologi og realfag, næringslivets rolle, Stortinget og regjeringens rolle og UH-sektorens rolle, mener jeg at forslagsstillerne har helt rett, og derfor støtter vi forslaget. Vi hadde trengt å få en litt mer helhetlig tilnærming til dette, og jeg håper at regjeringen kommer tilbake til dette når forskningsmeldingen legges fram rundt juletider.

Trine Skei Grande (V) [12:48:24]: Jeg er litt usikker på om representanten Bremer definerte meg som en gammel og dum dame, eller om han definerte meg som en ikke-gammel dame, men jeg syns ikke noen av dem var en kompliment, for å være helt ærlig.

Med tall kan man bevise hva som helst, blir det sagt. Men det er noen kalde fakta om hva denne regjeringa har hatt av handlingsrom: Da vi gikk ut av regjering, var statsbudsjettet på 650 mrd. kr. Nå passerte det 1 000 mrd. kr. Hvis man tar all godvilje når det gjelder prisstigning, lønnsstigning og all mulig annen stigning i verden man kunne tenke seg, er det minst 250 mrd. kr mer denne regjeringa kan bruke til gode formål nå, enn det vi kunne da vi satt i regjering. Av de 250 mrd. kr som man skulle brukt for å bygge framtida – på skole, kunnskap, forskning og alt det vi skal leve av i framtida – har man brukt mesteparten på at noen ikke skal bli sure når man legger fram statsbudsjett. Man har smurt utover og ikke satset på det som er framtidsgrepene.

Så ja – regjeringa har hatt veldig mye mer penger enn oss andre, men vi ser det ikke igjen i de prioriteringene som handler om framtidsgrep. Det har vi vært uenig i, og der har vi vist forskjeller i statsbudsjettet. Derfor er det forskjeller i prioriteringene: om man ønsker å prioritere dette, eller om man ikke ønsker å prioritere dette. Det ser man klart i alternative statsbudsjett, og det kan vi være helt ærlige på. Vi prioriterer ulikt, fordi vi er ulike politiske partier. For Venstres del er dette noen av kjernene i det man skal holde på med.

Når vi ser på hvordan vi har bygd et samfunn fra å være en av Europas fattigste stater til nå – hva var det viktigste grepet? Det var ikke oljen. Nei, det var at alle barn kom seg på skolen og lærte ting som for dem må ha virket helt unyttig i hverdagen deres. I dag diskuterer vi dannelse og hva det er nyttig at elever lærer i dag. Tenk deg barn for 100 år siden, som skulle sette seg på Venstre-skolens krakk for første gang og lære seg ting de aldri skulle bruke i det yrkeslivet de skulle ha, men som var en viktig del av dannelsen, av velferdsbygging og av utjevning av forskjeller mellom folk. Det var det grepet det var snakk om. Derfor er disse kampene faktisk viktige.

Derfor er det rart å kjempe mot en regjering som sier at alt går bra, sjøl om vi ser at hvis vi framskriver ting, på doktorgradsavtaler, og hvis vi ser hva framtida vil kreve av oss på dette kunnskapsfeltet, så vil man ikke møte det. Man sier at ting går så bra, og at vi ikke må overstyre institusjonene. Selvfølgelig skal vi ikke overstyre institusjonene, men vi skal ha ambisjoner på vegne av framtida. Det er det dette er snakk om: å ha ambisjoner om at vi faktisk skal klare å skape den kunnskapen vi skal leve av i framtida, og det er det som vi i denne salen faktisk er satt til å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet – det er mulig statsråden vil, men hun har ikke bedt om ordet.

Da har statsråd Kristin Halvorsen bedt om ordet. Statsråden vil ved en passende anledning få innføring i den teknologiske utfordringen det er å be om ordet i stortingssalen. (Munterhet i salen)

Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:55]: Jeg er en gammel traver i Stortinget, og i gamle dager – siden det er det vi har vært inne på flere ganger – holdt det å holde hånden litt i været, men jeg skjønner at det er nye tider. Jeg skal sørge for at teknologien virker.

Jeg stusser veldig over beskrivelsen av hva slags prioriteringer som er gjort fra 2005 til i dag. Forskning og høyere utdanning er ett av de områdene som har vokst mer enn det som er realveksten i budsjettet; det er helt riktig, som representanten Bremer har vært innom. Det har vært et prioritert område. Det er selvsagt sånn at opposisjonen morgen, middag og kveld kan påstå det motsatte, men det er ikke det som er sant. Forskning og høyere utdanning har vært prioritert høyere enn det som har vært realveksten i budsjettet.

I tillegg har vi på veldig mange andre områder også prioritert kunnskap og utdanning. Det er ett av de områdene som har hatt størst betydning, for når vi totalt sett ser på alt som er prioritert på dette området, helt fra barnehagene og til høyere utdanning, har det vært et kjempeløft med hensyn til investering i kunnskap.

Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at det ikke er olje vi lever av i dette landet – det er 10 pst., kanskje mindre enn 10 pst. av vår nasjonalformue. 80 pst. av vår nasjonalformue er folk som kan bruke sin arbeidskraft til å være med og bygge landet i smått og stort. Da må vi ha kunnskap og kompetanse, vi må forhindre at folk blir uføretrygdet i tidlig alder, og vi må sørge for at vi har tilgang på den kunnskapen vi trenger til enhver tid. Det er viktig at mennesker opplever at det er bruk for dem i samfunnet, og at samfunnet får brukt arbeidskraften best mulig. Det er et hovedperspektiv på alt vi holder på med. Litt mer redelighet i den beskrivelsen tror jeg kanskje hadde kledd opposisjonen også.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [12:54:24]: Jeg liker ikke å bli kalt uredelig. Derfor måtte jeg si noe.

Alle de tallene jeg sa, er riktige, og det er ganske store makrotall. Spørsmålet er jo ikke om det har vært en realvekst eller ikke, spørsmålet er om den realveksten møter det som er framtidas utfordringer, og det er jeg uenig i. Derfor har Venstre lagt fram alternative budsjetter hvert eneste år, der basisbevilgningene til forskning og høyere utdanning har økt, og der skolene har blitt prioritert høyest, fordi vi skal møte framtidas utfordringer. Vi skal ikke bare kunne vise en graf i dag på at ting går i riktig retning – men går det i riktig retning nok? Kommer vi langt nok i forhold til det vi vet at vi møter? Har vi nok forskerstillinger til å møte framtidas hunger etter kunnskap, som vi vet ungdom kommer til å ha? Det er det som er interessant for meg som politiker på Stortinget.

Målet mitt er ikke at ingen skal gå rundt og være sure når et statsbudsjett er lagt fram. Målet mitt er å klare å møte framtidas utfordringer. Har vi nok for å møte det? Jeg mener vi ikke har det, derfor har vi fremmet dette forslaget.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:44]: Dette synes jeg er et veldig gledelig framskritt. For nå har vi gått fra å diskutere om opposisjonen påstår at regjeringen har kuttet på forskning og høyere utdanning, til å diskutere om realveksten – som altså har vært større enn den generelle realveksten i budsjettet – har vært stor nok utover det som ellers er veksten. Det er jo en kjempeframgang.

Jeg, og mange med meg, kommer alltid til å ha kjempeambisjoner på dette området, som vi mener er helt avgjørende viktig, og så må det veies opp mot andre hensyn. Så jeg må si det er en gledelig dag!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2 – for eventuelt å bekrefte det!